INNHOLD
Overordnede perspektiver 1 Brukererfaringer 16 Trygghet, anerkjennelse, respekt og omsorg 17 Involvering av politi 21 Den gode samtalen 22 Diagnoser til besvær 25 Brukermedvirk ning 26 Oppsummering 28 2 Selvbestemmelse og tvang 30 Statens inngrep krever hjemmel i lov 33 Samtykkekompetanse 35 Hva er tvang? 40 Relevante rettslige grunnlag for tvang i ambulansetjenester 41 Tvang og nødrett 47 3 Kultur og kulturforståelse 54 Kultur 55 Migrasjon og kulturtilpasning 57 Flyktninger og asylsøkere – spesifikke utfordringer 60 Språk og bruk av tolk 64 Familieforhold 65 Utfordringer for familien i migrasjonskontekst 67 Følelsesuttrykk i kulturell kontekst 68 Sykdomsforståelse 70 Kjønnslemlestelse 71 Psykisk helse og sykdomsforståelse 74 Traumer og traumatisering i kulturelt perspektiv 76 Barrierer og forventninger som kan hindre samhandling mellom innvandrere og helsetjenesten 77 Eksistensielle spørsmål og religionens betydning 79 Diskriminering og rasisme – menneskerettigheter 80 Kort oppsummering og anbefalinger 81 4 Sikkerhet, makt og tvang 86 Teoretiske betraktninger omkring makt og tvang 88 Beskrivelse av ulike former for makt og tvang 91 Årsaker til bruk av tvang 101 Usikkerhet rundt ansvar og lovverk som gjelder sikring av pasienter 110 Forekomst av bruk av tvang for en sikker transport 112 Pasient underlagt tvungent psykisk helsevern som motsetter seg helsehjelp 113 Betydning for praksis 114
DEL 1
DEL 2 Møter med mennesker 5 Møter med mennesker med psykiske lidelser 124 Møte mennesker med psykiske lidelser 126 Generelt om kommunikasjon 145 Vold og psykisk lidelse 147 6 Psykofarmakologi 153 Psykofarmakologiske prinsipper og utfordringer 155 Farmakokinetikk: Det kroppen gjør med legemidlene 157 Farmakodynamikk: Det legemidlene gjør med kroppen 159 Etterlevelse 159 Psykofarmaka til eldre 160 Legemidler til gravide og ammende 161 Antidepressiva 162 Beroligende legemidler 168 Antipsykotika 169 Stemningsstabiliserende legemidler 177 Legemidler for søvn 180 Naturlegemidler og naturmidler 181 Bruk av psykofarmaka i akutte situasjoner 183 7 Møter med mennesker med utviklingshemming 189 Hva er utviklingshemming? 190 Forekomst av utviklingshemming 192 Begreper og ulik grad av utviklingshemming 192 Hva vi kan se etter for å oppdage utviklingshemming eller kognitiv funksjonsnedsettelse? 193 Utviklingshemmede har ofte en sårbarhet for å utvikle psykiske lidelser 196 Hva skjer i hjernen når den blir redd? 197 Forståelsesmodeller for psykisk stress hos personer med utviklingshemming og kognitive vansker 198 Personer med utviklingshemming og sårbarhet 199 Utfordrende adferd må møtes med forståelse og deeskalerende tiltak 201 Ulike utfordringer og mulige løsninger 202 Oppsummering 206
8 Møter med mennesker med kognitiv svikt 210 Kognitive funksjoner 211 Møte med personer med kognitiv svikt 213 Omgivelser, personlighet og livshistorie påvirker hvordan demenssykdommen kommer til uttrykk 213 Et personsentrert fokus – VIPS 214 Kommunikasjon og samhandling ved kognitiv svikt 215 Personer med demens i krise 221 Vold og omsorgssvikt 225 Tvang og samtykke ved demens 226 Trygg og verdig ivaretakelse 227 Oppsummering 227 9 Suicidalitet og møte med personer i suicidal krise 231 Hvordan forstå suicidalitet 233 Møte med personer i suicidal krise 238 Oppsummering 243 10 Personlighetsfungering og person lig hetsforstyrrelser 247 Innledende definisjoner 248 Personlighets forstyrrelser – hva innebærer diagnosene 250 Personlighets forstyrrelser – stigma – prognose – behandling 254 Personlighetsfungering – et nærmere blikk på følelser, impulsivitet og tilknytning 257 Selvskading og personlighetsfungering – mekanismer og eskalering 263 Møte med pasienten 269 Oppsummering 270 11 Møter med personer som har rusmiddelproblemer eller ROP-lidelser 279 Akutt versus langvarig ruspåvirkning 282 Lokale variasjoner i behandlingskjeden 285 Utfordringer i prehospitalt arbeid 288 Barrierer i møte med mennesker med rusmiddelproblemer 290 Utfordringer knyttet til samtidig ruslidelse og psykisk lidelse 292 Møter med mennesker i krise 294 Oppsummering 295 12 Rusmiddelbruk, nevrobiologi og atferd 299 Hva gjør rusmidler med hjernen? 