WORD magasin januar/febraur 2012 by Ine Julia Rojahn Schwebs

KULTURMAGASINET

W ORD

Interrail kan bli ditt livs stĂ¸rste eventyr Vi avkrefter ryktene om sesjon 2 Sjur (17) fĂ¸lger fotografdrĂ¸mmen

Redaksjonen Redaktører

Anniken Tviberg

Johannes Wiggen Kramhøft

Journalister

Helen Parlow Riis

Yonos Strøm Sönmez

Emilie Fosse

Ine Julia Rojahn Schwebs

*UDÀNHUH

Vilde Skuggevik

Madeleine Johansen

Kaja Henstein

Celine Røyem Kjølsvik

Idha Toft Valeur

Therese Jensen Grøvsik

Jonas Selvig

Ida Øien

Maximillian Paiewonsky

Kaja Rygh

Marthe Westlie

Jony Niles

Tori Johnsen

Erlend Mørch

Eirin Hallingby

Hva er en hipster? Det er noe udefinerbart, allikevel gjenkjennelig. Etter hvert har det blitt et fenomen en del ungdom lar seg fascinere av. Hvorfor er vanskelig å si, derfor anbefaler vi deg reportasjen ”Nymotens motefenomen”. INNHOLD: 4 #BAKKALIFE 6 HIPSTER 10 VINTERFERIETIPS 12 SEMIPROFFEN 16 GATEMOTE 18 INTERRAIL 22 DE UTVALGTE 30 I SUS OG RUS 34 ANMELDELSER 43 KULTURQUIZ

WORD er et rykende ferskt kulturmagasin av ungdom og for ungdom. Vi har valgt ut reportasjer som kan underholde og opplyse deg som leser - eksempelvis interrail og sesjon. Magasinet er et resultat av et journalistikkprosjekt på media og kommunikasjon ved Elvebakken videregående skole. Vi har valgt å fokusere på tenåringer i forskjellige settinger for at du som leser lettere skal kunne identifisere deg med tekstene. God fornøyelse! Hilsen redaksjonen.

terningen med revyen sin. Skolen med det bredeste utvalget av programfag i hele Oslo. Skolen der alle skryter på seg at de tar seg en joint i friminuttet fordi de kjeder seg og samfunnet overhodet ikke forstår dem. Eller er klar for dem.

Skolen der overklassens radikale ungdom har markert sitt revir. Skolen der absolutt alle har rett og resten tar feil. Skolen der det ikke gjelder å passe inn, men å skille seg ut for å passe inn. Skolen der alle hører på Team Me, Fleet Foxes og Kings of Convenience helt til alt sammen har blitt for mainstream til at det lenger er brukbart og forkastes samtidig som det byttes ut med den nyeste, mest alternative og hippe musikken. Skolen med skyhøyt inngangssnitt og rykte som foreldre kan være stolte av. Skolen som er kjent for å prioritere budsjettet sitt på de mer kreative delene av skolegangen og som år etter år får de andre Osloskolene til å stille spørsmålstegn ved hvorfor Elvebakken gang på gang ruller 6-er på terningen med revyen sin. Skolen med det bredeste utvalget av programfag i hele Oslo. Skolen der alle skryter på seg at de tar seg en joint i friminuttet fordi de kjeder seg og samfunnet overhodet ikke forstår dem. Eller er klar for dem.

På Elvebakken er alle venner. Hvis du kan lage vitser ut av politiske problemer, ser på verden med et helt originalt og nytt syn, hater Britney Spears, samt all annen listepop, har én eller to sære interesser som å samle på frimerker eller å lage beats i Logic Pro, kan du nok skaffe deg en brukbar vennegjeng. Vær forresten gjerne litt gjerrig på hvem du viser hva du har mekket i Logic Pro til, selv om du egentlig vet at du er over gjennomsnittet flink. Dessuten er det et ekstra pluss hvis du er av den typen som har en tumblr-blogg og reblogger randome bilder du finner på hipster-blogger fra the big U, S and A, og en twitter-account der du twitrer samfunnskritiske spørsmål med en humoristisk twist ca. én gang i uken. Mer enn én, er sosialt selvmord. Dersom du har et ekstremt behov for å fremstå som utrolig interessant, mystisk og annerledes enn alle andre, er Elvebakken det perfekte stedet for deg og du vil komme til å få et drøss av venner! Og hvis du hører på Radioresepsjonen, ser på Trygdekontoret og Thomas Seltzer nærmest er din Gud – ja, da, er du faktisk helt på toppen av rangstigen og kulhetsskalaen ved Elvebakken videregående skole.

Og hvis du på toppen av alt dette, twitrer ’’Brannalarmen gikk i dag’’ eller ’’Alle sover i mattetimen’’ og hashtagger #BAKKALIFE – DA. Da er du en helt ekte Elvebakken-gangster. 4

Hvem er din favorittartist/band of all time og hvorfor? Hvem synes du har gjort seg fortjent til tittelen ’årets artist 2011’? Av: Ine Julia Rojahn Schwebs - WakeyWakey! Sangene er livlige og fine, og har lyrics som gir mening. - Bernhoft. Han bare er best, rett og slett!

Stine, Grorud, 18 år

Gar, Vika/Sagene, 18 år

Daft Punk eller Gorillaz fordi de er awesome! De fleste artister som lager bra musikk lager ca en av ti sanger som er verdt å høre på over lenger tid. Mens Daft Punk og Gorillaz har ca fem av syv sanger som man kan høre mange ganger uten å gå lei. - Det er veldig mange som ikke fortjener det, men jeg vet ikke.. Jeg hører ikke på radioen lenger i protest, så jeg vet ikke så veldig mye om nye artister. Men jeg liker Adele, da. Ikke at jeg hører så mye på henne, men jeg synes hun er flink. The Beatles! Ingen hater The Beatles. Men favorittartisten min nå for tiden er Childish Gambino! Han har morsomme tekster, og det er inspirerende produksjon på mange av låtene hans. Han blander elektronisk musikk, gospel, hiphop og flere sjangre på en interessant, utadvent, nyskapende og inspirerende måte. - Kurt Vile. De tre første albumene hans er ganske kjedelige, men nå har han funnet seg selv og laget et av de fineste albumene jeg har hørt på lenge.

Eirik, Kjelsås, 17 år Det må bli White Lies. De har veldig varierte sanger og tekster. Dessuten liker jeg generelt indierock. - Jeg får si Rihanna da! Det er ett eller annet med tekstene hennes. Hun er veldig fengende, synes jeg!

Caroline, Majorstuen, 18 år Wiz Khalifa! Jeg liker veldig godt det han gjør og det han synger om – det han virkelig mener! - Det vet jeg faktisk ikke helt, jeg synes det er så mange som burde få den! Men jeg hører mye på hiphop og rap, så hvis jeg skal velge ett album må det bli det nye med Snoop Dogg og Wiz Khalifa, ’’High School’’. Jeg digga alle sangene på det albumet! Kim, Skedsmo, 17 år

Nymotens

motefenomen Skrevet av: Jony Niles.

Stramme bukser og lua på brett. Bart og skjegg er et must. Skitne, men samtidig rene. De blir kalt for hipstere, men hvem er de egentlig? Jeg møter Marcus, en mann i tjueårene som kan passe til beskrivelsen av en hipster. Han skal vise meg klesbutikken Hunting Lodge, hvor han mener å ha sett hipstere. I det vi ankommer butikken stopper Marcus, han skal andre vei. Et raskt blunk gis til mannen inn i butikken, og en strak hånd rekkes ut mot meg. Han tar farvel og ønsker meg lykke til. På innsiden av Hunting Lodge står en middelaldrende mann iført en brunrutet, grønn fritidsskjorte. Han har krøllete hår, og kan minne litt om en moderne forfatter. Hans navn er Dafydd. Fra trend til trend – Har det vært noen hipstere på besøk i dag? – Jeg vet ikke riktig, det spørs hva du mener med ordet hipster, svarer han. – Hva forbinder du med ordet hipster? – Sannsynligvis er det personer som hopper på en trend, eller henger seg på. Også bytter de fra en ting til neste, hvis du skjønner hva jeg mener, svarer Dafydd med et smilende, men usikkert blikk.

– Det er gjerne kortvarige perioder. De er nok en del av ”hva er neste”-kulturen, mens vi andre ofte forblir i samme stil, eller mote en lengre periode. Ordet “hipster” er jo et moderne uttrykk, som betegner en bestemt subkultur. Jeg vil tro det er likt det man sier i USA for å betegne atleter, skatere, nerder og emo’er.

Den engelsktalende mannen interesserer seg for emnet, og fortsetter.

Butikken nederst i Markveien er like godt strukturert som en militærbase. 6

De egne seksjonene fylt med ny mote, innebærer alt av sko, klær og tilbehør. Dafydd er eier av butikken, og han forteller at de ofte bytter varer. Han kan forstå at hipsterne kommer til ham, i og med at deres kultur er opptatt av hva som er det neste. – Det er en ny subkultur. Det handler nok mest om å hoppe fra trend til trend, og vi kan sammenlikne hipster-kulturen med farten av internett. En dynamisk vei for hvordan folk blir dratt inn i alt fra trend til interesser. Farten av hvordan dette forandres, gjør at folk er interessert i ting før de kanskje er ment å være det, og så mister de interessen for det, før de kanskje er ment til å gjøre det. – Vi (Hunting Lodge) er mer kunstbasert og grafikkbasert, så kanskje disse menneskene handler her når det er sesong for det. Fordi deres kultur forandrer seg fort, sier han i det blikket faller ned mot en gjenstand som må rettes. To type hipstere Selve uttrykket kom på 60-tallet, da man kalte hvit amerikansk ungdom for hipstere på grunn av deres musikkinteresse for svart jazz. Senere ble også beatforfatterne kalt for hipstere. Det var ikke før på 90-tallet at uttrykket hipster ble ordentlig kjent. På den tiden ble hipsteren beskrevet som en urban middelklasseungdom med musikalske interesser for alternativ rock og indiemusikk som vokste på 90-tallet. I dag forbindes ordet med mennesker som har en annerledes klesstil eller en musikalsk tilhørighet.

