KVALITETSHÅNDBOK for Høgskolen i Buskerud
1
Innhold 1
Innledning ................................................................................................................... 3 1.1 Bakgrunn ............................................................................................................. 3 1.2 Formål og prinsipper ......................................................................................... 3
2
Kvalitetssystemets hovedstruktur ............................................................................ 4 2.1 Del 1 Systembeskrivelse ..................................................................................... 5 2.2 Del 2 Fakultetenes rutinebeskrivelser av kvalitetsarbeid .................................... 5 2.3 Del 3 Verktøykasse ............................................................................................. 5 2.4 Del 4 Studieadministrative prosedyrer ................................................................ 5 2.5 Ansvar og medvirkning ....................................................................................... 5
3
Felles rammer for kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningen ................ 7 3.1 Innledning............................................................................................................ 7 3.2 Evaluering av emner............................................................................................ 7 3.2.1 Emnebeskrivelser ............................................................................................ 8 3.2.2 Underveisevaluering av emner ........................................................................ 8 3.2.3 Periodisk sluttevaluering av emner ................................................................. 8 3.3 Evaluering av studieprogram .............................................................................. 9 3.3.1 Programbeskrivelser ........................................................................................ 9 3.3.2 Årlig evaluering av studieprogrammer ........................................................... 9 3.3.3 Periodisk evaluering av studieprogrammer ................................................... 10 3.4 Evaluering av phd-utdanninger ......................................................................... 11 3.5 Evaluering av praksis ........................................................................................ 11 3.6 Sensorordninger ................................................................................................ 11 3.7 Andre tiltak for sikring og utvikling av studiekvalitet ...................................... 12 3.8 Vedlikehold og revisjon av kvalitetssystemet ................................................... 12 3.9 Analyse, vurdering og rapportering .................................................................. 13
4
Vedlegg 1 ................................................................................................................... 15
2
1 Innledning
1.1 Bakgrunn Institusjoner under Lov om universiteter og høgskoler (2005) plikter å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Høyskolens nåværende kvalitetssikringssystem for utdanningen ble godkjent av Norsk Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) våren 2008. På grunnlag av en intern evaluering ved høgskolen i 2011, har høyskolen videreutviklet kvalitetssystemet i tråd med dokumentasjonen i evalueringen, NOKUT’s nye kriterier for evalueringer av systemene og høyskolens strategiplan for perioden 2010-‐2015. Høyskolens virksomhet baserer sin aktivitet på visjon, verdigrunnlag, mål og satsingsområder som synliggjøres i høyskolens strategiplan. Høgskolens visjon er: Høgskolen i Buskerud skal være en Visjonær høyskole i samspill med andre. Dette innebærer at høyskolen skal være Inkluderende overfor studenter, organisasjoner, regioner, næringsliv og arbeidsliv. Høyskolens virksomhet skal kjennetegnes av tverrfaglighet, effektivitet og nærhet. Til sammen danner disse verdiene grunnlaget for høyskolens produksjon og distribusjon av VITEN. Disse verdiene skal prege faglig så vel som administrativ virksomhet.
