Frontal - Everyday Psychology by Heidi Aalerud

[ PSYKOLOGI I HVERDAGEN: ▪ INTIMITET ▪ RELASJONER ▪ PARFORHOLD ▪ AGGRESJON ▪ SJALUSI ]

NUMMER:01-2013 - NOK 60,www.frontal.no

INTIMITET

OG MENNESKELIGE RELASJONER

Hva forårsaker aggresjon? Sjalusiens Evolusjon PORTRETTET: Javier Bardem

: INNHOLD :

Innhold

PSYKOLOGI OG INTIMITET ■ Inntroduksjon av Oddrun Flatabø

INTIMITET OG MENNESKELIGE RELASJONER ■ Dette er intimitet

TANKER OM INTIMITET ■ Kjærlighet og intimitet ■ Er din nåværende bedre enn eksen? ■ Menneskene du møter i drømme ■ Drømmen om intimitet

12 16 20 24

SJALUSIENS EVOLUSJON ■ Derfor blir vi sjalu

HVA FORÅRSAKER AGGRESJON? ■ Kjenner du din destruktive atferd?

PORTRETTET: JAVIER BARDEM ■ Vi har møtt den gamle Casanovaen

7 TIPS ■ Til et bedre parforhold

BLIR VI MYKERE MED ÅRENE? ■ Avhandling av Psykolog Linn Sandberg RELASJONER PÅ LÆRRETET ■ Intervju med billedkunster Trine Folmoe HVA VI LESER DENNE MÅNEDEN ■ Anmeldelser: Bøker om intimitet Vedlegg: FORSKNING: Venner med Fordeler ■ Studier utført av SIECUS

Frontal:01:2013

UTGITT AV: Heidi Aalerud Design REDAKTØR: Heidi Aalerud ART DIRECTION: Heidi Aalerud GRAFISK DESIGN OG ILLUSTRASJON: Heidi Aalerud EN SPESIELL TAKK TIL: Odrun Flatabø som sådde idéen til dette magasinet for flere år siden. Dessverre ble ikke magasinet noe av da, men dette prosjektet er nå en hyllest og et minne om henne. © 2013

Frontal:01:2013

: INTIRODUKSJON - PSYKOLOGI OG INTIMITET :

Psykologi og intimitet EN INTRODUKSJON AV ODDRUN FLATABØ, SPES. KILNISK PSYKOGOG

årt ønske er å spre det mangfoldet psykologer i flere nasjoner utvikler av ideer, forskning og forståelse av sammenhenger. Særlig hilser vi det positive psykologisynet velkommen. Psykologisk ståsted handler om videreføring av den såkalte ”positive psykologien”, fremført av Seligman i boken ”Authentic Happiness” (Ekte Glede). Det handler om å kultivere personlig styrke, og dyrke en optimistisk tilnærming til livet. Ideen om at bevegelse og utvikling er grunnleggende i utvikling av universet, er et grunnsyn, som gir håp om at det vi opplever som negative påvirkninger i virkeligheten er en fase i en større - og viktig utvikling. Vi vil bidra til nettopp det å fremme det menneskelige mangfoldet. Vi er alle hverdagspsykologer, og vi er alle livskunstnere. Vi ønsker den psykologi, forskning, kunst og menneskelige atferd velkommen, som gir nye aha-opplevelser og økt næring til den undringen vi alle er født med. Undringen som gjorde vår første læring mulig; å gå og snakke. Fra tidenes morgen har kunsten, som fortellerkunst og billedkunst, vært sentral for den menneskelige utvikling. Hulemalerier var symboler på sterkere og farligere krefter utenfor hulen, som viste

betydningen av å ta vare på hverandre, lære av andre, ha ærefrykt for store krefter. At universet er i bevegelse kontinuerlig er også et av billedkunstnerens store dilemma. Ærefrykt for universet som et hele, og følelsenes plass i individet er noe av det vi forsøker å dele med dere.

fra familie, nettverk og det utvidete nettverket nåtidens eksperter er til enhver tid. Vi skal ikke lage lister over kjennetegn, men gi leserne variasjonene og kombinasjonene. Vi tror at menneskesinnets evner og muligheter, utforsket i flere tusen år av mange forskjellige profeter og guruer, er en kilde til dyp innsikt og av enorm betydning for oss. Den skatten vi finner vil vi dele, og den vi leter etter i bevisstheten og sinnets irrganger, er vi mer enn gjerne med på å inspirere til videre leting etter. Vi har alle et ansvar for å fylle tilværelsen med mening, lidenskap, drøm og kjærlighet. Første utgave - om intimitet - er verdt å lese, fordi det gir håp om styrking av konstruktive relasjoner. Gjenoppdaging av det liv som bærer våre føtter, hva som gir mening og hensikt, og de verdier som er vevet inn i oss er verdt å lytte til. Vi har lyttet og lest, og bringer en utvalgt del videre. Frontal tar for seg psykologi på en hverdagslig basis og skal være et magasin for alle som synes dette faget er spennende. I hvert nummer tar vi for et bestemt tema, utforsker dette og hva som står i sterk relasjon. Vi presenterer forsknings resultater, bøker, og personer som på forskjellige måter kan knyttes opp mot temaet.

Vi er opptatt av universets rasjonelle sider, men også mysteriene enkeltindividet opplever - som våre tidsbestemte vitenskaper ennå undrer seg over. Kjemi og energi er krefter i den enkeltes hjerne, som driver læringen og utviklingen i det universet vi nå nettopp har startet å utforske,- vår egen hjerne. Bruker vi hjernen til å lære om egen kropp, bli klar over egne følelser, bevisstgjøre oss selv – for så å slippe taket, får cellene større frihet til eget arbeid. Da gjenoppstår den kraften alle er født med, kraften til å lege sine egne sår ved positiv hjelp og støtte

Frontal:01:2013

: INTIMITET OG MENNESKELIGE RELASONER :

Intimitet (av lat. intimus, innerst ) er i daglig tale det samme som privat, inderlig og fortrolig. - Den Store Danske

- OG MENNESKELIGE RELASJONER

Mange har oppfattet kjærligheten som bestående av intimitet, vennlighet og sosial intelligens. Intimitet kan synes å være selve limet, som holder det hele i balanse og gjør en solid tilknytning mulig.

KILDE: Psykology Today Mag OVERSETTELSE: Oddrun Hansen, BILDE/ ILLUSTRASJON: Heidi Aalerud

Frontal:01:2013

: INTIMITET OG MENNESKELIGE RELASONER :

et er med andre ord ikke et forsøk på å skape et nytt ord for å forstå relasjoner i sine mange fasonger – heller et forsøk på å frembringe hva mange har funnet berikende, sunt å tenke på og nyttig å begripe både på et personlig og også på et profesjonelt plan. Vanligvis er dette fenomenet en tilstedeværende men ofte skjult dimensjon i menneskers liv. På dette området har psykologien, filosofien og kunsten lært mye av de modige menneskene som er villige til å se tingene slik de er. De tør å være oppmerksomme på misnøye og ulykke i egne liv, og oppnå innsikt i de mer skjulte formene for frykt, håp og bekymringer som i ulik grad møter oss alle. De som faktisk bruker veiledning og terapi

særlig ved å skape og utholde intime relasjoner. Vi mener at intime relasjoner og men-

ingsfulle vennskap kan skapes ved initiativ og utvikling. Det finnes ingen garantier eller oppskrift som sier at man vil lykkes med å skape et intimt forhold til en utvalgt person. I dag finnes det imidlertid mye forskning og mange råd for hvordan man kan delta i en personlig vekst - en livslang prosess hvor man stadig forstår seg selv og andre bedre.

En bevisstgjøringsprosess. Denne bevisstgjøringsprosessen krever, som andre, en viss selvdisiplin og utvikling av evnen til å fokusere oppmerksomheten på det man

terialet lagde han og siden andre systematiske prinsipper og struktur for å kunne veilede oss i å oppnå kontakt med et sted i oss selv som lar oss komme i kontakt med dybden i egne opplevelser og også med andres.

En konstruktiv ikke- patologisk psykologifaktor. I et overveiende materialistisk samfunn som vårt, vil vi som individer stadig befinne oss i et dilemma. De sosiale forventningene krever ofte at vi unngår og benekter våre virkelige følelser, vi er lærende vesener og lærer å bli svært tilpasningsdyktige som overlevelsesstrategi. Hva vi faktisk føler må ifølge Gendlin og mange

“Det hjelper å utvikle evnen til å tenke over egne følelser”

er ofte de modigste og mest kreative av oss. De ber om hjelp og assistanse for å se på de vanskelige problemene som kommer i veien for å være lykkelig og gjøre det mulig å utvikle tilfredsstillende kilder til kjærlighet og intimitet. Opplevelsen av intimitet handler om personlig utvikling. Vekst innebærer prosessen med å lære oss selv bedre å kjenne og også andre rundt oss. Ved å lære å akseptere oss selv bedre og gjenkjenne personlige behov som må møtes for å føle seg mer hel, vokser vår evne til å oppleve fred i sinnet. Ved å utvide vår grad av våkenhet og bli klokere når det gjelder meningen med livet og retningen vi vil at våre liv skal ta.

