IFEA - Brobygging gjennom 40 år by HELLI

1 / 30

BROBYGGING GJENNOM

40 ÅR

Ifea -Industriens forening for elektroteknikk og automatisering

IFEA JUBILEUMSBOK

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

2 / 30

Innhold Brobyggeren 3 Fra tale på bordet til automatiseringsnav

Sterkt industrielt miljø

En bransje med mange trivelige mennesker…

Vær aktiv – det lønner seg…

Nyttige nettverk…

Gir en ny arena…

Vær aktiv…

Sammen kan vi nå lenger…

Tilbakeblikk på en utrolig reise

Gammelt og nytt felleskap

Ifea 40 år | 1971-2011 Jubileumsbok ”Brobygging gjennom 40 år” Ansvarlig utgiver IFEA PB 7078 Majorstuen 0306 Oslo Ansvarlig redaktør Jan Eirik Schiøtz Telefon: 99 79 83 02 E-post: jan.eirik@amnytt.no

IFEA JUBILEUMSBOK

Distribuert digitalt xxxx utsendelser Design og grafisk produksjon HELLI - Visuell kommunikasjon Telefon: 23 06 78 40 E-post: post@helli.no www.helli.no Grafisk designer Simen Myklebust simen@helli.no

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

3 / 30

BROBYGGEREN Tekst: Jan Eirik Schiøtz

Stikkord for Ifeas 40 årige virksomhet kan beskrives med ett ord – brobygger. Det interessante er at bakgrunn for initiativet til å etablere foreningen var ønsket om å danne en motvekt til everkenes sterke organisasjon.

forbindelse med Ifea 25 års jubileum i 1996 ble det utarbeidet en bok som beskriver forholdsvis detaljert etableringen og virksomheten frem til det jubileumsåret. I 2011, til foreningens 40 års jubileet, ble det utarbeidet en rekke artikler som hver for seg beskriver dagens virksomhet på en god og oversiktlig måte. Målsettingen med denne artikkelen er å gi en enkel oversikt over foreningens historie som bakgrunn for arti klene som ble utarbeidet i 2011. Til sammen vil disse artiklene gi leseren en god oversikt over Ifeas tilblivelse, utvikling og status i dag.

IFEA JUBILEUMSBOK

Oppstarten Initiativkomité sammensetning viser tydelig hvilke industrisektorer som så behovet for et felles talsrør mot energi produsentene. Komiteen som utredet grunn laget for etableringen av foreningen, som ved stiftelsen fikk navnet Norsk Forening for Industriell Elektroteknikk – NFIE, var: - Elektrosjef Joachim S. Bang, Norcem - Bjørn Devold, Follum - Erik Erichsen, Saugbruksforeningen - Henrik Stenwig, Norsk Hydro

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

4 / 30 Da initiativtagerne startet sitt arbeid med å sondere mulighetene for å etablere av foreningen tok de kontakt med aktuell organisasjoner som: - NEF, Norske Elektroteknisk Forening - NEVF, Norske Everkers Forening (i dag Energi Norge) - NEK, Norsk Elektroteknisk Komité Disse organisasjonene viste svært liten interesse for industrielle utfordringer og medelte at de ikke så behovet for en egen industriell organisasjon. Det ble også tatt kontaktet med tilsvarende organisasjon i Sverige. Denne kontakten ga mange nyttige impulser som initiativkomiteen tok med i de videre evalueringene. Initiativkomité så også behovet for samarbeid med andre organisasjoner og myndigheter, blant annet ble NVE Tilsynsavdeling kontaktet. I ettertid ser vi spesielt at kontakten med Tilsynet har båret gode frukter. Mekaniske Verksteders Landsforbund (nå del av Norsk Industri) foreslo at det ble etablert samarbeid med NEF. Initiativ komiteens konklusjoner på sonderingene var at den anbefalte at det ble etableres en egen forening. Konstituering av NFIE ble gjort den10. juni 1971. Med bakgrunn i råd fra den svenske søster organisasjonen valgte grunnleggerne av NFIE bedriftsmedlemskap som basis for foreningen. I tillegg tok de et grep som har vist seg i ettertid å gi stor suksess. Både sluttbrukere og produsenter kunne søke om medlemskap. Vi ser her det første eksempel på Ifeas grunnleggende filosofi, brobygging. Foreningen ble fra førstes stund en

IFEA JUBILEUMSBOK

brobygger mellom bruker og leverandør.

Faglig aktivitet i sentrum Arbeidet ble fra første stund basert på tekniske utvalg. Med bakgrunn i bedrifts medlemskap var det i 70 årene forholdsvis enkelt for avdelingsledere å frigjøre med arbeideres tid til faglige dugnader. Aktuelle temaer var opplæring, sikkerhet og energi økonomisering. Blant annet var det stor enighet om at datidens utdanningssystem ikke tilfredsstilte industriens krav når det gjaldt industrielektriker. I tillegg til arbeidet med å få gode rammevilkår når det gjelder energitilgang, var erfaringene at industriens behov og utfordringer ikke ble lagt vekt på ved ut forming av forskriftsverket for elektriske installasjoner. Første mål som ble satt for dette arbeidet var å bli representert i Forskriftskomite. Foreningen ønsket å bygge bro mellom sluttbruker og myndigheter. NFIE lykkes i arbeidet med å bli representert. Denne representasjonen var svært viktig. Det ga omverdenen beskjed om at foreningen ble hørt av sentrale faglige myndigheter og det var en spore for økt engasjement internt.

Økt aktivitet Ved utløpet av etableringsåret hadde foreningen 49 medlemmer. Daværen de styret satte høye mål for medlems utviklingen. I et av de første styremøtene ble målsettingen satt til 250 medlemmer innen fem år. Dette målet ble nådd etter 25 år virksomhet. Ni faglige utvalg ble etablert i løpet av 1971. Styret så raskt at denne virksom

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

5 / 30 heten måtte få administrativ støtte skulle utvalgene kunne arbeide effektivt. Valget som sekretær for styret falt på Ove Kjølseth. Han ble ansatt på deltid. Kjølseth var en svært anerkjent fagmann med bakgrunn som elektrosjef ved Norsk Jernverket i Mo i Rana. Da han ble a nsatt jobbet han som lektor ved Oslo I ngeniørhøgskole. Denne ansettelsen skapte brobygging mellom utdanning og industrien. For ytterligere å effektivisere foreningens virksomhet ble Sandfjordmøte etablert i 1972. Styret, utvalgsformenn og aktuelle representanter for myndigheter og fag miljøer ble invitert. Målet med Sandfjord møte var å koordinere virksomheten i utvalgene. Møtet ble en institusjon i NFIE og senere Ifea, og var svært sentral i utviklingen av foreningen og vært en brobygger mellom foreningens styre og aktuelle fagmiljøer.

Identitet Foreningen engasjement i aktuelle saker i de første årene etter etableringen skapte identitet for elektromiljøet i bedriftene. Et svært godt eksempel er arbeidet som ble utført for å få bedriftens elektroansvarlig godkjent som Sakkyndig driftsleder. Inntil NFIE tok opp saken var det kun personer med installatørpapirer eller med erfaring fra e-verk som fikk godkjenning som sakkyndig driftsleder. Erfaring fra industribedrifter ikke godkjent. Sertifiseringskomite sa nei til NFIEs henvendelse om representasjon i komiteen. Elektrisitetsdirektoratet var av en annen mening og foreslo at NFIE ble medlem av Sertifiseringskomiteen. Etter mye arbeid og god støtte fra Elsikkerhetsdirektoratet

IFEA JUBILEUMSBOK

ble erfaring fagfolk fra industribedrifter likestilt med personer med bakgrunn i installatørbransjen. Kongelig resolusjon av 19. september 1975, som beskriver kravene til Sakkyndig driftsleder tilfredsstilte NFIEs krav. NFIE hadde evnet å bygge bro mellom industri og elsikkerhetsmyndighetene.

