Årsmelding 2008 by NTFK

Årsberetning og årsmelding 2008 Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK

Årsberetning og årsmelding for 2008 I dette dokument fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes beretning og årsmelding for 2008. Mens kommuneloven har bestemmelser for fremleggelse av beretning står en friere i utforming av årsmeldingen. I kommunelovens § 48 er det gitt regler om utarbeiding og innholdet i denne. Alle kommuner skal utarbeide årsberetning og det er gitt bestemmelser om at årsberetningen skal inneholde: ”….opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold som har vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.” Årsmeldingen er en rapportering fra hver enkelt sektor. I tillegg til dette dokumentet legger hver enkelt sektor fram egen trykt årsmelding. Det er også utarbeidet årsmelding for hver enkelt virksomhet som fylkestinget har ansvaret for.

Fylkesordfører Gunnar Viken sammen med Helga Rongstad, leder i Nord-Trøndelag Barneog ungdomsråd under ungdomskonferansen på Stiklestad høsten 2008.

Innholdsfortegnelse Beretning for regnskapsåret 2008

Økonomi - innledning Økonomiutvikling i drift Økonomiutvikling i investering Økonomiutvikling i balanse og finansiell status Fylkeskommunens finansforvaltning Likestilling KOSTRA - tall (kommune-stat-rapportering)

5 7 11 12 16 20 22

Årsmelding 2007 Vår tids største utfordring Samarbeider med ungdom Ungdom og utdanning Bedre veger er viktig næringspolitikk Møter og saker i fylkesråd og fylkesting

24 24 25 27 27 28

Videregående opplæring Nøkkeltall Tjenesteområder Økonomi

29 31 34 35

Kultur Museum og arkiv Fylkesbiblioteket Nord-Trøndelag Teater Musikk i Nord-Trøndelag Barn og unge - generelt:

41 44 45 46 46 46

Regional utviklingsavdeling Strategiske planer – redskap i utviklingsarbeidet Arbeidsmåter – viktige samarbeidsorganer Næringsutvikling Arealforvaltning, energi, miljø og friluftsliv Samferdsel

49 50 51 53 56 59

Tannhelse og folkehelse Folkehelsevirksomheten

61 65

Administrasjonsavdelingen Personal- og lønnsfunksjonen Arkivfunksjonen Økonomifunksjonen IT-funksjonen Innkjøpsfunksjonen Intern drift Fylkets Hus

66 66 67 67 68 69 70

Beretning for regnskapsåret 2008 Økonomi - innledning Prinsipper Nord-Trøndelag fylkeskommune fører regnskapet etter reglene i kommunelovens § 48 og regnskapsforskriften, med fokus på §§ 3-5 og 7. Forskriften er utdypet av standarder for god kommunal regnskapsskikk. Standard 6 er spesielt rettet mot noter til årsregnskapet og årsberetningen. Et hovedprinsipp i regnskapsføringen er at alle kjente inntekter og utgifter skal være med, det såkalte anordningsprinsippet. Dette gjelder både i drifts- og i investeringsregnskapet. Tilgang på og bruk av midler i drift og investering, utgjør fylkeskommunens samlede forvaltning eller pengestrøm. Driftsinntekter med fradrag av årets driftsutgifter og avskrivninger, gir fylkeskommunens brutto driftsresultat. Avskrivninger er et økonomisk uttrykk for slitasje på bygg, anlegg og utstyr for øvrig, og kommer som en belastning i sektorenes netto driftsrammer. Brutto driftsresultat skal i prinsippet være tilstrekkelig stort til å dekke lånerenter og avdrag på innlån samt nødvendige avsetninger til fonds (bundne avsetninger). Nord-Trøndelag fylkeskommune har over år budsjettert med et negativt brutto driftsresultat. Dette må ses i sammenheng med eksterne finansieringsinntekter, i hovedsak eieruttak fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (AS fra 2007). Se nærmere omtale nedenfor. Under eksterne finansieringsinntekter og –utgifter, erstattes avskrivningene med avdrag på innlån. Brutto driftsresultat korrigert for renteinntekter, renteutgifter, låneavdrag, samt eieruttak/utbytte, fører til netto driftsresultat. Dette er resultatet av fylkeskommunens ordinære, løpende drift. Netto driftsresultat korrigert for intern finansiering gjennom fondsavsetning og bruk, gir regnskapets sluttresultat. Investeringsregnskapet viser årets investering i bygg, anlegg og utstyr samt noe utlån. Det siste er innenfor regionale utviklingstiltak. Årets investeringsutgift utenom utlån, er aktivert og ført som eiendeler i balansen. I balansen er eiendeler, gjeld og egenkapitalen registrert og verdsatt i henhold til gjeldende regler og standarder.

Regnskapsresultat 2008 Fylkeskommunen hadde et positivt sluttresultat eller regnskapsmessig mindreforbruk i drift i 2008 på 24,6 mill. kroner. Resultatet var eksklusive Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Eksterne, øremerkede midler som ikke var benyttet pr. 31.12.2008, var avsatt til bundne driftsfond for senere bruk. Positivt sluttresultat i 2007 var på 48,6 mill. kroner. Sammenlignet med revidert budsjett for 2008 og tilsvarende i 2007, kan sluttresultatet forklares slik: (- ved negativt avvik)

mill. kroner

Budsjettavvik 2008

Budsjettavvik 2007

Sentral drift

Skatt og inntektsutjevning

4,6

-0,4

Rammetilskudd

0,7

-1,1

Kompensasjon invest. MVA

-9,2

-8,3

Pensjonsoppgjør, diverse felles

12,1

-3,2

Konsesjonskraftinntekt

5,9

1,2

Rente- og garantiinntekter, utbytte

15,1

18,5

Renteutgift, lånekost, verdireg obl

-18,2

-6,4

Sum sentrale inntekter og utgifter

11,0

0,3

Netto bruk/avsetning fonds

4,8

0,0

Sektorene

Avvik netto driftskost sektorene

8,8

48,3

24,6

48,6

Sum avvik / overskudd

Fylkeskommunens totale økonomiforvaltning Fylkeskommunen ved fylkeskassen har de tre siste årene hatt følgende totale forvaltning i drift og investering, beløp i mill. kroner: 2500 2071 2000

