Lesernes litterære synspunkter

Anne Louise Morseth-Nordbryhn, Som redaktør for feelgood i Gyldendal, er jeg er så heldig å få ha hobbyen min som jobb. Jeg har alltid vært en lesehest, har studert litteratur og jobbet som bokhandler i noen år. Og nå bruker jeg mye tid på å overføre gleden til lesere der ute, og til de to guttene mine hjemme.

Foto: Privat

Heidi Haugen, 55 år gammel "aleneboende" dame fra Kristiansand. Jobber som styrer i barnehage. Fritiden brukes til strikking, bøker og turer i skog og mark, gjerne sammen med venner eller barnebarn.

Foto: Privat

HVILKEN TYPE BØKER LIKER DU BEST?

Anne Louise: Jeg er ganske altetende, men har en forkjærlighet for relasjonsromaner, feelgood og romantiske komedier. Jeg elsker bøker som får meg til å føle masse, både smerte og intens forelskelse. Og jeg elsker å le.

Heidi: Jeg er glad i det meste av skjønnlitteratur, men krim er vel det jeg leser mest av.

HVOR MANGE BØKER LESER DU VANLIGVIS I MÅNEDEN?

Anne Louise: Jeg leser kanskje 6-8 bøker i måneden helt ferdig, men antall sider er noe helt annet: Jeg leser litt i mange manus, og de fleste legger jeg vekk etter 20-30%.

Heidi: 3-5 bøker, litt avhengig av hvor mye jeg jobber.

HVILKEN BOK LESTE DU SIST?

Anne Louise: Den siste boka jeg leste var Hestekrefter av Lars Mytting.

Heidi: Kunsten å røve av JR HenriXen

HVILKEN BOK ER NESTE UT?

Anne Louise: Jenny Colgans bok An Island Wedding, i Mure-serien, for den skal ut på norsk neste sommer.

Heidi: Ulven, av Samuel Bjørk

HVA DEFINERER EN GOD BOK?

Anne Louise: En bok der jeg sitter igjen med et eller annet etterpå, enten at jeg har forstått noe større om det å være menneske, eller om jeg bare får lyst til å ringe mamma en ekstra gang.

Heidi: Uavhengig av sjanger så er det nok de bøkene som lar oss bli kjent med hovedpersonene på et dypere plan som fenger meg mest. Der jeg føler jeg blir kjent med menneskene bak, og ikke bare en historie.

HVA ER VIKTIGST AV SPRÅK OG HANDLING?

Anne Louise: Oi, kan man si at det kommer an på boka? Et vidunderlig språk kan være bærende i seg selv, men jeg vil jo helst at det skal skje litt i boka også.

Heidi: I hovedsak vil jeg nok si handling. Men hvis det er dårlig språk, blir jeg så opptatt av det, at jeg ikke får med meg handlingen. Så da er nok språk kanskje viktigst?

PAPIRBOK, LYDBOK ELLER EBOK?

Anne Louise: Ja takk, litt av alt? Jeg foretrekker å lese på papir, særlig fordi jeg leser så mange manus elektronisk. Og lydbøker hører jeg alltid på når jeg vasker opp eller er ute og løper.

Heidi: Papirbok OG lydbok. Jeg har alltid en av hver på gang. Lydbok når jeg kjører bil, trener, gjør husarbeid eller strikker. Papirbok når jeg koser meg i sofaen hjemme.

HVILKE TEMAER LIKER DU Å LESE OM?

Anne Louise: Eksistensielle og relasjonelle temaer, hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør og hvordan vi virker på hverandre. Og så liker jeg bøker som handler om … bøker …

Heidi: Forbrytelser og etterforskning, historiske romaner og psykologi. En god kjærlighetshistorie er heller ikke feil. Egentlig alle temaer som handler om relasjoner mellom mennesker.

HVA LIKER DU IKKE Å LESE OM?

Anne Louise: Veldig blodig krim er ikke noe for meg, og spionromaner eller bøker som er litt vel detaljerte rundt våpenmodeller eller motor, det kan bli litt langtekkelig.

Heidi: Jeg liker ikke grøssere som blir for usannsynlige. Og krim med for detaljerte og voldsomme beskrivelser av vold og skader.

KAN DU ANBEFALE EN BOK ELLER TO?

Anne Louise: Som redaktør må jeg få tillate meg å være partisk: anbefaler å lese Drømmehuset av Veronica Henry – hun skriver så varmt og vakkert om mellommenneskelige forhold. Og så slår jeg et lite slag for bøkene til Jenny Colgan, hvis noen ikke har somlet seg til å lese henne. Hun får enhver leser til å få lyst til å flytte til et avsidesliggende sted i Skottland.

Heidi: Da vil jeg anbefale andre bok i JR HenriXens serie, Stålroser. Det er ikke ofte jeg får klump i halsen og tårer i øynene når jeg leser en krimbok, men det gjorde jeg opptil flere ganger i denne. Samtidig fikk jeg også stadig latter i kroppen, så denne boken hadde liksom alt. For den har selvfølgelig også en krimhistorie. Jeg liker bøker hvor jeg får et forhold til personene. Hvor jeg faktisk tenker på dem som reelle mennesker. Og den "udugelige" gjengen til Salte, har jeg virkelig fått et forhold til. Gjennom tanker, handlinger og små setninger fra Salte får jeg hans syn på kollegene. Den omsorg han har for dem, og at han ser dem. Det gjør at dette blir mer enn bare en krimbok, den gir meg også noe mer.