300 Adferd under rus og betydning for vold 301 Sammenheng mellom enkelte rusmidler og vold 303 Rusmidler og psykose 305 13 Politiets vurdering av tegn og symptomer på ruspåvirkning 308 Oppsummering 316 14 Situasjoner med risiko for vold 318
DEL 3 Vold og omsorgssvikt gjennom livsløpet
15
16
Vold
340 Hva er
342 Omfang av
svangerskapet 342
i
og det ufødte barnets helse 343 Én kropp – to liv: Hva
eller avdekker vold mot gravide? 346 Oppsummering 349
og omsorgssvikt mot gravide
vold og omsorgssvikt i svangerskapet?
vold i
Vold
svangerskapet påvirker kvinnens
kan du gjøre når du mistenker
Når barn er utsatt for vold
356 Hva er vold og omsorgssvikt? 358 Hvilke konsekvenser kan det ha å bli utsatt for vold som barn? 360 Forekomst av vold og omsorgssvikt mot barn i Norge 361 Seksuelle overgrep mot barn 363 Barn under radaren 368 Hvilke tegn skal man se etter for å avdekke vold og alvorlig omsorgssvikt mot barn? 368 Ambulansepersonell har en unik mulighet til å oppdage alvorlig omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn 371 Barnevernet 372 Hvordan snakke med barn om vold? 376 17 Vold og omsorgssvikt mot voksne og eldre 382 Hva er vold og omsorgssvikt? 383 Hva er vold? 384 Vold rammer alle sosiale lag og begge kjønn 388 Mennesker med økt hjelpebehov er mer utsatt for vold og omsorgssvikt 390 Mange melder ikke fra om vold i nære relasjoner på grunn av skam og frykt 393 Hvilke tegn skal man se etter for å avdekke vold? 394 Hva kan du gjøre når du mistenker vold eller omsorgssvikt? 395 Hvordan snakke om vold? 398 Oppsummering 400 18 Ivaretakelse av mennesker som har vært utsatt for voldtekt 404 Normale reaksjoner på unormale hendelser 405 En belastende hendelse eller et psykisk traume? 407 Hvordan traumekunnskap kan være en veiviser når du møter overgrepsutsatte 408 Øve for å prestere 415 Oppsummering 418
og omsorgssvikt
DEL 4 Møter med berørte i og etter kriser 19 Prehospital pårørendestøtte 422 Pårørendes rettigheter i møte med helsetjenesten 423 Den prehospitale arena 425 Pårørende i akuttsituasjoner 425 Gjør din BIT 427 Eksempler fra praksis 433 Oppsummering 438 20 Å overbringe dødsbudskap og andre alvorlige beskjeder 441 Forberedelser 442 Døden 445 Overføring og motoverføring 446 Profesjonalitet 448 Ressurser 454 Syning 457 Å være profesjonell 458 21 Stress og stressreaksjoner 462 Stress og stressreaksjoner 463 Hvordan gi psykisk støtte til mennesker i krise 468 Ambulansepersonells egne reaksjoner 470 22 Kollegastøtte 475 Sentrale begreper og eksempler på oppfølgingsmetoder 479 Kollegastøtte i prehospital klinikk, Oslo universitetssykehus: EFOK 483 Supersykepleier – og superparamedic 489 Oppsummering 491
