Hooked magasinet #2

Page 1

Nummer 2, 2014

N O R G E S F Ø R S T E E - MAGASIN OM SP ORT SFISKE


Store fremtidsplaner Selv om hovedfeltet er passert, og sesongen for mange er på hell, er det på ingen måte mindre kull i grillen her hos oss. Gullkroken står snart for tur, og vi håper som vanlig å samle sportsfiske-Norge til den årlige prisutdelingen i Oslo. Planene for fremtiden er også store. Allerede neste år venter Oslo Internasjonale Fiskefestival, i tillegg til konkurranser, Hooked fordelsklubb, produksjon av nye og gamle web-serier og selvsagt mye, mye mer. Nå i høst skal også en del evalueringer gjøres, og nye strategier legges. Ambisjonsnivået er skyhøyt! Dessverre er ikke ressursene like voldsomme, så håndbrekket må på innimellom. Dette er likevel som et luksusproblem å regne. Vi som driver og pusler på her i Hooked, er så privilegerte at vi kan kalle det vi gjør på en jobb, enten heltid eller fulltid. Fra januar av er også hele sportsfiske-Norge så heldige at vår kjære redaktør, Endre Hopland, går inn i full stilling i Hooked. Gjett om det vil merkes! Mer om hvilke konkrete planer vi har, skal vi slippe litt senere. Men som tidligere nevnt: Ambisjonsnivået er skyhøyt!

Det er litt underlig å tenke på at vi faktisk har kommet dit at vi nå har to hele årsverk, utallige bidragsytere på forumene og en haug av frilansere som produserer flere tusen saker, videoer, tester og annet snadder i Hooked-nettverket. Igjen: Tusen takk til dere alle, både dere som skriver, dere som tar bilder eller filmer og dere som er med i felt. Men viktigst av alt: Tusen takk til deg kjære leser! Du som følger oss året rundt. Hadde det ikke vært for deg, hadde vi ikke hatt livets rett. Magasinet du nå har foran deg er den vanskelige oppfølgeren. Magasin-debuten vår ble godt mottatt, og vi fikk bekreftet mistanken om at nordmenn var moden for et e-magasin om sportsfiske på norsk. Vi er nå i sluttfasen av den beste fisketiden til en rekke ferskvannsarter, men ennå gjenstår en del spennende høstfiske før kulden setter inn, og støvet må børstes av pilkestikker, isbor og pulker. I sjøen er det derimot sesong hele året, noe som gjør norsk sportsfiske til en helårshobby. Og for en fantastisk hobby det er. Kos deg med to´ern! Bernt Nor daglig leder

2


Hooked-magasinet #2, 2014 På jakt etter storaspen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Akrobatiske gjedder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Magiske Ekso. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Stangdrømmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

Hooked-magasinet er et gratis e-magasin som publiseres på nett­siden www.hookedmag.no. Mag­asinet er et produkt av Hooked.no, Norges største, nettbaserte sportsfiskeplattform. Vi oppfordrer alle til å dele magasinet i sin helhet med så mange som mulig, men kopi­ erin­g og utsnitt av inn­holdet er bare tillatt mot kildehenvisning.

Der det hele begynner. . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Fiskepoesi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Råsterk storsei. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Brasme eller flire? Eller begge?. . . . . . . . . . . 60 Nyttig dorgelærdom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Redaksjonen: Bernt Nor, daglig leder bernt@hooked.no Endre Hopland, redaktør endre@hooked.no Tips oss: redaksjonen@hooked.no Forsidefoto: Endre Hopland

Fluebinding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Logodesign: Colin McMahon

Langesund-debutant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Magasindesign og layout: Eivind Vetlesen, www.basta.no

Den som venter på noe godt . . . . . . . . . . . . . 96

Hooked-magasinet og Hooked.no utvikles og drives av Hooked AS.

Nytt fra Hooked.no. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

Opphavsrett © 2011–2014

Råsterk asp

4 Storsei

54 Havål

96

3


TIDKREVENDE: Artikkelforfatteren har spandert utallige dorgetimer bak ekkolodd, gps og wobblerskrin på jakt etter storaspen.

▶▶ 4

Audun F. Skjølberg Tekst og foto


Pelagisk trolling etter storasp

Mine første spede forsøk på å fange den mystiske aspe­n resulterte til slutt i et godkjent eksemplar på rundt 1,5 kilo, en fisk full av arr etter gytekampene på grunt og vegetasjonsrikt vann. Lettspinn, hissige småagn og strømmende vann var lenge hovedingrediensene i fisk­et. Nå, etter målrettet satsing de siste tre sesongene, er det imidlertid en helt annen metode som gjelder. 5


Å

gå mer målrettet til verks er alltid spennende, spesielt når det fokuseres på arter som gjerne omtales som «bonusfangster» eller til og med «tilfeldige fangster». Jeg skjønte tidlig at aspen ble gitt slike merkelapper. På 90-tallet la jeg ned mange timer på jakt etter stor gjørs i Leira, en av to viktige sideelver til mektige Øyeren, et lite innlandshav med imponerende artsrikdom, der aspen trives og vokser seg stor. De gamle gjørsfiskerne i Leira var på plass tidlig da gjørsen vandret oppstrøms for å gyte, og ikke sjelden fikk jeg servert historier om store asper som fant en bunnmeitet laue ment for gjørsen altfor fristende. De største veide både 5 og 6 kilo – noen enda større. Jeg husker at jeg spurte om det var mulig å fiske målrettet etter aspen, men igjen ble den omtalt som en «bonusfangst» det var vanskelig å skjønne seg på.

Vannvidder Det skulle gå mange år før jeg gjenopptok aspfisket. Etter inspirasjon fra gode bekjentskaper, la jeg en plan for hvordan fisket skulle legges opp. Lettspinn i strømmende sideelver, små wobblere, spinnere og skjesluker ble erstattet av pelagisk paravantrolling med store wobblere fra båt ute på selve Øyeren. Nå skulle det for alvor strekkes på beina, de store vannviddene og byttefisksti-

RELEASE: De store aspene er viktige for bestanden, og settes skånsomt tilbake.

6 | Pelagisk trolling etter storasp

mene langt fra land skulle oppsøkes for alt det var verdt. Og etter resultatene fra fisket i 20102013, må jeg si meg meget fornøyd. Aspfisket har blitt tradisjon hver seinsommer og høst. Jeg har rett og slett blitt fullstendig hekta!

Magisk morgen «Max 5 knop» står det på skiltet til venstre i munningen ut fra båthavna. Jeg passerer det i minst 10. Tidsskjemaet har sprukket med noen dyrebare minutter på grunn av en løs hjulbolt på båthengeren, men nå er jeg endelig på vannet i full fart ut mot de første lagrede posisjonene på gps-en. Det gjelder å komme i gang tidlig på morgenen da de mest markante huggperiodene inntreffer. Fisketiden fra 08:00 til 11:00 er hellig, ingen løse hjulbolter skal få ødelegge den! Store avstander, en speilblank vannflate, tåkeskyer høye som hus. Jeg pløyer gjennom den fuktige lufta i det en blek solskive stiger opp bak åsen. Den store innsjøen viser seg fra sin aller vakreste side denne høstfriske septembermorgenen. Jeg liker høsten. Ingen forventer noe av den. De travle ferieturistene som stresser rundt på leit etter det perfekte sommerferieværet har forduftet. Folk flest er opptatt med å grue seg til vinteren, og glemmer helt hva høsten egentlig


REVOLUSJON; En sideparavan fosser frem i 2,5 knops fart. Sideparavaner har revolusjonert det pelagiske aspfisket til artikkelforfatteren, og i urolig sjø skaper de varierte og uforutsigbare wobblerbevegelser. Dette er spesielt fristende for storvokst asp.

inneholder. I mellomtiden kan vi andre nyte stillheten og riktig boltre oss i det skarpe godværet uten forstyrrelser.

Stø kurs mot vinter Etter aspens gyteperiode inne på grunt og strømsatt vann om våren, søker de på nytt ut i de frie vannmassene om sommeren på jakt etter byttefisk som mort, laue og krøkle. Mange mener at mai-juli er den beste perioden hvis målet er specimenasp, men ut fra mine erfaringer de siste sesongene faller valget på slutten av august og frem til midten av oktober. September er og blir favorittmåneden! Nå oppstår det en gradvis nedkjøling av vannmassene, høstsirkulasjonen er i gang og det kan virke som om de store aspene fester blikket mot overflaten der stimene av byttefisk forsøker å utnytte den siste varmen fra den stadig blekere høstsola. Alt livner til når varme, døsige sommerdager erstattes av et kaldere drag i lufta og færre soltimer. Det går mot vinter, noe fisken merker. Antallet hugg øker i takt med snittvekten. Det er ikke få ganger jeg har opplevd stor vakaktivitet i overflaten etterfulgt av voldsomme aspjag og dobbelhugg, spesielt på helt vindstille og skyfrie septemberdager. Det bør også nevnes at det typiske for slike dager er at byttefiskstimene holder seg relativt dypt for så å stige sakte, men sikkert i takt med at dagen blir lysere og varmere. Dette utnytter de store aspene til fulle. Straks de første frostnettene fester grepet, blir fisket betydelig tregere.

Beinhardt hugg Ekkoloddet viser en bratt skrent ned mot 30 meters dyp, og de spredte ansamlingene av byttefisk konsentreres mer og mer i en tydelig stripe midt i vannet. Nå og da dukker det opp betydelig større enkeltsignaler like over og under stripen av byttefisk. Kursen settes mot gps-ens ytterste markør. I fjor opplevde jeg flere dobbelthugg her, spesielt om morgenen, og naturlig nok

stiger forventningene for hvert sekund. Å velge wobblere går på automatikk. Jeg går for et bytte siden huggene uteblir. Til de ytterste stengene velger jeg en 12 centimeters Nils Master Invincible i fargen hvit/orange, og en 19 centimeters, saktesynkende og leddet 4-play Low rider i fargen Lemon back fra SavaGear. Begge fiskes bak sideparavaner av typen Magnum pajk great white. Den svake vinden skaper perfekte paravanbølger, så jeg velger å fiske wobblerne tett på paravanene for ujevn og fristende gange. Den nest siste stanga blir utstyrt med en 16,5 centimeters Sebile i fargen FTG for å dekke litt dypere vann. I det jeg skal ta tak i den fjerde og siste stanga, bukker den ene paravanstanga dypt i stangholderen etterfulgt av en ekstremt hissig knarr. Jeg får så vidt stanga ut av holderen på grunn av tyngden i utraset. Jeg snakker lavt med meg selv, justerer slurebremsen og kjenner at fisken støtvis tar line. De mindre fiskene har de typiske hoderistene, og viser seg gjerne i overflaten etter kort tid. De større eksemplarene følger tungt og rolig med inn, og dykker ned i dypet når de nærmer seg båtskroget – og blir der en stund. Dagens første fisk er av det siste slaget. Etter en runde med tunge støt og noen korte utras kommer den stålgrå torpedoen til syne i det klare vannet. Meshhåven omslutter en formfullendt rovfisk, et nydelig eksemplar uten en eneste skramme som veies til 4,65 kilo. Bred over ryggen, det markante underbittet og en imponerende halefinne som vitner om balanserte krefter. En ekte spesialist blant karpefiskene. Etter en kort fotosession senker jeg den grove aspen ned i vannet. Etter noen få sekunder slår den seg fri og blir borte.

Pelagisk jeger Det er ingen tvil om at de største aspene foretrekker pelagisk jakt ute i de frie vannmassene langt fra land. De største fiskene jeg har fanget Pelagisk trolling etter storasp | 7


OVER FEM: Drømmefisken over de magisk fem kiloene kom en tåkefull morgen, etter utallige dorgetimer ute i de frie vannmassene.

GODKJENT: 2013-sesongens første asp over godkjente tre kilo.

CLOSE: Nok en fisk fra 2013-­­­­­s esongen 50 gram unna fire kilo.

8 | Pelagisk trolling etter storasp


PRAKTEKSEMPLAR: Med klarværet kom nok en flott asp på 4,65 kilo.

GOD SESONG: Nok en storasp fra starten på 2013-sesongen.

Pelagisk trolling etter storasp | 9


NOK EN GANG: Til slutt gir den store aspen opp, og en 4-Play i fargen Dirty roach har nok en gang gitt resultater.

Over den magiske streken har konsekvent tatt over store dyp, og store wobblere på 12-20 centimeter gir flest hugg. Jeg velger byttefiskfarger i klart vann, og sterke signal- og kontrastfarger i farget vann. Og det skal dorges raskt, mellom 2,5 og 3 knops fart gir flest asphugg. Det skulle ikke mange turene til for å skjønne hvordan de store aspene jager. Store asper er fiskespisere med imponerende svømmeegenskaper og godt syn. Sidelinjeorganet brukes også flittig for å registrere byttefiskaktivitet, spesielt når sikten i vannet er dårlig. Samtlige fisker har sittet på wobblerens bukkrok, aldri på halekroken! Alt tyder derfor på at de angriper fra undersiden, og klipper byttefisken midt på i stor fart. En viktig ting må også nevnes: Etter et par uheldige episoder der to store asper fikk skrapet opp gjellelokkene med den frie halekroken, fjernet jeg denne, og dorger i dag med wobblere der kun bukkroken er montert. En skulle tro at jeg misser mange hugg på grunn av dette, men det har jeg til gode å oppleve. Uansett er det viktig å eliminere skade slik at de vakre storaspene kan gjenutsettes på en forsvarlig og god måte. De er sjelden og edel vare! LET ETTER BYTTEFISK: I det pelagiske aspfisket gjelder det å lete aktivt etter de store byttefiskansamlingene. Legg merke til det tydelige beltet av signaler på rundt tolv meters dybde.

Grytidlig morgen. Tåkeskyene har parkert mellom de høstrøde åsene, og natta har tydeligvis vært kald. På bøyene som loser båtfolket trygt på utsiden av grunnene, ligger det rimfrost. Forventningene er skyhøye. Det bør ikke gå lang tid før aspen setter inn det første støtet over dypet der ute. Etter 10 minutters rigging står omsider alle fire stengene oppspent og dirrende i stangholderne. På grunn av dårlig sikt i all tåken, ligger jeg nærmere land enn vanlig for å hele tiden ha kontroll på hvor jeg befinner meg, men samtidig langt nok ut der byttefisken stimer sammen. Det varer ikke lenge før en skrikende knarr sliter stillheten i to. Er det en brukbar asp? Den holder seg dypt, stanger tungt og forholder seg rolig og behersket. Jeg kan ikke si det samme om meg selv. For å være sikker på at fisken ikke vinkler ut og drar med seg de andre linene, sveiver jeg lynraskt inn de tre andre wobblerne og parkerer stengene i stangholderne. Plutselig stiger fisken nærme overflaten, og de typiske spisse aspfinnene kommer til syne. Som kniver skjærer de i den stille overflaten. Inne ved båten virker den ikke fullt så tung, så jeg tar det ikke så nøye, setter fra meg stanga og kobler fra paravanen. Etter hardt press får jeg styrt den vakre fisken i håven. Sjokket kommer da jeg skal løfte den inn på avkrokningsmatta… Dette veier mye! Da håvnettet dras til siden, skriker jeg rett ut. Den er ekstremt bred over ryggen. Buken er dyp, jegeren har tydeligvis spist seg opp før vinteren, og skjelldrakten er feilfri. Da vekta viser 5,05 kilo, mister jeg pusten. Et eksemplar over den magiske streken. Og for øvrig, det er unødvendig å spørre meg om hva de kommende seinsomrene og høstene skal brukes til. Stor asp er avhengighetsskapende! ◼

10 | Pelagisk trolling etter storasp


UTVALG: Et bredt spekter wobblere som fisker fra overflaten og ned til rundt fem meters dyp er essensielt i det pelagiske aspfisket.

UTSTYR OG TAKTIKK: Stenger: Jeg bruker to stenger på 9 fot til paravantrollingen, og to på 8 fot til litt tyngre, mer dyptgående wobblere som fiskes uten paravaner. Her er det et bredt utvalg gode stenger å velge mellom, blant annet SavaGear MP Pro trigger. Det viktige er at paravanstengene er noe mer langmyke slik at bølgebevegelsene dempes og paravanen ikke løser ut før fisken tar wobbleren. Sneller: Multiplikatorsneller med tellerverk gjør det enkelt å ha kontroll på linelengder og hvor langt fra båten wobblerne fisker. Jeg kan anbefale den gamle traveren Daiwa SG 47 LCA. Den fylles med god multiline i dimensjoner på 0,20-0,28 mm. Wobblere: Det er vanligst å bruke små wobblere med hissig gange etter aspen. Snittvekten har imidlertid økt betraktelig ved bruk av store wobblere. Favorittene mine er en 19 centimeters leddet 4-play Lip lure og Low rider i fargene Lemon back, Dirty roach og Blue silver, 12 centimeters Nils Master Invincible i fargene hvit/oransje, blå/sølv og sort/sølv, 16,5 centimeters Sebile i fargene FTG, Q2 og O og Rapala X-rap Jointed i fargene S, CLN og BSD.

Fortommer: Fluorkarbonfortommer på en meters lengde i dimensjoner rundt 0,28 millimeter fungerer best. Skulle det gå på gjedder, beholder du wobblerne dine. Bruk en stor kvalitetssvivel mellom multilinen og fortommen slik at paravanen ikke glir helt ned til wobbleren. Wobbleren festes til fortommen via Savage Gear Egg snaps i størrelse M. Annet utstyr: En god avkrokingsmatte, et veienett for skånsom veiing og en god avkrokingstang. Plassvalg og dorgemønster: Det pelagiske fisket foregår over store dyp, fra 20 til 60 meter, og langt fra land. Det virker som om storaspen kan dukke opp hvor som helst ute på vannviddene. Det viktigste er å alltid finne konsentrasjoner av byttefisk, og ser du jagende rovfisk, tydelige striper på ekkoloddet, skal du legge ned mye tid nettopp her. Kjør parallelle dorgelinjer over områder med mye aktivitet, og kjør i brå svinger for å variere wobblernes gange og fiskedyp på ekstra trege dager. Fisk wobblerne på lange linelengder, gjerne opp mot 250-300 fot, og bruker du paravaner kan wobblerne med fordel fiskes kun 4-5 meter bak paravanen. I bølger sørger paravanen for at wobbleren får en uryddig og støtvis gange, noe aspen digger.