1.2 Formål og prinsipper Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Buskerud skal bidra til å: • realisere målene for utdanningsvirksomheten og læringsmiljøet • sikre og videreutvikle kvalitetsarbeidet på alle nivå på en systematisk måte • utvikle høyskolen som en lærende organisasjon gjennom erfaringsdeling og spredning av gode erfaringer som grunnlag for tilrettelegging av institusjonell og individuell læring og med særlig vekt på studentenes læringsutbytte etter endt utdanning Følgende prinsipper legges til grunn for kvalitetssystemet: At systemet:
3
• stimulerer til en institusjonell kvalitetskultur med vekt på bred deltakelse av alle interessenter, fokus på studentenes læringsutbytte, distribuert ledelse og økt bevissthet om hvilke forhold som bidrar til økt kvalitet i utdanningene • sikrer at kvalitetsarbeidet resulterer i konkrete tiltak med sikte på forbedringer og utvikling av kvalitet i utdanningene • har god balanse mellom institusjonelle og eksterne krav til et enhetlig system og behovet for å tilrettelegge kvalitetsarbeidet i lys av lokale og faglige utfordringer • har nær sammenheng med det praktiske kvalitetsarbeid knyttet til utdanningene • er enkelt, praktisk, relevant og tilgjengelig • knyttes til andre utviklings-‐ og planprosesser ved høgskolen • gjennom god planlegging, klare rutiner, systematiske evalueringer og oppfølginger gir både institusjonen og de enkelte fagmiljøer grunnlag for å dokumentere, vurdere, sikre og utvikle kvalitet i utdanningene • selv kontinuerlig vurderes med sikte på ajourføring og forbedringer Kvalitetsarbeidet ved høyskolen tar utgangspunkt i: • departementets styring gjennom budsjett, lovverk og etatsstyringsmøter • høyskolens egen virksomhetsstyring basert på strategisk plan, årsplaner, budsjettarbeid, og virksomhetsrapportering • NOKUT’s kriterier for godkjenning av kvalitetssikringssystemer • Kvalifikasjonsrammeverkets krav til læringsutbytte for emner og studieprogram
2 Kvalitetssystemets hovedstruktur Kvalitetssystemet omfatter all virksomhet knyttet til utdanningsvirksomheten. Systemet gjelder for alle utdanningstilbud høyskolen har ansvar for: • Enkeltemner • Årsstudier • Bachelorprogram • Lærerutdanninger • Mastergradsprogram • Ph.d.-‐program • Etter-‐ og videreutdanninger
4
Kvalitetssystemet består av en generell systembeskrivelse, en særskilt del tilpasset fakultetenes kvalitetsarbeid, en verktøykasse og prosedyrebeskrivelser for studieadministrative forvaltningsoppgaver
2.1 Del 1 Systembeskrivelse Felles rammebestemmelser som beskriver kvalitetssystemets formål, prinsipper, oppbygning, ansvarsfordeling, opplegg for kvalitetssikring av utdanningene, rutiner for dokumentasjon, analyse, vurdering og rapportering av kvalitet i utdanningene og systemrevisjon. Dette dokumentet gir en beskrivelse av kvalitetssystemet.
2.2 Del 2 Fakultetenes rutinebeskrivelser av kvalitetsarbeid Fakulteter skal selv utarbeide rutinebeskrivelser for oppgaver de har ansvar for. Beskrivelsene skal bidra til at deres rutiner og ansvar er kvalitetssikret og er i tråd med systembeskrivelsen.
2.3 Del 3 Verktøykasse Et hjelpemiddel i kvalitetsarbeidet med eksempler på metoder og innhold i evalueringer av undervisning, opplegg for supplerende undersøkelser og muligheter for erfaringsdeling av god praksis.
2.4 Del 4 Studieadministrative prosedyrer Beskrivelser av rutinger og prosesser knyttet til studieadministrative forvaltningsoppgaver med relevans for kvalitetsarbeidet.
2.5 Ansvar og medvirkning Høgskolen i Buskerud har en desentralisert organisasjonsmodell der hvert enkelt fakultet ved dekan i stor utstrekning har ansvar for sin egen virksomhet. To viktige prinsipper for organisering, ansvarsfordeling og medvirkning er at kvalitetsarbeidet skal være en integrert del av høyskolens ordinærere styrings-‐ og ledelsesstruktur og av det faglige og administrative arbeidet. Videre skal problemer/utfordringer i forbindelse med kvalitetsarbeidet løses på lavest mulig nivå. Ansvaret for kvalitetsarbeid er plassert på alle nivåer i høgskolen. Hovedtrekkene i ansvarsfordelingen for kvalitetssikring og -‐forbedring av utdanningskvaliteten ved høyskolen er som følger:
5
Enhet/Organ/Aktører Høgskolestyret Rektor Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) Læringsmiljøutvalget Dekan Programledelse Emneansvarlige/faglærere
Studenter
Ansvarsområde Overordnet ansvar for kvalitet i utdanningen, bl.a. fastsetting av mål, resultatkrav og styringssignaler, og tilsyn med og oppfølging av resultater Akkreditering av studietilbud, internrevisjon Rådgivende organ for høgskolestyret mht fysisk og psykososialt læringsmiljø Overordnet ansvar for valitetsarbeidet på fakultetsnivå Kvalitetsarbeid knyttet til studieprogrammer Kvalitet i eget arbeid. Emneansvarlig har ansvar for kvalitets-‐sikring og – utvikling av emnet sammen med evt. andre faglærere Studenter skal delta konstruktivt i kvalitetsarbeidet gjennom deltakelse i evalueringer og undersøkelser, gjennom aktiv bruk av tillitsmannsapparatet og gjennom representasjon i relevante råd og utvalg
Ledelsen på ulike nivå har ansvar for å tilrettelegge og å sikre og utvikle kvalitet i de studieadministrative oppgavene i samarbeid med studieadministrasjonen sentralt og ved hvert studiested. Det er også ekstern deltakelse i kvalitetsarbeidet, i først rekke gjennom ordningen med tilsynssensor, i periodiske evalueringer av studieprogram og i evalueringer av praksis i utdanningene.
