Kompetanse i nord by Høgskolen i Narvik

! 15

år

–2 0

60 år med ingeniørutdanning 25 år med sivilingeniørutdanning

Kompetanse i Nord Nr. 1 2015

Narvik-ingeniører bak Hålogalandsbrua Ærverdig 60-årsjubilant

På jakt etter kunnskap side 8

Trenger minst 1.500 ingeniører

«Studiene i Narvik ga meg fremtiden» side 31

! 15

år

www.hin.no

Høgskolen i Narvik 1955–2015

–2 0

Kompetanse i Nord Nr. 1 2015

Innhold 4

Ærverdig 60-årsjubilant

Tilbyr forkurs i Arktis

Jubileumsmagasin 1955–2015 Utgitt av: Høgskolen i Narvik Lodve Langesgt 2 8514 Narvik Tlf: 76 96 60 00

På jakt etter kunnskap til Næringslivsdagen

Trenger minimum 1.500 ingeniører

Prosjektledere: Arvid Sølve Urke og Espen Dalmo, Høgskolen i Narvik Bjørn Akselsen, Profilmedia Per-Kr. Aasen, Glomma Media AS Tekst: Tina Eilertsen, Rainer Prang, Per-Kr. Aasen og Lofotkraft

– Bedre enn jeg forventet

Europeisk beredskapsekspert bygger mastergradsstudium

Foto: Tina Eilertsen, Michael Ulriksen og Lofotkraft

Hålogalandsbrua

Design og grafisk produksjon: Glomma Media AS, Sarpsborg

Stor tro på oljebransjen i nord

Roser det internasjonale miljøet

Katalysator for vekst Drømmer om en oppfinnerkarriere

Betyr mye for regionen

– Bli hva du vil

Knut Harald Nygård, Statoil

Trykk: Dechsling AS

«Hvorfor reise utenlands når vi har så mange attraktive arbeidsoppgaver her hjemme?»

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Foto: Kristoffer Klem Bergersen

-Narvik er og skal være teknologibyen i nord. HiN gratuleres med 60-årsjubileet. Tomas Norvoll, fylkesrådsleder

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Høgskolen i Narvik har utdannet ingeniører i 60 år og sivilingeniører i 25. Rektor Arne Erik Holdø er stolt av å lede landsdelens eneste tekniske utdanning på høyt internasjonalt nivå.

Ærverdig 60-årsjubilant Høgskolen i Narvik (HiN) er en skole for fremtiden, som lokker til seg studenter fra hele verden. Det er en ærverdig sekstiåring som jubilerer denne høsten.

et ligger mye kunnskap innenfor veggene på det man før kalte «Tekniker’n» i Narvik. Siden etableringen for 60 år siden har den bare vokst. I dag inkluderer den studenter fra tretti nasjoner og ansatte fra over tjue. Enorm betydning Rektor Arne Erik Holdø, som har styrt skuta siden 2009, er ikke i tvil om at skolen har enorm betydning for kunnskapsutvikling i nord. – Vi har en skole for fremtiden, med hele løpet. Fra forkurs til doktorgradsstudier, sier han.

2.000 studenter Holdø viser stolt vei inn til lyse og trivelige lokaler på byens tak – ved foten av Narvikfjellet – med laboratorier, fellesrom med glassvegger og byens beste kantine. Siden de første ingeniørstudentene ankom i 1955, har studenttallet økt til nesten 2.000. I dag fordelt på ingeniør-, sivilingeniør-, økonomi- og sykepleierutdanning. Kvinnelige instituttledere Ikke overraskende er tekniske fag de mest populære, mens økonomi og sykepleie har hatt stabile tall, ifølge Holdø. Han nevner spesielt linjene for elektroteknikk, ingeniørdesign, data, industriell teknologi og satellitteknologi. – Åtti prosent av våre studenter velger ingeniør- og sivilingeniørstudiet, men dessverre er det stor overvekt av gutter. Kanskje har vi vært for dårlige på promotering, men vi har et klart

mål om å øke jenteandelen i fremtiden. Når det er sagt, så har vi faktisk flest kvinnelige instituttledere, og alle er ingeniørutdannet. De fleste professorstillingene innehas også av kvinner, forteller han. Vindtunnel Selv har Arne Holdø, som opprinnelig er fra Stokmarknes, oppholdt seg mesteparten av sitt voksne liv i England. Med artium i bagasjen forlot han Vesterålen for å studere ingeniørfag der. Det ble i alt tretti år og en doktorgrad i aero-dynamikk. Innimellom utlendigheten har han hatt diverse stillinger i hjemlandet. Blant annet som seksjonsleder i Sintef, der han designet en av Norges største vindtuneller. I dag har HiN sin egen vindtunell, gitt i gave fra City University i London. Ett av flere verdifulle verktøy som benyttes i skolens ulike forskningsprosjekter.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Arne Erik Holdø

Styrker mastermiljøet Høgskolen er ikke lenger en godt bevart hemmelighet. Ikke lenger bare «Tekniker’n» i malmbyen. Rektor kan vise til særdeles fine tall de senere årene. – Studenttallet har økt parallelt med fagtilbudene. Fra 2011 til 2014 økte antall søknader med over 100 prosent, mens reelt antall studenter økte med 50 prosent. Økningen fra i fjor til i år vil ligge på over tre prosent. Vi gir oss ikke med det, sier han, og legger til at spesielt mastermiljøet skal styrkes ytterligere. – Stadig flere studenter kjører hele

«Tenk bare på mulighetene for helse- og teknologifag sammen. Her ligger det mye utviklingspotensial.»

løpet og avslutter med mastergrad. Halvparten av våre seks mastergradsstudier har økt med 200 prosent, ett av dem med 490 prosent. Det sier litt om interessen. Én av årsakene kan være at arbeidsmarkedet har endret seg, men det viser i alle fall at vi har sterke fagmiljøer, mener han. Tverrfaglig Fra 1. januar 2016 organiseres Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø som ett universitet. Navnet skal være Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. En

spennende og viktig milepæl. Fremtiden lover godt for Nord-Norge, skal vi tro rektor. – Fusjonen vil løfte nordnorsk utdanning. Når dette først er bestemt, er Universitetet i Tromsø den klart beste fusjonspartner. Det er ingen tvil om at dette vil styrke oss faglig. Samlet vil vi stå for landsdelens eneste tekniske utdanning på høyt internasjonalt nivå. Også når det gjelder tverrfaglig kompetanse og forskning. Tenk bare på mulighetene for helse- og teknologifag sammen. Her ligger det mye utviklingspotensial. Og med det internasjonale miljøet vi har opparbeidet oss, har studentene våre et verdensomspennende nettverk. Ny teknologi Studenter som ikke har mulighet til å følge ordinært studieløp kan ta en bachelor ved HiN, som i dag er den høgskolen som har flest forelesninger på nett, kan rektor fortelle. – Vi har en kultur for å imøtekomme studentene, og vi jobber stadig med å understøtte de som ikke har mulighet til å studere ved skolen. Alle våre bachelor-programmer innen teknologiske fag kan følges hjemme. Takket være rause samarbeidspartnere i næringslivet, sier han, vel vitende om at skolen jobber fremtidsrettet for kunnskapsutvikling i hele landsdelen. – Nord-Norge har så mange muligheter. Åtti prosent av landets uutforskede naturressurser befinner seg nord for Polarsirkelen, det er mye ny teknologi som skal utvikles. Med fusjonen, og et sterkt teknologisk miljø skal vi jobbe sammen for å styrke NordNorge. Vi skal utvinne naturressurser på en god måte, slik at det er miljømessig forsvarlig. Vi har alle forutsetninger for å lykkes.

5 Høgskolen i Narvik ➲ 1955: De første elevene

ble tatt i mot på det som da het Narvik tekniske skole, på folkemunne kalt «Tekniker’n» ➲ 1990: De første sivil-

ingeniørstudentene ble tatt i mot på samme sted ➲ 1994: Høgskolen i Narvik

(HiN) ble opprettet gjennom sammenslåing av Narvik ingeniørhøgskole, Sivilingeniørutdanningen i Narvik og Nordland sykepleierhøgskoles avdeling i Narvik ➲ 2015: HiN har i dag rundt

2.000 studenter (inklusive nettstudenter) og 200 ansatte ➲ Internasjonalt: 20 prosent

av de ansatte og 15 prosent av studentene kommer fra andre land ➲ Filialer: Skolen har også

filialer i Bodø og Mo i Rana som tilbyr forkurs, samt i Alta, som tilbyr både forkurs og første år ingeniør ➲ Luleå: HiN har i mange

år samarbeidet med Luleå tekniske universitet ➲ Fusjon: Fra neste år

organiseres Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø under ett: Norges arktiske universitet. Visjonen: Et ledende kunskapssenter for utvikling i nord

Takk til Høgskolen i Narvik for godt samarbeid med etablering av

TEKNOLOGIUTDANNING Samspill skaper vekst!

på Helgeland

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Tilbyr forkurs i Arktis Store aktører har etterspurt utdanning av flere ingeniører i fremtiden. Det har resultert i forkurs på 78 grader nord.