Hvordan vokser vi? Vi vokser ved å stå i konflikter og vanskeligheter som oppstår når vi lever våre liv, og

Frontal:01:2013

vil utvikle. En av de psykologene som har bidratt til å hjelpe mange med å nå flere av sine konstruktive mål er Eugene Gendlin fra The University of Chicago. For dette mottok han The Distinguished Psychologist of The Year Award fra The Clinical Division of the American Psychological Association. Hans bok Focusing (1981) beskriver flere nøkkeltrinn som kan læres for de som søker positiv endring. Hans forskning baserte seg på ca. 5000 opptak av terapitimer som ble systematisk gjennomgått. Bakgrunnen for dette store engasjementet var hans undring over terapiforskningen som viste at klienter foretok positive endringer etter terapi, på en mer enn tilfeldig måte, uavhengig av hvilken terapiform eller metode de ble involvert i. Han mente å kunne vise at det var klientens evne i møte med terapauten, til å kunne fokusere, integrere og oppleve endring i egen kropp som var vesentlige grunnelementer for å få resultater. Med dette bakgrunnsma-

innenfor den konstruktive ikke patologiske psykologiforståelsen gjenlæres og evnen vinnes tilbake. Vi er født til å lære og utvikle oss, evnen er der selv om den sover på enkelte felter, beviset er alt du har lært deg fra f.eks. å gå, snakke til å tegne, lese og danse. For å utvikle tilfredsstillende, intime relasjoner synes det vesentlig å: • gjenoppdage tilliten til deg selv og verden rundt • utvikle evnen til å kommunisere dine behov mer effektivt • lytte nærmere til andres behov • utvikle evnen til å være mer vennlig innstilt ovenfor dine egne opplevde følelser Disse grunnforståelsene vil gjøre deg bedre i stand til å tørre å ta initiativet til et intimt forhold, til å fokusere mer bevisst på å reparere

: INTIMITET OG MENNESKELIGE RELASONER :

vesentlig for å oppleve intimitet. De fleste av oss blir stadig i sterkere grad oppmuntret til og får forventninger fra samfunnet om å bringe styrke, selvtillit, uavhengighet og ærlighet inn i våre forhold og i flere andre intime forhold. Slik har det ikke alltid vært. Bare for noen generasjoner siden var forventningene at vi skulle være fornøyde om vi fant en partner for å skape et hjem og få barn. Selv om forventningene endres fremstår de i dag mer som klisjeer enn klare retningslinjer for solid tilknytning til andre. Mange føler seg

hjelpesløse i å ta tak i hva som betyr noe. Mange opererer på andres bekostninger, oppfører seg som de kjenner sannheten i universet og forlater relasjoner ut kjøkkendøra eller melder seg aldri helt inn i forholdet, stadig på jakt etter noe bedre.Intimitet synes å kreve både en omtenksomhet og en økning av muligheten til å være individ for begge samtidig som verken kompetanse eller sårbarhet blir nektet noen. Intimitet styrkes gjennom utviklingen av et klart selv, tilstedeværelse, åpen kommunikasjon og dyp respekt for forskjeller. Utvikling av kapasiteten til å være emosjonelt

“Opplevelsen av intimitet handler om personlig utvikling” knyttet til viktige andre personer under press og engstelse - samtidig som man selv inntar en klar posisjon, basert på egne verdier, tanker og prinsipper. Det ”normale” bærer ofte galt av sted, for opphisselse og engstelse får oss til å delta i mønstre, motsetninger og triangler som fører oss inn i låste posisjoner. Når det går galt ønsker vi oss teknikker, vi ønsker å vite hva vi kan gjøre annerledes. Nye manøvre for å skjerpe den andre personen etc. Det er allerede mange bøker og ukeblader med slikt innhold. Du må være villig til å kjempe med deg selv og din egen forståelse av deg selv og ditt forhold til andre. Prøv heller å forstå hvordan relasjonelle forhold preges av overbelastning og engstelse.Rene seksuelle forhold kan skje og har skjedd. Intimitet kan kun utvikles etter hardt arbeid mot et mer solid

ståsted basert på en klar forståelse av vår del i relasjonsmønsteret som låste det hele.

Om følelser. Før denne artikkelen ble nedtegnet spurte jeg flere mennesker i ulike aldre om hva de forbandt med intimitet. På en eller annen måte uttrykte de at de forbandt det med et forhold der det er mulig å vise ekte følelser, oppleve en fri og spontan energi. Deling av følelser er åpenbart en integrert del av intimitet. Men det er viktig å kjenne etter, ikke bare dele følelsene ut. Egne følelser må observeres nøye, man

Frontal:01:2013

: INTIMITET OG MENNESKELIGE RELASONER :

“Evnene til å gjenkjenne og uttrykke følelser er en styrke og ikke en svakhet!”

må også tenke etter, planlegge fremover og lære seg å være rolig selv når det blir intenst. Det er viktig å bli klar over de ulike følelsene. Det er en god grunn til at de er der - og de fortjener derfor oppmerksomhet og respekt. Selv ubehagelige følelser som vi foretrekker å unnvike, som sinne og depresjon, kan være der for å ivareta stolthet og integritet for selvet. Signalet kan tolkes dithen at du har et problem; ting kan ikke fortsette i sitt vante spor, og peker på nødvendigheten av endring. Å buse ut med følelsene løser nødvendigvis ikke problemet som smerter oss. Utbrudd kan gjøre lufta tyngre eller lettere, få oss til å føle oss bedre eller verre. Faren er at det i stivnende forhold ofte blir enda mer rigide gamle mønstre som sørger for at ingen endring skjer. Andre ganger kan intense følelser understreke at vi virkelig mener det vi sier og klargjør egne grenser for hva vi tåler. Motsatt kan det å slippe ut dampen sikre at forholdet fortsetter som vanlig. Veldig ofte vil reaktivitet på den andre, og økt intensitet i reaksjonene blokkere ekte selvfokusering, Og det er kun ekte selvfokusering eller sunn egosentrisme som kan bygge opp intime forhold. Evnen til å gjenkjenne og uttrykke følelser er en styrke og ikke en svakhet, men det hjelper ingen å drukne i dem eller å bli viklet inn i dem. Det hjelper å utvikle evnen til å tenke over egne følelser, noe som ikke betyr å intellektualisere

Frontal:01:2013

eller distrahere seg fra emosjonelle spørsmål, noe man tradisjonelt er blitt oppdratt til. Det går an å reflektere over våre følelser og foreta bevisste beslutninger mht. hvordan, når og med hvem vi ønsker å dele dem. Det er ofte vanskelig å vise forskjellen på ekte dype følelser, og angstdreven reaktivitetsrespons. Dermed blokkerer fort ekte intime utvekslinger - som f.eks åpen deling av tanker og følelser. Det skjer også problemløsningsfokusering i vanskelige temaer. Egen skyldfølelse og angst ved endring vil alltid true oss innenfra, så små skritt gjør det mulig å sjekke egen formkurve - forbli selvfokuserede og beholde balansen. Betydningen av å forstå ”selvfokusering”Når forhold låser seg og intimitetsproblemene er til å ta og føle på vil ingrediensene som oftest bestå i at begge er overfokusert på den andre. Det er den andre som er problemet og de tror at løsningen er at den andre forandrer seg. Det sikrer som oftest at ingen endring skjer. For eksempel mener den ene at den andre må bli mer ansvarlig, mens den andre hevder at motparten må bli mer sensitiv overfor behov og mindre kritisk. Et forhold vil ikke forbedre seg uten at minst en part klarer å gi opp sin negative og bekymrede fokusering på den andre, samtidig som all den energien puttes inn i eget liv. Enhver modig handling for å få til endring krever en slik endring i fokusering til større selvstendighet og selvfokusering. All ”fikse”-energien må puttes inn i en egenutvikling, om det dreier seg om kjæresten, ektefellen, barna, søsken, foreldre, venner eller egen sjef. Først da kan låste relasjoner bli til en mer smidig dans. Dette gjelder forhold innenfor

mormalatferd. I forhold hvor maktbalansen er svært skjev, hvor en av partene slår, truer med vold, krenker og foretar ulike overgrep – må den krenkede bryte ut ved å alliere seg med nettverk, sosiale og legale institusjoner mm..