Organisering og tverrfaglig samarbeid 23 Psykisk helsevern for voksne 496 Hva er psykisk helsevern for voksne? 497 Innleggelse til tvungent vern ved bruk av farekriteriet 508 Oppsummering 510 24 Psykisk helsevern for barn og unge 512 Ungdomshjernen 519 Observasjoner i ambulanse 522 Lover og forskrifter 523 Samtykke til helsehjelp 523 Bruk av tvang og tvangsmidler 526 Oppsummering 528 25 Samarbeid med ACT- og FACT-team 531 Hva er ACT og FACT? 532 Ambulansepersonell er ofte i kontakt med pasienter i ACT eller FACT 534 Oppsummering 539 26 Kommuneoverlegens roller og ansvar 542 Kommuneoverlegens myndighet ved bruk av tvang 544 Kommuneoverlegen i helseberedskapen 548 27 Transport av psykisk syke, fra prosjekt til fag 554 Transport av psykisk syke 555 Psykiatriambulanser 561 28 Prehospital bruk av kriseplan 567 Digital plan i kjernejournal 572 Kriseplan og voldsrisikovurdering 573 Kriseplan for å forebygge selvmord 574 Oppsummering 575 29 Prehospital bruk av kjernejournal 578 Oversikt 579 Om pasienten 580 Legemidler 582 Kritisk info 582 Dokumenter 583 Prøvesvar og vaksiner 584 Besøkshistorikk 584 Oppsummering 585
DEL 5
Forord
«Et sted må man begynne»�
Sitatet over har gått igjen i de fleste samtaler i redaksjonsgruppen Manglende kunnskapsgrunnlag i undervisningen om hvordan paramedisinere kan møte mennesker i kriser og mennesker med psykiske lidelser og rusmiddel avhengighet, har vært en tilbakevendende bekymring blant alle fire, og det er med stor ydmykhet vi sender læreboken fra oss � Ydmykheten har selskap av en stor porsjon stolthet over den kunnskapen vi har fått mulighet til å samle mellom to permer� Mest dominerende er likevel håpet om at para medisinstudenter, ambulansepersonell og annet akuttmedisinsk personell som arbeider i og utenfor sykehus vil oppleve boken som nyttig, og at den vil bidra til at mennesker i krise og mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet vil få bedre møter med ambulansetjenesten� Utgangspunktet for boken har vært de tematisk relevante læringsutbyttene ved alle de etablerte paramedisinutdanningene i Norge i 2022 �
OsloMet – Storbyuniversitetet, i 2014 fremdeles Høgskolen i Oslo og Akershus, var den første institusjonen i Norge som etablerte et studieprogram for paramedisin� OsloMet er derfor den institusjonen som har lengst erfaring med programmet� Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har skrevet at «OsloMet har lagt et viktig grunnpremiss for utformingen av paramedisin som studie i Norge, og institusjonen har deltatt i arbeidet med å revidere utdanningen frem til etableringen av RETHOS»�1
Det kjennes derfor ikke unaturlig at vi, som på hver vår måte er tilknyttet bachelorutdanningen i paramedisin på OsloMet, har tatt initiativet til en lærebok på norsk for para medisinstudenter� Så vidt vi vet, er den blant de første om denne tematikken�
Selv om læreboken er utarbeidet spesielt for para medisinstudenter, tror vi at innholdet vil være relevant for alle som arbeider eller planlegger å arbeide i ambulansetjenesten� Av den grunn har vi valgt å bruke ordet «ambu lansepersonell» når vi omtaler dem som jobber i ambulanse-
1 NOKUT, 2022
10
tjenesten, uavhengig av utdanningsnivå eller tittel � Betegnelser som paramedisiner, prehospitalt og akuttmedisinsk personell er også brukt om hverandre �
I arbeidet med boken og i utvelgelsen av temaer og kapittelforfattere, har vi måttet gjøre valg� Det sier seg selv at ingen lærebok kan inneholde absolutt alt som er viktig, langt mindre en omforent sannhet � Håpet er likevel at vi gjennom de temaer og perspektiver vi har valgt, kan stimulere til nysgjerrighet og kunnskapstørst, slik at studenten selv leter videre etter utdypende kunnskap�
Valgene vi har tatt innebærer også at vi ikke har kunnet belyse alle ulike måter å forstå f�eks � selvmord og selvmordsforebygging på, men at vi har valgt en tilnærming som vi mener vil oppleves nyttig for studentene i deres framtidige yrkesliv, og som ligger tett opp til simulerings- og ferdighetstreningen studentene også har i løpet av studiet �
Et gjennomgående ønske for oss har vært å ikke bidra til ytterligere stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet gjennom å skrive om slike lidelser i sammenheng med voldsrisiko og voldsutøvelse � Ettersom ambu lansepersonell erfaringsmessig er i mange situasjoner hvor de møter mennesker som har psykiske lidelser, er under rusmiddelpåvirkning og framstår truende, ville det likevel være en unnlatelsessynd hvis vi ikke forholdt oss til at det er tilfellet� Vi har forsøkt å nyansere, men ber om tilgivelse for de gangene vi ikke har klart å være tilstrekkelig reflekterte �
Kunnskap kan bidra til økt forståelse, og økt forståelse kan igjen gi større grad av trygghet hos den enkelte fagutøver Men når det kommer til helsehjelp, kan ingen utøve sitt fag eller sitt arbeid i et vakuum� For at pasienter skal få den hjelpen de trenger når de trenger den, må tjenestene henge sammen� Sammenhengende tjenester krever samarbeidende instanser og personell � Vi håper at boken også vil bidra til at ambu lansepersonell vet hva de kan forvente at andre bidrar med i kontakten med ulike pasientgrupper�
Vi har også funnet det hensiktsmessig å ha med en beskrivelse av hvordan politiet vurderer tegn og symptomer på rusmiddelpåvirkning, da felles språk kan være nyttig i mange situasjoner�
Selv om det er større grad av åpenhet med tanke på psykisk helse og rusmiddelavhengighet, eksisterer det fremdeles stigma knyttet til disse lidelsene � Vi håper at vi gjennom denne boken kan bidra til økt
11
forståelse for tilstandene, og ikke minst kunnskap om hva som er god helsehjelp i en akuttsituasjon�
Målet med læreboken er å sette ambu lansepersonell og annet prehospitalt og akuttmedisinsk personell i stand til å møte mennesker i krise og andre sårbare situasjoner med medmenneskelig respekt og faglig og personlig trygghet� For å få til det, må helsepersonell ha både kunnskap og gode holdninger
Vi håper det vil være ikke bare behov, men også godt kunnskapsbasert grunnlag for jevnlige revideringer og oppdateringer av boken� I skrivende stund er det bare på OsloMet ikke mindre enn fire pågående ph�d �prosjekter som omhandler paramedisinernes møter med mennesker i krise og/eller mennesker med psykiske lidelser og rusproblematikk �
Para medisinere og annet ambu lansepersonell har vært invitert inn i arbeidet med boken gjennom å bidra med historier fra virkeligheten� Alle historiene eller «casene» i boken er hentet fra virkeligheten i praksisfeltet, men er anonymisert og av og til justert av pedagogiske hensyn� Historiene er brukt som eksempler for å illustrere den praktiske verdien av temaene det skrives om�
Selvbevissthet, selvregulering, selvmotivering, sosial bevissthet og sosiale ferdigheter er fem sentrale evner hos alle helsearbeidere � For å f å anledning til å utvikle disse ferdighetene, trengs et følelsesmessig engasjement hos studentene � 2 Å bruke fortellinger fra virkeligheten vil kunne berøre studentene følelsesmessig på en annen måte enn bare fagstoff, og kan derfor være et virkemiddel i undervisningen for å tilegne seg og videreutvikle disse nødvendige evnene � 3
Erfaringsbaserte fortellinger kan tilføre kontekst og mening til temaer som inng å r i undervisningen� Å lese teori vil ikke i tilstrekkelig grad forberede studentene på virkeligheten � Fortellinger vil vise studenten glimt av virkeligheten� Det vil også være lettere for studentene å se mennesket bak symptomer og tegn gjennom fortellinger� Slike opplevelser vil kunne bidra til at studenter blir utfordret på fordommer og forforstå else � Å utvikle holdninger og verdier er en viktig del av profesjonsutdanningen� 4