Pelagisk trolling etter storasp | 11


Friksjonsfritt fiske Friksjon er den kraft som søker å motvirke bevegelse mellom to flater som er i kontakt med hverandre. Det er et spesielt relevant fenomen for oss fiskere. Hvem har ikke tatt i så det knaker i stangen, bare for å nå litt lengre? Ikke sjelden vil også presisjonen lide fordi vi bruker for mye makt. Det er friksjon som er grunnen til at vi ikke når så langt og presist som vi ønsker. En innovasjon er en nyskapning av stor betydning som fundamentalt endrer måten vi tenker og handler på. Ikke sjelden innebærer en nyskapning løsning på gamle problemer. Akkurat slik er det med LPXe Microwave. Microwave eliminerer all linerotasjon fra snellen i den aller første stangringen og gir linen en rett bane gjennom alle de andre ringene. Den første ringen fungerer noe forenklet som en trakt for å få linen til å ”fly” rett gjennom de resterende stangringene. Den reduserer friksjonen mellom line og ringer maksimalt. Resultatet er revolusjonerende; lengre kast, mindre kraftinnsats og bedre presisjon. Guideline

Den magiske Microwave-ringen med sin mindre inner-ring som eliminerer linerotasjon og genererer lange, kontrollerte kast.

var, som en av de første produsentene i verden, ute med en serieprodusert haspelstang med Microwave-systemet i sine LPXe spinnstenger. Oppmerksomheten lot ikke vente på seg. Konseptet hadde allerede vunnet prisen for årets mest innovative produkt ved to av verdens største fiskemesser, European Fishing Tackle Trade Exhibition og International Convention of Allied Sportfishing Trades i USA. Her visste ekspertene umiddelbart hva det handlet om. Sterkt redusert friksjon betyr lengre kast med bedre presisjon. Som igjen gjør oss til en bedre og mer effektiv fisker. En ytterligere fordel med Microwave viste seg også å være mindre floker på linen. Reduserte friksjon mellom linen og ringene reduserer vibrasjon i stangen. Det er ikke avgjørende for kastet på noen måte. Men, det er en liten detalj som gir LPXe Microwave en mer finstemt følelse enn andre stenger. Det er nettopp derfor LPXe stangen bærer tillegsnavnet Microwave – små bevegelser.

Effekten fra Mirowave-ringen medfører også at alle andre ringer blir mindre og lettere.


Det gripevennlige håndtaket gir økt følelse og passer perfekt til hånden.

LPXe Microwave finnes i tre modeller: 8 fot med en anbefalt kastevekt på 2-10 gram, en 9,6 fot 5-15 gram og en 10 fot 10-30 gram.

Play Klikk på play og se LPXe Microwave ”in action”

Play

www.guidelineflyfish.com


Annonse

SKITT FISKE.no JAKT - FISKE - FRILUFTSLIV

N

Minn Kota elektrisk motor

Endura C2 m/batteriindikator er enkle og greie motorer som monteres på akterspeilet. Endura Serien er verdens mest solgte Elektriske båtmotor, en kombinasjon av lav pris og høy kvalitet gjør at dette er en bestselger også i Norge.

Fra

Fra

1.389,-

Fluebindersett 799,- Deluxe og MegaDeluxe

Er du usikker på om fluebinding er tingen for deg så er Deluxe settet for deg, og du har da alt du trenger for å komme godt i gang. Er du sikker på at fluebinding er den nye store hobbyen, så går du for MegaDeluxe som gir deg alt du trenger og mye mer.

Skitt Fiske Premium Seatrout Collection

Bundet etter mønstre utviklet av erfarne fluebindere og fluefiskere. Mange av disse fluene har blitt sagnomsuste langt utover landets grenser og er nå endelig tilgjengelige på Skittfiske.no. Disse fluene burde alle ha i flueboksen sin.

NY

Pakkepris

249,Pr. 12 pack

Vi har egen våpenavdeling!

www.skittfiske.no 33 46 07 57


Annonse

Sage Salt

SALT er en hurtigladende stang med høy hastighet på lineføringen som gir deg selvtilliten til å være klar for uansett hvilke utfordringer saltvannet gir deg. Kast små fluer med presisjon ut etter sjøørreten uten å skremme den. SALT har kraft nok til å få maksimalt ut av dagens tyngre fluesnører for å levere fluer av alle størrelser på alle distanser med uanstrengt presisjon.

NYHET! Pakkepris

2.499,-

Kjøpt løst 3.098,-

Shimano Beastmaster AX STC + Tight Line GTR 20-II

STC Boat stengene er lette og sterke stenger som har perfekt transportlengde på 59cm. GTR-II er en to-girs havfiskesnelle som heiser opp monsterfisk fra store dyp.

YHET!

Simms G4 Pro vadejakke

Kle deg for absolutt fiskesuksess med Simms allsidige og værmotstandige G4 Pro jakke, 15% lettere, oppgradert Gore-Tex Pro Shell materiale, og økning i slitasjestyrke.

SKANDINAVIAS STØRSTE SIMMS FORHANDLER Nygårdsveien 78, 3221 Sandefjord


Erik Walmann Foto

16


Vill, vakker og våt

Hjertet hopper over noen slag når gjedda tar kunstagnet i overflaten, og går en meter til værs i det kroken får feste. Predatorfisket kan være tregt, men blanketimene er fort glemt når det først smeller. Gjedda er vill, vakker og våt. Er det rart vi liker henne?

▶▶ 17


18 | Vill, vakker og v책t


Vill, vakker og v책t | 19


20 | Vill, vakker og v책t


Vill, vakker og v책t | 21


Aureperla i vest

Ørjan Sætren Eide Tekst

Willy Sæther Foto

22


FANTASTISK ELV: Ekso er verke­ leg ei perle for aurehungrige sports­ fiskarar. Her er det Sebastian Frobos som svingar stanga. Frobos har elles tatt den nest største auren på tørrfloge som er registrert i elva. Vekta stoppa på pene 3,6 kilo. (Alle foto: Willy Sæther)

Sportsfiskarar flest tenkjer nok storlaks i svunne tider når dei høyrer ordet Ekso, men den krystallklåre elva i Eksinge­dalen etter kvart vorte kjend for sitt fantastiske fiske etter brunaure. Denne sommaren fekk eg min debut i elva, og eg kan garantera at eg skal tilbake.

▶▶ 23


KRYSTALLKLÅRT: Det er ikkje enkelt å sjå, men her er det to-tre meter djupt. Det er ikkje snakk om å vade over.

E

tter ei svele med brunost og ein kaffikopp på ferja mellom Lavik og Oppedal, tar det berre ein snau time før eg kan parkere utanfor nærbutikken i Eksingedalen. Eg har aldri vore nærare draumeelva. Ekso ligg i Vaksdal kommune, nord i Hordaland, om lag ti mil frå Bergen. Den kultiverte delen av elva ligg midt i dalen, frå Flatekvalfossen i vest til fossen «Vetleglupen» i aust. Ut frå bilda ein finn frå denne elva på nettet, er det lett å skaffe seg eit inntrykk av kor vakker den er. I verkelegheita er den endå flottare. Sjølv for ein som er oppvaksen i eit postkort frå Sogn og Fjordane er det ei mektig kjensle å endeleg vera her.

Sju kilometer med strekk Nesten 300 meter over havet ligg dette elvestrekket, som totalt tel sju kilometer. Elva vekslar mellom stryk og rolege parti, samtidig som djupna er svært varierande. Sone 3, som er flugefiskesona, er stort sett dominert av stilleflytande vatn. Det er krystallklart, og du kan faktisk enkelte stader sjå auren frå bilen langs elvebreidda. Dersom du ikkje har økonomiske krefter til nokre veker på New Zealand, bør du vurdera Eksingedalen. 24 | Aureperla i vest

Sjølvsagt har dei også laga til ein fiskecamp ved elva. Her kan du setje opp telt like ved vatnet, og det er lagt til rette for sosialt samvær med likesinna ut i dei små timar. Ekso er oppsiktsvekkjande lett tilgjengeleg, og det er rydda veg slik at fiskarar lett skal kome til. I sone 3 er elva svært brei, men det er båtar på alle soner som ein fritt kan nytte til fiske. Elles er båt nyttig for å flytte seg mellom fleire av holmane som finst i elva, og på den måten få mest mogleg ut av fisket. Båtplassane er skilta tydeleg frå vegen.

Aktivt kultiveringsarbeid Kultiveringsarbeid er ikkje lenger noko nytt her i Norge. Fleire vassdrag, spesielt dei lakseførande, treng i dag menneskeleg hjelp for å la naturen gå sin gang på ein berekraftig måte. Kultiveringsarbeidet i Ekso er likevel unikt. Her vert det nemleg satsa på brunaure. Ein av frontfigurane for denne satsinga er Bjarne Lavik. Sidan 2000 har han saman med grunneigar Rune Nesheim drive blant anna utfiskingsarbeid gjennom føretaket Ekso villfisk, som dei to eig saman. Som aktiv flugefiskar er dette arbei-


det sjølvsagt mykje bygt rundt eigen interesse, men det er det å skape ei attraktiv elv for sportsfiskarar på Vestlandet som verkeleg driv han. – Etter at kultiveringsarbeidet vart sett i gong, har vi auka salet på fiskekort frå rundt 3000 kroner i året, til 80 000 kroner i fjor, fortel Lavik. Han poengterer likevel at dette på ingen måte skal spegle eit mål om å auke inntektene til grunneigarane i form av fiskekortsal. Derimot er det ein indikator på at Lavik og Nesheim gjer mykje rett i si forvalting av elva som ein høgt akta destinasjon for flugefiskarar.

Nytt kultiveringsanlegg I tillegg til uttynninga av aurebestanden, set Lavik og Nesheim større fisk frå kultiveringsanlegget til Ekso villfisk ut i elva. Desse fiskane et mykje yngel og småfisk, og behovet for uttynning med garn har difor blitt vesentleg mindre. Totalt anslår han at dei har fiska ut om lag 160 000 fisk sidan arbeidet starta. Yngelen kjem i tillegg til dette. Etter tre kaffikoppar utanfor nærbutikken, tek Lavik meg med til kultiveringsanlegget i Sødalen. Det raude bygget, som mest minner om ein garasje, husar tre tankar med Ekso-aure. Totalt sym det om lag 800 fisk i desse kara. Dei ser uforskamma spreke ut der nedi straumen, og dei

FRAMTIDA: Bak dette nettet sym det aure som denne månaden vert sett ut i vassdraget. (Foto: Ørjan Sætren Eide)

største har vel passert kiloen. I august skal desse fiskane setjast ut i Ekso, og på naturleg måte ta del i bestandsreguleringa. På vegen opp mot anlegget er det derimot eit heilt anna bygg som straks fangar interessa mi. Eit heilt nytt bygg, med eit særeige design. Dette skal bli det nye kultiveringsanlegget til Ekso villfisk. For Bjarne Lavik og Rune Nesheim har ikkje tenkt å kvila på laurbæra no når Ekso har vorte eit brunaureparadis.

Rein idealisme Eg får sjølvsagt ei omvising i dette bygget, også. Sjølv om det står mykje arbeid att innandørs før

FAST FISK: Slike opplevingar vil Bjarne Lavik at fleire skal få i Ekso. (Foto: Willy Sæther)

Aureperla i vest | 25


HØLEN: Ikkje noko å seie på utsikta frå campen langs elva. (Foto: Willy Sæther)

det er ferdig, er det lett å forstå at dette blir eit anlegg av ein heilt annan standard enn det dagens lokale har. Ikkje berre kan dei doble talet på kultiveringsfisk, men tilhøva for fisken vil også bli endå betre. Dessutan blir arbeidet til eldsjelene vesentleg enklare. Lavik gjev sterkt uttrykk for at han trivst med dette, men ein har all grunn til å stille spørsmål ved kvifor. Det viser seg å vera rein idealisme. Dei store investeringane som ligg til grunn for kultiveringsjobben er ikkje pengar han reknar med å sjå igjen. Dette er ei investering i naturen og naturopplevingane. Det hadde isolert sett vore enklare å forstå investeringane om han til dømes hadde drive fiskeoppdrett, og skulle selje auren som filet eller rakfisk.

26 | Aureperla i vest

Men det er altså ikkje tanken. Han skal ikkje selje ein einaste aure. Alt arbeidet er nemleg gjort for å gje elva føresetnader for å tiltrekkje seg flugefiskarar som deg og meg. I tillegg kan han han avsløre at det no ligg til rette for fem nye kilometer med kultivert elvestrekke, i tillegg til dagens sju. Etter omvisinga er eg meir enn klar for dei store aurane i Ekso. Kjentmann Willy Sæther har fiska i elva i ei årrekkje, og har nokre klare tips til ein nykomling. – På grunn av det klåre vatnet er fisken ekstremt sky, og det gjer fisket krevjande. Spesielt når det er sol. Det gjeld difor å halde god avstand frå elvebreidda når ein går på land langs


Aureperla i vest | 27


FAKTA Vassdrag: Ekso, kultiverte soner for brunaure. Kvar: Eksingedalen, Vaksdal kommune i Hordaland. Fiskekort: 100 kroner per døgn. Kort kan kjøpast på nærbutikken på Lavik eller av Ekso villfisk, ved Bjarne Lavik. Dei kultiverte sonene er delte inn i fire, der sone 3 berre er for flugefiske. Kortet gjeld for alle fire sonene.

FLUGESONE: Båtane ligg lett tilgjengeleg for fiskarar i alle soner, og er tydeleg skilta frå vegen.

28 | Aureperla i vest


elva, der det ikkje er vegetasjon som skjermar ein. Og for all del, kkje trå ut i vatnet før du har sett over botnen med ørneblikk, seier han. Til slutt anbefaler han ein lang fortom. – Og aldri under 0,15. Det har vi brent oss på fleire gonger, fortel Sæther. Min eigen innsats, som ein middels flink flugefiskar frå Sogn, vert så som så. Berre nokre småfisk let seg lure av mine imitasjonar denne brennheite dagen i Ekso. Som flugefiskar er det mange

forklaringar eg kunne trekt fram i høve manglande resultat, men eg vel å skulde på dei over 30 varmegradene som velsigna området då eg var på besøk. Eg såg, om ikkje anna, fleire fisk som var betydeleg større. Slik er det jo ofte. Likevel, her skal eg garantert tilbake fleire gonger. For eiga rekning kan eg også slå fast at dersom du er ute etter ei aureelv der du kan sjå fisken i glasklart vatn, der du som fiskar er meir enn velkomen og som i tillegg ligg i Norge, bør du absolutt vurdere ein tur hit, du også. Ekso er ei perle. ◼

EKSO-GULL: Kjentfolk kallar desse kubbane for Ekso- gull. Bildet tar vel den påstanden i forsvar. (Foto: Willy Sæther)

SNACKS: Får du fluga til å likna på denne karen, ligg du bra an.

VAKKERT: Vestlandet er meir enn regn og vind.

Aureperla i vest | 29


Annonse

T ROND A NDERSSON

OG

P ER E RIK B ORGE

30 .| 481 Aureperla T EL 07 i vest 177. B ERENSET

OPPLAG .


Annonse

Nyt horisonten, mestringsfølelsen og ferien

MED OVER 200 REISEMÅL I NORGE…

…gjør vi norsk fiske best tilgjengelig for deg Torsk - Ørret - Laks - Kveite - Sei - Harr - Sjøørret - Lyr - Gjedde - Røye - Uer - Steinbit - Lange Utfordre deg selv og naturen

Foto: Bjørn Mikael Pettersen

office@dintur.no +47 74 07 30 00

Book Din Tur online

Bo midt i fiskens rike

Følg fisket i Norge på Facebook

Les mer om norske fiskeopplevelser på www.dintur.no

31


Annonse


Annonse

BEST I TEST KOMBINASJONER

het fra Berkley – er et snøre som heter ent eller et multifilament, men består av er som er «limt» sammen på molekylet snøre med multifilamentets styrke og ate. På EFFTEX, som er Europas største dette snøret kåret til beste nyvinning rikanske motstykket, ble det «Best in ette snøret først i Norge – og i god tid ober! sjøørretfiske i dimensjonen 0,13, som g. For å sjekke spesifikasjonene har jeg meter, og avviket er mindre enn 5 %. strekktest at bruddstyrken faktisk lå tår snøret som rundt, men jeg kunne BEST TEST SETT Når det gjelderI egenskapene for øvrig 8 fot 3-15g ngt med dette snøret. Det4-delt skyldes Berkley Twilight 3-15g r det mulig å gå langtTravel ned 804L på tykkelAbuigjen Garciastore Sorönkrav STX10 Det stiller til knutene. Berkley Nanofiog l 0,163 mmdu 270enm u knyter på sluken, bruker karbon,Kjøpt bør du den til NanoFilløst knyte ca kr 3147,te. Snøret har ellers svært lite strekk

KAMPANJE PRIS 1899,-

6

wINNer Th

r

O

f

OVATIO N

IN

som er annerledes N

Vårt proff-team har valgt fritt, innen “Best I Test” produktserier, for å skape noe av det aller ypperste innen sportsfiske kombinasjoner. Berkley Twilight 4-delt 8fot 3-15 g: ”Lett og meget bra balansert. Bra korkhåndtak og en av testens mest behagelige snellefester. Allrounder 800 -1600 kroner, Best i Test.” Abu Garcia Sorøn STX 40: ”Dette var testens mest positive overraskelse, med en mengde gode detaljer fra overflatebehandling til mekanikk. Imponerende god brems! Terningkast 6 og Best i Test.” Berkley Nanofil er den tynneste og smidigste superlinen i markedet. Den er også den eneste som har oppgitt reell bruddstyrke med knute. Med Nanofil kaster du letter og lengre enn alt annet: ”Snøret som er annerledes, terningkast 6.”

e ye

A

TEST www.abugarcia.no

BEST I TEST

BEST I TEST SETT 9,6 fot 8-32g 4-delt

Test i Alt om Fiske

og minne. Fargen som Berkley kaller Clear Mist, er nær270 mest som skummet melk. Det eneste som FINNES I DE FLESTE SPORTSBUTIKKER I NORGE trekker ned i helhetsvurderingen, må være BEST I TEST BEST I TEST SETT prisen. Du må ut medSETT 269 9,6 fot 3-15g 4-delt 9 fot 15-40g 4-delt kroner for 125 meter av dette BerkleyTwilight Travel 964L 3-15g Berkley Twilight Travel 904M 15-40g snøret. Om du synes det er verdt det, får bli Sorön Abu Garcia Sorön STX40 en Abu sak Garcia mellom degSTX20 og lommeboka. Jeg er ikke det minste i tvil om svaret for Berkley Nanofil 0,22 mm 270 m minBerkley del! Nanofil 0,163 mm 270 m Markedsføres Pure Fishing Norway, tlf Kjøpt 23 23løst40ca00 Kjøpt løst ca krav3247,kr 3247,Jon Lenæs

KAMPANJE PRIS 1999,-

KAMPANJE PRIS 1999,-

Berkley Twilight Travel 964ML 8-32g Abu Garcia Sorøn STX40 Berkley Nanofil 0,193 mm 270 m

Kjøpt løst ca kr 3247,KAMPANJE PRIS 1999,-

BEST I TEST SETT 10 fot 15-55g 4-delt Berkley Twilight Travel 1004MH 15-55g Abu Garcia Sorön STX60 Berkley Nanofil 0,28 mm 270 m

Kjøpt løst ca kr 3447,KAMPANJE PRIS 2199,-


Stangdrømmen En kraftig senebetennelse gjorde at Robert Selfors måtte legge fluestangen på hyllen for en lengre periode. Dette utløste en kreativ prosess som gjorde at den gamle stang­en ble liggende, og et helt nytt stangkonsept så dagens lys. – Det er tøft for en lidenskapelig fluefisker å ikke få fisket, men i dette tilfellet førte det likevel noe bra med seg, sier Robert Selfors. 50-åringen fra Fauske i Nordland står bak det som fort kan bli den største innovasjonen på fluemarkedet i moderne tid. Det hele begynte

Endre Hopland Tekst

34

hjemme i garasjen på Nesodden, der nordlendingen har bodd de siste 17 årene. – Jeg er grafisk designer av yrke, og har jobbet med dette i mange år. Kreativitet er en del av hverdagen, og da jeg i en lengre periode i 2008 var forhindret fra å fiske med flue, begynte hjer-


nen å jobbe. Det er jo slik det gjerne er med oss fiskere. Hobbyen handler vel så mye om tenking og planlegging som om selve aktiviteten, sier han.

