Yasin Unal Eiendomsmegler MNEF/Partner yau@eie.no Tlf. 97 40 64

Vil hjelpe unge som faller ut av skolen med nytt sosialhelsetilbud

LEINSTRAND –Vi må tenke langsiktig og øke ressursene til alternative skolehverdag for barn og unge som sliter psykisk, sier fastlege Lasse Holanger

Av: Jan Vestre

Nærmere 30% av alle som starter på videregående dropper ut før endt skolegang. Problemene er også store i grunnskolen selv om frafallet her arter seg på en annen måte. Årsaken er ofte at eleven i lang tid

har slitt med ensomhet og psykiske utfordringer uten å få hjelp. Fastlege og tidligere lektor på medisinstudiet ved NTNU, Lasse Holanger, mener det er på tide å tenke nytt rundt barn og unges skolegang.

-Vi må få mer fokus på inkludering og mestring i skolehverdagen. Samtidig må vi få på plass et tilbud som samarbeider tett med skoler, familier og helsetjenesten, og som ikke har ventetid. I dag går det alt for lang tid fra problemene starter til den enkelte får et egnet tilbud. Nytt sosialhelsetilbud Holanger har nå sammen med en rekke andre ressurspersoner tatt initiativet til et helt nytt sosialhelsetilbud. Et tilbud man håper å kunne videreutvikle sammen med barne- og familietjenesten, kulturenheten og med den enkelte skole. -Tilbudet hadde sin start i 2017 hvor daglig leder i Bitfix AS, Geir Ove Røe, sammen med profesjonell e-sport utøver Mikael Mellingen Johansen og miljøterapeut ved Sunnland skole, Kenneth Tølløfsen, gav ungdom et sted og være og

hvor man hjalp de med lekser. I fjor møtte Holanger trioen for å diskutere hvordan man kunne videreutvikle og formalisere tilbudet. -Vi består nå av lege, forskere, profesjonelle e-sportsutøvere og ”gamere”, miljøterapeut, personell med høy teknologisk kompetanse, og håper vi på sikt får nok ressurser til å få med barnepsykolog og lærere.

FASTLEGEN MØTER MANGE SOM SLITER Fastlege Lasse Holanger er til vanlig tilknyttet Tillertorget Legesenter. (Foto: privat)

Profesjonelle "gamere"? -Hva gjør man når kommunikasjon er vanskelig og barnet ikke vil snakke? Hva gjør man når barnet kun vil sitte på rommet sitt og spille data? Når ingen kommer i posisjon? Da kan ”gaming” vise seg å være en effektiv kommunikasjonsplattform. Holanger, som i dag fastlege ved Tillertorget Legesenter, forteller at han har hatt mange gode og lange samtaler med barn og unge gjennom nettopp dataspilling.

BITFIX HELSE Bitfix Helse består av flere ressurspersoner som ønsker å hjelpe barn- og unge med psykiske utfordringer. Her representert ved Kenneth Tølløfsen (t.v.), Geir Ove Røe og Mikael Melling Johansen.

Faresignaler -Hva er faresignalene på at noen er i ferd med å dette ut av skolen? -Frafall på skolen starter ofte med angivelige kroppslige plager. De mest typiske er at barna klager over vondt i hodet eller vondt i magen og at de sliter med søvnen. Endring i stemningsleie, at de er mer lei seg, blir fortere sint, isolerer seg og mister lysten til å delta i fritidsaktiviteter er også tegn på at ikke alt er som det skal Holanger møter mange barn og unge som sliter psykisk gjennom jobben som fastlege. -Årsakene kan være mange; mobbing, at man sliter med det faglige, ensomhet, vanskelig hjemmesiutasjon eller underliggende psykiske utfordringer. Det er ytterst sjelden vi faktisk finner noe kroppslige sykdommer hos disse, men ofte vi finner vi konkrete utfordringer i livet til barna og ungdommen. Ressurser -Hva er dine råd til foreldre som merker at barna sliter? -Det finnes hjelp! Få i gang en god dialog med skolen så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen, snakk med skolesykepleier, få i gang prosessene.