6
3
Felles rammer for kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningen
3.1 Innledning Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess og er integrert i den daglige praktiske virksomheten ved høyskolen. Direkte kommunikasjon og dialog mellom undervisere og studenter gir gode muligheter for lokale løsninger og rask oppfølging. I tillegg til det viktige, uformelle kvalitetsarbeidet, skal det også gjennomføres systematiske interne og eksterne evalueringer som ledd i kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene. Evalueringene skal sikre bred medvirkning i kvalitetsarbeidet, skal forankres tydelig i ledelsen på ulike nivåer og i fagmiljøene, gi studentene muligheter for å ta en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet og bidra til å gi et verdifullt grunnlag for beslutninger om tiltak for å sikre og videreutvikle kvalitet. Generelt skal evalueringene bidra til: • At alle emner, programmer, utdanninger og praksis knyttet til utdanningene blir kvalitetssikret og videreutviklet i tråd med systembeskrivelsen • dokumentasjon og synliggjøring av kvalitetsarbeid • analyser av utdanningskvalitet som grunnlag for forslag til forbedringstiltak • å konsentrere kvalitetsarbeidet om forhold som har betydning for studentens læringsutbytte
3.2 Evaluering av emner Det gjennomføres tre prosesser for å kvalitetssikre og videreutvikle emner: § Årlige revideringer av emnebeskrivelser § Underveisevalueringer § Periodiske sluttevalueringer Hvert emne skal ha en emneeier (dekan ). Emneeier skal utpeke en emneansvarlig for hvert emne. Emneeier og emneansvarlig har i fellesskap ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle emnet faglig og i tråd med systembeskrivelsen, vurdere og evt. følge opp forbedringsbehov og sørge for at studentene får informasjon om evalueringsresultater.
7
3.2.1 Emnebeskrivelser Årlige revideringer av emnebeskrivelser gjennomføres i tråd med studieadministrative rutiner for skriftlig studieinformasjon, med høyskolens retningslinjer for emner og emnebeskrivelser og med Kvalifikasjonsrammeverkets krav om formuleringer av læringsutbytte. Emneansvarlig er ansvarlig for revideringene.
3.2.2 Underveisevaluering av emner Underveisevaluering av emnet skal ordinært gjennomføres hver gang emnet tilbys. Formålet med evalueringen er å gi studenter mulighet for å gi tilbakemeldinger på undervisningsopplegg og læringsprosesser som en del av faglæreres vurderinger av behovet for eventuelle endringer og forbedringer underveis i undervisningen. Emneansvarlig fastsetter omfang og metode for underveisevaluering. Verktøykassen gir eksempler til hvordan slike evalueringer kan gjennomføres.