– Det er i prinsippet folk som tror at de er imot alt det alle andre mener er kult, og tror at de er helt alene. De skal liksom være miljøløse, men så er de jo hipstere. Det er det mest nytrendy miljøet, så det blir egentlig bare dobbeltmoralsk, sier Halvor og gliser bredt. Han mener det finnes to typer hipstere. De personene som kaller seg selv for “hipstere”, de originale hipsterene, og de personene som ofte blir satt i samme bås som hipstere. – Du har de som faktisk kaller seg selv for hipstere, og har tumblr-konto som heter ”Oslohipster”, og det er liksom det de er. Det er en veldig billig måte å lage en maske på. Da kan du like gjerne være goter eller nazi på en måte, sier Halvor ironisk. – Men så har du jo alle de folka som egentlig ikke sitter å drikker kaffe på Fisk og Vilt hver dag, men har en annen måte å tenke på og henger i forskjellige miljøer. Litt som meg, som fort blir satt i den samme båsen. Selv om du egentlig ikke gjør noen av de tingene som hipsterne nødvendigvis gjør, forklarer Halvor. «Jævla hipster» Halvor er aktiv på internett. De fleste vil kjenne ham igjen som den vågale Kong Halvor både på hjemmesiden og på twitter-kontoen, som har i overkant av ti tusen følgere. – Innholdet på bloggen og Twitter kan virke litt hipster, men det blir jo det samme. Meningene og mye av det jeg skriver kan fort havne i samme bås, på grunn av at det jeg skriver er tabu. Jeg liker å ”touche” grenser med det jeg skriver, forteller han.

Jeg møter twitter- og bloggkjendis Kong Halvor alias Halvor Harsem, som blir betegnet som den typiske hipsteren. Hans klesstil minner merkverdig mye om den vanlige mannen på gaten. Luen sitter ordentlig tredd over hodet og den blå hettegenseren og collagejakken henger, samtidig som de hvite Adidasskoene lyser opp. Er dette en hipster? – Jeg husker ikke hva fasitbetydningen fra Wikipedia mener at en hipster er, men det er i hvert fall ikke det samme som hva folk kaller en hipster i dag, uttaler Halvor.

Det er et omdiskutert emne om hipsterbegrepet er positivt eller negativt. – Folk skriver det til meg hele tiden. ”Jævla hipster”, liksom. Det har blitt et litt sånn fyord, det er flaut å si at du er det.

– Er du en hipster, Halvor?

– Hipsteruttrykket er egentlig jævlig diffust i Norge. Jeg tror ikke folk skjønner helt hva det betyr, og hva det egentlig er. Jeg føler egentlig at hipsternavnet er selvmotsigende, sier Halvor.

– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg kan heller ikke bli betegnet som en blogger, selv om jeg også driver med det. Det er ganske mange ting som man kan sette folk i bås med, men jeg nekter for at det skal skje med meg, sier Halvor og ler høylytt. Trendpreget Halvor mener at uttrykket hipster hovedsakelig spiller på trend og mote. – Det er nok den største trenden som er i Oslo, fordi det tilsynelatende er et urbant miljø. Det er den enkleste måten å skaffe seg en stil på. Fem minutter på Weekday og et par tusenlapper senere, så er du en hipster. Halvor sammenlikner hipsteren med punken som strakk seg til 70-tallet, før tiden da punkerne begynte å gå med hanekam. – Hanekammen står på lik linje som hipster-konseptet, som en slags trend. – Jeg tror hipsteren er 2012 sitt svar på punkeren. Hipsteren er en ”wack”-punker, på en måte en dårlig punker. En som ikke greier det, og som ikke går i gatene og sier ifra om hva som er galt. En som har lyst å være litt opprørsk, og tar det heller på kommentarfeltet på smug.no, der har du vår generasjon, forteller Halvor småglisende. Halvor forklarer også at hipstere har et veldig utydelig budskap, selv om det er en trend. Han legger til at de mangler en konkret musikkstil som kan beskrive hva slags type mennesker de er. Caféen er nesten fylt opp med mennesker, og det blir vanskeligere å høre jazzmusikken som blandes med alt støyet. Halvor stirrer ned mot kaffekruset. Det er ingen kaffe igjen. Et usikkert blikk kastes mot meg, og en halvveis høylytt stemme stiger konkluderende frem.

Illustrasjon: Forside + hipstere av Maximillian Paiewonsky. Hjerne av Erlend A. Mørch.

TIPS TIL VINTERFERIEN

Sou

rce

ode I de nne thri svæ l r lenh leren m t origin ø Stev aal i ro ter vi J ale Harry Potter and the Deathly Hallows Part 2 ens, llen a send en m som ke Gylt Co a tilb nn dre som lter et to ake i t I denne spektakulære avsluttningen på en av verbli id men g dens største filmserier avsluttes Harry Potter serien s svæ krasj fr for å r ka h a i storslagen stil. I denne ultimate kampen mellom d risma rt orign å skje in. t is a ette F godt og ondt, skal kampen mot Harry og Voldemort til e ke hov le plot, iledp n fi erso og lm a endelig avgjøres, i det som må være en av de beste n lle b eventyrene vi har sett på kino. Fantastisk action, urd gjør e se . følsomt drama, og mye humor, Harry Potter and the Deathly Hallows Part 2 tilbyr så mye av alt, at dette er en film hele familien kan ha det gøy med, og er årets definitvt beste film. Hodejegerne

I det som må være et av de beste norske dram aene siden… noensinne, viser Ax el Hennie nok en gang hvorfor ha n er en av Norge’s største film stjerner. Filmatiseringen av den norske romanen av Jo Nesbø er et høyspent eventyr som tilbyr både drama og action for alle og enhver. Dette er årets definitivt be ste norske film.

ss X-Men: First Cla

50/50

plutreagert hvis du u d e ll vi n a rd re en Hvo har kreft, og ba u d t a lt a rt fo selig ble møter vi erleve? I 50/50 ov å r fo se n a sj 50% m Adam evitt i rollen so l tross Joseph Gordon-L nettopp dette. Ti er ev pl op m so Lerner iss glemmer rte mørke prem æ sv s en lm fi det r fo re morsom, der væ å r le el h ri den ald er gjeni filmen komm en or m u h v a te beste mes en Kyle, Adam’s ll ro i en og R nom Seth både le vil få deg til å m so lm fi En . venn burde se. er en film alle 0 /5 50 , te rå g og

Februar Slippes den 22. veren Origins: Wol -M X e d en ff u sk re på om Etter den noe m begynte å lu so e g n a m et vis d ine, var gnisten. Heldig t te is m e d d a h bare den X-Men filmene rst Class er ikke Fi : en -M X r fo , også den tok de feil oensinne, det er n en lm fi en -M e Dark beste X ar sett siden Th h vi en m il tf el beste superh dre du hater su in m ed M . 08 i 20 t bør få Knight kom ut lm du definitiv fi en te et d er perheltfilmer med deg.

3 relativt ukjente TV-serier som er verdt en kikk:

Game of Thrones: Denne serien er ikke så ukjent som jeg skal ha det til. Likevel føler jeg ikke den har fått oppmerksomheten den fortjener. Game of Thrones, som er basert på de fantastiske fantasybøkene til George R.R. Martin, handler om syv adelige familier som kjemper om makt i den mytiske verdenen Westeros. www.adweek.com - http://www.adweek.com/adfreak/ad-blitz-beginshbos-game-thrones-126936

Den perfekte ferieboka Misfits: Misfits handler om en gruppe ungdommer som gjør samfunnstjeneste, men midt opp i det hele blir truffet av lynet i en storm. Etter dette begynner de å forstå at de utvikler superkrefter. La meg få det klart: Dette er ikke noe tragisk ungdomsdrama á la American style. Når man har sett et par episoder ut i første sesong, får man raskt følelsen at man aldri har sett noe lignende. www.almostnerdy.com - http://almostnerdy.com/tvmovies/must-watchtv-misfits-u-k/

Skins (UK): Skins er en britisk tv-serie som tar for seg livene til en gruppe ungdommer som prøver å leve livet, men som vokser opp blant tvilsomme foreldre, og lærere som har andre prioriteringer enn å undervise dem. I tillegg til den mer typiske versjonen av et ungdomsdrama, der handlingen foregår rundt vennskap, kjærlighet og sex, har denne serien flere tabubelagte temaer, noe 11 som bryter ved mange andre dramaserier. www.ccdblog.com - http://www.ccdblog.com/2011/01/skins-usa-vs-skinsuk-how-did-mtvs-show.html

David Nicholls’ relativt nye roman, ”En dag”, tar for seg livene til Emma og Dexter, to bestevenner som egentlig vil ha hverandre, men som ikke riktig tør. Vi møter de to hovedpersonene hver 15. juli fra 1988 til 2007, og følger dem gjennom gleder, smerte, viktige hendelser, og ikke minst er vi vitne til hvordan vennskapet deres utvikler seg gjennom disse 20 årene. En klok, komisk, tåredryppende og ærlig roman, og passer utmerket til en helg på hytta eller i sofakroken under et ullpledd.

PORTRETTET: Semiproffen

Tekst og foto: Yonos Strøm Sönmez Mens andre 17-åringer jobber som telefonselgere og i dagligvarebutikker, har den selverklærte nerden og fotballidioten Sjur Stølen (17) tatt bilder av alt fra begravelser til skoleball.