Selvfokusering er ikke selvkritikk. Vi er ikke årsaken til eller har skylden for problemet, og det er heller ikke isolert fra storfamilien eller kulturen for øvrig. Det får oss heller ikke til å tie overfor urett, diskriminering eller overgrep. Det handler med andre ord om å klargjøre dine egne behov, definere dine egne retningslinjer for ditt liv, og handle ut fra dette. Andre vil ikke gjøre dette for deg!. Selvfokusering krever også en slags endring i bevisstheten til et annet verdenssyn enn det som ”faller naturlig”. Det handler om å innse hvor lite vi egenlig vet om menneskelig atferd og hvor umulig det er å være ekspert på en annen person sine vegne. Det er i grunnen vanskelig nok å forstå og takle våre egne selv, hvordan vi reagerer på endring og tolererer belastningen. Her bommer vi ofte i kjærlighetens og de gode intensjoners navn; ”jeg vet hva som er best for deg”-holdningen. Denne holdningen vil absolutt skygge over mulighetene til å oppnå intimitet samtidig som den andre vil få det enda vanskeligere med å ta ansvar for å løse egne problemer og mestre egen smerte.Den andre blir heller ikke hjulpet til å ta ansvar for seg selv, og låste forhold kan ende i at en av partene utvikler en finurlig form for lært hjelpeløshet når den ene i forholdet alltid fikser for dem begge ■

FOTO: Fotolia

: TANKER OM INTIMITET :

TANKER OM :INTIMITET. Drømmer, kjærlighet og intimitet.

Kjærlighet og intimitet. Dette er to vanlige vilkår når vi snakker om relasjoner, særlig intime relasjoner der to personer dele livet, ordene, elskoven og intimitet. Mellom disse to ordene er et spennende samspill. De fleste kan nok være enige om at det er lettere å være intim, åpne opp, være seg selv fullt ut hvis det er en sterk kjærlighet i forholdet. I kontrast, ser vi at det er ikke lett å være intim med en gruppe fremmede på bussen på vei til jobb en morgen. Således hvis kjærlighet eksisterer, er det lettere å være intim. I visuelle form, illustrerer vi på bildet nr 1 hvordan kjærligheten fører veien til intimitet. Hvis vi snur argumentet rundt (bilde 2), kan du sannsynligvis forestille deg en tid i livet da noen åpnet seg for deg og viste sider av seg selv de sjelden tør å vise noe andre. Hvis de gjorde dette fra et sted som var sant og ekte, følte du sikkert økt din kjærlighet til den personen. Med dette resonnementet kan vi også legge bildet til intimitet er grobunn for kjærlighet.

It is not time or opportunity that is to determine intimacy; -it is disposition alone. Seven years should be insufficient to make som people aquainted with each other, and seven days are more than enough for others.

KJÆRLIGHET

INTIMITET

JANE AUSTEN

KJÆRLIGHET

KILDE: www.lycka.se

Frontal:01:2013

INTIMITET

: TANKER OM INTIMITET :

Er din nåværende kjæreste bedre enn eksen? Om du tror din bedre halvdel er bedre fangst enn eksen, er det mulig du lurer deg selv. Vi har en tendens til å idealisere vår romantiske partner for å gjøre oss mer fornøyd med den han/ henne. Forskere manipulerte betingelsene i et laboratorium og fant ut at dette gjaldt selvom partnerne faktisk gikk mot hverandre. Forskningsteamet med Glenn Geher fra State University i New York i spissen fant ut at test-personene ante at nåværende partner er mer åpen og omgjengelig enn eksen. Enten denne oppfatningen er riktig eller gal, hjelper det oss å sove bedre om natten og gjør det lettere å våkne opp med partneren om morgenen sier Geher. Resultatene ble puplisert i: “ The journal of special and personal relationship”. KILDE: Psykology Today magazine

University i Cambridge Massachusetts). Dette forklarer hvorfor røykere som prøver å slutte ofte drømmer om å fyre opp røyken. Studien slår hull på teorien om at drøm er hjernens måte å tolke tilfelige aktiveringer på. Wegner sier at drømmene kommer fra tidligere innhold, spesielt innhold du prøver å stenge ute. Han beskriver fenomenet som to mentale prosesser: en holder hjernen fokusert på oppgaven, mens et ”ironisk” system speider ut nettopp de ankene vi bevisst forøker å holder i sjakk. Når vi sover fungerer ikke sytemet som sørger for mental kontroll pesIelt godt. -Studien foreligger i: Psychological Science. KILDE: Psycology Today Magazine (Oversatt av Heidi Aalerud)

Drømmen om intimitet...

( Oversatt av Heidi Aalerud )

Intimitet er en av de viktigste følelser i drømme. Mange ganger vil våre drømmer inneholde elementer av intimitet med andre som vi ønsker, eller intimitet som unnslipper oss. Disse drømmene gjenspeiler våre ønsker for tilknytning til de andre i vår verden. Intimitet med andre er ikke alltid et synonym for seksuell lyst i dette tilfellet. Snarere kan det være følelsen av kobling med andre individer, eller følelsen av tilhørighet. De sentrale spørsmål er: hva andre skal gjøre mot dine tilnærmelser for intimitet? Klarer du ikke å knytte så dype bånd som du ønsker? Føler du ikke samme trangen til å knytte deg som andre?

Menneskene du møter i drømme. Prøver du hardt å ikke tenke på en gammel flamme? Ikke bli overrasket om han eller hun tramper inn i drømmene dine som en løpsk elefant. Når testpersoner ble bedt om å unngå å tenke på et spesielt menneske før de falt i søvn, drømte de oftere om nettopp den personen enn om et menneske de ble bedt om å tenke spesielt på. De drømte også like ofte om mennesker de ikke anså som attraktive, som mennesker de likte. Det vi feier under teppet dukker opp i drømme, sier Daniel Wegner (sjefsforsker og psykologiprofessor ved Harvard

Hvis du drømmer om romantiske intimitet uten å være i stand til å oppfylle det, er det kanskje bekymringer om selvtillit, siden ens seksuelle tiltrekning er viktig for ens følelse av total tillit. Føler du at folk bryr seg om deg? Eller er din kjærlighet, platonisk eller annet, gjengjeldt? Innsikt i denne drømmen kan bli mer tydelig som du vurdere hva som er objektet for ditt begjær og/eller romantiske interesse. TEKST: PER ANDERSSON ( Prof. Sykoanalyse )

Frontal:01:2013

: INTIMITET OG MENNESKELIGE RELASONER :

Sjalusiens evolusjon

: SJALUSIENS EVOLUSJON :

Sjalusi ( av gr. zelos, misunnelse, skinnsyke ) er en følelse og referer til de negative tankene og følelsene av usikkerhet, frykt og engstelse. - Wikipedia

SJALUSI GJØR BLIND. Føler man seg bedratt er det flere som foretar irrasjonelle og ubeherskede handlinger. Disse kan forårsake stor skade både for en selv og alle involverte parter. Dette er mennesker som blir drevet av sjalusi til å begå kriminelle handlinger, og som er besatt av tanken på utroskap. Individer av begge kjønn som har opplevd å bli forrådt, rapporterer at de fokuserer mer på de følelsesmessige enn de seksuelle aspektene i situasjonen. Sjalusi ligger på topplisten over overlagte mord der motivet er kjent. Den har fanget oppmerksomheten til forskere og psykologer, men er ogs å et kjent tema som opptar det enkelte mennesket. Sjalusiens kraft har gitt inspirasjon til drama, romaner, kunst og opera. Det klassiske eksempelet på en sjalu mann finner vi i Shakespeares ”Othello”. Hovedpersonen, Othello, kveler sin kone Desdemona fordi han tror hun har vært utro. Sjalusi går på tvers av kjønn, alder og samfunnsklasser. Det oppleves som en dyptgående negativ følelse som oppstår når et forhold trues av rival. Den forekommer ikke bare mellom en mann og kvinne i et parforhold, men også mellom søsken, venner og kollegaer.

DEN INNEBYGDE MODULEN Psykologer definere sjalusi som en følelsesmessig konflikt som kan skyldes lav selvtillit og manglende selvaktelse. En relativ enkel oppfatning av sjalusi i romantiske forhold var hovedtema for en debatt blant psykologer tidlig på 90-tallet. Utviklingspsykologer begynte å sammenligne Darwins teorier med menneskelig atferd på en ny måte, og utviklet en ny teori om sjalusiens opphav. Egenskapen med å være sjalu kan føres tilbake til urmennesket. Sjalusien kan ha gitt en evolusjons-messig fordel for både menn og kviner i fortiden. Når en kvinne skulle velge en mann måtte hun være sikker på at han kunne forsørge både henne og barna. Hvis da denne mannen fikk sansen for en annen kvinne, kunne det jo tenkes at han delte sin arbeidskraft mellom to familier. Eller det kunne tenkes at han valgte å kun forsørge den nye familien. Det at det dukket opp en rival ville minske sjansen for at hun og barna overlevde.