Noen av historiene i denne boken er mer ekstreme enn det ambulansepersonell vanligvis møter i sin yrkeshverdag, men historiene er
2 Lehmann, 2008
3 Powell et al , 2013
4 Smeby & Mausethagen, 2017
12
likevel eksempler på situasjoner som ambu lansepersonell har møtt i virkeligheten� Historiene er valgt ut fordi de illustrerer noen poenger eller dilemmaer som hjelper studentene å forstå teorien�
Vi er svært takknemlige for alle som har brukt av sin kunnskap og ikke minst sin tid til å bidra til at læreboken har kunnet virkeliggjøres �
Takk også til Hertervig Akademisk for tro på prosjektet og godt samarbeid underveis
Oslo, november 2023, Anne Kristine Bergem, Nina Øye Thorvaldsen, Kristin Häikiö og Øyvind Holst
13
1
Brukererfaringer
Juni Raak Høiseth
Læringsutbytter
Etter å ha lest dette kapittelet, har du kunnskap om:
• hva som bidrar til å skape trygge og gode møter mellom ambulansepersonell og pasienter med psykisk helse- og/eller rusrelaterte utfordringer
• betydningen av brukermedvirk ning og viktigheten av informasjon
Innledning
Tenk deg at du ikke har sovet på flere døgn, og at du tror du er Jim Carrey eller en annen kjent filmskuespiller Forestill deg at du sitter alene i leiligheten din og er livredd for at du er farlig, selv om du aldri har gjort andre noe vondt i hele ditt liv� Forestill deg at du faktisk vet at du kan være farlig� Hvordan er det når du frykter at du blir like dårlig som den gangen du truet politiet med øks? Hvordan ønsker du å bli møtt da? Hvordan er det å bli hentet av ambulanse opptil fem ganger om dagen og ingen vet hva de skal gjøre med deg? Hvordan er det å være ung, sårbar og med et sterkt ønske om å dø?
I dette kapittelet møter du Morten, Jan Egil, Monika, Kristin, Peter og Grethe, som i samtale med meg, Juni, deler sine erfaringer i møte med ambulansetjenesten på godt og vondt� Jeg har selv aldri vært i den situasjonen at jeg har hatt det så vanskelig, eller at jeg har vært til fare for meg selv eller andre i en slik
16 DEL 1 – Overordnede perspektiver
grad at det har vært behov for å kontakte ambulansetjenesten for hjelp� Da jeg startet å gjøre intervjuer med mennesker som har denne erfaringen, visste jeg med andre ord ganske lite om hvordan møter med ambulansetjenesten oppleves � Når sant skal sies, har jeg nok ikke reflektert så mye rundt det tidligere � Som så mange andre har jeg nok ofte bare tenkt på ambulanse som transport� Du er syk, det kommer noen og henter deg, du blir kjørt til stedet der du skal få hjelp� Når det kommer til somatikk, kan jeg fint tenke på ambu lansepersonell som helter som gjør alt de kan for å gi livreddende førstehjelp� Jeg har ikke tenkt på det på samme måte når det kommer til personene man møter i forbindelse med ulike former for kriser knyttet opp mot psykisk helse og rusutfordringer� Én ting er om du møter et menneske som allerede har skadet seg, tatt en overdose, gjort noe som gjør at du vet akkurat hva du skal gjøre for å hjelpe vedkommende � En annen ting er hva du skal eller kan gjøre i møte med menneskets indre smerte, kaos og fortvilelse � Er det mulig å gi førstehjelp til vanskelige følelser?
Trygghet, anerkjennelse, respekt og omsorg
Betydningen av å bli møtt med trygghet er gjennomgående hos alle jeg har snakket med � Det er kanskje ikke så vanskelig å forestille seg at det er nettopp dette man har behov for når man opplever at livet er i ferd med å rakne, at virkelighetsoppfatningen brister, eller at man rett og slett bare ønsker å dø� Jeg kan fint relatere meg til det� Men hva er det som bidrar til trygghet, og hvordan viser og utøver ambu lansepersonell denne tryggheten som alle påpeker at er så viktig?
Erfaringer
Kristin er en kvinne i slutten av 40-årene med en schizofrenidiagnose � Hun forteller meg at når hun er dårlig, kan hun ofte bli redd for at hun selv er farlig og kan skade andre, selv om dette ikke er tilfellet � Kristin trekker fram at det da er ekstra viktig at de personene som møter henne, klarer å trygge henne på at hun nettopp ikke er det� Det er viktig at de viser at de har god tid, snakker rolig og tar hensyn til hva hun har behov for, og ikke minst at de viser at de ikke er redd for henne � Hun påpeker også betydningen av at ambu lansepersonellet er interessert og ser henne som et menneske som er noe mer enn det som bare vises der og da �
17 1 Brukererfaringer
Morten er også opptatt av dette � Han er en voksen mann i 50-åra og såkalt ROP-pasient, med tunge psykiatriske diagnoser og moderate rusutfordringer� Morten er en tidligere gjenganger i systemet og er svært opptatt av hvordan trygghet etableres gjennom samtaler og åpen dialog� Han vektlegger den gode kommunikasjonen og påpeker at det ikke bare handler om hva du sier, men om hvordan du sier det � Han er opptatt av at man må møte pasientene med verdighet og respekt Å møte mennesker med verdighet innebærer for Morten at man ikke hever seg over dem i situasjonen, mens respekt dreier seg om å se bak det ytre � Som han sa: «De må prøve å finne det indre mennesket i hver enkelt� Hva er det som ligger bak handlingene, hva er det som ligger bak det de sier?»
Peter, en ung mann i slutten av 20-årene, viser til et eksempel der han var gått inn i det han selv omtaler som en destruktiv seanse Han satt i leiligheten sin med en flaske rødvin og tunge medikamenter som han inntok om hverandre � Bekjente hadde tilkalt ambulanse, da de var redde for at han ikke hadde det bra � Peter var forvirret og skjønte ikke hva som skjedde da det banket på døra � Selv om han var skeptisk til å slippe noen inn, opplevde han det som godt at det kom noen inn i hjemmet hans akkurat den dagen� Som han sa:
Det var på en måte godt at det var noen som kom. Jeg følte at den personen som kom gjennom døra i en ganske sånn surrealistisk situasjon, var ganske på bakken. Jeg tror jeg trengte å se det litt. Jeg trengte å se noen som bare var sånn nedpå, på en måte. De var veldig seg selv. De var sånn, ja, joviale, på en måte. Det var jo egentlig en veldig dyster situasjon, med pilleboks og rødvin, men de kom ikke og sa sånn: «Herregud, hva gjør du?» Det var ikke sånn: «Herregud, hva gjør du? Du gjør noe galt!» Det var mer sånn at de anerkjente meg litt mer på at dette kanskje er noe vi trenger å prate om. «Vil du snakke om det her?»
Peter påpeker at måten man blir møtt på, også kan ha mye å si for det videre forløp� Som han så fint sa det: «Jeg tror den måten de møter deg på, har mye å si � De må anerkjenne at det er vanskelig her og nå, men også være framoverlent på at det kan gå bedre �» Monika er en ung kvinne i begynnelsen av 20-årene med emosjonelt ustabil person lig hetsforstyrrelse og alvorlige spiseforstyrrelser� Monikas
18 DEL 1 – Overordnede perspektiver
erfaringer i møte med ambulansetjenesten startet allerede tidlig i tenårene � Hun har flere selvmordsforsøk bak seg, i tillegg til at det har vært somatiske komplikasjoner i forbindelse med spiseforstyrrelsen som har ført til at ambulanse har blitt tilkalt� Monika er som Peter opptatt av anerkjennelse og trekker fram hvor viktig det er at ambu lansepersonellet ikke bidrar til å øke den allerede eksisterende skamfølelsen hun kjenner på Hun peker særlig på at hennes første møte med ambulansetjenesten var godt � Dette bidro til at det var lettere å ta kontakt ved senere anledninger� Som hun sa:
Den … det er liksom to vidt forskjellige ganger, for den første gangen ble jeg møtt på en veldig fin måte, på en måte litt sånn: «Ok, men det her kommer til å gå fint, vi skjønner at ting er vanskelig», og jeg følte ikke at jeg skammet meg for at jeg hadde tatt så mye tabletter, sånn at jeg på en måte følte meg veldig sånn sett og hørt, da. Ikke ble jeg presset til å prate om ting hvis jeg følte at jeg måtte det heller. Og de var veldig sånn: holdt meg i hånda, fikk meg til å roe meg ned, spurte om de kunne, eller, hvem de skulle kontakte, hva som skjedde. Men samtidig, som sagt, jeg følte meg ikke presset til å prate om noe. Og jeg er veldig glad for at dette var første gangen, eller en av de første gangene jeg ble møtt. For det også gjorde at jeg ikke var så redd for å ta kontakt med ambulanse igjen, da. Men dessverre så ble jeg møtt på en veldig sånn hard måte en av de neste gangene, hvor jeg ble møtt på en veldig sånn: «Ta deg sammen, det her, det er jo bare, du gjør det jo for oppmerksomhet, kan du ikke bare slutte med det», på en måte. Som igjen gjorde at jeg slutta å ta kontakt med ambulanse, eller ringe 113, da. Og det gjorde også at jeg heller gikk ut og gjemte meg etter at jeg hadde inntatt masse tabletter, som også er veldig farlig, for man skal jo helst inn på sykehus ganske fort da. Sånn at det, den siste, eller den gangen da jeg gjorde det, da ble det et langt opphold, for jeg hadde jo samme problematikk, at jeg hadde mye selvmordstanker og selvmordsforsøk – men valgte å ikke ta kontakt med ambulanse eller 113 fordi … fordi jeg nettopp ble møtt på den måten som gjorde at jeg skammet meg så fælt.
19 1 Brukererfaringer
Monika trekker også fram betydningen av kjønn, i den forstand at det kan oppleves som utrygt dersom hun som ung kvinne blir møtt av bare menn i ambulansen� Grethe, en ung kvinne i slutten av 20-årene med emosjonelt ustabil person lig hetsforstyrrelse, sier at de beste opplevelsene hun har hatt med ambulansen, har vært i de situasjonene der hun har blitt møtt med trygghet, og der ambu lansepersonellet våget å stå i lidelsestrykket sammen med henne � De trengte ikke nødvendigvis holde rundt henne eller holde henne i hånda � Bare det at de torde å stå i det sammen med henne, var nok � Som hun sa:
Bare det at de torde å være der, torde å sitte sammen med meg og … og prate til meg. Det var jo ikke alltid at jeg var mottakelig verken for «hvordan har du det?» eller noen ting. Men bare det at de på en måte prøvde å … at de torde å være der med meg. Det var veldig betryggende for meg. Jeg hadde jo en følelse av å på en måte bli litt gitt opp. Eller at ingen kunne hjelpe meg eller torde å hjelpe meg, eller … eller ville hjelpe meg, sant? Sånn at bare det at noen prøvde, det hadde mye å si for meg. Selv om jeg var utagerende og vanskelig og ikke mottakelig og avvisende og liksom … liksom sa: «Nei, slutt, gå vekk, jeg vil ikke ha deg her», sant? Så, så var det betryggende at de liksom: «OK, det er greit, jeg er nå her. Hvis det skulle være noe, så må du bare si fra. Ligger du godt? Vil du komme opp med ryggen?»
Dette handler om omsorg Grethe beskriver følelsene sine som i overkant overveldende og vanskelige å kontrollere, og forteller videre at dersom noen hadde vist henne omsorg, var det ikke slik at hun plutselig bare ville slått dem � Det var jo det hun trengte � Hun trengte omsorg� Hun ønsket å bli sett og anerkjent og å få lov til å føle på det � De gangene hun opplevde at noen torde å stå i det sammen med henne, gikk gjerne alt av sinne og frustrasjon over i en type lettelse og tristhet, hvor hun bare gråt� Dessverre har hun ikke alltid hatt like gode møter med ambulansetjenesten� Hun forteller også om møter der ambu lansepersonellet blant annet har møtt henne med: «Kan ikke du bare roe deg ned», i et oppgitt tonefall � Men som hun sa:
20 DEL 1 – Overordnede perspektiver
Men for meg så var jo mine følelser da, og spesielt når jeg var så sint, at … at det var så stort, og det var så overveldende. Jeg hadde ikke kontroll på det, og jeg klarte ikke å sette ord på det på en konstruktiv måte. Sånn at det ble liksom bare, ja, det bare bobla over til at jeg ikke hadde noe kontroll over det. Og når du da får høre: «Kan ikke du bare roe deg ned?» så … så ble det en sånn: «Ja, jeg skulle ønske at jeg bare kunne roe meg ned, men jeg klarer ikke det.»
Og nettopp dette er et faktum � Det er ikke alltid man klarer å roe seg ned, og ofte kan dette føre til at politi blir involvert� Flere av dem jeg har snakket med, har erfaring med dette og trekker fram at møtet med politiet ofte har vært opplevd som det motsatte av hva de hadde trengt, nemlig trygghet �
Involvering av politi
Når jeg spør Morten om hva han har hatt behov for i møte med ambulansetjenesten, svarer han at han har hatt behov for å høre en rolig og trygg stemme som spør om hvordan det går� «Det siste jeg har behov for, er skjold, køller, pistoler og hjelmer», sier han og sikter til møter med ambulansetjenesten der også politiet har vært involvert� Morten har stor forståelse for at politiet har blitt involvert når han har bedt om hjelp når han har vært dårlig: «Ikke for min del, men for deres del så skjønner jeg at det kan være nødvendig� Det har jeg vist ved tidligere anledninger, at jeg kan ta forskjellige varianter […], for jeg kan si det ene og gjøre det andre �»
Selv om han har forståelse for at politiet ofte har vært involvert, har han mye å si om måten ting til tider har blitt gjort� Han beskriver et eksempel der han i desperasjon en gang for lenge siden kontaktet en institusjon hvor han tidligere hadde vært innlagt, i håp om at de kunne hjelpe ham� Han formidlet at han var redd for at han skulle bli like dårlig som han hadde vært en gang tidligere, da han hadde angrepet noen med øks � Han fikk da beskjed om at det skulle komme legevakt hjem til ham Men det kom aldri noen legevakt Morten satt livredd, alene og med gardinene trukket for i sin egen leilighet og ventet på en trygghet som ikke kom � «Det var rein tortur», sier han når vi snakker om det:
21 1 Brukererfaringer
Hensikten med denne læreboken er å sette ambulansepersonell og annet prehospitalt- og akuttmedisinsk personell bedre i stand til å gjenkjenne når mennesker er i krise, møte dem på en omsorgsfull og profesjonell måte, forstå ulike kulturuttrykk og yte god helsehjelp.
Boken er delt inn i fem hoveddeler:
Del 1. Overordnede perspektiver
Tar for seg temaer som leseren skal ta med seg i den videre lesingen av boken, brukerperspektiver, jus og kulturforståelse.
Del 2. Møter med mennesker
Gir innblikk i ulike utfordringer mennesker kan ha, som kan påvirke hva de har behov for når en krise oppstår.
Del 3. Vold og omsorgssvikt gjennom livsløpet
Skal gjøre leseren bedre i stand til å fange opp og møte mennesker utsatt for vold.
Del 4. Møter med mennesker i og etter kriser
Handler om ivaretakelse av dem som berøres fordi de er pårørende eller hjelpere, og betydningen av ivaretakelse av disse.
Del 5. Organisering og tverrfaglig samarbeid
Viser organiseringen av tjenester aktuelle for samarbeid, i tillegg til bruk av elementer i pasientjournal.
Prehospitale møter med mennesker i krise er primært skrevet for paramedisinerstudenter, men vil også være relevant for andre som jobber med mennesker i krise utenfor sykehus, eksempelvis brann- og redningstjenesten, politiet, kriminalomsorgen, kommunehelsetjenesten, og personell ved AMK og i ambulansetjenesten. Mye av innholdet er også relevant for sykepleiere og annet personell som jobber med mennesker i akutte kriser på sykehus, legevakt og akuttmottak.
Redaktørene Bergem, Thorvaldsen, Häikiö og Holst er alle tilknyttet paramedisinerutdanningen på OsloMet – storbyuniversitetet.