3.2.3 Periodisk sluttevaluering av emner På hvert fakultet skal det gjennomføres periodisk sluttevaluering for minst 1/3 av emner det til enhver tid undervises i. Dekan avgjør hvilke emner som skal evalueres. Evalueringene skal gi studentene mulighet til å komme med tilbakemeldinger på bl.a. undervisning, læringsutbytte, egen medvirkning, praktiske forhold og forslag til forbedringer. Videre skal evalueringene gi grunnlag for faglige og strategiske vurderinger om endringer i, evt. nedleggelse av emnet Emneansvarlig skal utarbeide en rapport fra de periodiske sluttevalueringene. I tillegg til studentevalueringer av undervisningen, skal rapporten minst omfatte vurderinger om gjennomføringen av emnet er i tråd med emnebeskrivelsen, kommentarer til studentevalueringene, data om gjennomføring og karakterer, vurderinger av læringsmiljø og rammebetingelser for emnet samt omtale av hvordan tidligere evalueringer er fulgt opp. Omfang og metode for periodiske sluttevalueringer av emner fastsettes av emneansvarlig i samarbeid med programansvarlig. Dekan kan avgjøre om andre tema enn de som er nevnt over skal vurderes i de periodiske sluttevalueringene. Rapportene fra emneansvarlige sendes til programansvarlig som gir en samlet vurdering av rapportene. Vurderingen fra programansvarlig dokumenteres i en
8
rapport til dekan der særlig behov for eventuelle endringer og forslag til forbedringstiltak skal analyseres. Verktøykassen gir eksempler på innhold og metoder for periodiske sluttevalueringer av emner. Studenter som tar emnet neste gang etter evalueringen, skal få tilbakemelding på resultatet av evalueringen og om eventuelle endringer i emnet.
3.3 Evaluering av studieprogram Det gjennomføres tre prosesser for å kvalitetssikre og videreutvikle programmer: § Årlige revideringer av programbeskrivelser ( fag-‐ og studieplaner ) § Årlige evalueringer § Periodiske evalueringer Hvert studieprogram skal ha en programeier (dekan). Dekan skal utpeke en programansvarlig for hvert program. Dekan og programansvarlig har i fellesskap ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle programmet faglig og i tråd med systembeskrivelsen, vurdere, og evt. følge opp forbedringsbehov, og å sørge for at studentene får informasjon om evalueringsresultater.
3.3.1 Programbeskrivelser Årlige revideringer av programbeskrivelser gjennomføres i tråd med studieadministrative rutiner for skriftlig studieinformasjon, med høyskolens retningslinjer for programmer og programbeskrivelser og med Kvalifikasjonsrammeverkets krav om formuleringer om læringsutbytte. Programansvarlig er ansvarlig for revideringene.
3.3.2 Årlig evaluering av studieprogrammer Programansvarlig har ansvar for at det hvert år gjennomføres en kortfattet årlig evaluering av studieprogrammet. Formålet med evalueringen er å vurdere justeringer i programmet med sikte på faglige forbederinger. Evalueringen skal bygge på:
9
• rapportene fra emneansvarlige ( se pkt3.2 ) praksisansvarlig ( se pkt. 3.5 ) og programsensorer ( se pkt. 3.6) • vurderinger og forslag til forbedringer fra faglig ansatte og administrativt/teknisk ansatte med tilknytning til programmet • nøkkeltall om gjennomføringen av programmet ( gjennomstrømming og strykprosenter )
Evalueringen skal resultere i en rapport til dekan der minst punktene over skal vurderes. Dekan kan fastsette om også andre forhold ved programmet skal evalueres og rapporteres.
3.3.3 Periodisk evaluering av studieprogrammer Det skal i tillegg til årlig evaluering gjennomføres en periodisk evaluering av studieprogrammer innenfor en seksårs periode. Nye programmer bør evalueres etter kortere tid, fastsatt av dekan. Hensikten med denne evalueringen er å vurdere helheten i programmet og å danne grunnlag for å vurdere behov for endringer, evt. nedleggelse av programmer. Den periodiske programevalueringen skal gi minst en vurdering av: § Selve programbeskrivelsen, § Rekruttering, frafall, gjennomstrømming, strykprosenter og karakterfordeling § Faglige kompetanse, § Yrkes-‐/arbeids-‐relevans, § Læringsmiljø og rammebetingelser. § Analyse av studentevalueringer av undervisning § Programlederes vurdering av ressurstilgang § Forslag til forbedringer/utviklingstiltak Dekan avgjør om periodiske programevalueringer skal gjennomføres som egenevalueringer eller eksterne evalueringer, evt. begge deler. Uansett evalueringsform, skal punktene over dekkes i rapporten fra evalueringen. Forøvrig fastsetter programansvarlig i samarbeid med dekan evt. andre tema for evalueringene, fordeling av ansvarsområder der begge evalueringsformer nyttes, organisering av eventuelle eksterne evalueringer og prosedyrer for evalueringene.
