Lyspunktet nr.3 2012

lyspunktet 3_2012 BEDRIFTSBLAD FOR TRØNDERENERGI

Organisasjonsendringer side 4

Storstilt målerbytte side 14

Ren energi av lakseavfall side 18

Løpsglede i St. Olavsloppet side 22

eid av trøndere

2

INNHOLD

s. 3

Konsernsjefens spalte

s. 4

Organisasjonsendringer

s. 6

Malvik Everk

s. 9

Overtakelse Malvik Everk

s. 10 Status Lerkendal s. 12 Ytre Vikna s. 14 Storstilt målerbytte s. 16 Ny Byåsen sesong s. 18 Ren energi av lakseavfall s. 20 EUs maskindirektiv

3/2012 September 2012/25. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf. 07273 Nett: 07250 Loqal: 07246 Redaksjonsmedlemmer Tore Wuttudal (redaktør) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Hanne Afseth Heidi Torp Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte.

s. 21 Innkikk over kjølen s. 22 St. Olavsloppet

Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Trykk TrykkPartner Grytting

s. 24 KVO s. 26 Ny kraftlinje sikrer sikker forsyning s. 28 Økonomitur

s. 30 Glimt fra ... s. 30 Glimt fra …

Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn.

Forsiden: Overløp på Storfossdammen.

Dammen er inntaksdam for Brattset kraftverk, et av kraftverkene i KVO (Kraftverkene i Orkla).

Foto: Håvard Haugseth Jensen, Adresseavisen.

KONSERNSJEFENS SPALTE

Kraftbransjen spisses for ny vekst i kjernevirksomheten - Første gangen jeg fikk oppdraget om å skrive lederen til Lyspunktet, ble jeg advart om at tiden gikk veldig raskt til neste deadline nærmet seg. Dette var sagt av en person nær redaksjonen i Lyspunktet, og det var nok basert på solid erfaring.

Det har skjedd mye i organisasjonen på denne korte tiden - og for en enkelt person er det ikke lett å se alle de endringene som gradvis endrer selskapet. Dette gjelder også meg - jeg opplever ikke at alt er så mye annerledes enn for to, tre måneder siden. Og det er noe positivt i dette - vår viktigste samfunns-oppgave fungerer heldigvis akkurat som den skal - hver dag.

TrønderEnergi sin viktigste oppgave er å produsere strøm og sørge for at denne finner veien til kjøleskapet, varmeovnen eller lyspæra tjuefire timer i døgnet alle dagene i året. I tillegg må vi sørge for at de kundene vi har er fornøyd med oss.

For å utføre denne oppgaven kreves det kompetanse og erfaring og dedikerte medarbeidere som er stolt over å bidra til at vi leverer som samfunnet forventer av oss. Det er viktig å minne oss på dette når det kan virke som om fokus er alle andre steder enn på våre kjerneoppgaver.

Min opplevelse av TrønderEnergi er at selskapet består av stolte ansatte som vet hva som er organisasjonens hovedformål. Samtidig har vi fortsatt igjen et godt stykke arbeid før vi har gjort ferdig integrasjonsjobben etter fusjonen med Trondheim Energiverk. Vi har en meget krevende implementering av det nye MAFIsystemet rett foran oss, og vi har organisasjonsendringer både i morselskapet og i andre deler av organisasjonen som tar fokus fra de daglige oppgavene. På toppen av dette holder vi på å spisse virksomheten inn mot kjerneoppgavene, og vi avvikler aktiviteter vi på lengre sikt ikke ser som en del av vår kjernevirksomhet. Årsaken til dette er at vi må tilpasse oss for de kommende oppgavene innfor både nettvirksomheten og innenfor vindkraftproduksjon, og det i et prisregime med fallende priser som igjen setter press på vår evne til å levere resultat i tråd med eiernes forventninger. Samlet sett er dette en stor omstillingsutfordring for selskapet - og det er ikke noen stor hjelp at det gjelder for hele bransjen.

Hva betyr dette for TrønderEnergi og den enkelte ansatte? For TrønderEnergi betyr dette antagelig at vi i en periode må godta følelsen av manglende kontroll. De neste par årene vil sannsynligvis være en ekstra utfordrende periode med utrygghet hvor det trengs ekstra innsats fra mange, før vi igjen kommer inn i mer smult farvann. Når vi står foran en slik periode er det spesielt to forhold jeg tror er viktige suksessfaktorer. Den ene er at hver enkelt av oss har fokus på det en selv kan påvirke og gjøre noe med - og ikke lar hverdagen forstyrres for mye av at omverdenen er i endring. Det andre at vi er åpen og ærlig i kommunikasjonen - alle veier.

Informasjonssamfunnet endrer mange av våre arbeidsprosesser - men tryggheten og tilliten skapes fortsatt i den gode dialogen mellom menneskene. Det gjelder spesielt når man har ulikt syn på hva som er den beste løsningen på en sak ...

Avslutningsvis vil jeg bare minne både meg selv og alle på at ”det vil nå som oftest gå bra”. Iallfall hvis en vet hva man holder på med - og det vet iallfall de som sørger for at TrønderEnergi produserer og leverer strøm og data, og fornøyde kunder, hvert sekund hele året gjennom.

3

w

4

ORGANISASJONSENDRINGER

Store organisasjonsendringer:

Ledergruppa krympes – og stabsfunksjoner blir �desentralisert�

TEKST: STURE LIAN OLSEN

TrønderEnergis strategi om effektivisering og fullt fokus pĂĽ kjernevirksomheten – vannkraft, vindkraft og nettdistribusjon – genererer omfattende organisasjonsendringer. Noen er allerede gjennomført, andre er rett rundt hjørnet: d #+ $-00#2,',%1-+0Ä?"#0 0#"31#0#1 2'* $'0#G d -,1#0,*#"#*1#, )07+.#1 N $0 ,' 2'* 174 +#"*#++#0G d #,1 +-01#*1) .#2 2'"*'%#0# & 0 *#4#02 -+$ 22#,"# 12ĹŽ22#$3,)1(-,#0 2'* " 22#01#*1) .#,#I vil man nĂĽ legge en rekke av disse stabsfunksjonene under datterselskapenes egen ledelse. d #2 ) , *' )23#*2 Ä? -..0#22# #2 #%#2 #'#,"-+11#*1) . ',,#,$-0 )-,1#0,#2G

TrønderEnergi Invest omstruktureres Forretningsomrüdet Investering og vekst (TEI) �fryses�, i den forstand at man stanser alle nyinvesteringer; dette ventureselskapet betraktes som fullinvestert, men vil fortsatt følge opp sitt aktive eierskap i selskaper hvor man allerede er inne med eierandeler.

Man vil ogsü kunne gjøre oppfølgingsinvesteringer med mül om lønnsom realisering. Men TEI vil stoppe jakten pü nye prosjekter.

Selskapet blir nedbemannet og reorganisert, ved at forretningsomrĂĽdet Investering og vekst legges ned.

Aktiviteten legges i en avdeling under CFO i morselskapet.

Konsernets ventureaktivitet startet i 2006, som en avdeling i morselskapet, og ble i 2007 lagt til forretningsomrĂĽdet TEI som eget selskap.

TrønderEnergi Invest har vÌrt forvaltet pü en god müte, og selskapet har bidratt til ü gi TrønderEnergi et bredere regionalt nedslagsfelt. Men ventureaktiviteten skal like fullt tones ned, og TEIs seks ansatte für nü nye roller andre steder i konsernet. Hükon Welde er konstituert som ny daglig leder i TEI. Han overtar for Tommy O. Olsen.

Ut av konsernledelsen Som en følge av omorganiseringen gür investeringsdirektøren (Tommy O. Olsen) og økonomisjefen (Bjørn Erik Paasche) ut av konsernets ledergruppe.

Det blir ogsü et lederskifte i TrønderEnergi Kraft. Energidirektøren, Leidulv Gagnat – en av TrønderEnergis nestorer – finner det naturlig med et lederskifte i forbindelse med den nye organisasjonsplanen som skal iverksettes fra

1. november. Stillingen som daglig leder i TEK er nü utlyst. Gagnat vil fortsette i TrønderEnergi, og gür over i en rüdgiverrolle.

Tre konsernstaber Fra 1. september er stabsorganiseringen i morselskapet endret. Heretter für morselskapet tre konsernstaber; Ên for marked og kommunikasjon (med Cathrine Tronstad som leder), Ên for HR og organisasjon (Jens P. Nupen) og Ên for økonomi og finans (Olav Sem Austmo). I tillegg til dette vil morselskapet ha et administrasjons- og dokumentsenter som ikke inngür i stab.

Tidligere har konsernstaben langt pü vei hündtert de fleste støttefunksjoner for dattersselskapene. Mye av dette legges nü inn under de enkelte datterselskapene, noe som innebÌrer en god del omorganisering og personalrokkeringer.

ORGANISASJONSENDRINGER

Cathrine Tronstad blir nå markeds- og kommunikasjonsdirektør med fokus på stabsfunksjonene.

Konsernsjef

Om ett års tid, i oktober 2013, går avtroppende stortingsrepresentant Tord Lien inn i en nyopprettet stilling som TrønderEnergis direktør for samfunnskontakt og informasjon.