1843

1740 1500

1746 1607

1521

1000

500 99

107 80

205 79

2007

2006 Tilgang

Brukt i drift

Brukt i invest

111

2008 Finansutg

Udisponert

Tilgangen på midler økte fra 2007 til 2008 med 10,5 % eller 198 mill. kroner (7,6 % fra 2006 til 2007). Veksten i bruk av midler i drift fra 2007 til 2008 var 8,6 % eller på 139 mill. kroner. Investeringer økte samtidig med 91,6 % eller 98 mill. kroner. Videre var netto økning i finansieringsutgifter hele 39 % eller 31 mill. kroner fra 2007 til 2008. Dette må bl.a. ses i sammenheng med midlertidig nedskrivning av obligasjoner (ansvarlig låneinnskudd i Sparebank1) med 17 mill. kroner. Obligasjonene som i henhold til avtale skal innløses til 100 % av pålydende, var ført som omløpsmidler i 2008. Forholdet er nærmere omtalt nedenfor og i årsregnskapet under punkt 4.2. Samlet tilgang til og bruk av midler i 2008 ga en ubenyttet rest på 9 mill. kroner. Dette var inklusive bruk av lånemidler og mottatte avdrag på utlån, til sammen på 185,8 mill. kroner. Justert for endring i ubrukte lånemidler, ga dette en reduksjon i arbeidskapitalen i 2008 på 47 mill. kroner. Tilsvarende endring i arbeidskapitalen i 2007 var en styrking av samme på 195,7 mill. kroner. Ved utgangen av 2007 var udisponerte midler større enn ut 2008 samt at endringen i ubrukte lånemidler hadde en motsatt (positiv) effekt på endring i arbeids-kapitalen. Økonomiutvikling i drift Utviklingen i drift kan ses ut fra to hovedforhold. Det ene er utviklingen i sentrale inntekter og utgifter, som er mer sektor-/virksomhetsuavhengig. Det andre er utviklingen i sektorenes og dermed virksomhetenes netto driftsrammer. Disse forholdene gjenspeiler rapportstrukturen i budsjett og økonomiplan, som vedtas i fylkestinget. Regnskapet for 2008 viste et regnskapsmessig mindreforbruk eller overskudd på 24,6 mill. kroner mot budsjettert 0 (inntekt lik utgift). Overskuddet i 2007 var på 48,6 mill. kroner.

Beskrivelse

Regnskap 2008

Budsjett 2008

Avvik

Regnskap 2007

Regnskap 2006

Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter

85,2

72,3

12,9

86,0

77,8

Overføringer med krav til motytelse (øremerkede tilskudd, momsrefusjon sykepenger mv)

376,7

301,7

75,0

380,2

309,5

Rammetilskudd

622,4

621,7

0,7

587,8

562,3

Inntektsutjevning

114,1

110,9

3,2

106,7

108,3

Inntekts- og formuesskatt

432,9

431,4

1,5

416,2

418,4

Andre frie inntekter og tilskudd som konsesjons-kraftinntekt, tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner

36,9

26,2

10,7

33,1

28,5

Sum driftsinntekter

1 668,2

1 564,2

104,0

1 610,0

1 504,8

Lønn og sosiale utgifter

830,5

799,8

-30,7

770,6

726,3

Varer og tjenester i egenproduksjon

497,2

403,2

-94,0

389,0

346,5

Kjøp av tjenester eksternt (bla vei, samf.)

303,1

283,7

-19,4

276,3

258,5

Overføringer; regional utvikling mv

249,8

266,3

16,5

280,0

281,6

Fordelte utgifter

-134,3

-69,8

64,5

-109,0

-91,5

Avskrivninger (se linje 18)

47,1

0,0

45,5

44,8

Sum driftsutgifter

1 793,4

1 730,3

-63,1

1 652,4

1 566,2

Brutto driftsresultat

-125,2

-166,1

40,9

-42,4

-61,4

Renteinnt., eieruttak og avdrag utlån

186,4

163,7

22,7

165,2

147,3

Renteutg., avdrag innlån, just oblig.

103,0

84,9

-18,1

73,2

56,5

Motpost årets avskrivninger

47,1

0,0

45,4

44,8

Netto driftsresultat (før interne finans.transaksjoner)

5,3

-40,2

45,5

95,0

74,2

Netto bruk av og avsetning til fonds (intern finansiering)

19,3

40,2

-20,9

-46,4

-26,0

Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd)

24,6

0,0

24,6

48,6

48,2

Hovedårsakene til overskuddet i 2008 var foruten innsparingen i sektorene på 8,8 mill. kroner, positivt avvik for sentrale inntekter og utgifter på samlet 11 mill. kroner. Dette omfattet nedjusteringen av nevnte obligasjoner. Se innledningen. I tillegg var det i 2008 et avvik for sentralt netto bruk av fond på 4,8 mill. kroner. Hovedårsaken til overskuddet i 2007 var mindreforbruket i sektorene. Driftsregnskapet i sammendrag (bruttobetraktning, beløp i mill. kroner): Driftsinntekter og driftsutgifter (linjene 1-15) Utviklingen i sentrale inntekter framgår av linje 1-6 i tabellen over. Rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning som var 70 % av sum driftsinntekter, var 5,4 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme. Slik samlet inntekt hadde en økning på 58,7 mill. kroner eller 5,3 % fra 2007 til 2008. Tilsvarende økning fra 2006 til 2007 var på 21,7 mill. kroner eller 2 %. Det ventes en økning i planperioden 2009 – 2012 for skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning på i snitt 100 mill. kroner eller 8,6 % i forhold til opprinnelig budsjett for 2008. I forhold til regnskap 2008, er ventet økning i snitt på 87,6 mill. kroner eller 7,5 %. Innenfor driftsutgifter må fordelte utgifter (linje 12 i tabellen over) ses primært mot varer og tjenester i egenproduksjonen (linje 9). Lønn og sosiale utgifter var 46,3 % av sum brutto driftsutgifter i 2008. Tilsvarende i revidert budsjett var 46,2 %. I 2007 og 2006 var tilsvarende 46,6 og 46,4 %. Sum brutto driftsutgifter korrigert for andre statlige overføringer og brukerbetalinger, gir tilnærmet netto forbruk eller netto driftsutgift i sektorene. Fylkeskommunens virksomheter måles etter netto utgiftsramme i drift. Revidert budsjett for 2008 var for samtlige virksomheter på 1390,1 mill. kroner. Regnskapsført netto driftsutgift kom på 1381,3 mill. kroner, et mindreforbruk på 8,8 mill. kroner.

Sektor

Sektorenes netto driftsutgifter har hatt følgende utvikling (mill. kroner): Beskrivelse

Regnskap 2008

Rev. bud 2008

Avvik 2008

Regnskap 2007

Regnskap 2006

Fylkesordfører, fylkesting

11,1

0,0

4,7

3,6

Politisk virksomhet, ledelse, stab

84,7

87,3

2,6

79,3

75,2

Utdanning / videregående opplæring

808,3

816,1

7,8

755,6

703,9

Helse og sosial

Regional utvikling

Kultur

Kontroll og tilsyn Sum sektorene

66,9

64,4

-2,4

63,7

51,7

350,7

356,1

5,4

318,9

312,3

55,1

49,8

-5,3

51,1

40,0

4,5

5,3

0,7

2,6

3,8

1381,3

1 390,1

8,8

1 275,9

1 190,5

Resultatet i bildet over var etter bruk av og avsetning til fonds. Dette var i hovedsak bevegelser mot bundne fonds, herunder avsetning av ledige eksterne og øremerkede midler for bruk i senere perioder. For planperioden 2009 - 2012 ventes det en snitt økning i sektorenes netto driftsrammer på 54,7 mill. kroner eller 4 % i forhold til opprinnelig budsjett for 2008. I forhold til regnskapet 2008, ventes en snitt økning på 11,7 mill. kroner eller 0,8 %.