– Det er alltid lurt å komme litt før. Da har man råd til å gå feil. Det er jo ikke så farlig i dag, men er det en tippeligakamp er det jo kjipt å komme for sent, sier Sjur

Sjur drar opp ermet på den grå genseren og plukker opp colaflasken fra brusautomaten. Han ser seg rundt. – Jeg leter etter pressevakten, sier han og tar en slurk av den iskalde brusen. 17-åringen venter noen sekunder, men går til slutt tilbake til den svarte kamerasekken som ligger på et bord noen meter unna i kafeteriaen. Om en time skal han fotografere en treningskamp mellom kvinnelagene til Røa og Vålerenga, og det er tydelig at det ikke er Sjurs første kamp. I fjor fotograferte den blonde Røa-gutten over 40 fotballkamper

Fotograf i blodet Da han var barn, hadde Sjur et lite digitalkamera han likte å ta bilder med, men det var ikke før på slutten av ungdomsskolen Sjur oppdaget sin interesse for fotografi. – Jeg lånte et speilreflekskamera av faren min og begynte å ta bilder. Faren min er kjemiker, men oldefaren min og tippoldefaren min var faktisk fotografer, så det ligger i blodet. Etter hvert som

det første han drar opp, er noe som ser ut som en godt brukt sammenslåbar krakk. – Gaffateipen jeg brukte for å fikse den kosta like mye som krakken, sier han, og holder krakken opp stolt. - Men den er viktig, sier han i det han plasserer den på venstre siden av målet. Deretter er det kameraene som skal på plass. Han plasserer det ene tstyr..n jellige typer baguettkke er noen pressevakter til stede, så det er bare å ta bilder utstyr..n jellige typer baguettpå et stativtstyr..n jellige typer baguettkke er noen pressevakter til stede, så det er bare å ta bilder utstyr..n jellige typer baguett rett bak Vålerengas mål. Han fester en grå brikke på toppen av kameraet. – Den fikk jeg til jul. Det kalles en transmitter. Det gjør at når jeg tar et bilde med det håndholdte kameraet, tar dette kameraet bilde samtidig. Og så løper jentene inn på banen i det Sjur går og setter seg på krakken.

jeg ble bedre, kom jeg i kontakt med det lokale fotballaget mitt, Røa, og begynte å ta bilder for dem. Senere fikk jeg også kontakt med bladet til Fredrikstad Fotballklubb, og nå tar jeg bilder for dem og. Nå har jeg blitt betalt for å ta bilder av alt fra begravelser til skoleball, sier han og ler. Men profesjonell vil han ikke kalle seg selv. Selv om det er jobben hans, synes han semiproff er en bedre tittel. - Av alle kampene jeg fotograferte i fjor, fikk jeg bare betalt for to. Men det går fremover, sier Sjur og smiler. Gaffateip og kamerautstyr En gjeng med jenter i røde og blå fotballdrakter kommer plutselig joggende inn mot salen. – Vi bør komme oss inn, sier Sjur og drar opp den kilotunge sekken. Han åpner den ene lomma på sekken og stapper colaflasken inn. – Jeg har fått en del kjeft fra pressevakter, sier han og ler. - Det morsomme er at jo mindre klubbene er, jo større markeringsbehov har de. I det han kommer inn, stopper Sjur og ser opp i taket. Han peker på noen lyskastere som er slått av. – Jævlig dårlig lys altså. Og hvor er pressevakten!? Han løper opp tribunen uten å finne noen, og løper så ned igjen helt til en mann med rød sportsjakke forteller at det ikke er noen pressevakter til stede, så han trenger ingen tillatelse. – Da går vi og rigger utstyret da, sier Sjur lettet, og følger den hvite linja på den grønne kunstgressbanen helt til han er bak Vålerengas mål. Han setter den svarte ryggsekken på bakken, og åpner glidelåsen. I bagen ligger det alt fra kameraer og linser til ledninger og stativer. Men

- Ikke noe bestefar-yrke Kampen i gang. Sjur sitter rolig med kameraet mellom hendene. Den store teleskop-linsen hviler på den stødige venstrehånda hans. – Det mest positive med denne jobben er jo at det er variasjon hele tiden. Som fotograf råtner man aldri på et kontor, og det er nye utfordringer hver dag. Også er det jo veldig god mat til fotografene på fotballkamper, da. I hvert fall i Telenor Stadion. Der tror jeg det er seks forskjellige typer bagetter eller noe. Etter noen rolige minutter, tar Sjur ned kameraet og trekker pusten oppgitt. - Det var da fryktelig lite som skjedde… Plutselig brøler keeperen til Vålerenga. En av Røaspillerne er gjennom forsvaret til jentene i blå, og på et fjerdedels sekund er kameraet tilbake foran ansiktet til Sjur. Røa-spilleren tar løpefart og skyter alt hun har mot mål. Fingeren til Sjur er fort på plass på knappen, og som et maskingevær tar kameraet flere titalls bilder i sekundet. Skuddet var for bredt, og ballen er trygt tilbake i hendene til damen som bare står noen meter foran oss. Sjur puster ut igjen, og ser ned på kameraet. - Lyset her er jævlig. Det er en masse lyse og mørke spotter på banen, sier han og peker på kameradisplayet. – Det negative med jobben er jo at det er vanskelig å få seg fast jobb. Også er det ganske dårlig betalt, i forhold til hvor mye det koster for utstyr. Jeg er helt klart i minus, men på slutten av fjoråret tjente jeg faktisk mer enn jeg brukte på utstyr. Uforutsigbart er det jo også, men det er jo litt av det som er moro, da. Dette er ikke noe bestefar-yrke!

forbi forsvaret, og Vålerengas keeper brøler noen uforklarlige ord. Sjurs kamera lager igjen maskingevær-lyden i det den blonde jenta i rød løper mot mål og setter ballen selvsikkert i mål. Så er det pause. Debuten Apropos uforutsigbart: Den 4. September i fjor, rett før kampen mellom Norge og Island, skjedde det noe forunderlig med Sjur. I et presserom på Ullevaal Stadion ble 17-åringen oppsøkt av en journalist fra den store islandske avisen Morgunbladid. – Jeg ble rett og slett spontant hyret. Han hadde

Så skjer det igjen. En Røa-spiller kommer seg

visst fått i oppdrag å finne en freelancejournalist som kunne ta bilder fra kampen. Også valgte han den yngste han fant, siden han sikkert tenkte jeg kunne gjøre det for en billig penge. Du vet jo hvordan den økonomiske situasjonen i Island er, sier Sjur med et lurt smil.

Årets første treningskamp er over, og stillingen er til slutt 2-0 til Røa. - Hva er drømmen? Jeg vil ikke bruke ordet ”drøm”, jeg vil jo ikke høres ut som en idiot. Men det hadde vært veldig morsomt å være sportsfotograf. I dag finnes det bare to av dem, så det er ganske usannsynlig for at det skjer.

Timer etterpå hadde Sjur for første gang sitt eget bilde på trykk i en av Islands største aviser. - Jeg har fått bildene mine trykket 5-6 ganger etter det, sier han. – Det siste var en stor dobbeltside i Dagbladet, der jeg er på utplassering nå.

- Men man jobber jo ikke som fotograf, man lever som en, sier Sjur og slenger på seg den svarte sekken.

GATEMOTE

Christina (28) Fra Skøyen

Nicholas (22) Fra Stockholm

Sunniva (17) Fra Grünerløkka

Vi tok turen ut i Oslos gater på jakt etter moteentusiaster. La deg inspirere! Av: Kaja Henstein og Helene Parlow Riis

Mats (21) Fra Lambertseter

Asmare (19) Fra St. Hanshaugen

Anders (25) Fra Frogner

Med Europa i dine hender

Det ligger og venter på deg. Byene du har drømt om, alle de spennende menneskene du enda ikke har møtt, severdighetene du gjerne skulle ha sett. Opplev hele Europa på 30 dager - alt kan skje, og InterRail kan bli ditt livs største eventyr. ved den lille vindussprekken og puster inn frisk oksygen fra de italienske jordene der ute.

Skrevet av Helene P. Riis.

Helt bakerst i togets siste kupé, sitter Veronika Strøm og hennes reisefølge, venninnen Elida. De bruker hver sin gamle avis som vifte, der svetten piler nedover ansiktene deres, i det toget loffer videre mot Cannes.

Levanto, Italia, juli 2011. Det skranglete lokaltoget til Roma er stappfullt av reisende i alle aldere, men med et klart overtall av spente ungdom fra verden over. Svære, stappfulle ryggsekker er plassert rundt om i hele kupeen - på hyller, gulvene og på fanget til trøtte, men forventningsfulle togfarere.

Snart er de fremme. Et nytt eventyr kan begynne.

Den nærmest uutholdelige varmen får svetten til å sile nedover ansiktet til de slitene menneskene, i et tog uten air-condition og med en døsende tetthet i luften. Tomme vannflasker står plassert i alle koppholderne ved hvert sete. Alle togets doer er tette, og stanken sprer seg som gift i alle kupeene. Et par brasilianske gutter står

Oslo, januar 2012. - Vi var borte i 16 dager, og kunne kjøre så mye vi ville med tog de dagene, forteller Veronika om InterRail-turen hun og venninnen var på forrige sommer. - Vi startet i Paris. Deretter var vi innom Roma, Genova, Levanto, Cannes og Lyon. Alt vi hadde med oss var ryggsekken med 18

Det blir mye venting på tur....

Togbilletter får kjøpt hos NSB!

Foran Trevi-fontenen i Roma

Greit å ha med seg ordbok når man ikke forstår språket...

Ut på tur, aldri sur - De første dagene levde vi på Vålerenga-brød og leverpostei, vi prøvde liksom å spare litt penger da. Vi fløy fra Oslo til Paris for å komme oss fort nedover i Europa, i stedet for å bruke tid på å toge dit. Da vi ankom Paris, den fjerde juli, var det umulig å få tog ut av byen. Du kan tro vi fikk litt panikk da – vi var helt alene, omringet av travle franskmenn som ikke snakket et ord engelsk. Vi kom oss etter hvert på toget som skulle ta oss videre til Roma, og det var først da vi følte at turen virkelig kom i gang, forteller en drømmende Veronika om turen da hun ”vokste som menneske” og ”lærte mye om ikke bare verden der ute, men også seg selv.”

alle nødvendigheter. Vi dro egentlig uten en ordentlig plan. Alt kunne skje. Da InterRail ble introdusert for 40 år siden, var det et tilbud kun til ungdom under 21 år og gjadt for 1 måneds togreise i Europa. I dag, derimot, gjelder InterRail for alle - uansett alder og reisebehov. Du kan velge hvor lenge du vil være borte, og om du vil ha adgang til hele Europa eller bare ett land. Hvert år drar ca 3000 håpefulle ungdommer ut i Europa, med en svær sekk på ryggen, og drømmen om en uforglemmelig reise. Veronika Strøm, en 18-årring fra Oslo, gjorde nettopp dette for seks måneder siden - tok ryggsekken fatt og «bare dro», med én klar visjon: loffe rundt og være spontan!