Kraftpotensialet ligger i bunndelen Selfors sin tanke var enkel nok. Med utgangspunkt i at fluestenger flest sitt utseende ikke har forandret seg stort på omtrent så lenge noen kan huske, begynte han å fundere på hva som kunne gjøres med nettopp dette. Tankene var mange, og ofte kom de midt på natten. – Det ble raskt til at jeg la en bunke ark og en penn på nattbordet, og flere ganger tvang jeg meg opp midt på natten for å få ideene mine

ned på papir etter hvert som de kom seilende, forteller han. En kveld ble Selfors liggende å tenke på læresetningen om at kraftpotensialet i en fiskestang til ligger i bunndelen. Ikke lenge etter var han i gang med sin første stanghåndtak-prototype ute i garasjen. – De aller fleste fluestenger har et korkhåndtak som er limt på med herdelim på det stangpunktet som er kraftigst. Korkhåndtaket funker det altså, men tanken min var at dette jo måtte svekke en del av kraftoppspenningen stangen som faktisk skal kunne bøye seg. Dermed gjaldt det å finne ut om teori og praksis fungerte sammen, sier han.

PRESISE: Free-Flex-stengene er lette og presise, selv med mye kraft bak kastene. (Foto: Endre Hopland)

▶▶ 35


FAKTA Navn: Robert Selfors Alder: 50 Sivil status: Samboer, en datter, hund og katt Aktuell: Gründer og eier av ArcticSilve­­r, som nå i sommer lanserte de nye Free-Flex-fluestengene

OPPFINNEREN: Robert Selfors (50) er mannen bak de helt nye Free-Flex-fluestengene, som er laget etter prinsippet om at kraftpotensialet i en fiskestang til ligger i bunndelen. (Foto: Privat)

Kunstgressfiske Etter noen runder i garasjen var prototypen til håndtaket til årets storlansering fra ArcticSilver, Free-Flex-stengene, klar til testing. Selfors monterte selv klingen slik han ville ha den, og tok prototypen med seg bort på kunstgressbanen på Nesodden. Her ble de første kastene gjort, og mannen bak ideen fikk de svarene han ønsket. Han kontaktet videre et lokalt verksted, som hjalp til med utviklingen av en andreversjon av håndtaket. – Samtidig som det gikk opp for meg at dette kunne bli bra, skjønte jeg at jeg også måtte ha med meg gode folk i den videre prosessen. Å utvikle en stanginnovasjon kan være krevende nok, men å bygge en hel merkevare er langt mer omfattende. Derfor scannet jeg hele Norge for potensielle samarbeidsselskap, og ble sittende 36 | Stangdrømmen

igjen med to kandidater. Jeg fikk napp på første forsøk hos Permafrost, og det var også disse menneskene jeg hadde mest lyst å samarbeide med. Dermed var vi i gang, forteller han.

FREE-FLEX: Håndtaket på Free-Flex-stengene er hule, noe som gjør at hele klingen blir utnyttet i kast­e ne. (Foto: Privat)


Designteam Dilemmaet alle gründere møter når de ser at en idé fungerer, er i hvilken grad de skal starte egen produksjon eller selge det hele videre. For Selfors og resten av teamet ble det raskt klart at viderebygging av merkevaren var det de ville. Han legger ikke skjul på at teamet tilførte utrolig mye til konseptet, spesielt på det industri­ designmessige. – Tanken på å selge teknologien streifet oss, men siden vi er så personlig interessert i produktet, ble det kjapt klart at vi kom til å lande på en egen, tydelig merkevare. Det sporet har vi også fulgt, sier Selfors, som selv har vært ivrig fisker fra han var seks-syv år gammel. Det neste steget i prosessen ble selve forretnings­ biten. – Det er her mange gründere møter veggen, understreker Selfors. Med det i tankene ble teamet utvidet ytterligere.

Forretningsmenn – Det er mange som har en lidenskap for det de holder på med, og ønsker å gjøre en jobb av denne lidenskapen, men ikke alle er like dyktige forretningsmenn. Det å være forretningsmann krever egne kunnskaper, og det tok vi med i regnestykket. Derfor teamet vi opp med folk som har hatt suksess med slikt tidligere, sier han.

Med seg på laget fikk Selfors og co. både Sigurd Herrlin Sørensen, Pål Eivind Vegard og Jonny Fladby. Sørensen har blant annet har vært administrerende direktør i for klesmerket Kari Traa, og en sentral skikkelse i oppbyggingen av denne merkevaren, mens Vegard har bred kompetanse fra oppbygging av flere telecomselskap fra grunnen av. Fladby gikk på sin side tidlig inn som investor, noe som gav grunnlag for å begynne arbeidet med patentering og produktutvikling nokså med det samme. Dette er nemlig en viktig del av det å lansere sitt eget, unike produkt.

Lang patenteringsprosess I 2009 ble merket ArcticSilver opprettet, men det skulle gå ytterligere fem år før et ferdig produkt var ute på markedet. Patenteringen er en av hoved­grunnene til dette. – Skulle dette bli en suksess, visste vi at vi måtte ha et sterkt patent, og derfor valgte vi å sam­ arbeide med noen av de fremste i faget. Kommersielle suksesser blir fort kopiert uten et skikkelig patent, og derfor var det viktig for oss å gjøre disse prosessene riktig. Det har kostet oss rundt en million kroner å få frem internasjonale patenter, og fra starten til det siste patentet var klart, tok det altså fem år, forteller Selfors. At en slik prosess også er krevende arbeidsmessig sier seg nesten selv. – Jeg jobber med dette på heltid, og det har jeg gjort mer eller mindre sammenhengende de siste årene. Jeg har ennå ikke tatt ut en krone i lønn fra selskapet, for slik er rett og slett realiteten i gründer-Norge etter finanskrisen i 2008. Heldigvis har jeg en fantastisk samboer, legger han til.

Crowdfounding

QUICKLOCK: Det unike QuickLock-­ snellefestet skal passe til alle sneller, og er så enkelt som en får det. (Foto: Privat)

Finansieringsbiten av prosjektet var også en lang prosess. Et par spor som virket bra på papiret, fungerte dårlig i praksis. Til slutt endte selskapet opp med en såkalt crowdfounding-kampanje, som i klartekst innebar at en rekke fluefiskere verden over forhåndsbestilte produktene, og på den måten bidro til å finansiere produksjonen. For ArcticSilver sin del var dette 112 000 amerikanStangdrømmen | 37


500 STENGER: Rundt en tredjedel av førsteopplaget på 500 stenger er allerede solgt, og tilbakemeldingene fra brukerne er så langt meget positive. (Foto: Privat)

ske dollar. Selskapet teamet opp med anerkjente Indie­GoGo, og gikk ut med produktet sitt for fullt.

norske kroner i kassen, gikk ting litt lettere. Nå hadde folk begynt å få opp øynene for produktet, og det ble en liten spinoff-effekt av det hele.

– Jeg har drevet med toppidrett tidligere, og vet mye om å pushe grenser, men jeg har aldri vært så sliten som etter crowdfounding-kampanjen. Med et helt nytt konsept og en helt ny teknologi ble det ekstra krevende, og det ble ekstremt lite søvn de 40 dagene kampanjen varte. Hadde vi solgt inn en kjent teknologi hadde nok ting gått enklere, men her var konseptet helt nytt. Det krevdes beinhard jobbing, men vi klarte å få inn midlene vi trengte. For oss ble dette en milepæl. Nå hadde vi de økonomiske musklene vi trengte til å gjennomføre produksjonen av de helt nye Free-Flex-stengene, forteller han.

– Mange ville være med på reisen, og det endte med at vi kontaktet et lite knippe personer og spurte om de ville gå inn på eiersiden. Ti stykker ble med, og det kom inn enda litt mer penger. Dermed var vi klare for å gå i gang med produksjonen av de 500 første stengene, forteller Selfors.

Dyr produksjon Etter krafttaket, som altså gav rundt 650 000 38 | Stangdrømmen

Det unike håndtaket på Free-Flex-stengene er ikke gratis. Det er heller ikke verktøyet som brukes for å støpe håndtakene. – Håndtakverktøyet alene kostet oss 600 000 kroner. Vi bruker ellers et av de sterkeste karbonkomposittmaterialene som er på markedet til å støype håndtakene. Dette er en stor utfordring og det er kostbart, men bare det beste er godt


nok. Vi har gjort små endringer underveis, og dette har ført til at ting har tatt tid. Det har vært frustrerende, men vi har holdt fokus og vært målrettet. Av respekt for alle som gjorde denne produksjonen mulig, har vi også følt på viktigheten av å levere en skikkelig vare, sier han.

– Spennende måneder De nye Free-Flex-stengene ble sluppet på markedet nå i sommer. Rundt en tredjedel av opplaget på 500 stenger er allerede solgt, og tilbakemeldingene fra brukerne er meget positive. –De første stengene er i klasse 5-8, men neste år bygger vi nok ut serien i begge ender. Vi håper å starte produksjon av tohåndsstenger neste år, sier Selfors, som ikke legger skjul på at han har stor tro på produktet.

SMÅTT, MEN PENT: Ikke alt som tar fluene er like stort, men det kan likevel være pent. (Foto: Endre Hop­ land)

LOT SEG LURE: Selv i brennende sommertemperaturer lot ørreten seg lure på småfluer fisket med høy intensitet. (Foto: Endre Hopland)

– Vi bygger stenger med spesifikke egenskaper, ikke allroundstenger, og vi tror også dette er den beste måten å gjøre ting på. For oss fluefiskere, uansett hva vi fisker etter, er det alltid greit å være spesifikk. Vi føler har skapt en fluestang helt utenom det vanlige, etter å ha tenkt utenfor boksen, og vi tilfører markedet noe helt nytt som er basert på fysikken knyttet til et fluekast og prinsippet om kraftoverføring. Nå er veldig spent på mottagelsen. Vi går utvilsomt noen spennende måneder i møte, sier han. ◼

LES M AG H O O K E D-­ ASIN E T AV F REE- S TEST FLEX STAN -­ G NEST EN PÅ E SID E!

Stangdrømmen | 39


FJÆRLETT, RÅSTERK OG GJENNOMFØRT Free-Flex-stengene fra ArcticSilver ser ikke ut som tradisjonelle fluestenger, men det er også det vi har å utsette på nyvinningen. Om folk kommer seg forbi dette hinderet, tror vi fort at en 50-åring fra Fauske kan ha revolusjonert det tradisjonelle og vanskelige fluestangmarkedet. En kan si mye om både fluefiske og fluefiskeutstyr, men de aller fleste vil likevel i bunn og grunn være enig i at den tradisjonelle fluestangen alltid har sett nokså lik ut. Stengene har riktig nok blitt bygd i forskjellige materialer, der alt fra splitcane til stål har vært representert, men håndtakene har stort sett vært like på dem alle. Normalen er et håndtak av pålimt kork med et tilhørende enkelt snellefeste, der en skrur fast snellen. Det har riktig nok blitt laget noen alternativer, både haspel- og skyvevarianter, men det helt nye Free-Flex-håndtaket har ikke fluefiskeverden sett maken til tidligere. Det er da også det spesielle håndtaket som tilfører den ekstra dimensjonen til den nye stangserien til ArcticSilver-teamet. Tanken bak Free-Flex-håndtaket er altså det logiske prinsippet om at kraftpotensialet til en fiskestang ligger i klingens nedre del. I stengene til ArcticSilver er håndtakene hule, noe som gjør at bunndelene får muligheten til å bøye seg fritt inne i håndtakene. Dette høres jo supert ut i teorien, men vi vet jo alle at teori og praksis ikke alltid harmonerer. I dette tilfellet gjør det heldigvis det. Vi har testet stengene under nokså tøffe vindforhold, og med relativt tunge streamere, og de fungerer suverent. Lange, presise fluekast i tøff Vestlandsmotvind er ikke noen selvfølge, men med 6-erstangen fra ArcticSilver gikk dette faktisk helt uproblematisk. At havabboren ikke var i bettet, og at det bare var makrell som snappet streameren, kan ikke stangen lastes for. De første kastene med Free-Flex-en er litt uvante, men det er

40 | Stangdrømmen

Vår T ES t


ikke mange håndbevegelsene som skal til før flyten er der, og du liker at stangen bøyer seg dypere enn vanlig. Fluefiske handler vel så mye om presisjon som lengde, og selv om Free-Flex-stengene er suverene på oppspenning og kraftoverføring, er de også utrolig følsomme. Å prikke inn vak med små tørrfluer på blikkstille vann, fungerer like bra som å dundre av sted tungt skyss i ti sekundmeter motvind. Vi prøvde begge deler med bare noen timers mellomrom, og lot oss forbause over at den samme stangen hadde to så ulike kvaliteter. Overraskelser er ikke alltid moro, men når de er positive er det få ting som er bedre. Når du holder en Free-Flex-stang i hendene for første gang, er det tre ting du kommer til å bite deg merke i. Den første er det hule håndtaket, som er beskrevet over. Dette fremstår gjerne som litt stort og klumpete i forhold til de fleste andre fluestanghåndtak, men dette vender du deg faktisk veldig fort til. Kastekomforten er også veldig bra. Du føler virkelig at du har grep om fluestangen, og etter to-tre kast tenker du ikke lenger over det. Den andre tingen du vil legge merke til er hvor lett stangen faktisk er. Selv om den er noe tyngre enn de aller letteste stengene på markedet, ligger vektforskjellen i håndtaket. Stangen oppleves som godt balansert, og til sammenligning med mange andre stenger er den ikke spesielt tung under selve kastingen. Det nokså sprøtt å tenke på hvor mye kraft det er i en

stang som knapt veier noe i det hele tatt, men slik har det altså blitt. Den tredje tingen som virkelig skiller seg ut fra mer tradisjonelle stenger er det spesielle snellefestet. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Det såkalte Quick-Lock-systemet er en fjærbelastet snellelås, og den er tilsynelatende så enkel at det nesten er snålt at ikke slike har vært standardutrustning på verdens fluestenger i årevis allerede. Vi har bare testet tre forskjellige sneller i festet, men de har sittet som støypt, alle som en. Produsenten opplyser selv at de har testet flere hundre sneller for å komme frem til den perfekte låsen. De ser ut til å ha lykkes. Etter en del testing nå i sommer sitter vi igjen med fint lite negativt å peke på. Stengene er lette, sterke og presise. Dessuten er de en drøm å kjøre fisk på. Nå har vi riktig nok ikke fått de største fiskene i løpet av testen, men verken ørret og makrell gir seg uten en skikkelig fight, og klingen har tidvis fått kjørt seg. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvor moro en firekilos havabbor eller sjøørret i motsatt ende hadde vært. Vi er heller ikke i tvil om at Free-Flex-stengene hadde vært vårt førstevalg om en slik sjanse skulle by seg. Stengene koster et par veiavgifter, men du får uten tvil mye stang for pengene. Vi triller ikke terningen her i Hooked-magasinet, men vi vet hva den hadde havnet på om vi hadde gjort det. Det rimer passelig nok på Free-Flex. – Vurdert av Endre Hopland

HERLIGE STENGER: Vi har testet de nye Free-Flex-stengene til ArcticSilver, og sitter igjen med fint lite negativt å peke på. Her kjøres det sommerørret. (Foto: Endre Hopland)

Stangdrømmen | 41


UNDER THE SEA 42

GOD FAR: Hos en del fisker, blant annet rognkjeksen, er foreldre barnepassere. Jobben tilfaller alltid far.