Brutto driftsresultat i 2008 - driftsinntekter med fradrag av driftsutgifter og avskrivninger - var negativt med 125,2 mill. kroner mot budsjettert negativt 166,1 mill. kroner. Tilsvarende i 2007 var på negative 42,4 mill. kroner. Se linje 15 i tabellen over. Brutto driftsresultat i 2008 var altså 40,9 mill kroner bedre enn revidert budsjett for samme. Dette skyldtes bl.a. høyere inntekter enn budsjettert i form av brukerbetalinger, statlige overføringer og konsesjonskraftinntekter. Da deler av driftsutgiftene inklusive merforbruket i forhold til budsjett, finansieres av fonds, kan en sette opp korrigert brutto driftsresultat som følger (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2008 Brutto driftsresultat -125 Bruk av bundne fonds 55 Bruk av regionalt utvikl.fond 67 Bruk av disposisjonsfond 22 Korrigert brutto driftsresultat 18

Budsjett 2008 -166 0 51 21 -94

Korrigert brutto driftsresultat er da snudd fra negativt til positivt med 18 mill. kroner og 112 mill. kroner bedre enn korrigert budsjett for samme. Dette er korrigert resultat før en trekker inn eksterne finansieringsposter. Utviklingen i brutto driftsresultat slik det er regnskapsført, har vært som følger (mill. kroner): 1793

1800 1600 1400

1389

1503

1446

1505

1412

1610

1566

1668

1652

1200 1000 800 600 400 200 0 -200

- 57

2004 Driftsinntekt

2005

- 42

- 61

- 91

2006 Driftsutgift

- 125

2007

2008

Brutto dr.resultat

Netto driftsresultat - resultat etter eksterne finansieringsposter – var i 2008 på positive 5,3 mill. kroner. Dette var betydelig svakere enn i 2007. Hovedårsakene til dette var lavere netto eksterne finansieringsinntekter og mindre innsparing i sektorene i 2008 i forhold til 2007. I forhold til budsjettert netto driftsresultat i 2008 på negative 40,2 mill. kroner, var det et positivt avvik på 45,5 mill. kroner. I netto driftsresultat inngår en nedskrivning av obligasjoner/ansvarlig låneinnskudd i Sparebank1 med 17 mill. kroner. Dette var en regelbunden korrigering, som må tas inn igjen som en ekstraordinær resultatkorrigering senere år og senest ved innløsningstidspunktet. Obligasjonene skal i henhold til avtale innløses til pari (100 % av pålydende). Det vises til årsregnskapet punkt 4.2. Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter var i 2008 på 0,3 % mot 5,9 % i 2007. Det siste var mer i samsvar med faglige anbefalinger.

Utviklingen i netto driftsresultat i % av driftsinntektene: I eksterne finansieringsposter inngår eieruttak og utbytte, garantiprovisjon, renteinntekter, renteutgifter og låneavdrag. Det vises til linje 16 og 17 i tabellen foran. I 2008 var avviket i forhold til budsjett for slike inntekter, i hovedsak merinntekter for renter. På utgiftssiden var det negative avviket i hovedsak nevnte nedskrivning av obligasjonene i Sparebank1.

5,9

6 4,9

5 4 3,2 3 2 1,0

1 0

0,3 2004

2005

2006

2007

2008

Netto driftsres i % av driftsinntekter Netto driftsresultat er resultatet av den ordinære, løpende driften innenfor fylkeskommunens finansielt orienterte regnskapssystem.

I dette ligger bl.a. at avskrivninger er erstattet med utgifter til lånerenter og avdrag på innlån. Avdragene i 2008 var tilnærmet på nivå med tilbakeførte avskrivninger. For reell sammenligning med budsjett for 2008, kan netto driftsresultat korrigeres som følger (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2008 Brutto driftsresultat -125 Tilbakeførte avskrivninger 47 Netto renteutgifter (netto inntekt) 129 Avdrag på lån -46 Netto driftsresultat 5 Bruk av bundne fond 55 Bruk av bundet regionalt utv.fond 67 Bruk av disposisjonsfond 22 Bruk av tidligere års overskudd 49 Avsetning til bundne fond -82 Avsetning til regionalt utv.fond -55 Korriger netto driftsresultat 61

Budsjett 2008 -166 47 125 -46 -40 0 51 21 49 -1 -51 29

Positivt avvik fra budsjettert netto driftsresultat er noe svekket etter korrigeringen. Fylkeskommunen skal i henhold til gjeldende regler, oppfylle balansekravet: Det vil si at driftsresultatet foruten å dekke avdrag og renter, skal dekke nødvendige/ bundne avsetninger. Ut fra regnskap og budsjett for 2008, er det illustrert nedenfor at dette oppfylles (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2008 Netto driftsresultat 5 Bruk av egenkapital: Bruk av bundne fond 55 Bruk av bundet regionalt utv.fond 67 Bruk av disposisjonsfond 22 Bruk av tidligere års overskudd 49 Pliktige avsetninger: Avsetning til bundne fond -82 Avsetning til regionalt utv.fond -55 Til fri disposisjon 61

Budsjett 2008 -40 0 51 21 49 -1 -51 29

Utviklingen i regnskapsført netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk (overskuddet): 95

100

48 40

24,6 20

16 5,3

2005

2006 Netto dr.res

2007

2008

Regnskapsmessig mindreforbruk

Netto driftsresultat korrigert for netto bruk av fonds, ga fylkeskommunen et mindreforbruk eller overskudd i drift i 2008 på 24,6 mill. kroner. Om fonds og egenkapital vises til balansekommentaren nedenfor. Økonomiutvikling i investering Fylkeskommunen har i 2008 investert i bygg og anlegg, utstyr samt fylkesveier for til sammen 207,7 mill. kroner. Dette var 34 mill. kroner over årets reviderte budsjett, men må også ses mot ”rullerende” investeringsplan for skoleområdet. Det var i tillegg ført i investeringsregnskapet noe utlån og kjøp av aksjer. Investeringer i 2008 innenfor skolebygging var på 129,8 mill. kroner, mot budsjett 88,1 mill. kroner. Imidlertid var det for planperioden 2006 - 2008, investert i et omfang av 67 % av revidert plan. Tilsvarende for planperioden 2006 - 2012 var status pr. 31.12.2008 ca.22 % gjennomføring. Investering i fylkesveier var i 2008 på 60,2 mill. kroner, som var 2,6 mill. kroner under årets budsjett. Slike tjenester i tillegg til veivedlikehold (drift), utføres av Statens Vegvesen. Investeringer og vedlikehold utføres i henhold til rullerende fylkesveiplan. Innenfor fylkesvei var det i tillegg i 2008 forskuttert investering i riksvei 769 Lænn-Sørenget med 3,8 mill. kroner (fylkestingets sak 07/78 og 08/67). Ubenyttet ramme for slik forskuttering var på 10 mill. kroner. Samlet budsjettavvik for veiinvesteringer i 2008 var derfor på (10 + 2,6) 12,6 mill. kroner. Det er planlagt en økt investering både innenfor skole og vei i 2009; henholdsvis 220,8 og 77,3 mill. kroner. I tillegg er det i 2009 planlagt investeringer i nye tannklinikker (påbegynt i 2008) i et omfang på 11 mill. kroner samt noe administrative utstyrsinvesteringer. Lånefinansieringsgraden for investeringer i anleggsmidler i 2008 var på 88 %. Tilsvarende i 2009 ventes å ligge på 73 %.

Investeringer i anleggsmidler i 2008 pr. virksomhet (tusen kroner): Virk. 13

Beskrivelse

1. Adm. prosjekt

4. Byggeprosjekt

5. Utstyrsinvest.

685

6. Skolesaken

Administrasjonsavdelingen

Eiendomsavdelingen

Ole Vig videregående skole

2 468

Levanger videregående skole

210

Verdal videregående skole

Leksvik videregående skole

Mære landbruksskole

Steinkjer videregående skole (avd. Guldbergaunet)

Steinkjer videregående skole (avd. Egge)

Olav Duun videregående skole

Ytre Namdal videregående skole

316

908

Tannhelse og folkehelse

673

1 108

Regional utvikling

Kultur

1 632

SUM

1 632

3 064

129 321

757

405

1 271

209

177

497

64 034

69 739

6 547

129 819

Sum investeringer i anleggsmilder (tverrsum kategorier) på 207 737. Økonomiutvikling i balanse og finansiell status Hovedtall for fylkeskommunens balanse pr. 31.12.2008 (mill. kroner): Beskrivelse Eiendeler Egenkapital og gjeld Arbeids kapital

Regnskap 2008

Regnskap 2007

Anleggsmidler

6 489,3

6 244,2

Omløpsmidler

614,6

657,6

7 103,9

6 901,8

-4 470,1

-4 436,7

-24,6

-48,6

Sum egenkapital

-4 494,7

-4 485,3

Pensjonsforpliktelser

-1 509,1

-1 401,6

Langsiktig gjeld

-782,6

-701,4

Kortsiktig gjeld

-317,5

-313,5

-7 103,9

-6 901,8

297,1

344,1

17,8 %

21,3 %

1,9

2,1

63 %

65 %

21,0 %

Sum eiendeler Egenkapitalen (før resultatet) Årets resultat

Sum egenkapital og gjeld Omløpsmidler – kortsiktig gjeld Arbeidskapitalen i % av driftsinnt.

Egenkapitalandel

Likviditetsgrad 1 (OM / KG) Egenkapitalen i % av sum egenkapital og gjeld Egenkapitalen ekskl. NTE (ca.)

Likviditeten som er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, ble noe svekket i 2008 i forhold til 2007. Fylkeskommunens soliditet, som er egenkapitalen i forhold til sum egenkapital og gjeld, var tilnærmet uendret fra 2007 til 2008. Se kommentarer nedenfor. Likviditet Utvikling i arbeidskapital/likviditet (beløp i mill. kroner): 344

350

25 21,3

297

300

17,8

250 15

200 148

150 100

50 0

2005

2006

9,9

2007

2008

Utv. arbeidskapitalen

4,7

2005

2006

2007

2008

Arb.kapital i % av driftsinntekter

Fylkeskommunen opplevde en nedgang i arbeidskapitalen fra 2007 til 2008. Dette fører til noe press på likviditeten, det vil si evnen til å møte løpende forpliktelser. Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) var 1,9 ved utgangen av 2008 og 2 ut fra gjennomsnittet av inngående og utgående balanse i 2008. Dette var på nivå med faglige anbefalinger. En nærmere vurdering av likviditeten pr. 31.12.2008 (korrigert balanse) gir imidlertid følgende resultat: •

•

Likviditetsgrad 1 blir 1,3 når: Omløpsmidler reduseres for ubrukte lånemidler og premieavvik pensjon, samt at kortsiktig gjeld økes med neste års låneavdrag, men reduseres med negativt premieavvik. Likviditetsgrad 1 blir 1,2 når: Omløpsmidler reduseres ytterligere med bundne skattemidler, men oppjusteres for ligningsmessig avskrivning av obligasjoner i Sparebank1.

Dette illustrerer generelt en likviditet pr. 31.12.2008 som er godt under de faglige anbefalingene. Likviditeten vil variere noe over året og spesielt desember måned er utsatt på dette området; det vesentlige av låneavdrag og større utbetalinger som eksempelvis reguleringspremie for pensjon betales i desember. Løpende drifts- og plasseringskontoer i banken er organisert i et konsernkontosystem. Dette gir mulighet til å overvåke den løpende driftslikviditeten. Fylkeskommunen har i henhold til bankavtalen en åpen kreditt på 300 mill. kroner. Denne ligger som beredskap i forhold til kortsiktige forpliktelser. Kreditten har ikke vært benyttet siden den ble åpnet i 2008, med unntak av et mindre og kortvarig trekk på denne i desember 2008. Pr. 31.12.2008 var kreditten ubenyttet. Anleggsmidler i balansen omfattet bl.a.: • • •

Bygg og anlegg, vei og utstyr øvrig på til sammen 1239 mill. kroner. Eierskapet i og ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS på til sammen 3841 mill. kroner. Pensjonsmidler på 1319 mill. kroner. 13