- Vi var innom et par andre småbyer langs den nordlige kysten av Italia før vi dro tilbake til Frankrike igjen, denne gangen til Cannes og Lyon. ”Det første vi gjorde i Cannes var å dra på stranda. Det var Très Bien! I tillegg var det gratis, noe som ikke er så verst når man har et stramt interrail-budsjett å følge. Etter stranda var vi klare til å bruke litt lenger, og det gikk dessverre hardt utover regnskapet vårt: Det begynte med en ganske heftig shoppingrunde, og fortsatte med vår mest lukseriøse middag så langt. Etter middagen gikk vi opp til en utkikkspost for å se på fyrverkeri. Det var en ubeskrivelig følelse å sitte der å se ned mot havna mens man hørte smellene fra de vakre fyrverkeriene. Vi er glade for at vi la opp planen vår slik at vi var i Frankrike tidsnok til å se deres feiring av 14. juli,” skriver Veronika på bloggen hun oppdaterte flittig under reisen. Fleksible tilbud Wenche Berger, utlandskonsulent i NSB, tror at InterRail er så populært på grunn av den store friheten man har med en slik billett. - Man kommer seg fra bysentrum til bysentrum, ikke lange og dyre reiser til og fra flyplassene. InterRail er også veldig sosialt – man kommer lett i kontakt med folk fra alle verdens kanter underveis. I løpet av de siste fire årene har salget av billetter økt betraktelig igjen, etter at vi har fått mye mer fleksible tilbud. Berger forteller videre at flertallet av ungdom velger å reise i juli, da de har sommerferie, mens de fleste voksne og pensjonister drar om høsten eller våren. - Vi i NSB har mange brosjyrer og tips å gi ut til kommende InterRail-reisende, unge og gamle! Billetter kan kjøpes på vårt kundesenter, der vi også kan svare på alle slags spørsmål!

- En fantastisk tur - Man blir utrolig fort kjent med folk på InterRail, folk fra hele verden. Spesielt om du bor på hosteller, og om du kjører mye med lokaltog. Det spørs jo også hvor mye dere drar ut om kveldene, men vi fikk oss i alle fall venner kjapt. - Pengebruken var vanskelig å beregne på forhånd, forteller Veronika, men totalt brukte de omtrent 20 000 kroner på hele turen. De overnattet på hoteller, for det meste 2-stjerners, og hadde én natt på hostell, der de delte rom med en jente fra Puerto Rico og en annen fra Israel. Veronika tviler på at dette blir hennes siste InterRail-tur. - Jeg vil helt klart på InterRail igjen, definitivt. Da vil jeg dra en hel måned, og utforske andre steder av Europa, kanskje den østlige delen. Jeg elsket den følelsen av å være fri, at ingen bestemmer over deg, du kan dra hvor enn du vil. Pluss at det er deilig og befriende å få se mange steder på én ferie, i stedet for å ligge ved ett basseng i to uker. Det var en helt fantastisk tur. Tilbake til virkeligheten - Vi dro innom Paris igjen før vi tok flyet tilbake til Norge. Det var rart å komme hjem igjen, ”det vanlige livet” virket veldig tamt. Spesielt sammenlignet med å være alene i to uker på en rundtur i Europa, full av fart, spenning og nye opplevelser hele tiden. Men herregud, det var sååå deilig å legge seg i senga si igjen, ler Veronika. ” Da vi kom hjem var vi selvfølgelig triste for at det var over, men vi kommer jo uansett til å ha minnene fra denne herlige turen videre, og de skal styrke oss gjennom høsten og vinteren (som nå ser ut til å ha gjort sin fremtreden). Og de stedene vi besøkte, i tillegg til følelsen av stadig å være på reisefot og ikke vite nøyaktig hva som skjer eller hvor man skal sove; det skal oppleves igjen! Det er

sikkert og visst. For en reise!” Cannes, Frankrike, juli 2011. Etter en seks timers tur, passerer det gamle lokaltoget det lille skiltet der ordet ”Cannes” lyser opp veien med store bokstaver. Lettelsen er enorm blant de hundrevis av passasjerene, alle uutholdelig varme og uttørket. Ingen har drukket på flere timer. Doen er tett. Veronika Strøm tørker svetten av pannen, puster dypt inn, og slenger den tunge sekken på ryggen. Et svakt og skurrete ”Bonne journée!” spraker i høyttalerne i det passasjerene forlater toget, en etter en, før de forsvinner videre inn i den franske byen der sola så vidt har begynt å gå ned.

Varmen var uutholdelig, så det var deilig med en pust i bakken...

Nå er de klare. Nå kan alt skje.

TIPS – FRA EN INTERRAILER TIL EN ANNEN - Ha med deg guidebøker – særlig hvis du skal besøke flere byer i samme land. - Husk vaskemiddel, enten i flasker eller poser. Det er veldig lurt å ha med sånn at man kan vaske klær i vasker etter hvert som de blir skitne. - Benytt deg av bysykler i byer der det er mulighet for dette! Sinnsykt gøy og en perfekt måte å oppdage byen på. - Pakkeposer (vakuum) hjelper deg å holde styr på klærne i sekken, samtidig som klærne tar litt mindre plass i sekken. Koster ca 50,- på Clas Ohlson. - Husk at det ikke er så lett at man bare kan hoppe på ethvert tog uten å betale eller reservere noe som helst. Og du må regne med reservasjonskostnader, i alle fall når det kommer til Vest-Europa. - Antibac (flytende og serviettr) redda oss på kaféer, restauranter, tog og hoteller. Et must! - Ikke begå samme feil som oss og velg det første og beste hotellet rett ved togstasjonen; de er ofte veldig dyre i forhold til standarden i tillegg til at de ofte er plassert i skumle strøk. - Kjeks er deilig togmat, men skal du toge hele dagen lønner det seg å kjøpe noe annet i tillegg. - Besøk også småbyer du aldri har hørt om før! Kanskje møter du ditt livs mest sjarmerende lille landsby! - Drikk nok vann! Varmen kan være uutholdelig til tider, så pass på og hold deg hydrert. Kilde: www.vagabonds2011.blogspot.com (bloggen til Veronika og Elida)

De utvalgte

På Langkaia 1 i Oslo står en bygning som like gjerne kunne ha rommet vanlige kontorer – det er her de tar i mot ungdommer til sesjon del 2 hver dag, hele skoleåret. Klokken har så vidt passert 08.00 idet dagens sesjon er i ferd med å starte. Det har dannet seg en liten kø foran resepsjonisten av trøtte jenter og gutter, deriblant Bjørn. Gutten fra Frogner går breddeidrett på Persbråten videregående skole, og er en av de som virkelig har lyst til å prestere bra denne torsdagen. De fleste klarer å beholde konsentrasjonen gjennom hele presentasjonen som begynner dagen, men etter 20 minutter kommer de første mobilene snikene ut fra lommene. Et sted i nærheten begynner en kopimaskin å jobbe for harde livet. Offiseren har nå snakket i en halvtime og det er klart for handling. Ungdommene blir ropt opp og delt opp i tre puljer; én som skal til legen, én som skal ta en IQ-test, og én som skal begynne på løpetesten.

det kom til farger, men ellers ble det full pott. Det var gøy. Det likte jeg,» sier han. Men problemet med å se farger har større betydning for ham enn for mange av de andre ungdommene som bare har møtt opp i dag fordi de skal ta førstegangs-tjeneste. For å bli marinejeger må man score høyt på alle nivåer, og synet er noe av det viktigste de har i dette yrket. Bjørn og kompisen hans går bort til resepsjonisten for å diskutere dilemmaet med ham. Tiden har kommet til posten de fleste har gruet seg mest til. Bjørn går frem og tilbake i gangen, varmer opp, strekker, tøyer. Et par andre gutter skal også inn og løpe på mølla. De ser stresset ut. «Bjørn til mølle nummer 4,» sier offiseren, før han ber alle om å knyte skoene sine ordentlig godt. «Vi hadde en ulykke for ca. seks uker siden, hvor én datt av mølla og brakk fingeren. Så det er viktig at dere først trykker på stoppknappen og deretter går forsiktig av. Testen varer i femten minutter. Hold tommelen på knappen, når jeg sier GÅ trykker dere hardt inn. Alle sammen klare? Klar ferdig gå!», fortsetter han. De første seks minuttene foregår i rask gange, samtidig som farten og stigningen øker gradvis hvert minutt. Gjennomsnittstiden for jenter er ni minutter, mens guttene har plassert seg på rundt ti minutter. Å holde ut gjennom hele testen er noe de færreste mestrer, de siste ukene har bare fire stykker klart det.

Det er tydelig at mange gruer seg til det de har i vente, men ikke Bjørn: «Nei, jeg visste hva det gjaldt. Min far har jobbet i forsvaret i 30 år.» Han forteller at han vil bli marinejeger, gjerne for resten av livet. På en skjerm på veggen spilles en video med gamle snutter fra krig, militæret og garden. Alt dette med rolig musikk i bakgrunnen. Det har nå blitt en avslappet stemning blant de som sitter igjen og venter på at det skal bli deres tur til legebesøket. Etter en stund får Bjørn tre inn på kontoret til ”Lege 4.” «Da skal du får lov til å hive av deg jakka. Legg den her du, Bjørn. Ok. Sånn, det ser ut som du har vært ute en vinternatt før. Rene idrettsmannen,» sier legen. Bjørn ler litt brydd. Legen begynner med blodtrykket, deretter blir synet testet. De fortsetter å snakke på tomannshånd før Bjørn kommer ut etter ti minutter. «Jeg fikk beskjed om at jeg var litt svaksynt når

“

Det er noen som tror det lønner seg å gjøre det dårlig på denne prøven for å slippe førstegangstjenesten. Det er feil.

“

«Ta lange steg, da sparer dere mest oksygen. Haken opp, hodet opp, se rett fram,» roper offiseren. Han presiserer at han ikke er der for å presse dem, det må de gjøre selv. Et par av de som løper begynner å se slitne ut, men ti føtter slår fortsatt mot mølla. Bjørn ser lett ut i kroppen og har festet blikket målrettet foran seg. «Det er bra, folkens! Åtte og et halvt minutt nå!» fortsetter offiseren. En av jentene trykker på knappen og setter beina på hver sin side av mølla. Hun griper etter vannflasken. Sjefen fortsetter: «9 og et halv minutt! Nå nærmer vi oss gjennomsnittstiden for gutter.» Den andre jenta hopper av, nå er det kun tre gutter igjen. De ser slitne ut og svetten renner, for nå går det veldig bratt oppover. Bjørn stopper og de andre guttene følger etter. Løpetesten er over og ungdommene får gå i dusjen.

på en rar måte, så det var et lite problem. Men jeg følte at det gikk helt greit egentlig, jeg håper jeg får over tre hvert fall.» (Minimumskravet red.anm.) Det eneste som gjenstår for Bjørn nå, er turen inn til offiseren for å høre hvordan dagen har gått, og ikke minst – hva han kan gjøre om et år, når det er hans tur til å kle seg i kamuflasjefargete klær. Det er i det hele tatt mye venting på sesjon, og filmen som har rullet på skjermen siden klokken 09.00 er ikke lenger like underholdende. De få ungdommene som fortsatt er igjen har begynt å snakke litt med hverandre, andre sover nesten. Endelig blir det Bjørns tur til å snakke med offiseren. Kompisen til Bjørn venter spent utenfor.

Det gjenstår bare én test nå, nemlig IQ-testen. Bjørn vet at dette blir dagens største utfordring og igjen blir de ropt opp og går inn på rommet hvor prøven skal tas. Offiseren forteller hva slags konsekvenser resultatet av prøven kan få. «Det er noen som tror det lønner seg å gjøre det dårlig på denne prøven for å slippe førstegangstjenesten. Det er feil, vi kan sjekke karakterkort og finner ut av det, i tillegg kan det være straffbart.»

Omsider kommer han ut, tydelig lettet og glad. «Jeg begynner i panserbataljonen, og hvis det går ”glætt” (glatt, bra, red.anm.) så kommer jeg videre og kan bli marinejeger, eventuelt kystjeger som er et godt alternativ.»

Bjørn kommer ut før timen har gått. «Den gikk for så vidt greit, men spørsmålene var formulert

KAFFETEST 7-Eleven Pris: 26 kr

Narvesen Pris: 20 kr

Masse melkeskum fra håndsteamet økologisk melk. Frisk kaffelukt og full score på utseende. God aroma og ettersmak. Litt større kopper enn konkurrentene og derav høyere pris. Prisen hindrer latten fra høyere poengsum. Bra valg hvis du er villig til å betale noen kroner ekstra! 4/6

Store melkebobler samt sur melkelukt. Bitter smak, etterfulgt av en enda verre ettersmak. Ikke noe ekstra utvalg. Styr unna, er ikke verdt pengene! 1/6

Mc Donalds Pris: 15 kr

Deli de Luca Pris: 20 kr

Godt dossert melk, men overhodet ikke skum. Kaffen var for tynn og tam i smaken. Ikke spesielt vellykket. Lite pappkrus som er litt vanskelig å drikke av. 2/6

Lett melkeskum på toppen. God, ren smak, med fin syrlighet og god balanse mellom melk og kaffe. Man har mulighet til å velge dobbel eller trippel styrke. I tillegg kan man velge smakstilsetninger(vanilje, sjokolade osv.) og soyamelk. Alt innenfor prisen. Billigst og best i testen. 5/6

Genialt, morsomt og nyttig. Av: Jony Niles og Yonos Strøm Sønmez.

Lenke: www.stereomood.com – Jobbe med lekser? Nettopp våknet? Steremood har musikken som passer til ditt humør! Finn knappen med ditt humør på, og stereomood finner låter som tilfredsstiller din sinnsstemning. Lenke: www.hvilkenukeerdet.no – Lange dager på skolen, og hard festing i helgen. Du har glemt hvilken uke det er, men her kommer redningen. Hvilkenukeerdet viser deg enkelt og greit hvilken uke det er. Lenke: www.movie-roulette.com – Du vet at du har lyst til å se på film, men føler at du har sett alle som er verdt å se. Movie-roulette har løsningen! Skriv inn tittelen på yndlingsfilmen din, trykk på Twist, og nettstedet foreslår en film den tror du kommer til å like. Lenke: www.incredibox.fr – Kjeder du deg? Klikk deg inn på incredibox og lag ditt eget dustete kor ved hjelp av få klikk. Velg mellom tullete instrumenter, stemmer, effekter og beats. Lenke: www.intel.com/museumofme – En magisk visuell visning av ditt vågale liv på Facebook. Museumofme visualiserer en verdig reise mellom dine kleine statuser til likte videoer.

28 www.elvebakkenrevyen.no

Overrask kjæresten på Valentines day.

Andeconfit med mandelpotetpurre

14. februar er valentinsdagen, også kalt alle hjerters dag. Dette er en dag for å feire kjærligheten og være romantisk. Valentinstradisjonen kommer fra Valentin som ble fengslet og dømt til steining etter at han ikke ville avsverge seg Gud. I det siste brevet han skrev til sin kjære Julia, før steiningen, skrev han at hun alltid måtte holde på sin tro. Han undertegnet med ”Din Valentine”.

Ingredienser: 2-3 andeconfit 400 gram mandelpoteter 1,5 dl fløte eller melk 25 gram smør 25 gram bacon i terninger ½ fedd presset hvitløk 1 ss hakket bladpersille 1/8 ts malt muskat 4 filoflak 1 egg 150 gram aromasopp i skiver 1 ss olje ½ pk sukkererter 1 rødløk i tynne skiver

De siste årene har valentinsdagen blitt mer utbredt også i Norge. Gjør noe ekstra for personen du er glad i, dette året. Lag en ekstra god middag dere kan kose dere med.

Skjær opp potene, kok dem og damp dem tørre. Mos dem lett og tilsett fløte eller melk. Rør godt og ta bort kjelen fra varmen. Sprøstek baconet i smøret, tilsett hvitløk og persille. Bland med potetstappen. Tilsett salt, pepper og muskat. Spe med fløte eller melk til den blir myk. Legg filoflakene utover benken 2 ss potetstappe på hver filo. Pensle med egg rundt kanten og brett til det blir en firkant. Legg potetpakkene med bretten ned på en smurt stekepanne. Stekes på 200 grader i cirka 10-12 min til filoen er gyllen og potetene gjennomvarme. Stek andeconfiten i ildfast form på 200 grader i cirka 15 min. Sett ovnen på grillfunksjon i 5 minutter etterpå. Brun soppen i olje, tilsett rødløk og sukkerter, stek i 2 minutter.

I SUS OG RUS

-Mamma røyka mye hasj og ruset seg på amfetamin tidlig i svangerskapet. For noen år siden leste jeg at det ville føre til dårligere evne i matematikk. Da ringte jeg min tidligere mattelærer og sa: - Vet du hva? Det var ikke jeg som gjorde at jeg strøyk i matte, det var hasjen. Og ikke misforstå, det var ikke jeg som røyket hasj, det var mamma.

-Jeg vokste opp i Trondheim, og ble født på E.C Dahls fødeklinikk, som ironisk nok også er et øl-merke. Jeg vet at mamma ikke visste at hun var gravid før i femte måned, men jeg vet også at hun fra den dagen av bestemte seg for å bli verdens beste mamma, sier Marius. Det kommer en kort og usikker latter før det blir helt stille igjen og publikum er usikre på om de skal le eller gråte.

Marius Sørensen-Sjømæling er en 27 år gammel mann som skal holde foredrag på PIO senteret i Oslo. I en liten sal sitter det mange mennesker og ser på Marius med store øyne. Han har kortklipt hår, svart t-skjorte og tatoveringer på armene. Han tar en slurk av vannet før han ønsker alle velkommen. PIO er et senter for de pårørende i Oslos gater, som retter seg mot alle som står nær mennesker med psykisk helsesvikt og/eller rusproblemer.

-Vær så snill, ikke foran Marius, imiterer Marius dramatisk. Det er de første ordene han husker moren si. Hun hadde nettopp fått ny kjæreste og dette førte til mye alkohol, skriking og vold. - Det var der min lojalitet som treåring, startet for min mamma.

- Moren din er en hore! -Da jeg var åtte år hadde vi en overdose hjemme. Det kom politi og ambulanser, og naboene kom ut for å se hva som skjedde. De hvisket til hverandre at de visste det ville skje, og at det var synd på den lille gutten som stod der. Dette stod jeg å hørte på at de sa.

Hun prøvde å beskytte Marius, og derfor ga Marius det tilbake. Han innrømmet aldri til omverden hva som egentlig skjedde hjemme. -Alt er bra hjemme. Vi har det så fint! I sommer har vi vært på Kreta, på samme plassen som i fjor! Badeland og bamseklubb. Marius har nå gått gjennom noen av skolestilene fra barneskolen. Første dag på skolen etter sommerferien skulle alle skrive om hvordan de hadde hatt det i ferien. Hvert år skrev han om hvor flott han hadde hatt det på Kreta. Marius har funnet ut at han har hørt godt etter da de andre fortalte om sine ferier.

Den dagen kom en tilfeldig dame bort til Marius og stilte spørsmål. Da Marius fikk vite at det var barnevernet han hadde snakket med, fikk han sug i magen. - Hva har jeg gjort? Jeg har brutt den viktigste reglen av dem alle, jeg har snakka med barnevernet. Nå vil jeg aldri se mamma igjen.

-Jeg har per dags dato aldri vært på Kreta.

Bestefaren kom og hentet Marius for å kjøre ham hjem til dem. Han sa til Marius at skulle bo der i noen dager. Dager ble måneder, og besteforeldrene prøvde sitt beste med å forklare at moren var syk og kunne ikke ta vare på han. Hun skulle få hjelp, men da måtte hun reise bort og bli borte en stund.

Dekket over sin egen mor Marius lærte seg fort hva som var normalt og hva som var unormalt. Det var det helt vanlig at de spiste middag klokken sytten vær dag hjemme hos Marius, de eide hus og bil. Dette var et bildet Marius lagde inni hodet sitt. Mange skjønte at det ikke var slik det egentlig var. Kontaktlæreren hans merket at det var ”noe som skurra” og sendte derfor bekymringsmelding til barnevernet.

Marius ble overbevist om at moren hadde fått kreft, og fortalte dette til de andre barna på skolen. Dette fortalte barna videre til foreldrene sine, og foreldrene valgte da å fortelle den egentlige sannheten.

-Bestefar er, og vil alltid være, min store helt. Både han og jeg hadde en lojalitet til moren min, og ga aldri opp håpet om at hun ville bli bedre.

- Moren din er en hore! Hun putter sprøyter i andre mennesker! Moren din er narkoman, forteller Marius med en klump i halsen.

I likhet med Marius fortalte ikke bestefaren hva som egentlig skjedde. Dette gjorde han for å beskytte datteren sin selv om det kunne gå utover Marius. Men han var ikke sen med å plukke opp Marius og la han bo der hvis det ble problemer.

