4 minute read
Bokidioten
BOKIDIOTEN MED ET ALVORLIG SKRÅBLIKK
Bokidioten synes all litteratur er god litteratur, så lenge du liker å lese den.
Tekst og Foto: Mariann Sæther Tokle
Jeg har vært på flere bokarrangementer i høst. Nærmere paradis kommer ikke en bokidiot.
Jeg smiler fra øre til øre, ja, det er nesten så smilet går nedover også, for jeg kjenner hvordan tærne krøller seg av å glede.
Jeg har to lidenskaper: bøker og cruiseferie. Det er en fellesnevner mellom de to, og det er engasjementet når man møter likesinnede. Du kan møte en som reiser mye, og dere snakker om det, men treffer du en som elsker cruise, møter du akkurat det samme engasjementet som når du møter en som elsker bøkene. Det bobler liksom inni en, og det er en så berusende følelse.
Tankene går så lett til diskusjonen som ofte oppstår: hva som er anerkjent litteratur.
Det ble jo rabalder når prinsesse Ingrid Alexandra fikk en stabel bøker på sin 18 års dag, og ingen krimbok blant dem. Og jeg kan legge til, ingen såkalt lett underholdningsbok heller. De er på et vis ikke bra nok.
Det høres noen ganger ut, som om man bør se ned på dem som liker å lese disse sjangrene.
Omslag med "dame med ryggen til" er ofte omdiskutert i bokgruppene. Disse er det mange som ikke vil lese, for det skal visstnok være dårlig litteratur. Det stemmer ikke. Ofte er det velskrevne bøker, gjerne med et historisk drama, basert på en virkelig hendelse.
Uansett er det fantastisk at folk leser. Hva de leser, er helt ubetydelig. Det er opp til hver enkelt hva en liker å lese.
Det man opplever på disse arrangementene er engasjementet forfatterne har, drivkraften deres for å skrive. De forteller om reaksjoner de får, at bøker, også de såkalt lette underholdningsbøkene, kan påvirke mennesker til å ta tak i livet sitt og endre det. Nettopp derfor er også denne sjangeren utrolig viktig. De når kanskje ut til nettopp dem som trenger det. De som muligens ikke har hatt den letteste veien i livet. De som trenger inspirasjon, eller står ved et veiskille, usikker på hvor de skal gå videre. De som ikke trekkes mot den såkalte høyverdige litteraturen. De som kun vil slappe av, og få en tankeflukt fra hverdagen. Jeg ble veldig fascinert over Camilla Davidssons vei inn i forfatterskapet. Etter å ha møtt veggen, stod hun ved et veiskille og vurderte å utdanne seg til coach. Plutselig hørte hun en stemme inni seg: "Du skal skrive en bok".
Det var som om noe falt ned over henne, og hun fikk hele innholdet i boken ned i hodet. Da hun skrev romanen, forsto hun at ved å skrive om fiktive menneskers liv, kan man også inspirere andre mennesker til å ta tak i sine liv. Hun forsto at det var hensikten bak hennes forfatterskap.
Denne drivkraften gikk igjen hos flere av forfatterne. De ønsket å inspirere og underholde. For også underholdningen i seg selv, er viktig. De fortalte om meldinger de fikk fra lesere, at det trøstet og hjalp dem under isolasjonen som koronapandemien førte oss inn i.
Vi må slutte å kritisere hva folk leser. Selv leser jeg mye. Jeg er ofte kritisk. Det er ikke alt jeg liker. Og slik er det. Det er ok. Det jeg ikke liker, kan en annen elske. Og det er nettopp det som er så fantastisk. Litteraturen når ut til alle. Det viktigste vi kan gjøre, er å inspirere til lesing.
Finn dine favorittforfattere, uansett sjanger. Ikke bry deg med de som klager eller er uenig i valgene dine. Romaner, krim, feelgood, fantasy, humor, sakprosa, seriebøker, tegneserier, hva som helst – bare les! Det utvikler deg. Det stimulerer hjernen din og mater sjela di. Det gir deg lærdom og får deg til å tenke. Det gir deg tankeflukt og mater følelseslivet ditt. Og så åpner lesing sansene og beriker livet ditt. Bokidioten ble litt alvorlig i dag, men man kan ikke bestandig være morsom. Litteratur må tas på alvor.
Les mer om Mariann her:
https://lillasjel.blogg.no/