10
Programansvarlig har ansvar for å utarbeide en rapport fra periodiske programevalueringer der punktene over vurderes. Rapporten sendes til dekan. De periodiske evalueringene av studieprogrammer kommer i tillegg til de akkrediteringer som Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) har ansvar for. Utvalget oppnevner fagkomiteer som vurderer kvaliteten i studieprogram og emner med utgangspunkt i NOKUT’s søkerhåndbok.
3.4 Evaluering av phd-utdanninger Fastsettes senere.
3.5 Evaluering av praksis I studier med praksis, skal dekanene fastsette et opplegg for evaluering. Som minimum skal evalueringene omfatte: 1. Underveisevaluering Faglærere, praksissted og studenter gir en vurdering av om praksisoppholdet fungerer tilfredsstillende. Formålet er å identifisere forbedringsbehov som kan iverksettes mens studentene er i praksis. 2. Årlig evaluering av praksis Faglærere gjennomfører årlig en evaluering av praksis med bakgrunn i faglæreres, praksisstedets og studentenes vurderinger. Formålet er i første rekke å gi grunnlag for konkrete forslag til tiltak som kan styrke kvaliteten i praksisoppholdet. Praksisansvarlig utarbeider en kort evalueringsrapport til programansvarlig som skal inngå i årsevalueringen av det studieprogrammet praksis inngår i.
3.6 Sensorordninger Høyskolen benytter to former for ekstern sensur som ledd i kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. I tillegg til bedømmersensorer, har høgskolen tilsynssensorer. Dekanene bestemmer om det skal være tilsynssensor for emner, fag og /eller studieprogrammer.
11
Ordningen med tilsynssensor skal bidra til å sikre at utdanningene ved høgskolen holder tilfredsstillende standard og at vurderingsordningene er faglig forsvarlige. Tilsynssensorer skal også bidra med faglige råd om videreutvikling av studiekvalitetsarbeidet Dekaner og tilsynssensorer avgjør hvilke områder det skal føres tilsyn med og rutiner for rapportering. Tilsynssensorer oppnevnes av fakultetet for en periode på 4 år. Det stilles krav om kompetanse på minst førstestillingsnivå for å bli oppnevnt som tilsynssensor. Tilsynssensorer skal levere en årlig rapport til programansvarlig om sitt arbeid som skal inngå i den årlige programevalueringen. Verktøykassen inneholder eksempler på maler for rapporteringer fra tilsynssensorer.
3.7 Andre tiltak for sikring og utvikling av studiekvalitet Høyskolens faglig ledelse på ulike nivå skal sammen med studieadministrasjonen og Utvalg for utdanningskvalitet vurdere tiltak som kan belyse, vurdere, sikre og utvikle studiekvaliteten ved høgskolen. Læringsmiljøutvalget gjennomfører en årlig undersøkelse av læringsmiljøet ved høgskolen. Etter behov skal det også foretas jevnlige undersøkelser av arbeidsgiveres og kandidatens vurderinger av utdanningenes relevans. Dekanene har ansvar for å fastsette og gjennomføre opplegg for slike undersøkelser minst hvert fjerde år.
3.8 Vedlikehold og revisjon av kvalitetssystemet Høgskolen har etablert et system for internrevisjon for å følge virksomhetens oppfyllelse av krav til kvalitetssystemet. Hensikten med internrevisjoner er å avdekke mangler i eller manglende bruk av kvalitetssystemet. Vedlikehold av kvalitetssystemet skal være en kontinuerlig prosess. Ajourføring og utarbeidelse av nye prosesser foregår derfor kontinuerlig. Utvalg for Utdanningskvalitet er ansvarlig for å planlegge og å følge opp gjennomføringen av internrevisjonene på systemnivå. Revisjonen finner sted minst hvert 3.år.