Neste viktig steg – brobygging til automatiseringsmiljøet En diskusjon som ble startet kort tid etter etablering av NFIE, var hvordan forningen skulle forholde seg til et fagmiljø som krevde økt oppmerksomhet og faglig sett var nær knyttet til elektromiljøet. Denne diskusjonen gjaldt automatiseringsmiljøet. Elektrisitetstilsynet hadde fra 1971 gitt bedrifter med automatiseringsavdeling som hadde egen opplæring av personell dispensasjon til å u tføre installasjons arbeide. Ved å lese styrereferater, aktuelle utredninger og snakke med de i nvolverte personer kommer det frem et svært differensiert bilde. Dette forholdet viser hvor betent og følelsesladet forholdet mellom de to fagene var i en del bedrifter. Det må også legges til at enkelte organisasjoner i nærings livet ikke ønsket at automatiseringsfaget skulle få en sterk organisasjon i ryggen for å fremme dette fagets synspunkter. Under årsmøtet i 1976 la Bill Andresen frem en rapport som konkluderte med at teknologiutviklingen gikk i retning av at fagene elektro og automatisering ville nærme seg hverandre. Rapporten ga støtet til intense diskusjoner som endte opp med tre mulige organisasjonsalternativer for Ifea: • Automatisering inkorporeres i eksisterende forening

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

6 / 30 • NFIE blir en paraply organisasjon • Det etableres en egen forening for auto matisering, med mulig samarbeid med NFA Etter to års diskusjon ble konklusjonen på årsmøtet i 1978 at NFIE ble organisert som en paraplyorganisasjon for de to fagene. 20. april 1978 ble IFEA formelt etablert. Foreningen ble fundamentet for brobygging mellom to de to beslektede fagmiljøene. Diskusjonen mellom elektro og automatiseringsmiljøene sluttet ikke med dette. Spesielt fortsatte diskusjonene og hvordan Ifea og fagenes organisering skulle utvikles i Opplæringsutvalgene for fag arbeidere. Norsk Hydro hadde gjort en stor innsats for å formalisere utdannelsen for fagarbeidere innen automatisering, under ledelse av Håkon Gran. Dette arbeidet ble videreført av Ifea og et midlertidig opp læringsråd for automatiseringsfagene ble etablert. Ifea fulgte denne utviklingen på nært hold og ble som første ikke NHO eller LO organisasjon invitert til å bli representert da automatiseringsfaget fikk et formelt opp læringsråd. I 985 ble diskusjonen om organisering av fagene internt i foreningen avsluttet. Årsmøtet vedtok at Ifea nå var en forening, som omfattet begge fagmiljøene. Brobygging mellom fagmiljøene tok da et steg videre.

Styrker organisasjonen Kjølseth ledet foreningen i en deltidsstilling fra 1972 og frem til høsten 1985. På årsmøtet det året ble det vedtatt et budsjett som ga rom for å styrke sekretariatet.

IFEA JUBILEUMSBOK

Sekretariatet ble omorganisert med daglig leder på heltid i 1985. Jan Eirik S chiøtz ble ansatt som direktør og de første arbeidsoppgavene var å utvide e ksisterende aktiviteter. Utvalgsvirksomheten ble utvidet med nye utvalg, med bakgrunn i tettere tilknytning til automatiseringsmiljøet. I 1981 ble det første kurset som ga inntekter til foreningen arrangert. Denne virksom heten ble utvidet med bakgrunn i endringene som ble vedtatt på årsmøtet i 1985. I stor utstrekning var det arbeidet som ble u tført i de faglige utvalg som la til grunn for valg av temaer i de første årene. Gjennom utvalgsvirksomheten hadde foreningen også et godt nettverk for å tiltrekke seg gode foredragsholdere. Utvalgs- og kursvirksom heten var en god brobygger mellom sentrale f agmiljøer og driftsmiljøene i bedriftene.

Regional virksomhet Da foreningen ble stiftet ble det etablert en ording med kontaktpersoner. Kontakt personens ansvar var å formidle informasjon om Ifeas virksomhet til rette personer i fagmiljøet. Ordningen fungerte godt etter hensikten de første årene. En viktig forutsetning for denne suksessen var at kontaktpersonen som oftest var elektrosjefen eller avdelingsleder. Vedkommende hadde på den tiden gode faglige rammer, noe som kom Ifea til gode. Etter hvert endret dette forholdet seg og kontaktpersonenes mulig het til å følge opp intensjonen med ordnin gen varierte sterkt. Med bakgrunn i denne utviklingen så styret behov for å få bedre kontakt med medlemsbedriftene. Svaret var å etablere regional virksom

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

7 / 30 het. Denne aktiviteten ble etablert i 1991. Den førte regionen som ble opprettet var Grenland. Regionsvirksomhet i Oslo og Stavanger fulgte raskt etter. Størst suksess i de første årene hadde man i G renland, men også en rekke svært suksessfulle møter ble avholdt i Stavanger. Med bak grunn i andre faglige organisasjoners virksomhet i Grenland ble det her lagt vekt på k ombinasjonen fag og sosialt samvær. I oljehovedstanden var det faglige diskusjoner som sto i sentrum og sikret godt oppmøte. I Oslo har alltid vært et problem å samle mange deltakere.

Offentlig anerkjennelse I 1990 opprettet Kommunal og arbeids departementet en komité (EKO) for å utrede grunnlaget for en mer moderne forskrift for krav til elektrofagarbeider. Ifea ble medlem, for første gang var foreningen representert i et departementalt oppnevnt utvalg. Ifea var brobygger mellom fagmiljøene hos slutt bruker og myndighetene. Resultatet av EKO utvalgets arbeid var at automatiseringsfagarbeidere fikk fulle rettigheter i elektriske anlegg tilknyttet et produksjonsanlegg. To sentrale aktører i dette arbeidet var direktør Alf Johansen i Eltilsynet og Ifea direktør Schiøtz. Johansen var også positiv til henvendelse angående sakkyndig driftsleder. Han viste samme positive forståelse for automatiseringsfage nes behov for rettigheter i elektriske anlegg. Et annet viktig element av at gjennom arbeidet i EKO utvalget ble Ifea anerkjent av PIL og TBL som en faglig samarbeidsressurs. Ifea ble en brobygger fra fagmiljøene til

IFEA JUBILEUMSBOK

landssammenslutninger i NHO s ystemet. Ifea ble tildelt formannsvervet i Hoved komiteen for NM i Automatiseringsfagene. Derved var ringen sluttet fra Grans utvalgets innsats for dette faget.

Tettere samarbeid Da Ifea fikk lokaler i Indekshuset ble foreningen nabo med Elektroforeningen (EFO). Resultatet av denne lokaliseringen var at det ble et tettere samarbeid med andre organisasjoner i bransjen. EFO og TBL d iskuterte sammen med Ifea muligheten for å etablere en ny o rganisasjon, EIK – elektroindustriens informasjons kontor. En rekke uformelt diskusjons møter ble avholdt mellom daglig ledere EFO og Ifea og informasjonsansvarlig fra TBL. Dette samarbeidet fikk daværende administrerende direktør i NELFO, Bill Andersen, til å tenke i nye baner. Han fikk hovedstyret i NELFO til å ta en historisk og meget viktig beslutning. Arrangementet Eliaden og tilhørende opparbeidet fond ble overført fra NELFO til en nyetablert stiftelse, Elektroforum, av 5 bransjeforeninger, hvor Ifea var en av dem. Dette er et av de viktigste styre beslutninger i våre bransjer. Andersen skal ha all honnør for at han fikk til denne beslutning. Ifea har i alle år vært en av drivkreftene i Elektroforum. De første årene som pådriver for å inkludere automatiseringsmiljøet i det større industri klusteret. I de siste årene har Ifea ved forrige daglig leder ledet an i arbeidet med å få større næringspolitisk gjen nomslag. Ved ledervervet i Elektroforum har Geir Lae Solberg gitt Stiftelsen E lektroforum IFEA 40 ÅR | 1971-2011

8 / 30 en langt sterkere næringspolitisk slag kraft enn organisasjonene forventet ved etableringen i1990. Organisasjonen ble en brobygger mellom fag og næringspolitikk.