Sekretariat og dokumentsenter

HR og organisasjon

Eiendomsselskap?

Ved HR og organisasjonsstaben jobber to medarbeidere med forvaltning av TrønderEnergis eiendommer. 1. oktober skal det leveres en utredningsrapport om den framtidige organiseringen av eiendommene: Hvordan kan de ivaretas og utvikles på en best mulig måte? Skal forvaltningen settes bort?

Eller bør det etableres et eget eiendomsselskap innenfor konsernet?

Den sistnevnte løsningen er høyaktuell dersom TrønderEnergi bestemmer seg for å kjøpe det nye Lerkendalbygget.

Men det finnes en rekke til dels svært attraktive tomter og bygninger innenfor de ulike datterselskapene. Deriblant den store trafo-bygningen på nedre Elvehavn, som ligger på ”den beste tomta i byen”, vis a vis Royal Garden.

FO Energi Produksjon Handel Kraft

FO Nett Regionalnett Distribusjonsnett

0)#"L -% kommunikasjon

FO Marked Strøm Kunde Energiprodukter

Økonomi og finans

FO IKT Bredbånd IT-leveranser

TrønderEnergis nye organisasjonskart.

Nytt installasjonsselskap TrønderEnergi Nett har etablert et nytt datterselskap. TrønderElektro AS, som skal videreføre den eksterne satsingen. Dette innbefatter installasjonsvirksomheten i boliger og næringsbygg, gatelys og ekstern energimontasje. Selskapet, som ledes

for tiden av Hilmar Cato Fredriksen (konstituert), blir blant annet bemannet med folk fra Malvik Everks installasjonsvirksomhet, tidligere innleide/midlertidige ansatte og TrønderEnergi Nett sitt installasjonsmiljø på Melhus. Lokalisering avklares i løpet av høsten.

TEI – OPPSUMMERING AV FEM ÅRS DRIFT Konsernets ventureaktivitet startet i 2006 som en avdeling i morselskapet, og ble i 2007 lagt til TEI som eget selskap. Mandatet har vært å forvalte 340 mill kr til investering i industri knyttet til fornybar energi, energiøkonomisering eller nettdistribusjon.

TEI har over disse årene det har virket som eget selskap utredet og vurdert rundt 300 bedrifter innen Clean-tech sektoren. Dette har resultert i investeringer i syv selskaper, alle lokalisert i Norge.

Som eget selskap så har TEI investert i selskap som Norwind, Owec Tower, Hydroenergi, Biokraft, Loqal, Getek og Dynaveq. Samlet for disse syv investeringene så er det brutto investert 204 millioner, solgt selskaper for 165 millioner og det er netto realisert gevinster på

45 millioner kroner (fratrukket nedskrivinger). Det antas at det ligger et betydelig verdipotensiale i eksisterende portefølje, da særlig i Biokraft.

Ved opprettelsen av TEI overtok selskapet en del gamle engasjementer ifra konsernet hvor de vesentlige postene var Metallkraft, Vigor, og Det Norske Oljeselskap.

Det er samlet investert 100 millioner og realisert netto tap på 43 millioner kroner på disse investeringene. Da særlig Metallkraft har blitt rammet av dårlig makroforhold knyttet til solsektoren.

Konsernsjefen uttrykker tilfredshet både med den historiske forvaltningen og den gjennomførte omleggingen av driften og sier at TrønderEnergi Invest har bidratt til at TrønderEnergi har fått et bredere regionalt nedslagsfelt.

5

6

,#0%'+-,2Ŏ0 0,12#', '**#0(-0" (3 *#0 &Ŏ72 2'* 4Ĕ01G -2-J *4') 4#0)

$-00'%# ,3++#0 4 71.3,)2#2 )3,,# "3 *#1# &'12-0'#, -+ *4') L4#0) $0 den første kraftstasjonen ble bygd i Hommelvik i 1885. Her kommer siste del som oppsummerer noen milepÌler frem til 2012.

J L J

*4') 4#0) 70-tallet og helt frem til midten av 90tallet var ekspansive ĂĽr for Malvik Everk.

Da skjedde de største endringene til nü i e-verkets historie. Store boligutbygginger samt tilrettelegging for etablering av nÌringsvirksomhet fikk büde innbyggertallet og kraftforbruket til ü gü i vÌret. Utover 70-tallet viste det seg at produksjonen ved Selbu Energiverk ikke ga nok dekning til Malviks nye behov, og kraftforsyningen mütte sikres pü annen müte.

Rolf Hilstad, administrerende direktør fram til oppkjøpet og tidligere e-verksmedarbeider Torgeir Sneisen har historien klar. Sneisen hadde en fartstid pü 44 ür i verket da han gikk av med pensjon.

klar, med matelinje ned til Hommelvik koblingsstasjon. Stasjonen ble bygd av STK og satt i drift 18. november 1986.

Kraftleveringen fra Selbu opphørte üret før, slik at fra 1986 stod STK for all levering til Malvik.

skulle snart endre seg. Mens telefonen knapt sto etter at ürsoppgjøret var ferdig tidligere gjorde det nye systemet at abonnentene fikk vite nøyaktig strømforbruk müned for müned og betalte deretter.

Energiloven fra 1991 ga ogsü nye utfordringer og muligheter for et e-verk som ikke produserer strøm selv. Nü ble det mulig ü opprette kraftkontrakter med produsenter over hele landet büde for e-verket og enkeltbrukere.

Etter orkanen i 1991 ble det besluttet at hovedlinja gjennom Malvik skulle vÌre Hønstad – Buüs. Den dag i dag er dette motorveien for strømforsyning i kommunen.

– Vi var en pionerbedrift pü ü ta i bruk toveiskommunikasjon, sier Hilstad. En av fordelene med ü vÌre kunde hos Malvik Everk er at vi leser av mülerne automatisk hver mandag og ved hvert münedsskifte, i tillegg fakturerer vi hver müned. Pü denne müten blir vüre kunder avregnet etterskuddsvis etter faktisk forbruk.

– I 1974 ble vi medlem av Sør-Trøndelag Kraftselskap (STK) og til forsyningen i Malvik ble det bygd en trafostasjon ved Hønstad med uttak fra Statens 132 kilovolts linje. STK leverte ogsü kraft over Eidum trafostasjon i Stjørdal og med medlemskapet i STK var eneleveransen fra Selbu slutt. Da hadde Selbu vÌrt eneleverandør av kraft i 50 ür.

Energiloven ga ogsü andre utfordringer for e-verket. Leveringskvaliteten hadde i de siste 25 ürene vÌrt under enhver kritikk. Og med utbygging av nye linjer og sterkere forsyningslinjer eksploderte forbruket og utfordringer rundt avregningene økte. Dette hadde vÌrt e-verkets største ankepunkt. Folk var først og fremst fornøyde pü grunn av den økende leveringssikkerheten.

Fortsatt utfordringer Utover 70- og 80-tallet fortsatt kraftbehovet ü øke. Og det ble behov for nok en utbygging for ü dekke behovet.

I 1986 sto BuĂĽs trafo (i Mostadmark)

Fra verst til best Energiloven sa ogsü at abonnentene skulle fü reelle mületall pü strømforbruket sitt. – Vi var dürligst i klassen pü avregning, innrømmer Sneisen. Men det

Malvik Everk var et av de første nettselskap som hadde fullt utbygd toveiskommunikasjon med smarte mülere.

Vi startet i 1999 og var ferdig med utbyggingen i 2003. Gjennom et forskningsprosjekt med SINTEF har vi levert mye informasjon om innføring av toveis kommunikasjonssystem. Et av prosjektene gikk ut pü ü innføre høy og lav nettariff pü bestemte tider pü døgnet der vi testet ut utkobling av varmtvannsberedere hos husholdningskunder i perioder med høy belastning og høy spotpris. Dette uten at kunden merket komfortendringer. – Etter at folk fikk regning hver müned ble det ogsü fÌrre og fÌrre avstegninger, sier Sneisen. – En veldig lite hyggelig

7

8

jobb ü gjøre. En münedlig regning er noe de fleste klarere ü hündtere, selv med en stram økonomi, istedenfor en ürlig avregning.

Med denne satsingen var Malvik Everk langt foran de andre verkene, og styret gjorde et sprekt vedtak da de valgte ĂĽ satse pĂĽ dette. Det kom ingen tilskudd knyttet til dette og det var dyrt for oss.

Fortsatt er vi ett av fü selskap som har denne teknologien til alle kunder, men nü starter en storstilt utbygging som gjelder for hele Norge (sükalt �smart strøm� eller AMS). Og som vil vÌre fullført innen 2017. Noe vi ogsü selvsagt skal vÌre med pü.

Industrilinje Den siste linjeutbyggingen som gjør Malvik Everk komplett – i alle fall for en lang stund – er industrilinjen til Sveberg. Den sikrer forsyninger til etablerte og kommende industrietableringer. Everket flyttet selv opp til dette omrüdet i 1993 etter 32 ür i �Strømheim� nede ved Hommelvik. Dette var det første anlegget som var bygd til formület – og her var det plass til ü samle all virksomhet etter mange ür med spredt lokalisering. E-verket var en av de første til ü etablere seg pü Sveberg og førte an i den utbyggingen som fulgte. Den siste store etableringen er Nortura Slakteri.

