*
Løkkaposten 15. JUNI 2015
22. UTGAVE / GRÜNERLØKKAS LOKALAVIS
Munchies i Thorvald Meyersgate Burgerspisere over hele byen hyller Munchies, som en rekke ganger har blitt kåret til Oslos beste burgerbar. Vi tester. MAT & DRIKKE • SIDE 4
Nå må fisken få ro og fred. Det forteller fagmann Dag Øyvind Ingierd, om hvordan Akerselven skal bli ordentlig frisk etter klorutslippet i 2011. NÆRMILJØ • SIDE 3
Fortsatt ingen pågrepet etter ranene Ingen av de brutale ranene er oppklart. Butikkmedarbeider vil ikke sitte alene bak kassa.
Rekordmange barn på Lokalsamfunnsuka sommerskole igang!
KRIMINALITET • SIDE 3
NÆRMILJØ • SIDE 5
Grünerløkka barneskole. Victoria og Theo gleder seg vilt til ferien - for da skal de på skolen. I likhet med 16.000 andre Oslo-elever har tiåringene meldt seg på Oslo kommunes tilbud.
2
Løkkaposten kommenterer
Redaktør: Navn Reportasjesjef: Navn Desk: Navn Layout: Navn Har du tips til oss? tips@lokkaposten.no
Redaktøren innrømmer at det er vanskelig...
Løft blikket! Du har akkurat plantet baken på den rustne kaféstolen. Endelig, tenker du, etter en lang arbeidsdag, hvor du har lengtet gjennom kontorets korridorer og ut av de kløende strømpebuksene. Ut mot sol og lys og varme. Du lener du deg tilbake så stolen knirker, og tenker at nå, nå er det sommer. Men så får du en ide. Den treffer deg som bitende kulde. Ideen som kan ødelegge selv de mest idylliske øyeblikkene i norsk sommer. Selv en solskinnskveld med Postgirobygget på en bryggekant med den du elsker, etter tre kilo reker og seks glass vin, kan blekne hen av Ideen. Ideen er som herpes; vanskelig å bli kvitt. Kanskje du skal sjekke flybillettene til Barcelona? Der har de jo både strand og by. Eller hva med Praha? Leste forleden at det er der alle de ”hippe” reiser om dagen. Kanskje New York eller Las Vegas? Man har jo feriepenger for en grunn. Og
det er jo veldig lenge siden du besøkte statene. Da du var der sist med tante Tina, var du jo bare 12. Og tante Tina veide 212. Ble ikke mange kulturopplevelser av det. Slik blir ideen til, og før du vet ordet av det har du bestilt både helgetur til Stockholm og 16 dager i Sør-Afrika. Det vidunderligste med Afrika er jo ingen tidsforskjell… Og Stockholm trenger jo faktisk ikke å koste all verden. Men så var det jo hotell da, og listen av kule spisesteder som naboen insisterte på å sende deg. Du kan jo ikke ikke gå ut og spise god mat, bare fordi du skal til et annet kontinent noen uker senere. Dessuten kan jo naboen bli fornærmet. Og hva gjelder shopping; den vesken har du ønsket deg siden du var 14. Klart du må få kjøpe deg den da. Også må jo barna få sitt. Sant det, du har lovet minsten blinkesko. Da må jo de
andre få det samme. Du kan allerede kjenne svien i lommeboka. Svien minner om da du var barn og tisset på deg. Deilig like etterpå, så kaldt og sviende. Urin blir nemlig kaldt og sviende selv om det er nærmere 20 grader. Og det er ikke mye igjen av feriepengene etter at siste flytur ble booket. Å falle for Ideen er noe vi alle gjør iblant. Det er alltid fristende med helgeturer, og gøy å ta med barna til spennende steder. Problemet er bare når dagdrømmene overskygger de fine øyeblikkene; som for eksempel øyeblikket du planter baken på en rusten, knirkende, men usedvanlig god kaféstol, etter å ha røsket av deg en plagsom strømpebukse. Hvis du løfter blikket fra iPaden, SkyScanner og Momondo; kanskje gjenoppdager du bydelen som du en gang falt pladask for. Det skjer mye på Løkka i sommer. Som en liten
påminnelse, siterer jeg en vis mann: Den lykken du søker bak blånende fjell, kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke jage i hvileløs ring, men lære deg elske de nære ting. - Arne Paasche Aasen
Signatur
Mandag 1. juni 2015
3
- Nå må fisken få fred og ro
BYLINE
Det er fire år siden et massivt klorutslipp fra Oslo kommunes renseanlegg tok livet av nesten all dyreliv i Akerselva. Flere arter savnes fortsatt.