Nye tider På slutten av 90 tallet ble det behov for å sikre et mer solid økonomisk fundament. Her har Geir lae Solberg gjort en formidabel innsats. Han har virkelig vist hvordan det kan b ygges bro mellom faglig og positiv ø konomisk utvikling. Som daglig leder styrte Solberg administrasjonen og foreningens virksomhet med myndige hånd. I de første årene e tter årtusen skifte ble hovedinnsatsen gjort for å bygge opp en trygg egenkapital. S olberg hadde full støtte fra alle styreledere i denne perioden. Det var sikring av foreningens økonomiske fundament som var hoved prioriteten til alle styreledere. Denne innsat sen var årsaken til at finanskrisen i 2008 ga liten påvirkning på Ifeas virksomhet for å nå de overordnede strategiske målsettinger.

IFEA JUBILEUMSBOK

Etter hvert i denne perioden så styret og administrasjonen at de andre pilarene i Ifeas virksomhet måtte revitaliseres. Det ble blant annet gjennomført en svært vellykket revitalisering av regionvirksomheten. Den lokale brobygger er nå vel ansett og verdsatt. Alle regioner har nå jevnlige arrangementer med godt fremmøte I dag har industrien en organisasjon som har kunnskap og kapasitet til å • U tvikle og arrangere kvalitetsmessige gode kurs og opplæringsaktiviteter • Arrangere gode og populære regionale møter • Delta i et næringspolitisk kluster for å bedre rammebetingelsene Ifeas administrasjon er godt rustet til å bistå norsk industri i å utvikle fremtidige konkurransedyktige arbeidsplasser.

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

9 / 30

FRA TALE PÅ BORDET TIL AUTOMATISERINGSNAV Tekst og foto: Even Fladberg

Det startet som en ren elektroteknisk forening for 40 år siden. Nå vil Ifea bli det dominerende automatiseringsnavet i Norge.

Oslo: Det hele startet på en fellestur til Tyskland sommeren 1970. – Representanter for 20 norske industri bedrifter var med Siemens på studietur, forteller Johs Ryskar, direktør i foreningen til Automatisering. – Under en av middagene var stemningen riktig høy, og en av talerne, som faktisk stod på bordet, unnfanget ideen om en forening for industriell elektroteknikk.

Oljesmurt automatisering Uten anger og eventuell bakrus, resulterte det lille frøet i etableringen av Norsk Forening for Industriell Elektroteknikk, NFIF, 10. juni året e tter. Med oljeindustriens inntog økte både interessen og behovet for automatisering: – I april 1978 ble foreningen til Ifea, altså dagens Industriens forening for elektro teknikk og automatisering, fortsetter Ryskar. Men det gikk et tiår før et eget sekretariat kom på plass: – Jan Eirik Schiøtz ble ansatt i 1988, og jeg fra januar 1989, da vi etablerte oss med eget sekretariat på Solli plass, smiler Randi Beathe Ulvestad, kurs- og konferanseansvarlig.

IFEA JUBILEUMSBOK

Ambisiøs automatiseringstrio: Vibeke Celina Ramholdt (t.v.), Johs Ryskar og Randi Beathe Ulvestad ser for seg at Ifea blir selve navet i automatiserings-Norge.

Gratis konsulentbistand Siden den gang har det gått slag i slag, og fjoråret var tidenes beste: – 25 arrangement er rekord, og vi tangerte deltagerrekorden på 1000, fortsetter Ulvestad stolt. I tillegg til kompetanse- og nettverks bygging tilbyr foreningen gratis (ja, du leste

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

10 / 30 riktig) konsulenttimer. – Tilbudet er kanskje ikke markedsført godt nok, medgir direktøren. – Men vårt faglige utvalg er aktivt og yter kostnadsfri assistanse, selvsagt innenfor rimelighetens grenser. Uansett kan en telefon eller e-post være nok til å løse en oppgave. Han lister opp de fem fagnettverkene: Automatisk identifikasjon/RFID, energi, Ex, instrumenterte sikkerhetssystemer og industrielle styringssystemer.

Automatiseringsnavet? Selv om styret i Ifea er politisk korrekt sammensatt, med like mange representanter fra elektro og automatisering samt fra leverandør og bruker, avdekker kanskje temaene en viss slagside mot automati sering. En liten sjekk i biografen til styre medlemmene signaliserer det samme: – Jeg blir gitt skylden for at automatisering får større oppmerksomhet, bekrefter han. – Men det skyldes nok at den tekniske utviklingen rett og slett er større innen fag feltet. Samtidig passer det ekstra momentet som automatisering nyter godt av, bra inn i ambisjonene: – Vi satser på å bli automatiseringsnavet i Norge, sier Ryskar ambisiøst, men litt ydmykt – Det er en tett dialog med flere foreninger, blant annet Norsk Industri og Norsk Teknologi, som sannsynligvis blir viktig for utviklingen i nær framtid. Uansett hva som skjer på sentralt nivå, går de lokale aktivitetene sin gang: – Vi har kontinuerlig fokus på den regionale virksomheten, forteller Vibeke Celina Ramholdt, som er administrasjons og regionsansvarlig.

IFEA JUBILEUMSBOK

– Det er seks aktive områder hvor vi jevnlig inviterer til nettverkssamlinger.

Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) • Etablert som Norsk Forening for Industriell Elektroteknikk 10. juni 1971. • Automatisering ble innlemmet i 1978, og navnet ble dagens Ifea. • Tilbyr kompetanseutvikling og nettverksbygging innen elektro og automatisering. • Er en stiftelse, med i Elektroforum (Eliadens eier) og medeier i stiftelsen Nemko. • Har drøyt 200 medlemsbedrifter, både leverandører og brukere. • Webside: ifea.no

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

11 / 30

Sterkt industrielt miljø Tekst: Jan Eirik Schiøtz

I Agder-regionen er det to sterke industrielle miljøer. Både i prosessindustrien og i offshorebransjen er det sterke klustere i vår sørligste landsdel. Tradisjonelt er det liten kontakt på tvers av industrisektorer. Dette har regionsvirksomheten i Agder evnet å gjøre noe med.

ystein Netland fra Origo Solutions er leder av regionsvirksomheten i Agder. Hans daglige virke er i hovedsak rettet mot oljerelatert industri. Gjennom Ifeas møtevirksomhet kommer vi i kontakt med hele det industrielle miljøet i området. Vi blir både kjent med interessante personer og andre industrigrener. Deltakelse i Ifea virksomheten kommer både den enkelte person og bedriften til gode. Det er alltid interessant og givende å bli kjent med nye

IFEA JUBILEUMSBOK

mennesker, sier Netland. Videre kan det gi gode faglige impulser å diskutere problem stillinger med fagfolk fra andre industri sektorer. Ofte står vi ovenfor de samme utfordringer, men forskjellige bransjer har ulike tradisjoner å angripe spørsmåls stillinger på. Ved å diskutere slike spørsmål kan den enkelte få impulser som er nyttige i den daglige virksomheten.

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

12 / 30 Viktig arena Netlands første bekjentskap med Ifeas virksomhet var deltakelse på Sikkerhets systemkonferansen. Vårt selskap har årlig deltatt på denne konferansen. Arrangemen tet har vært bransjens samlingspunkt hvor både sluttbrukere, leverandører, forsknings miljøer og myndighetene har deltatt på lik linje. Ved å vise til dette eksemplet ønsker Netland å illustrere hvor viktig arenaer for nettverksbygging er. Uten en organisasjon som Ifea hadde vi ikke kunnet diskutere temaer som Sikkerhetssystemkonferansen tar opp på et så bredt grunnlag. Nettverks bygging som konferansen legger grunnlaget for er svært viktig for å utvikle både faget, bedriftene og bransjen.

Netland. Men forutsetningen er at Ifea greier å fange opp behovene i regionens bedrifter. Han foreslår at foreningen sentralt går mer aktivt inn i de ledende bedriftene for å kart legge behovet for faglig oppdatering. Et slikt initiativ vil styrke både regionsvirksomheten og kursaktiviteten. I vår region blir minst 80 prosent av industri produksjonen eksportert. Ifea kan bidra til at disse bedriftene blir mer konkurransedyktige ved å tilføre faglig kompetanse, jobbe med rammebetingelser og utvikle nettverk.

Regionsvirksomheten samler representanter fra en rekke forskjellige industrisektorer. Deltakelse på samlingene gir muligheter til å kunne knytte en lang rekke av nye bekjent skaper, som både arbeidsgiver og den enkelte har stort utbytte av. Virksomheten skal omfatte alle aktuelle bedrifter, uavhengig av industrisektor eller størrelse. Dette forholdet gir hver enkelt deltaker mulighetene til å treffe fagkolleger som kan gi nyttige impulser.

Synergieffekter Ved hjelp av regionstyret har vi påvirket Ifea til å legge aktuelle kurs til vår region, forteller Netland. Dette er en viktig del av engasjementet i regionsrådet påpeker han. Ifeas to viktigste oppgaver er nettverks bygging og kompetanseformidling. Når vi evner å kombinere de to sektorene blir resultatet godt. Potensialet for god oppslutning på kurs er stor i vår region, sier

IFEA JUBILEUMSBOK

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

13 / 30

En bransje med mange trivelige mennesker… Tekst: Jan Eirik Schiøtz

Vi teknologer blir kanskje sett på som mer opptatt av faget enn av medmenneskelige forhold. Det er feil beskrivelse av våre bransjekolleger. Bernt Eldor (bildet) var ute av Ifeas regionvirksomhet, men kom tilbake etter omlag et års fravær. Han savnet det sosiale livet i bransjen.

ldor har vært en aktiv person i regions virksomheten i Stavangerområdet. Etter omlag seks år, både som medlem og leder, krevde jobbsituasjonen at han forlot regions styret for en periode. Det tok kun et års tid før han var tilbake i aktiv virksomhet. Både det faglige og det sosiale fellesskapet trakk han tilbake. Selv om Eldor har vært deltaker på Ifea- kurs, er det regionsvirksomheten som står hans hjerte nærmest.

IFEA JUBILEUMSBOK

Virksomheten rettet mot hovedtyngden Fag-arrangementene i regionen gir utbytte både på det personlige planet og i jobb sammenheng. I Stavange-rområdet er det hovedsaklig oljerelatert industriell virksomhet, men også en god del bedrifter i andre industrielle sektorer. I mange år henvendte Ifeas virksomhet seg for det meste til oljeindustrien. Det fikk regionsstyret til å se på om vi også skulle rette virksomheten

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

14 / 30 mer mot annen type industri, enn kun den offshore rettede. Erfaringen vi trakk var at i Stavanger-området gir det størst oppslutning når vi i hovedsak retter oss mot offshoresegmentet. Men vi har også erfaring med at faglig rettet arrangementer kan fange interesse i alle industrielle sektorer. Da vi arrangerte et møte hvor temaet var sammen kobling av elektro-og automatiseringsanlegg, var det deltakelse fra all typer bedrifter. Dette viser styrken i Ifeas virksomhet, mener Eldor.

bra, men jeg føler at det er i den regionale arenaen at jeg personlig får størst utbytte. Så langt det er mulig sørger vi for å koordinere vår virksomhet mot andre Ifeaaktiviteter. Vi har avholdt både halvdagsseminar og ekskursjoner. Denne møteformen gir en avslappet atmosfære hvor det faglige står i sentrum. Alle, både sluttbruker og leverandører, føler seg vel og gir sitt bidrag til at møteplassen er med på å utvikle den regionale industrien.

Setter dagsorden Her i regionen har vi tatt opp temaer som Ifea sentralt har fulgt opp videre, f orteller Eldor. Han har erfaring med at vervet i regionsstyret gir han muligheten til å være med på å sette dagsorden i bransjen. Et aktuelt tema som nå blir satt på dags orden er anskaffelse av ingeniørtjenester fra andre land. Temaet er aktualisert ved at flere bedrifter har eller vurderer blant annet å gå til India for å få utført ingeniørarbeid. I en globalisert hverdag må vi på et åpent grunn lag diskutere hvordan bedriftene og fag folkene skal forholde seg til denne problem stillingen. Muligens vil dette være et tema som Ifea sentralt bør behandle vider, mener Eldor.

Mye bra Tidligere har jeg har deltatt på noen Ifeaarrangementer i Grenlandsområdet, det var både tradisjonelle kurs og regions samlinger. Både som ansatt i en betydelig leverandørbedrift, og som representant for et mindre selskap, er jeg mest tiltrukket av den regionale aktiviteten, sier Eldor. Kurs -og seminar virksomheten til Ifea omfatter mye

IFEA JUBILEUMSBOK

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

15 / 30

Vær aktiv – det lønner seg… Tekst: Jan Eirik Schiøtz

Skal norske bedrifter som konkurrerer i et internasjonalt marked overleve er det velkjent at høy automatiseringsgrad er nødvendig. Er produksjonsbedriften del av et internasjonalt konsern måles effektivitet og økonomisk resultat forløpende. Vi kan utvikle svært effektive produksjonsløsninger i Norge, sier Eric Veng Andersen (bildet). Fundamentet er faglig utvikling og gode nettverk.

tillegg til å utvikle gode strukturer for kunnskapsinnhenting må vi også sørge for at ledelsen har god forståelse for hva våre fagområder kan tilby når det gjelder effektive produksjonsløsninger. Vi må hele tiden sørge for god dialog slik at vi får g ehør for våre for slag til forbedringer i de p roduksjonstekniske løsningene. Det krever tid og engasjement, men vil gi resultater i det lange løp, sier Eric

IFEA JUBILEUMSBOK

Veng Andersen. Han er svært godt kjent i bransjen for sitt brennende engasjement for faglig utvikling. Hos Glava har de greid å utvikle effektiv produksjon. Hovedeieren er norsk med det franske s torkonsernet SaintGobain som har en m indre eireandel. Vi er del av dette selskapets interne bench mar king og denne evalueringen gir oss verdifull informasjon. Så langt har vi kommet godt

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

16 / 30 ut i disse s ammenlikningene, sier Veng Andersen, -men vi må hele tiden utvikle oss.

Bygg nettverk Det er en storm av nyheter som leverandørene bombarderer oss med. I en hektisk hverdag er det fort gjort å overse interessant informasjon. Utfordringen i dag er at mange bedrifter har bygget ned fag miljøene til et minimum. Ut fra kortsiktig økonomisk målsettinger er dette forståelig. Problemet med små fagavdelinger er at tiden til kunnskapsinnhenting kan bli for snau. Vi må derfor bli flinkere til å utnytte felles bransjenettverk. Veng Andersen er en aktiv person og han følger opp sine egne syns punkter. Han er nå leder i Ifeas kursråd. E t slikt tillitsverv krever innsats, men det gir mer tilbake, sier han. Dette engasjementet er en viktig del av bygging av hans eget bransje nettverk.