E-verket har hele tiden hatt en trofast stab av ansatte. – Dette tyder jo pü at folk trivdes, mener Torgeir Sneisen.

– Bedriften var ogsü tidlig ute med hjemme PC-ordning til alle ansatte.

Dette hadde vi tro pü, og sendte alle pü Word og Excelkurs pü Malvik videregüende skole. Bedriften vant frem da ligningskontoret ville sette ned foten for ordningen, og gjorde det mulig for alle ü innføre hjemme PC. – Det var smart ü lÌre de ansatte datakunnskap, uansett hvor de jobbet pü den tiden.

I dag er det noe de aller fleste mĂĽ forholde seg til i jobben sin, sier Hilstad.

Torgeir Sneisen mener at dette var den største revolusjonen for hans del, sammen med innføring av toveiskommunikasjon. – Det gamle avregningssystemet engasjerte en hel masse folk, nü er det nesten bare ü trykke pü knappen sü sendes faktura ut.

Snart slutt Snart er 90 ür med e-verkshistorie over. – Det er nok den veien det gür for de aller fleste smü selskap, tror Hilstad. – Spesielt nür du er en aktør som selv ikke produserer strøm. Å henge med pü befolkningsveksten og nÌringsetablering som fører til ny nettutbygging og leveransesikkerhet er store oppgaver.

Sist gang TrønderEnergi ble forespurt, i 2006, ble det et tvert nei. Nür eierne av Malvik Everk vedtok ü selge denne gangen har det foregütt i full üpenhet med god informasjon og med en ryddig prosess. Den største endringen blir nok ü gü fra et lite selskap hvor man kjenner alle og er med pü ü styre prosessen i større eller mindre grad, til ü bli en del av et større konsern hvor man ikke

kan püvirke pü samme müte som før.

Vi liker ü si at e-verket har vÌrt til for kundene, med høy servicegrad. Det har ikke vÌrt sü mye ü ta ut for eierne. Men det er en tid for alt, konkluderer Hilstad og Sneisen.

,#0%'+-,2Ŏ0#0 0,12#', '**#0(-0" -% 2'% Oddbjørn Aas, gruppeleder nett, i avslappet positur høyt til vÌrs over Trondheimsfjorden.

Det er mye bygningsmasse pĂĽ Sveberg.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TROND NĂ˜STBERG

4#02-) *4') 4#0) J 0ĹŽ,"#0 ,#0%' -4#02-) *4') 4#0) + ," % ;G 1#.2#+ #0 4#" #, #,)#*2 2'*12#*,',% ' *4') Everks lokaler pĂĽ Sveberg. NĂĽ er forhandlingene innledet ogsĂĽ med Tydal kommune om overtakelse der.

Formelt var overtakelsen 1. september.

Ny daglig leder Mülfrid Rustad overtar som ny konstituert daglig leder i Malvik Everk etter Rolf Hilstad. Som hun selv sa sü blir hennes oppgave ü avvikle sin egen jobb. Dette skjer nür Malvik Everk blir innfusjonert i TrønderEnergi Nett AS (TEN). Tidligst skjer dette ved førstkommende ürsskifte, men det kan gü lengre tid.

Under overtakelsen ønsket konsernsjef Stüle Gjersvold og nettdirektør Knut Ivar Nyhaug, Malvik Everk inn i TrønderEnergifamilien. Sistnevnte gür inn som ny styreleder i Malvik Everk etter Tormod Larsen som ledet everkstyret inntil samme münedsskifte. Etter dette gikk personalsjef Per Stensen gjennom praktiske ting med orienteringer rundt intranettet, og hvilke ting og muligheter som finnes hvor i systemene som vüre nye medarbeidere nü mü kunne orientere seg i.

# ,1 22# 4#" *4') 4#0) 03,"2 -0"#2 ' ) ,2', .Ä? -4#02 )#*1#1" %#,G

40 millioner Malvik kommunestyre vedtok salget enstemmig i begynnelsen av juni. Salgssummen ble 40 millioner kroner der 32 millioner kroner ble oppgjort i aksjer.

Malvik kommune økte dermed sin eierandel fra 2,71 til 3,28 prosent.

Samtidig er forhandlingene med Tydal kommet godt i gang, og forhĂĽpentligvis er de de siste beslutningen tatt i begynnelsen av oktober.

0ĹŽ,"#0 ,#0%' -4#02 0 *4') 4#0)I &#0 $4J nettdirektør Knut Ivar Nyhaug, som ogsĂĽ #0 1270#*#"#0 ' *4') 4#0)I ,7 " %*'% *#"#0 Ä?*$0'" 312 "I 420-..#,"# " %*'% *#"#0 Rolf Hilstad og konsernsjef StĂĽle Gjersvold.

9

10

STATUS LERKENDAL

TEKST OG FOTO: TORE WUTTUDAL

Energisk i Energibygget Tiden flyr, og vi nærmer oss med stormskritt flytting til Lerkendal.

Utvendig er TrønderEnergis nye hovedkontor så å si ferdig. Som bildet over viser, er også solcellepanelene kommet på plass. Innvendig er bygget ferdiggjort, det gjenstår kun noe flikking. I henhold til kontrakt, overtar vi bygget 1. oktober. Deretter vil vi bruke rundt en måned på montasje og klargjøring av møbler, AV-utstyr og andre tilpasninger.

Utstyr fra Vestre Rosten, Sluppen og Melhus flyttes helga 26. - 28. oktober. Da blir innflyttingsdato mandag 29. oktober.

Det jobbes nå med møbleringsplan og detaljert plassering av de ansatte. Slik det ser ut nå, kan det bli ledig plass for utleie. I disse dager gjøres en rekke avtaler, som rengjøring, kaffemaskiner,

gardiner, foliering og utvendig skilting.

Det er også bestilt seks nye poolbiler, to scootere og to el-sykler.

Kunstprosjektene er også i rute, og kunstnerne er i gang med sine verk.

Disse vil nok ikke være ferdig montert før innflytting, men vil komme etter hvert.

1. oktober vil dugnadsarbeidet med trimrommet starte, og det er bedriftsidrettslaget som vil stå for dette. Vi avventer fortsatt svar fra kommunen når det gjelder reguleringsplan for parkering.

Oppgjennom trappeavsatsene.

Her vil mye lys, glass og stål dominere.

STATUS LERKENDAL

kke og m på re Stillero r. je s ta fleste e

rad i gil

de farg

rom e er. Slike

r på pla

11

s s i de

Kantina er ferd ig til å ta i mot de første gjes $'0+ #2 ;L123#0 tene. Den skal I 1-+ -%1Đ "0'4 driftes av #0 ) ,2', .Đ #120# -12#,G

2G -,2 1(# 4 )3,12 *'0 #22# 0-++#2 4'* *' "#2 ,7# 3"'2-0'# ber. okto av t påbegynt i løpe

. Foreløpig er de Sosial sone i 3. etg bler. mø for montering av

t tomt her, men alt

*71

1*'..#0 +7#

#2 ++#,#G ',%#, 4 00+ 2$ 3 ' støy. #0 03)2 jermer for 7# %* 11 mene, og sk m ro i r ve o inn

Innholdsrik t minikjøkk en, levert mikrobølg av HTH. He eovn, kaff r vil det væ emaskin o re både g kjøleska p.

er klart

12

J *(#L -% #,#0%'+','12#0 * -02#, -# 4'* $-0#12Ä? "#, -$$'1'#**# Ä?.,',%#, 4 20# '), 4',"kraftverk. Dette skjer mandag 15. oktober. Sarepta Energi AS, hvor TrønderEnergi og NTE eier halvparten hver, stĂĽr som kjent bak prosjektet.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: ERIK DAHL

* -02#, -# Ä?.,#0 20# '), Dette er første byggetrinn av Ytre Vikna.

Byggetrinnet omfatter 17 vindtrubiner og en samlet installert effekt pü 39 MW. Flott üpning Mandag 15. oktober reiser en delegasjon fra TrønderEnergi til Ytre Vikna for ü delta i den forhüpentligvis flotte üpningen.

Det er lagt opp til scene med storskjerm ved turbin 4, der flere hundre skolebarn ogsü er invitert. Etterpü er det samling i kystmuseet Norveg i Rørvik. Klaus Joacim Sonstad er dagens konferansier, mens det er humorkongen Lornts Mørkved fra Høylandet som har regien pü dagen.

Roan som vil bli det største vindkraftanlegget i Norge med 300 MW levert fra cirka 100 vindturbiner. I nabokommunen Åfjord er Harbaksfjellet klart med rettskraftig konsesjon, men her mangler som kjent overføringskapasitet.

Sørmarksfjellet mellom Flatanger og Osen er planlagt til 150 MW med 65 vindturbiner. I tillegg kommer Frøyaprosjektet.

– Vi hüper at sü mange som mulig kommer til üpningsarrangementet, sier daglig leder Inger Marie Malvik.

Befolkningen i omrĂĽdet rundt Austafjord hvor parken ligger, har vĂŚrt svĂŚrt positive til prosjektet. Blant annet har de laget en egen skrytevegg pĂĽ den lokale butikken.

Første av flere I tillegg til Ytre Vikna-anleggene, er det følgende andre som sü langt ligger inne i Sarepta:

Fra lossingen i Rørvik.