Netto økning i anleggsmidler fra 2007 til 2008 var på 245 mill. kroner. Alle investeringer i 2008 inklusive pågående byggeprosjekt innenfor utdanning, er aktivert. Det betyr at slike investeringsutgifter inngår som anleggsmidler pr. 31.12.2008. Avskrivninger i regnskapet gjelder imidlertid utstyr og anlegg samt sluttmeldte byggeprosjekt. Langsiktig gjeld pr. 31.12.2008 omfattet pensjonsforpliktelsene og langsiktig lånegjeld, til sammen 2292 mill. kroner. Pensjonsforpliktelsene er registrert i henhold til aktuarer fra KLP og SPK (Statens pensjons-kasse) og var samlet på 1509 mill. kroner. Dette var inklusive arbeidsgiveravgift for netto pensjonsforpliktelse. Framtidige pensjonsforpliktelser er finansielt sikret ved innskudd og fond i KLP samt over statskassen vedrørende SPK-området. Langsiktig lånegjeld pr. 31.12.2008 var på 782,6 mill. kroner mot 701,4 mill. kroner ved utgangen av 2007. Dette ga en netto økning på 81,2 mill. kroner. Lånegjelden i forhold til sum driftsinntekter var pr. 31.12.2008 på 46,9 %, mot 43,5 % i 2007 og 36,4 % i 2006. Sum rente- og avdragbelastning i forhold til sum driftsinntekter, var i 2008 på 5,1 %, i 2007 på 4,5 % og i 2006 på 3,75 %. Betalte avdrag i 2008 på 45,5 mill. kroner var det dobbelte av minstekravet i henhold til kommunelovens regler. Gjeldsgraden (total gjeld i forhold til egenkapitalen) var i snitt 2008 på 0,56 (eller samlet gjeld var 56 % av egenkapitalen). Gjeld pr. innbygger ved utgangen av 2008: • • •

Total gjeld (sum langsiktig og kortsiktig gjeld) pr. innbygger var kr. 19.960. Sum langsiktig gjeld (lånegjeld og pensjonsforpliktelser) pr. innbygger var kr. 17.533. Lånegjeld pr. innbygger var kr. 5.987.

Egenkapitalen Fylkeskommunens egenkapital består av frie og bundne fonds, årets overskudd samt kapitalkontoen. Den siste representerer egenfinansieringen av registrerte anleggsmidler. Egenkapitalen pr. 31.12.2008 var på 4494,7 mill. kroner, mot 4485,3 mill. kroner ut 2007. I 2007 hadde egenkapitalen en egen post for likviditetsreserven. Denne ble avviklet i 2008 i henhold til egen forskrift. I dette ligger at reell reserve på nærmere 24 mill. kroner (positivt fond som tidligere var avsatt fra investeringsregnskapet) er ført som bruk av denne reserven og avsatt tilsvarende til ubundet investeringsfond via investeringsregnskapet. Den øvrige delen av likviditetsreserven på samlet på 66,6 mill. kroner, var et negativt ”fond”. I henhold til pålegg i forskriften er denne overført til gruppen for disposisjonsfond. Dette forklarer den betydelige negative endringen i disposisjonsfond fra 2007 til 2008 i tabellen nedenfor vedrørende utviklingen i egenkapitalen. Den negative likviditetsreserven var effekten av tidligere påførte/registrerte prinsippendringer (prinsippendringer for anordning av feriepenger, lager og annen anordning fra sykehusdriften, tilskudd lærebedrifter samt gjestelærlinger). Prinsip-

pendringene vil bli stående som en negativ og forstyrrende fondskorrigering under egenkapitalen. Sum disposisjonsfond, inklusive virksomhetenes fondsreserver og prinsippendringene, var balanseført med 24,7 mill. kroner pr. 31.12.2008. Ser en bort fra prinsippendringene, var disposisjonsfond samlet på 91,3 mill. kroner. Dette fordelte seg som følger: Beskrivelse (beløp i 1.000 kr.)

2008

2007

17 815

32 139

Forsikringsfond (sentralt)

1 422

Premiefond pensjon (sentralt)

1 300

Avsetning til vei Stiklestad (RUA)

4 700

1 700

Egenkapital/disposisjonsfond næringsfondet (RUA)

21 032

18 072

Kultursektoren (fylkeskultursjefen)

28 804

24 495

Fond personaltiltak (administrasjonsavdelingen)

3 900

2 800

Utstyrsfond videregående opplæring (utdan. sentralt)

4 000

Disposisjonsfond virksomhetene for øvrig

8 415

7 878

91 388

88 506

Disposisjonsfond sentralt (disponeres i fylkestinget)

Sum disposisjonsfond

Innholdet i og utviklingen av egenkapitalen kan for øvrig spesifiseres som følger: Beskrivelse (beløp i 1.000 kr.) Disposisjonsfond (i 2008 inklusive prinsippendringer) Bundne driftsfond; øremerkede midler inklusive bundne RUF-midler (Regionalt utviklingsfond) Ubundne investeringsfond

2008

2007

2006

24 687

88 506

79 674

123 206

106 875

33 246

39 772

385

5 835

Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (årets driftsresultat)

2 000 24 644

48 609

48 213

Udisponert i investeringsregnskapet

158

Udekket i investeringsregnskapet

-1 058

-43 208

-42 413

Likviditetsreserven (inklusive tidligere prinsippendringer) Kapitalkontoen

4 282 447

4 282 133

424 200

Sum egenkapital

4 494 757

4 485 299

547 855

I dette bildet er positiv egenkapital uten fortegn. Egenkapitalen i prosent av sum egenkapital og gjeld (egenkapitalandelen) var på 63 % pr. 31.12.2008 mot 65 % ut 2007. Ser en bort fra aksjeinnskuddet i og ansvarlig lån til NTE Holding AS, var egenkapitalandelen i 2008 på 21 %.

Egenkapitalandelen eller soliditeten var betydelig inklusive NTE (det reelle bildet). Eksklusive NTE var denne middels god ved utgangen av 2008. Fylkeskommunens finansforvaltning Finansforvaltningen skjer i tråd med gjeldende finansreglement fastsatt av fylkestinget i sak 27/2003, og senere endret i sak nr. 81/2006. Myndighet er delegert fra fylkestinget via fylkesrådet til administrasjonssjefen. Om rentenivået. Sentralbankene over hele verden har kuttet – og er i ferd med å kutte – sine signalrenter betydelig. I mange land vil vi i praksis få et nullrente-nivå. Også Norges Bank har kuttet renten betydelig. Fra toppnivået på 5,75 % er styringsrenten nå nede på 2,5 % og analytikere forventer at den skal kuttes ytterligere. I markedet prises det inn at signalrenten vil komme ned på nivå mellom 1,5 % og 2,0 %. Dette vil gi en 3-måneders norsk interbankrente (3M nibor) ned mot 2,0 % til sommeren. Innskudd og plasseringer Når det gjelder plasseringer, er det foruten bankinnskudd i henhold til bankavtalen med Sparebank 1 Midt-Norge, plassert 30 mill. kroner i Grong sparebank og 10 mill. kroner i Hegra sparebank. Det er videre plassert 3,1 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning. 48,5 mill. kroner er plassert i ansvarlig kapital i Sparebank 1 Midt-Norge og 25 mill. kroner i obligasjon i Sparebank 1 Nordvest, som deler av overskuddslikviditeten. Sum bankinnskudd og plasseringer varierer gjennom året, og utgjorde om lag 410 mill. kroner ved årsskiftet. Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Enhet : Prosent Landsgjennomsnittet

200

150

100

Ingen enkeltplassering skal i henhold til finansreglementet, være på mer enn 10 % av samlete plasseringer. Engasjementet i ansvarlig kapital i Sparebank 1 MidtNorge på 48,5 mill. kroner, nedskrevet til 31,5 mill. kroner i balansen, er tidvis over denne grensen. Det anses imidlertid ikke som hensiktsmessig nå å redusere dette engasjementet, før verdiansettelsen øker. Avtalt innløsningspris er 100 % av pålydende. Det er ikke foretatt kortsiktige plasseringer i aksjer eller aksjefond, eller i direkte eie i verdipapirer. Det er ikke inngått avtale om aktiv forvaltning.

Kilde: Kostra

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

Frie inntekter i kroner per innbygger Enhet : Kroner

Fylkeskommunens lånerente Landsgjennomsnittet

12000

10000

8000

6000

4000

Kilde: Kostra

2000

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

Samlet inntekt på innskudd og plasseringer var i 2008 betydelig høyere enn budsjettert. Hovedårsaken var høy likviditet, noe som skyldes etterslep i investeringsaktiviteten, spesielt i utdanningssektoren. De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbankrente (3M nibor), som pr. 31.12.2008 var på 3,97 %. Beregnet ut fra den, var gjennomsnittlig nivå på innskudds-/plasseringsrente på vel 4,0 % pr. 31.12.2008. Renteoppgangen i 2008 påvirket fylkeskommunens lånerente negativt gjennom hele året. Først fra desember måned sank renten, slik at gjennomsnittlig porteføljerente var 4,56 % pr 31. desember 2008 (inkl. NTE-lånene). Dette er ned fra 5,03 % ett år tidligere. For året som helhet har renten vært 5,43 % i gjennomsnitt. Billigste enkeltlån ved årsskiftet har en fastrente på 3,37 %, som løper til september

6 5

5,03

4,93

5,43

4,28

3,47

3 2 1 0

2004

2005

2006

2007

Snitt lånerente i %

2008

2010. Dyreste lån er to lån med fastrenter på 4,88 %. Disse løper ut i henholdsvis 2015 og 2017. Lånevolum Fylkeskommunens samlede lånevolum var ved årsskiftet på 782,6 mill. kroner inkl. overtatte lån fra NTE FKF (fylkeskommunalt foretak; NTE før omdanning til AS). Dette var en økning fra 701 millioner ut 2007. Lån konkurranseutsettes og er fordelt på flere långivere. Långivere er følgende: Lånegjeld (1000)

2006

2007

2008

KLP

142 031

105 343

102 964

Kommunekreditt

185 770

378 803

301 970

Kommunalbanken

219 703

216 804

143 420

233 750

547 504

700 950

782 104

Obligasjonslån

I tillegg for hvert av årene kommer Arbeidsdirektoratet Vårtun med kr. 500 000. Lånemarkedet Uroen i kredittmarkedene i 2008 har medført dårligere lånemarginer for alle typer låntakere. Også for fylkeskommuner er denne marginendringen blitt merkbar. Bl.a. har en av de største långiverne til sektoren, Kommunekreditt, innført utlånsstopp på grunn av problemer oppstått i morselskapet Eksportfinans. Fylkeskommunen var tidlig ute og sikret seg et obligasjonslån mens marginene ennå var gode. For en låntaker på Nord-Trøndelag fylkeskommune sin størrelse, er det viktig å skaffe seg flere lånekilder. Obligasjons- og sertifikatmarkedet peker seg i denne sammenheng ut og flere kommuner og fylkeskommuner har den siste tiden økt sin opplåning i dette markedet. Fastrenteandel Forholdet mellom lån med fast-/flytende rente er ved utløpet av året 49/51, mens det var 61/39 ett år tidligere. I gjennomsnitt har låneporteføljen en durasjon (rentebinding) på 2,1 år. I tillegg er det kjøpt sikrings-kontrakter på den flytende delen av låneporteføljen, slik at renteutgiftene for 2009 vil bli lavere en antatt i budsjettet for 2009. Utsikter fremover Fylkeskommunens lån med flytende rente reguleres hver 3. måned. Reguleringstidspunktet er den 3. onsdag i månedene mars, juni, september og desember (internasjonal standard). Dette er samme tidspunkt som markedet stiller pris på fremtidig 3-måneders-rente (FRA; framtidig renteavtale). For tiden forventes et betydelig rentefall (0,7-0,9 %-poeng) i det nærmeste halvåret.

Til sammenligning ligger 3-måneders-renten pr. 05.03.2009 på 3,21 %. Fylkeskommunen benytter FRA-prisene til å fremskrive renteutgifter/lage budsjett. Referanserente Fylkeskommunen sammenligner sin gjennomsnittlige porteføljerente (stiplet linje) med en referanserente (hel-trukken mørk linje) som illustrerer hva det koster å finansiere en typisk kommunal-/fylkeskommunal låneportefølje. Grafen viser også utviklingen i Norges Bank sin signalrente (lys heltrukket linje). Avdrag Det er betalt 45,5 millioner i ordinære avdrag for regnskapsåret 2008. I tillegg er det betalt 33,75 mill i særskilt avdrag i desember 2008 (refinansiering i forbindelse med overtakelse av lån fra NTE FKF, og med tilsvarende fordring på NTE Holding AS). Ekstern bistand Fylkeskommunen benytter ekstern rådgivning i arbeidet med låneporteføljen. Framtidsutsikter Fylketinget vedtar hvert år en økonomiplan der fylkeskommunens økonomiske stilling og framtidsutsikter framgår. Siste økonomiplan er for 2009-12, og ble behandlet av fylkestinget i desember 2008 i sak 08/68. Framtidige inntekter er vurdert på et nøkternt nivå. Man har utgangspunkt i statens anslag for 2009, med en rimelig forventning til inntektsutviklingen for de etterfølgende årene. Uavklarte forhold vedrørende ”forsterket fylkeskommune” (regionreformen) med virkning fra 2010, skaper en viss usikkerhet i forhold til økt aktivitet, økte kostnader samt finansiell inndekning. Utgiftsnivået er ut fra ovenstående tilpasset det inntektsnivået som fylkeskommunen har. Fylkeskommunen er inne i en periode med relativt store investeringer, spesielt på utdanningssektoren, men også med hensyn til økte investeringer på fylkesveg. Det er også igangsatt bygging av nye tannklinikker. Framtidige rente- og avdragsutgifter er innarbeidet i budsjett- og plandokumenter. Gjennom den løpende revurderingen av økonomiplan og budsjett, er det lagt som forutsetning at fylkeskommunen skal opprettholde en tilfredsstille likviditet og finansiell status. I dette ligger bl.a. en løpende vurdering av forventningene til eieruttak og renteinntekter av ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Organisering Nord-Trøndelag fylkeskommune eier 100 % i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE Holding AS), som igjen har datterselskaper innenfor produksjon og forsyning av elektrisk kraft samt annen beslektet virksomhet inklusive handel.