Må være tilstede Det er viktig at Ifea er tilstede i industrien, slik at foreningen får riktig tilbakemelding på hva som er bedriftens behov. I denne sammenheng er Ifeas kursråd viktig. Med sedvanlig engasjement har Veng Andersen tatt på seg ansvaret å lede denne aktiviteten. Målet er at Ifea skal kunne tilby aktuelle og kvalitetsmessige gode kurs og konferanser. Ledelsen i bedriftene er opptatt av at medlemskap i organisasjoner skal gi utbytte. Det er mange som tilbyr faglig oppdatering. God kvalitet og høyaktuelle temaer gir helt klart et konkurransefortrinn.

på alle aktuelle fagområder. Ved å delta i faglige arrangementer som eks Ifeas kurs og seminarer, får hver enkelt deltaker et langt større faglig tilfang en kun de temaene foredragene omfatter. Diskusjoner i pauser, og etter foredrag med andre k olleger, gir ofte minst like godt utbytte som selve foredragene. De som ikke deltar i slike arrangementer kan fort bli akterutseilt rent faglig. Et lite hjertesukk er at gjennomsnitts deltakeren må bli mer aktiv – Det gagner alle. Diskusjonene blir mer aktuelle og vil engasjere aller fleste. Aktiv deltakelse øker utbytte.

Viktig erfaring Jeg har fått mye igjen ved å være aktiv i bransjens foreninger, sier Veng Andersen. Et eksempel han drar frem er erfaringen med å presentere fagstoff i større forsamlinger. Når nye ideer skal presenteres for ledelsen i bedriften er det godt å ha erfaring fra tilsvarende situasjoner. Er man foredrags holder eller møteledere får vi akkurat den erfaringen vi trenger når prosjektforslag skal presenteres internt. Tilbakemeldingene fra deltakere og kurskomiteer er verdifull. Egne svakheter er vanskelig å se. Min erfaring er at tilbakemeldingene er et godt hjelpemiddel til selvutvikling, sier Veng Andersen. Han ser derfor på engasjementet i Ifea som viktig både for seg selv personlig, for bedriften og for bransjen generelt.

Industrien trenger arenaer som det Ifea tilbyr. Det kommer så mye nytt at hver enkel fagperson ikke evner å holde seg oppdatert

IFEA JUBILEUMSBOK

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

17 / 30

Nyttige nettverk… Tekst: Johs Ryskar, Adm. Dir.

Ifea har vært en nettverksbygger for elektro-automatiseringsfagene i 40 år.

Vi nærmer oss den store 40-årsfeiringen og jeg reflekterer over hva Ifea har betydd for bedrifter i Norge i alle disse årene og hvordan tiden fram til 50-års feiring vil bli.

Kompetanseøkning Vår historie er kanskje ikke like godt kjent av alle, og «mimreartiklene» kan leses på vår hjemmside. Det kommer stadig nye intervjuer med sentrale medlemmer. Alt som har skjedd siden vi hadde vårt 25-års jubileum med egen jubileumsbok og fram til 40-årsdagen, vil bli samlet mellom to permer. Vi ønsker først og fremst å tenke framover. De gode historiene lar vi ligge som gode minner. Hva er foreningens strategi de neste

IFEA JUBILEUMSBOK

tre årene? Hva bør det brukes mer tid på og hva kan vi legge til side? Vi må hele tiden ha klart for oss at formålet med foreningen blant annet er å bidra til å bedre b edriftenes konkurranseevne ved å heve elektro- og automatiseringsmiljøenes kompetanse.

Ny teknologi I tidligere innlegg har jeg fokusert mye på det norske kostnadsnivået og påfølgende svekket konkurranseevne, og at det er helt nødvendig at bedrifter tar i bruk ny t eknologi og benytter smartere og mer kontrollerte prosesser, noe som igjen bidrar til flere innovative løsninger og økt effektivisering. I en intervjurunde med noen av våre

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

18 / 30 edlemsbedrifter der spørsmålene blant an m net omhandler hvor mye de virkelig kjenner til Ifea, får vi inntrykk av at de aller fleste kjenner vår forretningsidé, mål, regions virksomhet og samarbeid med andre. Når vi derimot stiller de samme spørsmål til de bedrifter som ikke er medlemmer, får vi til svar at Ifea «bare» er en kurs- og konferan searrangør. Informasjon om hva foreningen arbeider med må ikke bare være en oppgave for Ifeas administrasjon. Her bør våre tillits valgte ute i regionene også kunne bidra.

Hav og møbler Et aktuelt tema er behovet og utfordringene

IFEA JUBILEUMSBOK

knyttet til noen av våre viktigste eksportnæ ringer, for eksempel havbruk og møbelin dustri. Aldri har behovet for automatisering vært større enn nå innen disse næringene. Vi vet at automatiseringsnivået innenfor disse miljøene er meget høyt og vi vet også at Ifea vil kunne bidra til heve disse nivåene ytterli gere. Årene 2011–2012 skal brukes til å komme i kontakt med nye medlemsbedrifter innen nye, spennende bransjer. I anledning foreningens 40-års feiring ønsker vi å gi litt ekstra til nye medlemmer. Denne «gaven» er en medlemskontingent for 2011 med 40 prosent rabatt. Budskapet er derfor: Bli med i vårt faglige felleskap!

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

19 / 30

Gir en ny arena… Tekst: Jan Eirik Schiøtz

Min arbeidsgiver legger stor vekt på at vår bedrift og medarbeidere skal representere et solid faglig miljø. Ved å være engasjert i Ifeas virksomhet gir det meg en ny arena, i tillegg til bedriftens tradisjonelle forum, hvor det er enkelt å opprette gode fagkontakter, mener Eivind Omarhaug, (salgssjef, Krohne Instrumentation Norway).

eg er svært sosialt anlagt, sier Omarhaug. - For meg er det like viktig å utvikle gode sosiale relasjoner som å utveksle faglige ideer og nyheter.. Det er kanskje ikke så rart at han er aktiv i regionsvirksomheten til Ifea, siden sjefen i hans første arbeidsforhold var styremedlem i Ifea da han tiltrådte sitt første arbeidsforhold etter endt utdannelse.

En drivkraft Veien inn som aktiv tillitsvalgt var gjennom kursvirksomhet. Selvsagt var det instrumen tering som var tema for dette engasjementet. Ifea gir meg et forum hvor jeg får tilfreds stilt både mine faglige og sosiale interesser. I tillegg til å være aktiv i kurssammenheng har Omarhaug også engasjert seg i Ifeas regionsvirksomhet. Jeg ble nysgjerrig på hva dette miljøet kunne gi og bestemte meg for å være aktiv. I den tiden han har vært engasjert i foreningslivet synes han det har skjedd en positiv utvikling. Han har vært en av drivkreftene bak suksessen den regionale virksomheten Ifea har hatt i Ø stfold området (region Øst). Med godt kontaktnett i regionen har regionsstyret arrangert en lang rekke interessante møter med god oppslutning.

IFEA JUBILEUMSBOK

Han gir uforbeholden ros til p ersonellet hos Ifea som er ansvarlig for kurs -og regionsvirksomheten. De er viktige for den suksessen vi har hatt, mener han.

Trives blant mennesker Jeg trives med å være sammen med a ndre mennesker, sier Omarhaug videre. Det gjelder både innenfor de rammer som er arbeidsgivers kursvirksomhet, eller det er Ifeas aktiviteter. Dette store engasjementet for å utvikle bransjens felles plattform har nå også endt med styreverv (varamedlem) i foreningen. I styret sitter det mange svært kompetente personer med en variert industriell bakgrunn. Diskusjonene som foregår i styremøtene, som er en bredt sammensatt forsamling, er svært spen nende og interessante. Her er kan noen og enhver lære mye, sier Omarhaug. Samtidig som vi har gode faglige og næringspolitiske diskusjoner, er det også et godt sosialt miljø.