Det var disse kommentarene han møtte på skolen dagen etter. Han sier det er det vondeste han har hørt i hele sitt liv. Etter hvert var alt Marius sin skyld. På skolen sa lærerne til Marius at han ødela for de andre elevene, og når moren hadde dårlige perioder, var det hans skyld. Han klarte ikke snakke ut om problemene og ble derfor mer sett på som et ”problembarn.”

-Vi har det ganske fint, men takk for at du er her bestefar”, sa Marius da han var fire år gammel.

I følge bt.no er det over 200.000 barn som lever med det samme problemet som Marius i Norge i dag, og hvert femte barn lever i utrygge hjem. Allikevel får ikke alle lærere med seg om det er noe galt.

I løpet av de 18 månedene hun var der fikk Marius og moren et tett forhold. Han følte for første gang en total trygghet. Etter hvert fikk moren flytte hjem, og hun lovet at det skulle bli slutt på all rus, og hun skulle holde seg unna kjærester. Nå hadde de fått en ny sjanse. Men det tok ikke lang tid før hun sprakk og begynte å dope seg igjen.

-Alt er bra Marius dro for å besøke moren sin. De har alltid pratet godt sammen, og han har alltid hatt respekt for moren. Da han møtte henne hadde hun blitt friskere både fysisk og psykisk. Han bestemte seg derfor å fortelle hva de andre på skolen hadde sagt til ham om moren.

- Vi var på intervju med barnevernet, og både jeg og mamma sa at alt var bra. Fikk hjelp av spykolog Da Marius var tretten år følte han veldig på at det var han som gjorde noe galt her i verden, og at alt var hans feil. På denne tiden begynte han å gå til barnepsykolog. Barnepsykologen var en ung mann som var veldig riktig for Marius. Han ble mindre voldelig på skolen og begynte å forandre tankegang.

Det var den første gangen Marius fortalte moren hvordan han hadde det og hvordan han følte det. Og det viktigste av alt, han ble forklart hvorfor moren var der hun var, hvorfor politiet hadde vært hjemme hos dem, og hva narkotika var.

Marius ble forelsket i den mannlige psykologen og psykologen brukte dette til noe positivt. Noe av det Marius mener psykologen gjorde riktig var at han heller spurte ”Hva er det som har skjedd som er bra?” Enn ”hva har skjedd som er dårlig?”

Han ville legge vekt på at man kunne være glad i foreldrene sine selv om man hadde hatt en tøff oppvekst. Han mener at han har lært mye og vokst enormt gjennom sin barndom. -Det er mitt valg å velge hva jeg vil bruke opplevelsene mine til, sier Marius med stolthet i stemmen.

Han begynte å forstå at det ikke var han det var noe galt med, men den forskrudde verden. Dermed ble psykologen heller et forbilde enn en forelskelse.

-Mange voksne sier til barna at det ikke er deres ansvar å passe på foreldrene, men hvem sitt ansvar er det egentlig? Jeg vet om mange tilfeller der de voksne ikke hadde levd i dag om det ikke hadde vært for ungene deres.

Da Marius var tjue år syntes han det var på tide å komme seg bort fra Trondheim og flyttet derfor til Oslo. Moren sa for første gang på ti år at hun virkelig ønsket å leve.

Han mener barna ufrivillig blir kastet ut i en veldig viktig oppgave.

-Jeg fikk en tom tekstmelding av mamma klokken åtte en morgen, men valgte å ikke svare på den eller ringe før dagen etter. Etter jeg fikk den meldingen var det stille i fire dager.

-Det er en jobb barna aldri får skryt for. I stedet får de høre at alt er deres feil, og at de ødelegger for alle andre. Barn av misbrukere sier til meg ”det er ikke jeg som har valgt å ha den oppgaven, men jeg har den. Gi meg skryt for det.”

Alle i lokalet holder pusten. -De tok seg inn hjemme hos henne, og fant henne død. Om jeg ikke hadde hatt frykt for å få vondt hadde jeg ikke vært her i dag. Jeg vurderte å ta mitt eget liv.

-Det er det som gjør en forskjell i menneskers liv, at de som ikke er midt oppi det klarer å se dem, og gi dem skryt for det de gjør.

-Gi meg skryt Marius husker lite av dagene som fulgte, men han har blitt fortalt ting han gjorde i denne perioden i ettertid. Han husker begravelsen, og dagene etter. Kort tid etter begravelsen møtte han en mann, en mann som han nå har vært gift med i syv år. Nå fikk Marius et ”normalt liv” med både mann, barn, leilighet og bil. Han begynte å snakke ut om det han hadde opplevd til blant annet Blåkors, og utleverte alt om seg selv til presse og omverden. Han startet også en organisasjon som heter Barn av rusmisbrukere.

Tamt og oppbrukt, men lattervekkende På veien snubler heltene våre over den mystiske sigøynerspåkonen Madame Simza spilt av Noomi Rapace. Handlingen er så heseblesende lagt opp, at Rapace ikke får vist noe av det hun besitter som skuespiller. Skuespillet hennes blir matt og upersonlig, og hun blir helt satt på sidelinjen av Downey Jr. og Laws konfliktfylte forhold på lerretet som likevel gir litt krydder til en ellers tam film.

Av: Emilie Fosse En handling i for høyt tempo og overdrevne actionsekvenser som til tider kan nærme seg det komiske, ødelegger for Robert Downey Jr. og co. Dette er i midlertid ikke første gang vi ser en Sherlock Holmes-film med unødvendige mye fiks faks i actionscenene. Den første filmen som kom ut i 2009 presenterte en engelsk detektivduo, for øvrig respektabelt spilt av Robert Downey Jr. som Sherlock Holmes, og Jude Law som hans partner Dr. Watson, plassert i 1800-tallets London. Handlingen var grei nok, den. De skulle fakke en bad guy. (No shitt, Sherlock!) Men denne filmen blir nærmest bare en oppfølger for penga. Den gir ikke noe nytt, og føles bare som et slapt forsøk på å lage en god nummer to, noe den ikke er.

Til tross for dette, er ikke filmen helt uten underholdningsverdi. Watson og Holmes har sine lattervekkende stunder (særlig sistnevnte), og noen av actionsekvensene - de som ikke hele tiden veksler mellom slow motion og vanlig motion, i tillegg til superfikse, moderne effekter – er rimelig gode. Dette er blant annet fordi Downey Jr. deltar med en humor som er lett å le av, samtidig som han utmanøvrerer motstanderne sine på noen veldig kreative måter.

I Sherlock Holmes: A Game of Shadows står Holmes på randen av en av de største sakene sine så langt. Europa trues med krig. I sin prosess med å finne ut hvem som står bak, begynner han å mistenke mesterhjernen professor Moriarty for å trekke i noen av de viktigste trådene. Han viser seg å være et kriminelt geni, og er en av statsministerens beste venner, med andre ord: en hard nøtt å knekke.

Til syvende og sist er det skuespillet til Downey Jr. som gir tyngde til denne filmen. I tillegg til bøttevis med sjarm og vittige kommentarer, fungerer han godt som den litt maniske antihelten som alltid må utfordre skjebnen. Alt i alt, en helt grei film. Plottet var oppbrukt, men det er de vittige kommentarene som sitter igjen at rulleteksten har seilt over skjermen. 34

Meningsfull, lett humoristisk og troverdig. Det er ikke uten grunn at Rom av Emma Donoghue har solgt over en million eksemplarer internasjonalt. Rom er historien om femåringen Jack og moren hans. Jack er en typisk gutt på hans alder. Det som skiller han fra andre barn er at han bor i Rom med Mamma. På det 3x3 meter store rommet har han bodd hele sitt liv, og det er den eneste verden han vet om. Sammen med Mamma leser han i Bok, leker med Bil og ser på TV. Jack liker seg i Rom, bortsett fra når GamleErik kommer på kvelden og legger seg i sengen til Mamma. For da må Mamma gjemme Jack i Klesskap. Når Jack fyller fem år, må Mamma fortelle ham den uforståelige sannheten: Det finnes en verden utenfor de fire veggene i Rom. Med ekte gutter, jenter og ting Jack bare trodde var inne i TV. Boka er skrevet fra Jack sitt godtroende perspektiv. Emma Donoghue har satt seg godt inn i en femårings tankegang og lar leseren få oppleve verden på en helt ny måte. Hun skriver på et høyt nivå, både når det gjelder oppfinnsomhet og følelser. Språket er enkelt og spenstig, akkurat som et barns, med mange spørsmål.

Med historier om både Fritzl og Natascha Kampusch surrende i bakhodet greier likevel forfatteren å unngå en tung og deprimerende fortelling. For i Rom finnes både humoristiske elementer og dagligdagse gleder fra et barns fantasifulle verden. Donoghue lykkes med å blande det alvorlige med det morsomme og det harmløse med det farlige. Framfor alt er Rom en fortelling om det sterke båndet mellom mor og barn. Kjærligheten mellom de to skildres gjennom små hverdagslige øyeblikk. Rom, til tross for sine mørke og vonde rammer, blir med dette en oppløftende og hjertelig roman. Som når Mamma lar Jack få de siste ti makaroniene eller lager en bursdagskake til han. Den eneste svakheten ved boka er at klimakset oppnås i midten av boken og spenningskurven gradvis synker mot andre halvdel av boken. Bortsett fra dette er Rom en annerledes leseropplevelse du ikke vil gå glipp av.

Vi anbefaler ikke:

Tweet4tweet - En pinlig humorserie med selverklærte artigperer. Gammelt nytt, presentert på en måte som gjør deg flau på feil måte!

Tekst: Therese Jensen Grøsvik Bilde: Gyldendal forlag

CEREMONIALS - EN MUSIKALSK EKSPLOSJON I ET PARALLELT UNIVERS Av: Ine Julia Rojahn Schwebs Endelig – i løpet av siste halvdel av 2011 dukket det andre og etterlengtede albumet til Florence + the Machine opp i butikkhyller og på internett. Florence Welch, bandets vokalist, høres ut som en gudinne der den kraftige, særpregede stemmen hennes bærer gjennom musikken i harmoni med magiske harper, markerte trommetakter og fengende pianoriff. Veldig nyskapende er albumet likevel ikke. Alt i alt er Ceremonials en bedre, oppgradert og mer variert versjon av Lungs fra 2009. Florence + the Machine har kanskje ikke skaffet seg en bråte av nye fans og groupies, men de som allerede har fått øynene opp for den rødhårede, spinkle dama med den store stemmen og bandet hennes, vil komme til å elske hele bøtteballetten enda høyere etter å ha hørt Ceremonials.

the Water Gave Me og Shake It Out, er også to av platas sterkeste låter der de har en litt annerledes og kreativ oppbygning og mindre ’’sammenklasking’’ av mange forskjellige instrumenter på én gang. Spesielt med What the Water Gave Me har Florence + the Machine mestret en stigende og behagelig oppbygning av sangen som helt til slutt i låta går over i en kraftfull og passe lang eksplosjon av stemme, koring og instrumenter. Problemet med sanger som tidligere nevnte Spectrum og Strangeness And Charm, virker denne musikalske eksplosjonen til å gå igjennom hele låta og kan bli på grensen til slitsom.

Florence ønsker å ta deg med på en reise igjennom magiske musikkopplevelser og klokkespill, og man får følelsen av å sitte i et parallelt univers fylt av dystert mørke, indre djevler, forbannelser og en haug av sorg i forbindelse med lidenskapelig kjærlighet. På den andre siden av universet Florence og maskinen hennes har skapt, finner man et spekter av flotte farger, engleaktig koring, overnaturlige hendelser og glede. Det er som om regnbuene spretter opp samtidig som hodeskallene regner ned.

Når dette er sagt, skal det understrekes at hele skiva er grusomt fengende – og det på en god måte! Hver eneste, lille tone klistrer seg fast på hjernen og du er nødt til å høre sangene om og om og om igjen. Til noens, kanskje store overraskelse, ser sangene som i første omgang virket irriterende, ut til å vokse på deg og du føler deg mer og mer som en del av Welch og hennes

Låta Seven Devils skiller seg ut på en positiv måte ved at den holder seg til en bestemt rytme og takt som går igjen og ikke eksploderer i tusen forskjellige musikalske eksprimenter på én gang, slik som låtene No Light, No Light, Spectrum og Strangeness And Charm er på grensen til å gjøre. De to første singlene fra albumet, What 36

maskins magiske univers. Dette er drømmende rødstrømpe-musikk i førsteklasse med tekster alle unge kvinner (og for så vidt menn) kan relatere seg til.

Temple Run av Imangi Studios er nettopp denne scenen. Når du får hendene på skatten, blir du jaget av demonaper. Du må navigere ut av en labyrint av ruiner, mens du samler gullmynter og unngår hindringer. Du har hele tiden et intenst press på deg, ettersom du ikke kan gjøre en eneste feil. For om du tabber deg ut og snubler over en rot eller gjør en annen mindre feil, vil apene begynne å nappe deg i helene. Spillet har en 3-D grafikk som er veldig lite detaljert. Dette er fordi utviklerne av spillet ville satse på å få spillet til å kjøre raskt og smooth, noe det absolutt gjør. Kontrollene er ganske enkle og benyttes ved hjelp av touch screen. For å skifte retning drar du fingeren til venstre eller høyre over skjermen. Hindringene du møter underveis i form av sprekker, trestubber, trerøtter og gjerder, kommer du deg forbi ved å dra fingeren oppover skjermen for å hoppe, eller nedover skjermen for å skli under. Du kan samle opp gullmynter ved å vippe skjermen frem og tilbake. Appen har også en shop der du kan bruke gullmyntene du har samlet opp til å kjøpe powerups, verktøy, nye karakterer og bakgrunnsbilder. Kjøp av power-ups vil gjøre det enklere for deg å komme over hindringene eller hjelper deg med å få flere mynter i løpet av hver spillrunde. En ”invisibility” power-up lager broer over sprekker og gjør at du kan gå igjennom hindringer. En ”boost” gjør at farten øker og kontrollene styres automatisk. Med en ”coin magnet” suger du til deg alle myntene slik at du slipper å vippe skjermen frem og tilbake. Har du noen gang hatt lyst til å være Indiana Jones, kan du laste ned denne appen i iTunes App Store og helt gratis få en følelse av nettopp dette. Spillet er kompatibelt med iPhone, iPad, iPod touch og andre iOS 3.0 enheter og vil være tilgjengelig for Android-telefoner i løpet av februar 2012.

Det viktigste er at dette bandet står for det de gjør, og innenfor sin egen sjanger er de i verdensklasse. Du kan enten hate eller elske, men det står respekt av de om-ikke-akkurat-revolusjonerende, så i alle fall ganske modige, musikalske eksperimentene som er representert på albumet Ceremonials. Innenfor sin sjanger kunne ikke dette gjøres bedre – innenfor kresne musikknerders kunnskaper, blir det kanskje på kanten til at begeret renner over. Undertegnede flyter et sted midt mellom nevnte identitetsbeskrivelser. I de fleste skattejakt-eventyr er det en scene der helten tar skatten og må flykte for å overleve.

Temple Run Av: Tori Nylund

I et hav av spill og muligheter i App store, er Temple Run en nødvendighet. Du har kanskje drømt om å være Indiana Jones? Eller kanskje du bare er en superfan av arkadespill. Uansett er Temple Run den nye tingen.

Et velskapt gjenferd Skrevet av: Idha Toft Valeur Selv om historien om Harry Hole har rullet og gått gjennom 9 bøker, er gleden stor når Gjenferd er å finne i hyllen hos bokbutikkene.

”Mannen i lindressen gikk av flytoget på Oslo sentralstasjon. Han slo fast at det måtte ha vært en varm, solrik dag i den gamle hjembyen hans, lufta var fremdeles myk og kjærlig. Han bar en nesten komisk liten lerretskoffert og gikk med rask, spenstig gange ut av stasjonen på sørsiden. På utsiden slo Oslos hjerte – som noen hevdet byen ikke hadde – med hvilepuls. Nattrytme”

Vi møter en nyoppusset Hole som er i god fysisk form og har vært edru i 3 år, men hva med psykisk? Harry bor i Hong Kong og har startet ”et nytt og bedre liv”. Nesten litt for godt til å være sant, tenker nå jeg. Kan Harry være tilfreds uten å etterforske grusomme drap og leve det eneste livet han har lykkes med å leve?

Boken innfrir forventingene som er naturlig å ha etter en fantastisk avslutning på ”Panserhjerte” og jeg tar meg selv i å bli mer og mer forelsket i denne Harry Hole – en gammel alkis, barsking og det jeg vil kalle ”litt av en mann”. Alt vi kan gjøre nå, er å be til Jo Nesbø om at det ikke var slutten på et spektakulært Hole-eventyr. For jeg er ikke klar for å ta farvel.

Nei. Ikke denne gangen heller. Han setter seg på et fly via Bangkok til Oslo for å etterforske et narkodrap, hvor den antatte morderen heter Oleg. Oleg, sønnen til Rakel? Harry Holes eneste kvinne? Nesten-pappaen Harry Hole trår til for å redde sin nesten-sønn og for å rette opp gamle feil. Det er et under hvordan Harry klarer å etterforske dette drapet uten å være politi, uten gamle fordeler og kontakter. Han smyger seg rundt som en person som helst ikke vil bli sett på høylys dag, med høy risiko. Og på en måte som bare Harry kan, etterforsker han et narkodrap, og litt etter litt faller brikkene på plass for Harry Det er ingen tvil om at Jo Nesbø kan sine skriveteknikker og sine virkemidler. Han skriver godt, har gode skildringer og et godt og variert ordforråd. Og det funker til tusen. Med disse teknikkene utretter Jo Nesbø skrivekunst. Kunst? Ja, skrift og tekst er kunst. I alle fall når det er skrevet like godt som Jo Nesbø skriver Gjenferd.

Enda en dokumentar av Michael Jackson? Det som er flott er at det er en side ved Michael Jackson som blir belyst nå, som kun hans familie og fans visste om. En side verden virkelig trenger å se. Nemlig Michael som menneske og person. Ikke bare som entertainer og mediaMichael. Michael Jackson er blant en av de personene i verden som har blitt hengt ut mest og fremstilt feil i media. Dette har sørget for å kaste et ganske så negativt lys over ham og folk har tvilt på han som artist og person. Derfor trenger verden å se den virkelige Michael Jackson, han som person, ikke bare et image ut ad. Dokumentaren har med familiemedlemmer som søsknene til Michael Jackson, Tito og Reebee, som forteller og anerkjenner søte små minner som signaliseres som ”that’s very Michael”. Dette skaper en god atmosfære, og en troverdighet ved å se venner og familie anerkjenne og fortelle om Michael Jackson så varmt. Det som kan være utfordringen med filmen er alle personene som er med og forteller. De fleste av dem er kjente legender fra plateselskapet Motown og kan virke ukjente for den yngste aldersgruppen av seere. Du forstår at personene er i en posisjon til å uttale seg om det de gjør, men likevel forstår du ikke dybden i det om du ikke er interessert nok. Dette fører til at det kan bli en del prat, og det savner en del autentiske videoklipp. I tillegg er dokumentaren veldig lang. Men likevel har produsenten David Gest, som selv er en barndomsvenn av Michael Jackson, gjort en flott jobb med å finne riktige personer til å presentere Jackson. Dette forstår du via hva de legger frem og hvordan de gjør det og hva de sier.

Skrevet av: Kaja Rygh Tittelen på dokumentaren forklarer det meste. Filmen handler om livet til Michael Jackson, forklart gjennom gode venner av ham, som har kjent han siden han var liten. En annen vinkling vi ikke har sett før. Ja, det har blitt produsert dokumentarer hvor folk har fortalt om sin opplevelse med han og deres del i hans liv. Og de fleste dokumentarer en vinklet mot han som entertainer. Det finnes jo nesten ikke en sjel i musikk bransjen Michael Jackson ikke har hatt kontakt med.

Men alt i alt er dette en av de beste dokumentarene skapt av Michael Jackson, i og med vinklingen av dokumentaren er rettet mot Michael som person, noe som var det siste som manglet. Derfor er denne annerledes fra andre dokumentarer. Synd det kom ut for sent, men her er det. Det er verdt å se.