Tidligere NTE FKF (fylkeskommunalt foretak) er under avvikling. Det er knyttet konsesjons-rettigheter til det gamle NTE-selskapet, som krever juridisk og formell avklaring og selskapet er derfor ikke endelig og formelt avviklet. Resten av gjeldsforpliktelser i NTE FKF som pr. 31.12.2008 var på 33,7 mill. kroner, ble fra samme tidspunkt integrert i fylkeskassens regnskap. Inndekning av overtatte lån har skjedd med motkrav i NTE Holding AS. NTE FKF har for øvrig ikke noe drifts- eller finansielt økonomisk innhold. Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk ny administrasjonssjef i 2008. Han erstattet Audun Østerås. Det har for øvrig ikke skjedd vesentlige endringer i fylkeskommunens administrative organisering, sektor- eller virksomhetsstruktur i 2008.

Nord-Trøndelag fylkeskommune NTE Holding AS Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, morselskap i AS-konsernet, NTE, 100 prosent eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune

NTE FKF (fylkeskommunalt foretak; under avvikling)

Fylkeskassen • Politisk, adm., ledelse • Utdanning/videregående opplæring • Helse og sosial med fylkestannlegen • Regional utvikling inkl. vei, samferdsel og regionalt utviklingsfond • Kultur • Kontroll og tilsyn

Likestilling I henhold til kommunelovens § 48 skal det redegjøres for kommunens faktiske tilstand vedrørende likestilling mellom kjønnene. Det skal bl.a. redegjøres for iverksatte og/eller planlagte tiltak for å fremme likestilling. Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) har generelt en god kjønnsbalanse blant fylkeskommunens 1751 ansatte. De er fordelt på 1480 årsverk, fordelt på 54 % kvinner 46 % menn. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for kjønnsfordelingen innenfor ulike nivåer blant ansatte, ledere og folkevalgte. Kvinneandel årsverk

2006

2007

2008

Fylkestinget

43 %

49 %

40 %

Fylkesrådet

50 %

Administrasjonssjefens ledergruppe

33 %

57 %

Virksomhetsledere

42 %

50 %

44 %

42 %

51 %

54 %

Undervisning/skoleledere Ansatte totalt

49 %

Å fremme likestilling er en viktig del av fylkeskommunens arbeid. Likestillingstanken er implementert i de personalpolitiske retningslinjene som et mål: ”Likestillingsperspektivet skal være en naturlig og synlig del av all virksomhet i NTFK.” Dette innebærer blant annet at NTFK gjennom sin arbeidsgiverpolitikk skal bidra aktivt til likestilling mellom kjønnene i samsvar med likestillingslovens bestemmelser. Fylkeskommunen har de senere årene fått klare føringer fra fylkesrådet at man skal vektlegge likestilling i forhold til lønnspolitikken. Det vises til statistikken nedenfor. Det er tidligere blitt satt fokus på uønsket deltid gjennom en undersøkelse foretatt i 2005 og som sak i fylkesrådet samme år. Etter rapportene fra virksomhetene å dømme, er de fleste blitt aktive i forhold til: • Å tilby heltidsstillinger om det er ressurser til det. • Å tilby utvidelse av stilling når arbeidstaker er kvalifisert. • Å utlyse internt når flere er interessert i å utvide stillingen sin. • Å gi muligheter for å kombinere stillinger på egen virksomhet eller på flere virksomheter. En ny slik undersøkelse er foretatt i 2008. Se nærmere om denne nedenfor. Planlagte tiltak i forbindelse med likestilling Det er utarbeidet en strategi for likestilling og mangfold i Nord-Trøndelag som iversettes i 2009. Denne strategien ble vedtatt i fylkestinget i desember 2008. Å legge strategier for likestilling og mangfold i hele Nord-Trøndelag er ei stor, men svært viktig utfordring, som vil kunne involvere mange viktige samfunnsaktører og øke presset på området. De som utfordres er offentlige instanser, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, kunnskaps-organisasjoner og representanter for barn og ungdom.

Fylkeskommunen har også startet arbeidet med å utarbeide ny handlingsplan for likestilling og diskriminering i 2009. Statistikk Likestilling i Nord-Trøndelag fylkeskommune ut fra kjønnsfordelt lønnstatistikk: Kjønn Alle

Kvinner antall

Menn Kvinner Menn antall årsverk årsverk

Kvinner gj.snitt årslønn

Menn gj.snitt årslønn

Prosent avvikk mellom kjønnene

939

815

773

718

384 700

418 000

8,66

524 500

530 900

1,22

4,5

490 800

542 500

10,54

612 600

597 700

-2,43

424

475

354

425

408 700

416 500

1,92

Tannleger

15,5

540 100

645 500

19,5

Rådgivere kap 5

440 000

461 800

4,96

Høyskolegruppen kap 4B

347 000

374 400

7,91

227

184

315 200

317 200

0,62

Andre (lærlinger, prosjektmedarbeidere)

314 000

398 000

26,75

Ingen spesiell utdanning

289 200

303 500

4,95

Avdelingsledere skole Funksjonsledere og andre ledere Virksomhetsledere Undervisningspersonell

Fagarbeidere

Uønsket deltid i Nord-Trøndelag fylkeskommune Det ble foretatt en undersøkelse i fylkeskommunen i 2008 over antall faste ansatte som hadde uønska deltid. Resultat fra undersøkelsen: NTFK hadde pr. 31.12.2008 til sammen 1751 ansatte fordelt på 1480 årsverk. Det var 102 deltidsansatte som ønsker utvidet stilling. Det vil si at 5,8 % av de ansatte har uønsket deltid. Ca. 1/3 av disse er pedagoger. 2/3 deler er assistenter, drift- og merkantilt personale. Med utgangspunkt i denne undersøkelsen har fylkesrådet gitt klare føringer om hvordan virksomhetene skal arbeide for om mulig å få færre med uønska deltid.

30 % 25 % 20 % 15 % 10 %

Snitt NTFK

Fylkets Hus

Fylkesgalleriet

NT teater

MINT

Fylkesbiblioteket

Tannhelse

Inderøy

Leksvik

Ytre Namdal

Grong

Egge

Mære

Steinkjer

Ole Vig

Meråker

Levanger

Verdal

Olav Duun

Diagrammet viser hvor stor andel av de ansatte ved virksomhetene som ønsker endring i stillingsprosent.