Holanger forteller at den største utfordringen for foreldre, skole og helsevesenet ofte er mangelen på tid og resurser. -Jeg møter mange flotte engasjerte lærere som ønsker å hjelpe, men som ikke har tid og ressurser som skal til. Hadde man hatt helsesykepleier i større grad på skolene, ville barn hatt bedre samtaletilbud tidligere. I barne- og ungdomspsykiatrien(BUP) er det masse kompetanse og fantastiske mennesker, men også her er man presset på tid og ressurser.

ISOLERT Det kan være vanskelig å nå barn og unge som isolerer seg foran dataskjermen. (Illustrasjonsbilde: Jake Schumacher / Unsplash.com)

Det nye sosialhelsetilbudet drives foreløpig gjennom firmaet Bitfix Helse AS med Holanger som daglig leder.

kattemfrisor.bestille.no 72845180

Vi har behandlingsrom til utleie

Sommertilbud Hull i ørene pr. stk. 199.-

Trykkeri & Kopisenter Vi hjelper deg gjerne

• Alt i reklame- og kontortrykksaker

Brosjyrer • Konvolutter • Brevark • Visittkort

Mapper • Plakater • Kalendere • Posters Rollup • Flyer’s • Tidsskrifter Program • Menyer • Bøker

Storformat plott

Konferansemateriell

Skjema, Timelister o.l.

• Grafisk design

Logo • Annonse • Invitasjon • Bok • Skilt

KONTAKT OSS FOR ET PRISTILBUD!

Tlf. 72 59 22 60 • arve@heimdaltrykkeri.no www.heimdaltrykkeri.no

Selvplukk på Snauan i år også

BYNESET På Snauan gård på Byneset blir det selvplukk av jordbær denne sommeren også. Yngste generasjon på bruket, brødrene Levi (15) og Noah (17) Haugrønning Juul, skal håndtere høsting og salg.

Av: Asbjørn Gravås

Ved siste årsskifte gjorde Odd Niklas Haugrønning (70) kårkall av seg og overlot Snauan gård til datteren Jakobe Olea Teige Haugrønning Juul (44). Hun arbeider til daglig som gruppeleder i NTNUs kommunikasjonsavdeling. Jobb utenfor bruket har også mannen hennes – i Rentokil. Med hjelp av sønnene akter paret å videreføre gårdsdriften på Snauan. Storparten av jordarealet brukes til kornproduksjon, 15-20 mål til jordbær og bringebær. Honningproduksjon satses det også på, og denne nisjen sier Jakobe at hun ønsker å videreutvikle. TAR ANSVAR Levi (15) har selv vært med på tilplanting av denne nye jordbæråkeren på Snauan. Nå ser han frem til jobben som selvplukk-administrator i en mer viderekommen åker.

Polakkene uteble – Jordbærproduksjon har det vært her på gården i en 30 års tid. I mange år hadde Pappa en fast gjeng polakker til å høste bæravlingen, men fra og med i fjor ble det jo korona-slutt på det, sier Jakobe Olea T. H. Juul. Løsningen som ble forsøkt i fjor, med annonsering av selvplukk av bær på Snauan gård, viste seg å bli vellykket. Kanskje fordi mange måtte avstå fra å reise på ferie, fant en hel del trondhjemmere tid og anledning til å ta turen til jordbæråker og bringebærbusker på Snauan. Unge Levi Haugrønning Juul fikk prøve seg i fjor sommer, og sier han ser frem til å ta imot og administrere selvplukk-kunder om et par uker. Tidligere i vekstsesongen besørget forresten brødrene Levi og Noah tilplanting av en ny, åtte mål stor jordbæråker på Snauan. Til denne jobben hadde de også hjelp av jevnaldrende kompiser – som slett ikke kunne si nei til en greit betalt ekstrajobb.

KRØKES TIDLIG Mor Jakobe Olea T. H. Juul nøler ikke med å overlate ansvaret for selvplukk-organiseringen i jordbæråkeren til 15-årige Levi.

FERSK BONDE Jakobe Olea Teige Haugrønning Juul overtok farsgården Snauan på Byneset ved siste årsskifte.