øgskolen i Narvik har aktiviteter fra Mo i Rana i sør til Svalbard i nord. Ikke minst er forkurset uvurderlig tilbud for elever som mangler nødvendig studiekompetanse for å kunne søke ingeniør- eller sivilingeniørutdanning. I fjor kunne de første studentene starte på forkurset i Longyearbyen. Et samarbeid mellom høgskolen, Longyearbyen lokalstyre, Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Leonhard Nilsen og Sønner, Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon og Utenriksdepartementet.

Hard jobbing Hall forteller videre at forkurset på Svalbard er samlingsbasert, med åtte samlinger årlig i tillegg til regelmessige nettmøter. – Samlingene består av fire intensive studiedager og studentene må være svært motiverte og fleksible. Det er hard jobbing. Flere av studentene er godt voksne og de fleste er i annet arbeid ved siden av, forteller hun. Trenger støtte HiN har hatt forkurs i Narvik, Alta, Bodø og Mo i Rana i mange år, samt ett prøveår i Harstad. På disse studiestedene foregår undervisningen i klasserom. Nettbaserte ordninger andre steder er kostbare og vanskelige å gjennomføre hvis kandidatene ikke er hundre prosent motiverte. Mens kurset på Svalbard er gratis for studentene, ifølge Arlene Hall.

Lektor Arlene Hall er områdeleder for NiHs forkurs. – Dette gjør det mulig for alle å søke. To av studentene kommer faktisk reisende fra fastlandet for å følge samlingene, sier hun, og legger til at økonomisk støtte er en betingelse for å fortsette forkurset på Svalbard fra neste år. – Det er ei utfordring å finne penger nå når markedet har endret seg. Per i dag vet vi ikke om tilbudet i Longyearbyen vil bestå. Godt rustet Ordinære forkurs ved HiN går over ett år, og er svært viktig for mange som kommer direkte fra videregående. Deriblant elever som kommer fra idrettslin-

Arlene Hall

Prøveordning – Kurset er ei prøveordning som i utgangspunktet ble igangsatt etter bestilling fra Leonhard Nilsen og Store Norske. Disse især uttrykte et ønske om utdanning av flere ingeniører, sier lektor Arlene Hall. Hun er områdeleder for forkursene og undervisningsleder for fellesfagene i bachelorstudiet. – Vi startet i fjor med 17 studenter. Seks har dessverre falt fra, mens elleve fortsetter ett år til.

«Studentene må være svært motiverte og fleksible.»

ja, som vanligvis mangler fordypning i matematikk og fysikk. – Kurset er ganske tøft. Vi går nøye

gjennom fagene, og følger opp hver enkelt student. Men så vet vi at de som klarer dette året, står godt rustet til å starte på bachelorstudiet, sier Hall, som også har ansvaret for felles realfag på ingeniør bachelorstudiet. – Studentene må ha 80 prosent oppmøte, og det er ikke uvanlig at noen faller fra. Det kan være ulike årsaker til det, også personlige. Vi prøver derfor å støtte hver enkelt så godt vi kan for å hindre at de gir opp underveis. Vi har erfarne lærere som får gode tilbakemeldinger fra studentene. Udekket kompetansebehov Ifølge NHOs kompetansebarometer fra april 2015 er det de største bedriftene som etterspør maskiningeniører, elektroingeniører og prosessingeniører. Mens bedrifter som hører inn under Byggenæringens landsforening har behov for byggingeniører, skal vi tro Arlene Hall. – Tross fallende oljepriser, ser man fremdeles et udekket kompetansebehov innenfor olje- og gassnæringen. Takket være høgskolens forkurs har hundrevis av studenter utdannet seg videre til ingeniører i Norge og i utlandet.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Statsbygg gratulerer Høgskolen i Narvik med jubileet:

60 ÅR MED INGENIØRSTUDIET OG 25 ÅR MED SIVILINGENIØRSTUDIET! Statsbygg eier og forvalter høgskolens bygninger på vegne av staten, og bidrar til gode studieforhold for fremtidens ingeniører og sivilingeniører. Høgskolen i Narvik utdanner fremtidens statsbyggere! Statsbygg forvalter 2350 bygninger fordelt på 600 eiendomskomplekser i inn- og utland, tilsammen 2,8 millioner kvadratmeter. Av disse befinner 165 bygninger seg utenfor landets grenser. Eiendomsmassen består av høgskoler, tinghus, kulturbygg, vei- og trafikkstasjoner, kongelige eiendommer, ambassader og andre formålsbygg.

Statsbygg var byggherre for nybygget og ombyggingen. Arkitekt: Boarch Arkitekster AS. Foto: Jiri Havran.

www.statsbygg.no

Følg oss på:

Høgskolen i Narvik 1955–2015

På jakt etter kunnskap på N Næringslivsdagen er dagen da det kan lønne seg å være ute på frieri for studenter.

iden februar har daglig leder Elisabeth Lindgren Kummeneje og hennes medstudenter i arbeidsgruppa jobbet seg fram mot Næringslivsdagen 2015 ved Høgskolen i Narvik. Onsdag 21. oktober er dagen, og studentene håper «Glassgata» skal fylles med bedrifter fra hele landet. Rekrutteringsdag Daglig leder er overbevist om at arrangementet er viktig for både studenter og gjesteaktører. – En viktig rekrutteringsdag for studenter som jakter på sommerjobb, sa-

marbeidsavtale om hovedoppgave eller jobb etter endte studier. Samtidig er det i bedriftenes interesse å knytte kontakter med nyutdannede, sier Kummeneje, som selv er bachelorstudent i prosessog maskinfag. Hun legger ikke skjul på at det ikke bare er enkelt å få med store aktører. – Noen har vært gjengangere, for eksempel Statoil. Andre sliter vi litt med, for eksempel kommunene. Det er synd, for vi vet at det er store behov for både sykepleiere, økonomer og ikke minst bygningsingeniører i fremtiden, sier hun. Alle fagområder I fjor hadde Næringslivsdagen 56 påmeldte, det laveste deltakerantallet på mange år, ifølge daglig leder.

– Sannsynligvis fordi det har vært mye endringer og nedbemanninger i markedet på kort tid. Men vi satser på flere i år, sier hun, og legger til at Næringslivsdagen skal inkludere alle skolens fagområder. Vi ønsker oss deltakelse fra alle studieretninger, både under forberedelsene og på selve arrangementet, men som oftest er ingeniørene sterkest representert. Det er de som ser seg mest nytte i å knytte kontakter med tanke på en fremtidig jobb. Interessen har vært gjensidig. For eksempel har IT-selskapet Basefarm rekruttert de fleste av sine ingeniører fra skolen vår opp igjennom årene. Kontakter for fremtiden Næringslivsdagen har vært arrangert i regi av høgskolens studenter siden

Høgskolen i Narvik 1955–2015

info@andoyaspace.no T (+47) 76 14 44 00 P.O. Box 54 | N-8483 Andenes | Norway www.andoyaspace.no

www.yara.com

Næringslivsdagen 2004. Hele arrangementet er basert på frivillighet blant studentene, det koster dermed ikke all verden for bedriftene å delta. Arbeidsgruppa oppfordrer både store og små bedrifter, gjengangere og nykommere til å melde seg på. Ikke bare med informasjonsstand, men også på kveldens sosiale tilstelning. – Vi inviterer til felles middag med arbeidsgruppa, skolestyret og bedriftene, og på kvelden er studentkroa åpen for alle. Inklusive alle studenter ved skolen. Dette har vist seg å være ei god anledning der studenter og næringsliv kan knytte kontakter for fremtiden, sier Elisabeth Lindgren Kummeneje.

Elisabeth Lindgren Kummeneje

«En viktig rekrutteringsdag for studenter som jakter sommerjobb, samarbeidsavtale om hovedoppgave eller jobb etter endte studier.»

lofotkraft.no

Spesialister innen IT-infrastruktur

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Trenger minimum 1.500 ingeniører Den norske kraftbransjen skal investere i ny infrastruktur for nærmere 150 milliarder kroner de neste årene. Hovedutfordring: Rekruttere nok kompetent arbeidskraft.

løpet av de neste fem årene trenger bransjen 1.500 nye ingeniører. Minst. Tre av disse ingeniørene, som skal bygge morgendagens kraftnett, er nå i ferd med å etablere seg i Lofotkraft. Bente Paulsberg, Katherinne Moncada og Marek Eriksen gikk i samme klasse på Høgskolen i Narvik, og fikk et første innblikk i Lofotkrafts utfordringer under den årlige Næringslivsdagen i Narvik i fjor. Ulik bakgrunn Nå er de alle sammen i Lofotkraft, men bakgrunnen til de tre kunne knapt vært mer forskjellig. Paulsberg reiste fra Oslo for å studere satellitt-teknologi i Narvik, Moncada bodde i fødelandet Chile så seint som i 2008, mens Eriksen dro fra Skrova for å bli elektriker. – Det er tidlig ennå, siden vi startet her i sommer. Man har ingen garanti for hvordan framtida vil bli, men så langt har jeg fått innfridd ønsket om å komme til et sted hvor jeg virkelig kunne si til meg selv: «Her vil jeg være, her ser jeg at det kan bli en bra framtid!», sier Bente Paulsberg. Godt samarbeid For Lofotkraft har rekruttering stått særdeles høyt på prioriteringslista de siste årene. Gode montører og ingeniører er ettertraktet. – For oss er det viktig å ha et godt samarbeid med de lokale utdanningsinstitusjonene. Både fordi unge som

vokser opp i Lofoten skal vite at Lofotkraft er en kompetansebedrift som man kan komme «hjem» til etter endt utdannelse, og fordi vi tror at å rekruttere nye medarbeidere med en viss tilhørighet til vårt område gir oss mer stabile arbeidstakere. Vi skal derfor tenke langsiktig og jobbe inn mot utdanningsinstitusjonene fra barneog ungdomsskole, til videregående og høgskoler/universitet, sier ressursstyrer Kjersti Winther i Lofotkraft. Oppstartfase Bente Paulsberg ble kjent med Lofoten under arbeidet med hovedoppgaven hun skrev på høgskolen, sammen med Katherinne Moncada, om kraftnettet på Vestvågøy. Nå er hun her i jobb – og gleder seg. – Jeg er ennå i oppstartfasen, og må kanskje se hvilken retning jeg ønsker å spisse meg mot, men mitt inntrykk er at Lofotkraft veldig gjerne vil at man utvikler seg. Jeg tror man kan nå så langt man vil her, sier hun. For Marek Eriksen var veien inn annerledes. – Jeg er oppvokst i Skrova og tar kanskje Lofoten litt for gitt. Men når jeg får ro over meg og ser hvor fint her er, så setter jeg selvfølgelig pris på det, sier han. Mange muligheter Eriksen tok elektrolinja på videregående på Leknes og i Narvik, og jobbet deretter hos en elektroinstallatør i Narvik i om lag fem år før han ville prøve noe annet. – Jeg bestemte meg for mer skole. Jeg ville gå videre med noe annet enn det jeg drev med. Det var mange muligheter etter at jeg var ferdig på høgskolen. Jeg hadde 20 bedriftsnavn på blokka da jeg satte opp en liste

over mulige arbeidsgivere. Men det ble Lofotkraft fordi jeg er fra Lofoten, og fordi firmaet virket solid, hadde et godt rykte, og ting så ut til å være på stell. Jeg ønsker å bo her, og ser for meg en framtid her, sier Eriksen. Han og Paulsberg er samstemte i en anbefaling av Lofotkraft som yrkesvei. – Det er mye å velge blant, men dette var mitt øverste ønske, sier sistnevnte. Partnerskap Alle de tre nye er ingeniører, men det var ikke på dette området rekrutteringssatsningen startet opp. – Det var på montørsiden vi først så at vi hadde store fremtidige rekrutteringsutfordringer. Vi opplevde dårlig respons når vi på tradisjonelt vis lyste ut montørstillinger, og vi erkjente at vi hadde for lite fokus og orden på inntak av lærlinger. Stig Harnes startet i 2008 det som etter hvert utviklet seg til å bli vår rekrutteringsstrategi, ved å inngå partnerskapsavtale med elektrolinja ved Vest-Lofoten videregående skole, sier Kjersti Winther. Lærlingteam Etter hvert etablerte Lofotkraft et eget lærlingteam som har fokus på rekruttering og oppfølging av lærlinger. – Ved å knytte oss til Opplæringskontoret for energifag i Salten, fikk vi også en mye bedre faglig støtte og oppfølging av lærlingene våre. Administrerende direktør slo tydelig fast at vi skal prioritere lærlinger, og han fikk støtte for at vi kan overlappe stillingshjemler der vi har seniormontører som er i ferd med å gå av med pensjon. Dette har medført at vi de siste årene i hovedsak har rekruttert nye montører direkte fra lærlingordningen, sier ressursstyrer Kjersti Winther i Lofotkraft.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Bente Paulsberg, Marek Eriksen og Katherinne Moncada.

– Bedre enn jeg forventet Snart er det ni måneder siden Marek Eriksen (30) og to klassekamerater fra Høgskolen i Narvik begynte som ingeniører i Lofotkraft. – Jeg har det enda bedre enn jeg håpet på, sier han.

riksen gikk elektrolinja på videregående på Leknes, og jobbet fem år som elektriker hos en installatør i Narvik, før han ville velge noe nytt – og tok Høgskolen i Narvik. Sammen med klassekameratene Bente Paulsberg og Katherinne Moncada fikk han jobbtilbud fra Lofotkraft da han nærmet seg slutten av skoletida. Selskapet var ett av mange alternativer for de ettertraktede ingeniørene. Konkurransedyktig – Tilknytningen min til Lofoten påvirket selvfølgelig valget i noen grad. Men Lofotkraft har gode og konkurransedyktige betingelser, både når det gjelder lønn, arbeidsmiljø og rammen rundt. Jeg var på en del forskjellig intervjuer, for jeg hadde 20 aktuelle bedrifter på blokka. Jeg stortrives med valget jeg gjorde, og har det enda bedre enn jeg håpet på, sier Marek, som er oppvokst på Skrova. – Hva slags oppgaver har du?

– Jeg jobber med veldig mye forskjellig, langt mer forskjellig enn jeg hadde ventet. For eksempel jobber jeg mye med såkalte forhåndsmeldinger. Ei forhåndsmelding er ei melding om fremtidig installasjonsarbeid som blir sendt av en installatør. Jeg behandler disse og ser om de er korrekt utfylt og gir tilbakemelding til avsender. Her jobber jeg tett opp mot installatørene og får brukt min tidligere erfaring. Videre går mye tid til prosjektering og rehabilitering, foreløpig mest i lavspentnett, forteller Eriksen. Nettstasjon Nå har han fått sin første nettstasjon som prosjekt – en transformator som transformerer opp eller ned spenningen til et ønsket nivå. – Det er en del arbeid og formalia rundt disse nettstasjonene, og det er ganske mange slike oppdrag på grunn av fornyelsen av nettet og ønsker fra kundene. Da er vi ute på befaring, snakker med grunneiere, kunder og brukere, bestiller materiell og klargjør slik at montøren skal kunne fikse jobben så raskt som mulig. Vi legger også stor vekt på HMS, understreker Marek Eriksen. Yngre enn snittet Han jobber også litt med såkalte plusskunder, et pilotprosjekt der kundene

leverer strøm til dem. – I tillegg spisser jeg kompetanse og kunnskap med kurs og en del oppgaver innenfor jording, særlig jording og montasje skal jeg lære mer om. Det gleder jeg meg til. – Du har begynt i et firma med mange erfarne medarbeidere, og er ca 15 år yngre enn snittet i Lofotkraft. Hva tenker du om det? – Jeg ser ikke noe problem der i det hele tatt. Nå er dessuten prosjektavdelingen full av unge ingeniører, så aldersproblematikken blir enda fjernere her. Alder og erfaring kan uansett være positiv faktor også. Så klart det er mye erfaring her, det er både bra og viktig, men de slår tydelig fast at de gjerne vil ha innspill fra de yngre. Og så må jeg legge til at min avdeling har en veldig god sjef i Trond Danielsen, sier Eriksen. Lys fremtid – Samlet sett har den første tida vært bedre enn forventet. Jeg er positivt overrasket, særlig fordi jeg ikke så for meg at jeg skulle drive med så mye forskjellig. Så per i dag ser jobbframtida lys ut. Jeg opplever at Lofotkraft ønsker at jeg skal ha mange og gode muligheter, og føler jeg kan nå så langt jeg vil her, sier Marek Eriksen.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

– Europeerne er bedre forberedt nå enn vi var, men det er fortsatt en lang læringsprosess, sier Eric Dykes – ledende ekspert på krise- og beredskapsarbeid.

øgskolen i Narvik gjorde et kupp da de knyttet den britiske eksperten Eric Dykes til seg for å bygge et mastergradsstudium innen krise- og beredskapsarbeid (Emergency Management). – Vi er klare Dykes har en eksepsjonell bakgrunn innen krisehåndtering fra noen av de største katastrofene og ulykkeshendelsene verden rundt de siste tiårene. Hans håp er at Emergency Management-utdanningen i Narvik snart vil være oppe og gå. – Vi er klare så snart det norske utdanningssystemet sier studiet kan starte, sier Eric Dykes optimistisk. Blant Europas fremste Eric Dykes (født 1945) ble først prosjektleder og så professor i International Emergency Management ved Høgskolen i Narvik i henholdsvis 2012 og 2013. Hans karriere inkluderer blant annet undervisnings- og forskningsarbeid ved The London Hospital Medical College Department of Dental Anatomy (LHMC) og The University of Hertfordshire (UH). Han har bred erfaring fra flere universiteters fagkomiteer, levert anerkjente vitenskapelige publikasjoner over flere tiår og bidratt i store forskningsprosjekter.

Identifiserte døde Dykes’ vei inn i krise- og beredskapsarbeidet kom etter observasjoner som rettsmedisinsk odontolog. Han arbeidet med å identifisere døde mennesker via tennene etter katastrofer rundt omkring i verden. – Det var interessant å merke seg at de rettsmedisinske odontologene, som hadde deltatt ved mange katastrofer, var bedre i utførelsen av jobben sin enn politi, brann-, sykehus- og ambulansepersonell, som håndterte katastrofer for første gang, og dermed var uten kunnskap og erfaring, sier han. Krise- og beredskaputdanning Eric Dykes var medansvarlig for å sette i gang og underviste for det første kullet med rettsmedisinske odontologer ved London Hospital Medical College (LHMC). Han overførte utdannelsen til University of Hertfordshire (UH). Som direktør for Emergency Management Centre (EMC) ved UH var han ansvarlig for å starte det første Master of Science-studiet i krise- og beredskaps-arbeid i 1996. – Dette var første i sitt slag,

og studentene var for det meste voksne mennesker fra politi, brannvesen, sykehus og ambulansetjeneste. Jeg fikk mye kunnskap om ulike områder innenfor krise- og beredskapsarbeidet gjennom møtet med disse studentene, og jeg ser tydelig viktigheten av tverrfaglig forståelse av faget, forteller Eric Dykes. Læringsprosess Det er hans oppfatning at landene i Vest-Europa per i dag er bedre forberedt innen krise- og beredskapsarbeid enn de var for få år tilbake. Men han mener at det fortsatt er en lang vei å gå. – Folk er bedre forberedt, men vi er fortsatt i en læringsprosess, sier han. Hver og en av de katastrofene han har vært involvert i har vært ulike i forhold til hverandre. – Det er ingen rett eller gal måte å håndtere en katastrofe på. Det hjelper hvis du har erfaringer fra tidligere katastrofer – derav behovet for utdanning i faget, konkluderer Eric Dykes.

Europeisk beredskapsek mastergradstudium

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Sikkerhet og samfunnsberedskap ➲ Unngåelig: Stadig skjer

det skader og ulykker som kunne ha vært unngått, eller som kunne ha vært håndtert bedre. Felles for alle slike hendelser er at de skjer i en kommune. ➲ Internkontroll: Det er en

overordnet målsetting at

kommunene etablerer et systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid etter internkontrollmetoden. ➲ Veiledning: Direktora-

tet for sivil beredskap gir veiledning til kommunene innenfor risiko- og

sårbarhetsanalyse, plan for kriseledelse og informasjonsberedskap.

på en helhetlig beredskapsprosess i fire faser:

➲ Rutiner: I en veileder

• mål og organisering

fra Direktoratet for sivil beredskap pekes det på viktigheten av å etablere gode rutiner for sikkerhet og beredskap, og det pekes

kspert bygger

• kartlegging • gjennomføring • evaluering og utvikling

➲ Kilde: Direktoratet for sivil beredskap

Sammen om å gjøre Narvik til fremtidens og mulighetenes by

FUTURUM Utvikling i Narvikregionen Narvik Kommunes næringsutviklingsselskap. Fokus på etablering og næringsutvikling i Narvikregionen.

Narvik kommunes eiendomsselskap Tilrettelegger for næringsetableringer i kommunen. Næringsutvikling gjennom salg, kjøp, bygging og utleie av eiendommer.

Rail-Road-Sea-Air Narvik Havn er sentral i utviklingen av Narvik som et transport- og logistikksenter.

Tel (+47) 76 96 7300 www.futurum.no

Tel (+47) 76 97 72 80 www.narvikgaarden.no

Tel. (+47) 76 95 03 70 www.narvikhavn.no

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Arktisk kunnskap i verdensklasse

Norut gratulerer Høgskolen i Narvik med 60-års jubiléet! Helt siden Norut etablerte seg i Narvik i 1985 har vi hatt et tett og godt samarbeid med Høgskolen. Vi er stolte over det vi har fått til sammen når det gjelder undervisning, utvikling av nye studietilbud og felles forskningsprosjekter.

– Best på arktisk kunnskap Norut er ledende innenfor kald klima-teknologi, jernbane-teknologi, konstruksjonsteknikk, bioteknologi, IKT, e-helse og jordobervasjon. Vi har et nært samarbeid med både Høgskolen i Narvik og UiT Norges arktiske universitet.

– Vi hører til i Nord-Norge Norut er landsdelens største forsknings- og innovasjonsselskap og er til stede i alle tre nordnorske fylker. Vi har til sammen 130 ansatte i Tromsø, Narvik og Alta. Norut har også sitt eget innovasjonsselskap, Norinnova Technology Transfer, som tilbyr kontaktnettverk, kompetanse, kapital og kontorer til oppstart-bedrifter i Nord-Norge. Norinnova kan også gå inn som eiere i gründerbedrifter.

– Kobler samfunn og teknologi Norut har samfunnsforskere som kan og forstår det moderne NordNorge. De leverer blant annet utredningsarbeid, undersøkelser og rådgivende virksomhet for næringsliv, offentlig sektor og organisas-

– Fokus på næringslivet Norut bidrar til vekst i nord gjennom næringsrettet forskning. Derfor er nordnorsk næringsliv en viktig kunde for oss. Vi har oppdragsgivere innenfor olje og gass, sjømat, gruveindustri, bygg- og anlegg og kraftbransjen. Våre forskere leder også store forskingsprosjekter for Norges Forskningsråd, EU og det europeiske romfartsbyrået ESA.

TEKNOLOGI

joner.

– Noruts satsinger i 2015/2016 • Utvikling av metoder for å forsterke betong, bruer og demninger • Forholdet mellom olje og is, og iskrefter på konstruksjoner • Ny teknologi innenfor fjernmåling, satellitter og ubemannede fly. • Samfunnsanalyser • Helse- og velferdsteknologi • Sjømat-teknologi For mer informasjon og kontaktpersoner – se www.norut.no

INNOVASJON

SAMFUNN

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Hålogalandsbrua Hengebrua Hålogalandsbrua blir Norges nest lengste med et spenn på 1.145 meter. Den totale lengden blir 1.533 meter. • Brua vil bestå av til sammen tre spenn og to tårn. Tårnene blir 170 meter høye

• NCCs entreprise innebærer 32 000 kubikkmeter betong og 5 400 tonn armering

• De to bærekablene som holder hovedspennet på brua oppe har en diameter på 47 centimeter og er 1 621 meter lange

• Byggestart var 18. februar 2013. Brua åpnes for trafikk høsten 2017

• Seilingshøyde i Rombaksfjorden blir 40 meter og seilingsbredden blir 200 meter • Bredden på kjørebane blir 9,5 meter inklusive en meter bredt midtfelt. I tillegg blir det gang- og sykkelveg på brua

• Kostnad: 2,89 milliarder kroner (beregnet i 2012-kroner) inkludert tilknytningsveier og tunneler • Bruprosjektet drives av Hålogalandsbrua AS, der Narvik kommune er majoritetseier med 75,95% av aksjene. Prosjektet er inne i Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan for perioden 2010 til 2019

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Les mer om byggingen av Hålogalandsbrua på de to neste sidene

Høgskolen i Narvik 1955–2015

-Fantastisk å ha fått være med fra starten Tidligere HiN-student fryder seg over å være i teamet, som bygger Norges nest største hengebru.

igne Evjen gikk ved Høgskolen i Narvik i årene 1990-93, da linja het «Anlegg og kommunalteknikk». – Det var en fin tid ved Høgskolen, og deretter gikk turen til Bodø og jobb som stikningsingeniør i et privat anleggsfirma, forteller hun. Etter en tid startet hun i Bodø kommunes anleggsseksjon, der hun var i ni år før turen gikk hjem til Narvik igjen, og jobb i den kommunale kart- og oppmålingsavdelingen. Ingeniør via vegvesenet Som 19-åring jobbet Signe Evjen som praktikant i vegvesenet. – Det var da jeg fikk smaken på dette med anleggsarbeid og fattet interesse

for ingeniøryrket, noe som senere ledet meg til studier ved Høgskolen i Narvik, sier hun. Evjen sier hun ble svært interessert, da Statens vegvesen begynte å annonsere stillinger knyttet til Hålogalandsbrua. – Jeg søkte og fikk jobben. Det var ekstra hyggelig at prosjektlederen for Hålogalandsbrua var Einar Karlsen. Han var nemlig min veileder, da jeg jobbet som praktikant i 1989, forteller hun. Med fra starten Signe Evjen startet opp i Hålogalandsbrua-prosjektet i mai 2013. – Dette er et fantastisk prosjekt å være med på. Det er utrolig spennende det som skjer, og jeg har fått være med helt fra starten, da grunnarbeidene gikk i gang, sier hun. Det er tre entrepriser knyttet til bruprosjektet: Vei og tunnel, betong og stål.

Signe Evjen.

– Vi er et bra team, som fungerer svært godt sammen. Jeg vil rose Statens vegvesen for rekrutteringspolitikken deres, sier Signe Evjen, og forteller at vegvesenet er flinke til å rekruttere kvinner. – Vi er tre kvinnelige kontrollingeniører i Hålogalandsbrua-prosjektet. Det er i tillegg en kvinnelig delprosjektleder og en kvinne som er byggherrestøtte, sier Evjen.

– Enhver ingeniør ville glede seg til å bygge en slik bro NCCs distriktssjef beskriver Hålogalandsbrua som utfordrende og spektakulært prosjekt.

ålogalandsbruas størrelse og kompleksitet medfører imidlertid at NCC får brukt mye kompetanse, samt utvidet denne ved å delta i prosjektet, forteller distriktssjef i NCC Tor Helge Nordstrøm. – Prosjektet er spektakulært og enhver ingeniør ville glede seg til å bygge en slik bro. I tillegg passer et stort prosjekt som dette godt i vår portefølje, sier han. Mange utfordringer At Hålogalandsbrua er et enormt byggverk er godt kjent, og det ligger store utfordringer i utførelsen. – Dimensjoner på tårnkonstruksjon fra minus 30 meter til pluss 177 meter byr på mange utfordringer. I tillegg er det et prosjekt som blir lagt merke til,

og våre medarbeidere blir ofte spurt om prosjektet fra interesserte borgere, sier Nordstrøm. Han forteller at de største utfordringene ved Hålogalandsbruaprosjektet ligger i arbeidet med fundamenteringen på minus 30 meter, glideforskaling/spesialforskaling av tårnene, samt forskalingsvognen for Spredekammeret ved Karistrand. viaduktene. Spesielt grunnet værforhold – vind og vinter – har disse tre delene av – Av totalt 65 funksjonærer i NCCs arbeidet møtt utfordringer. Distriktskontor Nord har nærmere halvparten gått på HiN, sier han. Halvparten fra HiN NCC og underentreprenører har 325 Ifølge Tor Helge Nordstrøm er det i alt personer knyttet til Hålogalandsbruaprosjektet per dags dato. Antallet har 25 funksjonærer på Hålogalandsbruavariert over tid, og er nå «på topp». prosjektet, og rundt halvparten av disse har bakgrunn fra Høgskolen i Narvik.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Statens vegvesens prosjektleder Einar Karlsen.

– Et stort og viktig prosjekt HiN-ingeniører dominerer byggingen av Norges nest største hengebru.

tatens vegvesen bestemte våren 2008 at bare hengebru skulle vurderes i den videre prosjekteringen av E6 ved Narvik. Ved å bygge Hålogalandsbrua rett over Rombaksfjorden blir E6 hele 18 kilometer kortere, ras- og ulykkesbelastede strekninger unngås og reisetiden til og fra Narvik mot Vesterålen/Lofoten og Tromsø reduseres med 15-20 minutter. Totalkostnadene for E6 Hålogalandsbrua er på 2,89 milliarder kroner (beregnet i 2012-kroner) inklusive tilknytningsveier og tunneler. – Et veldig viktig prosjekt Det er flere hundre mennesker knyttet til byggingen av den 1.533 meter lange Hålogalandsbrua og tilstøtende tunnelog veiarbeid. I over to år har Statens vegvesens del av prosjektet pågått under trygg ledelse av Einar Karlsen. – Dette er et svært viktig prosjekt for regionen. Jeg gleder meg over at vi har funnet så mange kompetente ansatte i nærmiljøet her i Narvik, sier han. – En fin blanding ingeniører Einar Karlsen har undervist ved Høgskolen i Narvik i 10 år og vært med på utdanne rundt 500 ingeniører.

– Med min bakgrunn fra Høgskolen i Narvik er det hyggelig å konstatere at vi har funnet folk med god kompetanse fra regionen. Vi har hele spekteret av ingeniører i organisasjonen, fra de nyutdannede til de mer erfarne – gammel og ung. Det er en fin blanding, sier han. I byggherreorganisasjonen er det 18 ansatte, hvorav 14 er ingeniører. 11 av dem kommer fra Høgskolen i Narvik. – Da vi utlyste stillinger til Hålogalandsbrua-prosjektet konkurrerte alle på lik linje. Disse er nyrekruttert til prosjektet, og er ansatt på bakgrunn av kvalifikasjoner, forklarer Karlsen. 24 timer i døgnet Hålogalandsbrua er et gigantisk landemerke, og foruten det spektakulære hovedspennet i brua på 1.145 meter, rager tårnene til bærekablene ca. 170 meter til værs. Natt og dag, i varme og kulde, jobbes det høyt oppe i brutårnene, ved fjordens overflate eller på fastlandet med vei- og tunnelbygging. – En ingeniør i et prosjekt som dette har daglig utfordringer. Arbeidet pågår døgnet rundt, sier Karlsen. Grunnarbeidene for Hålogalandsbrua startet opp i 2013, og målet er å åpne veiforbindelsen om to år. – Det er kun været som avgjør om det blir tilbakeslag. Målet er at vi skal åpne veiforbindelsen høsten 2017, sier Einar Karlsen.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Stor tro på oljebransjen i nord Knut Harald Nygård har fortsatt store forhåpninger for oljebransjen i nord. Han vil lokke unge kloke hoder til Statoilkontoret i Harstad. ppgavene står i kø for Knut Harald Nygård, leder for Nordområdeinitiativet i Drift Nord ved Statoils Harstadkontor. Han skal skape kontaktnett og synliggjøre muligheter for ungdom, næringsliv, leverandører og samfunnsaktører i nord. Et viktig prosjekt i ei tid da oljeprisene ikke svarer til forventningene. For selv om funnene av Skrugard og Havis har bidratt til ny tro på Barentshavet for et par år siden, er man i dag mer enn noen gang opptatt av at ressursene brukes på best mulig måte Verdiskapning – Bransjen har hatt en nedgang, ja. Folk i leverandørindustrien har mistet jobbene sine, og deres situasjon skal man ha full respekt for. Men vi føler et ansvar for fremtidig verdiskapning. Det å gjøre ting enklere og mer effektivt er derfor avgjørende. Vi trenger morgendagens helter, de kloke unge hodene. De er en del av betingelsene for å lykkes. Men som sagt, vi må være nøkterne og fleksible i forhold til hvor mange vi trenger å være i fremtiden, sier Nygård. Nye oppgaver Den delen av Barentshavet som til nå er åpnet for petroleumsaktivitet er halvan-

nen ganger så stor som Nordsjøen, og til nå er det boret 120 letebrønner der. Til sammenligning er det boret 1.200 i Nordsjøen. Man vet ikke hvilke ressurser som kan befinne seg her i nord, og det sier noe om potensialet fremover, ifølge Nygård. – Vi vet at vi har gjort funn som skal videreutvikles og settes i produksjon på nordnorsk sokkel, dermed vet vi at vi får nye oppgaver. I tillegg har vi god

Knut Harald Nygård

«Hvorfor reise utenlands når vi har så mange attraktive arbeidsoppgaver her hjemme?»

tro på nye funn, og at vi evner å være kommersielt robust. Også i tider med lav oljepris. Vi har prosjekter som vi ønsker å gjennomføre, og det må vi gjøre på

Knut Harald Nygård leder Nordområdeinitia

en mer effektiv og billigere måte enn tidligere. Dette skal imidlertid ikke gå på bekostning av sikkerhet og krav til rett kvalitet, påpeker han. Oppover I dag er det tre felt i drift på nordnorsk sokkel. Norne og Snøhvit, som er operert av Statoil, samt BP-opererte Skarv. Alle produserer olje og gass. Goliat, der Statoil er medeier, skal snart ut i produksjon. I tillegg er det Statoilopererte Aasta Hansteen-feltet under bygging, og vil komme i produksjon om noen år. Det vil gå én vei, skal vi tro Nygård. – Tre felt vil bli til fem-seks på nordnorsk sokkel i fremtiden, og det letes etter flere. Dette sier oss at aktiviteten i nord er på tur oppover. Samtidig må vi i fremtiden gjøre ting enklere, billigere og på en konkurransekraftig måte. Vi kan

Høgskolen i Narvik 1955–2015

ativet med base ved Statoils Harstad-kontor. Han har forventninger til petroleumsaktiviteten i nord fremover.

derfor ikke si noe konkret om størrelse på rekruttering fremover. Men unge som har interesse for bransjen, bør absolutt tenke i denne retning når de velger utdanning. Fra letemiljø til driftsbase Selv valgte Knut Harald Nygård petroleumsgeologi ved NTNU etter videregående. Turen gikk deretter til Statoil i Stavanger. Men etter få år i sør returnerte han nordover. Det angrer han ikke på. Gjennom Nordområdeinitiativet skal han jobbe med verdiskapning og samhandling i landsdelen. Basen er Statoils Harstad-kontor, som huser 330 ansatte fra 24 nasjoner, med de fleste funksjonene under ett tak. Fra letemiljø i tidligfase til sein driftsfase. En suksessrik oppskrift, ifølge Nygård. – Det ideelle er en god miks av erfarne ringrever og entusiastiske

nyutdannede. Vi vil veldig gjerne ha de lokale, unge hodene, de som gjerne blir værende og viderefører den robuste stammen. Hvorfor reise utenlands når vi har så mange attraktive arbeidsoppgaver her hjemme? Jeg føler meg heldig som har en så spennende arbeidsplass samtidig som jeg får være hjemme, forteller han, en innbarka grytværing. Hjem Hjemme er nemlig Grøtavær utenfor Harstad, der han vokste opp i fjæresteinene. Han ville ha familien med hjem til fjell og hav. – Det er så lettvint for småbarnsfamilier å bo her i Harstad. Det tar meg to minutter å komme meg til jobb, og barnehagen vår ligger rett rundt svingen. Miljøet er trygt og godt, med nærhet til marka. Vi har Kulturhuset, Grottebadet, Festspillene, Arctic Race

og Bakgården. Om vi ser regionalt, er det kort vei til Lofoten, Riksgrensen, Tromsø. Mulighetene er uendelige. Det har nok tidligere vært noen utfordringer i forhold til barnehageplass og jobb til ektefeller, men det har blitt atskillig bedre de senere årene, sier han. Fortsetter petroleumsaktiviteten I løpet av 2017 flytter Statoil inn i nytt bygg i Harstad sentrum. Et bygg som er designet for 600 personer. Her skal over 300 ansatte fortsette med petroleumsaktiviteten i nord. Kontakten med viktige samfunnsaktører i regionen skal styrkes. Samarbeidet med iniversitetene i Tromsø og Bodø, samt høgskolene i Harstad og Narvik likeså. Og ikke minst de unge kloke hodene.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

LO gratulerer ingeniørutdanningen i Narvik med 60-årsdagen LO har over 10.000 ingeniører. Bli med i Norges største arbeidstakerorganisasjon, meld deg inn i et LO-forbund.

www.lo.no/ingenior/

Høgskolen i Narvik 1955–2015

NITO gratulerer Høgskolen i Narvik med jubileene for 60 år som utdanningssted for ingeniører og 25 år for sivilingeniører. Det beundringsverdige med Høgskolen i Narvik er at den gjennom alle år har utdannet riktige og dyktige ingeniører til det høgteknologiske miljøet Nord-Norge krever. Godt samarbeid med næringslivet gjennom alle år har resultert i at høgskolen alltid har fostret ingeniører med utdanning tilpasset markedet. Vi i NITO takker for et fint samarbeid i mange, mange år og gleder oss til fortsettelsen, vi gratulerer på det hjerteligste! www.nito.no

Sweco Norge AS gratulerer Høgskolen i Narvik med 60 års- og 25-års jubileene. Mange av våre dyktige medarbeidere har vært student ved nettopp HiN, og kjenner institusjonen godt. I Nord-Norge er vi over 120 ansatte fordelt ved kontorsteder i Narvik, Bodø, Tromsø, Alta og på Svalbard. I årene fremover, er vi sikker på at mange av dagens HiN-studenter vil finne sine framtidige arbeidsplasser blant hyggelige kolleger - ved noen av våre totalt 30 kontor i Norge. Vi ser frem til å samarbeide med HiN i mange år fremover.

www.sweco.no/no/Norway/

HĂ¸gskolen i Narvik 1955â&#x20AC;&#x201C;2015

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Roser det internasjonale miljøet Tanja Kerezovic fra BosniaHercegovina er en av mange som utgjør det internasjonale miljøet ved Høgskolen i Narvik. Målet er en jobb innen automasjon og kontrollsystemer. 26-åringen fra Bosnia-Hercegovina var en av svært få studenter som kom til høgskolen gjennom BANOROB-prosjektet. Et samarbeidsprosjekt mellom Bosnia og Norge som går ut på å etablere industriell utdanning på høyt nivå innen produksjonsteknikk ved University of Banja Luka. Robotikk – Prosjektet har et spesielt fokus på robotikk og automatisering. Jeg var i mitt siste år på bachelorstudiet i mekatronikk, som er en kombinasjon av me-

kanikk, elektronikk og datateknikk med relasjon til robotikk. Dermed fikk jeg et fire måneders opphold her i Narvik. Da jeg var ferdig, ønsket jeg å fortsette med masterstudier i Industrial Engineering. Dette masterprogrammet passet veldig godt for meg, og HiN var den eneste høgskolen som hadde dette. Valget var enkelt, forteller hun. Dermed fortsatte hun i Narvik, og i høst starter hun på sisteåret og hovedoppgaven. Likeverdige – Mine erfaringer fra HiN så langt er svært positive, fortsetter hun, og viser spesielt til at studentene kommer fra alle verdenshjørner. Hun har bare gode ord å si om det internasjonale miljøet. – Til tross for at dette er en forholdsvis liten høgskole, har vi studenter fra hele verden. Vi er alle likeverdige og inkludert i mange ulike aktiviteter. Jeg liker de nære forholdene og det

gode samarbeidet mellom studenter og lærere. Den vennlige atmosfæren er med på å hjelpe studentene gjennom studiene. Doktorgrad Tanja forteller også om viktigheten av skolens moderne utstyr. – Laboratoriene er alltid tilgjengelige for oss studenter, og støtten vi får fra professorene er uvurderlig. Både når det gjelder fagene vi jobber med og hva vi planlegger videre. Noe som er veldig viktig, spesielt for oss som kommer fra andre land. Planene videre er en doktorgrad. – Etter at jeg begynte her i Narvik, har det vokst frem et ønske om å studere videre fram mot en doktorgrad. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvilket område jeg vil gå for. Sannsynligvis blir det noe med automasjon og kontrollsystemer, noe jeg har stor interesse for.

Her er vi!

HVA MED EN FREMTID INNENFOR SPACE?

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Foto: Lars AAke Andersen

Kunnskap er framtida Høgskolen i Narvik har gjennom 60 år bidratt til vekst og utvikling av landsdelen. Vi gratulerer med jubileet.

Sammen skal vi forme framtida.

Forskningsparken gratulerer Høgskolen i Narvik med 60-års jubileum og ser frem til et fortsatt godt samarbeid innenfor kommersialisering

www.fpn.no

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Katalysator for vekst «Næringsutvikling» er et ord som beskriver et bredt spekter av aktiviteter. Formålet er å bidra til etablering av ny aktivitet og verdiskapning.