Det er mektige dimensjoner i parken.

13

14

TrønderEnergi Nett skal skifte ut gamle elmålere hos alle sine kunder. Den nye generasjonen med smarte målere åpner nye muligheter for både kunder og nettselskap. Storparten av jobben (80%) må være gjort innen utgangen av 2015. Det blir en formidabel utfordring.

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL

+ 02 20Ŏ+ s tJ

Storstilt målerbytte i emning – Vi jobber med å detaljere kravspesifikasjonen for løsningen, og tar sikte på å sende ut anbudsforespørsler til system- og målerleverandører rundt juletider, og å signere kontrakt til sommeren. Deretter skal det gjennomføres pilotprosjekter i noen utvalgte områder, forteller Olav Krokstad, AMSansvarlig i TEN. – Da får vi testet hele verdikjeden, og sikret at systemene virkelig leverer det vi ønsker, før vi ruller ut i fullskala.

– Hvem skal gjøre selve installasjonsjobben?

– Nettselskapet har ikke nok kapasitet, så det blir i stor grad eksterne entreprenører. Utrullingsprosjektet blir intenst, og vil foregå parallelt over hele landet.

Utfordringer rundt geografi og kundetetthet står sentralt i utrullingen. God logistikk – og ikke minst kontakten med kundene – blir helt avgjørende for en vellykket gjennomføring. I Europa er det vanlig å montere måleren utendørs, mens vi i Norge er avhengige av at kunden gir tilgang til måleren inne i sikringsskapet.

Holdningsendring – AMS-utrullingen handler ikke bare om IKT-teknologi. Det kreves også en holdningsendring i samfunnet og blant strømkundene for å få ut potensialet av AMS. Folk må bli mer bevisst sitt eget forbruk, og aktivt gå inn for å endre det. På sikt vil nok flere investere i automatiske styringssystemer, sier Hilde Stangeland, prosjektleder AMS i TrønderEnergi Nett. Hun har representert TrønderEnergi i Energi Norges AMS-utredning (sluttrapporten kom i juni, og finnes på Energi Norges hjemmesider), og ledet arbeidsgruppen som tok for seg ROS-aspektet (Risiko og sårbarhet): – Kraftselskapene er på banen, og mye har kommet på plass, selv om det ennå finnes noen løse tråder. Det er veldig viktig med fleksibilitet i systemene, slik at man favner framtidige endringer og unngår feilinvesteringer.

Hele nett-Norge jobber nå med AMSutfordringene. Det kjøres et tøft løp.

TrønderEnergi Nett har flere andre store prosjekter på gang, og vi er presset i forhold til kapasitet og ressurser.

Mye skjer i høst Samtidig gjennomføres det sentrale utredninger rundt planene om en felles nasjonal datahub for samling og distribusjon av målerverdier. Man ser dessuten på løsninger for et mer effektivt sluttbrukermarked – også på nordisk nivå – med anbefalinger rundt felles IKT-løsninger, organisering, og omfordeling av oppgaver og ansvar.

Mye vil nok komme på plass i løpet av høsten 2012. Vi er inne i en svært viktig periode.

– AMS-utrullingen vil koste det norske samfunnet flere milliarder kroner. Det er strømkundene som skal betale?

– Kostnadene blir en del av nettleien, og fordeles over flere år. Men at utrullingen medfører en betydelig kostnad, det er ikke noe å legge skjul på. Derfor er det viktig å få mest mulig ut av løsningen vi velger. Smarte strømmålere blir enklere for kundene, og de åpner nye muligheter for systematisk strømsparing. Dessuten er dette et storstilt IKT-prosjekt som gir nettselskapene et betydelig datagrunnlag og informasjon fra lavspentnettet. Ved å utnytte

0 4#,120#J * 4 0-)12 "I L ,14 0*'% i avdeling nettforvalter, og Hilde Stangeland, .0-1(#)2*#"#0 $-0 L.0-1(#)2#2G ' 1) * skifte omtrent 150 000 mĂĽlere innen 2016.

disse dataene kan vi i fremtiden gjøre bedre beslutninger for utvikling og drift av nettet.

Søker merverdi Olav Krokstad: – TrønderEnergi setter fokus pü ü finne merverdien for selskapet. Vi blir pülagt ü investere i AMS, og vi ønsker ü kartlegge og utnytte de mulighetene som gir merverdi for oss. Ambisjonen er jo ü gjøre TrønderEnergi til Norges mest effektive nettselskap. Å lykkes med AMS-satsingen er viktig for ü nü denne ambisjonen. – Det gür unektelig litt fort i svingene? – Tiden er knapp. Men det er mange som setter pris pü at en noe traust bransje som oss innfører ny teknologi sü raskt. Det er imidlertid noen forhold som krever nytenking; kraftsektoren har tradisjoner for ü planlegge og investere veldig langsiktig, gjerne med femti ürs perspektiv – eller enda mer.

IKT-teknologien har en mye kjappere utskiftingstakt. Vi ser nok litt andre tidshorisonter her enn i vĂĽre mer tradisjonelle prosjekter.

FAKTA AMS (Avanserte Müle- og Styringssystem) – eller Smart Strøm – innebÌrer at alle husstander für en sükalt �smart müler�. Den registrerer strømforbruket pü timebasis og sender informasjonen automatisk til nettselskapet. Strømkundene slipper ü rapportere inn müleverdier, og man für en raskere og riktigere avregning som fanger opp svingningene i forbruk og strømpriser. Strømkundene kan i større grad følge med og püvirke sitt eget strømforbruk – og størrelsen pü strømregningen.

Nye IKT-løsninger vil ogsü bidra til ü optimalisere utnyttelsen av strømnettet, bl.a. ved at man kan �flate ut� perioder med toppbelastning.

NVE har, i en forskrift fra juli 2011, pülagt alle Norges nettselskaper ü innføre AMS/Smart Strøm. 80 % av kundene skal ha fütt installert AMS allerede innen 1.1.2016, altsü om drøye tre ür. Resten skal ha AMS innen 1.1.2017.

Totalkostnaden for innføring av AMS i Norge er anslütt til ca. ti milliarder kroner. For TrønderEnergi Nett ligger investeringen pü nÌrmere 400 millioner kroner.

I Europa for øvrig blir det krevd innføring av AMS innen 2020.

15

16

BYĂ…SEN SPONSOR

J

J I

Klart for ny ByĂĽsen-sesong

J ' #0 ' 0-,"&#'+ .#)203+ #, -,1" %1)4#*" ' 1#.2#+ #0G Det er like før det braker løs for Byüsen Hündball Elite, hvor TrønderEnergi er en av hovedsponsorene. Stemningen er veldig god da den ene etter den andre Byüsen-spilleren entrer den røde løperen.

Aller sist av de 17 i stallen kommer nÌr sagt selvfølgelig Camilla Herrem.

Tre av de 17 ble jo olympiske mestere for bare vel en müned siden! Camilla Herrem, Ida Alstad og Tonje Nøstvold er de tre gulljentene.

EtterpĂĽ fikk hver av de mange sponsorene si litt om sitt eget selskap, og om forventningene videre.

Toppsatsing TrønderEnergi har økt satsingen pü toppidretten betydelig i løpet av üret.

I tillegg til ByĂĽsen, er Trondheims-Ă˜rn,

Ranheims 1. divisjonslag i fotball, Rosenborg Ishockey, Norges Hündballforbund Region Midt-Norge og Team Trøndelag blant de største engasjementene. I tillegg kommer selvsagt sponsoratene til Marit Bjørgen og Niklas Dyrhaug.

Dette betyr ikke at de mindre er glemt.

Barnas Energiandel er svÌrt positivt mottatt, og det gür midler til idrettslag alle kommuner. Åfjord Turn og Krogstadøras unge lag er et par eksempler.

NYE DRAKTER: Ă…rets drakter ser slik ut, her presentert ved Camilla Herrem.

SKJØNN FORENING: Sponsorer og A-stallen til Byåsen i skjønn forening under kick-off for 1#1-,%#, :B9:o:B9;G Đ*#2 #0 Đ *' 4#0"#,1 #12# &Đ," ** % .Đ )4',,#1'"#,C

Innstrand 4H har fått midler fra Barnas Energiandel.

SPONSES: Krogstadøra er blant de mange som mottar midler fra TrønderEnergi.

')* 1 70& 3% -% 0'2 (Ŏ0%#, #0 #%%# .Đ 0Ŏ,"#0 ,#0%'1 * %G

18

BIO KRAFT

Agdenes: Langs sjøkanten ved Selva stür det fem mørkeblü tanker. Her lagres verdifullt rüstoff. Etter at rüstoffet har vÌrt gjennom fabrikken er det omdannet til klimanøytral fyringsolje og biogass substrat.

J L

Ren energi av lakseavfall Rüstoffet vi snakker om er syre-ensilert laks – sükalt kategori 2 avfall. I all hovedsak er det laks som dør pü oppdrettsanleggene. Denne fisken blir tatt opp fra merder, kvernet og tilsatt cirka 3 % maursyre. Maursyren gjør at den kvernede massen blir tyntflytende og uten bakteriologisk vekst. pH i ferdig ensilert masse er under 4,0. Normalt rundt 3,7.

