Å jobbe som redaktør er virkelig en drømmejobb. Det å få være med å hjelpe forfattere og debutanter å uttrykke seg og formidle sitt budskap er magisk. Jeg har jobbet som redaktør i over 15 år, og jeg blir alltid like fascinert av ord og sammensetninger – og slutter aldri å la meg begeistre over enkelte forfatteres fantasi, kunnskap og evne til å skape et univers som blir en fantastisk leseropplevelse med potensial til å endre leserens liv. TEKST og FOTO: Agathe Skappel, Redaktør og eier av Skappel Books AB/www.skappelbooks.com
Jeg jobber ofte med prosjekter helt fra idestadiet. Dette er som regel faktabøker og selvhjelpsbøker. Man finner en ide eller et tema som er spennende, viktig eller annerledes.
FRA IDÉ TIL FERDIG BOK
Enten kommer en fagperson til forlaget med ideen sin, eller forlaget tar kontakt med fagpersonen. Når jeg jobber med fagpersoner eller professorer, ber jeg dem alltid tømme seg helt for informasjon og kunnskap de har om temaet vi skal skrive om. Dette gjør jeg for å ikke gå glipp av viktige elementer. Deretter får jeg første utkast til manus og setter i gang med dypredigering. I denne typen bøker er det viktig å fange leseren tidlig med det man ønsker å formidle. I redigeringsprosessen passer jeg på at språket er forståelig og at budskapet blir spisset direkte mot målgruppen. Henger alle med i teksten? Kommer budskapet tydelig frem? Litt avhengig av type tema eller forfatter, ber jeg dem ofte skrive som de snakker. Keep it simple, rop gjerne i teksten ved bruk av utropstegn, få frem budskapet. Ingen orker å lese lange kompliserte akademiske tekster. Det er heller ikke et gunstig virkemiddel for å få frem et viktig budskap.
manglende miljø – og personbeskrivelser og gjentagelser. Er det dødpunkter i manus, kapitler der det ikke skjer mye eller som gjør at vi som lesere mister leselysten, må dette endres eller fjernes. Er det nok karakterer? For få? Har forfatter greid å skape karakterer som vi virkelig liker og føler sympati for? Gjør de noe med oss, ønsker vi å følge dem til siste side og se hvordan det går? Aksepterer vi deres tanker og handlinger, kjenner vi oss igjen i dem? Jeg jobber også veldig mye med bokens slutt. Det vi tenker når vi lukker en bok etter å ha lest den ferdig, avhenger ofte av de siste sidene. Er slutten slik leseren vil ha den? Får den frem en følelse eller reaksjon? Slutter boken med et pang, eller blir det for platt?
Det mest spennende er å jobbe med kriminalromaner. Jeg må klype meg i armen når jeg får lov til å Jeg sier alltid til forfatter: «Vi skal ikke miste en sitte i flere uker og kose meg med en thriller. Her er eneste leser underveis.» prosessen relativt lik som i en roman. Likevel opplever jeg ofte at en kriminalroman krever helt andre Når det gjelder romaner er prosessen relativt lik, ting av forfatter enn en kjærlighetshistorie gjør. men verktøyene mine her er veldig annerledes. Her Uten virkemidler fra film, som skummel musikk og dykker jeg ned i førsteutkastet på en mer personlig måte. Jeg «flytter» nesten inn i handlingen og miljøet dystre bilder, må forfatteren skape en spenning kun ved bruk av ord. Ord som må få leserens hjerte til å manuset beskriver, og blir der så lenge det kreves. banke litt raskere, adrenalinet til å pumpe litt fortere Jeg sjekker om handling og plott er unikt og speneller hårene til å reise seg. Plottet må være annernende nok. Skjer det nok i boken til å få leseren til ledes og «nytt», karakterene dypere og mer skremå ikke ville legge den fra seg? Jeg leter etter logiske mende. brister, lite troverdige karakterer, spenningskurven, 56
Hverdagsnettmagasinet 1/2022