TEKST: RITA JOHANSEN ILLUSTRASJON: HEIDI AALERUD

I omvendt tilfelle, der hun hadde vært utro, kunne ikke mannen lenger være sikker på at det var hans gener han hjalp til å føre videre. Forestillingen om at sjalus i utviklet seg til en innebygget modul – en kobling i hjernen som har ulike primære triggere hos kvinner og menn, er en av de mest vellykkede tilleggene i en evolusjonsmessig tilnærmelse til psykologien. Debatten rundt denne hypotesen fortsetter.

Frontal:01:2013

: SJALUSIENS EVOLUSJON :

Utviklingspsykologer forsøker å forklare særhetene i menneskelig psykologi på bakgrunn av presset på foreldrene våre – presset som bestemmer hvilke gener som skal overleve. I følge David Buss ved unverisitete i Austin, Texas og flere andre evolusjospsykologer er det spesielle kretser i hjernen som styrer våre følelsesmessige reaksjoner på trusler i forbindelse med seksuelle relasjoner. Disse kretsene gjør menn mer motaglig for sjalusi i forbindelse med en makes seksuelle utroskap, mens kvinnen er styrt mer av følelsesmessig utroskap. I sine studier benyttet Buss og kollegaene en spørreundersøkelse. Intervjuobjektene var studenter, og de ble bedt om å forstille seg en romantisk relasjon hvor den andre partneren enten har sex med en annen, eller blir forelsket i en annen. De skulle da velge hvilken av utroskapene de ville blitt mest opprørt over. Denne metoden kalles tvunget valg, og ble

“Egenskapen med å være sjalu kan føres tilbake til urmennesket” designet av Buss og hans kollegaer i 1992, og har senere blitt brukt i over to dusin studier.

I USA var resultatene mest forskjellig mellom kjønnene. Over 70% av kvinnene indikerte at følelsesmessig utroskap var mest opprørende, mens mellom 40 og 60 % av mennene hevdet at seksuell utroskap var det aller værste. Andre tester har gått ut på å sette seksuell og følelsesmessig utroskap hver for seg. Det å benytte en skala på begge grener ga et merkelig utslag. I disse undersøkelsene ble resultatet stikk motsatt. Her var det seksuell utroskap som gjorde kvinnen mest opprørt. Ut i fra dette avslører ”tvungen valg” metoden tydelig en slags kjønnforskjell som stemmer

Frontal:01:2013

overfladisk med revolusjonsteorien. Det er i midlertidig usikkert om den virkelig reflekterer noen slags innebygget fordom av den typen evolusjonspsykologer har antydet, eller en mer kognitiv sofistikert type forskjell

FYSIOLOGISKE MÅL PÅ SJALUSI buss og kollegaene målte i 1992 aktiviteten i det autonome nervesystemet. Dette for å definere den fysiologiske aktiviteten mens folk funderte på hvordan det ville være å være offer for forskjellig typer utroskap. Økningen i mennenes hjerterytme og elektrodermisk aktivitet var faktisk høyere når de forestilte seg

en partner engasjere seg i seksuell aktivitet med en annen. Kvinnen viste en svak antydning i motsatt retning. Disse resultatene er blitt tolket som bevis på kjønnforskjeller ved sjalusi. Problemet er at fysiologisk opphisselse eller reaksjon kan forårsakes av mange forskjellige følelser. Dette er bla en av grunnene til at løgndetektorer ikke anses som helt troverdige. Laboratorium undersøkelser ved universitetet i California og Illinois har funnet ut at menn viste den samme fysiologiske aktivitet når de forstilte seg at de selv hadde sex med partneren, som når noen andre hadde det. Derfor

: SJALUSIENS EVOLUSJON :

“Psykiatere bruker uttrykket SYKELIG SJALUSI som en beskrivelse for individer som innehar en overbevisning om at partneren bedrar dem”

kan menns fysiologiske reaksjoner like gjerne skyldes opphisselse som sjalusi.

SYKELIG SJALUSI Denne overbevisningen er ofte ubegrunnet, men de føler at de ikke får den oppmerksomheten og kjærligheten de for tjener. De kan da utvikle et strekt hat mot individer de ser på som konkurrenter. I parforhold der den ene parten lider av en slik usikkerhet finnes alltid angsten for å bli forlatt. De er ofte sinte og deprimerte, og føler seg tvunget til å kontrollere partneren. Scenen med den mistenksomme hustruen som leter etter spor av parfyme eller leppestift på mannens klær er vel velkjent for de fleste. I noen tilfeller forsøker sykelig sjalu mennesker å unngå utroskapen ved å ty til vold. Noen har til og med satt partneren i fangenskap. Hvis vi skal basere en konklusjon på de virkelige forholdene, og ikke på intrikate laboratorium undersøkelser, finner vi ingen spesiell sterk forskjell som støtter ideen om en kjønnspesifikk innebygd modul. Dette er mennesker som blir drevet av sjalusi til å begå kriminelle handlinger, og som er besatt av tanken på utroskap. Individer av begge kjønn som har opplevd å bli forrådt, rapporterer at de fokuserer mer på de følelsesmessige enn de seksuelle aspektene i situasjonen.

SJALUSIENS LIKHETER OG FORSKJELLER M an kan lure på hvordan mennesker er sammenlignet med andre dyr. Sammen-

ligning med andre arter kan være ganske opplysende i vår søken etter den kunskapen om evolusjon og det menneskelige sinn. Flere grundige og hardtarbeidene og analyserende psykologer finner grundig støtte for sine argumenter for en større mannlig seksuell sjalusi, hos mange dyrearter i denne verden. Hankjønnet passer på partneren når hun er seksuelt mottagelig. I slike tilfeller følger hannen etter hunnen og forsøker å pare seg med henne. Han unngår da at andre hanner nærmer seg. Man kan i midletid ikke si at naturen er konstant når det kommer til det seksuelle aspekter. Menneskelige hunner er uvanlige i den forstand at en hann ikke kan føle når hun er mest fruktbar. En annen forskjell er at hos flere dyrearter tar ikke hannen seg av avkommet sitt.

SJALUSI UTENOM PARFORHOLDET Søskenrivalisering er ikke noe merkelig fenomen i naturen. Blant flere fuglearter er det rutine at det eldste avkommet dreper yngre søsken. I dag har eksperimenter med barn fokusert på sjalusien som ofte observeres når et nytt søsken kommer inn i familien. Sybil Heart ved universitetet i Texas og kollegaer gjorde noen forsøk på spedbarn ned til 6 mnd alder som ikke hadde søsken selv. De viste mer negative ansiktsuttrykk når mødrene deres var i interaksjon med menneskelignede dukker, i motsetning til når mødrene oppførte seg på samme måte rundt ikke sosiale leketøy. I andre studier forsøkte 8 mnd gamle

barn verbalt og fysisk å distrahere mødrene for å få dem fra å samhandle med at annet barn. Sonia Masciuch og Kim Kienapple fra Canada fant ut at 4-åringer demonstrerte mer sjalusi når mødrene deres interagerte med barn på samme alder som dem selv, enn når spedbarn fikk samme oppmerksomhet. Yngre barns sjalusi så ikke ut til å påvirkes av den andre rivalens alder. Vi kan nok konkludere med at utforskning av de evolusjonære røttene til adferd og følelser kan være en god nytte kilde til hypoteser for psykologien. Ser vi på resultatet av forskjellige forsøk og undersøkelser kan vi vel si at det ikke forligger noen fasit forskjeller mellom kjønnene når det kommer til sjalusi. Denne egenskapen kan karakterriseres som et overlevelses instinkt som dukker opp i babyers sinn lenge før seksuell tankegang er kommet på banen. Sjalusi kan defineres som kjærlighetens skyggeside og det er en arv som vi mennesker må lære å leve med. Hvis et samboerskap eller ekteskap truer med å ryke på grunn av sjalusi, er det kun det å snakke sammen som hjelper. Kommunikasjon er grunnsteinen i et hvert parforhold.

De som snakker åpent om sine følelser har bedre sjanse for å finne en løsning og redde forholdet, enn de som stadig holder frykten og følelsene for seg selv. Føler man at man er elsket, og at man betyr noe for flere mennesker, har man lettere for å overkomme angsten for å miste kjærligheten.

