Masteroppgave- 2022
Den grønne ringen i Lillestrøm – En sammenhengende grønnstruktur rundt byen
Hussain Noori & Kristian Scott Uggen
Hussain Noori & Kristian Scott Uggen
Innholdsfortegnelse
• Kapittel 1 - Introduksjon
• Kapittel 2 - Teori
• Kapittel 3 - Registrering og analyse
• Kapittel 4 - Mulighetsstudie
• Kapittel 5 - Avslutning
Kapittel 1 - Introduksjon
Lillestrøm i dag
§ Raskt voksende
§ Stort utbyggingspress
§ Manglende sammenhengende
grønnstruktur
Lillestrøm 2060
§ «Naturby»
§ Grønn ring
§ Ny byutviklingsplan
Vårt mulighetsstudie
§ Sammenhengende
grønnstruktur – Grønn ring
§ Tilstrekkelig grønn bredde
§ Nærtur
§ Naturmangfold
Problemstilling
Hvordan kan den grønne ringen i Lillestrøm utvikles til å bli et sammenhengende attraktivt urbant rekreasjonsområde der bynatur og naturmangfold inviterer til bruk og rike opplevelsesverdier?
Mål
Utarbeide en mulighetsplan for den grønne ringen med fokus på:
§ Natur
§ Fysisk aktivitet og rekreasjon
§ Koblinger
§ Tilgjengelighet
Utvikle områdeplaner for delområdene Måsan og Vigernes for å:
§ Tilgjengeliggjøre flomskogen – «Hundremeterskogen»
§ Tilgjengeliggjøre platåhøymyren – Måsan våtpark
Oppgaveavgrensing
Hva jobber vi med?
§ Grønnstrukturen rundt hele byen
§ Koblinger
§ Tilgjengelighet
§ Nye naturtyper
§ Nærtur
§ Naturmangfold
Hva jobber vi ikke med?
§ Overvannshåndtering
§ Belysningsplan
§ Utemøblering
Formål
§ Øke tilbudet av natur og nærtur for beboerne
§ Aktivere beboerne
§ Skape opplevelser
§ Ivareta og styrke
naturmangfoldet
Tilgjengeliggjøring av naturtyper
Utvidet grønn bredde
Dagens grønne områder rundt byen
Vår periferi av den grønne ringen
Kapittel 2 - Teori
Opphavet til den grønne ringen?
• Idéen om konsentriske ringer av bebyggelse og grønne områder
• Raymond Unwin – «Green Belt»
• Grønn ring rundt London i 1930-årene
• Sikre byen mot byspredning
London Metropolitan Green Belt – London, England
Grøntareal: 484 000 hektar
Korteste grønne bredde: 20 km
Lengste grønne bredde: 40 km
Planty Park – Kraków, Polen
Lengde: 4 km
Grøntareal: Ca. 210 dekar
Minimum grønn bredde: 30 m
Ring Park – Würzburg, Tyskland
Lengde: 3,5 km
Grøntareal: 340 dekar
Minimum grønn bredde: 60 m
Anillo Verde – Vitoria-Gasteiz, Spania
Lengde: 33 km
Nåværende grøntareal: 727 hekar
Totalt planlagt grøntareal: Ca. 1000 hektar
Den Grønne Ring – Struer kommune, Jylland, Danmark
Lengde: 8,5 km
Grøntareal: Ca. 220 dekar
Minimum grønn bredde: 20 m
Den grønne ringen i Hovinbyen – Oslo
Lengde: 6,5 km
Grøntareal: ukjent
Minimum grønn bredde: ukjent
Grønnstruktur
§ Hvordan definere grønnstruktur?
§ To sentrale nøkkelord
§ Tilgjengelighet
§ Opplevelseskvalitet
§ Bredde? Anbefalt minimumsbredde 50 meter
§ Hva inngår som grønnstruktur?