SKANSEN TIL HØSTEN Bane Nor er i ferd med å pusse opp den 128 år gamle Skansen stasjon. Fra høsten av blir det kafedrift med restauratør og kafevert Erik Strøm (over til høyre) ved Stasjonskaféen på Heimdal.

Starter Skansen-kafe over sommeren

HEIMDAL Erik Strøm har startet tøft før - på Heimdal stasjon. Nå gyver kan løs på et nytt kafeprosjekt, ved jernbanelinja denne gangen også, nærmere bestemt på Skansen stasjon.

Av: Stig O.H. Larssen

– Vi har stolte over å ha klart å ta vare på gjestene i denne tida, sier Erik Strøm, restauratør og kafevert ved Stasjonskaféen på Heimdal siden 11. mars 2020. Ja, du leste riktig. Kafeen åpnet 11. mars, 12. mars ble Norge nedstengt, noen champagneåpning av av kafeen ble det ikke, snarere en mareritt-åpning. Tradisjonsmaten stod klar i grytene, men gjesten fikk ikke lov å komme. Erik og samboer Trine Johanson fortvilte.

Møteplass Mot vanskelige odds har Stasjonskaféen likevel på kort tid etablert seg som en møteplass for mange heimdalinger. Jovial stemning, hyggelige og serviceinnstilte medarbeidere og et lyst og trivelig lokale har gjort sitt for at det har blitt en vellykket etablering. Skansen stasjon Det er et tradsjonsrikt sted Erik Strøm nå sikter seg inn mot å opparbeide som et lokalt treffsted. Skansen stoppested åpnet i 1893, etter at Størenbanen (i dag nordligste del av Dovrebanen og Rørosbanen) ble forbundet med Trondheim S i 1884. Den ligger bare 1,2 km fra sentralstasjonen og 551,67 km fra Oslo S, og har i dag status som holdeplass. Holdeplassen betjenes av lokaltog og enkelte regionaltog på Trønderbanen. Stasjonsbygget har siden en totalrenovering i 2011 vært en arena for kreative virksomheter innen musikk og scenekunst, kunstutstillinger med mere.

Mye på gang Erik Strøm driver også stort innen godteri, han er både detaljist og grossist inne søtsaker, blant annet med ambulerende utsalg rundt om på messer, martna og ”dager”, foruten fast utsalg i Namskogan Familiepark.

MARITS FOTKLINIKK FLATÅSEN

MARIT ROKKONES (Aut. Fotterapeut) Timebestilling: 905 69 718

- UTROLIGSALVEN - GODE FOTKREMER - GAVEKORT PÅ FOTPLEIEBEHANDLING

Kompetanse innen diabetes og følgetilstander etter cellegiftbehandling

KONSENTRERER SEG OM HEIMDAL Roald Bremnes ved Heimdal Gull legger midtbyen bak seg og konsentrerer virksomheten rund butikken på Heimdal.

–Heimdal er stedet!

HEIMDAL Det er snart fire år siden Roald Bremnes kjøpte opp Gullsmed Pedersen i Olav Tryggvasons gate 1 i midtbyen i Trondheim. Nå konsentrerer han virksomheten rundt butikken på Heimdal.

Av: Stig O.H. Larssen

Å drive to butikker krever sitt, uansdett bransje. –Lenge gikk det fint, vanlige folk og turister fant greit fram til butikken ved Bakke Bru. Men da de stadige trafikkomleggingene i Trondheim sentrum plutselig også innbefattet Olav Tryggvasons gate 1, ble det tyngre. Med korona-trøbbel på toppen så utsiktene mindre lyse ut, så Roald Bremnes besluttet å kutte ut bysentrum og heller øke innsatsen på Heimdal. –Heimdalinger har alltid vært trofaste, påpeker han, som nå gleder seg til å kunne ta om mulig enda bedre vare på sine lokale og lojale kunder. –Men først skal vi ha et gedigent flyttesalg i Olav Tryggvasons gate 1, sier Roald, som sier at salget allerede er i gang når dette kan leses.

Bandagisten

på Heimdal

• STOMI • ERNÆRING • BRYSTPROTESER • INKONTINENS • KATETER • SÅRUTSTYR VI HAR E-RESEPT!