■

Frontal:01:2013

: INTIMITET OG MENNESKELIGE RELASONER :

Aggresjon (av lat. aggredior, angripe) er et begrep som beskriver atferd som har til hensikt å forårsake ydmykelse, skade eller smerte. - Wikipedia

HVA FORÅRSAKER

TEKST: PER OVE JOHNSEN , ILLUSTRASJON: HEIDI AALERUD

ANALYSER AV AGGRESJON HOS DYR AVSLØRER FLERE GRUNNFORHOLD SOM FÅR STORT SETT ALLE ARTER, SPESIELT DE SOM ER PÅ TOPPEN AV EVOLUSJONSSTIGEN, TIL Å SKADE ELLER DREPE ANDRE ARTER OG EKSEMPLARER AV EGEN ART. ROVDYRATFERD FOR Å OVERLEVE ER DEN MEST OPPLAGTE ÅRSAKEN TIL DESTRUKTIV ATFERD MOT ANDRE ARTER.

Frontal:01:2013

: HVA FORÅRSAKER AGGRESJON? :

skaffe et territorium som gir betingelser for eksistens avler mer vold. Kort sagt handler disse situasjonene om aggresjon for å skaffe may og ly, begått i selvoppholdelsens interesse. Aggresjon mot andre av samme art tjener det samme formålet når ressursene er knappe. I tillegg handler aggresjon mot samme art om reproduksjon; hanner slåss for å få seksuell tilgang på mottagelige hunner. Denne typen aggresjon kan tillegges opprettholdelse av artene. Det er imidlertid en generell oppfatning at aggresjon mot samme art, i motsetning til rovdyraggresjon, ikke tar sikte på å skade eller drepe. Målet er å få rivaler til å trekke seg fra kampen om ressurser. Er aggresjon blant mennesker fremskyndet av de samme forholdene? Enkelte lærde antyder at aggresjonsprovoserende forhold stort sett er de samme for alle arter, og at det ikke er noe enestående med menneskelig aggresjon. Tross alt slakter mennesker andre arter for å få mat, fører kriger mot hverandre for å få større territorium, skader og dreper andre for å ta fra dem verdier og tyr til vold for å forsvare hva som helst de er glade i. Ganske ofte trappes seksuell rivalisering opp til brutaliteter. Mennesker ser ut til, i likhet med andre arter, å være beredt til å bruke destruktive krefter for å få det de ønsker seg. aller mest. Andre lærde ser disse analogene som ønsketenkning. De peker på utviklingen av den menneskelige hjerne og det faktum at menneskets mentale kapasitet er langt større enn hos andre arter. Moralske overveielser (evnen til å bedømme hva som er bra og riktig under gitte forhold) og viljestyrt kontroll (i dette tilfellet evnen til å handle i tråd med moralske vurderinger) spiller hovedrollen i denne sammenhengen. Disse lærde kan godta at arkaiske aggressive impulser eksisterer, men mener at rasjonaliteten som regel stopper dem. De hevder derfor at lite, om noe i det hele tatt, kan læres ved å gjøre en sammenlignende analyse av mennesker og dyr.

Forfatteren har et mer integrerende standpunkt, som anerkjenner både vår gamle evolusjonsarv og den forholdsvis nye utvidelsen av våre kognitive evner. Det er gjengs oppfatning at hjernen utviklet seg fra en reptilkjerne, som ble innkapslet i palaeo-pattedyrstrukturer (kjent som det limbiske systemet), som i sin tur ble innkapslet i neo-pattedyrstrukturer (neocortex). Uansett utvikling av en spesielt stor neocortex, har hjernene våre beholdt en 3-delt struktur som integrerer de tidligere

Frontal:01:2013

utviklede, gamle strukturene. Viktigst er det at disse strukturene fortsetter å utøve innflytelse på all vital menneskelig atferd på noenlunde samme måte de har gjort i tusenvis av år. Det limbiske systemet kontrollerer alle menneskelige følelser og amygdala, en del av dette systemet, har kommet frem som den viktigste strukturen for kontroll av aggresjon. Denne strukturen er involvert i overvåkning av omgivelsene for å oppdage faresignaler, og den setter i gang endokrine prosesser for å gjøre oss i stand til å takle faresituasjoner på en fysisk måte. Å takle plutselig fare krever at individet øyeblikkelig får energi til voldsom aktivitet, primært for å forsvare seg mot en trussel ved å angripe eller trekke seg raskt tilbake. Energibehovet imøtekommes ved at det sympatiske nervesystemet produserer adrenalin, som forsyner musklene med glukose. Denne responsen definerer den velkjente slåss/ flykte-reaksjonen, som er ideell i krisesituasjoner som kan løses med kraftig handling. Fra et evolusjonssynspunkt har denne handlingsmekanismen vært nyttig for artene. Den har hjulpet mennesker til å overleve uventede konfrontasjoner med rovdyr og fiendtlige medmennesker. Å være våken og handlekraftig, føle seg sterk og i stand til å takle en utfordring, og å sette all fokus på her og nå i faresituasjoner, har gitt en høy tilpasningsgrad.Det er bare i det moderne samfunn denne tilpasningen er mindre nyttig. Tegn på fare kan som regel ikke møtes med direkte angrep eller spontan flukt. Den ugunstige konsekvensen av radongass i hjemmet kan f.eks. ikke elimineres med øyeblikkelig fysisk handling, samme hvor mye oppvåknings-energi vår kropp produserer.

Det hjelper heller ikke å slåss eller flykte i forbindelse med skatteprob-

lemer eller global oppvarming. Sanksjoner fra samfunnet (straffereaksjoner) innskrenker muligheten for å løse dagligdagse konflikter med vold eller unnvikende handlinger. Det er ikke tilrådelig at en som har fått bilen smadret av en uforsiktig sjåfør banker opp vedkommende i raseri, og det er vanligvis ikke mulig for en som skylder barnebidrag å flykte fra landet på impuls. Alle slike tilfeller av provokasjon og frustrasjon setter allikevel den arkaiske hjernestrukturen i gang med å produsere kraftige reaksjoner, til tross for det faktum at disse reaksjonene i det store og hele har mistet nytteverdien. Dette fører ofte til ustyrlig sinne og setter i gang handlinger som ikke kan fjerne årsaken til disse følelsene. For å forstå følelsene av frykt og sinne, er det viktig å anerkjenne det i utgangspunktet nyttige ved dem, såvel som det i senere tid dysfunksjonelle i disse følelsene. Den grunnleggende funksjonen var tosidig: • Å gi energi til kamphandlinger • Å fokusere oppmerksomheten på her og nå i handlingen. Disse to reaksjonene, kjent som handlingsimpuls og manglende evne til å se fremover, karakteriserer fremdeles sinne og raseri. Én fremskynder aggressive handlinger uten å ta hensyn til handlingens egentlige nytteverdi. En annen gjør at individet overser alle ikke-øyeblikkelige

: HVA FORÅRSAKER AGGRESJON? :

konsekvenser av handlingen, fordi fokusen er her og nå. Dette tapet av kognitiv kontroll, som gjør at folk glemmer konsekvensene av sine voldelige handlinger, er påtrengende nok til å regnes for en slags midlertidig galskap, som svekker ansvarligheten.

Denne tendensen til å begå destruktive voldshandlinger bor utvilsomt

i oss alle. Trusler om skade og degradering frembringer reaksjoner som, hvis de når ekstreme høyder, er nødt til å føre til ukontrollert, impulsiv, aggressiv atferd. Levninger fra urelaterte frustrasjoner og utfordringer i hverdagslivet inngår ofte i reaksjoner på spesielle omstendigheter. Fordi sinne også får næring fra andre kilder, kan tilsynelatende små uenigheter ofte eskalere til raseri og voldsom konflikt.Så langt har vi tatt hensyn til virkningen, til tider dysfunksjonell, av arkaiske hjernestrukturer. Nå skal vi overveie innflytelsen fra de nye strukturene, som skiller oss fra andre arter: neocortex med sine evner til asossiasjon, å beregne et resultat og logikk. De fleste som har kunnskaper om aggresjon omfavner standpunktet at overlegen rasjonalitet, gitt oss av neocortex, er motgiften mot vold. Rasjonalitet regnes som universalmiddelet mot alle primitive menneskelige impulser. Rasjonalitet kan uten tvil forhindre voldsomme utbrudd. Men selv overfladisk inspeksjon av utallige impulsive, destruktive voldsfenomener viser at når det gjelder å unngå vold, svikter vanligvis fornuften oss. Enda viktigere er det at rasjonaliteten ikke bare svikter når det gjelder å skaffe et effektivt motmiddel mot vold, rasjonalitet er også den direkte årsaken til enorme mengder vold begått av mennesker mot hverandre. Det er vår evne til å resonnere som forteller oss at å ta andres verdier med tvang, på en måte som reduserer eller unngår ettervirkninger, er en vinneroppskrift.

I samsvar med dette settes våre evner til å beregne et forventet resultat i sving med å utvikle strategier som gjør vold lønnsomt. Disse evnene setter ikke bare hvert enkelt individ i stand til å tvinge andre med trusler og aggressive handlinger, de gir også inspirasjon til organisert vold og krigshandlinger.