§ Grønnstruktur og naturmangfold
Jordbruksarealer
Parker, lekeområder og alléer
Den grønne ringen
Naturparker og «hundremeterskoger»
Områder langs vann og vassdrag
Natur og nærtur
§ Naturmangfold
§ Økosystemtjenester
§ Arealendringer
§ Norsk rødliste for arter
§ Norsk rødliste for naturtyper
§ Hvordan definere nærtur?
§ Hvordan er nærtur koblet til helse?
§ Nærtur i Lillestrøm – Medvirkning
Grønnstruktur
§ Hvordan definere grønnstruktur?
§ To sentrale nøkkelord
§ Tilgjengelighet
§ Opplevelseskvalitet
§ Bredde? Anbefalt minimumsbredde 50 meter
§ Hva inngår som grønnstruktur?
§ Grønnstruktur og naturmangfold
Natur og nærtur
§ Hvordan definere nærtur?
§ Hvordan er nærtur koblet til helse?
§ Nærtur i Lillestrøm – Medvirkning
Parker, lekeområder og alléer
Jordbruksarealer
Naturparker og «hundremeterskoger»
Kapittel 3 - Registrering og analyse
Naturtyper rundt byen
Biologisk mangfold rundt byen
Koblinger
Støysoner
Topografisk analyse
Flomvollen og flomutsatte områder
Sekvensinndeling S1 - S5 av den grønne ringen
S1 - Elvelandskap
S2 – Jordbruks- og skogslandskap
S3 - Idrettslandskap
S4 - Myrlandskap
S5 – Skog- og elvelandskap
Den grønne ringen før og etter
Eksisterende grøntareal rundt byen
Areal: Ca. 1000 dekar
Den grønne ringen rundt byen
Areal: Ca. 2000 dekar Lengde: Ca. 10 km
Situasjonen i Lillestrøm
§ 5% offentlig grøntområder
§ 2% offentlige parker
§ 8% offentlige plasser
Anbefalingene til FNs bosetningsprogram
§ 10% offentlige grøntområder
§ 5% offentlige parker
§ 15% offentlige plasser
Kapittel 4 - Mulighetsstudie
Mulighetsplan M 1:15 000 i A3
Gang- og sykkelvei
Vegetasjon
Aktivitet og rekreasjon
Sekvensinndeling S1 – S5
Brygge
Vassdrag
Ny broforbindelse
Rådhuset
S5 S4 S3 S2 S1
Brygge som går gjennom frodig kantvegetasjon
Sekvens 1A – Elvelandskap
For sekvens 1A har vi fokusert på opplevelsesverdier av å være nær elven ettersom det eksisterer flere gode forbindelser mellom bebyggelse og eksisterende grønnstruktur langs denne delsekvensen.
Bruk av vegetasjon for romdannelse
Ny fiskeplass
Eks. over- og undergang
Ny oppholdsplass i elvekanten
Nytt stinettverk nærmere elven
Nye rom for opphold
Areal for sport og lek
Eks. skatepark
Trapp til eksisterende brygge
Sekvens
1 2 3 1 2 3
Nærhet til elven
Fiskeplass
1A M 1:5000 i A3
Sekvens 1B –Elvelandskap
For sekvens 1B har fokuset vært
å øke fremkommeligheten ved å tilrettelegge for flere inn- og utganger til den grønne ringen.
Viderekobling fra eks. turvei til ny promenade
Ny promenade av tredekke inntil elven
Kobling av eks. turvei og ny tursti inntil elven
Oppgradert eks. brygge
1 2 3
Styrket opplevelseskvalitet
Tilgjengeliggjøring av skogholtet
Ny gang- og sykkelbro
4 Utvider bredden på flomvollen for enklere ferdsel
5 Nytt fuglekikkingstårn med utsikt over naturreservatene
Nye avsatte areal til aktivitet og rekreasjon
Ny forbindelse fra bebyggelse til den grønne ringen
Ny brygge og ny tursti
gjennom det lille skogholtet
Ny gang- og sykkelbro
mellom Lillestrøm og
Rælingen
Inviterende inngangsportal til den grønne ringen
Ny oppholdsplass
Ny turvei og areal til aktivitet og rekreasjon på flomvollen
Tårn for fuglekikking
1 2 3
Sekvens 1B M 1:5000 i A3
4 5
Ny fiskeplass
Idrettsparken Oksefjellet
For sekvens 3 har vi gjort to viktige grep ved å skape en forbindelse over elven Leira, for å få god nok avstand fra den trafikkerte Fetveien, og på den måten oppleve den grønne ringen som del av en tydelig grønnstruktur.