«Det finnes mange rare skapninger i sjøen, og felles for de alle er at de har vært små en gang. Livet i havet er tøft, spesielt for en liten fisk, og på generelt grunnlag har fiskeunger to strategier for å overleve. Enten blir de beskyttet av foreldre eller andre marine arter, eller så må de stole på kamuflasjen sin. Sistnevnte alternativ er mest vanlig. De fleste fisker ligner ikke på foreldrene sine i larvestadiet. Slike nyklekkede småtroll er ellers veldig vanskelig å finne når en er ute og dykker. Dette skyldes både at de er så forsvinnende små, og at de ofte lever pelagisk. Flyndrelarvene er et kapittel for seg, selv om de jo blir jo ganske store som voksne. Noen gyltefisker, nålefisker, ulker og ikke minst rognkjeksen passer på eggene sine. Da er det alltid hannen som tar seg av familien, mens hunnen stikker av. En annen morsom observasjon er at små utgaver av de aller fleste fiskearter gjerne er mer fargerike enn de voksne. Etter hvert som larvene blir til yngel, kommer også likheten til opphavet sigende. På disse sidene følger et knippe eksempler.» – Rudolf Svendsen, uwphoto.no


Der det hele begynner Rudolf Svendsen Tekst og foto

â–śâ–ś 43


GJENNOMSIKTIG: Smørflyndre er en art som henger høyt hos mange artsfiskere. Som larve er fisken helt gjennomsiktig.

SØT: Rognkjeksen er ikke spesielt pen som voksen, men som barn er den unektelig søt. 44 | Der det hele begynner

LITE KNUSEVERK: Til og med store og grove steinbiter begynner som yngel.


MED HORN: Gjennomsiktig er også tungevarlarvene.

IKKE SÅ LANG: Slik ser langene ut når de går i barne­hagen.

GLASSÅL: Det er ennå en stund til pigmentene kommer frem, og denne glassålen kan kalles ål. Der det hele begynner | 45


LEVER FARLIG: Denne purunge ulken ligger ikke langt unna den sikre død. Slettvarens kamuflasje fungerer tydeligvis godt.

PELAGISK: Lysingen er kjent for å bevege seg i alle vannlag. Dette gjelder også for ungfisken.

YNGLER I NORGE: St. Petersfisken blir sett på som en sydlig gjest, men de formerer seg på våre breddegrader, også.

46 | Der det hele begynner


BRENNENDE SKJULESTED: Bildene viser henholdsvis hvitting- og taggmakrellyngel som skjuler seg i tr책dene til brennmaneter.

Der det hele begynner | 47


r e s i e r e k s i F

Klart vann i Slovenia

MYE FOR

SLOVENIA Pris pr. fisker: 7.990,-

COSTA RICA PENGENE! Pris pr. fisker: 11.990,-

2014 – forutsetter 4 fiskere, 7 netter, 6 dagers fiske

8 netters opphold, 6 dagers fiske – 4 fiskere

Slovenia blir ofte kalt ”Europas svar på New Zealand”, og det forstår du når du kommer ned. Stor fisk, klare og grunne elver og spektakulær natur – bare tre timer unna Oslo med fly. Guiden har lang erfaring, og du blir tatt med til gromplassene du aldri hadde funnet på egenhånd. Brunørret, regnbue-ørret, harr og marmorataørret står i de 8 elvene og venter på deg. Nå kan vi ha grupper på bare 3-4 personer.

Jungel-landet Costa Rica har en fantastisk natur, samt et fiske som tar pusten fra deg. Det bor aper og papegøyer rett utenfor vinduet ditt. Rooster, sailfish, marlin, dorado, jack’s, tunfisk, wahoo og store havabborer er bare noe av det du kan få her. Guiden har alt av fiskeutstyr, og maten er fantastisk. Ta gjerne med ledsager eller hele familien. Book plass nå!

Inkludert: 7 netter på hotel, frokost, 6 dager med guidet fiske, all transport under oppholdet.

Inkludert: 2 netter på hotell i San José, all transport, 4 hele og 2 halve dagers havfiske, all mat og drikke under oppholdet, guide, båt, fiskeutstyr.

Ikke inkludert: Fly Oslo–Slovenia, lunsj, middag, tips til guiden, fiskekort.

Ikke inkludert: Fly t/r Oslo–Costa Rica, flyplass-avgift, tips til guiden.

Alternativ destinasjon: Bosnia. Regnbueørret

Gjør dine drømmer om til minner! Kontakt oss for mer informasjon • Telefon: 24 08 40 34 • E-post: adventure@xxl.no

Annonse


Tarpon fra Holbox

Fin snittstørrelse i Cuba!

Mye permit i Belize

Rooster fra Costa Rica

BILLIG

MEXICO Holbox Pris pr. fisker: 17.990,-

BELIZE San Pedro Pris pr. fisker: 14.500,-

7 netters opphold, 6 dagers fiske – 2 fiskere

7 netters opphold, 6 dagers fiske – 2 fiskere

Vi har laget en pakke for de som ønsker en ren tarpon-tur, og Holbox har noen av verdens største tarpon. Du kan forvente å fiske på masse fisk mellom 80 -180 lbs, men her kan du også møte på de som er 200 lbs el. mer. Øya Holbox har lange hvite strender, en meget hyggelig atmosfære, og hotellet ligger rett ved stranden. Her finnes ikke bonefish og permit – kun masse stor tarpon, samt babytarpon i mangrovene.

Belize er et fantastisk land. En tett bestand av bonefish, mye tarpon, og kanskje verdens beste områder for permit, gjør dette til et paradis for sportsfiskere. Du vil garantert trives i det tropiske klimaet med sandstrender og palmer over alt. Kvalitetsfiske til en lav pris. Guidene er dyktige, og vi kan tilby 4 forskjellige pakker i San Pedro og Placencia – alt for å dekke det som måtte passe deg.

MEN BRA!

Inkludert: 7 netters opphold, 6 dagers fiske m/guide og båt, frokost og lunsj, all transport med bil og båt. Ikke inkludert: Fly Oslo–Cancun, tips til guiden, middag, alkohol.

Inkludert: 7 netters opphold, innenriksfly, 6 dagers fiske m/guide, all transport under oppholdet, lunsj. Ikke inkludert: Fly Oslo–Belize City, frokost og middag, tips til guiden, flyplassavgift. Alternativ destinasjon: Placencia i Belize.

Alternativ destinasjon: Belize under sommermånedene.

FÅ PLASSER

CUBA Cayo Cruz Pris pr. fisker: 25.990,-

ALASKA 2014 IGJEN! Pris pr. fisker: 18.300,-

9 netters opphold, 6 dagers fiske – 2 fiskere

7 netters opphold, 6 dagers fiske

Cayo Romano/Cruz åpnet fiske for bare et par år siden, så området er nesten urørt. Fiskene er store, og har ikke sett mange fluer. Det er en god bestand av stor bonefish og permit, og i april/mai kommer det større tarpon inn i området. Stedet er perfekt for de som vil ha en mix av alle de tre artene. God plass for ”grand slam”. To netter i Havana er inkludert i prisen.

Hatt dårlig laksefiske denne sesongen? Opplev et eventyrlig laksefiske i en av Alaskas desidert beste lakselver, Chunilna Creek. Du vil bo i en hytte med egen kokk, helt inntil en av elvas beste fiskekulper. Elven huser 5 arter laks, samt regnbueørret, harr og røye. Bjørner, bever og ørner setter den siste spissen på opplevelsen. Fortsatt noen ledige plasser i 2014. Prisen øker i 2015.

Inkludert: 2 netter i Havana, 7 netter i Cayo Romano, 6 dagers fiske m/guide og båt, all mat og drikke, innenriksfly, fiskelisens, all transport.

Inkludert: 7 dagers opphold m/fullpensjon og kokk, all transport med bil og båt, gruppeguide.

Ikke inkludert: Fly Oslo–Havana, tips til guiden, Airport tax, visum, alkohol i baren.

Ikke inkludert: Fly t/r Oslo– Anchorage, fiskelisens (55$), tips til guiden. Alternativ destinasjon: Canada.

Alternativ destinasjon: Los Roques og Cayo Largo.

Kontakt: XXL Adventure AS Telefon: 24 08 40 34 E-post: adventure@xxl.no Postadresse: Pb 353 Alnabru, 0614 Oslo

Vi tar forbehold om eventuelle prisendringer.

Annonse

www.xxladventure.travel

Besøksadresse: Strømsveien 245, Alnasenteret Alnabru, Oslo


Annonse

TIDENES SESONGSALG! FLUEFISKE

VMB Exodus

Lettvekts fluesnelle med perfekt balanse. #5/7 Før: 1999,-

VMB Farligo

Énhånds fluestenger til fantasipris! Velg mellom 9’#5 og 9’#7. Før: 1999,-

,9 9 4 Nå:

,9 9 9 Nå: VMB ARG 5/7

Vision Vipu

Lekker, klassisk ørretsnelle med klikker-brems. Klasse #5/7

4-delte énhånds fluestenger. Utseende og egenskaper på disse stengene hadde enkelt rettferdigjort en mye høyere pris. Ekstremt mye for pengene.

Før: 1999,-

,9 9 9 å:

Før: 1395,-

N

,9 9 7 Nå:

Guideline Power Taper Meget anerkjente skyteklumper til tohånds fluefiske, mange laksefiskeres desiderte favoritt! En mengde lineklasser og varianter.

Før: 649,-

Guideline Exceed

,9 9 2 å:

N

Smekre tohånds-stenger med spenstige, 4-delte klinger i 30/40t grafitt. Førsteklasses kork og snellefeste, leveres med tube. 13’7” #8/9 og #9/10

Før: 2899,-

,9 9 6 å: 1

Berkley TecTube Pulse Pro

Komfortabel og meget robust bellybåt. Med reparasjonssett, sikkerhetsventil, stangholdere, store sidelommer og justerbar ryggstøtte.

Før: 2499,-

N

Salar by Mikael Frödin

Kanskje markedets beste tubefluer til laks og sjøørret, nå til fantasipris!

Før opptil: 89,-

,9 4 2 å: 1

, 5 2 : Nå

N

www.villmarksbutikken.net


Annonse

TIDENES SESONGSALG! HASPEL OG SJØFISKE

Shimano Beastmaster AX Boat Slim Smidige, lette og sterke havfiskestenger med spesialringer til multifilament line. Stanga er 7’6” lang og kommer i tre aksjoner fra 12-50 lbs.

Før: 1599,-

,9 9 7 Nå:

Penn Conflict

Meget robuste og saltvannsbestandige haspelsneller til laks- og sjøfiske. Størrelse 5000 og 6000.

Før: 1999,-

Nå: 1199,-

HASPELSNELLER:

Shimano TLD

Antagelig den mest brukte havfiskesnella i Norge. Grafittramme og Lever Drag bremsesystem. Presisjon, mykhet og styrke til en meget god pris.

Nå: 1349,TLD 15 – før: 2299,- Nå: 1149,-

9,9,9 9 , 4 8 9 9 : : å N Nå Nå: 7

TLD 20 – før: 2699,-

HASPELSTENGER: Shimano Speedmaster BX, før fra 2299,-

til 2999,-

Daiwa Aird SH, 4 str.

Shimano Aernos FA.

Shimano Nexave 1000FC/-2500FC.

Før: 1499,-

Før opptil: 1949,-

Før: 999,-

00,-

Nå: 2

0,-

Nå: 5

s!

pri ½ : å N

Nå: ½ pris! Fireline Exceed supersnøre 0,12mm 270m, før: 599,-

Shimano Beastmaster CX STC,

før fra 1699,- til 2299,-

Nå: ½ pris!

Trilene Sensation monosnøre 270m,

Royber Jigs

før: 169,-

Store mengder wobblere, baits og sluk

Markedets hotteste kunstagn til seriøst sjøfiske, vi har utvalget! Spør oss om farger, typer og str. Shimano Alivio CX, før opptil: 599,-

Nå: ½ pris! www.villmarksbutikken.net


Vind Når stormen har rasa i dagevis Og haldt att mannen frå fiske og fangst Med vindstyrker over den friskaste bris Ein typisk fredagskveld på heimstaden hans

Då kjenner han det rykkjer i fingrane sine Fisken veit vel ikkje kva vêr det er? Og det nyttar så lite å sitje inne og grine No skal det pina meg fiskast her!

Vinden er lunefull, og flyg over alt Og snøret ligg plutseleg langt oppå land Å kaste i motvind er ikkje optimalt Men å gi seg no, det går faen ikkje an!

Han får omsider eit napp, og tilslaget sit Og vêret var brått blitt ein bagatell For makan til baksing og pumping og slit Har han aldri vore borti ein fredagskveld

Men fisken skal opp, om det so skal gå liv! Han sendar håvaren krypande ned mot kavet Og med fare for livet, i kulingen stiv Glir fisken i håven, og opp av havet!

– Sindre Bøe

52


Fi

ske

poe

si

(Foto: Endre Hopland) 53


Ishavets torpedo pĂĽ lett utstyr Vilhelm Skilhagen Tekst og foto

V i d eo

â–ś

Slik jigger du storsei 54


Spør du hvem som helst som har ferdes langs sjøkanten eller til havs i Norge, vil de ha garantert et eller annet forhold til seien. Stort sett vil det være snakk om småsei eller det vi i Trøndelag kaller bladsei, som er fisk på opptil tre-fire kilo. I mine øyne er småseien agn og bladseien en plage. Det som derimot gjør at hendene mine knyter seg og tankene løper løpsk, er storseien. Eksemplarer fra åtte kilo og oppover.

12,7: Denne seien veide 12,7 kilo, og ble tatt på en Lawson Predator Special -150g.

▶▶ 55


TRE GODE STENGER: Fra venstre ser vi en DAM Calyber Vertical ML 14–28g med en DAM Qucik Hybrid, en Prey Jigger Haspel 7’8 80–220g med en DAM Neo og en Lawson Predator Special 7’8 –150g med en Lawson Atlantic Salmon Extreme.

GODE KUNSTAGN (øverst): Et knippe greier det er lurt å ha med seg under seifiske. Øverst ser vi diverse jigghoder i ulike vekter med 10/0-kroker, samt diverse Kopyto relax, Kopyto curly tails, Lunker city shakers og Ismo zandys. KLAR FOR STORSEIEN (nederst): Stang og snelle er rigget. Legg merke til fluorkarbonfortomen i 0.45 millimeter.

S

eien står på ingen måte tilbake for Norges «edleste» fisk, laksen, når det kommer til fighteregenskaper. Under laksefiske har i tillegg fisken ofte strømmen i elva på sin side, i tillegg til at man stort sett bruker lettere utstyr og svakere brems enn under seifiske. Nå skal det sies, til laksens forsvar, at den nok har en utholdenhet som går et stykke utenpå seien. Like fullt er det i mine øyne lite som slår et storseiutras på hundre meter på relativt hard brems. Selv har jeg fisket mye stor sei på klassisk pilk og med gummimark som opphengere. I tillegg har noe av fisket foregått på dypere vann med naturlig agn. Den teknikken jeg har falt for de 56 | Ishavets torpedo på lett utstyr

seneste årene er derimot fiske med jigg og lett­ ere utstyr.

Naturlige farger Utstyret har stadig blitt dimensjonert ned, og består nå av små gummifisker på rundt 10 centimeter, samt jigghoder fra 60-120 gram. På stangfronten er det dypet som avgjør, men tillater forholdene det er det ingenting i veien for å finne frem det lettere utstyret ditt. Jeg bruker nå en vertikaljiggstang på syv fot, med kastevekt på 7-28 gram, påmontert en snelle i 2500-størrelse så fort strøm og vind er rolig nok til at dette er mulig. Ellers er stenger i syv-ni-fotsklassen, med


vektklassifisering opp mot 150 gram og ladet med en snelle i passende størrelse, et ypperlig våpen for storseiens herjinger. Det er en selvfølge at man bruker multifilament til dette fisket. Jeg foretrekker en diameter på rundt 0.18 til de mindre snellene og 0.25 til klassen over. Når det kommer til fargevalg på kunstagnet så må man først og fremst finne ut hva fisken jager etter. Jeg foretrekker å starte med naturlige farger som blank/flake eller hvit kropp gjerne med blå eller svart rygg. Mange foretrekker SavaGear Sandeels, men personlig liker jeg Lunker City Shakers eller Kopyto Relax best. Jeg har også et godt sortiment med jigghoder i boksen min, fra 45 gram opp til 120 gram. Når fisken er småtreg kan det være smart å prøve vertikaljigger. Jeg har tidvis hatt god uttelling med vertikaljigger som Ismo Sandy og Lunker City Fin-S (se utstyrsbilder).

Tre-fire slepp Seien beiter sjelden på bunn. Ofte står den høyt oppe i frivannet. Dette gjør den nokså grei å finne, spesielt når det er mye småsild inne i fjordene. Man får ofte en indikasjon fra stupende må-

ker. Om det er store dyp der du er, kan det være vanskelig å få utslag på ekkoloddet. Da må man bare prøve seg frem. Jeg bruker da å slippe jiggen ned 80-100 meter, og sveive oppover i vannlagene. Jeg gjør gjerne tre-fire slepp med ulik innsveivingshastighet og stopp underveis for å finne ut hva som trigger fisken under de rådende forhold. Er det ikke noen reaksjon under båten, flytter jeg meg og prøver nye plasser. Måkestup tyder uansett på riktig byttefisk for storseien. Finner man stupende måker er som regel ikke seien så langt unna.

Tar på nedslepp Når man fisker plasser hvor seien jager på annet enn sild, har jeg gode erfaringer med fiske på og i utkanten av frittliggende grunner. Her hjemme får jeg mye av seien oppe på slike grunner. Da er min erfaring at rolig avfisking av vannlagene gir best uttelling. Slipp jiggen ned til bunn, og hold et jevnt tempo på oppsveivingen, avbrutt av korte spinnstopp helt til man er oppe. Men vær klar over at fisken kan ta på nedslepp, også. Og det er disse huggene som er de mest brutale. I de mest ekstreme situasjonene kan man få utras før man har fått koblet inn multiplikatoren eller slått over bøylen på haspelsnella. Det kan bli en smule panisk til du har kontroll på situasjonen igjen.

RIKTIG SIDE: Cato Bekkevold med sei på riktig side av tikilosmerket, tatt under perfekte forhold utenfor Andørja.

Ishavets torpedo på lett utstyr | 57


13,5 på UL: Sei på 13,5kg som tok fem meter under båten før den tømte snella for snøre. Fisken ble tatt på abborutstyr i form av 7-erstang med kastevekt på 14–28g.

Da er det bare å vente til fisken har gjort unna sitt første utras, glise og vente på neste utras. Jeg har også fått seien på større grunneflak utaskjærs. Det er ikke en typisk plass hvor fisken står, men den vil naturligvis jakte etter mat på slike plasser. Treffer du disse etegildene, kan du ha et utrolig morsomt fiske.

Mindre feilkroking Når seien blir virkelig stor, har den en tendens til å bli en kannibal. Jeg hadde et utrolig seirace på Namdalskysten for noen år siden. Jeg fikk ikke mange seiene, men tre fisk på henholdsvis 14,4, 16,6 og 18,1 ga en fantastisk gjennomsnittsvekt. Den største og den minste av disse slukte raskt i seg en småsei oppe på en grunnetopp. Fisken på 16,6 tok en mindre shad. Grunnen til at jeg foretrekker shad foran pilk til slikt fiske, er rett og slett fordi jeg reduserer antallet feilkrokinger. I tillegg venter jeg i det lengste før tilslaget settes, slik at kroken sitter godt plantet oppe i ganen på fisken. Når strøm og vind gjør det vanskelig å fiske med shad, kan jeg til nød fiske med pilk. Jeg bytter da ut den vanlige treblekroken med en enkeltkrok. Speedjigger kan også fungere veldig bra, og resulterer ofte i mye mer brutale hugg enn hva man oppnår 58 | Ishavets torpedo på lett utstyr

ved shadfiske. Dette skyldes rett og slett at man fisker i et helt annet tempo, noe som gir seien mye kortere betenkningstid på å få i seg det du serverer den.

Naturlig agn Som tidligere nevnt kan også naturlig agn være utrolig effektivt når storseien er i det kjipe hjørnet. Det er ikke uvanlig med storsei som bifangst under langefiske på store dyp. I mine øyne mister man da gleden ved seifiske, i og med at man fisker med kraftig utstyr og tyngre bly, men sei på 12, 13 eller 14kg er selvsagt likevel alltid velkommen om bord. Det er også vanlig med bifangster under det målrettede seifisket. De vanligste artene er torsk og lyr, men jeg har også fått kveite og flotte hyser på mindre shads. Selv om man forbinder hyse med naturlig agn, er det faktisk ikke uvanlig at man får disse på kunstagn også, spesielt når man fisker i frivannet med mye sild og reker under båten. Jeg kan varmt anbefale deg å dra ut å prøve noen av disse tipsene til storseien. I skrivende stund er jeg faktisk på vei ut selv for å prøve å få lurt opp noen av våre saltvannstorpedoer på lett utstyr. Prøv det, og du vil bli hektet. Skitt fiske!


▲ VERTIKALFISKE: Sei knappe 11 kilo, tatt på Ismo zandy-vertikaljigg. ▲ ▶ PÅ AGN: Storsei tatt under langefiske på 200 meters dyp i. Vekt 14 kilo. ▶ EN BRA DAG: Sei på 14,4, 16,6 og 18,1 kilo. Sistnevnte er pers for artikkelforfatteren. ▼ GODT Å HA: Et ekkolodd er godt å ha under seifiske. Får du slike tegn­ inger på loddet, kan du være sikker på at det er storsei som jager.

Ishavets torpedo på lett utstyr | 59


FINE FORHOLD: Brasmefiske ved Mjøsas bredder, med Mjøsas hvite svane i bakgrunnen.

I løpet av 2014 har jeg satt ny personlig rekord på både brasme og flire, og det var små justeringer som ble utslags­givende.

Ole-Håkon Heier Tekst og foto

Av og til er et napp nok 60


B

rasma kan la seg lure til å bite på en meitefiskers krok temmelig tidlig på året. I slutten av april 2014 rigget jeg meg til ved ei lita Østfold-elv i håp om et flak, kanskje på over tre kilo? Jeg var imidlertid ikke spesielt tidlig ute i denne elva dette året. Det hadde blitt landet brasmer der allerede i mars. Sjeldent har jeg så store forventninger før en fisketur som på årets første meiteturer i åpent vann. Dermed er også fallhøyden tilsvarende stor, og fiskeloggen jeg har ført siden 1988 tilsier ubønnhørlig at det stort sett ender med nettopp store fall.

Nå blar jeg gjerne gjennom gammel statistikk før en ny tur, så jeg hadde fått en påminnelse om realitetene. Jeg forsøkte derfor å rette forventningene like mye mot etterlengtet solvarme og det å bare være ute, som det å faktisk fange en stor fisk. Jeg hadde ikke mer enn så vidt rigget meg til før Jonatan ringte. Han lurte på om vi skulle ta en fisketur. «Vel, det er i grunn bare å komme hit», sa jeg. «Jeg er på plass ved bredden alt». Da slapp vi å diskutere hvor vi skulle fiske, i alle fall.

▶▶ 61


NY PERS 1: Med sine 3310 gram ble denne flotte brasma ny personlig rekord for artikkelforfatteren. (Foto: Jonatan Haga)

De første to timene nappet det litt, men ikke mye. Stort sett var det småmort. Jeg vet imidlertid godt at storfisken plutselig dukker opp, gjerne når man minst venter det. I tillegg er brasmene finspiste på vårparten, så forsiktige napp kan like gjerne være en stor fisk. Derfor var jeg fullt konsentrert umiddelbart da stangtuppen begynte å bevege seg. Fisken holdt på en stund, men så begynte quiver-tipen å bøye seg mer. Jeg satte tilslag. Det var ingen mort. Det var tvert imot bråstopp. På denne plassen fisker jeg ofte ikke mer enn to meter fra land, for der er det mer enn tre meter dypt. Men disse meterne ble lange. Fisken ville ikke vike en tomme. Men om den ikke lot seg rikke oppover i vannet, klarte jeg i alle fall å påvirke den til å bevege seg i ønsket retning sideveis. Derfor fikk jeg snart flyttet både meg og fisken 10 meter nedstrøms, der det ville være lettere å gjennomføre en håving. Jeg tok opp håven og økte presset på fisken, men fant snart ut at det bare var å legge fra seg håven igjen. Dette kom til å ta litt tid. Det er ikke all verdens press man klarer å utøve med ei lett bunnmeitestang, og ei stor brasme har bra taket på deg en stund før den gir seg. En 62 | Av og til er et napp nok

rekke ganger klarte jeg nesten å få fisken så høyt i vannet at jeg kunne se den, men så svømte den dypere igjen. Det tok nok nærmere ti minutter før jeg omsider kunne bivåne ei temmelig solid brasme, årets første faktisk, som skled mot og snart også over håvkanten. Den visuelle størrelsesvurderingen er rusten tidlig i sesongen, men da jeg løftet håven skjønte jeg at dette faktisk var en temmelig solid fisk til denne plassen å være. Joda, vekta viste 3310 gram, og sannelig om ikke årets første brasme også var ny personlig rekord med 90 grams klaring. Jubel! Bak meg parkerte en bil. Det var jo perfekt timet. Jeg plasserte fisken i karpesekken og gikk opp til en nyankommet Jonatan. Han fikk umiddelbart fotooppdraget. Å starte turen med å bivåne at plassen kunne levere så fin fisk måtte jo inspirere. Men det hjalp ikke. Dette ble kveldens eneste brasme. For meg holdt det likevel i massevis.

Drømmeflire i siste sekund I begynnelsen av august 2014 var det ikke lenger noen tvil om at sommeren 2014 var tidenes, i alle fall de nyere tidenes, sommer. På dagen


multitasket jeg, noe jeg egentlig ikke duger særlig bra til, men jeg forsøkte i alle fall så godt jeg kunne å kombinere oppfølging av sommerferiehjemmeværende unger med diverse ting som skulle ordnes på gården. Det gikk temmelig greit, faktisk. På kvelden og natta var jeg var på jakt etter stor vederbuk. Det skulle ikke gå like greit. De tre første turene ble det ikke en eneste vederbuk. Trøsten var noen fine gullbust og flirer. Plassen leverer faktisk temmelig bra flirer under gitte forutsetninger, men jeg har sjelden fisket særlig målrettet etter disse. Nå begynte jeg derimot å bruke litt andre agn, slik at oddsen økte på flirefangst. På den tredje turen ble jeg lettere sjokkert, da denne lille justeringen resulterte i at min gamle personlige rekord fra 1997 ble slått. Men det skulle ikke stoppe der. På den fjerde turen fikk jeg med meg selskap. Thomas takket ikke nei til et forsøk på noen fine karpefisker. Jeg starta kjapt med en ål på 870 gram, men deretter var det ganske rolig. Så hadde Thomas nattas første ordentlige hugg klokka 01.30, og den satt. Vederbuk på 2180 gram og stor jubel ved bredden! Hans nest største av ar-

ten, og jeg fikk omsider se et eksemplar i 2014. Så lett kan det faktisk gjøres. Thomas var såpass fornøyd med å ha fått en flott vederbuk at han i grunn var ferdigfiska, så etter hvert ble han sittende ved siden av meg og prate. Jeg fikk ei brasme og hadde noen napp til, og etter hvert kunne jeg også vise frem en flire fra plassen klokka 02.30. «Se her, denne arten kan du greit ta pers på her», sa jeg, og bemerket at med sine 400 gram var fisken jeg hadde fått faktisk liten til å være her. Da klokka viste 03.00 syntes jeg at det var på tide å pakke sammen. Passerer klokka 10.00 lar sjelden ungene meg sove lenger, og seks timer på øyet er greit å få med seg. Thomas gikk for å pakke sammen sine saker, mens jeg begynte å samle sammen mine egne. Bak ryggen min så jeg en bevegelse på den ene stanga. Jeg snudde meg og løftet den opp, men fisken nappet ikke lenger. Jaja. Jeg satte ned stanga igjen og fortsatte pakkingen, dog med mer enn et halvt øye på stanga. Snart var det ny bevegelse. Denne gangen fortsatte fisken da jeg løftet stanga, og jeg satte tilslaget.

NY PERS 2: Denne fantastiske flira klokket inn til akkurat en kilo, pers med god margin. (Foto: Thomas Dehlin)

Den satt, men det var definitivt ingen stor fisk. Men den var heller ikke direkte liten. Hva kunne det være da? Nærmere land økte motstanden, og jeg begynte å ane stor flire. Snart kunne jeg se lysende pupiller, farge innerst ved finnene, veldig høy rygg og sølvblank fisk. Og den så temmelig grov ut, gitt! Det var da jeg skulle løfte håven med fisken i at jeg kjente at vekta virkelig var drøy. Jeg ropte på Thomas: «Nå må du komme og se her»! Det var en krystallklar flire. I alle fall så krystallklar den kan være uten ytterligere undersøkelser som medfører fliras vandring til de evige næringsrike tjern. Lengden var 39 cm, og fisken Av og til er et napp nok | 63


var i superform, i motsetning til kjempefisken som tok bare to dager tidligere. Den var tynn, men veide 920 gram og var 43 centimeter. Fisken jeg nå hadde på land tippa jeg til langt over 800 gram i alle fall, men det vekta viste fikk meg til å juble hemningsløst. Den magiske, nesten uoppnåelige grensa var akkurat nådd: 1000 gram prikk! Fantastisk, og årets fisk for min del, virkelig i siste øyeblikk. Smilet satt på hele veien hjem til senga.

begge artene. Enda verre blir det når avkommet faktisk er fertilt, og får egne avkom igjen. Man skulle tro at dette til slutt medførte at de to artene ble til en art i mange vann, men det har svenske forskere vist at ikke er tilfellet. De to artene er såpass ulike at de forblir separate arter også i vann der krysninger er ganske vanlige. Det varierer for øvrig temmelig mye fra vannforekomst til vannforekomst hvor vanlig hybridisering er.

De to karpefiskartene brasme og flire er ikke vanskelige å skille fra de andre norske karpefiskenem da begge har en markert høy kroppsform. Å skille de to artene fra hverandre er dog ikke alltid så lett. Jo mindre fisken er, jo vanskeligere er det. Det store flertallet som fisker i ferskvann i Norge kaller gjerne en høyrygget karpefisk for brasme, og tenker ikke så mye mer på det. Men så enkelt er det selvsagt ikke.

Brasma er utbredt over store deler av lavlandet på Østlandet, mens flira har en mer begrenset utbredelse i Akershus og Østfold. I 2004 fikk Anne Sandersen ei flire på solide 1015 gram i Nitelva. Dette var soleklar norgesrekord, etter kontroll av fisken på Zoologisk museum. Sandersens rekord står fortsatt, men det er ikke umulig at den faller snart, da det er tatt flire som sannsynligvis er renraset på 1160 og 1180 gram i et vann i østre Akershus i år. Disse fiskene må imidlertid også godkjennes av en ekspert før de kan bli eventuelle rekordfisker.

Artsbestemmelsen kompliseres ytterligere ved at de to artene er så nærstående at de kan hybridisere, altså få avkom som er en blanding av

Norgesrekorden på brasme er på 5526 gram. Den ble tatt i Juveren, en meandersjø som fortsatt henger sammen med Storelva. Storelva ren-

Litt om brasme og flire

VANSKELIGERE Å SKILLE: Små brasmer er blekere og vanskeligere å skille fra flirene.

64 | Av og til er et napp nok


CATCH AND RELEASE: Meitefisket er catch and release for meg. Her er kilosflira på vei tilbake.

ner ned i Tyrifjorden på Ringerike. Kikker vi til Sverige er den svenske rekorden på flire (bjørkna) 1480 gram, mens brasmerekorden (brax) er på hele 7960 gram. På NM i sportsfiske sine nettsider er specimenkravet, altså svært stor fisk, satt til 600 gram for flire og 3500 gram for brasme. Det er ikke umulig at denne grensa heves noe på flire etter mange store fisk i år. Vi får se. I Norge mener jeg at en brasme må kalles stor når den passerer tre kilo, mens en flire er stor når den er mer enn 500 gram. Fisket etter de to høyryggede fiskeartene kan være ganske forskjellig. Store flirer har stort sett blitt tatt i svært næringsrike og grunne, mindre lavlandsvann, slik som Stomperudtjern og det potensielt nye norgesrekordvannet. Men også i elver som Glomma og Nitelva tas det store flirer. Gjeldende norgesrekord er tatt ikke langt fra der Nitelva møter Glomma. Kjente brasmelokaliteter som huser stor fisk er noe mer varierte. I småelver som Hobølelva og Flesjøelva i Østfold finnes det små, lokale bestander som til tider gir fisk opptil rundt 3,5 kilo. Der stopper det som regel opp. Brasme som passerer

fire kilo er stort sett tatt i større elver og innsjøer, slik som Glomma, Vorma, Storelva og Mjøsa. Man kan imidlertid aldri være sikker på at det ikke finnes en stim store brasmer der ute, selv når stimene med småfisk virker ugjennomtrengelige. Utfordringen når en fisker etter store brasmer er nemlig ofte å finne den rette stimen. I brasmestimene er det gjerne mange individer av ganske lik størrelse. Ender man opp med å dra opp kilosbrasme etter kilosbrasme er det fort gjort å gå lei. Nøkkelen til å lykkes ligger derfor i å finne ut hvor stimene med de største brasmene ferdes til bestemte deler av året. Stikkord for vellykket brasmemeite er mye fôr, og mark, doggmark, mais, maggot eller boilie som agn. Alt serveres på bunnen. Unntaket er tidlig på våren, da man både trenger mindre agn og mer forsiktig fôring. Flira er ikke fullt så ensidig rettet mot bunnen som brasma, så her kan både dupp- og bunnmeite fungere godt. Den er også hakket mer altetende, og tar i større grad gjerne også loff eller reke. Begge artene er gjerne lettest å få på natta om sommeren. På våren kan fisket i større grad rettes inn mot dagen. Dette er imidlertid en regel med mange unntak, litt etter stedet man fisker på. ◼ Av og til er et napp nok | 65


HVORDAN SKILLE BRASME FRA FLIRE: • Øyestørrelse. Hold tunga rett i munnen: Diameteren på fliras øye er like stor eller større enn avstanden fra øyets fremkant til spissen av snuten. Brasmas øye er mindre i forhold til denne avstanden. Vanligvis kan man ta øyets diameter cirka to ganger på avstanden fra øyets fremkant til snutespissen hos brasme. • Farge på finnebasis ved brystfinner og bukfinner. Flira har oransje/rosa farge ved basis av bryst- og bukfinnene, både på selve finnene og på kroppen der finnene er festet. Brasma har temmelig jevnt grå/mørk farge på finnene. • Kanten på rygg- og gattfinne. Flirer har ofte en bred mørkere kant ytterst på rygg- og gattfinnene. Brasma har temmelig jevnt fargede finner. • Kroppsfarge. På små individer opptil 100-200 gram er det liten forskjell på kroppsfargen, da begge arter er temmelig blanke. På større individer er flira tydelig sølvblank med blåskjær på ryggen, mye lik mort, mens brasma blir gulere/brunere og mørkere jo større den blir. • Antall sidelinjeskjell. Brasma har 48-60 sidelinjeskjell, mens flira har 44-49. Det er altså et visst overlapp, men å telle sidelinjeskjellene er et viktig støtteparameter sammen med de andre punktene nevnt over. • Størrelse. Brasma blir langt større enn flire. Les mer om størrelsen i hovedartikkelen. • Svelgtenner. Flira har to rekker med svelgtenner, med 5 tenner i den ene raden og 2 i den andre. Brasma har bare en rekke med 5 tenner. • Oppførsel. Etter å ha landet mange brasmer og flirer opp gjennom årene, merker jeg faktisk forskjell på artene i hvordan de oppfører seg når de er kroket. Flira er langt mer vilter og ivrig enn brasma, som gjerne går roligere og tyngre ved bunnen. Flira minner meg faktisk på mange måter om en stor sørv.