Butikkmedarbeider Amoli jobb, der hun mistrives alene som følge av ransbølgen.
Ingen pågripelser etter ranene butikkansatt fortviler
BYLINE
To brutale ran har funnet sted på Grünerløkka i løpet av kort tid. Politiet vet verken hvem som er gjerningsmennene eller om det er noen sammenheng mellom hendelsene. Butikkmedarbeider Donya Amoli føler seg utrygg som følge av dette. - Jeg unngår å være alene i butikken, spesielt når vi har mye kontanter i kassa, forteller 20-åringen.
Eldreran
Det første av de brutale ranene fant sted i april. Et ektepar i 80-årene ble ranet i leiligheten sin i Sofienberggata. Ekteparet har bodd i leiligheten siden 1986, og klokken var 19:20 på en helt vanlig søndag da det ringte på døra: - Utenfor døra sto det to karer. De røsket opp døra og dyttet meg gjennom gangen og ned på sofaen, sa Willy Lillelien på tidspunktet. Gjerningsmennene tok med seg 17.000 kroner fra det eldre ekteparets hjem. De ble ikke skadet, men naturligvis
traumatiserte av hendelsen.
Natt til 17. mai
Neste ran fant sted i en leilighet i Karlstadgata, natt til 17. mai. Det skal ha vært tre gjerningsmenn, som truet beboerne til å gi fra seg verdisaker som mobil og lommebok. Politiet ble varslet gjennom naboer, som hørte skrik fra leiligheten. Ifølge leder for ransgruppa i Oslo, Tor Erik Hoøen, var gjerningsmennene voldelige mot to av ofrene, som alle ble sendt til sykehus. To av dem ble lettere fysisk skadd. I begge tilfellene er det usikkert hvordan ransmennene har tatt seg inn i bygårdene. Politiet vil foreløpig ikke si noe om hvorvidt det er en sammenheng mellom hendelsene; det vil tas stilling til ved videre etterforskning.
Utfordring for bydelen
Sett i lys av tall fra SSB kan ranene på hver sin side av Sofienbergparken illustrere en større utfordring for bydelen. Grünerløkka tilhører kommunene i landet der det er klart størst forekomst av slik kriminalitet, og hele 30% forekom i området rundt Grünerløkka.
følge av slike hendelser. - Jeg jobber i en liten butikk, hvor det som regel bare er en ansatt på jobb om gangen. Vi alle tenker med gru på at ranet skal skje når vi er alene på vakt. 20-åringen legger til at hun aldri har opplevd å bli ranet, ei heller butikken hun jobber på, men at den hyppige forekomsten i området rundt skaper sterk usikkerhet blant flere av de ansatte. Sett i lys av tallene fra SSB, kan frykten og begrunnes: Grünerløkka er blant bydelene der kriminaliteten vokser – i motsetning til nedgangen på landsbasis.
Fører til mistrivsel
Til tross for at hun aldri selv har opplevd lignende, kjenner hun flere som har hatt opplevelser hun karakteriserer som ”ekle”: - Jeg kjenner folk som flytter fra Løkka fordi de ikke føler seg trygge. Og det verste er jo de ranene som bare forblir uoppklarte, avslutter Oslo-studenten.
1. april i år ble elva formelt friskmeldt og åpnet for fiske. Skal vi tro ekspertene, er det flere år igjen før alle artene er tilbake, og vi bør alle passe litt på elva underveis. - Det døde dyr som var godt over 10 år gamle. Det tar like lang tid å erstatte slike dyr med nye, forteller fagkonsulent og bestyrer Dag Øyvind Ingierd. Ingierd jobber i Oslomarkas Fiskeadministrasjon, som kort tid etter utslippet satte ut over 300 000 laks- og ørretgyngel. Han er opptatt av at fisken må få mest mulig ro og fred i tiden fremover, og ikke hele tiden fanges inn, telles måles og veies til å sikre data i nye konsulentrapporter. Han legger til at hvorvidt elva ”friskmeldes” faktisk er et definisjonsspørsmål, spesielt da den er strengt regulert for Oslos drikkevannsforsyninger.
Et ”laboratorium”
På grunn av elvas beliggenhet og tilstand er Akerselva nærmest å regne som et forskningslaboratorium. Hele tiden er det noe som planlegges, skal bygges eller som skal overvåkes, som krever full konsekvensutredning med fiskeundersøkelser av eksterne konsulenter i hele elva. - Det blir nesten for mye av det gode, fortsetter fiskeentusiasten.
Sårbare arter
Selv om ting er i ferd med å komme mer i balanse artsmessig, med topp-predatorer som regulerer, er det flere av de mest sårbare artene som ikke ha vist seg etter ulykken. Eksempelvis
insekter, som gjerne er verdifulle og rødlistet. Heldigvis, på noen måter, er det ikke mange som fisker i Akerselva i dag. Ofte ser man fluefiskere i øvre del ved Stilla, men det viser seg som regel at de bare er flyekastere som trener på å kaste og tester ut sine nye snører. Det er allikevel et problem at ikke fiskere forholder seg til minstemålene, når de henter opp fisk: - Vi har nylig påtruffet rumenere som har fisket målrettet etter ungfisk for å skaffe seg mat. Sist gang hadde tre slike fiskere bæreposer med til sammen 10 kilo av slik ungfisk fra 10-30 cm.
Småfisk til middag
Ingierd legger til at i disse tilfellene er det dagens middag som står i fokus – og det er vanskelig å hindre dette fenomenet i urbane strøk. Dessuten er det flere av sportsfiskerne, og de er svært opptatt av å overholde minstemålet da de ikke ønsker å ”sage av sin egen gren”. Oslomarkas fiskeadministrasjon vil nå at Statens naturoppsyn skal følge med i elva videre, særlig på det målrettede småfiskuttaket som nevnt. Bymiljøetaten vil nå sette opp fiskeinfo-skilt, slik at turgåere selv kan passe på elven sin. - Det blir vanskeligere å tyvfiske ungfisk når alle vet hva som er reglene. Mange ønsker jo selv å passe litt på elva, avslutter Ingierd. Er du seriøs fisker bør du også å kjøpe fiskekort. Fortjenesten går med på å dekke driften av settefiskanlegget, og utsetting av ny fisk både i elva og i hele marka.
Utrygg på jobb
Butikkmedarbeider Donya Amoli forteller at hun føler seg stadig mer utrygg på jobb som
Fra ranet natt til 17.mai
Savnet insektsart.
Dag Øyving Ingierd
4
Løkkaposten anmelder
MUNCHIES i Thorvald Meyersgt. BYLINE
Burgerbaren Munchies lever opp til navnet – du blir fristet til å fråtse. Vi tar turen dit en deilig sommerdag i juni, snaue seks måneder etter burgersjappa inntok Løkka. I Thorvald Meyersgate gjentok gründerne suksessen og laget en sjappe prikk lik den eksisterende i Torggata. Reisefølget insiterer på å sitte ute. På den måten kan man ikke unngå å legge merke til Løkkas yrende gateliv – hvor kampen om kafébordene og den deiligste solflekken råder. Vi var heldige og fikk et bord på fortauskanten. - Det føles ut som om jeg er i utlandet! Å sitte på gata og spise fingermat…. Reisefølget er allerede blidgjort. Undertegnede har imidlertid sett for seg å gå inn i dette med litt mer kritiske øyne. For selv om Munchies sine burgere allerede har nådd stjernestatus i den burgerelskende hovedstaden, er det ikke gitt at det gjelder også denne gangen.
Burger ekke burger
De siste par årene har nem-
lig flere ”burgerspesialiserte” restauranter poppet opp rundt omkring på kartet over Oslo. Så mange at faktisk begrepet ”burgertrend” kommer til sin rett. - Jeg har blitt så sær på burgern at det ville ikke falt meg inn å spise det på en ”vanlig” restaurant, innrømmer en sulten, kanskje litt i overkant burgerglad kavaler. Vi har begge hørt så mye bra om Munchies, at vi står i fare for skuffelse. Kanskje er det pussig at nettopp junk food brått er i vinden; mens vi angivelig er mer opptatt av kosthold enn noen gang tidligere. Jaja, det spiller ikke så stor rolle, vi er sultne og bestemmer oss for å gå inn og bestille. I køen bestemmer jeg meg for å bestille en cheeseburger med cheddar, sennep, pickles og ketchup. Enkelt og godt. Bordvennen går for det dyreste alternativet; Munchies, med blåmuggostdressing. Begge tar pommes frittes og en kald cola, som vi får på glassflaske umiddelbart.
Stilrent konsept
Interiøret er enkelt. Noen lave og noen høye bord. Et par solfylte vindusplasser, alt i lyst tre. Noen få fotografier står for dekorasjonen. Til gjengjeld er
betjeningen svært hippe, eller kjekke, hvis det er lov å si da.
Ambisiøse gründere
Disse gutta skal, ved å selge hamburgere og pommes frittes, klare å betjene en husleie på 58.000 i måneden. Dette avhenger av effektiv butikk, som kanskje er grunnen til at innredningen er gjort på en slik måte at gjestene ikke blir sittende i flere timer. På den måten kan gutta betjene flere. I fjor solgte gutta så mange som 2700 burgere i uken, i avdeling Torggata riktignok. Kjekkasene bak baren roper opp navnene våre etter ti minutter. Vi rødmer lett og gleder oss vilt til burgerne, som serveres i to røde plastskåler. Friesene serveres i en pose. Det er tydelig at her er fokuset på maten.
Verdifulle dressingdråper
Og det smakes etter bare en bit. Ordet saftig kommer til sin rett. Cheddaren er perfekt smeltet og brødet hjemmelaget og grillet. Du kan både se og smake at kjøttet er av bedre kvalitet. Bordvennen er i ekstase etter smaken av blåmuggostdressingen, og bruker friesene til å tørke opp de dråpene som drypper på papiret. Men for liksom å be-
vare mitt kritiske blikk; friesene er ikke så gode. Litt kjipe. Man kunne med fordel fått en smakfull dressing til de. De er riktignok tynne og sprø, men kanskje litt i salteste laget. - Men kanke være friesene det står på! Burgern er definitivt blant mine topp tre Oslo-favoritter. Vi diskuterer om vi skal gå for en til en. 160 gram kjøtt høres mye ut, men gikk ned usedvanlig raskt. Kanskje har ikke metthetsfølelsen rukket å inntreffe. Vi bestemmer oss for heller å ta en øl litt lenger ned på Løkka, vi har jo fri i morgen og.
ADRESSE Thorvald Meyersgate 36, Hotel Havanas gamle lokaler ÅPNINGSTIDER Søn-ons: 11.00-22.00 Torsdag: 11.00-24.00 Fre-lør: 11.00-03.00 PRISNIVÅ Middels HVA VI SPISTE Signaturburgeren Munchie og en plain Cheeseburger med Fries og en kald cola HVA DET KOSTET: Munchie 109 kr, Cheeseburger 89 kr, Cola 46 kr, Fries 32 kr
Av fem mulige Løkkastjerner...
*****
Mandag 1. juni 2015
5
Rekordmange barn på sommerskole BYLINE
Flere barn enn noensinne er meldt på sommerskolen i Oslo. Grünerløkka barneskole er intet unntak. Victoria og Theodor (11) er to av tusener Oslo-elever som gleder seg til skolestart i sommerferien: - Så klart! Vi skal jo ha dans, kunst og håndverk og sånt som er morsomt, sprudler Victoria, mens Theodor sparker fotball i bakgrunnen; noe han skal bruke sommeren til på Grünerløkka barneskole. Sommeren 2015 er det hele 18.000 kursplasser i Oslo. Noen barn melder seg riktignok på flere av kursene, så det er ikke 18.000 unike elever – men nesten. Grunnet etterspørselen er det opprettet 3500 nye plasser i år fra i fjor. Fagkonsulent ved Sommerskolen i Oslo, Veronika Hansen, kan fortelle at de aller fleste som ønsker å delta, får delta. Hele 94% av barna får være med på akkurat det kurset som var deres førsteønske, av totalt fem ønsker.
Dette mener Victoria, sommerskoledeltaker på 3. året, er avgjørende for at sommerkursene skal bli morsomme. Hun mener selve grunnen til at tilbudet er populært, er at barna får gjøre ting de ”alltid har hatt lyst til, men aldri fått gjort”: - Hvis du blir med på noe du kan littegran for eksempel, så er det enda morsommere å lære mer av det. - Dessuten kan man spille mye mer fotball enn man gjør på skolen ellers, tillegger Theodor. Det er hans klare mål for sommerferien, for forbildet hans er Martin Ødegaard. Victorias favorittkurs er dans og kunst & håndverk, men hun setter pris på at det er flere ting å velge imellom. - Mange av guttene i klassen min er glad i sport, da kan de heller melde seg på det kurset. Til tross for den økende etterspørselen blant barn og foresatte, mener ikke Hansen at økonomien eller kapasiteten skorter på noe som helst slags vis. - Det er en lærer og en assistent per 30 elever, forteller Hansen.
Videre er det ekstraassistenter der det er behov for det. Tilstrømmingen av søknader gjelder i alle bydeler og på alle skoler i hele Oslo og fordelingen av søknader er noenlunde lik i alle bydeler og på alle skoler. Foreldre på sommerskole I ti år har Sommerskolen i Oslo vært et tilbud rettet mot barn. I år blir for bare andre gang foreldrene tilbudt det samme; norskkurs til foreldrene til skolestarterne, mens barna er på sommerskolen. I åtte uker ”tjuvstarter” foreldrene på skolen. Hensikten er å forberede foreldrene til barnas skolestart, ved norskkurs i voksenopplæringen i en uke. Tilbudet rettes mot de foreldrene som ønsker å lære mer om Osloskolen og hvordan man følger opp barnas skolegang.
de som trenger det mest. Noen av foreldrene har kanskje helt ulik; eller ingen type skolegang overhodet. Kurset, som kalles ”bli skoleklar” er utviklet av pedagogisk-psykologisk tjeneste i Osloskolen. Victoria og Theodor venter imidlertid i spenning på hvem som vil bli deres sommervenn i år – for hvem av klassekameratene som er påmeldt vet man aldri helt før dagen: - Man vet aldri liksom hvem fra klassen som skal bli med, det er litt opp til foreldre- Victoria (10) gleder seg til å ne… Men i fjor ble jeg jo kjent danse med noen nye! Og du, Theodor, du fikk jentevenner! De to fniser før han avviser påstanden blankt. En ting er sikkert: De begge gleder seg vilt til skolestart, i juli.
Veronika Hansen ved Osloskolen sier målet er at foreldrene skal bli flinke til å hjelpe barna. I fjor deltok 124 stykker og i sommer håper Hansen håper på det dobbelte, men påpeker utfordringer - Det er utfordrende å nå
Theodor og Victoria (11)
Lokalsamfunnsuka på barneskolen ler punkter i kunnskapsløftets krav om læring, er den like mye et sosialt prosjekt. Den handler like mye om å øve på å jobbe sammen, gå på tur, være med på museum og så videre. Og bli kjent med Grünerløkkas historie og alt bydelen har å by på.
Morsommere enn vanlig
BYLINE
Sara og Emanuel (11) gleder seg litt mer enn vanlig til å gå på skolen om dagen. Tradisjonen tro er nemlig lokalsamfunnsuka sparket i gang – hvor målet er at både små og store skal lære masse om bydelen de vokser opp i. - Også skal vi ha det kjempegøy gjennom hele uka, forteller rektor Ellen Luhr, med stor iver. For selv om uka jo oppfyl-
Sara og Emanuel (11) bekrefter at de faktisk har det ganske moro på skolen under prosjektet. De gleder seg aller mest til de i syvende trinn skal skrive blogg om det de andre på skolen driver med. - I år hadde vi om de kjente døde på Løkka. Ibsen og sånn. Det morsomste er å skrive blogg, sier Sara. - Det morsomste syns jeg er at man møter mange flere enn vanlig, tillegger Emanuel. Rektor fremhever at prosjektet styrker skolens samhold; mellom lærere, elever og ikke minst foresatte. - Foreldrene syns det er kjempegøy de også, og følger godt med på bloggen.
Tverrfaglig læring
Barna har underveis i uken ingen
andre fag enn prosjektet. I så måte knyttes flere fag inn underveis og barna får oppleve det å jobbe fullstendig prosjektbasert. Rapporter skrives, intervjuer foretas og barna begir seg ut på nye ekskursjoner fra dag til dag. På spørsmål om hvilke utfordringer prosjektet kan by på – svarer rektor kontant: - Ingen utfordringer – bare moro. Men det blir jo intenst… vi blir slitne, både lærere og elever. Dette er Emanuel, spesielt, veldig enig i. Han forklarer at all gåingen gjør ham mer utmattet på slutten av dagen, enn i en vanlig skoleuke. - Men så har vi ikke lekser etter skolen da! utbryter Sara
Ikke noe avsluttende
Lokalsamfunnsuka avsluttes ikke med noe samlende prosjekt. Ingenting ferdigstilles utover de oppgavene barna har hatt i løpet av uken. Ifølge rektor ville et slik prosjekt overskygget moroa og det arbeidet barna gjør underveis: - Hadde vi for eksempel hatt en utstilling, ville dette tatt all hovedfokuset. Ofte blir det også
sånn at noen får vist seg frem og andre ikke, og det ville vært urettferdig. Luhr fremhever igjen at meningen er at barna skal ha det gøy i løpet av uka, som har funnet sted i alle fall de siste fire årene hvor Luhr har vært ansatt. Verken hun, administrasjonen for øvrig eller barna ser noen grunn til ikke å gjenta prosjektet de kommende år: - Vi alle har det kjempegøy!