12
Dekanene bestemmer opplegg for vedlikehold og revisjon av rutiner på fakultetsnivå.
3.9 Analyse, vurdering og rapportering Formålet med analyse, vurdering og rapportering av utdanningskvaliteten er å finne årsaker til kvalitetssvikt, identifisere god kvalitet og å gi et godt grunnlag for beslutninger som har betydning for høyskolens tilrettelegging for studentenes læring og læringsutbytte etter endt utdanning. Kunnskaper om utdanningskvalitet får høgskolen gjennom: • den daglige kontakten mellom studenter og ansatte • systematiske interne og eksterne evalueringer av utdanningene • nøkkeltall/kvantitative kvalitetsindikatorer Høyskolen skiller mellom analyser og vurderinger som danner grunnlag for fagmiljøenes egne tiltak for styrking av utdanningskvalitet, og analyser og vurderinger som skal rapporteres videre i systemet som grunnlag for beslutninger om institusjonelle tiltak for å styrke utdanningskvalitet og for rapportering til eksterne organ. Følgende aktiviteter skal normalt ikke rapporteres: • årlige revideringer emnebeskrivelser • underveisevalueringer av emner • årlige revideringer av programbeskrivelser • underveisevaluering av praksis Følgende aktiviteter skal rapporteres: • periodiske evalueringer av emner • årlige evalueringer av studieprogrammer (inkl. rapporter fra tilsynssensorer og praksisansvarlige ) • periodiske evalueringer av program Ansvar, prosedyrer og minstekrav til innhold i disse evalueringene er nærmere beskrevet i Kap. 3. Analyse og vurderinger fra evalueringene som skal rapporteres sendes til dekan som lager en samlerapport på grunnlag av rapportene fra programansvarlige.
13
Innholdet i denne rapporten fastsettes av rektor. Dekanenes rapporter oversendes Utvalg for utdanningskvalitet som vurderer rapporten før den sendes høgskolens rektor. Dekanenes rapporter og vurderingene fra Utvalg for utdanningskvalitet danner grunnlaget for den årlige utdanningsmeldingen til høgskolens styre. Alle frister i forbindelse med rapportering i forbindelse med årsrapporten fastsettes årlig av rektor.
14
4 Vedlegg 1 Aktiviteter og ansvar i kvalitetssystemet Tiltak Formål Revidering av Vurdere behov for emnebeskrivelser justeringer I beskrivelsene Underveisevaluering Vurdere behov for av emner endringer/forbedringer underveis i undervisningen Periodisk Helhetlig vurdering som sluttevaluering av grunnlag for emner endringer/forbedringer /evt. nedleggelse Revidering av Vurdere behov for programbeskrivelser justeringer i beskrivelsene Årlig evaluering av Vurdere justeringer programmer med sikte på faglige forbedringer Periodisk Vurdere helheten i programevaluering programmet med sikte på forbedringer Evaluering av phd-‐ programmer Underveisevaluering Identifisere av praksis forbedringsbehov underveis i praksisperioden Årlig evaluering av Vurdere behov for praksis justeringer/forbedringer av praksis Tilsynssensor Sikre faglig standard og bidra med råd om faglig videreutvikling Læringsmiljø-‐ Fremskaffe grunnlag for undersøkelse forbedringer av læringsmiljø Supplerende Gi grunnlag for undersøkelser vurderinger av utdanningenes relevans
Ansvar Emneansvarlig
Frekvens Årlig
Emneansvarlig
Hver gang emnet tilbys
Emneansvarlig
Hvert 3.år
Programansvarlig Årlig Programansvarlig Årlig Programansvarlig Innenfor en seksårs periode
Praksisansvarlig
Underveis i praksisperioden
Praksisansvarlig
Årlig
Tilsynssensor
Årlig
Læringsmiljø-‐ utvalget
Årlig
Fakulteter
Minst hvert 4.år
15
16