Det er denne massen som skipet MS Biotrans pumper fra bĂĽt til tank ved kaia i Selva. Skipet har vĂŚrt pĂĽ tokt langs kysten fra Hustadvika i sør til Nordland i nord og hentet kategori 2 lakseensilasje etter avtale med Biokraft Marin. I henhold til EU biproduktforordning og Mattilsynets regelverk kan ikke selvdød fisk brukes som fĂ´r til ‘’kjøttproduserende dyr’’ – men energi gĂĽr fint an!

Tre grßndere Biokraft Marin AS er et datterselskap av Biokraft AS, som ble grunnlagt av de tre grßnderne Hüvard Wollan, Hüvard Grøntvedt og Marianne Langvik. Og det var disse tre som i 2009 var med ü etablere et forprosjekt med tanke pü utnyttelse av fiskebiomasse til brenselolje og biogass. Forprosjektet ble avsluttet vüren 2010 og gjennom en rettet emisjon høsten 2010 kom TrønderEnergi inn som eier i Biokraft AS.

– Vi sü at dette var en mulighet ü løse en utfordring som oppdrettsnÌringen slet med, sier Hükon Welde i TrønderEnergi som ogsü sitter i styret til Biokraft AS. – Det passer innenfor TrønderEnergis strategi av flere grunner. For det første har det et miljøperspektiv – dette er forvaltning av en ressurs som ellers gür til spille. For det andre er det noe det ogsü gür an ü tjene penger pü gjennom kommersialisering. Og for det tredje støtter vi regional nÌringsutvikling i Midt-Norge.

Servicebedrift for oppdrettsnÌringen Selve oppstarten av fabrikken Biokraft Marin skjedde i september 2011. Sommeren 2012 er fabrikken inne i sin første ordinÌre driftsperiode. – Det har gütt veldig bra, selv om vi har hatt noen oppstartssmerter, sier Roger Røstad som er fabrikksjef. – Vi er en servicebedrift opp mot oppdrettsnÌringa. Og har inngütt avtaler med oppdrettsanlegg langs hele kysten fra Hustadvika til Finnmark om henting av lakseensilasje. I tillegg hender det at det oppstür situasjoner, hvor det dør mer fisk pü oppdrettsanleggene enn lokalitetene kan hündtere. Vi kommer da inn med büter som suger opp død fisk, kverner og syrebehandler fisken om bord. Bütene

brukes ogsĂĽ til destruksjon av fisk.

Vi skal kunne vÌre pü pass innen 24 timer om noe ekstraordinÌrt skjer, sier Hüvard Grøntvedt, som er daglig leder av Biokraft Marin AS. Høyteknologisk Fabrikken har et moderne system for henting av fisk. – Vi har et elektronisk system for bestilling og henting av ensilasje som fungerer svÌrt godt, sier Røstad. – Vi legger inn ruta pü PC med GPS-koordinater, sü kan mannskapet pü skipene hente den ut pü iPhone eller annen digital plattform, sier han. Likevel er kontakten med oppdretterne hyppig.

Pü fabrikktomta helt nede ved sjøkanten ligger det to svÌre haller. I den ene stür fabrikkanlegget som omgjør ensilasjen til olje og substrat. – Dette er et høyteknologisk prosesseringsanlegg. Her foregür en døgnkontinuerlig og helautomatisk varmebehandlingsprosess under høyt trykk og temperatur, som gjør at man für ut to komponenter -olje og biogasssubstrat. Ingen andre anlegg i Norge gjør dette pü samme helautomatiske müte som oss, sier Røstad.

Fra avfall til rĂĽstoff Fra rĂĽvaretanken pumpes rĂĽstoffet inn i en koaguleringstank, videre gĂĽr

BIO KRAFT

FAKTA

Fra venstre: prosessoperatører Per Grønningen og Espen Utstrand og fabrikksjef Roger Røstad.

det inn i en sentrifuge som skiller ut oljen og proteinene i hver sine tanker.

Deretter følger varmebehandlingsprosesser før oljen blir lagret på egen tank i påvente av henting, og substratet går inn på egen tank. Selve anlegget har ingen utslipp da dampen som oppstår under prosessen renses i sjøvann. Det gir også svært lite luktproblematikk – noe naboene til fabrikken er glade for.

Vegg i vegg med anlegget ligger kontrollbua, for øyeblikket bemannet av Espen Utstrand. På skjermen kan han følge prosessen og gripe raskt inn om det skulle oppstå noe. – Til sammen er vi seks stykker som jobber her, fire mann som går i 12 timer skift tre dager i uka, samt en som jobber normalt alle dager. I tillegg har vi en som jobber på kontoret.

– Vi trives veldig godt, understreker Utstrand og kollega Per Grønningen som stikker hodet inn.

Ren energi – Oljen vi produserer er klimanøytral

og inneholder svært lite aske sammenlignet med vanlig fyringsolje, sier Røstad. Derfor er den populær å bruke i fjernvarmeanlegg og fabrikker som har oljefyring, for eksempel. Oljen selges til et distribusjonsselskap. Når det gjelder bio-gassubstratet lagres det foreløpig i påvente av at biogassfabrikken skal komme i gang.

Biokraft AS har i den sammenhengen planer om en biogassfabrikk. Til dette prosjektet har de fått Enovastøtte. De har inngått et samarbeid med Norske Skog om kjøp av slam fra papirproduksjonen som blandes med substratet.

Denne blandingen blir hovedråstoff for biogassproduksjonen som ser ut til å bli bygd på Skogn. Biogassen oppgraderes til drivstoffgass og markedet er blant annet gassbussene i Trondheimsområdet.

I mellomtiden finjusterer karene i Selva prosessene og gjør fabrikken bedre. – Vi er dimensjonert til å ta oss av alt kategori 2 avfall fra norske oppdrettsanlegg, sier Røstad. Fremtiden virker lovende.

Biokraft Marin AS Biokraft Marin startet høsten 2009 som et nasjonalt prosjekt og initiativ ledet av Biokraft AS, hvor målet var å utvikle nye og bedre nasjonale løsninger for beredskap og håndtering av marin ”kategori 2” biomasse fra norsk oppdrettsindustri. Dette omfatter fra oppsamling ved oppdrettslokaliteter, via transport og logistikk som eliminerer smittefare, til foredling av biomassen til ren bioenergi og mineralgjødsel. Biokraft Marin gir store miljøgevinster, samtidig som løsningen bidrar til å redusere smittefare og sykdomsspredning i oppdrettslokaliteter langs kysten.

Selskapet Biokraft Marin AS ble stiftet våren 2010 og er et heleid datterselskap av Biokraft AS. Biokraft Marin AS har allerede etablert samarbeid med de største oppdrettskonsernene i Norge innen beredskap og håndtering av marin ”kategori 2” biomasse.

Biokraft AS er et norsk bioenergi selskap Vi utvikler lønnsomme bioenergiprosjekter sammen med partnere innen norsk havbruk, landbruk og andre. Biokraft bidrar til å løse avfallsproblemer og produsere fornybar energi - til beste for samfunnet og for et bedre miljø. Biokraft AS samarbeider med andre kunnskaps- og teknologileverandører innen bioenergi, i Norge og internasjonalt, herunder NTNU i Trondheim. TrønderEnergi er største eier i Biokraft AS.

19

20

Generatorlager-inspeksjon ved Kilfors kraft4#0) ' 4#0'%#G N ' ) , *Ĕ0# 4 14#,1)#,#1 +#2-"'))I +#,#0 '%%- #"#01#,G

Arbeidsgruppe Maskindirektivet d *4 0" (ĹŽ," * s -0!-,13*2t d #,1 %,4 *" 4'"1#, (Statkraft) d '%%- #"#01#, s 0ĹŽ,"#0 ,#0%'t d Ä?* #.. ,o -, 0,# 0ĹŽ,*' (Andritz Hydro) d ( 0,# ĹŽ00#1#, s ,#0%' -0%#t

J J ĂĽ I

Norsk bransjeveileder:

â&#x20AC;&#x201C; En felles forstĂĽelse av EUs maskindirektiv #2 1Ä?) *2# 1)',"'0#)2'4#2 $')) #,"0',%#0 s "'0#)2'4 :BB>o<:o t 1-+ 20Ä?"2# ' )0 $2 $0 :AG "#1#+ #0 :BBAG '0#)2'4#2 %(#*"#0 -%1Ä? ' ĂĽ L* ,"#2 -0%#I -% $-01)0'$2#, 12'**#0 -4#0-0",#"# 1'))#0&#21)0 4 2'* maskiner som konstrueres og bygges.

Direktivet favner vidt â&#x20AC;&#x201C; og det er uklart hvordan forskriften skal tolkes og avgrenses for elektromekanisk utstyr som brukes i vannkraftverk; blant annet generatorer, turbiner, luker, hovedstengeventiler, nødstrømsforsyning etc. Ei arbeidsgruppe, nedsatt av Energi Norge, er nĂĽ i gang med ĂĽ utarbeide en vannkraftens bransjeveileder for tolking av maskindirektivet.