Melhus Motor og Fritid er totalleverandør innen hageredskaper, moped, campingvogner og utstyr, atv, atv-utstyr, tilhenger, snøfreser, snøscooter, aggregat, båt og mye, mye mer.

ROBOTGRESSKLIPPERE I TOPPKLASSE

AL-KO ROBOLINHO 1000m2 E

- FERDIG MONTERT INKL.

kr13.990,-

KUN for bladets lesere innenfor en radius på 15 km fra Ivar Lykkes veg 8. Ta med avisen eller annonsen ved kjøp

Robotgreskklipper med Smart Garden-tilkobling - AL-KO Robolinho® har hele 1000m2 klippekapasitet - Roboten For den med større hager og krevende områder som skal klippes - opptil 45% helning! KAMPANJE INKLUDERT KOMPLETT INSTALLASJONSKIT MED I PRISEN!

BESTILL KLIPPEREN FERDIG INSTALLERT HJEMME HOS DEG.

Kompakt og fl eksibel. AL-KO Robolinho® 1000m2 tar seg av plenen helt av seg selv. Nyt fritiden, mens robotgressklipperen med intelligent Smart Garden-forbindelse effektivt klipper plenen. Europeisk produkt 100% - utviklet i Tyskland, produsert i Østerrike - dette er gjennomført kvalitet!

- FERDIG MONTERT INKL. AL-KO ROBOLINHO 300 E-KAMPANJE INKL. MONTERINGSKIT

Ventet inn 17.06.21

kr 8.990,-

KAMPANJE - INKLUDERT KOMPLETT MONTERINGSKIT (100m kabel og 90stk jordspiker) KVALITETSPRODUKT - PRODUSERT I ØSTERRIKE!! Til plener opptil 300-350m² (avh. forhold) Klarer skråninger på opptil 30% og passasjer så smale som 60 cm Meget stille drift og kan knap høres med maks. 60 dB(A) Bioklipp sikrer et perfekt klippe resultat og gjør det unødvendig å fjerne gressavklipp fra plenen Reversible kniver med 4 ganger så lang levetid Enkel trinnløs justering av klippehøyden med en knapp Begrensningskabel (100 m) og jordspiker (90 stk) inkludert Helautomatisk modell, som enkelt programmeres til din ønskede klippesyklus

KUN for bladets lesere! Ta med avisen eller annonsen ved kjøp, Tillegg på kr 19,- per km kjøring fra vår butikk på Tiller.

TA KONTAKT FOR ET HYGGELIG TILBUD

INDUSTRIPARKEN Indistriparken på Selsbakk slik den ser ut i dag.

Historien om Industriparken på Selsbakk

SELSBAKK Industriparken på Selsbakk og industriområdet ved Leirelva, Kruttmølle og papirfabrikk. Historien.