Narvik bidrar Futurum aktivt på vegne av Narvik kommune, ikke bare internt i kommunen, men også regionalt! Futurum startet som omstillingsselskap i 1995, og ble videreført som selskap i år 2000. Futurum er Narvik kommunes næringsutviklingsselskap. Futurum er et ideelt selskap uten kommersielle interesser, og har på den måten den nødvendige troverdighet og tillit fra gründere og bedrifter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Knutepunkt Narvik har et sterkt teknologimiljø, med Høgskolen som midtpunkt. Narvik er også et naturlig logistikknutepunkt i Nord-Norge. Dette gir spennende muligheter, og arbeidet som Futurum systematisk legger ned i mange prosjekter har gitt klare resultater. De siste tallene viser at man i Narvik har kommet tilbake til like mange sysselsatte som i «toppåret» 2008. Mye av æren ligger hos industribedriftene selv, men Futurum har hatt en sentral rolle i å skape muligheter og koble ressurser. Narvik er den kommunen i nordre del av Nordland som har klart svingningene best. Nye muligheter Futurum-direktør Edel Storelvmo forteller at når store arbeidsplasser forsvin-

ner, slik man opplevde for noen år siden innenfor solcelle-industrien, er dette noe som virkelig merkes i lokalsamfunnet. – Futurum blir automatisk involvert og er ofte den parten som kommer inn i situasjonen utenfra for å prøve å se muligheter og hjelpe til. Vår jobb er å holde et fremtidsrettet fokus, noe som for eksempel har resultert i at Posten Bring gjør en større etablering i Bjerkvik. Futurum har et stort kontaktnett og hjelper lokale bedrifter å komme i kontakt med mulige kunder, samarbeidspartnere og nye muligheter. Heldigvis har lokal industri fått øynene opp for hvilke ressurser vi har og involverer oss på et tidlig tidspunkt, før det er for sent, sier Storelvmo. Bistår gründere Primæroppdraget til Futurum er å ivareta kommunens førstelinjetjeneste, det vil si å være «næringsavdeling» for kommunen. Dette omfatter blant annet alt fra gründer-hjelp til å markedsføre Narvik-regionen utad for å tiltrekke seg ny virksomhet. Kort fortalt: Har du en idé eller ønsker du å etablere bedriften din i Narvik-regionen, ta kontakt! Du kobles til relevant hjelp og guides videre i virkemiddelapparatet som finnes i regionen. Ypperste klasse For snart tre år siden tok Futurum initiativet til «Utviklingsprogram Narvik», et program hvor Futurum klarte å frigjøre fylkeskommunale midler, i kombinasjon med kommunale midler, som gründere og småbedrifter kan søke på.

Programmet har vært i en forsøksfase, men har allerede resultert i et 40-talls arbeidsplasser og ga kommunen en plass i toppen i en nasjonal kåring av «god næringsutvikling» gjort av Kunnskaps- og moderniseringsdepartementet i 2014. Formidler kontakt Det arbeides i disse dager med en videreføring av Utviklingsprogram Narvik, samtidig som Futurum åpner egne kontorer internt, i forbindelse med prosjektet Idé-kuben. Her kan gründere sitte nært sin personlige rådgiver hos Futurum i de dager eller uker som kreves for at gründerne skal komme seg videre med sin idé, enten det gjelder å koble seg direkte til Innovasjon Norge, Forskningsparken i Narvik, relevante industribedrifter eller det øvrige virkemiddelapparatet i Narvik-regionen. Mange muligheter Det skjer mye i Narvik-regionen, og potensialet er stort. Lokale aktører satser innenfor akvakultur/havbruk, helseteknologi og reiseliv. I 2014 var verdiskapningen i Nord-Norge for første gang større enn i Sør-Norge, og analytikere mener at den fremtidige verdiskapningen i Norge kommer til å foregå i nord. Futurum gratulerer Høgskolen i Narvik med jubileet og ser frem til en fremtid der HiN fortsatt er en sterk leverandør av kompetent personell og forskningsresultater til det nord-norske næringslivet.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Drømmer om en oppfinner Etter tre år ved Høgskolen i Narvik er Mathias Stabell i ferd med å realisere oppfinnerdrømmen. Går alt etter planen, er hans egen undervannsscooter ”Dive Tug” på markedet. llerede på videregående ble Mathias Stabell omtalt som den reneste Petter Smart. 21-åringen fra Nes i Akershus var ikke i tvil om hva han ville da han skulle stake ut fremtiden. Som aktiv dykker i ungdomsårene kreerte han sin egen dykkerlykt. Med en fersk bachelor fra maskiningeniørstudiet ved Høgskolen i Narvik har han langt større ting på gang. Som hovedoppgave har han nemlig designet sin egen undervannsscooter, ”Dive Tug - Narvik Edition”, og dermed lagt grunnlaget for en spennende karriere. Ny teknologi – Jeg har lenge ønsket å utvikle moderne dykkerutstyr. Som aktiv dykker også gjennom studietiden i Narvik, var ideen om undervannsscooteren midt i blinken for meg da jeg valgte konstruksjon som fordypning, sier han, og forteller videre at han alltid har likt tanken på å forbedre produkter som ikke fungerer optimalt. – Det finnes slike scootere på markedet, men de er ikke særlig moderne. Jeg har brakt ny teknologi inn i et tregt marked, for å si det sånn. Jeg var investoren, men utførte prosjektet sammen med to medstudenter, Anne Kari

Solheim og Jens-Eric Hissink. Konstruksjon, produksjon og dokumentasjon. Hele produktet er laget med skolens eget verktøy, sier han. 4.000 dykk Undervannsscooteren har helt spesielle egenskaper, må vite. Selvsagt har han testet den selv. Jo da, spesifikasjonene ligger i toppsjiktet, skal vi tro den unge oppfinneren. – Den kan brukes gjennom en hel

Mathias Stabell

«Jeg visste tidlig at jeg ønsket å utvikle mine egne produkter.»

dags dykking uten ny opplading. I tillegg har den konkurransedyktig fart og lang levetid. Det vil si opp mot 4.000 dykk. Et kvalitetsprodukt som også kan repareres etter behov. Han ble tidlig kalt Petter Smart. En nysgjerrigper med nese for nye opp-

finnelser. – Jeg visste tidlig at jeg ønsket å utvikle mine egne produkter. Etter å ha møtt Arvid Urke fra Høgskolen i Narvik på utdanningsmesser, gjorde jeg mitt endelige valg for utdanning. Jeg fikk teften på skolen og mulighetene der. Studentassistent Stabell forteller videre om tre fantastiske studieår i Narvik. – Én ting er skolemiljøet. Helt topp! I tillegg har skolen ryddige forhold, og ikke minst er det kort vei til lærerne. Noe som gagner studentene i stor grad, og som gjør at man kan få til veldig mye om man satser. Selv har jeg vært studentassistent og hjulpet til i undervisning av grunnleggende og videregående teknisk tegning. Utrolig lærerikt, sier han. Stabell har også engasjert seg i studentvelferd. – Jeg er studentrepresentant i høgskolestyret, og vil sitte der til fusjonsprosessen er ferdig. Ikke mye uprøvd Han legger ikke skjul på at den nordnorske naturen lokket ham til malmbyen.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

rkarriere – Jeg ville bort. Ville oppleve noe nytt. I Narvik hadde jeg en unik sjanse til å utfordre meg selv i vill og vakker natur. Det er ikke mye som er uprøvd, sier han, og nevner skiturer til fjells, utforkjøring, utflukter til Lofoten og dykking etter kongekrabber ved Grense Jakobselv. – Jeg har prøvd masse nytt og spennende, og vært rundt overalt i landsdelen. Til lands, til vanns og til fjells. Dive Tug på markedet Før han starter på masterstudiet, vil han jobbe noen år. Finne ut hva han skal spesialisere seg innen i fremtiden. At arbeidsmarkedet kan være trangt for tiden, bekymrer ham ikke nevneverdig. – Selv om oljebransjen ikke ble som man hadde forventet, vil det jo alltid svinge. Jeg har god kontakt med en bedrift i Danmark som jeg samarbeidet med i praksisfag. De er faktisk interessert i undervannsskuteren. – Om ti år, hva gjør du da? – Da er min ”Dive Tug”, versjon fire eller fem, på markedet. Jeg jobber som komposittekspert i en stor bedrift, eller så har jeg et enkeltpersonforetak der jeg utvikler kvalitetsutstyr til dykkernæringen.

Mathias Stabell (21) og undervannsscooteren ”Dive Tug - Narvik Edition”.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

sammen bygger vi fremtiden Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører og eiendomsutviklere. Vi bygger veier, broer, skoler, kontorer, handlesenter og kulturhus – alltid i nært samarbeid med oppdragsgivere og partnere. Vi bygger også kompetanse. Vil du bygge fremtiden sammen med oss? Veidekke – lokalt nærvær, skandinavisk styrke. veidekke.no

statoil.com/nord

Om å snu hver stein.

Vi fant så mye mer enn olje. Det norske klimaet passer ikke for hvem som helst. Gjennom alle tider har det å forstå seg på naturen, vært forskjellen mellom de som har klart seg, og de som har måttet dra. I snart 40 år har våre geologer på kontoret i Harstad jobbet med å samle kunnskap om naturen. Det har vært en reise med mange motbakker, men vi har også sett nye leverandørbedrifter vokse fram, nettopp på grunn av kunnskap. Klimaet vårt er kanskje ikke for hvem som helst, men det har lært oss mye. Og det er denne lærdommen som har gjort oss nordmenn til verdensledende i å finne olje.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

Aage Frantzen, regionsjef for NITO Nord.