Hele dokumentaren starter med dødsfallet hans 25. Juni 2009, hvor det plutselig spinner tilbake til barndommen hans, helt fra han var rundt fem år. Det er her historien starter. Og gjennom fasene hans i livet, plateselskaper og karriere, formidles dette via venner og familie som oplevde tiden og observerte den sammen med han. 39

Best i pakke og ikke på fat

>Ğŝ Ăǀ ƚƌĂƵƐƚĞ ďƌƆĚƐŬŝǀĞƌ ŵĞĚ ƐǀĞƩ ŽƐƚ ŝ ŵĂƚƉĂŬŬĂ ŚǀĞƌ ĚĂŐ͍ ůůĞƌ ŚĂƌ ĚĞƚ ŐĊƩ ŵĞĚ ŵǇĞ ƉĞŶŐĞƌ ŝ ŵĂƚďƵƟŬŬĞŶ ŝ ĚĞƚ ƐŝƐƚĞ͍ Ğƚ Ğƌ ŝŬŬĞ ƐĊ ŵǇĞ ƐŽŵ ƐŬĂů Ɵů ĨŽƌ Ċ ƐƉƌŝƚĞ ŽƉƉ ŵĂƚƉĂŬŬĞŶ͘ ,Ğƌ Ğƌ ƟƉƐĞŶĞ ŽŐ ŽƉƉƐŬƌŝŌĞŶĞ ƐŽŵ Ğƌ ĞŶŬůĞ͕ ďŝůůŝŐĞ ŽŐ ƐƵŶŶĞ͘ &Žƌ ŝŬŬĞ Ċ ŐůĞŵŵĞ ŐŽĚĞ͊

Tekst: Therese Jensen Grøsvik Bilder: ǁǁǁ͘ŇŝĐŬƌ͘ĐŽŵ

Pizzasnurrer

Pizzasnurrer frister bestandig og metter godt i magen. Disse kan tas opp fra fryseren og er opptint til lunsjen. Du trenger: t TUL QJ[[BEFJH Fyll t H LPLU TLJOLF t IWJUM LTGFEE t TT UPNBUQVSÏ t IBLLFEF UPNBUFS QÌ CPLT t H HVMPTU t UT PSFHBOP t UT CBTJMJLVN t 4BMU PH QFQQFS

Slik gjør du: 1. Finhakk hvitløken og la den surre lett i litt olje i en gryte. 2. Tilsett hermetiske tomater, tomatpuré, finrevet gulrot og tørkede urter. La det putre i 10-15 minutter. Tilsett salt og pepper. 3. Kjevle ut deigen til et rektangel når den er ferdig hevet. Smør på tomatsaus. Fordel over biter av kokt skinke og revet ost. Rull deigen sammen til en pølse, slik man gjør når man baker kanelboller. Skjær i passende stykker (ca. 1,5 cm tykke) og legg på bakepapir på en bakeplate. Trykk pizzasnurrene litt flate og litt revet ost på. La de stå til heving i 15-20 minutter. Stekes på 225 grader midt i ovn i ca. 12 minutter.

Matmuffins

Sett av litt ekstra tid på kvelden og lag noen brett med matmuffins. Sleng de i fryseren og ta opp til matpakkemat når det trengs. Du trenger: t TUL S EM L t TUL S E QBQSJLB t TUL QVSSF t TT TN S t TUL FHH t CFHFS LFTBN PSJHJOBM t EM IWFUFNFM t EM TBNNBMU IWFUF HSPW t UT CBLFQVMWFS t H TBMBNJ ĕOIBLLFU t H OPSWFHJB SFWFU Slik gjør du: 1. Skrell og grovhakk løken. Skjær paprika og purre i biter. 2. Fres grønnsakene myke i smør i en panne. Visp sammen egg og kesam. Bland i mel og bakepulver. 3. Rør deretter i grønnsakene, salamien og osten. Legg røren i en smurt muffinsform eller store papirformer. Stekes midt i stekeovn ved 200° C i 20 25 minutter.

Grove vafler

Disse vaflene er like sunne som brød, om ikke sunnere. De smaker nydelig med brunost, eller i matpakken med salat, ost og skinke. Du trenger: t EM IBWSFHSZO t EM TBNNBMU SVH t UT CBLFQVMWFS t TT SBQTPMKF t EM MFUUNFML t FHH

Flere matpakketips

t 'ZMUF QJUBCS E t 8SBQT t 1BTUB PH LZMMJOHTBMBU t .VTMJ LK QF ZPHIVSU t 0NFMFUU t .JEEBHTSFTUFS t 4NPPUIJF QÌ UFSNPT t 'SVLUTBMBU

Slik gjør du: 1. Bland alle ingrediensene til det blir en glatt og fin røre. 2. Røra skal svelle i minimum 30 minutter. 3. Stek på middels varme til de er fine og mørke. Har du vaffeljern med slippbelegg trenger du ikke smøre.

Svindyre billigbilletter

Som sild i tønne

Tekst: Emilie Fosse

Tekst: Idha Toft Valeur

Det er ingen tvil om at Ruter har kommet opp med mye bra. Likevel pågår det en opphetet debatt om Ruters prisøkning og de mye omtalte ”smartbillettene”, som er kun noen av irritasjonsmomentene blant oss i Oslo-befolkningen.

Hver eneste morgen er 31 bussen et helvete. Altså, om det kommer tre busser etter hverandre, noe som skjer ganske ofte. Sånn rundt Carl Berners Plass. Da sitter jeg på buss nummer en og tenke seg til. Alle sildene utenfor strømmer selvfølgelig inn på buss nummer en. Herregud, ser dere ikke at det er TO hele busser bak? Hva i granskauen er poenget med å stappe én buss full, og la de andre bussene ha minimalt med passasjerer? Jo, for morgenstressa arbeidsmenn – og kvinner, tror det går ti ganger fortere om man velger den bussen som kommer først. Feil. Tingen er at når bussene kommer etter hverandre, vil de ligge etter hverandre hele veien også, sånn mer eller mindre. Så om tre-fire sekunder er MEGA viktig, så ”feel free”. Men jeg er ikke veldig glad i å brøyte meg fram hver eneste gang jeg skal av på Hausmansgate og det holder ikke å spørre pent ”Unnskyld!” med sånn passe høy stemme. Nei da, du må skrike ”HALLO! UNNSKYLD! JEG SKAL AV. FLYTT DEG!” Og da du endelig kommer frem til døren, er det de andre sildene utenfor døren som presser seg inn før du har kommet av. Snakk om å være hjernedød, du kommer ikke fortere inn om du presser deg inn og finner en plass som er for liten til deg, FØR de som allerede er inne har kommet seg ut.

Første februar ble prisene på enkeltbillett, 30-dagers billett, og 365-dagers billett skrudd opp. Noen av prisene økte nesten med 14 prosent, og en enkeltbilletten til en voksen person kommer nå til å koste 50 kroner! Ruters argument for dette er at bussjåførene kommer til bruke mindre tid på å selge billetter, siden flere kommer til å forhåndskjøpe dem i stedet. Selv sukket jeg høyt da jeg fikk vite dette. Det er mange som bor på steder som ikke har en kiosk der de kan forhåndskjøpe billetter. Jeg er også nesten helt sikker på at det er flere som sniker enn før, fordi de ikke gidder å kjøpe en svindyr billett om de bare skal en vei. Det er rett og slett en tap-tap situasjon. Ruter taper penger, og vi taper god karma. I tillegg til den voldsomme prisøkningen, er smartbillettene en stor plage for mange Osloborgere. I utgangspunktet er det en fin idé, men når automatene på eksempelvis buss og trikk ikke fungerer når man skal validere, kan det bli veldig ubehagelig. I tillegg er det ofte sånn at det kun er én automat helt fremme i bussen, og ved rush-trafikk kan det bli en kamp å nå fram til den.

Illustrasjon: Maria Werner

Flere jeg kjenner og meg selv inkludert, har blitt tatt i billettkontroll uten validert billett, fordi automatene er ødelagte. Det hele ender som oftest opp med en bot på nesten 1000 kroner. Dette er noe Ruter bør ta tak i. Ruter kan ikke forvente at folk har gyldig reisekort når automatene står ødelagte på buss og trikk! Prisøkningen er også nødt til å stoppe. RUTER ER FOR FOLKET. Det burde være brukervennlig for alle.

Kultur-Quiz Historie I hvilket land oppsto stilepoken barokken? Svar: Italia. Hvilken kjent pandemi kom til Norge i 1349? Svar: Svartedauden. Hvilken gresk konge erobret det meste av den kjente, vestlige verden 400 f.Kr.? Svar: Alexander den Store. Hvem regnes som USAs første president? Svar: George Washington. Ranger disse tidsepokene i fra først til sist: jernalderen, steinalderen, og bronsealderen. Svar: steinalderen, bronsealderen, jernalderen. Litteratur Hvilken spansk bok regnes ofte som den første romanen i ”vestens litterære kanon”? Svar: Don Quijote. I hvilken bok møter vi Peeta Mellark? Svar: The Hunger Games/Dødslekene. Hvem skrev boka ”Mannen som elsket Yngve”? Svar: Tore Renberg Hvilken verdenskjent fantasybok ble utgitt av forlaget Bloomsbury i 1997, i England? Svar: Harry Potter and the Philosopher’s Stone. Hvilken svensk forfatter skrev om en journalist og en hacker som gikk sammen for å løse en førti år gammel mordgåte? Svar: Stieg Larsson Film/TV-serier Hvem har regissert filmene ”Scoop”, ”You will meet a tall, dark stranger” og ”Midnight in Paris”? Svar: Woody Allen. I hvilken tv-serie fra 1999, spiller James Franco, Seth Rogan og Jason Segel? Svar: Freaks and Geeks. I hvilken aktuell film møter vi sexavhengige Brandon? Svar: Shame. Hvilken film troner øverst på imdb.com sin liste over ”Top 250”? Svar: The Shawshank Redemption/ Frihetens regn. Hvem spiller Cat Woman i den kommende Batman-filmen? Svar: Anne Hathaway. Musikk Hvem har komponert musikken til filmen ”Inception”? Svar: Hans Zimmer. Hvem skrev låta ”Free fallin’” som ble utgitt i 1989? Svar: Tom Petty (m. Jeff Lynne). Hvilken artist er aktuell med plata ”Born to Die”? Svar: Lana Del Rey. Hvilket musikkprogram hadde premiere på TV2 fredag 27. Januar? Svar: The Voice. I hvilket band er Mick Jagger vokalist? Svar: The Rolling Stones. Skrevet av: Emilie Fosse

Historie: 1: Italia. 2: Svartedauden 3: Alexander den store. 4: George Washington. 5: Steinalderen, bronsealderen og jernalderen.

ELVEBAKKENREVYEN2012 PRESENTERER

PREMIERE 29. FEBRUAR