66 | Av og til er et napp nok

Dersom en fisk passer innenfor samtlige punkter over, er den en ren flire eller brasme. Dersom man ikke ønsker å ta livet av fisken, må man droppe undersøkelsen av svelgtenner. Fremdeles er det overveiende sannsynlig at det er snakk om en ren flire eller brasme dersom alle de øvrige punktene stemmer. Det er dog mest sannsynlig en hybrid dersom 2-3 av punktene over ikke stemmer for den ene eller den andre arten. Svelgtennene er ellers verd noen setninger. Karpefisk tygger nemlig maten nede i svelget. Der sitter det et bein på hver side med «tenner» som knuser maten. Disse beina med tenner er unike for hver art, og man kan tydelig se at de forskjellige artene er tilpasset forskjellig føde. Tennene er også temmelig lette å ta ut. Etter at de er plukket ut, legger man de i kokende vann. Dermed kan man lett rengjøre de for kjøttrester slik at de kan studeres. NB: Jeg har ikke tatt ut svelgbeina i den store flira i saken over. Alle utvendige trekk tilsa flire, og jeg så ikke poenget med å avlive en så stor fisk bare for å være 100 prosent sikker på at den var ren. Sannsynligheten er nok over 90 prosent, og det er godt nok for egen personlig rekord. I Norge er kun flire satt i egen klasse i NM sportsfiske, og de krever ikke spesifikt avlivning. Dermed antar jeg at de også tar høyde for at det er tilstrekkelig at det er overveiende sannsynlig at det er en ren flire. I den svenske specimenkonkurransen er det heller ikke krav om å avlive fisken. Det holder med utvendige trekk. Så får man heller vurdere å ta livet av en potensiell norgesrekord om den skulle komme.


STORØYD: Flire på like under halvkiloen. Merk det store øyet, et av kjennetegnene på flire.

FINNEFARGE: Flira har oransje/rosa farge ved basis av bryst- og bukfinnene.

SIKRE TEGN: Svelgbeina hjelper deg å skille brasme fra flire, men da må fisken bøte med livet (se faktaramme).

IKKE LIKE TYDELIG: Små flirer har ikke like markerte artstrekk som større individer.

Av og til er et napp nok | 67


En lærerik dorgetur Av og til kan fisken være ekstremt selektiv. På en dorge­ tur med en kompis tok hele elleve av tolv ørreter en helt spesiell Tomic. Kombinasjonen av farge, beveg­else og fart ble avgjørende.

Cato Bekkevold Tekst og foto

68


▶▶

FORFØRT: En hissig hannfisk som lot seg forføre av den vrikkende Tomicen.

K

ompisen og jeg kunne omsider sjøsette båten etter at vinden hadde lagt seg. Fisket fra land hadde vært så som så, men endelig var det altså fiskbart fra båt uten å bli søkkblaut. Båten var et lånt eggeskall, vasstrukken og smålekk. I tillegg hadde den ene åra ligget lagret under båten ute på ei myr, så konsistensen på treverket minnet mer om svamp enn tre. Bortsett fra noen hanglende åregafler var det ingenting annet av utstyr på båten. Med dette i tankene hadde jeg båret med meg to stangholdere av rørtype og noen spennebånd for anledningen.

Planen var klar som en kanin: Kvelden og natta skulle brukes til å sprengro med wobblere og annet snadder på slep, for å se om vi kunne komme i kontakt med noen av de større ørretene vi vet bor i dette vannet.

Overflateparavaner Etter noen minutter var de medbragte stangholderne surret fast på høyst provisorisk vis, og vi rodde oss i posisjon ut mot vannets dypere deler. Med på lasset var to nifots interlinestenger beregnet for overflateparavaner.

69


NUMMER EN: Den magiske Tomicens første offer.

Disse var rigget med hver sine Ambassadeur­ sneller i 6000-størrelse, og ladet med 0.40-sene. Utover den obligatoriske håven og hvert vårt wobblerskrin, var dessuten en bærbar GPS med på turen. Mer var det stort sett ikke plass til. Men en ting ville jeg ikke vært foruten, nemlig to stykk Great White-overflateparavaner. Det ble mye armer og bein om bord i båten, men vi fikk stablet lemmene sånn noenlunde innenfor ripa før vi bestemte oss for å sjøsette godsakene. Kompisen plukket ut en wobbler i en farge som vanligvis er giftig, mens jeg satte på en Tomic jeg har hatt hell med før. Med begge stengene ute, satt jeg foran i baugen som en cox og forlangte høyere fart på båten.

Olaf Tufte-genene GPS-en fortalte klart og tydelig at vi kun lå og duppet rolig i bare drøyt to knop. Kompisen fikk beskjed om å finne fram Olaf Tufte-genene i seg, og snart skummet det friskt foran skroget, mens GPS-en sa at farta lå på nærmere 3,5 knop. Det kunne jeg endelig godkjenne. Ikke lenge etter røsket det til i stanga mi, og etter en kort og hektisk kamp kunne kompisen håve en smellfeit 70 | En lærerik dorgetur

GENIALT: En overflateparavan er et genialt hjelpemiddel til selv relativt enkel dorging.


THE DEVIL IS IN THE DETAILS: En viktig detalj er en gummiperle som stopper. Denne sørger for at paravanen ikke glir helt ned til fisken.

– Nå smeller det nok ganske straks på stanga mi skal du se, lød omkvedet.

ørret på rundt halvannen kilo. Tomicen hadde levert igjen! Fisken satt pent, så den fikk svømme videre. Knapt var Tomicen ute bak båten igjen, før det hugg på ny. Denne var noe mindre, men fortsatt på over kiloen. Kompisen var fortsatt i humør, og trøstet seg med at det neste hugget nok ville komme på stanga hans. Men den gang ei. Også det tredje hugget kom på Tomicen. Nå ble det endel murring fra bakre tofte, med klar beskjed om at det lå an til wobblerskifte dersom også det neste hugget falt på Tomicen. Og selvsagt hugg også fisk nummer fire på Tomicen.

Stangbytte Sifrene begynte å se stygge ut for roeren. Etter grundig vurdering fant han frem en wobbler som hadde svært like farger som min Tomic.

Men like forbanna kom også det neste hugget på min Tomic. Var det fargen eller bevegelsene? Jeg ymtet frempå om at jeg kunne låne han en Tomic, men han bestemte seg for å gi den nye wobbleren en sjanse. Etter nok en fisk på min Tomic, var det tid for å bytte roller. Jeg satte meg bak årene, mens han passet stengene. Da det neste hugget også kom på Tomicen, ba jeg han ta seg av fisken. Nok en nydelig ørret på rundt halvannen kilo, blank og fin, ble håvet. Til slutt gikk han noe motvillig med på å fıske med min stang, mens jeg fisket med hans. Det ble en hektisk økt for kompisen, mens jeg stort sett kunne konsentrere meg om å ro, holde kursen og håve fisk.

11-0 Under en pausem der vi blant annet sjekket tilstanden på den ene åra som hadde fått temmelig hard medfart, bestemte jeg meg for å sette på en Tomic også på den andre stanga. Nå skulle det en gang for alle sjekkes om det var bevegelsene eller fargen som var avgjørende! Hittil hadde den ene stanga slått den andre 8-0! Med stadig mer verkende hender og skuldre, la jeg meg

SJELDEN: Det er sjelden man opplever at en type redskap er så overlegen, men denne dagen var et slikt tilfelle.

En lærerik dorgetur | 71


BEDRE ENN ELGEN: En gullglinsende ørret i solnedgang er en fullgod erstatning for den klassiske elgen.

på årene det jeg turte. Det viste seg at fisken knapt hogg dersom farta på båten sank under tre knop, men samtidig begynte også den ene åregaffelen å bli ganske preget av hardkjøret. Det var rett og slett begrenset hvor mye jeg turte å ta i. Med litt medvind i hekken kom imidlertid farta opp i over de tre foreskrevne knopene, og etter 11-0 til den ene stanga, var det klart: Her var det kombinasjonen av farge og bevegelse som gjorde utslaget. Kun for å spre en ørliten tvil kom nattas siste hogg på den andre Tomicen, men dette var til alt overmål også den største fisken, en ørret på drøyt 2,5 kilo, og den eneste vi beholdt denne økta.

Prøv noe annet Mange vil nok mot bedre vitende påstå at det er helt tilfeldig hva fisken hogger på når man dorger. Mange ganger kan det da også være slik, men svært ofte opplever vi at fisken kan være

72 | En lærerik dorgetur

utrolig selektiv. Av og til tar fisken kunstagn med en spesiell farge, størrelse eller gange, eller tilsvarende agn fisket med en bestemt fart eller på et bestemt dyp. Mens dette er barnelærdom hos fluefiskere, kan det virke som om mange dorgere har gått glipp av denne kjensgjerningen. Moralen er derfor klar: Ikke avskriv en fiskedag som dårlig automatisk, dersom ikke fisken hugger. Fortsatt er selvsagt det viktigste å finne fisken, men også de andre faktorene man ikke har kontroll over kan til tider være helt utslagsgivende. Så om ikke fisken hugger på de vante plassene, dypene eller på de vanligvis effektive kunstagnene… Prøv noe annet! Av og til kan noe helt annet være utslagsgivende. Ved å endre taktikk kan man plutselig snu en tilsynelatende elendig fıskedag til å bli en fisketur man sent glemmer. Hva man skal endre vet bare fisken, men en miks av logikk, erfaringer og fantasi er oftest det man kommer lengst med. Ikke minst må man tørre å feile innimellom for å lykkes.


NYMOTENS: Vakre fjellfisker i vakre omgivelser. Nymotens fiskemetoder viser seg å fungere bra, selv i trauste fjellvann.

IDIOTER PÅ TUR: Å fylle fryseren med fjellfisk er ikke vår stil, så da får man heller tåle å bli idiotforklart av andre fjellfanter med mer tradisjonell agenda.

UNNTAKET: Den eneste av de tolv ørretene som hugg på noe annet enn den magiske Tomicen.

En lærerik dorgetur | 73


Annonse

Spiderwire stealth

139,- 137 meter

Shimano Tekota 600

1499,Fås med teller i meter eller fot!

Fås fra størrelse: 0,12 mm til 0,35 mm

Shimano Trinidad

2999,Størrelser 14A – 16A & 30A

Shimano

Speedmaster BX - 3 delt

1299,Fåes som 9 & 10 fot – Kastevekt: 7/21 gr – 3 delt. Leveres i rør


Annonse

www.fiskeutstyr-online.no Tica Caiman CT 100

875,-

TICA HJ 101 Tactica

799,Fås som venstre eller højrehånd model.

STORT UTVALG AV DET DU TRENGER I ENDEN AV SNØRET FRA STORE MERKER TIL GODE PRISER!


DET BLIR IKKE BEDRE: En herlig ørret, tatt på en daddy. Fluefiske om høsten er noe for seg selv. (Foto: Robert Sørvik)

Høstsnacks i skauen Robert Sørvik Tekst

Høsten synes jeg ofte er den beste tiden i skogen. Når august begynner å ebbe ut og temperaturen i vannet synker, kjenner jeg det begynner å krible i kroppen igjen. 76 | Høstsnacks i skauen


Det har som regel vært litt pause i ørretjaget med flue når høsten kommer, og jeg har fått rast av meg det verste haspelkjøret. Iveren er nesten lik den jeg har om våren nå, bare med større selvtillit. Forhåpentligvis har sesongen allerede gitt noen fine fisker, så høsten er en periode jeg fisker med mer ro i kroppen. Jeg stresser mindre, og nyter hver tur i viten om at det kan være den siste før kong vinter kommer luskende. Flueboksen min er minimal om høsten, og har sjelden med meg så mange mønster. Innholdet består oftest bare av noen faste nymfer/klekkere, maur, tørre mygg og et knippe landinsekter som veps og daddy’s. Noen vårfluer har jeg også med meg.

Myggimitasjon Foruten cdc-myggen og palmermygg, har jeg oftere tatt i bruk igjen et gammelt mønster vennegjengen fisket med i «ungdommen». Den gangen var Staffan Lindstrøm et av idolene til en ung og håpefull, og denne myggen jeg presenterer her har nok sine utspring i Staffans smeltelimfluer (Renaflua). Smeltelimet har i dag blitt byttet ut med UV-lim. Denne er litt enklere og raskere å bruke. Jeg binder også denne med hanehackelet erstattet med cdc spunnet i løkke (cdc-hackle).

(Foto: Kristian Leraand)

Man kan variere i det uendelige, men dette er en fin bindeteknikk til å imitere mygg. Den ligger litt dypere i vannfilmen enn de to ovennevnte, og et fast blikk på hvor den er kan være lurt. Det er kjedelig å gi tilslag på et vak rett ved siden av flua. Da er det ofte over og ut, og keeperen har ballen.

En siste biff Fisken kan på de rette dagene, hvis man treffer, være riktig så hyggelig å ha med å gjøre også. Det er egentlig lite som slår en «crisp» høstdag med sol og vindstille, og et stykk «ryddefisk» som patruljerer vika si en siste runde mens den super i seg mygg eller litt nedfallsfrukt i form av en høsttreg maur eller vinterstøl daddy. Det blir liksom ikke feil. Blikkstille ettermiddager har også en tendens til å vise lettere hvor det finnes mat. De plassene der løv og annet rask samler seg, samler også alskens kryp som har blåst på vannet i løpet av dagen. Små viker rundt vindutsatte odder kan være lure steder å besøke. Ofte finner jeg vakende fisk i slike «bøssgater» på vannet. En litt mindre og enklere versjon av en ordinær Daddy long legs har vist seg å være en meget effektiv flue under slike forholde. En siste liten og saftige biff før den kommende vinteren legger et lokk på næringssøket i overflaten er nemlig vanskelig å motstå. ◼

Høstsnacks i skauen | 77


Annonse

Smarte fluer

78 | Smarte fluer

Din fluefiskebutikk


Smarte fluer Smeltelim-myggen

Mini daddy

Smarte fluer | 79


Smarte fluer Smeltelim-myggen

1

Krok: Tmc 102 y str. 15-17-19 Kropp: Sort Fly-Rite eller Superfine Dubbing. Wing: TMC Aero Dry Wing Medium Dun Hackle: Grizzly Hanehackle Bug Bond Lite eller Diamond Hard UV-lim til å lime ned vingen.

Tekst: Robert Sørvik Foto: Kristian Leraand Bind inn en passende bunt Tmc Aero Dry Wing. Bind den inn som tradisjonell parachutevinge, men litt nærmere krok­øyet enn vanlig. Fest inn ønsket hackle pekende oppover. 2

Dubb kroppen med sort Fly-rite eller superfine, avslutt ved krokøyet. 4

Brett dryvingen bakover og legg på en tynn dråpe Bugbond eller tilsvarende ved vingeroten. Bedre med to ganger tynt og lite, enn en gang for mye. Ferdig flue.

80 | Smarte fluer

3

Surr hacklet rundt vingerota to-tre tørner, og avslutt med sluttknute.


Smarte fluer 1

Mini daddy Krok: Tmc 102 y str 11 Kropp: Tan Fly-Rite eller Superfine Dubbing. Ribb: Rustbrun bindetråd. Bein: Ferdigknytte fasanhalefibre. Vinger: 2 stk Hacklespisser fra billig, indisk hane. Grizzly eller Grey Hackle: Brun/grizzly eller Furnace hønehackle Tekst: Robert Sørvik Foto: Kristian Leraand

Bind inn en tykk brun tråd som skal brukes til ribbing, og dubb bakkroppen med Fly-rite/superfine ca. 2/3 frem til krokøyet. 2

Ribb bakkroppen og bind inn to stykk ferdigknytte fasanhalebein på hver side. 4

Fest inn et hønehackle eller et mykt hanehackle, og dubb frem mot krokøyet.

3

Fest inn 2 stykk hacklespisser pekende bakover.

5

Surr hønehacklet med litt mellomrom frem mot krokøyet og avslutt med sluttknute. Jeg liker å klippe litt v-hackle på denne flua. Da lander den ofte riktigere på vannet. Ferdig flue. Smarte fluer | 81


UT SUNDET: Startskuddet har gått, og båtene setter fart ut sundet. Første fiskedag av Langesund Sjømat- og Fiskefestival er i gang. (Foto: Kristian Leraand)

▶▶ 82


Endre Hopland Tekst og foto

Førstereis i Langesundfestivalen Helt siden jeg så bilder av Runar Kabbe og hans kjempe­kveiter fra Langesund i et Villmarksliv en eller annen gang tidlig på 90-tallet, har jeg tenkt at jeg før eller siden skal delta i Langesundfestivalen. Det var derfor litt stort da jeg første helgen i august i år mønstret på MS Humlepungen for to dager med intens artsjakt. 83


D

et ligger en spent stemning over Langesund denne lørdagsmorgenen. De seigeste nachspieldeltagerne har ikke mer enn så vidt tuslet hjemover, og normalt sett skulle knapt fuglene vært våkne. Men akkurat denne ene helgen i året gjelder ikke vanlige regler. Det har vært aktivitet på kaien i et par timer allerede, og det første skippermøtet i årets Langesund Sjømat- og Fiskefestival er nettopp unnagjort. Nå er sundet fylt av båter med fiskesjuke og forventningsfulle fiskere om bord. Det skal fiskes både lørdag og søndag, og det er sammenlagtresultatet som teller til slutt. Glisene er på plass rundt om i båtene. Det samme er nervene, som hos enkelte ligger smurt i tykke lag på utsiden av kroppen. Det er bare noen minutter til alvoret begynner.

Nilsen og undertegnede. De to innfødde karene er begge veteraner i Langesundfestivalen. De kjenner både plassene og metodene, og har i tillegg brukt uken vi nå har lagt bak oss til testfiske. Troen på en god fiskedag er der.

MS Humlepungen

Lokalkunnskap og god båt

Skipper Espen Abrahamsen fører MS Humlepungen stødig utover i sundet. Fem knop er maksgrensen her inne ved kaiområdet. Det blir respektert. Om bord i skuta med det velklingende navnet er også nestkommanderende Nils-Tore

I Langesund Sjømat- og Fiskefestival er det nemlig flest arter som teller. Selv om en får mange store eksemplarer av en art, vil en bare få poeng for den største av disse. Poengene blir kalkulert utfra på forhånd oppgitte grunnvekter. Grunn-

For min egen del er det mest en skikkelig godfølelse bare å vite at Langesundfestivalen er i gang straks vi passerer skiltet med femknopsmerket lengst ute i sundet. Jeg har fisket i Langesundbukta et par ganger tidligere, men aldri i festivalsammenheng. Det er noe helt annet enn en vanlig tur på sjøen. Her handler det om å bruke den tilmålte tiden så godt som mulig, og bommer en på en art, har en vanligvis ikke tid til noe annet enn å sette kursen mot den neste.