2 2
1
Ny kobling over Leira
Sekvens 3 M 1:5000 i A3
Skjerming fra støy gjennom vegetasjon
Fetveien 1 Eks. undergang Ny tursti Ny broforbindelse over til sekvens 3 Ny broforbindelse kobler seg på eks. turvei Golfbane
Sekvens 3 – Idrettsparklandskap
Ridesenter
Sekvens 5 M 1:5000 i A3
Ny ungdomsskole
Ny sti mellom boligfelt og den grønne ringen
Sekvens 5 – Skog- og elvelandskap
Skedsmo videregående skole
Ny og tilrettelagt tursti som del av skoleområdet
Viderekobling av den grønne ringen mellom Måsan og Nebbursvollen
Utvidet bredde på grøntdraget
Tilpassede arealer for barn i form av lek, aktivitet og opphold fordelt på de ulike skolene
min. 50 m grønn bredde
Ny kobling mellom myren på Måsan og grøntdraget gjennom skoleområdet
3 2
1
Volla barnehage
Flyplassområde 1 2 3 1 3
Skoleområde
Sekvens 2 – Jordbruks- og skogslandskap Ny forbindelse
mot sekvens 3
Ny promenade som kobler seg på eksisterende turvei i krysset ved Isakveien. Ny overgang ved siden av Rv159. Nytt stinettverk med rom for lek og aktivitet i skogholtet gjennom å rydde vegetasjon.
Oppgradering av undergang
Tilrettelegger for lek, aktivitet og opphold
Viderekobling til eks. undergang
Nytt stinettverk i Hundremeterskogen Rom langs med stiene Undersekvens
Sekvens 2 M 1:5000 i A3
eks.
Rv159 3 2 1 4 5 1
treffer
undergang
Isakveien
Viderekobling Broovergang
Fetveien Undersekvens 2 Barnehage Oppgradert undergang Ny overgang over toglinjen
1 2 4 3 5
Jordbruk 3 2 1 4 Fremkommelighet Koblinger Skjerming «Pusterom» Undersekvens 2a 109 108 107 106 105 104 B B’ M 1:200 Eks. gangvei Eks. bilvei Flomvollen Ny promenade Frodig vegetasjon med rikt dyre- og planteliv Fire grep har vært avgjørende for å ivareta den grønne ringen gjennom denne undersekvensen. 4 3 2 1 Første rekke eks. trær Rv159 Isakveien Eks. traktorvei Ny turvei Ny promenade 1 av de 14 pumpene langs flomvollen Ny kobling videre til eks. gangvei på andre siden av Isakveien B B’ A A’ Undersekvens 1 M
1:500 i A3
Ny situasjon Eksisterende situasjon 109 108 107 A A’ Blomstereng Ny turvei Trær som romdannende element Rom for aktivitet og rekreasjon Kantvegetasjon Jordbrukslandskap Snitt M 1:100
Undersekvens 2b
3 2 Minste inngrep på naturen og flomvollen / promenade Oppholdsareal langs promenaden 3
Utsiktspunkt og oppholdsareal med utemøblering.
ut
Isakbekken
Ny promenade
Eks.
bussholdeplass Eks.traktorvei 2 1 Flomvollen
Eks. Undergang mot leira Koblinger
Utsiktspunkt
over
fra laveste nivå Buss holdeplass
Rv. 159 Eks undergang
Gang og sykkelvei Fetveien Flomvollen Eks. Gangvei til
1 Fremkommelighet
denne undersekvensen.