Menneskelig aggresjon er ikke utelukkende basert på overlegne resonneringsevner og strategiene de avler. Den er også drevet av det noen regner som den høyeste formen for rasjonalitet: moralsk vurdering. Moralkonseptet i rettferdighet og gjengjeldelse er vesentlige kilder til aggresjon. Sosiale sammenligninger, hvor vi får mindre belønning enn andre for noenlunde samme anstrengelse, er opprørende og vekker aggresjon. Overtredelse av vår rettferdighetssans inspirerer til gjengjeldelse. Blir en urett begått mot oss, må vi ”ta igjen”. Behovet for hevn for å gjenvinne balanse fører ofte til kollisjon mellom mennesker. Kriger utkjempes ofte fordi noen overbeviser befolkningen om at tidligere ydmykelser ikke kan passere ustraffet. Noen ganger presenteres utøvelse av de mest gemene grusomheter som moralsk riktige, vanligvis ved å hevde man har guddommelig autoritet.

Så neocortex, som gjør oss i stand til å

innse det sosialt syke og de globale farene ved vold, har gitt grobunn for nye og unikt menneskelige årsaker til aggresjon og former for utøvelse av aggresjon. Verken de grundig gjennomtenkte strategiene for effektiv aggresjon eller det moralske mandatet

for aggresjon finnes hos andre arter. Disse motivene for aggre-sjon gjør oss derfor forskjellige fra andre dyr. Samtidig fortsetter vi imidlertid å dele de motivene for aggresjon som stammer fra den arkaiske delen av hjernen med primater og andre arter ■

PORTRETTET! TEKST

Vibeke Johnsen (www.side2.no) ILLUSTRASJON Heidi Aalerud

(Kilder: http://collider.com/ wp-content/uploads/Photo-01-JavierBardem.jpg, http://wallpapersget.com/wp-content/uploads/2012/10/Biutiful-drama-filmjavier-bardem.jpg)

: PORTRETTET: JAVIER BARDEM :

INTIMITET ER DET SISTE HOTTE NAVN: Javier Ángel Encinas Bardem FØDESTED: Las Palmas, Gran Canaria, SPANIA YRKE: Skuespiller EKTEFELLE: Penelope Cruz ANT BARN: 1 FORELDRE: José Carlos Encinas (far), Pilar Bardem (mor) MEST KJENTE FILMER: Havet Innenfor No Country For Old Men Collateral Eat Pray love Biutiful Skyfall

Det er kun tre år siden Woody Allen hyret ham i rollen som den virile kunstneren i «Vicky Christina Barcelona», en mann som slet med

sin lidenskap for kunsten, sin gale ekskone (for øvrig spilt av Penélope Cruz, hans virkelige kone) og de to amerikanske kvinnene han møter. Men tross sitt flotte useende, er det ikke førsteelskerollene som har gjort Bardem til en stjerne internasjonalt.

Frontal:01:2013

: PORTRETTET: JAVIER BARDEM :

Jeg liker roller der man bare er..„

GAMMEL CASANOVA

“CASANOVAROLLEN VAR NOE JEG FIKK DA JEG VAR UNG, - NÅ ER JEG FOR GAMMEL.”

Frontal:01:2013

: PORTRETTET: JAVIER BARDEM :

AN FIKK SIN FØRSTE OSCAR-NOMINASJON ALLEREDE I 2000 FOR ROLLEN SOM DEN HOMOFILE, KUBANSKE DIKTEREN REINALDO ARENAS. HAN FULGTE OPP MED Å SPILLE EN MANN SOM ER BLITT LAMMET FRA HALSEN OG NED I «HAVET INNENFOR». DET VAR ANDRE GANG BARDEM SPILTE EN VIRKELIG PERSON. RAMÓN SAMPEDRO BLE LAM ETTER EN DYKKEULYKKE OG BRUKTE 29 ÅR AV SITT LIV PÅ Å KJEMPE FOR AKTIV DØDSHJELP FORDI HAN MENTE HAN HADDE RETT TIL Å AVSLUTTE SITT EGET LIV (NOE HAN KLARTE TIL SLUTT).

De fleste husker hans intense portrett av morderen Chigurgh i Coen-brødrenes «No Country for Old Men», en rolle som har sikret ham en plass blant de mest minneverdige skurkene på lerretet noensinne, og antakeligvis også prisen for den styggeste hårsveisen.Foruten «Collateral» med Tom Cruise, har han styrt unna de store fellene som kommersielle Hollywood tilbyr. Men han er ikke fremmed for å ta slike roller også, som mot Julia Roberts i «Eat Pray Love». At han ikke har spilt i flere, forklarer han ganske enkelt slik; - Intimitet er det nye hotte, gliser han.Jeg liker meningsfulle filmer. Jeg liker roller der man bare er, sier Javier Bardem. Mulig er det derfor han nå har slått seg sammen med Alejandro González Iñárritu for «Biutiful». Filmen, som sikret Bardem skuespillerprisen under Cannes-festivalen. Filmen er på alle måter den stygge siden av Woody Allens Barcelona. Her er det ingen Gaudí, men bakgårder, fattigdom, illegal innvandring og midt i det hele historien

om den single faren Uxbal som sliter med sin manisk-depressive ekskone, å ta seg av sine to barn og å vite at han skal dø av kreft.Lystig er det neppe, men det gir Bardem en riktig god sjanse til bare «å være». Så god at mange mener at om noen slår Colin Firths konge i kampen om Oscar-statuetten, så er det nettopp Bardem. Han er den eneste skuespilleren som noensinne er blitt nominert for en Oscar for beste mannlige hovedrolle for en film som kun er skutt på spansk. - Med denne rollen fikk jeg gå til steder en skuespiller sjelden får lov til i en filmproduksjon. Det var en intens periode og en langvarig jobb å skape Uxbal, sier Bardem. På det private plan er det atskillig mer glede i Bardems liv. Nylig ble han og Penélope Cruz foreldre til en liten gutt, Leo Encinas Cruz. Encinas er Bardems mellomnavn. De to spilte faktisk sammen første gang i Skinke, skinke» da hun kun var 16 år gammel. men de ble først et par i 2007.

■

Frontal:01:2013

: 7 TIPS TIL ET BEDRE PARFORHOLD :

Et perfekt forhold krever jobb og det er flere ting du kan gjøre for å styrke intimiteten mellom deg og partneren din mens forholdet utvikler. Så om du ønsker å få tilbake intimiteten i forholdet eller styrke det dere allerede har så har vi noen nyttige små tips!

OVERSATT OG BEARBEIDET AV:HEIDI AALERUD / ILLUSTRASJON: HEIDI AALERUD ORIGINAL TEKST: MARIA TRIMARCHI, http://health.howstuffworks.com

Frontal:01:2013

: 7 TIPS TIL ET BEDRE PARFOHOLD :

VÆR TIL STEDET. Det å snakke i mobiltelefon når du kjører bil er farlig, for ikke å snakke om ulovlig. Slik multitasking kan også gå utover parforholdet da det hindrer deg å fokusere på samtalen med partneren din. Du går glipp av viktige sosiale hint som stemmeleie og tonefall, og sjansen for at det oppstår misforståelser øker betraktelig. Så tenk over om mobilen får mer oppmerksomhet enn personene nærmest deg. For å skape og opprettholde et intimt forhold må du holde fokus på en ting om gangen.

ØYEKONTAKT. Øynene er sjelens speil. Når du ser din partner dypt inn i øynene gjør du mer enn å følge med på samtalen: Du er intim. Øyekontakt er nøkkelen til hvordan man sosialiser med andre mennesker og er det viktigste redskapet du har til å oppnå intimitet i et kjærlighetsforhold og andre sosiale settinger. Øyekontakt viser dine følelser og at du stoler på den andre personen.

VÆR ÅPEN. Vær åpen med partneren din om hvordan du har det emosjonelt og dere vil få bedre kjennskap til hverandre og lære individet bedre å kjenne. Prioriter å dele hverandres hverdag (jobb, skole osv) samt hemmeligheter og drømmer. Dette viser tillit og sårbarhet og gir partneren din mulighet til å bli kjent med selve deg.

TA PÅ HVERANDRE. Kroppskontakt føles godt samt at den trigger kroppens produksjon av oxytocin (kjærlighetshormonet) og øker sex-lysten. Sex øker antallet spesifikke nevropeptider - et molekyl i hjernen som hjelper å regulere lære- og minnesenteret i hjernen.