Bilder/tekst: Trondheim byarkiv/ Treff Trøndelag

Svenskenes angrep på Norge i 1658 og i 1718 under Den store nordiske krigen utløste behovet for å styrke den militære beredskapen. Det ble vedtatt å oppføre tre kruttmøller i Trøndelag. Simsmølla i Skaun var den første, deretter kom Kruttfabrikken i Krutthølet på Selsbakk. En tredje mølle lå i Innhered. På nordsiden av Leirelva lå Forsøget, også kalt Krutthåle'. Her fantes det meget gammel industri, da Ole Tangen allerede i 1751 fikk privilegium på å anlegge en kruttmølle. Tangen kjøpte i 1759 den tomten av Selsbakk hvor møllen lå. Senere var kruttmøllen eid av Christopher B. Heide, som var overinspektør ved Tukthuset. I 1819 ble bedriften kjøpt av rittmester Broder Lysholm Krohg. Kruttproduksjon var farlig, og etter flere eksplosjonsulykker la Krohg ned kruttverket og startet i stedet brenneri, garveri og papirfabrikk. Fra 1835 drev han også en større kornmølle. Brenneriet og garveriet ble etter hvert nedlagt og papirfabrikken ombygd til maskinell drift. Kruttmølla på Selsbakk var drevet av et interessentselskap i Trondheim. I spissen for interessentselskapet sto overinspektør ved Trondhjem Tukthus, Christopher Bendix Heide som var eier av Selsbakk Nordre. I 1819 kjøpte rittmester og veimester Broder Lysholm Krogh som bodde på Kystad, kruttmøllen på Selsbakk med tilhørende rettigheter. Krogh la ned driften av kruttmøllen og anla i stedet brenneri, garveri, kornmølle og papirfabrikk. Forsøgets papirmølle stod ferdig i 1830. Samtlige bedrifter ble drevet som ett foretak under navnet Fabrikken Forsøget. For å lage krutt trengte en råstoffene trekull, saltpeter og svovel. Trekull var intet problem, svovel fantes ved gruvedriften og ved smeltehyttene i landsdelen, men saltpeter var det verre med. Chilesaltpeter er ett av navnene på kaliumnitrat, krystaller som dannes når nitrogenholdige organiske stoffer forgjæres i kaliumrik jord. Grunnstoffet kalium ble først oppdaget og registrert i 1807, så det var ennå i tidligste laget å finne ut hvor i jordsmonnet kalium fantes naturlig. Teknologiutviklingen i Norge var gjerne importert fra Europa, i dette tilfellet var det den arabiske kjemikeren Dsjabir Ibn Haijan som allerede på 700-tallet hadde oppdaget de 3 mineralsyrene svovelsyre, saltpetersyre og saltsyre- en blanding som ga saltpeter som resultat. Tilgangen på råstoff var imidlertid spesielt arbeidskrevende, nemlig å frakte gjødsel, urin og slakteavfall til ”saltåkeren” der det nederste laget var hardbanket jord. Også menneskelige ekskrementer og piss var velkomment innslag i denne blandingen. Etter hvert ble det dannet en hvitaktig skorpe som ble skrapt av. Dette ”saltet” ble så vasket i lut og tilsatt pottaske, som var det folkelige navnet på kaliumkarbonat. Bjørkelut fikk de fra aska i ovnen tilsatt vann, og pottaske sitt av at den var innkokt i store jernpotter. Denne metoden ble anvendt ved kruttfabrikken i Sim, men om dette skjedde på Selsbakk er uvisst. Produksjonen videre mot krutt var avhengig av at svovelet og saltpeteren ble knust i den vanndrevne stampemølla, der vertikale trestokker gikk opp og ned og knuste råvarene mens det ble tilsatt trekull. Etter flere runder med stamping, ble det svartkrutt. Dette måtte imidlertid tørkes først. Byttet vann mot strøm I 1866 tilhørte bedriftene Harald Krohg og ved hans død overtok grosserer Helmer Lundgreen den ene og nederste møllen, mens fru Krogh beholdt den andre. En ny giv kom i 1872 da Carl W. Ianssen forpaktet bedriften, som han kjøpte i 1875. Fabrikken ble i 1909 omdannet til aksjeselskapet A/S Trondhjems Papir- og Papfabrik. I 1916 overdrog bedriften sine vannrettigheter i Leirelva til Trondheim kommune mot levering av gratis elektrisitet. Familien Ianssen eier fortsatt bedriften, som nå drives under navnet Selsbakk Fabrikker A/S og Industriparken A/S.

Dette er en næringspark og et eiendomsselskap som ble opprettet i 1986. Eiendommene omfatter industriområdet ved Leirelva, og i industriparken fantes i 2007 i alt ni bedrifter, bl.a. A/S Trondhjems Papir- og Papfabrik.

HISTORISK FOTO Fabrikkanlegget på Selsbakk fotografert i 1902

Såpe og beinmel

Et annet viktig industriforetak ved Leirelva var A/S Alfheim Brug, opprinnelig Prøvens, Enighedens og Alfheims møllebrugs interessentskab, som ble grunnlagt i 1870 og som overtok Flatåsgårdenes rettigheter i elva. Denne bedriften bygget på et eldre møllebruk under Flatås og den tilhørte kjøpmann G.P. Meisterlin, kjøpmann C. Tønseth og møllemester A.T. Lorentzen. Fra ca. 1900 tilhørte bruket ingeniør Arne Høeg og kjøpmann L.H. Wilhelmsen. Det ble 1914 delt i to aksjeselskaper. Det ene selskapet omfattet vannrettighetene og hadde planer om å drive elektrisitetsverk i Leirelva, selskapet ble imidlertid overtatt av Trondheim kommune i 1915 for å sikre vannforsyningen til byen. Det andre selskapet, A/S Norsk Fórstoffabrikk, drev møllebruket, men la snart ned dette, og det ble siden drevet såpekokeri og benmelfabrikk i bygningen. Disse ble nedlagt i mellomkrigstiden, og anlegget ble overlatt til forfallet. I nærheten lå også Alfheims mølle, som egentlig var hovedparsellen av gården Brandhaugen. Møllebruket ble nedlagt i mellomkrigstiden.

Forløper for bydel

Industriområdet er også en forløper for bydelen Flatåsen, hvor området ved Leirelva ble bebygd på 1800-tallet i forbindelse med fabrikkanleggene og de andre bedriftene som utnyttet vannfallene i elven. Som et minne om industrivirksomheten må man også nevne den gamle husmannsplassen Kruttverkets plass under Selsbakk. På Selsbakk vokste det i forbindelse med fabrikkene fram et boligområde fra siste halvdel av 1800-tallet. Denne utbyggingen fortsatte i mellomkrigstiden.

Også en av sidebekkene til Leirelva har gitt drivkraft til ulike typer virksomhet. Dette gjelder Uglabekken, som renner fra Kyvatnet til Leirelva ved Selsbakk. Bekken har tidligere vært benyttet til drift av flere mølle- og sagbruk. Beliggenheten av alle disse tidlige industribedriftene viser til fulle hvor viktig god tilgang på vannkraft har vært for industrien.

Industriparken på Selsbakk i dag Industriområdet ved Leirelva ble av Trondheim kommune valgt som byens kulturminne i forbindelse med kulturminneåret 2009. Dette er et velbevart industriområde med aner tilbake til den første industrielle utnyttelsen av vannkraft i området. Leirelva har sitt løp fra Store Leirsjøen til Nidelva, hvor den faller ut mellom Sluppen bru og Kroppan bru. Elva var grenseelv mellom Strinda og Leinstrand, og har på grunn av det tildels sterke fallet hatt stor betydning som energikilde for møllebruk, sagbruk og industri. Den delen av elva som tilhørte Flatås-gårdene ble i 1910 kjøpt av Trondheim kommune for å sikre byens vannforsyning. Hoveddelen av vannrettighetene tilhørte A/S Alfheim Brug. Disse ble i 1915-16 overtatt av Trondheim kommune, som ønsket å anlegge vannverk i Leirsjøen.

Bedriften ved Leirelva utviklet seg gjennom 1900-tallet, og endret virksomhet fra produkter innen papir til takpapp og ullpapp og andre bygningsvarer som isopor til isolasjon på tak. På 1960 og-70tallet hadde bedriften en stor del av taktekking nord for Trondheim. Mange av taktekkerne var fiskere om vinteren og taktekkere om sommeren. Det ble også produsert overlyskupler i glassfiber og polyester for montering på tak for lys-innslipp. Fra dette produktet gikk det en linje til å starte produksjon av båter – først selvbyggerbåter og så videre til fiskebåter for kystsjarkmarkedet. Datterselskapet Selfa Arctic AS ble etablert, og sammen med avdelingen på Rødskjær utenfor Harstad er det i årenes løp produsert ca 1.000 fiskebåter. Bedriften er i dag en nullutslippsbedrift. Selfa bygde i 2015 verdens første helelektriske fiskebåt «Karoline». Selfa bygger i dag kun hybride fartøy med lavt klimautslipp. I 2020 ble enda et datterselskap etablert – Hymatech AS – som lager hybride framdriftsanlegg for flere typer båter. IndustriParken på Selsbakk huser i dag mange bedrifter som står for fremragende håndverk og mye teknologiutvikling. Bedriftene har mange store utviklingsplaner fremover, både for eiendomsutvikling, bærekraft og teknologi.