â&#x20AC;&#x201C; Vi hadde vĂĽrt første møte i slutten av august, og tar sikte pĂĽ ĂĽ presentere et utkast til veiledning før nyttĂĽr. Deretter skal vi fange opp kommentarer og innspill, før veilederen gjøres elektronisk tilgjengelig pĂĽ Energi Norges hjemmeside i mars 2013. Dette bør bli en allment akseptert tilnĂŚrming til direktivet, et hjelpemiddel for alle parter, bĂĽde kjøpere av utstyr og leverandører.

â&#x20AC;&#x201C; Denne veilederen er ment som et hjelpemiddel for de ulike aktørene; kraftverkseiere, leverandører og konsulenter, forteller Viggo Pedersen. Han er fagansvarlig mekanisk utstyr i TrønderEnergi Kraft, og er med i arbeidsgruppa:

Det er konkurransefremmende og kostnadsbesparende ü ha et entydig regelverk, jobben gjøres enklere nür det kan vises til etablerte almene fremgangsmüter, tolkninger og standarder. Kunnskapen blir tilgjengelig og ikke person-

avhengig, og forbedringsarbeidet forenkles nĂĽr man kan ta utgangspunkt i et etablert, nedskrevet nivĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; SĂĽ dette EU-direktivet inviterer ikke til ekstra byrĂĽkrati, og enda mer vann pĂĽ papirmølla? â&#x20AC;&#x201C; Nei. Med bransjeveilederen oppnĂĽr vi det motsatte. Konkurransetilsynet er forespurt og deler den oppfatningen.

Forskriftene skal gjøres enklere ĂĽ forstĂĽ. Og bruke. Bransjen tar ansvar; man vil følge loven, og ser fordelene med økt sikkerhet â&#x20AC;&#x201C; gjennom gitte standarder for sikkerhet og risikoanalyser allerede pĂĽ konstruksjons- og byggestadiet.

Maskindirektivet handler om ansvar og plikter for partene i en leveranse. Det dreier seg om nytt utstyr, eller endringer av et større omfang pü eksisterende utstyr. Det er ingen tvil om at mange ulykker kan forebygges allerede pü en maskins konstruksjons- og byggestadium, ved at det under planlegging og installasjon gjennomføres risikovurderinger og risikoreduserende tiltak.

Her er ansvarsfordelingen viktig.

Hva er leverandørens ansvar? Og kjøperens?

Og hvilken dokumentasjon skal leveres med en maskin?

I arbeidet med bransjeveilederen har vi ogsĂĽ konsultert Arbeidstilsynet.

Maskinrelaterte ulykker skjer stadig.

Siden 2000 har 81 personer omkommet pü jobb i norsk industri. Mange av disse ulykkene skjedde innenfor metallindustrien, kraftbransjen kommer heldig ut i sü müte. Men i vannkraftverkene er det kolossale energimengder som skal holdes pü plass; I Driva kan det strømme

21

opptil 600.000 tonn vann i tunnelen med en hastighet opp mot 1.5 m/s.

Disse kreftene mü holdes under kontroll til enhver tid, slik at farlige situasjoner ikke oppstür. Bransjens skrekkeksempel er katastrofen ved kjempekraftverket i Sajano-Sjusjenskaja i Sør-Sibir i 2009, hvor 75 omkom etter at vannmengdene kom ut av kontroll, og turbinhallen ble oversvømt.

I etterkant ble ledelsen kritisert for mangelfullt vedlikehold og sikkerhetsarbeid.

Turbin-inspeksjon:

Innkikk over kjølen â&#x20AC;&#x201C; TrønderEnergi jakter stadig pĂĽ forbedringer. Dette gjelder ogsĂĽ 230 ',L',1.#)1(-,I $-02#**#0 '%%- #"#01#,G , #1Ĺ&#x17D;)2# ,7*'% 14#,1)# 22#,$ **o 0 $24#0)#2 '*$-01 ,-0" $-0 ĂĽ12#013,"I -% $')) innblikk i deres vedlikeholds- og inspeksjonsprogram. â&#x20AC;&#x201C; Nyttig og interessant, sier Pedersen, som er opptatt av ĂĽ bygge faglige nettverk, ikke bare med andre norske kraftselskap, men ogsĂĽ over kjølen: Vattenfall bruker vedlikeholdssystemet SAP, som man finner velegnet til vedlikeholdsstyring i vannkraftbransjen. Vedlikeholdet i kraftverkene er bygget opp rundt en klassifisering som angir vedlikeholds- og kontrollomfanget pĂĽ den enkelte komponent i kraftverket. Tilstanden ved en inspeksjon kan medføre hyppigere inspeksjonsintervaller dersom det pĂĽvises feil â&#x20AC;&#x201C; eller mistanke om feil. â&#x20AC;&#x201C; Inntrykket fra Kilfors? â&#x20AC;&#x201C; Profesjonelt. Planlagt. Faglig gjennomtenkt. Høy sikkerhetsfokus. Risikoanalyser stĂĽr helt sentralt i alle jobber

som gjøres â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ inspeksjoner. Kopi av tidligere risikoanalyser aksepteres ikke som risikoanalyse pĂĽ nye jobber.

Og det legges stor vekt pü dokumentasjon. Informasjon og data behandles tidsbesparende effektivt og registreres Ên gang, før det hele gjøres tilgjengelig i SAP. Maskiningeniøren i meg ble litt blank i øynene da jeg fikk se materialvalget i stasjonen; rustfritt stül ble brukt i oppgraderte rørsystemer. Jeg sü rustfrie rør opp til 8 tommer. Her var det tenkt økonomi, optimalt vedlikehold, sikkerhet og, ikke minst, tilgjengelighet. Miljøfokuset i Vattenfall er betydelig. Det var igangsatt en rekke tiltak for ü hindre/ rense potensielle oljelekkasjer som oljedamp og olje løst i vann.

Arbeidsgruppen: F.h. Bjarne Børresen, Halvard Bjøndal, '%%- #"#01#,I #,1 %,4 *" 4'"1#, -% Ä?* #.. ,G

â&#x20AC;&#x201C; Mye ĂĽ lĂŚre? â&#x20AC;&#x201C; Man har alltid noe ĂĽ lĂŚre av andre.

Turbininspeksjoner er sentralt i driften av enhver kraftstasjon. Godt oppdatert kunnskap om tilstanden til utstyret som skal driftes gjør at man kan styre vedlikehold og reparasjoner til gunstige tidspunkter, slik at tilgjengeligheten blir optimal. Det er viktig for inntjeningen.

Dessuten mü vi kunne dokumentere for eiere, forsikringsselskap og andre at turbininspeksjonene gjøres i et passende nødvendig omfang, med riktige intervall og med rett personell. Forsikringspremiene i bransjen er pü vei oppover pü grunn av økte utbetalinger, og vi har sett eksempler pü at forsikringsselskap har krevd regress i enkelte skadesaker.

22

G

ĂĽ J 2Ä?*# (#014-*" s2&t pĂĽ vei mot mĂĽl sammen med fv: Arne Ä&#x201D;2&#0I '012' 2, -% 0* 3"4'% #$1,Ä&#x201D;1G TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: JĂ&#x2DC;RGEN BY OG KJELL DAHLE

Løpsglede i St. Olavsloppet ĂĽ L J 2G * 41*-..#2 #0 4')2'%12# Ä? 4',,# -4#0 1#% 1#*4I "#2 4'* 1' Ä? "#*2 -% )-++# 2'* ,#12# #2 ..# #**#0 +Ä?*G #" Ä?0#21 0#"# "#*2 )#*1# +Ä? 4' ' ** #1)(#"#,&#2 1' 2 "#22# *# #, 13)1#11 som ga mersmak til neste ĂĽr.

Tok opp tradisjon TrønderEnergis bedriftsidrettslag tok opp igjen tradisjonen med deltakelse i den uhøytidelige stafetten mellom Ă&#x2DC;stersund â&#x20AC;&#x201C; Trondheim. FormĂĽlet med deltakelsen var ĂĽ profilere TrønderEnergi som et sprekt konsern og rett ĂĽ slett ha det artig. Vi kan bare oppsummere med at loppet ble en stor suksess. Langs hele traseen fra Ă&#x2DC;stersund til Trondheim kunne man se TrønderEnergi-flaggene vaie mens

glade kolleger heiet fram de som bar stafettpinnen.

Sjarmøretappe â&#x20AC;&#x201C; Alt i alt stilte 30 ansatte og i tillegg mĂĽtte vi hente inn to langrennsløpere fra Team Trøndelag som vi er sponsorer av. De løp hver sin etappe. Sjarmøretappen inn mot Trondheim Torg fikk konsernsjef StĂĽle Gjersvold ĂŚren av ĂĽ løpe. Det er svĂŚrt gledelig at alle deler av konsernet var representert.

Fra topp til bunn, fra sprek til utrent, fra pensjonister til nyutdannede. Og vi hadde løpere fra bĂĽde Uganda, Ă&#x2026;fjord, BerkĂĽk og Trondheim for ĂĽ nevne noe, berettet Christian Tørriseng som var lagleder for TrønderEnergi.

Spesiell takk â&#x20AC;&#x201C; En spesiell takk skal gĂĽ til de spreke fosninger Henry Brunes, Arne SĂŚther og Jan Petter Moan som alle løp en etappe hver dag. Og ikke minst til

G

Frode Solskinnsbakk som løp flere etapper i strekk. Jeg er sikker pü at de er typer som ogsü tar i et ekstra tak pü jobb nür situasjonen krever det. Uansett til inspirasjon for oss mer utrente kolleger frem mot neste ür.