VIS STØTTE. Forskere ved Universitet i Iowa (USA) fant i løpet av en 5 års studie, fire typer støtte som gikk igjen i det som nygifte par beskrev som viktigst. Fysisk og emosjonell støtte: Dele, høre etter, holde og klemme. Tillit: Gi tillit og øke sin partners selvtillit. Informativ: Generell rådgivning. Håndgripelig: Fordeling av ansvar og hjelp til problemløsning Man må balansere mengden støtte man gir så partneren ikke føler at du ikke tror de klarer noe selv. Snakk med hverandre om dette og lær hvor din partners grenser går.

LE SAMMEN. Latter er smittsomt og når vi hører latter vil hjernen vår automatisk gi oss signaler om å le med. Latter hjelper oss å skape et bånd med andre personer og er en enkel og universal form for kommunikasjon. I følge flere studier hermer vi naturlig etter personer vi snakker med når det kommer til gestikulering, ansiktsuttrykk og også latter. Latterterapi har også i flere å vært en kjent terapiform.

FELLES INTERESSER. I følge studier forekommer de fleste skilsmisser gjennomsnittlig etter åtte år og separasjon etter 7. Dette fenomenet blir kalt «The 7-year itch» (syvårs kløen) og har som regel bakgrunn i at partene kjeder seg i parforholdet og føler at de har vokst fra hverandre. Ofte er dette grunnet få felles interesser. Snakk med partner din om hva som interesserer han/ henne og ta del i det sammen. Du vil komme nærmere partneren din og samtidig har vil dere alltid ha noe felles å snakke om.

Frontal:01:2013

: BLIR VI MYKERE MED ÅRENE? :

Blir vi med årene?

Seksualitet blant eldre mennesker er tabubelagt. Det finnes flere filmer som skildrer jærlighetsrelasjoner mellom gamle mennesker, men de tar ikke opp seksuelle relasjoner, sier Linn Sandberg. ILLUSTRASJON: HEIDI AALERUD TEKST: CHARLOTTE MYRBRÅTEN - kilden.no

�Den aldrende mannen blir enten sett på som aseksuell, eller så finner vi det typiske bildet av “den gamle grisen.“

Frontal:01:2013

: BLIR VI MYKERE MED ÅRENE? :

LINN SANDBERGFOTO: http://www.gender.no/News/ 8890/Sandberg_linn_foto_privat. jpg?size=medium

I denne avhandlingen har Sandberg intervjuet menn født mellom 1922 og 1944. - Alle mine informanter er heteroseksuelle og i parforhold. Det viser seg at intimitet og berøring er viktig for menn og et tegn på heterofil seksualitet, sier hun. Sandberg fant at mannen ikke sluttet å være et seksuelt vesen selv om kroppen ble gammel, men at han derimot fant nye måter å elske på. - Mine informanter fortalte at de oppdaget ulike sider ved seg selv og at alderdommen skapte helt nye rom for maskuliniteten og som elskere. De mente selv at de ble mer omtenksomme, uegoistiske og mykere. Hvordan det å bli gammel utfordrer vårt syn på maskuliniteten er noe jeg virkelig jobber med, men som jeg ikke har funnet entydig svar på, forteller hun. Sandberg fant at mannen ikke sluttet å være et seksuelt vesen selv om kroppen ble gammel, men at han derimot fant nye måter å elske på. Sandberg fant ut at når helsa sviktet på noen områder, fungerte spesielt berøring og intimitet som forsterkere i forholdet, og fikk en ny betydning for det seksuelle samlivet. - En av mine informanter fortalte om hvordan han ikke kunne ha press på knærne lenger. Det gjorde at han og kona måtte finne nye måter å være intime på. Sandberg trekker paralleller mellom hvordan gamle menn endrer seg mot slutten av livet, og stereotype ideer om feminitet. Gamle menn blir rett og slett mykere, både fysisk og psykisk. - Jeg fant noen interessante paralleller. Kroppen blir mer passiv og avhengig av andre. Dette preger også forholdet. Men mannekroppen blir også mykere og rundere. Den harde «fallossentrerte» kroppen forsvinner. Hvordan ser gamle menn på disse erfaringene om hva som skjer med kroppen? Jeg ønsker å undersøke om det ligger en konflikt i det de opplever eller om det kan finnes potensiale her. Her ligger det et spenningsforhold. Alderdommen kan være en trussel for maskuliniteten, og hvordan kan dette utfordres? sier hun.

Men gamle menns seksualitet kan også være truende. Sandberg mener at mannlighet er noe foranderlig og komplekst. Det å være passende seksuell i forhold til alder er også viktig. Hun mener rammene for alderdommen kanskje har blitt for snevre. I mye litteratur om alderdom legges det opp til at seniorene skal være aktive, fortsette som vanlig og være produktive. Men hva føler de eldre selv om dette bildet? - Jeg er litt kritisk til denne ideen om eldre som utrolig aktive og hvor ingen skal merke at de eldes. Dette «idealet» passer bare til noen få gamle. Vi ser det også ekstra tydelig med hvordan Viagra og andre farmasøytiske midler skal holde eldre både ungdommelige og harde. Før var det vanligere at ereksjonen forsvant, nå skal eldre være «sexy seniors» som er aktive, reiser, er med i organisasjoner, og har masse sex. Men det er en hårfin balanse mellom å være «sexy senior» og «gammel gris», forteller hun. Sandberg opplevde at mange av informantene hadde et annet syn enn disse to rådende ildene, og også et positivt syn. Ved siden av å bli intervjuet skrev informantene også kroppsdagbøker» som forskeren leste. - Kroppslige forandringer påvirker intimitet og forandrer måten menn er sammen med kvinner på. Begjæret er der fortsatt, men varme og intimitet blir viktigere enn å være hard. Det er ikke bare samleie som teller, og de prioriterer derfor annerledes. Denne prioriteringen fører til at de har blitt mer omtenksomme, og mennene fortalte at kvinnene setter pris på det, sier hun. Flere av informantene mente alderdommen åpner opp mer følsomme sider hos en del menn. Det at kroppen var myk og at man var mer avhengig av andre, åpnet for positive erfaringer ved egen kropp. En av informantene fortalte om hva som skjedde når han fikk behandling for kreft. Han begynte å få pupper. Selv syntes han det føltes som å miste maskulinitet. Men kona hans sa at om det ikke hadde vært for puppene så hadde magen hans sett så stor ut. Og så likte hun det, syntes det var sexy og mykt og fint. Når hun så den myke kroppen og likte den, likte han den også bedre, avslutter Sandberg ■

Frontal:01:2013

: RELASONER PÅ LERRETET : “Pan” Trine Folmoe KILDE: http://ecx.images-amazon.com/images/I/710ZJB

RELASJONER PÅ LERRETET. Et intimt møte med billedkunstner TRINE FOLMOE TEKST: INGER STENSETH FOTO: PER ARNE JØRGENSEN

■ HVORFOR MALER DU MEST MENNESKER? Jeg tegnet mennesker fra jeg var barn- brukte det som en måte å tenke igjennom situasjoner, mellommenneskelige episoder som jeg hadde opplevd den dagen. F.eks at noen kranglet, eller jeg så noen lekte – en slags bearbeiding. Senere ble jeg kjent med Kristin Søhoel, en elev av Nerdrum. Slik kom jeg inn i en tradisjon. Gjennom Nerdrum så jeg noe som grep meg Det ble viktig å fange det menneskelige uttrykket, forstå meg selv og andre bedre. Konkret form ville fortelle noe om mennesket - ikke som metafor, men en nødvendighet for meg selv. Slik ble jeg grepet av den figurative maleteknikken. Jeg forsøkte landskap, men blir ikke nysgjerrig på samme måte. Jeg er nysgjerrig på mennesket og det å kunne forstå det psykologisk gjennom det de uttrykker og det de er.

■ HVORDAN LÆRTE DU Å MALE? Først lærte jeg å male av Kristin Søholdt???. Alt basalt lærte jeg der, alt fra palett til oppruting for å få form inn, nærmest som en elev i gamle dager. Jeg var en slags blanding av assistent og elev og stod også modell mens jeg malte stilleben og selvportrett. Dette fortsatte

Da jeg ble godt voksen og fikk et nært forhold til mine barns far, Tomas, fikk jeg et nytt forhold til metoder og utviklet meg videre.

jeg siden med hos Odd Nerdrum, mens jeg i mellomtiden fikk med meg Oslo tegne og maleskole og deretter akademiet. Da jeg ble godt voksen og fikk et nært forhold til mine barns far, Tomas, fikk jeg et nytt forhold til metoder og utviklet meg videre. Tenkte mer penselføring, flere farger, mer transparent maling hvor det ble mer spill – mer ledig uttrykk – der jeg før hadde vært mer streng. Det vil si et rikere forhold til anatomi, hud, stofflighet, hvor reportoaret ble gradvis rikere ved å vie oppmerksomheten igjen noen år til teknikk og refleksjon over den teknikk jeg til da hadde brukt. Jeg er fortsatt på den veien hvor jeg spør meg selv hvor jeg er.