Betyr mye for regionen Regionsjefen for NITO Nord har gode minner fra studenttiden ved Høgskolen i Narvik. Han mener skolen betyr svært mye for regionen.

age Frantzen (65) kommer fra Ankenes i Narvik, og hadde realskole, yrkesskole og teknisk fagskole elektronikk i ryggsekken før han startet på maskinlinjen ved Høgskolen i Narvik i 1972. Teknisk fagskole lå under Høgskolen slik at det var felles studentmiljø. – Studentmiljøet var fantastisk. Det var Narvik Teknikersamfunn som organiserte studentene. Jeg var student fra 1969 til 1974, og har mange gode minner. Blant annet husker jeg godt studentenes aktiviteter i Vinterfestuken, sier Frantzen, som også var leder av Narvik Teknikersamfunn i en periode.

Ga meg fremtiden Om studiene ved Høgskolen i Narviks betydning for egen karriere, sier han: – Studiene ved HiN ga meg jo fremtiden som ingeniør. Jeg var også ansatt ved HiN fra 1977 til oppnådd pensjonsalder i 2013, først på laboratoriene og avsluttet som studiesjef, sier Aage Frantzen. Viktig for regionen – Høgskolen i Narvik har et nært forhold til lokalt og regionalt næringsliv og betyr svært mye for regionen, sier Aage Frantzen. Narvik har rundt 18 000 innbyggere og 1 800 studenter går ved Høgskolens ulike linjer. Frantzen mener Høgskolen i Narvik bidrar svært positivt til byens status som skoleby og at studentene ved høgskolen er viktige bidragsytere til aktiv-

iteter og kulturlivet i kommunen. – Studentene ved HiN har alltid bidratt positivt til miljøet i byen, sier han. Høgskolen og NITO jobber tett NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med over 78.000 medlemmer. Aage Frantzen har personalansvar for kontoransatte og et koordinerende ansvar for aktivitetene i Nord Norge og Svalbard. Det er også hans oppgave å verve nye medlemmer og etablere bedriftsgrupper. Om NITOs gode forhold til Høgskolen i Narvik og studentene ved skolen sier Frantzen. – NITO har alltid arbeidet nært med studentene på HiN, og vi støtter opp om aktivitetene for ingeniørstudentene, sier han.

Høgskolen i Narvik 1955–2015

– Bli hva du vil – Du kan bli hva du vil. Ingen andre enn du selv kan stå i veien.

tsagnet kommer fra 25-årige Maria Paulsen fra Harstad, masterstudent i Industrial Engineering, og tidligere bachelorstudent i prosessteknologi. Hun valgte Høgskolen i Narvik på grunn av fagene, og fant noe som passet nettopp henne. Nære forhold – Jeg kunne studert i Tromsø eller Bergen, hvor jeg bodde i ungdomsårene. Men fagene der var ikke akkurat hva jeg følte for. Jeg brukte god tid på å hente informasjon, leste brosjyrer og ble nysgjerrig på fagene og mulighetene her. Jeg har alltid vært interessert i hvordan ting blir til, og prosessteknologi virket utrolig interessant. Dessuten hadde jeg hørt mye skryt om skolen og de nære forholdene. Fra første dag for fire år siden har jeg følt at jeg valgte rett, forteller hun. For bestefar Det var aldri planen å ta masterstudiet. Hun ville ut i jobb med en bachelor. Men tilfeldigheter gjorde at hun valgte å fortsette. I dag er hun halvveis i det internasjonale programmet Master of Industrial Engineering. – Jeg trivdes veldig godt med å studere, og arbeidsmarkedet var i ferd med å endre seg. Så er det sånn at jeg gjør dette for bestefars skyld. Han var min store pådriver, han ville vært så stolt over å se meg med sivilingeniørringen. Nå er han dessverre gått bort, sier hun.

Gratulerer til vår partner i Narvik!

Åpner dører Så ungjenta, opprinnelig harstadværing, fortsatte å åpne dører til fremtiden. – Dette er et veldig bredt studieprogram, som kan brukes til mye innenfor mange bransjer, sier hun, og nevner blant annet bygging av ulike typer roboter og jobbing med verdikjeder og kvalitetssikring. Ei lederstilling er ikke usannsynlig. – Jeg har valgt ei såkalt åpen linje, med fag som interesserer meg. Vi har virkelighetsnære oppgaver, og skolen har mye bra utstyr. Blant annet flere laboratorier som vi bruker underveis. Lærerne skal ha all ros for god undervisning. De har forståelse for at vi jobber med tunge fag, og lykkes med å holde interessen oppe. Studenter som kommer opp med en god ide, har gode muligheter til å få til noe. Det er bare å tørre, mener hun. Nytt og spennende Men ingenting kommer gratis. Som masterstudent må det jobbes. Hver dag. Hver helg. – Jeg har jo litt fritid innimellom. Akkurat nå har jeg sommerjobb med noe som er relatert til hovedoppgaven min, sier hun hemmelighetsfullt. Hun vil ikke si mer om den saken. For kanskje er det et samarbeid på gang når hun utpå høsten går i gang med fordypning og hovedoppgave. – Det ser lovende ut. Samtidig som det er noe som interesserer meg, er det veldig nyttig. Uansett satser jeg på en spennende jobb når jeg er ferdig. Alt nytt er interessant, og jeg gleder meg til å komme ut i arbeidslivet. Ingen kan ta fra deg det du har lært, pleide bestefar å si. Ingen kan stoppe deg. Kun du selv. – Bli hva du vil Ikke overraskende er det dobbelt så mange gutter som jenter som følger masterprogrammet og ingeniørlinjene generelt. – Veldig synd. Det jeg holder på med passer like godt for jenter. Jeg gikk danselinja på videregående, og var ikke spesielt flink i realfag. Bare veldig nysgjerrig på hvordan ting blir til. Men så er jeg heldig som har foreldre som har pushet meg. De har alltid sagt at man kan bli hva man vil. Det er bare hva man selv går inn for.

Maria Paulsen

Høgskolen i Narvik 1955–2015

«Ingen kan ta fra deg det du har lært. Ingen kan stoppe deg. Kun du selv.»

Høgskolen i Narvik 1955–2015

NARVIK - ET NATURLIG KNUTEPUNKT Narvik kommune er optimistisk for fremtiden og ønsker flere velkommen til å bosette seg og ta del i samfunnsutviklingen. Narvik kommune vil være en positiv bidragsyter for tilrettelegging til det beste for kommunen og regionen. Vi samarbeider på tvers og er åpne for nye ideer. Narvik kommune skal være en «JA-kommune» og et pulserende knutepunkt. Dette er kommunen for å skape seg et trygt og godt liv - i flott natur. Velkommen til Narvik!

Ill: Plantegning Det 4. hjørne, Svein Holbø.

Narvik kommune ønsker Høgskolen i Narvik lykke til med 60 nye år!

www.narvik.kommune.no ,

I førersetet for utviklingen av landet Statens vegvesen er en viktig samfunnsbygger. Gjennom arbeidet vårt legger vi til rette for at alle trafikanter kommer seg trygt og effektivt fram. Som ansatt hos oss får du utfordrende oppgaver av stor betydning. Du får jobbe med dyktige kolleger fra ulike fagmiljøer, som alle er opptatt av å lære av hverandre og gjøre hverandre gode. Bli med i førersetet for samfunnsutviklingen i Norge. Velg en karriere i Statens vegvesen.

Foto: ????????????????????

Les mer på vegvesen.no/jobb

Skap utvikling

Ta ansvar – få ansvar

Lær av de gode

vind) Høgskolen i Narvik 1955–2015

tuoyal i essid kurb - rekertsekeP

Karriere i Statkraft

nisk Vann

Øverst i fossen

Vil du jobbe med fornybar energi? Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi, og tilbyr utfordrende arbeidsoppgaver i et innovativt og internasjonalt miljø med høy etisk standard.

Midt i fossen

Nederst i fossen Vårt internasjonale Trainee program starter ny rekrutteringsprosess høsten 2015.

Midt i fossen

Nederst i fossen

Les mer og søk på www.statkraft.no - karriere

Mulighetene er herExtreme performance for extreme conditions

EXTREME PERFORMANCE Pekestreker - bruk disse i layout FOR EXTREME CONDITIONS kongsberg.com

Det viktigste i verden skjer der du bor.

Gratulerer med jubileet

Engasjerer 28 000 lesere hver dag

www.hrs.no

Rådgivende Ingeniører Postboks 453, 8001 Bodø Tlf: 75 54 86 30 - Fax: 75 54 86 31 epost: firmapost@bomek-consulting.no www.bomek-consulting.no

www.bodoenergi.no

Profilmedia / Glomma Media AS, Sarpsborg

HĂ¸gskolen i Narvik Lodve Langesgt 2, 8514 Narvik Tlf: 76 96 60 00 www.hin.no