SAMARBEID: Under Langesundfestivalen fisker hver båt som et team, og da jobber en også sammen. En skjærer agn til alle om bord når en først er i gang. Da får en utnyttet tiden best mulig.

84


vekten gir 100 poeng, men det er mulig å få inntil 200 poeng for en fisk dersom den veier det dobbelte av grunnvekten eller mer. Trikset er med andre ord å få store eksemplarer av så mange arter som mulig. Skal en lykkes i Langesund gjelder det å ha lokalkunnskap og en båt som flytter seg kjapt. Noe særlig mer enn en time på hver plass er så å si utelukket. Espen og Nils kan dette gamet godt som noen, og skipperen om bord legger ikke skjul på at han går for seier. Min egen plan er enkel nok. I all den tid båten fisker som et lag, har jeg tenkt å gjøre akkurat som jeg får beskjed om, og ellers prøve etter beste evne å få fisken vi er på jakt etter. Hvor mye tiltro de drevne Langesundfiskerne har til førstereisen vet jeg ikke, men om de er skeptisk er de i alle fall altfor for greie til å si noe.

Femknopsmerket Vi passerer skiltet ytterst i sundet i det klokken bikker 08.30. Det brøler i et 40-talls påhengsmotorer omtrent samtidig, og konkurransen er i gang. Av i underkant av 60 påmeldte båter, går de aller fleste utover i Langesundbukta på direkten. Mindretallet begynner med innaskjærsfiske. Vi har seks-syv sekundmeter i trynet, småregn i luften og tung gammelsjø under kjølen, men det er ikke noe skipper Espen ofrer en halv tanke. Nå er han i konkurransemodus, og det blir gitt flatt jern utover i bukta. Her er det bare til å sette sjøbein og holde seg fast etter beste evne. Dagens første targetart er sild. Denne er ingen selvfølge i konkurransen, men finner en først arten er den ofte stor i forhold til grunnvekten. Og Espen vet hvor vi skal lete. Etter en humpete tur utover i havet, sakker han etter hvert av, og beordrer snører i sjøen. Nå skal vi få svar på om vi er reelle utfordrere i årets konkurranse eller ikke.

Seig sild Det hugger på direkten, og vi føler oss sikre på at vi har funnet stimen. Det har vi for så vidt også, men det er feil stim. Heklene fylles med småsei gang på gang, og uansett hvor mye vi

flytter oss, gjentar historien seg. Etter tre kvarters fiske løsner det endelig. Etter å ha dradd opp over hundre småsei, sitter det omsider en sild på den øverste kroken min. Fisken er ikke så stor som vi hadde håpet på, men arten er i alle fall sikret. De fleste av båtene rundt oss har ennå ikke truffet på havets sølv, så vi konkluderer med at vi i alle fall er i gang. Det er dags for å prøve etter nye arter. Mens Espen kjører mot nye grunntopper, rigger Nils og jeg om stenger og skjærer opp agn. Når en fisker som et team, fordeler en også jobbene om bord. Hvert minutt teller i en konkurranse med tidsbegrensing, og alle tre har fiskeklare stenger i det Espen peiler oss inn på godplassen. Her er det hyse, sypike og øyepål som skal til pers.

Bonusfisk Det tar ikke lange tiden før alle tre har bøy i stengene. Fremdeles plages vi av småseien, men snart kan Espen lande en torsk på et par kilo. Den gir poeng, selv om den ikke er av de største. Nils følger opp med en liten hyse, mens jeg stort sett får sei. Litt høyere i vannlagene landet jeg også noen makreller, og en av disse er såpass fin at det lukter grei poengfangst. På dypere vann går det litt tregere, men stemningen om bord stiger betraktelig da Espen lander en hvitting på seks-syv hekto. Dette er en skikkelig bonusfisk her ute, tro det eller ei. Like etter får både Nils og jeg et par øyepål hver. De er riktig nok små, men art er art. Små er også sypikene vi sveiver opp fra bunnen. Alle utenom en. Da Nils drar en fisk på mellom 150 og 200 gram over bord, sier skipperen seg fornøyd. Vi har plukket brukbart med arter på nokså kort tid. Nå gjelder det å finne gyltene.

Ny pers Første gyltestopp blir nesten rein bom. Her er det bare småsei å spore. Like før vi skal til å flytte oss, får likevel Espen en bra makrell. Den er større enn den som havnet i stampen for litt siden, og ting begynner å se bedre ut. Men det var disse gyltene, da. 85


meg. Gleden i båten er stor i det jeg landet en liten rødknurr. Dette er ikke bare ny art for mitt vedkommende, men også en skikkelig bonusfisk. Riktig nok blir det tatt noen eksemplarer av arten i forbindelse med festivalen hvert år, men fisken er langt fra bankers. Dette er poeng vi ikke hadde regnet med på forhånd.

Grov sjø

BRUNGYLT: Med sine 200 gram gir den nye brungyltpersen også bra med poeng.

På neste grunntopp smeller det heldigvis på direkten. Både Espen og jeg kroker fisk helt nede ved bunn på første nedslepp, og troen på gylter er stor. Espen er først oppe, og konstaterer kjapt dagens første blåstål. Ingen kjempe, men gode poeng. Like etter vipper jeg min første brungylt på sikkert 20 år over ripen. Med sine 200 gram er den også pers med soleklar margin. Og viktigst av alt akkurat denne helgen: Den gir meget gode poeng. Det er god stemning i båten i det Espen gir flatt jern mot Jomfruland. Vi har plukket bra med arter allerede, og vi har ennå mange fisketimer igjen. Dette lover bra.

Ny bonusfisk Regnet kjørte vi kjapt ifra på vei til havs, og solen har grillet oss fint i en del timer i det vi ankommer Norges mest nedbørfattige sted. Vinden har derimot tatt seg opp, og inne på de grunne bankene utenfor Jomfruland er bølgene flere meter høye. Det ligger allerede et titalls båter her i det vi ankommer, men Espen sitt godstrekk er det ingen som fisker på. Vi har nå rigget om til glidende takler med to-tre kroker på slepet. Med litt klaff kan vi nokså kjapt plukke bra med arter her inne. Og kjapt er stikkordet. På første driftet landet Nils en knurr av flott størrelse, en meget fin poengfisk. Espen lemper like etter en fjesing om bord, og bare sekunder senere hugger det hos 86

Det blir ytterligere et par drift på jakt etter større fjesing og kanskje også en flakseslettvar. Den førstnevnte lykkes vi med, da Nils lander et pent eksemplar på 390 gram. Slettvaren glimrer derimot med sitt fravær, og den får ikke mer enn et kvarter på seg. Neste plass er ikke langt unna. Her lander Nils en liten sandflyndre og Espen en ulke. Selv om fiskene er små, er det ytterligere to arter som gir poeng. Dette begynner å bli bra. Selv får jeg tre fjesinger nokså på rappen, men ingen av dem er større enn Nils sin, og de går derfor tilbake. Sjøen har nå tatt seg opp for alvor, og vi konstaterer at planen om å bruke de siste timene av dagen innaskjærs var smart. Før vi kommer oss så langt som i le, er det likevel et par arter til som skal plukkes. På en grunne midt ute i åpen sjø, prøver vi oss på grønngylt. Denne får vi ikke. Derimot plukker Nils nok en blåstål, mens jeg noterer en liten berggylte og enda en fjesing. Berggylten blir med innover, selv om vi har troen på større eksemplarer i smulere farvann. KNURR: Nils kroket en fin knurr på direkten utenfor Jomfruland. Den gir gode poeng i konkurransen.


PÅ SLEPET: Skipper Espen med fjesing tatt på slep. EN AV MANGE: Fjesing ble det etter hvert nok av utenfor Jomfruland, og andre steder. Fisken er fryktet for sine giftige pigger, men er unektelig fin å se på.

RØDKNURR: Artikkelforfatteren med rødknurr, en skikkelig bonusfisk. VAKKERT: Finnene til rødknurren er noe for seg selv.

Førstereis i Langesundfestivalen | 87


Gyltebom Vi henger oss på hekken til en stor cabincruiser på vei inn. Dermed gjør vi 22 knop store deler av veien, grov sjø til tross. Det gjelder å være smart når en fisker konkurranse. Første stopp er etter lusuer. Vi får arten etter fem minutter, og Espen gir gass inn mot de store berggyltene. Disse vil ikke leke for alle pengene i verden, men etter tusen sypiker og bergnebber, får vi omsider tvunget opp et eksemplar som nærmer seg kiloen. Bergnebben teller dessverre ikke i konkurransen, for det største eksemplaret jeg napper opp er ikke langt unna specimen. Det begynner å bli knapt med tid før båtbrikken skal henge på knaggen sin inne på kaien. De siste tre kvarterene bruker vi etter flatfisk. Det blir med knurr og sandflyndrer, som vi allerede har. Espen er irritert over at rødspettene ikke napper, men det er det lite å gjøre med. Vi må gi bare gi oss, og rekker båtbrikkefristen med noen minutters margin.

16 tellende I innveiingskøen skjønner vi at vi har gjort det tålig bra. Det er mange som har fått godt med

arter, men på samme måte som oss, sliter folk med størrelsen på fisken. Noen båter har vært ytterskjærs, og har med seg fin lange, brosme, sei, blåkjeft og svarthå inn igjen. De fleste kassene inneholder likevel mest småfisk fra grunnere vann. Etter et par timer er all fisk innveid, og de foreløpige resultatene offentliggjøres på hooked.no. Vi har meldt inn 16 tellende arter, og har plassert oss på en finfin femteplass blant nesten 60 fiskende båter. De gode 300 poengene opp til lederbåten Trutta Garmin er likevel et langt lerret å bleke. Espen har ikke helt troen på seier lenger, men poengterer at både havet og konkurransen er full av overraskelser. Det har han for så vidt rett i. Inne på land blir det selvsagt mye røverhistorier, diskusjon og litt kald styrkedrikk i gode kompis­ ers lag. Det er pause i hardkjøret, da kan en ta seg tid til å slappe av litt.

Til havs Det er ikke fritt for at det er en del som tar seg en fest etter første fiskedag. Vi roer derimot ned. Litt pizza og et par pils blir det, men utror dagen etter er allerede klokken 07.00. Det betyr at vi

DAG 1: Slik så stampen vår ut etter første fiskedag. 16 tellende arter er godkjent.

88


TUNGE TAK: Nils pumper på det vi lenge tror er brosme, men som viser seg å være nok en lange. Det heter ikke Langesund for ingenting.

møter i båten klokken 05.45. Festen får derfor andre stå for. Etter noen korte timer med søvn, bærer det av sted igjen. Jeg er faktisk førstemann på plass, et par minutter før Nils. Egentlig skulle Espen hente meg, men skipperen har forsovet seg. At han er på plass fem minutter etter at han blir vekket, er faktisk nokså imponerende. Men så er det også konkurranse på gang, og han har ikke gitt opp pallen. Det blåser friskere på andre konkurransedag enn det gjorde på første, men det er ikke snakk om noe annet enn å stikke til havs. Vi er nesten alene om denne planen. Bare gutta i Trutta Garmin har samme kurs. Laget består av kjentfolk, som kan de samme plassene som Espen. Derfor er ikke konkurranseinstinktet verre enn at vi har god dialog om både fangster og destinasjoner.

Hugg på hugg I det startskuddet går brenner Trutta Garmin-båten og MS Humlepungen utover i Langesund-

bukta. Vi kommer likevel bare et par sjømil før 22 knop blir til 12. Sjøen er altfor grov til å gi flatt jern, selv for Espen. Det er et kjent ordtak i Langesund at en båt bare har to hastigheter, fri og full spiker, men på generelt grunnlag er det også kjekt å komme frem til fiskeplassen i live. Vi bruker lengre tid enn vi hadde tatt høyde for, men etter en lang kjøretur er vi omsider fremme. Planen på denne plassen er primært å få stor sei, lange og blåkjeft. Vi rigger opp med paternostertakler og slep, og egner med makrell og reke. Ti minutter ut i driftet, som er preget av tung sjø og høye bølger, melder Nils om fast fisk. Et minutt senere hugger det hos Espen. Dermed blir jeg fiskende skipper, mens begge de innfødde pumper tung fisk fra dypet. Nils sin fisk, eller rettere sagt sine fisker, når overflaten først. På den øverste kroken henger en liten lange, men fisken på slepet fører til jubel i båten. En meget pen sei får kleppen i seg, og blir kjapt heist om bord. Fisken veies til rundt åtte kilo, tre kilo over grunnvekten på arten. Dette er gull. Førstereis i Langesundfestivalen | 89


IKKE LANG NOK: Skipperen med en pen lange. Dessverre var den ikke så stor som vi hadde håpet.

90 | Førstereis i Langesundfestivalen

BLÅKJEFT: Med denne fine blåkjeften avrundet vi et supert drift, som gav tre gode poengfisker i båten.


Superdriftet

Karpefisker-storeslem

Ikke lenge etter kan også Espen sin fisk kleppes, og en fin lange finner hvile på dørken. Vi tror den er rundt ti kilo, men den viser seg senere å veie det samme som seien.

Å kjøre utover igjen utgår. I stedet går vi innover og prøver vi oss etter flatfisken igjen. Vi får bare små sandflyndrer og knurr, og pensjonerer prosjektet. En siste innspurt nært kaiområdet rekker vi akkurat. På trass får vi tvunget opp en berggylte som gir noen få poeng mer enn den vi veide inn dagen før. Ellers går det i rødnebb og blåstål av moderat størrelse. Den siste krampetrekningen går etter rødspette rett utenfor femknopsområdet, men på ny er det bare små sandflyndrer og knurr som vi leke. Dermed går vi til land, nokså sikre på at vi er langt unna en pallplassering. Det får vi rett i.

Før gutta har fått agn i sjøen igjen, napper det hos meg. Fisken sitter, og det lukter blåkjeft lang vei. Eventuelt liten lange. Heldigvis er det førstnevnte. Ingen kjempe akkurat, men en pen fisk på oppunder kiloen. Nye poeng er sikret. Det første driftet vårt har vært en kjempesuksess. Vi slår av en prat med gutta i Trutta Garmin, men de har bare fått smålanger. Vi prøver oss på nok et drift, men ender bare opp med ytterligere noen mellomlanger, fordelt på Espen og meg. Nå har vi valget mellom å satse videre etter stor lange og brosme, eller kjøre lenger inn etter svarthå, med gode muligheter for brosme som bifangst. Vi går for det siste, og bommer. I løpet av en god times fiske landet Nils en mellomlange, men vi ser ikke snurten av hverken svarthå eller brosme. Det er poeng tapt.

I veiekøen blir et klart at folk har fisket bra. Vi får gode poeng for fangstene våre, men vi er langt unna toppen. Det er da også bare å bøye seg rett i støvet for Thore Grefstad, Stig Rønningen og Åsmund Rønjom Isaksen fra Trutta Garmin. De har nemlig gjort reint bord på dypet, med blåkjeft på 1,4+, lange på 13+, sei på 6+ og brosme på 7+. At det er karpefisker Isaksen som har fått all den poenggivende fisken på siste dag, gjør det hele enda mer imponerende.

DAG 2: Nils og Espen i innveiingskø med fangsten etter andre fiskedag.

Førstereis i Langesundfestivalen | 91


Syvendeplass Under premieutdelingen er alt av fiskere samlet i partyteltet på kaien, og storfisker etter storfisker får sin velfortjente applaus. Det er egen plakett for størst fisk av hver art, og Nils vinner to stykker for fjesingen og seien, hans to første i festivalen. I tillegg vinner han elektronisk navigasjonsutstyr for mest poenggivende fisk. Som lag scorer vi til sammen 913,02 poeng, og ender med det på en syvendeplass. Det er dårligere enn det skipperen hadde håpet på, men han trøster seg med at årets konkurranse holdt et ekstremt høyt nivå. Trutta Garmin setter ny festivalrekord med sine 1331,09 poeng, og de fire topplagene er alle over 1100-merket. Det er rett og slett drøyt i løpet av to intense festivaldager. For intenst har det vært, det er det ingen tvil om. Både Espen og Nils har tatt seg fri den påfølgende mandagen. De har nemlig vært med på dette før. Selv begynner jeg på jobb igjen etter fire ferieuker. Det er neppe ideelt, men for Langesundfestivalen er det uten tvil verd det… ◼ NØYE VEIING: Ragnar Hellstrøm og Robert Råmundsen fra arrangørklubben Trutta i aksjon ved veiebordet.

92 | Førstereis i Langesundfestivalen

DRØMMEFISK: Mye bra fisk blir veid inn i løpet av de to fiskedagene, blant annet vassild, rødknurr, skjeggtorsk og flere fine slettvarer. Størst av de alle er Preben Skaugen sin drømmefisk på 1135 gram.


Se mer her! Hooked var ellers på plass i Langesund hele festivalen igjennom, både på land og sjø. Videoer, intervjuer, nyhets­saker, resultater og bildeserier fra arrangementet finner du på våre nett­sider.

MEST POENGGIVENDE: Med denne seien på åtte kilo skaffet Nils oss mye poeng. I tillegg fikk han plakett og premie for mest poenggivende fisk med den samme fangsten.

VINNERNE: Gutta i Trutta Garmin var i en egen klasse under årets festival, og ellers godt selskap langt ute i havet.

Førstereis i Langesundfestivalen | 93


Annonse

ny bok

fra cato bekkevold

monsterfisk - fra myter til rekorder for deg som drømmer om

den store fangsten beist fra alle himmelstrøk! 399,-

ISBN: 978-82-82-113571


Annonse


Alle gode ting er 31

TAKK FOR KAMPEN: En nesten salig yngstebror lar sitt livs fisk svømme tilbake der den kom fra.