12 NYE REKKEHUSLEILIGHETER Et nytt byggetrinn av “Løvset Panorama” er nå lagt ut for salg. Leilighetene er på 183 m2 (BRA) med 4 soverom og 2 bad.

Løvset Panorama - med kongeutsikt mot Melhus Gaulosen og Trondheim

MELHUS Bo landlig, men allikevel sentralt, i åssiden av Vassfjellet. Kun 3 minutter til Melhus sentrum og 10 minutter til City Syd. og Løvset har blitt stadig mer populært hos boligkjøpere fra Trondheim.

-Med den nye E6’en kan man i dag godt bo ”på landet” uten å måtte gi avkall på det urbane livet. Fra ”Løvset Panorama” er det kun 10 minutter til kjøpesentrene på Tiller. Melhus sentrum med sine restauranter, treningssenter, vinmonopol og kjøpesenter er kun 3 minutter unna. Og at Melhus har blitt mer ettertraktet ser man også på boligprisene i kommunen. -Vi opplever nå at eldre eneboliger kan gå for opp mot 10 millioner, mens ubebygde enkelttomter kan gå for 3 millioner. Nå begynner det imidlertid å bli færre ”kremtomter” igjen - i hvert fall når vi snakker om utsikt som den vi har her på ”Løvset Panorama

Bjerkaker forteller at mange i dag har blitt mer opptatt av hvem som står bak de ulike byggeprosjektene enn man var før. -Det handler om trygghet og forutsigbarhet. Når det gjelder ”Løvset Panorama” så har man bunnsolid Soknedal Sparebank i ryggen. Entreprenør er lokale Trebetong Entreprenør AS som er en solid og anerkjent aktør i Trøndelag.

Solrik tomt ”Løvset Panorama” ligger på en vestvendt høyde i åssiden på Vassfjellet. Tomta er solrik og grenser delvis mot vernet friområde med yrende fugle- og dyreliv. -Vi meglere blir jo ofte beskyldt for enkelte ganger å smøre litt tjukt på, men når det gjelder ”Løvset Panorama” så er superlativene på sin plass. Dette er virkelig en perle.

”Løvset Panorama” ligger i barnevennlige omgivelser i et etablert nabolag med kort vei til skole og barnehage. -Barnehagen ligger like over veien og til Høyeggen barneskole er det en kort og trygg spasertur. Nærmeste busstopp er kun et par minutter unna.

Salgssuksessen ”Løvset Panorama” er nå godt i gang med salget av et nytt byggetrinn bestående av 8 moderne rekkehus på 183 m2 (BRA). Fire av rekkehusene er allerede solgt så bygging er vedtatt. Rekkehusene har 4 soverom og 2 bad, integrert garasje, balkong og ikke minst en fantastisk takterrasse hvor man kan nyte mot Melhus, Gaulosen og Trondheim. -Det er ikke uten grunn at boligprosjektet har fått ordet ”panorama” i seg. Dette er en utsikt man virkelig skal lete lenge etter, forteller avdelingsleder Martin Bjerkaker hos Meglerhuset Nylander.

Populært område Bjerkaker forteller at Melhus ET EKTE PANORAMA -Vi meglere blir av og til beskyldt for å smøre litt tjukt på, men når det gjelder utsikten fra "Løvset Panorama" så er den helt fantastisk, forteller avdelingsleder Martin Bjerkaker hos Meglerhuset Nylander.

KONTAKT Martin Bjerkaker Eiendomsmegler/Avdelingsleder Telefon: 952 24 393 Mail: martin.bjerkaker@nylander.no

HEIMDAL Også i år blir det sommerutstilling i Heimdal Kunstforening.

Elever ved kunstskolen og deltakere på kunstforeningens malegrupper har vært produktive under pandemien, og stiller ut maleri, grafikk og keramikk. - Det blir dessverre ingen åpning med festtaler og sprudlevann, men første åpningsdag blir søndag 20. juni - hvis smittesituasjonen tillater det. Det forteller Helén Eliassen, som er leder for kunstskolen. Utstillingen holder også åpent i helga 26. - 27. juni. I juli er den stengt, men vil være åpen igjen torsdag, lørdag og søndag de siste to ukene i august, alle åpningsdagene fra kl 12-16. Det blir også mulig å kjøpe kunst.