Undersekvens 2 M 1:500 i A3
Tre grep har vært avgjørende for å ivareta den grønne ringen gjennom
Benk
Flere inn- og utganger til Måsan våtpark gjør det enkelt å komme seg til og videre gjennom myren. Det er også flere bussholdeplasser langs
Fetveien. Et viktig grep har vært å gjøre det enkelt å komme med bussen, for så å bli invitert inn til Måsan våtpark.
Sekvens 5
Oppgraderinga av Ole Bulls parken
Flere inn og utganger til Måsan våtpark
Sekvens 4 – Myrlandskap Sekvens 4
Rydding av vegetasjon på myra 4
4
2 4
Oppgradert fremkommelig het inn til myra
Fetveien
Nytt stinettverk gjennom myren
2 3
Måsan våtpark
Tilrettelagt dekke med rom for lek og aktivitet
Oppgradert Ole Bulls park
Fetveien
2 1
3
M 1:5000 i A3
Flere tilrettelagte rom for aktivitet og lek 4 1
sekvens 4b Kjeller
Nytt inn og utgang
Under
Undersekvens 4a Sekvens 3
Perspektiv 3
Perspektiv 1
Kantskog som skiller myra fra bebyggelse langs Vestbyveien
Undersekvens 4a –Ole Bulls park
Ole Bulls park er del av en viktig kobling langs med og på tvers av Fetveien. Selve parken er i dag lite inviterende og trenger et løft om den skal oppleves som en del av den grønne ringen.
AlexanderKiellandsgate
Mer innviterende inngang til Ole Bulls park fra Allexander Kiellands gate
Flerfunksjonelt bruk
Vegetasjon som romskapende element
Amfi som skjermer mot støyet fra toget i bakgrunnen
En vegetasjons-øy av blomster og trær med sittemuligheter og gode oversikt.
= perspektiv
Utforming av terreng. For bedre skjerming mot støy fra forbipasserende tog, i kombinasjon, med sitteløsninger formet om et amfi som gir oversikt over hele parken
Undersekvens 1 M 1:500 i A3
Bruk av vegetasjon i forskjellige sikt til å skape romlige opp
Ny inngang til Ole Bulls parken fra overgang over Fetveien.
Bussholdeplass Jernbane Oppholdsplasser Sykkelparkering Lekeplass Nytt stinettverk gjennom myren Fetveien2 1 3 4
1 2 4 2
3 3
Bussholdeplass Rv22 Skilt 107 106 105 105 106 107 Skilt Storgata Undergang Kjeller Undergang Måsan våtpark M 1:500 i A3 Utvidet arealet ved inngangen til Måsan våtpark Eksisterende kantskog Ny inngang til Måsan våtpark fra bussholdeplassen Bearbeiding av terreng Tilgjengeliggjøring av flere inn- og utganger langs bilveiene Måsan våtpark Sekvens 4 – Myrlandskap M 1:5000
Kapittel 5 - Avslutning
Refleksjon
Problemstilling
Hvordan kan den grønne ringen i Lillestrøm utvikles til å bli et sammenhengende attraktivt urbant rekreasjonsområde der bynatur og naturmangfold inviterer til bruk og rike opplevelsesverdier?
Hva vi kunne gjort annerledes?
§ Koblinger inn mot sentrum og ut fra byen
§ Større fokus på restaurering av naturtypene
§ Kommuneplan
Oppsummering
§ Sammenhengende grønnstruktur rundt byen
§ Én mil sammenhengende turvei
§ Fra 1000 dekar til 2000 dekar grøntareal
§ Tilstrekkelig bredde på 50 m
§ Tilgjengeliggjøring av naturtyper
§ Flomskog
§ Platåhøymyr
§ Enkel tilgang til fysisk aktivitet og rekreasjon
§ Koblinger
§ Tilgjengelighet