Da stiller vi enda flere og enda gladere, forteller Tørriseng.

Uganda-gjester Vi fikk vist bredden i konsernet, noe som ikke minst skyldtes to av vĂĽre kolleger i kraftverket i Bugoye, nemlig Irumba Clovis (38) og Munihizi Bonny (29). De fanget ogsĂĽ Adresseavisens interesse. Vi fikk et flott helsidesoppslag der fokus var nettopp de to. â&#x20AC;&#x201C; Hjemme løper jeg ikke, men det var virkelig moro og jeg likte ĂĽ delta, sa Bonny til Adresseavisen.

Tilbakemeldingene etter ürets lopp har vÌrt svÌrt gode, büde fra løpere og fra øvrige lag. Vi er definitivt blitt lagt merke til. Loppet har tross alt 6227 løpere og er en av de virkelig store breddearrangementene her til lands.

J 03+ *-4'1 -% 0*',% #%0 , 4#)1*#0 4#" 0-)-+G

Ogsü Marit Bjørgen la merke til innsatsen, og lover oss en ny trimtur i forkant av neste ürs lopp.

LANGE DAGER; Frode Solskinnsbakk hadde lange dager med mange etapper. Her heier ,"0# &* '%%#, -% '012' 2,G

J 02# -&,# 4#)1*#0 +#" +'* 4#01#, 1-+ 12Ĺ&#x17D;22#2 -11 $0 # + 0Ĺ&#x17D;,"#* %G #0 $0 Hommelvik.

23

24

0 $24#0)#,# ' 0)* s t #'#1 4 0-,"&#'+ ,#0%' 0 $2 s 2 2)0 $2tI 0Ĺ&#x17D;,"#0 ,#0%' 0 $2 I '"1'4 ,,)0 $2 -% -0"LĂĽ12#0" * 0 $2* % ,"#*14#0) G 0Ĺ&#x17D;,"#0 ,#0%' #0 -.#0 2Ĺ&#x17D;0 4 .Ä? 4#%,# 4 #'#0,#G #'#0 $#+ )0 $24#0)I '*"#2 #0 $0 0 221#2 )0 $24#0)G 0-"3)1(-,1L sentralen pĂĽ BerkĂĽk er ogsĂĽ operatør for produksjon i TrønderEnergi. Foto: GT Nergaard.

$-0 ',"#*1# +#" 2 -*(#L -% #,#0%'+','12#0 * -02#, -# Ä?.,#2 Ä?0#21 #,,# 3+ 02, I 4 0 "#2 -%1Ä? * %2 ',, #2 #1Ĺ&#x17D;) &-1 0Ĺ&#x17D;,"#0 ,#0%'o .Ä? #0)Ä?)G

J

J

2 210Ä?" * -02#, -# #1Ĺ&#x17D;)2# .Ä? #0)Ä?)

Som olje- og energiminister var Ola Borten Moe et naturlig valg til ü üpne ürets Rennebumartna som hadde temaet Plastic Fantastic!?, da fire% av den ürlige oljeproduksjonen gür til produksjon av plastikk. I samarbeid med Rennebumartnan, Rennebu kommune og TrønderEnergi/KVO ble det ogsü lagt inn et besøk til KVOs produksjonssentral pü Berkük.

Ola Borten Moe kom sammen med Ivar Vigdenes, Gunn Stokke, Arne Braut og Knut Ingolf Dragset til driftssentralen.

De fikk en orientering av konsernsjef StĂĽle Gjersvold om utfordringer i TrønderEnergi fremover. Videre holdt Energidirektør Leidulv Gagnat en presentasjon av kraftverkene i Orkla â&#x20AC;&#x201C; bĂĽde om utbyggingsperioden og driftsperioden med fokus pĂĽ virkninger for Rennebu kommune og distriktet.

Besøket ble avsluttet med en omvisning pü produksjonssentralen.

Statsrüden hadde mange spørsmül, og var interessert i magasinfylling og tilgjengelighet pü vüre kraftverk.

Bedriftsbesøket var selvfølgelig noe

7*)#14 0 -0"$Ĺ&#x17D;0#0 0,# 0 32I -*(#L -% #,#0%'+','12#0 * -02#, -#I .-*'2'1) 0Ä?"%'4#0 4 0 '%"#,#1 s"#*4'1 1)(3*2tI *#"#0 ' Ĺ&#x17D;0L 0Ĺ&#x17D;,"#* % #,2#0. 0' 3,, 2-))#I .0-"3)21(#$ -0+-" Eggan og Stig Løfshus. Bakerst skimtes Lars Olav Hoset.

statsrüden satte stor pris pü, samtidig som det var viktig büde for Rennebu og TrønderEnergi/KVO ü fü vist frem den store energiproduksjonen som styres via driftssentralen pü Berkük.

TrønderEnergi/KVO hadde egen stand pü Rennebutunet under ürets Rennebu-

martna. Rennebutunet kom i stand etter initiativ av Rennebu NÌringsforening, og det ble en fin mønstring av Rennebubedrifter pü martnasomrüdet.

25

26

Ny kraftlinje sikrer sikker forsyning

12#,# ' 1)-%#, *'0 ' 20#I +#,1 "# .Ä? dyrka mark fĂĽr slike fagverksmaster som her pĂĽ linja mellom Straum og Bratli.

J -0 2- Ä?0 1'"#, $ *2 12-0# "#*#0 4 3*" * -% -+0Ä?"#2 03,"2 32 ' #2 *#,%0# 120Ĺ&#x17D;+ 03""G #, ,7# *',( +#**-+ *Ä&#x201D; 3 -% '+1# ' #*&31 1)3**# " $-0*#,%12 & 12Ä?22 $#0"'%G #12# &Ĺ&#x17D;12 #0 imidlertid alt klart.

J

J

Det er flere grunner til at linja, som det ble pĂĽbegynt planlegging av 2007 ikke har stĂĽtt ferdig tidligere.

Motstand Lokale grunneiere og andre interessenter har vĂŚrt svĂŚrt oppsatt pĂĽ ĂĽ fĂĽ strekningen i flatbygda i Melhus over dyrka mark, lagt i bakken som kabel.

NĂĽ blir det luftspenn, i trĂĽd med konsesjonen som ble gitt av Olje og energidepartementet (OED) i november 2011. â&#x20AC;&#x201C; Linja koster 17,5 millioner kroner og stĂĽr ferdig høsten 2013, forteller prosjektleder Olaf Mikkelsen. Linja har 66 kV spenning.

Framdrift Befaring med grunneiere og tillitsmenn er gjennomført. â&#x20AC;&#x201C; Det er oppnĂĽdd enighet med alle grunneierne om trasevalget. NĂĽ plottes det enkelte mastepunkt inn pĂĽ kartet og byggingen av selve linja blir til vinteren, forteller konsulent Rolf J. Bekvik.

Grunneierne har etter ønske fütt to advokater som betales av TrønderEnergi Nett, disse trekkes inn løpende etter behov.

Allskog Allskog vil fĂĽ i oppdrag ĂĽ registrere areal, markslag, bonitet, hogstklassefordeling, tilvekst og volum av stĂĽende

virke i linjetraseen pü hver enkelt eiendom. Alle berørte grunneiere für tilsendt registreringene for sin eiendom direkte fra Allskog til gjennomsyn og for ü kommentere eventuelle feil eller mangler. Verdivurdering inngür ikke i oppdraget.

TrønderEnergi Nett (TEN) ønsker primĂŚrt ĂĽ administrere skogsdrift og linjerydding i egen regi ved hjelp av innleid skogentreprenør â&#x20AC;&#x201C; sannsynligvis Allskog. â&#x20AC;&#x201C; Grunnen til det er at vi ønsker kontroll med framdriften. Det kan ĂĽpnes for at grunneier kan gjøre dette arbeidet pĂĽ egen eiendom dersom det er ønskelig, har driftsutstyr tilgjengelig og kan utføre arbeidet innen fastsatt tidsfrist.

Det mĂĽ i tilfelle settes opp egen avtale for oppdraget, forteller Bekvik

synligvis etterkommes, men kan ikke garanteres for hele traseen.

Kontaktpersoner Det er konkludert med at det ikke er behov for egen jordbrukssakkyndig.

Kraftlinja legger ikke restriksjoner for ordinĂŚr jordbruksdrift med unntak for mastepunktene. Disse vil bli lokalisert utenom eller i kanten av dyrka mark.

Dersom det oppstür driftsulemper eller omfattende anleggsskader pü dyrka mark, für vi komme tilbake til spørsmület.

Det er valgt tre kontaktpersoner blant grunneierne: Tor Heggberget (utmark/ skog), Jens A. Melhus (dyrka mark) og Stig Morten Molde (Sjøla).

Private veier Det vil nü bli tatt en beslutning hvilke veier det er aktuelt ü benytte büde i anleggs- og driftsfasen. Vi ønsker ü inngü avtale om bruk av de aktuelle veiene. Veienes tilstand bør dokumenteres enten ved bilder eller video.