96

Endre Hopland Tekst og foto


Inntil slutten av forrige uke var min bror innehaver av to høyst uoffisielle, men likevel bemerkelsesverdige, sportsfiskerelaterte rekorder. Nå står bare den ene igjen.

▶▶

97


D

e siste årene har seinsommer- og høstfisket til min bror Torbjørn og meg selv stort sett handlet om havål. Jeg fikk mitt første eksemplar av denne fantastiske fisken mens jeg fremdeles var en del av grunnskolen, men skjønte ikke den gang hvor rå fangsten faktisk var. Dette var tilbake på 90-tallet, og den gang var det ikke mange som hadde fått havål på stang i kongeriket Norge. Grunnen til at jeg ikke tenkte nevneverdig over det som faktisk var en nokså oppsiktsvekkende fangst den gang, var for det første at fisken ikke var mer enn rett under to kilo tung, og for det andre at den ble tatt på altfor grovt havfiskeutstyr. Sammenlignet med langene på fem-seks kilo som allerede hvilte i stampen da fisken tok makrellbiten min inne i en undersjøisk steinur, var havålen nemlig nokså liten. På det grove utstyret, og med fordelen av å fiske fra båt, var den heller ikke nevneverdig vanskelig å få opp. Dermed forble fisken et kryss i artslisten min helt til jeg oppdaget det tunge kystmeitet, eller surffisket om du vil, seinhøstes i 2010.

Ut av balanse I løpet av våren 2011 hadde jeg noen mer eller mindre halvhjertede turer etter havålen fra land sammen med diverse fiskekompiser, vel vitende om at årstiden i utgangspunktet var veldig feil. På dette tidspunktet hadde jeg også blitt kjent med

Jan og Øyvind, som begge bor på strile­landet, og som hadde fisket en del etter arten noen år tidligere. Ingen av de hadde nevneverdig med tid til fiske da satsingen min begynte, men en del prat om taktikk og tidspunkt ble det likevel. Første tur i riktig årstid gikk 23. august. Det ble ikke ål, men vi fikk en forsmak på hva som potensielt var i vente da kompis Jak ble rykket fullstendig ut av balanse like etter at han gjorde tilslag på et lovende run. Fisken ble dessverre ikke sittende. Den første virkelige intensiven ble igangsatt 18. september samme år, og med fire netter satt av til å fange en havål fra land, hadde jeg faktisk troen. Etter en laber førstenatt, løsnet det under fiskenatt nummer to. På denne økten var Torbjørn med, som kystmeitejomfru med lånt utstyr. Han fikk umiddelbart sansen for spenningen nattfisket førte med seg. Fisk fikk han dessverre ikke se. Han reiste nemlig hjem ti minutter før jeg landet min første lysing noen gang. En times tid senere satt også havålen. Denne kjempet beinhardt, selv om den bare veide 4,2 kilo, og da fisken omsider lå i håven, skjønte jeg at jeg trolig var hektet for livet.

En lang reise Den øvrige satsingen i 2011 ble noe amputert. Det ble en helg i Hjørundfjorden uten at jeg fikk lurt opp arten, og på hjemmebane gikk det like dårlig. Og så satte vinteren inn.

HERLIG SOMMER: Årets havål­ fiske begynte tidlig i juli, under fantastiske forhold. Her er Torbjørn og Jimmy i solnedgang. 98 | Alle gode ting er 31


Frem mot sommeren 2012 ble det derimot klekket ut mange planer som involverte havålfiske fra land. Samtidig ble også broderen mer og mer interessert, og da han landet sitt første, vesle havål-eksemplar tidlig på sommeren 2012, var også han fortapt. Lite visste han likevel om at dette skulle bli starten på en veldig lang reise med utrolig mye «småål». I løpet av 2012 landet jeg til sammen tre havåler. De to første var begge under seks kilo, men nummer tre, som tok så seint som 12. november, bikket tikilosgrensen med en halvkilos margin. Selv om en havål på ti kilo ikke er noen ekstremfisk, er dette grensen vi har satt for å kalle arten stor her hos oss. Det er riktig nok tatt havål på over 19 kilo på stang i området vi fisker tidligere, og 20-plussere fra teiner og ruser hører en også om med jevne mellomrom. Stangfanget fisk på over ti kilo er likevel som nokså uvanlig å regne i Nordhordland. Det kan Torbjørn skrive under på. I løpet av 2012 fikk han nemlig en fin liten samling havål, men ingen av disse var større enn gode 8,5 kilo.

Det hele fortsatte i 2013. Da intensiverte han havålfisket sitt betraktelig, og landet havål etter havål fra tidlig på sommeren til langt utpå høsten. Heller ikke noen av disse bikket tikilosgrensen. 9,2 var det nærmeste han kom.

25 under ti Da så årets sommer kom sigende, med tropenetter og fantastisk vær fra tidlig i juli av, stod Torbjørn bokført med hele 25 stangfangede havåler. Med unntak av et lite trekløver på Møre, er det neppe noen annen sportsfisker i Norge som kan vise til et lignende antall av det som strengt tatt ikke er en fisk folk flest noen gang kommer til å stifte bekjentskap med. Den ene av de to tidligere nevnte, bemerkelsesverdige rekordene Torbjørn har, eller rettere sagt hadde på dette tidspunktet, var da også nettopp det å ha fanget 25 havåler uten å bikke tikilosgrensen. Den andre, som står den dag i dag, er at han aldri har klart å fiske et eksemplar av vanlig ål, som til tross for sin status som kritisk truet, faktisk er veldig vanlig på våre kanter av landet. Det finnes neppe noen sportsfisker i landet som kan vise til mer enn et kvart hundre havål og ingen vanlig ål. Men slik er det altså for Torbjørn. Optimismen var ikke ekstrem da jeg foreslo at vi skulle ta årets første havåløkt natt til 8. juli. Men optimisme eller ei, broderen ble like fullt med, og i det solsteiken var i ferd med å avta, la vi av sted med glidetakler, store kroker og fjorårsmakrell i bagasjen.

Sesongstart uten mørke Havålen er nattaktiv, og de aller fleste fangster skjer etter at det har blitt mørkt. I juli blir det jo som kjent ikke skikkelig mørkt ute her oppe i

Alle gode ting er 31 | 99


MADEYE: Årets første havål kom på land i fullt dagslys 8. juli. «Madeye», som vi kaller den gamle kjenningen, har vært på land tre ganger tidligere, og hadde fått godt med juling før vi traff den for første gang. I sommer veide fisken 5,1 kilo.

det kalde Norge, så dette kunne potensielt by på problemer. Det skulle likevel vise seg at mørket er oppskrytt. I alle fall av og til. Det runnet nemlig hos meg etter under en halv­ times fiske, og i fullt dagslys ble årets første havål landet uten dramatikk. Fisken, som mangler et øye og er helt skeiv i kraniet etter det som trolig er et ublidt møte med en klepp i barndommen, har vi for øvrig hatt på land tre ganger tidligere. Denne julikvelden veide «Madeye», som fisken blir kalt, gode 5,1 kilo. Ingen kjempefisk, men vi var i alle fall i gang. Det er viktig, det også. Noen timer senere runnet det også hos Torbjørn. Denne fisken var en del bedre, og med sine 7,9 kilo kunne også Torbjørn erklære årets havålsesong for åpnet. Og selvsagt konstatere havål nummer 26 under ti kilo. Den detaljen må vi ikke glemme.

30 under ti Det ble et par nattøkter til på oss i løpet av fellesferien, men havålen glimret med sitt fravær. Torbjørn var derimot ute noen turer uten meg i slutten av måneden og tidlig i august, og dro opp ytterligere fire havål, med en fisk på 9,2 kilo på topp. Dermed stod han plutselig bokført med 100 | Alle gode ting er 31

FAST FISK: Litt utpå natten runnet det hos Torbjørn også, og det var fast fisk i tilslaget.


ÅRETS FØRSTE: Torbjørn begynte sesongen med en fisk på 7,9 kilo.

RELEASE: Havålfisket er catch and release for vår del, og stadige gjenfangster viser at det fungerer fint så lenge en gjør ting riktig.

FINT: Det ble et par turer uten havål på land i løpet av ferien også, men vi hadde i alle fall fine forhold.

BONUS: Under havålfisket blir det alltid en del bifangster. Utenom de vanlige artene, hender det at det går på en lysing, en kveite eller en piggskate, også. Denne flotte fisken veide 5,82 kilo, og tok tidlig i august i år.

smått utrolige 30 «smååler», om en kan kalle fisker på opptil halvannen meter for små. Det ville være en løgn å påstå at han ikke var en tanke frustrert på dette tidspunktet. Å gi opp var likevel ikke noe alternativ, og 10. august hadde vi på ny troen på storål. Forholdene var fine denne natten, selv om strømmen var i drøyeste laget. I tillegg til broderen og meg selv, var også fluefiskeren Lars med under denne økten. Og det var sistnevnte som fikk første kontakt med ålen. Selv om kampen bare varte i noen sekunder før fisken forsvant, føler jeg meg nokså sikker på at en ny havålfisker er i ferd med å bli hektet. Slike krefter hadde nemlig ikke Lars kjent før, hverken i sjøørret, laks eller tømmerstokk i elvestryk. Det eneste fornuftige runnet resten av natten kom ellers på min venstreflanke. Den blytunge fisken viste seg å være en flott piggskate på 5,8 kilo. Absolutt en kjærkommen bifangst for mitt vedkommende, men ikke tikiloshavålen vi var på jakt etter. Sånn i retrospektiv var det kanskje like greit at det ikke var en slik en som tok sildefileten min. Det er nemlig en overhengende fare for at stemningen hadde blitt nokså dårlig i bilen hjem igjen dersom jeg hadde fått min andre over ti før Torbjørn hadde fått sin første. Alle gode ting er 31 | 101


Familiesvakhet

Taredykk

30 havål lar seg unektelig høre, men Torbjørn var på ingen måte fornøyd. Da kommer det godt med at også han lider av familiesvakheten ekstrem og uhelbredelig stahet.

Fisken var seig og sterk, men Torbjørn var seigere. Og etter en hard dragkamp, kom da også havålen til syne der ute i natten. Selv stod jeg klar med håven, og forsikret tidlig broderen om at denne måtte være over den magiske grensen. Hodet var nemlig grovt, og det samme var fremre del av ryggen. Dessuten så fisken ut til å være gode halvannen meter lang.

Natt til 22. august bar det derfor ut igjen. Med på tur ble også Ojan, og på ny lå vær og forhold til rette for en potensiell superkveld. At både Torbjørn og jeg hadde landet hver vår fisk innen et kvarter med fiske var unnagjort, støttet oppunder mistanken. At det bare var hyse i tokilosklassen spilte liten rolle. Det var jo ikke mørkt ennå, uansett. Dessverre viste mistanken om kanonfisket seg å være nettopp en mistanke. Etter at mørket seg på, døde nemlig all aktivitet ut. Det var bare Ojan som fikk fisk de neste fire timene. Heldigvis gikk det i lyr og hågjel, så det var lite misunnelighet å spore. Da det begynte å nærme seg tid for å pakke sammen, runnet det omsider på riktig vis. Og det var hos Torbjørn det skjedde. Da tilslaget ble satt, svarte det også tungt i andre enden. Ti-pluss-tungt.

ENDELIG: Etter smått utrolige 30 havåler under ti kilo, slo Torbjørn til med en herlig fisk på 10,72 som nummer 31.

102 | Alle gode ting er 31

Havål håves best bakfra. Fisken har nemlig en tendens til å rygge når den prøver å flykte, og da er det egentlig bare til å gi den fri bane rett inn i nettmaskene. Dette funket helt ypperlig også denne gangen, men før jeg rakk å få løftet fisken ut av sjøen, gjorde den noe uventet. Den langstrakte muskelen av en fisk satte alle krefter til, og kjørte på fremover! Jeg hadde ikke en sjanse til å følge etter med den store håven, og det endte med at fisken suste over håvkanten og dykket ned i tareskogen, mens spilesøkket som er festet i glidebommen, hang igjen i håven noen sekunder, før også det forsvant i taren. Torbjørn satte press på, men møtte mer motstand enn han hadde håpet på. Her satt ting


fast i bunn. Stemningen sank nokså brutalt i løpet av et par sekunder, for Torbjørn var sikker på at fisken var tapt, selv om jeg forsikret at jeg hadde sett den der nede i taren.

10,72 Et minutt og to gikk, og Torbjørn var tydelig misfornøyd. Var ti-plusseren virkelig tapt? Det kunne ikke være tilfellet, vel? Mer press. Litt lirking. Enda mer press. Var det ikke liv her, da? Visst var det liv! Kroken satt heldigvis fremdeles godt plantet i fiskekjeften, og da Torbjørn presset den til overflaten for andre gang, var den i håven før den skjønte hva som traff den. Nok fikk rett og slett være nok. Vel oppe på avkrokingspresenningen, fikk vi også bekreftelsen fra digitalvekten. 11,72 kilo totalt. Trekk fra en kilo med håvramme, og en sitter igjen med 10,72 herlige kilo med ål. Endelig! Etter litt ålekos og noen bilder, fikk den majestetiske fisken, som viste seg å være 160 centimeter lang, svømme tilbake der den kom fra. Torbjørn hadde ikke mer å gi etter dette. Han

FIN HÅNDTERING: Havålen blir tatt godt vare på.

egnet om og kastet ut igjen, men det var mest for syns skyld. Natten var reddet og vel så det. I tillegg var ti kilo av skuldrene hans. Eller 10,72 for å være pinlig nøyaktig. Alle gode ting er tydeligvis 31… ◼ (Mer om teknikk og taktikk under både lett og tungt kystmeite, kommer i et senere nummer av Hooked-magasinet)

MAJESTETISK: En stor havål i sitt naturlige element er rett og slett rått. Merk blåskjæret i finnene, et av kjennetegnene til arten.

Alle gode ting er 31 | 103


Siste nytt fra Hooked.no På storfiskjakt i Lofoten Hooked dro til Lofoten for å sjekke shadfiske med Gullkroken-nominerte Kenneth Bruvik og den kjente havfiskeren Tor Arne Rygg. Gutta opplevde et eventyrlig torskefiske, og fikk både testet egne grenser, satt personlige rekorder og prøvd ut gromt utstyr fra Westin. Se video, del 1 her: http://hkd. co/1wwO6jM Se video, del 2 her: http://hkd. co/1tQq6mp

Laksen live II Natt til 1. juni sendte Hooked live fra laksesesong-åpningen for andre året på rad. I år var vi på plass i Nidelva i Trøndelag. Stuntreporter Vegar gjorde en utmerket jobb ute i felten, og mange seere fikk med seg en salig balnding av fiske og røverfistorier. Les hele saken: http://hkd.co/ 1qJAyZG

Denne kveiten veier 170 kilo Hele 231 centimeter lang var kveiten tsjekkeren Frantisek «Frank» Polivka kroket og landet i Havøysund i Finnmark onsdag. Vekttabellen tilsier fantastiske 170 kilo. Les hele saken: http://hkd. co/1lbMkj8

Judith knuste norgesrekorden

Sjekk det knuseverket

Erik Falck og Simen Prestegård fisket på valdet Grande/Rodum i Namsen da det hugg tungt hos sistnevnte. Et stykk lykkelig bergenser fikk sitt livs fight.

Hele 13,23 kilo veide den enorme lysingen Judith Brommeland dro opp utenfor Sotra i Hordaland nå i pinsen. Det er større enn gjeldende norgesrekord og faktisk også registrert verdensrekord.

Göran Billstedt trodde ikke sine egne øyne da han så hva som hadde gapt over svenskepilken hans utenfor Sørøya mandag. Allerede dagen etter slo Terje Steen til med en nesten like imponerende storfangst.

Les hele saken: http://hkd. co/1rxkb8W

Les hele saken: http://hkd. co/1nxQ5en

Les hele saken: http://hkd. co/1viJ60A

Kjempelaksen hugg bare et døgn ut i sesongen

104 | Siste nytt fra Hooked.no


VM i fluekasting

– Kom til Jølster, fisk mest fisk og vinn ein bil Det er ikkje alle fiskekonkurransar som kan lokka med like fine premiar som Jølster Aurefest. Laurdag brakar det heile laus, og i potten ligg ein Volvo verd over 600 000 kroner. Les hele saken: http://hkd. co/1tQqqBL

Return to Langesundbukta I forkant av årets Langesund Sjømatog Fiskefestival, loddet Hooked-redaksjonen stemningen i Langesund-

bukta sammen med tidligere vinnere og arrangører. Les hele saken: http://hkd.co/ 1q1C4u6 Se video: http://hkd.co/1t9i631

Langesund Sjømat- og Fiskefestival Første helgen i august var hele Hooked-­redaksjonen, med ekstramannskaper, på plass under Langesund Sjømat- og Fiskefestival. Les sakene og se bildene og videoene: http://hkd.co/1vl4mjC

Verdens beste fluekastere var samlet i Fagernes midt i august. Norge, som også var vertsnasjon i 2010 og 2012, tok denne gangen imot deltagere fra 13 nasjoner. Hooked var på plass hele helgen, og dekket arrangementet grundig. Les sakene og se bildene og videoene: http://hkd.co/VPv3A7

TIPS OSS Har du fått noe stort eller spesielt på kroken? Kanskje har du tatt et stilig bilde eller en video­snutt mens du var på fiske­tur? Brenner du inne med en god fiskehistorie, eller en fangstrapport? Kanskje har junior nettopp hatt sin aller første fiskeopplevelse, og sportsfiskerfrøet er sådd? Vi er interessert i å høre fra deg. Det er ingenting som heter en for liten fiskeopplevelse i vår verden, og vi vil veldig gjerne at du deler dine sportsfiskeøyeblikk med oss. Film, bilder og tekst kan sendes til redaksjonen@hooked.no eller endre@hooked.no. Vi er selvsagt også interessert i alle typer fiskerelaterte tips fra både inn- og utland. Husk at det er bedre å tipse en gang for mye enn en gang for lite.

Siste nytt fra Hooked.no | 105


GULLKROKEN 2014 FORHÅNDSBESTILL PÅ WWW.GULLKROKEN.NO 106 | Siste nytt fra Hooked.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.