“Vinn- vinn” situasjon Omarhaug legger også i denne sammen heng stor vekt på nettverksbygging når han skal beskrive hva som er mest givende med

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

20 / 30 engasjementet i Ifea. Nettverket er viktig i jobbsammenheng, men også rent personlig. Mange av oss møtes ved en rekke anlednin ger i løpet av et år og da faller det naturlig å snakke om mer enn kun faglige temaer. Vi må fortsette med den gode utvikling Ifeas regionsvirksomhet for tiden er inne i. Skal vi evne det må både det faglige og sosiale ha sin plass. Jeg har blitt kjent med mange interessante personer opp gjennom

IFEA JUBILEUMSBOK

årene, sier Omarhaug. Disse bekjentskapene har beriket meg langt ut over det f aglige. Samtidig som han har hatt gode faglig og personlige utbytter, har han også møtt personer som har vært svært interessante for hans arbeidsgiver. Plattformen som kurs- og regionsvirksomheten representerer er en fantastisk kombinasjon av jobb relatert, fag lig og sosial er helt unik. Nettverket er rene Kinder-egget. Vi får tre goder i en innpakning sier han.

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

21 / 30

Vær aktiv… Tekst: Jan Eirik Schiøtz

Du får mest ut av foreningens tilbud ved selv å være aktiv, sier Kjell Grorud, (account manager, oil&gas, ABB) Han sitter styret i Ifea og har også erfaring fra Ifeas kursråd. Erfaring med å være aktiv har gitt både personlig og profesjonelt utbytte, sier han.

i lever i en dynamisk verden. Skal bedriftene overleve betinger det at vi må endre organisasjoner og løsninger. Jo raskere vi greier å fange opp trendene, dess større mulighet har vi til å forbedre n ødvendige endringer på en god måte. I denne sammen heng er Ifea viktig, sier Grorud. Muligens bør vi også endre bransjens strukturer. Det er i hvert fall viktig å samarbeide på et bredt plan. Grorud tenker da både på fagområder og andre foreninger. Alle parter i bransjen må være dynamiske. Ifea er nå inne i en god periode når det gjelder å utvikle nye t ilbud og samarbeidsstrukturer. Faglig tenker G rorud spesielt på informasjonsteknologien. Denne teknologien har gjort sitt inntog i elektro- og automatiseringsfagene på bred front. Ifea har fulgt med i utvikling og dette arbeidet må bare intensiveres. Vi må bli mer multi disipline og det er viktig at Ifea følge opp denne trenden.

Mye godt Det er flere år siden Grorud tok opp behovet for å samarbeide med andre organisasjoner i bransjen. Vurdering av nye samarbeids relasjoner er del av styrets ansvar, sier Grorud. Mye interessant er under evaluering. Flere av organisasjonene i Elektroforum er

IFEA JUBILEUMSBOK

interessante samarbeidspartnere. Men det finnes også en rekke interessante partnere utenfor denne organisasjonen som det i tillegg er vel verdt å vurdere samarbeid med. Samarbeid kan omfatte både fag- og nærings politikk. Vi må bli flinkere til å gi uttrykk for hva som fungerer godt i et samarbeid og på hvilke felter det er mulig, og behov for, å for bedre seg, mener Grorud. Han legger stor vekt på nærheten til Norsk Industri. Dette er en organisasjon som har stor påvirkingskraft og et utvidet samarbeid kan tilføre Ifea mye nytt.

Lang tradisjon Groruds arbeidsgiver (ABB) har vært aktiv i Ifea i en årrekke. Vi har vært r epresentert både i styret, faglige utvalg, regions virksomheten og alle avskygninger av kursaktiviteten. Dette aktivitetsnivået viser at ledelsen har aktivt vurdert engasjementet i Ifea som positivt. Gjennom vårt engasje ment får vi vist hva bedriften vår står for. I et stort selskap kan enkeltpersoner blir usynlig. I Ifea har vi en flott arena hvor den enkelte fagperson kan dele sine kunnskaper og erfaringer med likesinnede. Vår vurdering er at u tbytte for både den enkelte og arbeids giver er større enn den innsatsen som ytes.

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

22 / 30

Ifea – en premissgiver Tekst: Jan Eirik Schiøtz

Skal vi få frem gode løsninger må alle parter i verdikjeden ha en stemme, sier Rolv Werner Erichsen (Manager -Instrument and Telecom, Aker Solutions) Det gjelder også for kontraktørvirksomheten som han representerer. I Ifea er alle aktuelle miljøer representert og kan da fremme sine syn. Jo flere som deltar aktivt, dess bedre blir beslutningsgrunnlaget.

et er nyttig når fagpersonell med forskjel lig erfaring og bakgrunn møtes i et nøy tralt forum. Da får vi frem alle aktuelle syns punkter, sier Erichsen. Han har kort fartstid i Ifea, men har allerede sett mulighetene som ligger i foreningens organisering. Med kun ett års fartstid i Ifeas styre uten forutgående engasjement i foreningen, har Erichsen friske øyne når han ser på Ifeas virksomhet og mu lighetene som gis ved et aktivt engasjement. Som de fleste andre tillitsvalgte legger han stor vekt på nettverksbygging. Hverdagen for de fleste er hektisk. Skal det være mulig å få nye impulser, det trenger alle, må det bygges nettverk utenfor egen organisasjon. Erichsen har på kort tid sett hvor nyttig Ifea er som fun dament for nettverksbygging.

Nye områder Ifea fyller et tomrom, sier Erichsen. Mange bedrifter besitter god kompetanse innen eget kjerneområde. Når det gjelder erfaring fra forskjellige bransjer og fagområder kan Ifea fylle tomrommet som oppstår mellom slutt bruker, leverandør og myndigheter. Han nevner Integrerte Operasjoner og Sikkerhets system konferansen som eksempler hvor

IFEA JUBILEUMSBOK

foreninger som Ifea har en misjon. Ved hjelp av slike arrangementer samles alle aktuelle parter innen et fagområde. I diskusjonene i kurskomiteen, under forelesningene og et terfølgende sosiale sammenkomster kan det komme frem nye vinklinger som driver utvik lingen fremover. Disse forumene er viktige premissgivere for industrien, mener Erichsen. For arbeidsgiver er det også av interesse at Ifea dekker både fag- og næringspolitikk.

Påvirker Ved å kombinere alle mulighetene Ifea gir får jeg et langt bredere tilfang av personer som jeg kan diskutere aktuelle problemstillinger med. Som de fleste andre tillitsvalgte legger også Erichsen stor vekt på nettverksbygging når han skal vurdere hvilke elementer som betyr mest for han. Styret er aktivt med i ut vikling av de fleste virksomhetsområder til Ifea. I disse dager skal vi gi innspill til Kurs rådet, med forslag om nye temaer og mulige personer til kurskomité. Denne muligheten som her gis, betyr at vi er med på å påvirke foreningens virksomhet på en god måte og samtidig får fremmet bedriftens behov for faglig oppdatering.

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

23 / 30

Sammen kan vi nå lenger… Tekst: Jan Eirik Schiøtz

Jeg har alltid ment at vi kan nå lenger med godt samarbeid enn på egenhånd, sier Ragnar G. Stokke (Process Owner Electricity & Automation, Yara International) Det har vært min viktigste drivkraft i engasjementet for å utvikle gode faglige nettverk. En annen viktig drivkraft er at vi utvikler oss mest både som fagperson og som menneske når vi underviser andre.

agnar G. Stokke er godt kjent som en dyktig fagperson og han har delt sine kunnskaper med kolleger i bransjen i en lang årrekke. I mange år jobbet han i Hydro, og i dette selskapet har teknologene tradisjonelt hatt en sterk posisjon. Før elektro-og auto matiseringsfagene i industrien fikk sin egen organisasjon tok Hydro ved flere anledninger ansvar for å utvikle fagene. Et godt eksempel er innsatsen som ble gjort for å få formalisert fagarbeiderutdannelsen innen automatise

IFEA JUBILEUMSBOK

ring. Stokke tok del i dette arbeidet og denne erfaringen har nok vært en viktig drivkraft i hans engasjement i Ifea. Stokke deltok blant annet i utarbeidelsen av fagplanene for auto matiker-faget.

Sterkt engasjement Med denne bakgrunnen var det naturlig for han å engasjere seg i kursvirksomhet i Ifea. Jo flere som løfter i flokk, dess bedre resultater kan vi oppnå er Stokkes erfaring.

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

24 / 30 Ved at brukere og leverandører kan løft i flokk, er det mulig å oppnå gode r esultater. Det mener han Ifea har demonstrert på en ypperlig måte i flere tiår. S tokkes f ørste engasjement i Ifea var som kursforeleser og som kurskomitemedlem. Dette engasjementet videreførte han inn i Ifeas kursråd hvor han gjorde en stor innsats i flere år. I 2001 ble han valgt inn i f oreningens styre- og i 2010 overtok han vervet som nestleder.

Nettverk Vi kan alle lære mye av hverandre i det nettverket Ifea representerer, sier han. Det gjelder både som enkeltpersoner og gjennom de ulike bedriftene. Jeg er overbevist om at mine arbeidsgivere har fått mer tilbake enn de har gitt inn i de forskjellige fagmiljøene. Våre fag har vært gjennom store endringer og denne utviklingen ser ut til å fortsette med uforminsket styrke. Skal bedriftene evne å utnytte de nye mulighetene som teknologiutviklingen gir, må fagfolkene hele tiden se etter nye løsninger. I denne sammenheng har Ifea et stort ansvar og en unik mulighet til å gi medlemsbedriftene støtte i arbeidet med å finne frem i valget av aktuelle løsninger. Fundamentet som både kurs- og regionsvirksomheten representerer gir hver enkelt av oss gode muligheter til å bygge egne nettverk.

l andet. Et godt samarbeid mellom ledelse og fagmiljøer kan redusere ulempene deler av norsk industri har ved rammebetingelser som er dårligere enn våre utenlandske konkurrenter. Her har Ifea et stort ansvar, men også gode muligheter til å følge opp dette ansvaret. Vi ser at Ifea har evnet å sette fagene våre på dagsorden i den nærings politiske debatten. Også i dette arbeidet gjelder det å løfte i flokk, sier Stokke. Gjennom de samarbeidende organisasjonene i Elektroforum er det utviklet et nærings politisk nettverk som har tyngde og et bredt kontaktnett i industri og politikk.

Omstilling Med de store endringer som vi ser vil komme, må vi utnytte alle de muligheter Ifea har til å påvirke rammebetingelsene. Det gjelder både rent faglige forhold og de politiske betingelsene. Videre må vi også evne å utvikle Ifea slik at foreningene hele tiden er i stand til å gi medlemsbedriftene støtte i sitt arbeid med å utvikle mere konkurransedyktige arbeidsplasser. Endringskravet gjelder både våre fagmiljøer og for fagenes foreninger. Stokke har stor tro på at Ifeas medlemmer og tillitsvalgte har den omstillingsevnen som trengs. Vi må, og vi kan, omstille oss, sier han.

Gode erfaringer Jeg har gode erfaringer med ledelsens interesse for fagene vi representerer, sier Stokke. Han mener at dette gjelder i en lang rekke bedrifter. Denne interessen må vi ta godt vare på og samtidig forvalte fornuftig. Evner vi det, kan vi i fremtiden r edusere antall arbeidsplasser som flagges ut av

IFEA JUBILEUMSBOK

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

25 / 30

Tilbakeblikk på en utrolig reise Tekst: Vibeke Celina Ramholdt, Ifea

Da Ifea (Industriens forening for elektroteknikk og automatisering) ble etablert i 1971, var all aktivitet basert på frivillig innsats. Tidspresset i elektroavdelingene var på den tid av en slik karakter at bedriftene evnet å stille med den arbeidskraft foreningen forventet.

askt innså Ifeas styre at det var behov for administrativ støtte for den frivillige innsatsen. Etter kun om lag ett års virksomhet ble Ove Kjølseth ansatt som sekretær på deltid. Han var da høgskole lektor, men hadde mange års erfaring som elektrosjef. I 1985 ble første daglige leder på heltid ansatt. I alt har Ifea i sin snart 40 årige historie hatt fire daglige ledere, de tre sist med tittel direktør. Ved inngangen til jubileumsåret er de to siste d irektørene i aktiv virksomhet i foreningen, en som styreleder og sist ansatte selvsagt i den

IFEA JUBILEUMSBOK

dministrative sjefsstolen. Geir Lae Solberg a overtok det administrative ansvaret for Ifea i 2000. Denne posisjonen hadde han frem til våren 2009. Da overtok Johs. Ryskar stafett pinnen som direktør. Det var en stor oppgave som ventet på å bli løst dag jeg overtok ansvaret for Ifea, sier Solberg. Egenkapitalen måte styrkes. Ved min ansettelse ble dette forholdet grundig d iskutert med daværende styre leder Ingar Moen i Hydro. Vi var begge enig i at hovedoppgaven i første omgang var å

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

26 / 30 bedre den økonomiske situasjonen. Moen var også opptatt å sikre at Ifea besto som den faglige ressurs foreningen alltid hadde vært samtidig som den også skulle være en god og trygg arbeidsplass. Solberg endret driftsfilosofien i foreningen. I årene før han tiltrådte hadde styret vært svært aktiv i driften. Nå ønsket han at administrasjonen skulle ta et langt større ansvar, og slik ble det.

Solid fundament Skulle foreningen kunne nå sine fag lige og politiske målsettinger var det helt avgjørende å sikre et mer solid økonomisk fundament en det som var realiteten våren 2000. Vi k onsentrerte oss om å forbedre og øke aktiviteten innen kursvirksomheten. Medlemskontingenten gir en sikker og jevn inntekt, men det har vist seg at å forvente sterk økning av den ikke er realistisk. Vi satset bevisst på å øke engasjementet til de p ersoner som allerede var aktive i forningens kursvirksomhet. Denne strate gien viste seg å gi resultater ganske raskt. Allerede i løpet av det første året bedret den økonomiske situasjonen seg. Sakte men sikkert ble nådde vi de mål som var satt forteller Solberg. Årsaken var nok en kombinasjon av god innsats fra Ifeas side, det gjelder både ansatte og tillitsmannskorpset, og gode tider. Den store oppmerksomheten som ble rettet mot kurs- og konferansevirksomheten gikk nok i noen grad ut over andre viktige oppgaver Ifea tradisjonelt har arbeidet med. I alle disse årene har Randi Ulvestad gjort en stor innsats innen Ifeas kurs-og konfe ransevirksomhet, sier Solberg.

IFEA JUBILEUMSBOK

Dekker hele landet Virksomheten i foreningen har med varier ende tyngde vært basert på • Faglige utvalg • Kurs- og konferansevirksomhet • Regional aktivitet • Næringspolitikk I de første årene i foreningens historie, var all virksomhet fundert på de faglige utvalgene. Etter hvert så styret av resultatet av utvalgenes arbeid kunne være basis for andre aktiviteter, som for eksempel kurs, seminar og konferanser. Da vi så at det økonomiske fundament var tilfredsstillende, ble det besluttet å revitalisere regions virksomheten. Kursaktiviteten ga oss økonomisk trygghet, selv om det alltid med denne type virksomhet vil være usikkerhet. Gjennom de regionale møteplassene får vi en nærhet til medlemmene som er svært viktig for Ifea sier Solberg. Den forenings virksomhet som Ifea er basert på gir sjelden synlige resultater på kort sikt. Det vi oppnådde med kursvirksomheten var ganske eksepsjonelt. Når det gjaldt regionvirksomheten så vi at det tok noe lenger tid før omverdenen registrerte resultatet av revitaliseringen. Men etter hvert erfarte både medlemmer og bransjefolk generelt at vi også hadde stor suksess med den regionale aktiviteten. Oppmøte har ved flere anledninger vært langt over våre forventninger. Heldigvis har vi evnet å fordele denne suksessen over hele landet. Ifeas region virksomhet ble startet opp i Grendlandsområdet i 1991. De personene som den gang var aktive, Alf Førli og Jacob Borchsenius, gjorde også en

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

27 / 30 solid innsats da vi på nytt tok sats. Nå har vi lokal virksomhet som dekker så godt som hele landet fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Stadig nye personer ble engasjert i den ne virksomheten, men krumtappen har vært regionsansvarlig Vibeke Ramholdt, f orteller Solberg.

Næringspolitikk i sentrum Et felt som har ligget Solbergs hjerte nær er næringspolitikken. Skal det være mulig for ifea å oppnå resultater i næringspolitikken så jeg at vi måte skape et samlende forum i bransjen. Elektroforum, som Ifea sammen med fem andre bransjeforeninger er eiere av, var kun et organ som arrangerte utstillingen Eliaden. Dette arrangementet samlet hele bransjen, men var ikke et redskap til å påvirke våre rammebetingelser, sier Solberg. Ifea, hvor Solberg var den drivende kraften, fikk de andre eireforeningene med på å utvide mandatet til Elektroforum. Nærings politisk virksomhet skulle bli en sentral del av forumets målsetting. Vi måtte jobbe langsiktig, samtidig som det var en utfordring å få samlet elektronæringen om en felles næ ringspolitikk. Det ligger i foreningenes natur at elforsyningen i enkelte saker har et annet ståsted en produserende industri.

samling av bedrifter kan samle seg om felles standpunkter. Solberg mener at store deler av dagens virksomhet i Ifea er basert på det fundamentet som Elektroforum har utmeislet. For eksempel er grønn verdi skapning, et felt som forumet i felleskap har presentert, gjenspeilet både i kurs virksomheten og den regionale aktivitet i dag sier han. Avslutningsvis sier Solberg at det er teknologi som må ligge i bunnen for Ifeas og Elektroforums næringspolitikk. Med et slikt fundament kan vi også tiltrekke oss andre samarbeidspartnere, sier Solberg avslutningsvis.

Solberg tok over formannsvervet i Elektroforums styre i 2004 og innehar denne posisjonen fortsatt. Hans innsats har vært helt a vgjørende for de mål som etter hvert ble nådd. Vi evnet å meisle ut en nærings politikk for energi og miljø som har gitt oss et unikt bransjekluster sier Solberg. I alt representerer Elektroforum om lag 3.000 bedrifter og 180.000 ansatte. Både storting og regjering legger merke til at en så stor

IFEA JUBILEUMSBOK

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

28 / 30

Gammelt og nytt felleskap Tekst: Vibeke Celina Ramholdt, Ifea

Dagens administrative leder i Ifea har lang fartstid i foreningen. Han er tildelt både sølvnål med safir og æresmedlemskap for sin frivillige innsats. Denne bakgrunnen vil han benytte til å forene det beste fra foreningens tradisjonelle aktiviteter med nye muligheter.

ra årsmøte i 2010 har to drevne bransje personer staket ut Ifeas kurs. Direktør gjennom mer enn åtte år tok over vervet som styreleder. Som mangeårig styremedlem, de siste årene som nestleder og leder av foreningens kursråd, lærte Ryskar Ifea godt å kjenne. All denne erfaringen er verdifull ballast, men vi må se på hvordan f oreningen kan utvikles videre sier Ryskar. Både kurs-, konferanse- og regionvirksomheten fungerer godt. 2009 ble et vanskelig år hvor konsekvensene av finanskrisen slo til for fullt. I løpet av 2010 greide vi å snu trenden fra året før. Men vi ser tydelig at aktuelle fag personer har en svært travel hverdag. Utfor dringen vår er å få motivert disse personene til å sette av tid til å gjøre en innsats for Ifea. Vi må utvikle oss til å bli en attraktiv partner som kan gi våre tillitsvalgte mer enn bare en hyggelig erfaring.

Videreutvikler næringspolitikken Ryskar sier det er behov for å rekruttere fagfolk fra et bredt spekter av industrien inn i alle deler av foreningens virksomhets områder. Vi må bruke den næringspolitiske forankring Ifea har gjennom Elektroforum til å skape et fundament som kan tiltrekke seg

IFEA JUBILEUMSBOK

fagfolkene i bransjen. I løpet av kort tid vil Ifea kunne presentere en rekke i nteressante avtaler som vil gi foreningen styrket posisjon. En av avtalene som nå blir inngått har røtter tilbake til høsten 1997, da Ifea og TBL (Teknologibedriftenes Landsforening – nå deler av Norsk Industri) undertegnet en samarbeidsavtale. Det er intensjonene fra den gang som vi nå får realisert sier Ryskar. Men han ser videre enn som så og har som målsetting å få til et så bredt samarbeids

IFEA 40 ÅR | 1971-2011

29 / 30 fundament i b ransjen som mulig. Vi må sikre at den næringspolitiske aktiviteten så godt som mulig er forankret i Ifeas faglige målsettinger. Næringspolitikk er viktig, men ikke det viktigste for Ifea slår Ryskar fast.

Vitalisering Dagens næringsliv krever et bredt spekter av tjenester fra foreninger som Ifea sier Ryskar. Vi må hele tiden se etter nye mulig heter. Eksempler på denne nyorienteringen er samarbeidet som er inngått med NTNU miljøet, NCE Instrumentation, NAAS, Norsk Teknologi, Nofas Management og firmaet PR Automasjon AS. Målsettingen med NTNU samarbeidet er å styrke foreningens faglige basis innen automatisering. Håpet er at dette samarbeidet vil gjøre oss mer attraktiv for enkelte faggrupper i industrien. Samarbeidet med PR Automasjon har en todelt vinkling. For det første vil Ifea kunne gi medlemmene en mer målrettet og praktisk innføring i problematikken omkring maskindirektivet og tilhørende forskriftverk. I tillegg utvikles det også et dokumentasjonsverktøy for risikovurdering. Dette verktøyet vil forkle bedriftens arbeid med å tilfredsstille krav som stilles i forskriftverket. Vi ser også etter nye samarbeidspartnere inne kurs- og konferansevirksomheten. Nye partnere gir grunnlag for å utvikle nye tilbud. Jeg ser at vi får vitalisert ifeas virksomhet på en svært god måte ved å utvikle disse samarbeids mulighetene.

denne sammenheng kan nevnes samarbeidet med organisasjonene Norsk Teknologi og Norsk Industri. Det samarbeides for å kunne gi våre medlemsbedrifter det aller beste kvalitetsmessig innen denne type kurs. Ryskar uttrykker et sterkt ønske om at medlemsbedriftene skal bli flinkere til å gi tilbakemelding på hvilket behov de har. I de aller fleste tilfeller kan vi så følge opp disse ønskene. Det letes etter nye muligheter på et bredt spekter sier Ryskar. Et eksempel på nytenking er e-læring. På nåværende tidspunkt er det for tidlig å si hva vi faller ned på, men samarbeidet med PR Automa sjon vil kunne gi os verdifull kunnskap med dette nye mediet. Erfaring er at det er utfordrende å få god økonomi i bedrifts interne kurs. Muligens vil bruk av internett endre dette forholdet.

Må tenke nytt

Utnytter felles fundament

Ryskar har en solid faglig bakgrunn og erkjenner at Ifea bør øke aktiviteten i de faglige utvalg. Nye temaer blir vurdert. Han nevner RFID (Radio Frequency Identification) som et aktuelt tema. Samtidig må vi også se på aktivitetsprofilen i eksisterende utvalg. Vi må utvikle utvalgene slik at medlems bedriftene i langt større grad enn i dag ser på utvalgene som en ressurs de kan benytte. Skal vi lykkes må vi evne og finne aktuelle temaer og organisere virksomheten slik at tillitsvalgte blir motivert til å yte en innsats. Samtidig må medlemsbedriftene se gevinsten i å bruke en slik tjeneste.

Ifea har i 2010 påtatt seg mange bedrifts interne kurs som dekker mange temaer. Dette tilbudet vil vi videreutvikle i 2011. I

Det er farlig ikke å være proaktiv, sier Ryskar avslutningsvis.

IFEA JUBILEUMSBOK

IFEA 40 ÅR | 1971-2011