Veieier og skogentreprenør bør delta pĂĽ befaring av veiene. En befaringsrapport som underskrives av deltakerne, vil vĂŚre en fordel. Ă&#x2DC;nsket om skogsdrift og anleggsvirksomhet i vinterhalvĂĽret kan sann-

12 4#" #..)*#'4 0- ' - , )-++3,#G Denne kan sammenlignes med mastene som )-++#0 ' #*&31G

27

28

ĂĽ

Torsdag 30. august dro et samlet økonomimiljø i TrønderEnergi pü sin ürlige hemmelige strategitur. Et miljø som stort sett er ü finne i kontorstoler üret rundt har godt av ü lufte vingene. Den røde trüden for samlingen var som før ü bli bedre kjent med TrønderEnergi.

TEKST OG FOTO: CHRISTIAN TĂ&#x2DC;RRISENG

Ă&#x2DC;konomitur Turen startet med buss fra Vestre Rosten kl. 08.00. Da ingen visste hvor ferden gikk var spenningen stor. Tett etter svingte bussen ned Okstadbakken og det summet i forslag bĂĽde hit og dit.

Da vi ankom Selbu fikk vi pĂĽ nye passasjerer. Her møtte representanter fra kommunen oss. De tok oss med pĂĽ en guidet mini-tur til et utkikkspunkt oppe i lia, og en kafferast ved friluftsomrĂĽdet ved Ă&#x2026;rsøya (utløpet av Nea i Selbusjøen). Etter reguleringen av Nea-vassdraget har disse elveslettene blitt produktivt jordbruksland og

festivalomrüde uten de store flomkatastrofer. Av representantene fra kommunen fikk vi et innblikk i Selbu som eier av TrønderEnergi, i spørsmül rundt nÌringsutvikling og turisme og dalførets krafthistorie. En krafthistorie vi med bygging av Usma Kraftverk og planlagte vindutbygginger er en viktig del av. Alt i alt mange innfallsvinkler til TrønderEnergis virksomhet.

Videre gikk turen opp langs Nea i retning Tydal. Her passeres Nedre Nea kraftverk og av fyllmassene fra fjelltunnelene dit er det bygd rene skjĂŚre motorveien med 90-sone i den trange

Per Iversen og resten av økonomimiljøet nøt turen med islandshest.

elvedalen. I elven vises andre spor etter kraftregulering da steinterskler pü tvers av elven sørger for nok vann til fisk og turister selv om hoveddelen av vannet gür i tunneler inne i fjellet.

Rett før tettstedet Flora ses anleggsaktivitet pü andre siden av elven. Her ble det nok en stopp for ü lÌre mer om det første vannkraftverket vi bygger i Norge pü 21 ür. Prosjektleder Torbjørn Aadal og byggeleder Rolf Sterten viste oss rundt pü anlegget til Usma Kraftverk, og satte oss inn i de utfordringer et slikt prosjekt byr pü.

Og om man tror kontorister innen lønn,

ĂĽ

regnskap, finans, controlling og innkjøp hadde lite pü et slikt sted ü gjøre var det i alle fall nok av relevante spørsmül til de to herrer med anleggsdress. Og det kan forresten godt hende de mange damer i økonomiavdelingen var kjÌrkomment besøk i det mannsdominerte anleggsmiljøet.

Videre gikk turen opp langs Nea i retning Nesjøen. Nesjøen er det klart største kraftmagasinet i Sør- Trøndelag. Det er Statkraft som drifter anlegget, men TrønderEnergi er eier i 50% av den gamle Nea- utbyggingen. I dag er vassdraget utviklet videre og vür eierandel er nü mer eierskap i et fiktivt kraftverk. Likevel kommer cirka 16% av TrønderEnergi sin kraftproduksjon pü drøye 2 TWh fra denne avtalen.

Til slutt endte ferden pĂĽ Patrusli Gaard i Stuggudal. Der viste det seg at de kloke tallknusere kunne legge sammen to og to. PĂĽ jordene sprang nemlig en flokk med islandshester, og nervene begynte ĂĽ stige hos flere. Vertskapet Atle og Siri tok imot oss og beroliget oss

29

med at islandshester er de snilleste hestene som fins og at alt ville gĂĽ bra.

Timer senere kunne vi bekrefte dette og satte oss fornøyd ned ved middagsbordet etter vellykket ridetur i den vakre fjellverden. Bare smil ĂĽ sporeâ&#x20AC;Ś SĂĽ kom plutselig General Armfeldt inn døra i full mundur. PĂĽ svensk artikulerte mannen om de tragiske hendelser akkurat her i mellomjula 1718 da over 3000 av hans soldater frøs i hjel pĂĽ fjellet. Den gripende historien ble fulgt med spenning før Armfeldt tok av seg hatten og presenterte seg som Børge Hanssen fra Statkraft i Tydal. Videre fikk vi høre mer lokalhistorie og om Tydalen, Statkraft og krafthistorie.

Da vi var samlet ved middagsbordet kom General Armfeldt pü besøk. Etter historier om Karolinernes HÌrtog i Tydal fra 1718 presenterte han seg som Børge Hanssen fra Statkraft i Tydal. Dermed gikk temaet over til øvrig historie, krafthistorie og litt om 2 2)0 $2 1-+ ' " % 1711#*1#22#0 :A .#01-,#0 i Tydal. Foto: Bjørn Erik Paasche

Neste dag ble brukt til faglige gjennomganger fra finansdirektør Olav Sem Austmo. Der ble ogsü svÌrt gode tall fra medarbeiderundersøkelsen presentert. Det er ingen tvil om at dette er medarbeidere som trives godt i TrønderEnergi. Og med en fin og lÌrerik tur sammen er vi enda mer fornøyd nür vi nü sitter i de vante kontorstoler pü Vestre Rosten.

Hans Petter Wenngren pĂĽ islandshest med Skarsfjella i bakgrunnen. For de fleste ble islandshesteridning et nytt og spennende bekjentskap. Er man skeptisk til hester, er islandshest det rette stedet ĂĽ starte ridekarrieren.

Omvisning ved Usma Kraftverk som er under bygging.

Roger Dønnem og Grete Skaarn pü rusletur ved Patrusli Gaard i Stuggudalen.

30

GGG

Storfossdammen

Overløp pĂĽ Storfossdammen pĂĽ grensa til Kvikne. Etter kraftig nedbør, og i situasjoner hvor Brattset kraftverk ikke klarer ĂĽ svelge unna vannmengdene, kan vi oppleve overløp. Det er et praktfullt skue, og et øredøvende leven, nĂĽr tonnevis med vann flommer over Storfossdammen en sjelden gang. ++#, #0 ',,2 )1" + $-0 0 221#2 )0 $24#0)I #2 4 )0 $24#0)#,# ' s 0 $24#0)#,# ' 0)* tG -2-J Ä?4 0" 3%1#2& #,1#,I "0#11# 4'1#,G

Kirkens Bymisjon

#*#0 4 "# +Ĺ&#x17D; *#,# 1-+ *'0 '%(#, .Ä? #120# -12#,I 4'* #22#0 $*722',% *' -4#0*#4#02 2'* '0)#,1 7+'1(-,G #22# %(Ĺ&#x17D;0#1 &#*2 4#"#0* %1$0'22I -% #0 vĂĽrt bidrag til en institusjon som tar et betydelig samfunnsansvar.

GGG

' %0 23*#0#0 H

31

Nyansatte i TE Jan Morten Bonde, ansatt 01.05.12 som konsulent prosjektoppfølging Ørjan Hansen, ansatt 01.05.12 som prosjektingeniør, bygg og anlegg Lars Bergmann, ansatt 02.07.12 som senior salgskonsulent Terje Forseth, ansatt 01.08.12 som elektriker Eirik Smeplass, ansatt 06.08.12 som lærling Runar Sæther, ansatt 22.08.12 som lærling Elena Ian, ansatt 01.09.12 som trainee Beate Marie Moksnes, ansatt 01.09.12 som seniorrådgiver - HR Marte Asbøll Husby, ansatt 01.09.12 som trainee

For Tonje Tangvik i TEK var det naturlige valget en humanistisk vielse. Siden Tonje spiller &Đ," ** $-0 ) 3, -% &#,,#1 32)Đ0#"#I 2'% '0') Ŏ41#2& 20#,#0 #*&31o '+1# 1'22 " +#* % ' håndball, var en idrettshall naturlig sted for vielsen. De giftet seg foran et pyntet håndballmål, og Trønderbladet hadde den treffende overskriften «Kjærlighetens hjemmeseier». Brudebildet er tatt på Bårdshaug Herregård.

Frode Vassenden, ansatt 01.09.12 som hydrolog

Trafokonsert ' '"2 7#, TrønderEnergi var vertskap for kommunikasjonskonferansen til Energi Norge i slutten august. Et overraskede og populært innslag var en minikonsert i Midtbyen transformatorstasjon, under en byvandring med historikeren Terje Bratberg. Det var studentkorpset til NTNU som underholdte.

Foto: Terje Herfjord.

B

-12 -)1 A<@BI *3..#, ?<A> 0-,"&#'+ | -4#")-,2-0J #120# -12#, ??I 0-,"&#'+ | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no

Miljømerket trykksak fra Trykkpartner Lade AS

Nasjonalt sertifikat nr. 1638

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim