NÅR VANNET MØTER BYEN- ny utvikling av vannkanten i Tønsberg by idunn.hylland

Avgang E2018 Arkitektskolen Aarhus Veileder: Birthe Urup Nygaard

NÅR VANNET MØTER BYEN

Idunn Hylland 2013654 Studio Urban Design I Landscape Architecture

ny utvikling av vannkanten i Tønsberg

Redegjørelse

INNHOLD BAKGRUNN Motivasjon Utgangspunkt

Kystnasjonen Norge Oslofjorden - Norges mest folkerike fjord Tønsberg - regionens eldste by vokser Tønsberg og klimautfordringene

06 08 08 10 14 16

ANALYSER OG MAPPING Oslofjorden blir til

Istidslandskapet og endemorenen Raet Tønsbergs topografi - flaten og bakketoppene Oslofjordlandskapets atomsfære

Tønsberg blir til

Hvordan oppstod byen? Byens historie En kystlinje i endring En bystruktur med direkte tilgang til fjorden

Byen i dag

Byens infrastruktur og flow Byens blå og grønne struktur Byens program Byens vannkant Dagens kvaliteter Potensialekart

20 20 22 24

26 26 27 30 31

34 34 36 38 40 42 44

PROSJEKTFORSLAG Helhetsplanen

Helhetsplan Helhetsplan utsnitt Strategiplan Strategiske redskap - de seks grep Snitt

Nedslag

Nedslagsplan Transformasjonsområdene Ollebukta og Stensarmen Designprinsipper

50 50 52 54 56 66

74 74 76 77

AVSLUTTENDE ORD Refleksjon Kilder CV

84 86 87

BAKGRUNN

M O T I VA S J O N

Med avgangsprosjektet «Når vannet møter byen - ny utvikling av vannkanten i Tønsberg» ønsker jeg å komme med et innspill i diskusjonen om hvordan vi utvikler våre kystbyer i vekst, til å takle de klimatiske endringene vi står ovenfor.

Beliggende på Oslofjordens bredde, er den historiske havnebyen Tønsberg en av byene som opplever økt urbanisering langs vannkanten, samtidig som den lavtliggende byen allerede har utfordringer med å håndtere økende regnvann og stigende havvann.

Bakgrunnen for prosjektvalget har vært en fascinasjon for det norske kystlandskap og dets byer - for havet, fjorden, vannet. Vannet som element har formet landskapet vi beveger oss i, skapt grunnlaget for våre kystbyers eksistens og vekst, men er i dag blitt til et økende problem for mange av byene. Våre årstider blir våtere og mer uforutsigbare, antallet skybrudd-hendelser og stormflo øker og havnivåene stiger. Økt urbanisering av kystbyene legger press på boligbygging og asfaltering av uegnede eller sårbare områder og fører ofte til en privatisering av vannkanten.

Prosjektets mål er å komme med et forslag til hvordan byen kan møte den økende urbaniseringen og de økende klimautfordringene. Prosjektet undersøker hvordan de klimatiske prosessene kan inkluderes som en del av byen og dens fortelling, og som en mulighet for å skape nye sammenhenger og generere merverdi i form av nye forbindelser, ny tilgjengelighet, fellesskapende rom, og nærhet til en natur i endring. Hensikten er å skape en ramme som kobler sammen den historiske havnebyen med framtidens Tønsberg og byen med fjorden.

BAKGRUNN

UTGANGSPUNKTET

KYSTNASJONEN NORGE

Norges kyst strekker seg fra Jakobselv ved den russiske grensen i nord, til bredden av Iddefjorden og den svenske grensen i sør. Kyststrekningen tilsvarer 100 915 km, og er verdens nest lengste nasjonale kystlinje, kun slått av Kanada.

Idag har mye av transporten flyttet seg til land og luft, men en økonomi basert på fiskeri og oljeproduksjon, samt at landets største byer ligger på kysten og inne i fjorder, befester fortellingen om Norge som en fortelling om en kystnasjon.

Havet har til alle tider vært et premiss for å kunne leve i landet i det kalde landet i nord. Fra den steinbelagte og forblåste kysten i nord, til de dype fjorder og bratte skråninger i vest, til det bløte fjordlandskapet i øst; det er her folk slått seg ned - med havet som næringskilde og transportvei.

BAKGRUNN

Fig. 1. DET UBARMHJERTIGE HAV: Utsnitt av den nasjonalromantiske maleren J.C. Dahls maleri “Uvær på Nærøyfjorden” (1827-30)

BAKGRUNN

OSLOFJORDEN - Norges mest folkerike fjord

Oslofjorden er landets mest folkerike fjord, og strekker seg 118 km fra Færder i sør til Bunnefjorden i nord. Folk slo seg tidlig ned i de lune fjordarmene, hvor jorden var fruktbar og elvene rant ut i havet. Bosettingene lå i skjæringspunktet mellom nærheten til og beskyttelsen mot havet: nærhet til fiske og handel med utlandet, beskyttelse mot det harde vær og den ubarmhjertige storm. Byene på den vestre siden var de som drev med skipsfart og hvalfangst. Byene på den østre side rommet en stor del av regionens industri. På begge fjordens bredder var havnen og nærheten til vannet omdreiningspunktet for byenes økonomi og identitet.

De siste 15 årene har det imidlertid kommet en større bevissthet omkring hele regionens utvikling, og på Østlandet har kommunene gått sammen og utarbeidet en strategi som sier at «..en flerkjernet utvikling kan styrke regionens konkurransekraft og samtidig være en nødvendig del av kursendringen som må til for å nå nasjonale og regionale klimamål» (Samordnet areal-og transportstrategi for Osloregionen, 2016) En del av denne strategien er en forbedring og utvidning av det eksisterende jernbanenettet som binder de to sider av fjorden sammen med det nasjonale jernbanenettet, også kalt Intercity-strategien. For Tønsberg betyr dette at togturen til Oslo blir kortet ned fra én og en halv time til én time, samt at flere avganger vil være på plass innen 2024.

De siste 100 årene har byene i Norge vokst i stigende fart. Oslo har tatt en stor del av veksten, og bidratt til økt sentralisering i et land med historisk sterke distrikter.

Fotnote: Østlandet er én av Norges fem landsdeler, og rommer halvparten av Norges befolkning

Oslofjorden

Skandinavia 10

BAKGRUNN

Intercity toglinjer Flere og raskere tog fram mot 2030 Motorvei Fergelinjer Byer

OSLO 500 000 >

988 873

30 000 <

Dovrebanen 2028: Oslo - Hamar 0:55 (1:23 idag) 130 km

Drammen 116 446

E6 til Göteborg

E18 til Kristiansand Moss

VESTFOLD FYLKE

46 618

Horten 20 371

Horten Moss

Vestfoldbanen

Østfoldbanen

2024: Oslo - Tønsberg 1:00 (1:13 idag) 106 km

TØNSBERG

Sarpsborg

51 571

111 267

Fredrikstad Skien 111 267

Sandefjord

Porsgrunn

43 595

Larvik 24 208

OSLOFJORDEN

Fig. 2. Oslofjordens byer og infrastruktur 11

SVERIGE

Mellom land og fjord. Foto: S. Johanessen

BAKGRUNN

TØNSBERG - Regionens eldste by vokser

Tønsberg er en av Norges eldste havne- og skipsfartsbyer, og én av åtte norske middelalderbyer. Byen er en av de få med det middelalderske gatenettet intakt, og er derfor definert som et nasjonalt kulturminne. Med et folketall på 45 000 innbyggere (2017) inkludert omland, er byen Norges tiende største by. I Osloregionens strategi er Tønsberg regionhovedstad i den vestre delen av fjorden, og forventer å ha en befolkningsvekst på minimum 1,1% fram mot 2040.

Kommunen ønsker å endre måten byen vokser på, og i Kommuneplanen for 20142026 skisseres det opp en ny utvikling: målet er en mer kompakt by med flere grøntområder, nærhet til arbeidsplass og rekreasjonsområder og flere turer til fots eller på sykkel. En ny gatebruksplan legger opp til reduksjon av bilbruk, og vil gjøre om trafikkerte gater til kollektivgater og sykkelveier. Reguleringsplanen for byen krever at 50% av boligutbyggelsen i hele kommunen skal skje innenfor sentrumsområdet, og de bynære industriområder gjøres klare til å transformeres. De viktigste framtidige utbyggingsområdene er Ollebukta og Stensarmen som «(..) skal transformeres fra havnevirksomhet til ny bydel.» (Kommunedelplan for sentrum - Byplan 2014 - 2026)

Byen er Vestfold fylkes administrasjons-, sykehus- og handelssentrum, og har de siste hundre årene gått fra å være en skipsfart- og industriby, til å idag ha sine arbeidsplasser innenfor kommune, handel og service. KOMMUNEPLANEN

I kommuneplanen er visjonene for disse skissert opp i grove trekk. Mitt prosjektforslag skal leses som et første bud på hvordan man kan gripe området an.

De siste hundre årene har befolkningsveksten i Tønsberg kommune fordelt seg utover et stort omland, bestående av bolig- eller næringsområder,

Tønsberg kommune 14

BAKGRUNN

Byskogen

Ilene naturreservat

Idrettsområde

TØNSBERG BY Tønsberg kommune Kirkegård

Sykehus

Togstasjon

Slottsfjellet Rådhus

Kirkegård

BYFJORDEN Ruiner

Domkirken

Gjestehavn

Haugar kunstmuseum

Torvet

Brygga promenade

VILLAOMRÅDE

Presterødkilen naturreservat

SENTRUM Ruiner

Industri

Bibliotek Nye boliger

Gunnarsbøparken

Kulturhus

Skole

TRÆLA

OLLEBUKTA STENSARMEN Varehus

Båtforening

Teieskogen Betongindustri Teieparken

sentrumsgrense

Sentrale bygg Rekreative områder Naturreservat Idrettsområder

NØTTERØY Færder kommune

Transformasjonsområde

TØNSBERG SENTRUM: Byens områder, sentrumsgrense, viktige bygg, viktige rekrasjonsområder, og framtidige utbyggingsområder 15

BAKGRUNN

TØNSBERG OG KLIMAUTFORDRINGENE

Byen har utfordringer med håndteringen av overflatevann og har hatt flere ødeleggende episoder med stormflo. Nærheten til havet og elveløp, som en gang var årsaken til at byen oppstod der den gjorde, er nå blitt en stor belastning. Nedbøren i kommunen er forventet å øke med opp til 30% de neste 100 år, med hyppigere og kraftigere nedbør og stormflo, ifølge framskrivninger utført av Norsk Klimaservicesenter.

Kommunen har startet opp arbeidet med en strategiplan for klimatilpasning. Foreløpig ligger fokuset på overflatevannhåndtering i sentrum, hvor to av gatene mellom Torvet og Nedre Langgate får åpne vannrenner og regnbed. I 2014 ble det utført en risiko- og sårbarhetsanalyse av Tønsberg, som blant annet tok for seg risiko for stormflo og bølgepåvirkning. Denne indikerer at kystområdet under kote +3 er særlig utsatt, og at alle nybygg skal ha minimum kotehøyde +2,7 på o.g. Kommunen har ikke en strategi for hvordan stigende havnivå og stormflo skal håndteres.

Hvert år meldes det om oversvømte veier og hus, og byens avløpsnett har ikke kapasitet til å håndtere dager med mye nedbør, som fører til at forurenset vann renner direkte ut i byen og ut i fjorden.

Denne analysen ligger til grunn for min prosjektbesvarelse.

Sommeren 1987 opplevde Tønsberg den største flomhendelse i byens historie, hvor en stormflo skylte over land og la store deler av Tønsbergs kystområder under vann.

Utvikling av vannkanten på andre siden av Kanalen har gitt byen noen harde vannkanter med lite liv og identitet.v Finnes det løsninger hvor vannet kan inkluderes og være identitetsskapende?

Foto: Eivind Eriksen

BAKGRUNN

B C

A SENTRUM Oversvømmelse til kote 3.00 Bygg som oversvømmes

Svært utsatt ved havnivåstigning og stormflo

OLLEBUKTA Svært utsatt ved havnivåstigning og stormflo

STENSARMEN Svært utsatt ved havnivåstigning og stormflo Middels store utfordringer med overvannshåndtering

Middels store utfordringer med overvannshåndtering

KLIMAUTFORDRINGER: De forskjellige områdenes utfordringer med økende nedbør og stigende havvann 17

VILLAOMRÅDET I noen grad utsatt ved havnivåstigning

ANALYSER OG MAPPING

O S LO F J O R D E N B L I R T I L ØSTLANDETS ISTIDSLANDSKAP OG ENDEMORENEN RAET

Oslofjordens landskap er i stor grad et resultat av Weischel-istiden, vår siste istid. Isen begynte sin tilbaketrekning for omkring 11 000 år siden, og en isbre (dansk: gletsjer) skurte ned grunnfjellet og skapte dagens bølgete landskap.

Isbreen etterlot seg Skandinavias største endemorene, Raet, som idag er er et større lag av stenmasser, beliggende under nyere lag av sand og leire. Da isen hadde trukket seg tilbake, lå havvannet 160 meter høyere enn dagens havnivå, og det meste av Oslofjordlandskapets øverste geologiske lag er opprinnelig fjordbunn.

OSLO

TØNSBERG

SVERIGE

Oslofjorden

MARIN GRENSE: Havnivået etter siste istid, 160 meter høyere enn dagens nivå. Mye av dagens jordsmonn er tidligere fjordbunn.

ANALYSER OG MAPPING

OSLO

TØNSBERG Det kuperte innland

E18

Det bølgete fjordlandskap

Oslofjorden Endemoreneryggen

RAET: Landskapet på innsiden av Raet, hvor Tønsberg ligger, er slakt og bølgete, med sandholdig jordsmonn. Landskapet utenfor er mer kupert, mer steinete og består av mye skog. Grensen mellom disse to er en grusrygg som, på grunn av sin flate struktur, fra tidlige tider er blitt brukt som transportåre. 21

ANALYSER OG MAPPING

BYFJORDEN BAKKETOPPENE

FLATEN

TRÃ&#x2020;LA

ANALYSER OG MAPPING

TØNSBERGS TOPOGRAFI - Flaten og bakketoppene

Tønsbergs topografi viser to variasjoner av Oslofjord-landskapet, den bløte flate og den harde bakketopp. Disse to landskaper kobler seg på hver sin fjordarm, den dypere Byfjorden i vest, og den grunne, åpne Træla mot øst. Den bløte flaten i øst ligger ut mot den store fjord, mot soloppgangen og mot vinden. Her viskes grensen mellom land og vann ut, da havvannet fra tid til annet skyller over våtmark og sandjord. I vest reiser det seg to bakketopper, grunnfjellet som består etter at isbreen trakk seg tilbake. Slottsfjellet og Haugar har hatt sentrale roller i byens historie, som gravsted og som festning. Her reiser det historiske Tønsberg seg, med alle sine spor, sin utsikt over de to fjordarmer, og kveldssolen som speiler seg i Byfjorden.

OSLOFJORDEN

ANALYSER OG MAPPING

FJORDLANDSKAPETS ATMOSFÆRE

Norges mest kjente maler, Edvard Munch, oppholdt seg i lange perioder ved Åsgårdstrand, et tettsted ved fjorden, 10 km nord for Tønsberg sentrum. Her er de fleste av hans strand og kyst-motiver malt. Munch hadde en særlig evne til å fange opp tvetydige stemninger, lys og farger, som har inspirert mitt arbeid med fjordlandskapet.

DEN ÅPNE FLATE I ØST Kvinne ved sjøen i Åsgårdstrand fanger opp den stille og melankolske morgenstemningen ved Oslofjorden - det langstrakte vann som speiler den store himmel, og de store kampesteiner som går ut i vannet, og som jevnlig skylles over av ferskt saltvann. Ut mot den store fjord med horisonten i det fjerne.

Fig. 3. Kvinne ved sjøen i Åsgårdstrand (ukjent)

ET BESKYTTET SENTRUM MOT KANALEN Dans på stranden viser livet slik det kan være en sen sommerkveld på stranden. De høye, gamle trekroner verner om utsikten, men gir utsyn til vannet og månens refleksjoner i det. Det er den lyse strand mot det mørke vann, det er de unges dans og de eldres siste sommer, et bilde som fanger det melankolske i de varme sommernetter Oslofjorden.

Fig. 4. Dans på stranden (1899-1900)

ANALYSER OG MAPPING

Den åpne flate i øst

Et beskyttet sentrum mot Kanalen 25

ANALYSER OG MAPPING

TØNSBERG BLIR TIL HVORFOR OPPSTOD TØNSBERG?

1. Trygg havn - beskyttet mot vind og storm 2. To fjorder og kanal, fleksibel havn med flere utfartsmuligheter 3. Byens bakketopper gav god utsikt mot eventuelle inntrengere 4. Beliggende mellom hovedstaden og det store utland 5. Nærhet til ressursrikt hav og godt jordsmonn

5. 1. 4.

TØNSBERG 5.

ANALYSER OG MAPPING

BYENS HISTORIE

omkring år 1000 - Tønsberg by blir til “Havnen var grunnlaget for byens tilblivelse” Tønsberg - den tusen år gamle havn

Det er funnet spor av gårdsbruk ved Haugar (1) som stammer fra jernalderen. Urban bebyggelse fra omkring år 1000 er blitt funnet ved Slottsfjellet (2). Byen er en kjøpstad, hvor skip fra både Norge og utlandet legger til og utveksler varer.

1130

Tønsberg omtales i en reiseskildring av krønikeskriveren Ordericus Vitalis, som en av Norges seks byer.

Fig. 5. Gjentegnet kart fra ca år 1000

1200-1536 - Handelsby og vekst

Dagens kystlinje

Byen blir en viktig handelsby i Oslofjorden og dette fører til byvekst. Byen er et senter for fjernhandel, og en del av Hansahandelen. Landheving gjør at nye områder langs havnen kan bygges ut.

Mikaelskirken

Kongsgården

Veinett år 1300

1201-1202

En viktig del av norsk innbyrdeskrig utspiller seg i Tønsberg. Den ene fraksjonen, baglerne ble beleires på Slottsfjellet i 20 uker før de må gi tapt for birkebeinerne.

Premonstratenserkloksteret

fra 1349

Kystlinje år 1300

Pesten kommer til Norge. Kun en tredel av den norske befolkningen overlever.

Fig. 6. Arkeologiske funn viser middelalderbyens kystlinje, veinett og monumenter

ANALYSER OG MAPPING

1536-1800 - Bybrann og liten utvikling En bybrann i 1536 legger store deler av trebebyggelsen i ruiner. Norge er under Danmark og handelsprivilegier forsvinner. Dog handles det med trevare og bygges skip i byen. Landhevingen fortsetter og bryggen utvides.

1780

Byen får sine første gatelykter.

Fig. 7. Tønsberg-området, kart fra år 1730.

1800-1900 - Skipsfart og hvalfangst Som følge av frihandel og industrialisering i Europa, så tar skipsfarten og handelen seg opp. På sitt meste har Tønsbergs handelsflåte 118 skip. I norsk skala har kun Bergen og Arendal større handelsflåter. Byen blir rik på sel- og hvalfangst, og det bygges ut mye industri i havneområdene.

1860-årene

Svend Foyn er nok den mest kjente Tønsbergenseren i historien. Han er skipsreder og legger grunnlag for den moderne hvalfangst.

1881

Tønsberg får sin første jernbaneforbindelse til Oslo.

Fig. 8. Tønsberg, kart fra år 1865.

ANALYSER OG MAPPING

1900-1960 - Byvekst også utenfor bysentrum De første tiårene av 1900-tallet tjener byen fortsatt gode penger på skipsfarten, og handelsmennene slår seg ned i nye villaområder utenfor sentrum

1903

Osebergskipet, Norges best bevarte vikingskip, blir funnet på Oseberghaugen, nord for Tønsberg by.

Verdenskrigene

Norge forholder seg nøytrale under første verdenskrig, og ble okkupert under den andre. Tønsberg blir ikke bombet under krigen, og bebyggelsen forholder seg inntakt.

Tønsberg, kart fra år 1926. Opphav er ukjent.

1960 - i dag - Urbanisering og massebilisme Bilsalget frislippes i 1960, og i likhet med byer i resten av landet opplever Tønsberg en spredt byutvikling basert på bilbruk, hvor boliger og næringsområder lokaliseres i kjøreavstand til sentrum. Industri, skipsverft og fangst reduseres og legges ned.

1965

Europavei 18 åpner

70-tallet

Deler av det gamle sentrum blir sanert til fordel for ny bebyggelse. Ved utbygging av sentrum blir det funnet mange historiske spor, og man åpner opp for fredning. 1971 Handelen flytter vekk fra havnen og byens første kjøpesenter åpner. 1987 Byen opplever sin nest alvorlige oversvømmelse noensinne. Dette på grunn av en storm som gir stormflo og havvannstigning.

Fig. 9. Luftfoto av Tønsberg, tatt mellom 1959 og 1979.

2004 Alliansen Osloregionen opprettes, med mål om en samhandlende regional utvikling.

ANALYSER OG MAPPING

EN KYSTLINJE I ENDRING

Norge har siden istiden opplevd landheving, og det er først i de siste tiårene at vannet stiger raskere enn land. Byens gamle sentrum etablerte seg under Haugar, ved datidens vannkant, og har siden dette vokst utover med sin kystlinje. Både i Ollebukta og på Stensarmen har man bygget ut havneområdene, hvor de tidligere kystlinjene trakk seg innover landet i mindre buktformasjoner. Nå opplever byen at vannet kommer tilbake, og kystlinjen er igjen i endring.

KYSTLINJE År 1000 År 1300 År 1875

TØNSBERG ÅR 1300

År 1960

Gatenett

I dag

Monumenter

Kote 3.00

Avgrensning monumenter

ANALYSER OG MAPPING

EN BYSTRUKTUR MED DIREKTE TILGANG TIL FJORDEN

Oppdeling av jordstykker fra kart datert 1865.

Tverrgater fra kart datert 1868.

Byens historiske struktur kan leses som en by som forholdt seg direkte til sin kant, hvor tverraksene er den fremtredende struktur både i det historiske sentrum, på landeiendommene ut mot Presterødkilen. Dette gav byen god sikt til det som skjedde nede på havnen, og naturlige avrenningsmuligheter for regnvann i det skrånende terrenget. Tverraksene var den rådende logikk fram til det siste århundret, hvor nye logikker, som ikke tilpasset seg topografien eller byens historie, fant plass. Den tverrgående strukturen er idag best avleselig i sentrum.

Fig. 10. HAVNENS AKTIVITETER: Kart over TÃ¸nsberg havn fra 1904

ANALYSER OG MAPPING

BYEN I DAG BYENS INFRASTRUKTUR OG FLOW Idag går en stor del av byens trafikk langs de to kystveiene Nedre Langgate og Ringveien. Disse skaper en fysisk barriere mellom byen og vannet. Dette gjelder i særlig grad Ringveien, som har få kryssende forbindelser mellom by og vann, og en hastighet på 60 km/t. En ny fastlandsforbindelse mellom Tønsberg og Nøtterøy og omgjøring av Nedre Langgate til ren buss- og sykkelgate vil minske trafikken i sentrum og på Ringveien. Det er idag varierende muligheter for å ta seg langs byens vannkant. Det eksisterer ingen sammenhengende forbindelse, ei heller en sykkelforbindelse.

2024 Forbedret jernbane

Til E18

Dobbeltspor og flere avganger mellom Oslo - Tønsberg vil stå ferdig i 2024. Det er diskusjon om traséomlegging og flytting av togstasjon. Ingen valg er tatt.

Til E18

Tunnel for å avlaste kørsel mot Husvik gjennom Tønsberg

2024 Færre biler i byen Nedre Langgate vil i 2024 bli en ren kollektivgate (kun for busser og syklister), og flere sentrumsgater vil bli enveis-kjørte Ned

re L

ang

gat

2024 Ny fastlandsforbindelse Ny forbindelse til fastlandet vil avlaste trafikken gjennom Tønsberg sentrum. Det står mellom to traséforslag. Uenighet mellom kommune og fylke gjør at trasé ennå ikke er bestemt.

Dagens eneste forbindelse mellom øyene og fastlandet - stor gjennomkørsel i Tønsberg av sommerhus-eiere

INFRASTRUKTURELLE PLANER: Havnivået etter siste istid, 160 meter høyere enn dagens nivå. Mye av dagens jordsmonn er tidligere fjordbunn. 34

ANALYSER OG MAPPING

Nedr e La

Veier med 11-30 000 biler passerende daglig Tog

ng ga

Ringveien

Togstasjon Fysiske barrierer Riksvei i 60 km/t

2. JERNBANE

4. STIER LANGS KANTEN

3. BARRIERER

1. TRAFFIKKERTE VEIER

Gangsti langs vannkanten

ANALYSER OG MAPPING

BYENS BLÅ OG GRØNNE STRUKTUR

Det eksisterer ingen åpne bekkeløp eller vannreservoarer i byen, med unntak av Gunnarsbødammen. Kommuneplanen foreslår åpning av to nye bekkeløp i henholdsvis Ollebukta og på Stensarmen. Byen ligger mellom to naturreservat, men selve byens grønnstruktur bærer preg av å være liten og fragmentert. Gunnarsbøparken er byens eneste park, og er hyppig brukt. Det er et mål i kommuneplanen å styrke og binde sammen byens grønnstruktur. Byens topp-punkter, som både forteller byens landskapelige og urbane historie, er ikke fremhevet i dagens bystruktur.

FUGLERESERVATET PRESTERØDKILEN Presterødkilen naturreservat er et viktig stoppested for trekkfulger fra hele Øst-Norge og er et «verneområde av internasjonalt format» (Natur i Vestfold, 2018) Det er imidlertid tillatt å ferdes i området, så lenge man ikke kommer nær hekkende fugler. Området var tidligere strandeng, og kommunen har gjenetablet deler av Presterødkilen som beiteområder for sau. Dette gjøres for å skape bedre tilgang til vannet og for å tilrettelegge for flere fuglearter. Det er planer om tilrettelegge for mer strandeng.

ANALYSER OG MAPPING

Rekreative parkområder Naturreservat Idrettsplasser Grønne uprogrammerte steder Kirkegård Skog Eksisterende elv

4. ELVER OG DAMMER

2.NATURRESERVAT

3.ANDRE GRØNTOMRÅDER

1. PARKER OG GRØNNE TOPPER

Potensielle nye bekkeåpninger

ANALYSER OG MAPPING

BYENS PROGRAM

Byens mest populære byrom er Torvet, Brygga og Gunnarsbøparken. Det er ingen offentlige rom i den østlige del av byen selv om det her ligger store kommunale institusjoner som Træleborg skole og Træleborg sykehjem. Byens kulturprogrammer er i hovedsak sentrert i det gamle sentrum. Byens største arbeidsplass er Vestfold Sykehus, som ligger adskilt fra byen, omringet av togskinner. De viktigeste offentlige rom Kultur Offentlige institusjoner

2. KULTUR

4. HAVNEAKTIVITETER

1. OFFENTLIG ROM

3.OFFENTLIGE INSTITUSJONER

Havneaktivitet

ANALYSER OG MAPPING

BYENS VANNKANT

TILGJENGELIGHET

A GJESTEHAVN

B BYENS SENTRUM

C OLLEBUKTA

D STENSARMEN

E NATURRESERVATET

Byens gjestehavn. Trebryggen man trer ut på er godt forbundet til vannet, men ikke til de kulturarven og domkirken som ligger like bak.

Vannet møter byens sentrumsbebyggelse på Brygga, hvor en bred trebrygge gir gode muligheter for opphold, bespisning og kveldssol. Brygga er den delen av dagens vannkant som er sterkest forbundet med byen, mye på grunn av sine tverrgater til byen.

Ollebuktbrygga og byens lystbåthavn. En smal trebrygge gir mulighet for bevegelse langs med kanten, men ikke så mye mer enn det. Her råder en semi-privat atmosfære, og båthavnen er ikke koblet til resten av byen.

Beveger vi oss østover, kommer vi til Stensarmens vannkant er idag utilgjengelig for publikum. Om du sniker deg inn vil du oppleve byens beste utsikt mot den store fjord, og muligheten for å komme helt tett på vannet.

Presterødkilen naturreservat. I dag eksisterer det en grusvei gjennom den tykke takrørskogen, men stien er gjemt vekk og i liten grad koblet til vannet eller villabebyggelsen bak.

ANALYSER OG MAPPING

MATERIALITET

ATMOSFÆRE

A GJESTEHAVN

Hard stenkant B BYENS SENTRUM

Lett trebrygge

C OLLEBUKTA

Lett trebrygge oppå et tungt fundament av tønsbergittsten

D STENSARMEN

Hard industrikant møter bløt kant av grus, sand og viltvokseende vegetasjon.

E NATURRESERVATET

Takrørskog som jevnlig oversvømmes

ANALYSER OG MAPPING

BYENS KVALITETER

A Utsikt over hele byen

Ned gjennom byen

Fra domkirken til industrien på motsatt side

Ut til naturreservatet?

Til Kanalen mellom trærne

F Silotårnet dukker opp

Teie Hovedgård dukker opp

Ut til fuglene

Ut mot Oslofjorden

Å oppleve byens landskap: utsikt på byens to topper, og utsikt over fjorden på byens flate Siktelinjer som knytter by, fjord og kanalens to sider sammen De urbane tidsvitner: bygg som forteller byens historie

ANALYSER OG MAPPING

D B

ANALYSER OG MAPPING

POTENSIALEKART • Orginal 1:5000 C

Potensielle viktige forbindelser Potensielle forbindelser Områder med stort potensiale for transformasjon/endring Potensiell forbindelse langs vannkanten Eksisterende gangvei av varierende kvalitet langs vannkanten Klimakant +3 Vannkant 1960 Vannkant 1875 Viktige bygg og program Spor fra vikingtid og middelalder Barrierer - bilveier og jernbane

Dagens fellesskapsrom: urbane plasser, grønne områder og naturreservat

Byens topp-punkter

ANALYSER OG MAPPING

POTENSIALER

A DOMKIRKEPLASSEN OG KONGSGÅRDSRUINEN Flere av byens viktige kulturminner fra forskjellige tidsaldre ligger gjemt bak gjestehavnen. Her finner man ruinene fra en kongsgård, byens domkirke samt byens første togstasjon fra 1915. Herfra er det ikke langt opp til opp til byens viktigste historiske attraksjon, Slottsfjellet, som idag ikke er tilgjengelig fra vannkanten. Her ligger det et stort potensiale i å framheve og binde sammen byens historiske elementer og byens topp, til en symbolsk, visuell og fysisk forbindelse.

B BYENS SENTRUM

C OLLEBUKTA

Da hele sentrum er fredet, er det lite rom for store grep. Det er derimot potensiale for å forsterke historien om en by og dens bakketopp Haugar, og hvordan byen etappevis har bygget seg nedover skråningen når landet hevet seg. Da byen allerede behøver løsninger for håndtering av sitt overvann i sentrum, kan nettopp urbane bekkeløp, fra byens topp til byens fjord framheve denne fortellingen. Flere asfalterte parkeringsplasser har potensiale for å åpnes opp og idligere historiske lag kan fremheves - dette kan kombineres med vannreservoarer og begrønning.

Byens park og byens lystbåthavn ligger på hver sin side av Nedre Langgate som idag dominerer dette svakt skrånende terrenget. Det ligger et stort potensiale i å få koblet havnens aktivitet og promenade med Gunnarsbøparkens høye trekroner, og områdets historiske bygg, da Ollebukta i framtiden vil være bindeleddet mellom sentrum og den nye bydelen Stensarmen. Er dette et nytt sentralt møtested i framtidens Tønsberg?

Navnet Ollebukta henviser til stedets historiske bløte kant før havneutvidelsen fant sted, og fortellingen om den tidligere kystlinje kan brukes som et samlende designgrep for området. Åpning av et bekkeløp kan også være med å binde de to sider sammen.Områdets materialiteter har et stort potensiale for å komme i spill - den massive røde sten som idag er bryggens fundament, mot parkens bløte grønne. Området ligger utenfor vernegrensen, så fortetting og transformasjon av de eksisterende bygninger er aktuelt.

ANALYSER OG MAPPING

D STENSARMEN Området framstår idag som en missing link mellom naturreservatet og byen. Det flate landskapet har byens beste utsikt mot den store fjorden, og er stedet langs vannkanten hvor man kommer tettest på været, vinden og soloppgangen. Som byens viktigste framtidige transformasjonsområde, har stedet er stort potensiale for nye sterke grep, som kan fortelle historien om en vannkant i endring. Det er her byens harde vannkant går over til å bli bløt og foranderlig, og disse to måter å møte vannet på, bør forsterkes.

E VILLAOMRÅDET OG NATURRESERVATET Med Ringveien som en fysisk barriere mellom villa-området og det nærliggende naturreservatet, er det gode muligheter for å skape en bedre tilgjengelighet mellom disse to. Opplevelsen det er å gå mellom linjen av allé-trær og byens gamle sjøfarts-villaer, er én som med fordel kan gjøres mer tilgjengelig for byen. Forbindelser til Stensarmen, til vannkanten og til byens største arbeidsplass, sykehuset, bør etableres.

Området har idag en sterk tilstedeværelse av det mineralske - i betongproduksjonens sand og stenelementer, og kantens sandholdige bunn. Her ligger en uforløst mulighet til å formidle fortellingen om byens geologiske lag; den stenete morenemasse, og den fine fjordbunnsand. Industriområdets strukturer, og det selvgroende grønne kan være identitetsgenererende elementer. I midten av villa-området ligger et belte av større volumer, flere av byens institusjoner. Dette er et romlig hierarki som kan videreføres på Stensarmen, og potensielt skape en sammenheng mellom villabebyggelsen og lagerbygning-området, som idag ligger sterkt adskilt i skala, program og materialitet. Kommuneplanen foreslår at det åpnes et nytt bekkeløp, samt etableres en park i området. En ny blågrønn struktur her vil ikke bare kunne være et nytt fellesrom for byen, men også være et bindeledd mellom naturreservat, villabebyggelse og vannkant.

PROSJEKTFORSLAG

SLOTTSFJELLET

BYFJORDEN KULTURMINNELEDEN Det skapes en direkte forbindelse fra vannkanten og gjestehavnen til byens kulturminner og Slottsfjellet

SNITT AA

HAUGARTOPPEN

SENTRUM

Prestegaten får et vannløp kobler byens topp til byens vannkant. Underveis etableres blå stoppesteder

St. Olavsgate grønn gate og historiske ste

OLLEBUKTA Ollebuktapromenaden utvides og det skapes lommer for opphold

HELHETSPLAN • Orginal 1:3000 Sammenfattet 1. Kanalområdet beskyttes, mens deler av området i øst får stå ubeskyttes og kan oversvømmes

KANALEN

2. Fjordforbindelse tilgjengeliggjør og binder sammen vannkantens særlige steder 3. Tverraksene som det romlige prinsipp: fysiske forbindelser, visuelle forbindelser, historiske forbindelser, blågrønne forbindelser 4. Byens grønne struktur kobler seg sammen og knytter seg til byens topp-punkter, samt byens kulturminner Kryssene forteller om mine inngrep

PROSJEKTFORSLAG

Det skapes en grønn sykkel og gangsti mellom fjordforbindelsen og sykehuset.

VILLAOMRÅDET Det skapes et særlig sted på villaområdets høyeste punkt, omkranset av de gamle trehusvillaene. Ut på våtmarken

PRESTERØDKILEN NATURRESERVAT

e blir en g kobler byens eder til kanten

SNITT BB SNITT CC

En opphøyet sykkel- og gangforbindelse gjør at man kan komme tett på dyrelivet

UNNARSBØPARKEN Gunnarsbøparken forlenges og skaper en grønn sammenheng til Teieparken

TRÆLA

STENSARMEN

Ut mot fjorden Stensarmen blir møtet mellom naturreservatet og byen, naturens krefter og menneskets hverdagsliv.

PROSJEKTFORSLAG

Byens første sosialboliger Tidligere rådhus

Nytt kommunehus

Byplassen

Mellom parkens høye trekroner langs bekkeløpet

Fontener

Ut til den urbane plass - et rom for større begivenheter

Eksisterende skate

Gårdsrom

Å vandre langs kanalen mens man ser på båtene

Båtforeningen

P-hus Gårdsplass

Gårdsplass

Atelier

Kafé og restaurant

UTSNITT HELHETSPLAN • Orginal 1:3000 Kryssene forteller om opplevelsen langs transformasjonsområdets blågrønne akser 52

PROSJEKTFORSLAG

Stien går fra villaområdet og ned til vannet

Aktivitetsplass Beskyttet lund ved regnbed

Gårdsrom Gårdsrom

Offentlig terrasse

Gårdsrom

Offentlig terrasse Regnbed

Det åpne utsyn Skrånende bakker langs stien gir opphold

Strandeng

P-hus

Gårdsplass

Våtmark En kafé ut mot kilen er et naturlig møtested

Gårdsplass

Folkebad

Kulturområde Stenstien følger kampestenene ut i havet

Regnbed

Armens ende La vinden ruske i håret et mål for søndagsturen Kranen

Utsnitt s. 74-75

PROSJEKTFORSLAG

+ 64

gjestehavnen + 35

tollbodplassen

brygga

lystbåthavnen

STRATEGIPLAN • Orginal 1:3000 Nye offentlige rom Nye tverrakser Eksisterende tverrakser Nye viktige byrom

Eksisterende grøntområder Nye bytrær

Fjordforbindelsen

Byens topper outline

Nye vannopplevelser

Ny masse lagt til sluse

Kote 3.00

Synlige historiske spor

Nye bekkeløp Bekkeløp i rør under vei Dagens 3.00 Nye og transformerte bygg Viktige bygg Eksisterende bygg

BYPLASSEN

Nye grøntområder

Historiske spor under jorda

Strategiplanen skal leses som et røntgenbilde av helhetsplanen. Her synliggjøres samspillet mellom byens eksisterende lag og de lag jeg tilfører seks strategiske grep som introduseres på de neste sidene.

Historiske gater Outline historiske spor Bygrense år 1300 Fredet område

PROSJEKTFORSLAG

+ 16

FUGLEKIKKERPLINTEN

bÃ¥tforeningen

folkebadet

STENSARMSTUPPEN FJORDDELTAET

PROSJEKTFORSLAG

1. FORBIND BY OG FJORD

Eksisterende forbindelser Nye forbindelser

Byens eksisterende tverrakser forlenges, og nye tverrakser etableres. Hvor man enn er i byen skal man kunne ha visuell og fysisk kontakt med fjorden.

2. SKAP EN SAMMENHENGENDE OG TILGJENGELIG KANT

Fjordpromenade Område som gjøres tilgjengelig

Vannkanten gjøres tilgjengelig for byens innbyggere. Det etableres en sammenhengende fjordpromenade for gående og syklister langs hele vannkanten, samt forskjellige måter å komme i kontakt med vannet på: på den harde kant legges det til trinn som trapper seg ned mot vannoverflaten. På den bløte kant etableres det stiforløp for å kunne gå ned i vannet.

PROSJEKTFORSLAG

3. INKLUDER VANNET I BYENS LOGIKK

Områder som kan oversvømmes - kote 3.00 Høyvannsluse Terrengkotering Ny kaikant Kote 3.00 i dag

3.1 SIKRE Det etableres en høyvannsluse på begge sider av kanalen, som aktiveres ved stormflo, og beskytter det historiske sentrum. Den vestlige slusen forankres til en utvidet kaikant på byens sydlige side, dette for å sikre byens fredede bebyggelse. Den østlige slusen etableres som en del av dagens bro. ´ På Stensarmen beholdes mange av de eksisterende bygningene, og landskapet rundt koteres opp til kote 3.00. Terrengbearbeidingen skaper nye landskapsrom i møte med den eksisterende bebyggelsen. I villaområdet etableres et dike på kote 3.00 på et lite strekke. Langs Stensarmens kaikant utformes en ny kant på kote 3.00. Denne vil ha en aktiv kantsone med forskjellige oppholdsmuligheter langs vannet.

TERRENGBEARBEIDNING eksisterende bebyggelse

Prinsippsnitt som viser hvordan det klimasikres på flaten: terrenget bearbeides i forhold til eksisterende bebyggelse og vannet ledes utenom bygningene og ut mot fjorden.

Hver gårdsplass har et regnbed hvor regnvannet avledes

Terrenget senkes for å avlede regnvann fra bygg

Jorddike med gang og sykkelsti etableres 3.00

1.30

dagens kote 1.50

NY KAIKANT Nytt betongdekke støpes. Oppholdssone

Prinsippsnitt som viser hvordan kaikanten klimasikres. dagens kote 2.00

3.00

Noen steder trappes bryggen helt eksisterende kaikant ned til vannet 0.5

PROSJEKTFORSLAG

4. SKAP ULIKE OPPLEVELSER MED VANN

Områder under kote 3.00 Eksisterende dammer og bekkeløp Fontener på byplassen

I stedet for å jobbe mot vannet, skal byens innbyggere kunne oppleve de særlige steder og stemninger vannet kan skape. Det arbeides med seks forskjellige opplevelser av vann. Havvannet møter byen med den harde eller bløte kant. Regnvannet samles opp, filtreres og ledes ut i fjorden, enten gjennom nye landskaplige bekkeløp eller linjer i belegningen.. Det stille regnvannet tar form av renskårne vannspeil eller bløte regnbed.

PROSJEKTFORSLAG

VANNKATALOG

DEN BLØTE KANT

DEN HARDE KANT

På naturens premisser Tidevannsområde Der det salte møter det friske En fortsettelse av det flate landskap

På menneskets premisser Her skal man kunne bevege seg Stenkanten

DAMMER OG REGNBED

DET LANDSKAPELIGE BEKKELØP

Den foranderlige kant på land Dammene - å aktivere biodiversitetet på land Tett på fugler og dyrelivet ved dammen Beskyttet i lune lunder Vannreservoar

Landskapets logikk Å følge vannets reise fra land til hav En kant å sitte ved og se etter liv Endrer karakter om det er tørke eller regn

VANNSPEILET

DET URBANE BEKKELØP Den urbane logikk Det foranderlige vanns møte med de harde materialer Å bringe vannet gjennom og fra byen Brostenen og tønsbergittstenen

Byens kulturarv speiler seg i overflaten Det urbane byrom hvor man kan trekke seg tilbake Det urbane byrom hvor livet er Vannreservoar

PROSJEKTFORSLAG

5. KNYTT SAMMEN BY OG LANDSKAP

+ 64 + 28

+ 35

+ 16

Byens topp-punkter

Byens grønne områder skal forsterkes og forbindes - til hverandre og til byens topografi. Det arbeides med seks ulike landskapstypologier, som alle flettes sammen langs vannkanten- fra den ville våtmark i Presterødkilen, til de urbane bytrær i sentrum. Byens topp-punkt aktiveres ved etablering av grønne gater dit hen.

PROSJEKTFORSLAG

VEGETASJONSKATALOG

VÅTMARKEN

STRANDENGEN Da det er en ambisjon fra kommunens side, utvides strandeng-området i Presterødkilen, samt fortsettes i den blågrønne kilen på Stensarmen

Den eksisterende biotop får ingen menneskelig innblanding og forblir fuglereservat og takrørskog ARTER

ARTER

Takrør

Urter, siv og gress

Den eksisterende takrørskogen på Preserødkilen

Omdannet strandeng på Ilene naturreservat Foto: Fylkesmannen i Vestfold

DEN ÅPNE GRESSFLATE

UNDER TREKRONENE

På Stensarmen og ut mot naturreservatet består gressflaten av viltvoksende planter som får gro fritt, mens gressflaten i Gunnarsbøparken og arealene tettere på sentrum forholdes klippet

Større eller mindre klynger av trær. Ut mot naturreservatet og Stensarmen er det både løvtrær og bartrær som skaper små lune lunder, mens det i Gunnarsbøparken er de store løvtrær som skaper et beskyttet rom ARTER

ARTER Åpne rom: vanngran (Metasequoia), Or (Alnus), Furu (Pinus) Tunge trekroner: Eik (Quercus petraea)

Salt-tolerante: Pampasgress (Cortaderia), Strandrug (Leymus) Eng: Gress og urter

Den viltvoksende eng og den klippede plen

Universitetsparken, Aarhus / C.Th. Sørensen

BYNATUR

NATURGATE Trær, busker og vill beplanting introduseres i utvalgte strekninger mellom de grønne områdene. Opplevelsen som ønskes skapes er en fortsettelse av de private hager, som her blir tilgjengelig for alle.

Trær og plantebed følger det urbanes logikker. Trærne har luftige trekroner som slipper lys igjennom. Kun løvtrær ARTER

ARTER Lønn (Acer), poppel (Populus)

Hurtigvoksende, lette løvtrær: Lønn (Acer), poppel (Populus)

Busker: Amelanchier (Blåheggslekta) Rips (Ribes), hegg (Prunus)

Byens bærbusker

Parc Hydro-Québec, Montreal, Kanada / Claude Cormier Foto: Guillaume Paradis

PROSJEKTFORSLAG

6. SKAP NYE MØTEPLASSER LANGS VANNKANTEN

Kulturminneleden

Fuglekikker-plinten

Gunnarsbøparken

Stensarmens blågrønne kile

Byplassen

Industriparken

Stensarmstuppen

Deltaet

Nye viktige plasser Områder byrommet kobler seg på Bygg som agerer sammen med byrommene Eksisterende viktig byrom Eksisterende bebyggelse

Byens nye vannkant får fire nye byrom som hver især vil agere som identitetsmarkør og samlingssted for sitt område. Alle innbyr de til møter med vannet, og opphold for byen innbyggere.

PROSJEKTFORSLAG

BYROMSKATALOG

1. BYPLASSEN

2. STENSARMSTUPPEN

Byens nye formelle plass foran et nytt kommunehus. Plassen er en åpen flate dekket av den røde tønsbergittsten, hvor vannet fra Gunnarsbodammen gjøres om til vannfontener. Plassen strekker seg over Nedre Langgate, og kobler lystbåthavn og park sammen.

“Tupp” er et norsk ord for en ende, og beskriver der kaien stopper og landskapet tar over. Her trapper kaien seg ned til vannoverflaten hvor den store kranen ruver i bakgrunnen. Industristrukturene transformeres og får nye programmer - utsiktstårn, utstillingslokale, lokal kafé, overdekket markedsplass, billige lokaler for kunstnere. Dette er en ny uformell møteplass for byens kulturliv, en plass hvor regnvannet renner ut og havvannet kommer inn

Place Flagely, Brussel / Latz + Partner

Dania Park, Malmø / Thorbjørn Andersson

Foto: Latz + Partner

Foto: Jens Lindell

Materialitet/ Stemning

3. FJORDDELTAET

4. FUGLEKIKKER-PLINTEN

Der landjordens vegetasjon møter fjordbunnens sten og sand. Der naturreservatet møter byen. Der regnvannet møter havvannet Det åpne landskapsrom ut mot fjorden, med stiforbindelser helt ned til vannet

Å komme ut i kontakt med våtmarken Et sted å lære om dyrelivet På utflukt på strandengen og i takrørskogen

Brattøra Friområde, Trondheim / SLA

Wet Meadow and Source of the River Norges, Norges, Frankrike / Agence Territoires

Foto: Matthias Herzog

Foto: Territoires

Materialitet/ Stemning

PROSJEKTFORSLAG

7. FREMHEV BYENS HISTORIE

Slottsfjellet slottsruin

Kongsgårdsruin

Domkirken

A Byens første

togstasjon

Middelalderens gatenett J Trevillaene fra

De historiske vikinggraver

1800-tallet

De historiske jernbanespor

Tollboden

F Institusjoner i tegl

fra 1800-tallet

Tidligere gårdsbebyggelse

Sjøbodene G

Tidligere rådhus

Byens første arbeiderboliger

Betongindustri

Historiske bygg

År 1000

Forbindelse til vannet

År 1300

Spor under jorda

År 1875

Historiske gater

År 1904 (Kun Ollebukta)

Avgrensning av spor

År 1960

Bygrense år 1300

Byens historiske bygg og elementer fremheves ved at de blir en del av byens blågrønne akser mellom fjord og by.

PROSJEKTFORSLAG

KULTURARVSKATALOG A Byens første togstasjon

F Lena og Svend Foyns minde

(1881)

(1896)

Foyn var byens viktigeste skipsreder og hvalfanger på 1800-tallet, og bygget noen av byens mer fasjonable hus.

B Tønsberg domkirke (1858)

G Byens første arbeiderboliger

Her lå byens første kirke, som i følge skriftlige kilder skal ha stått der omkring år 1018. På 1100-tallet ble det bygget en ny kirke i romersk stil som stod til 1800-tallet, da den nye domkirken ble bygget oppå den forfallende kirkes fundament

Oppførst av Svend Foyn, for sine sjøfolk, som var opptatt av at arbeidsfolkene skulle ha ordentlige boforhold. Her har det bodd opptil 300 mennesker.

(1850)

C Slottsfjellet

H Tidligere rådhus i

Gunnarsbøparken (1878)

Ruiner av en festning fra vikingtiden, samt av en middelalderkirke. Slottsfjelltårnet ble bygget i 18xx for å markere byens 1000-års jubileum.

D Bryggas sjøboder

I Industristrukturer (1939-

(17-1900-tallet)

1990)

Trebebyggelse som følger middelalderens gatenett, med mindre smug i mellom.

E Haugartoppen

J De gamle skipsredervillaene (1800-tallet)

Her finner man spor etter vikingegraver. Byens eldste gater finnes her, og løper i en akse ned til Kanalen.

PROSJEKTFORSLAG

SNITT Orginal 1:1000 Snittene viser koblingen mellom byens geologi og livet på overflaten. Historiske havnivåer og framtidige havnivåer tegnes inn.

snitt AA SENTRUM

snitt BB OLLEBUKTA

snitt CC STENSARMEN

PROSJEKTFORSLAG

snitt AA SENTRUM

Tidligere parkeringsplass åpnes opp, og det plantes trær langs byens eksisterende linjer.

DE GRØNNE GREP

DE BLÅ GREP

Åpent urbant bekkeløp fra byens topp og ut i Kanale

Vannspeil Avkoblede lomme

Vannreservoar for vannlek og oppsamling

Eksisterende bylomme

Nytt byrom

- 10 m

- 24 m

Løsmasse og bløt leire Tønsbergskorpa morenemasse Berggrunn

PROSJEKTFORSLAG

Nedre Langgate

Høyvannsluse etableres der kanalen er smalest i vest Brygga Gang og sykkelbro til Nøtterøy

PROSJEKTFORSLAG

snitt BB OLLEBUKTA

Det plantes or og eik, som passer inn i den løvtrebaserte parken, med de store trekronene

DE GRØNNE GREP

Åpent bekkeløp fra Gunnarsbødammen

DE BLÅ GREP

Gunnarsbødammen

Løsmasse og bløt leire

- 12 m Tønsbergskorpa morenemasse

- 28 m Berggrunn

Opplevelsen av de beskyttende trærne som lukker seg om i Gunnarsbøparken, forsterkes omkring bekkeløpet og fo til Byplassen

PROSJEKTFORSLAG

mkring seg selv, orlenges ned

Vannet treffer Byplassen - renner i linjer i plassens stenbelegning

Vannet brukes i plassens fontene

Byplassen Nedre Langegate

Fjordpromenaden

HĂ¸yvannsluse etableres under fastlandsbroen i Ă¸st

PROSJEKTFORSLAG

snitt CC STENSARMEN

Bløtt deltalandskap som skaper et varierende romlig opplevelse ut mot fjorden. Beplantningen er en variasjon av hurtig og saktevoksende trær, av eviggrønne bartrær og sesongvarierende løvtrær

DE GRØNNE GREP

Regnvann ledes til regnbed. Overskyllende vann ledes i et åpent bekkeløp ut mot fjorden

DE BLÅ GREP

Den blå kilen hvor det ferske møter det salte

Bak byggene skimtes treklynger som utgjør en buffersone mellom bebyggelse og beiteområde Kilen går fra å være grønn til å bli mineralsk

Sykkel og gangforbindelse til naturreservatet Ringveien

- 15 m

Løsmasse og bløt leire

Tønsbergskorpa morenemasse

- 40 m Berggrunn

PROSJEKTFORSLAG

TrĂŚrne minsker og gir plass til det store utsyn

Vannet som renner mellom fjordbunnens kampestener

Byens nye folkebad hvor bassenget blir en del av det omkringliggende lanfskap

PROSJEKTFORSLAG

Bolig

Regnvannet ledes i rør under ringveien og kommer ut i den blågrønne kile

Eksisterende erhverv

Strandengens salttolerante beplantning

Lokalgater markeres i belegningen

DEN BLÅGRØNNE KILE

Forskjelligartet enggress

Kafé og k

Bolig og erhverv Lokalhus Eksisterende erhverv Nytt erhverv Lokalt regnbed for gårdsplassens regnvann Eksisterende erhverv

Utstillingslokale Stenbed avleder regnvannet Fleksibelt område for lek og eksperimentering

Regnvannet ledes ut i rør til den blågrønne kile

Asfaltert sti som kan oversvømmes

Det eksisterende grus og selvgroende planter

Kulturverksted for byens unge

Vann filtreres og renner ut i fjorden

OVERDEKKET MARKEDSPLASS

VANNTRAPP

Kranen Belegning fra dagens kaikant beholdes

Blå prinsipper Grønne prinsipper Materialitet prinsipper

NEDSLAGSSPLAN • Orginal 1:500 74

Stenbelagt sti

PROSJEKTFORSLAG

P-hus

NATURRESERVAT

kantine

Utdannselsesinstitusjon

Lett metallkonstruksjon med sklisikkert dekke

Utdannselsesinstitusjon

Betongdekke støpes på hver gårdsplass - stedets sten, grus og betong gjenbrukes

Urban vannrenne i betong avleder regnvannet

Eksisterende strandeng

FOLKEBAD Eksisterende erhverv

Utendørs basseng

Regnbed med takrør

DELTAET

Nedslagsplanen fokuserer på de blå prinsipper, de grønne prinsipper og materialitet 75

PROSJEKTFORSLAG

NEDSLAG TRANSFORMASJONSOMRÅDENE OLLEBUKTA OG STENSARMEN

Kommunens transformasjonsområde

nylig utbygget

Område som jeg inkluderer i prosjektbesvarelsen Områder bygget ut de siste 15 årene Sentrumsområdet hvor 50% av kommunens befolkningsvekst skal skje

TRANSFORMASJONSOMRÅDE

sentrumsgrense

1. ROMLIGE RETNINGSLINJER FOR TRANSFORMASJONEN

Dagens bygg Visuelle forbindelser Bygg med kulturhistorisk verdi Nye tverrakser Eksisterende tverrakser Mellomrom

Fra innledende analyse: Utsikten over fjorden, nærheten til vannet, potensialet for å forbinde naturreservat og by, overgangen fra den harde til den bløte kant, et lite stykke industrihistorie, særegne materialiteter

Rommene mellom bygningene Interessante rom oppstår mellom stedets bygde strukturer. Disse mellomrommene har potensiale for å videreføres som samlende gårdsrom for den omkringliggende bebyggelse. Potensielle visuelle og fysiske forbindelser fra gårdsrom til vannkant vil kunne etablere retningslinjer for hvilken bebyggelse som bevares, transformeres og fjernes.

PROSJEKTFORSLAG

DESIGNPRINSIPPER Områdene som skal transformeres utgjør arealer på henholdsvis 110 000 m² og 348 500 m². En tidligere mulighetsstudie som tar for seg hele Kanalområdet foreslår å fjerne det meste av eksisterende bebyggelse i områdene, noe jeg mener er feil vei å gå.

Min tilgang er å viderefølge den lesning jeg har hatt av hele byen, hvor den eksisterende bebyggelsen inngår som lag i byens fortelling. Da bebyggelsen i både Ollebukta og på Stensarmen er lagerbygg og varehus fra de siste 50 årene, uten fredningsverdi og tilpasset de funksjoner som nå er ved å flytte ut, er det her stort rom for transformasjon.

2.1 MIN HELHETSPLAN FOR BEBYGGELSEN Bebyggelsesplanen kommer som et resultat av de overordnede visjoner og grep, hvor rommene bebyggelsen skaper har vært avgjørende for utformingen. Forbindelsen til fjorden, visuelt, fysisk og gjennom ulike vannopplevelser, terrengbearbeidning som klimabeskyttelse, samt visjonen om å beholde og transformere framfor å rive alt, har vært avgjørende for hvilke bygg som beholdes, transformeres og fjernes. Den eksisterende bebyggelse har også blitt vurdert på bakgrunn av arkitektonisk og historisk verdi, samt kvaliteten av de eksisterende mellomrommene.

Videre har følgende prinsipper vært gjeldende: Bebyggelsen vever seg sammen med den tilstøtende kontekst i skala og programmering. Stensarmen: Båndet av store volumner langs kilen forlenges. Større volumer beholdes mot Stoltenberggata og deler av Stensarmen, mens byggene mot villaområdet og lokalt på Stensarmen transformeres til mindre enheter.

PROSJEKTFORSLAG

2.2 EKSEMPLER PÅ VURDERINGER

A. Industrien langs

B. Stensarmen 7 er en samling

C. Pakkhusene langs

D. Bilbutikkenes romslige

E. Stensarmen rommer flere

F. Flere av bygningene har

vannkanten har vært en viktig del av byens DNA, og de eksisterende strukturene holder industrihistorien levende, samtidig som de bidrar til å å skape en særlig atmosfære.

bygg utført i tegl, men noen interessante fasadeutrykk, gode materialier, og en skala som gir lys.

utstillingslokaler med store glassflater og høyt til loftet gir gode rom for nye programmer, og er fleksible for å lage nye

bygg med blikkfasader i blå og rød. Mot nye nøytrale bygg vil disse kunne fremme den nye bydelsens særegenhet.

kaikanten forteller en histore om havneaktivitet i skala og materialitet, som er en viktig del av stedets historie.

utradisjonelle vinkler som skaper noen særlige gaterom, som styrker den uformelle, og særlige atmosfære stedet har. Foto: google maps

2.3 BYGGENE

Nye bygg D

F B

Eksisterende bygg Transformerte bygg Bygg utenfor transformasjons -området Mellomrom

Romlige retningslinjer

PROSJEKTFORSLAG

2.5 BYROMSHIERARKI

Fjordpromenaden Nye viktige byrom Landskapsrom Offentlige terrasse ut mot kilen Gårdsplass

Den nye sammenhengende forbindelsen langs vannkanten tar form som en havnepromenade i Ollebukta og deler av Stensarmen, og kobler seg på Byplassen, Vannets Plass og Deltaet, byens nye attraksjonspunkter. Det store landskap strandengen, deltaet og industriområdet er offentlige områder, tilgjengelig for alle.

På Stensarmen er alle bygningene innenfor høyvannbeskyttelsen samlet omkring lokale byrom, steder å møtes og steder hvor regnbed håndterer det lokale regnvannet. De større institusjonene har plass som forlenger seg ut mot kilen - her som kaféer, kantiner eller andre offentlige programmer.

2.6 FLOW OG INFRASTRUKTUR

Fjordforbindelsen Hovedforløp Grusstier Lokalgater Kaikant Parkeringshus

Fjordpromenaden er den gjennomgående gang- og sykkelforbindelsen, som knytter sammen byen. Hovedstiforløpet langs fjordkilen er en stenbelagt sti som går helt ut til vannet. Mindre stilforbindelser er gruslagte, og følger der vannet renner. Lokalgater markeres i den belagte betongflaten.

Lokalveiene gjør det mulig for gjennomkjøring i lav fart, for å minimere behov for snuplasser. Der lokalgaten går over beskyttelsesgrensen, blir den til grusvei. Gjennomgående veier til resten av byen asfalteres.

PROSJEKTFORSLAG

DET BESKYTTEDE KANALROM: Visualisering fra Gunnarsbøparken, under parkens høye trekroner, hvor man ser ut over den nye Byplass og lystbåthavnen.

PROSJEKTFORSLAG

DET UBESKYTTEDE LANDSKAP: Visualisering fra broen over den blågrønne kile, som viser Stensarmens ubeskyttede landskap, hvor kampestenene ruller ned i vannet, og stedets industristrukturer står opp om horisonten.

AVSLUTTENDE ORD OG KILDER

ASLUTTENDE ORD

REFLEKSJON

Prosjektforløpet har vært en pågående refleksjon i hvordan vi kan utvikle våre byer til å romme våre historiske, landskapelige og atmosfæriske fortellinger, disse fortellingene som hurtig forsvinner når vil bygger ut byene våre. -Vi river ned stedenes eksisterende bygninger og flater ut terrenget - det skal jo gå sterkt fordi tid er penger og det økonomiske skal gå rundt, og noen bæredyktighetskrav skal jo også oppfylles.

Jeg tror på omgivelser som fremhever det helt særlige ved hvert enkelt sted, omgivelser som gir en større forståelse av sammenhengen mellom den lille sten og den store bakketopp, omgivelser som inspirerer til at hver og én kan skape sine egne fortellinger. Håpet mitt er at prosjektet kan åpne opp for en diskusjon om hva vi lar ta plass i våre byer, hva som får bestemme.

Jeg tror på at det både er økonomisk og bæredyktig å skape omgivelser av kvalitet, som kan tilpasse seg klimaets endringer snarere enn å jobbe mot dem.

Fig. 11. Larvik havn i mĂĽneskinn av JC Dahl (1839)

KILDER

KILDER ILLUSTRASJONER Fig 1. kodebergen.no Fig 2. Basert på oversikt fra osloregionen.no Fig 3. munchshus.no Fig 4. visithvaler.no Fig 5. Tønsberg Havnevesen Fig 6. Dokumentet To norske byer i middelalderen - Oslo og Tønsberg før ca 1300 Fig 7. Norges Geografiske Opmaaling Fig 8. Norges Geografiske Opmaaling Fig 9. Kartverket Fig 10. Kartverket Fig 11. Nasjonalmuseet Der fotograf ikke er oppgitt er bilder tatt av undertegnede KILDER KOMMUNALE OG REGIONALE DOKUMENTER Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen 2016 Kommunedelplan for sentrum - Byplan 2014 - 2026 Kommuneplanens Arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Gatebruksplan for Tønsberg sentrum Vurdering av tomtealternativer for badeanlegg, Asplan Viak 2017 VANN Klima i Norge 2100, Miljødirektoratet, 2015 Klimaprofil Vestfold, Norsk Klimaservicesenter, 2017 Havnivåstigning og stormflo, Dsb (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), 2016 Veileder for lokal håndtering av overvann i kommuner, COWI på vegne av Vestfold Fylkeskommune, 2017 www.nve.no (Norges vassdrags- og energidirektorat) Kartverkets havnivåsimulering: https://kartverket.no/sehavniva/se-havniva-i-kart/?activeLayers=S tasjoner&zoom=10&center=252437,6624838&locationId=1098108 6&aar=2090&margin=0&code=200YMAX GEOLOGI www.ngu.no (Norges Geologiske Undersøkelse) HISTORIE Kanalen i Tønsberg, Jan Brendalsmo og Petter Mohaug, 2017 To norske middelalderbyer, Jan Brendalsmo og Petter Mohaug, 2014 DIVE - en kulturhistorisk stedsanalyse for Tønsberg Sentrum, Asplan Viak, 2013 Tønsberg - den tusen år gamle havn: http://www-bib.hive.no/ tekster/tunsberg/tbghavn/index.html

KUNST http://www.munchshus.no/munchs-liv-i-asgardstrand/ http://kodebergen.no/artikkel/jc-dahl-naturens-kraft

DISKUSJON OG SPARRING DANMARK: Birthe Urup Nygaard, veileder Mads Jordan og resten av veilederteamet Paw Nielsen, vei-ingeniør NORGE Cathrine Heisholt, planlegger i Tønsberg kommune Geodata, Tønsberg kommune Bydrift, Tønsberg kommune Fylkesmannen i Vestfold Vetle Hylland, geolog

CV UTDANNELSE

Semester ved Det samfunnsfaglige fakultet, Universitetet i Oslo: Bygeografi og Urbanisme og Byers struktur og utvikling 8. Semester: «The conscious act of climbing - how to facilitate for the silent protest in a city with locked doors» (Utveksling til Sint Lucas, Gent, Belgia) Vejleder: Chotima Ag-Ukrikul 9. Semester: «Where city and nature meet - a new plan for the old industrial area of Sydhavnen» Vejleder: Jens Christian Pasgaard PRAKTIKK

Rintala Eggertsson Architects ( 7. semester, Oslo) Skaara Arkitekter (9 mnd, Oslo) CHORA (3 mnd, London)