■ HAR DU ALLTID FORSKJØNNET MENNESKET?

Frontal:01:2013

: RELASONER PÅ LERRETET :

Som 14-åring opplevde jeg sykdom i egen familie. Å stole på følelser ga en usikkerhet, fordi alt var usikkert rundt meg

Ja, mer eller mindre. Jeg opplever jo også mennesket som skjønt. Jeg ønsker å fortelle om menneskers muligheter. Løfte det opp, vise det fram, se noe åpent - noe som gir håp. Ved å tendere utseendet mot noe harmonisk ønsker jeg å fremstille den muligheten som ligger i hvert menneske. Kunstnere har idealisert, kanskje noe vi gjør med øynene når vi er glad i noen? Så blir de jo også et skjønt menneske. Når jeg ser et slitent menneske på gaten så ser jeg etter noe skjønt noe som gir håp – noe åpent. Jeg tror mange mennesker gjør dette.

■ HAR DU OPPLEVD NOEN TRAUMER I LIVET SOM SÆRLIG HAR LÆRT DEG NOE? Som 14-åring opplevde jeg sykdom i egen familie. Å stole på følelser ga en usikkerhet, fordi alt var usikkert rundt meg. En brytningstid hvor jeg tok avgjørelsen om å bli maler. Det konkrete ble viktig. Jeg ville ha et resultat, noe konkret som jeg la mine erfaringer inn i, som jeg kunne få tilbakemelding fra og som ble et slags anker i mitt liv. For ca. ett år siden opplevde jeg igjen sykdom, nå i eget liv. Dette ga meg igjen forståelse av at livet ofte ikke alltid lar seg styre. Da levde kroppen sitt eget liv. Jeget kunne ikke lenger med viljen styre alt. Det ble en påminnelse av livet i seg selv, at jeg ble mer var for det, måtte

tillate meg selv å hvile, sette meg ned og la livet komme tilbake av seg selv. Det har forandret meg veldig. Det var som å bli slått i bakken av en naturkraft. Denne erfaringen har gjort meg mer ettertenksom. For å reise meg måtte jeg gi meg lov til å bruke tid. Da først forstod jeg hva tid var. Tiden er din venn, og det ble en god sterk følelse av takknemlighet å oppdage den siden av livet hvor så mange mennesker lot meg få tid og forstod det behovet.

■ HVA ER INTIMITET FOR DEG? Det er disse rare møtene. Særlig med en mann. Ikke alltid seksuelt, som med venninner, men også i selve seksualakten selvfølgelig, men

Frontal:01:2013

mer enn det. Ser hverandre før man blir blyg. Det er hellige øyeblikk som er fantastiske. Når man er så nær hverandre at man glemmer å beregne nærheten. En egen energi hvor vi er inni noe sammen – det er intimitet, føler jeg.

■ HVORDAN FORHOLDER DU DEG TIL MYTENE OM KJÆRLIGHETEN? Mennesket har et sterkt ønske om å være intim, forstå noe mer, gå opp i noe mer, sammen med en annen. Nesten en nytelse å se at det går. I dette er det en skapelse som er skjebnen i livet. Dyr har en kjærlighet i avkommet. Det er opprettholdelsen av livet, men også det å skape noe, la det mulige bli mulig. Det er kjærlighet for meg. ■

Trine Folmoe i sine atelier.

: RELASONER PÅ LERRETET :

Trine Folmoe i sine atelier.

TRINE FOLMOE Født 7. april 1964 i Oslo. Hun gikk på Oslo tegne- og maleskole fra 1980–82, var elev hos Odd Nerdrum fra 1983–85, og gikk på Statens kunstakademi i perioden 1985–89. Hun arbeider i et klassisk-figurativt formspråk, der mennesket står sentralt. Fremstillingen knytter an til malere som Tizian, Rubens og Rembrandt. Hun maler sterke, aktive kvinnefigurer, elskende kvinner, gravide kvinner og kvinner som mødre. Erotikk og sanselighet har en sentral plass i hennes kunst. Hun har også vært opptatt av temaet engler. I mange av sine bilder har hun brukt seg selv som modell. Hun har hovedsakelig arbeidet med oljemalerier, men også andre teknikker som litografier og kulltegninger.

Frontal:01:2013

: HVA VI LESER DENNE MÅNEDEN :

- BØKER OM INTIMITET I HVERT NUMMER VIL VI HER ANBEFALE 5 BØKER SOM VI FØLER TAR FOR SEG BLADETS HOVEDTEMA PÅ EN GOD MÅTE OG SOM KAN GI VÅRE LESERE EN STØRRE FORSTÅELE FOR NETTOP DETTE TEMAET. EN AV BØKENE KÅRER VI TIL MÅNEDENS BOK. MÅNEDENS BOK OM INTIMITET BLE:.

VÅR BEGRUNNELSE:

Intimiteten FORTATTER Rune Christiansen

FORLAG Oktober

UTGITT 2007

SAMMENDRAG: Historien - i den grad man kan snakke om en historie - har én ramme og to ankerpunkter. Rammen er en bilulykke som medfører at hovedpersonen - en forfatter - blir innlagt på sykehus, alvorlig skadet. Der oppstår teksten som en strøm av refleksjoner og tilbakeblikk, samtidig som nåtidssituasjonen blir værende stabil. Boka handler om nederlag og forsoning, om å finne sin plass i verden og universet. Den handler om døden og en fraværende guddom. Den handler om hele spekteret av mimoseaktige bevegelser som definerer vårt forhold til virkeligheten - hele denne «oppsamlingen av lyd, av språk og stoff og substans»

Frontal:01:2013

GENRE: Roman (skjønnlitt.)

Vi likte denne boken fordi den tar for seg intimitet på en spennede og alt-omspinnende måte. Forfatteren beskriver den kamp for værelen vi mennesker kjemper hver dag, og de prøvelser som livet gir. Vi kommer nært inn på personene i historien og vi sitter igjen med større perspektiv på vår egen eksistens. - Redaksjonen

som det heter i teksten. Ikke minst handler den om en forfatters brytekamp med sitt stoff, om romanens struktur som en på samme tid komplisert refleks av den utenomlitterære virkeligheten og som en struktur definert av sitt fravær og sin annerledeshet i forhold til strukturene og prosessene den omgis av. Dypest sett handler det om å overleve.

Verden festet seg i oss slik en sykdom fester seg i en skral unge, og vi fortsetter å fortelle som om vi forsøkte å drive tilbake en dyp og i langvarig feber”

: HVA VI LESER DENNE MÅNEDEN :

Har du forslag til bøker som burde få sjansen til å bli månedens bok? Gi oss beskjed på: bøker@frontal.no

VI ANBEFALER OGSÅ:

Parterapi

En type kjærlighet

FORTATTER Anne Kyong Sook Øfsti FORLAG Universitetsforlaget UTGITT 2010

FORTATTER Nina Johnsen FORLAG Publica UTGITT 2011

Sammendrag: Boka er beregnet på alle som arbeider med par eller utdanner seg til familieterapeuter, og ønsker å utfordre til refleksjon over parterapi og kjærlighetens vilkår i vår tid. Har litteraturliste og register.

Sammen om det FORTATTER Christel Sverre Wenche Mühleien FORLAG Tapir akademiske forlag UTGITT 2012

Sammendrag: Hva skjer når kunstnere og forskere går sammen for å undersøke “offentlige intimiteter”, situasjoner der intime, seksuelle og personlige temaer er en del av offentligheten, politikken og kulturen? Blir det kunst? Blir det forskning? Sammen om det er et risikovillig samarbeid mellom forskere fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og kunstnere fra Kunstakademiet i Trondheim, NTNU.

Det omsorgsfulle mennesket

Sammendrag: Lengsler, skjønnhet, erotikk og intimitet er følelser som står sentralt i Nina Johnsens første diktsamling. Med bilder fra både hverdag og drøm formidler hun en type kjærlighet som alle kan kjenne seg igjen i.

FORTATTER Hilde Ellen Nafstad FORLAG Gyldendal akademiske UTGITT 2004

Sammendrag: I vårt samfunn oppdras vi til selvstendighet og uavhengighet. Vi forventes å gjøre våre valg i yrkesliv, kjærlighet og utdanning. Vi skal realisere oss selv og ta ansvar for våre egne liv. M en er det slik vi mennesker faktisk er? Det omsorgsfulle mennesket viser et alternativ til dette menneskesynet, et alternativ hvor mennesket ses som sårbart og avhengig, og hvor godhet, omsorg, solidaritet, felleskap og ansvar står sentralt. KILDE: dagbladet.no

Frontal:01:2013

WENCHE FOSS

FOTO: Stock.xhng.

STUDENT: 50408041 • NORGES KREATIVE FAGSKOLE