ÅSMUND SEIP

ÅSMUND SEIP Poesi som åpenhetsrevolusjon

– Poesien skal ikke være pynt, men noe som kan brukes for å skape endring i livet, mener poeten Åsmund Seip. I sin fjerde bok vil han snakke mer om det vi ikke tør å snakke om.

Tekst: Heia Folk/Sonja Dalseth | Foto: Trine Sletvold

Han har tidligere utgitt tre diktsamlinger på norsk og engelsk, og er ute med sin fjerde, Det er dette som er bålet. Åsmund Seip (40) er poet og brenner for åpenhet, kjærlighet og indre bærekraft.

Hva handler den nye boka di om?

– Vi folk har i tusenvis av år samlet oss rundt bålet. Der sitter vi for å sørge, der møtes vi for å danse, der lar vi blikket søke inn i glørne etter mening og der blir vi stille, uten at stillheten føles som noe annet enn nær venn. For meg er skriveprosessen et bål, hvor jeg forsøker å lytte forbi all støyen. Boka handler om det jeg hører, både i meg selv, fra flokken rundt bålet og i møte med stillheten selv, sier Åsmund Seip.

Poeten fra Velfjorden ved Brønnøysund bor i dag med en flokk på fire på Nesodden. Han er både gründer, grafisk designer og poet, men når jeg spør hvordan han vil beskrive seg selv, svarer han «snublende hjelpeløs, uendelig vakker, hyperaktiv og særdeles dødelig». Han tror på å åpne opp samtalen, gjennom at vi gir oss selv tillatelse til å snakke om ting vi ellers ikke snakker om. Som å tørre å være sårbare overfor hverandre.

Vi trenger ikke tillatelse for å slippe ilden løs fra vårt indre, vi trenger ikke egentlig det.

Men én ting skal du vite: Når du åpner opp for det som brenner, gjør du det også mulig for meg å finne ilden.

(Fra Det er dette som er bålet)

Hvem skulle du aller mest ønske at ville lese boka di?

– For meg er poesi medisin. Derfor ønsker jeg aller mest lesere som trenger akkurat den medisinen jeg er i stand til å skrive.

Åsmund står bak kontoen @poesimedisin på Instagram. Flere av bøkene hans har blitt til som 100-dagers utfordringer, slik som 100 Days for the Earth og 100 Days of Love. Ett dikt hver dag, og plutselig så er det nok råmateriale til en bok.

Du publiserer først diktene dine på Instagram og setter dem senere sammen til bøker. Hva slags forhold har du Instagram?

– Instagram er på sitt beste et digitalt leirbål der vi deler fra hjertet og heier hverandre fram. Jeg har alltid brukt nettet som litterær lekegrind og elsker den umiddelbare, forgjengelige strømmen av kreativitet – som inviterer både til observasjon og deltagelse. Dessuten, for meg som har bakgrunn som grafisk designer, er kombinasjonen bilde og tekst alltid uslåelig!

Hva med Insta-poesi?

– Insta-poesi ses kanskje på som noe amatørmessig og folkelig av den litterære eliten. Kvaliteten på det som skrives varierer veldig, men nettopp det at terskelen er så lav gjør det utrolig spennende. Poenget er ikke nødvendigvis å skape høyverdig litteratur, men å skape! På den måten utvikler vi oss som individer og som flokk,

og på den måten folder også nye kreative uttrykk med sprengkraft seg ut. Insta-poesi er for meg et uttrykk på at vi har så enormt mye å by på, så enormt mye å snakke om som vi ellers kanskje ikke finner rom for, som for eksempel innenfor psykisk helse. Poesien og kreativiteten som utfolder seg på Instagram er intet mindre enn en skapende åpenhetsrevolusjon, og den er jeg stolt av å være en del av!

Hva skulle du ønske at du fikk snakke om i intervjuer, men som du aldri blir spurt om?

– Større sammenhenger, istedenfor ferdig definerte bokser. Livet er komplekst og jeg opplever at alt henger sammen med alt.

Jeg snakker for eksempel gjerne om bærekraft, men da typisk bare innenfor boksen spørsmålet blir stilt fra. Men jordhelse henger sammen med mental helse henger sammen med poesi og hvordan vi snakker sammen om hvordan vi har det. Det er komplekst, men det er også innmari spennende!

@poesimedisin

Åsmund Seip er poet og brenner for åpenhet, kjærlighet og indre bærekraft. Åsmund står bak kontoen @poesimedisin, holder skriveretreats på Nøsen og lanserer en medlemsportal for personlig skriving og fellesskap i 2022. Diktsamlingen «Det er dette som er bålet» fra 2021 var hans fjerde utgivelse.

Dette intervjuet er gjort av Sonja Dalseth, som har vært redaktør for Det er dette som er bålet.

Hør her:

Det er ikke greit at en så stor del av flokken vår dør, for tidlig og for egen hånd, fordi vi lager rommet for smalt og for trangt og for lavt og for rett. Vi trenger vindskeive rom med plass til ekte folk og en bålplass i midten så alle blir sett.