Sommeraktivitet for ungdom I uke 29-20 åpner kunstforeningen dørene for ungdomsskoleelever. Da blir det workshop med billedkunstner Andreas Fortes, der deltakerne kan lære om kunst, prøve seg på nye utfordringer og bli kjent med maleriets muligheter. Workshopen er et samarbeid med Trondheim kommune, og er gratis. Antallet deltakere er begrenset, og påmelding skjer via Kunstforeningens nettside: https:// heimdalkunstforening.no/

Heimdal kunstforening driver også en kunstskole for voksne. Høstens program er under arbeid, og vil bli lagt ut på kunstforeningens nettside i løpet av august. Kursstart vil bli i september.

Bilde: Maleriet på sommerutstillingens plakat, i rammen under, er laget av Carina Wold.

Bildet er laget av Carina Wold

Sommerutstilling 2021

Heimdal Kunstskole SALG AV BILDER OG KERAMIKK

Åpningsdager: Søndag 20. juni Torsdag 24. juni Lørdag 26. juni Søndag 27. juni

Stengt i juli.

Åpent de to siste helgene og torsdagene i august. Alle åpningsdager kl. 10-16. For detaljer, se heimdalkunstforening.no

Heimdal Kunstforening

www.heimdalkunsforening.no Lundemobakken 1, 7072 Heimdal

Velkommen til Rammeverkstedet

• Innramming av bilder, grafikk, malerier og broderier • Kunstverk av kjente kunstnere i stor utstilling • Oppspenning av maleri, andre typer lerret og broderi • Laminering og oppklebning • Tilskjæring av speil og glass

Rammeverkstedet holder til Tordenskiolds gate 17, i krysset mellom Sandgata og Tordenskiolds gate. Ta gjerne turen innom for å se på vårt utvalg. Åpningstider: Mandag-Torsdag: 09-17, Fredag: 10-17, Lørdag: 10-15. www.rammeverkstedet.no

HEIMDAL KUNSTFORENING

Heimdal Kunstforening ble grunnlagt 8. juni 1953.

I tiden 1953 - 1960 ble det holdt en rekke tegne- og malekurs med Roar Matheson Bye som fast lærer.

I disse årene tok Heimdal Kunstforening imot Riksgalleriet og arrangerte kulturkvelder. Et fast galleri ble opprettet.

På årsmøtet i 1966 var oppmøtet så dårlig at styret besluttet å legge foreningen ”død”.

21. november 1983 ble det holdt et orienteringsmøtet for å forsøke å reorganisere Heimdal Kunstforening. Det ble valgt et interimstyre som varte frem til 16 januar 1984. Etter det har Heimdal Kunstforening vokst, både som forening og galleri, og fra å være husløse til å få sitt eget hus i Tiller Gamle Herredshus. Heimdal Kunstforening var medarrangør av den årlige Heimdalsutstillingen i 1984 og 1985 og enearrangør fra 1986 - 1996. Både billedkunstnere og kunsthåndverkere sluttet entusiastisk opp om dette tiltaket som tiltrakk seg mange etablerte kunstnere, stort publikum og salg.

I dag er Heimdal Kunstforening en meget aktiv kunstforening med gallerivirksomhet og kunstskole.

I galleriet i 1 etasje holdes ca. 8 utstillinger i året. Kunstskolen ble startet i 1996 og kan tilby kurs i olje-, akryl- og akvarellmaling, tegning, grafikk, tekstil, foto og keramikk.

Heimdal Kunstforening Lundemobakken 1 7072 Heimdal https://heimdalkunstforening. wordpress.com/

LØPENDE OG KOMMENDE UTSTILLINGER

2021

19. juni og 20. juni Midtsommerfestival på Heimdal: Wetware Solutions Franzisca Siegrist Magdalena Kotkowska

11. september – 3. oktober Bjørn Hegardt & Theo Ågren

23. oktober – 21. november Märit Aronsson & Lina Nordenström