KOSTRA - tall (kommune-stat-rapportering) Nedenfor følger et begrenset utvalg av foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen. Framstillingen gjelder finansiell utvikling og tjenesteyting for Nord-Trøndelag fylkeskommune totalt og i sammenligning med utvalgte fylkeskommuner Innrapporterte data for 2008 er bearbeidet av SSB og rapportert tilbake som foreløpige KOSTRA-tall pr. 16.3.2009. Endelig rapportering i denne sammenhengen er tilgjengelig pr. 15.6.2009. Fylkeskommunens innrapportering til SSB er noe justert (rettet opp) i forhold til tjeneste-oversikten i årsregnskapet under punkt 7. Dette gjelder bl.a. fordeling og oppretting av tjenester (funksjoner) innenfor kontroll og tilsyn, eiendomsforvaltning, infrastruktur innenfor tannhelse og amortisering av premieavvik for pensjon. Dette omfatter retting mot nye KOSTRA-funksjoner for 2008. I oversiktene nedenfor vises et utvalg av nøkkeltall i sammenligning med fylker i Midt-Norge, Nordland, Sogn og Fjordane og med gjennomsnittet for alle landets fylker, med og uten Oslo. I denne sammenligningen og i KOSTRA-rapporteringen generelt, er fylkeskommunens heleide selskap Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS ikke medregnet. I region Midt-Norge inngår fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og NordTrøndelag. I brutto inntekts- og utgiftstall er det i KOSTRA-sammenheng korrigert for interne over-føringer; bare eksterne inntekter og utgifter er med. For ytterligere detaljinformasjon og søkemulighet vises til internettadressen www. ssb.no/kostra

Finansielle nøkkeltall

NordTrøndelag

Midt Norge

Nordland

Sogn og Fjordane

Gj.snitt fylkeskom. utenom Oslo

Gj.snitt alle fylkeskommuner

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

-7,5

-0,5

-1,3

4,1

-0,2

0,2

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

0,3

0,8

1,2

13,4

2,9

3,3

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter

136,6

148,3

97,2

108,9

129,8

129,7

Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter

17,7

16,5

19,1

24,8

14,4

Frie inntekter i kroner per innbygger

8 946

7 942

10 828

11 346

7 776

11 347

Netto lånegjeld i kroner per innbygger

-10 222

2 737

2 433

7 020

3 676

499

Prioritering

Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger 16-18 år

135 703

121 684

135 663

136 915

116 900

117 267

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt

2 171

1 881

3 371

4 099

1 899

1 977

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, per innb. i kr.

838

560

670

750

527

490

Økonomisk belastning videregående opplæring (unntatt fagskole) per elev*

126 514

117 905

123 869

133 476

115 752

117 077

Økonomisk belastning fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat

46 358

54 934

39 756

48 147

49 310

49 036

Dekningsgrad

Andelen av personer 16-18-år som er i videregående opplæring, bostedsfylke

92,8

91,7

89,2

90,9

90,7

90,5

Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring

98,5

95,2

98,1

96,2

95,9

Prioriterte personer, andel under offentlig tilsyn i tannhelsetjenesten

91,6

95,3

88,9

7,8

87,1

87,2

Produktivitet/enhetskostnader

Korr bto driftsutg videregående opplæring unntatt fagskole, per elev (helårsekvivalent)

138 454

122 268

131 630

142 302

121 002

119 037

Korr bto driftsutg fagopplæring i arbeidslivet, inkl. kjøp fra private, per lærling/lærekandidat

47 215

55 111

52 071

49 917

49 980

49 702

Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler

7,7

8,3

6,9

7,2

8,5

Andel beståtte kurs VKII/vg3

74,8

83,2

72,1

72,7

71,5

71,3

Andel beståtte fag- og svenneprøver

94,8

93,2

95,9

92,1

91,5

Personer undersøkt/behandlet pr. offentlig avtalt årsverk i tannhelsetjen.

395

372

250

324

327

* Nevner i indikatoren er elever i fylkeskommunal videregående opplæring omregnet til helårs-ekvivalenter, etter skolefylke. Tall per 1.10. Tallet er vektet i forholdet 7/12 for helårsekvivalentene foregående skoleår og 5/12 for helårsekvivalentene i skoleåret for rapporteringsåret, slik at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Helårsekvivalenter beregnes ut ifra kursprosenten som er registrert på eleven. Kilde: VIGO.

Årsmelding 2008 Fylkestinget har ansvaret for viktig tjenesteproduksjon for innbyggerne i Nord-Trøndelag. Fylkestinget har også ansvaret for å lage planer og utforme en politikk som peker framover. «Med blikket mot framtida» er overskriften på den politiske plattformen til flertallet i fylkestinget i Nord-Trøndelag. I det viktigste styringsdokumentet, budsjettet for 2008, underbygges dette. Budsjettet la vekt på å opprettholde kvaliteten på tjenestetilbudet, men samtidig understreket et behov for nødvendig fornying og omstilling for å møte framtidas utfordringer. Ungdom, miljø og næring skal være gjennomgående for fylkestingets politikk og tjenesteproduksjon. Fylkestinget pekte på tre konkrete områder da de vedtok det økonomiske opplegget for 2008: Nordtrøndersk ungdom har gått foran og vist veg. Også i år har ungdomskonferansen utfordret det politiske Nord-Trøndelag på konkrete saker som de ønsker at det blir tatt fatt i. Flere av disse søkes løst innenfor rammen av budsjettet i 2008. Ungdom og utdanning er et viktig satsingsområde i 2008. Klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. Å løse den vil prege all vår aktivitet i tida framover. Fylkestingets mål er at Nord-Trøndelag skal kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020. Utslippene fra fylkestingets virksomheter skal i samme periode reduseres med minst 50 prosent. I 2008 må fylkestinget meisle ut politikken som skal til for å nå disse målene. Bedre veger er viktig næringspolitikk. Innen 2020 skal alle fylkesvegene ha asfaltdekke. For å nå dette foreslås i økonomiplanen en opptrapping fra dagens investeringsnivå på 46 mill. kroner årlig til 100 millioner kroner årlig fra 2011.

Den politiske rapporteringen i denne årsmeldingen tar i hovedsak utgangspunkt i de viljeerklæringer som ligger i vedtatt budsjett for 2008. Vår tids største utfordring Fylkestinget har ambisiøse planer i klimapolitikken. Da tinget behandlet statusrapporten for klima- og energiplanen i sin samling i april ble det samtidig vedtatt et overordna målet for klimapolitikken i Nord-Trøndelag. Innen 2020 må Nord-Trøndelag bidra til oppnåelse av 30 prosent reduksjon av klimagassutslippene. Innenfor fylkestingets virksomheter skal en i samme periode redusere utslippene med 50 prosent. Det ble samtidig understreket at arbeidet med klima- og energiplan vil være en vedvarende aktivitet for fylkestinget. Det betyr at dette ikke vil være en statisk plan, men et todelt dokument. Det første en situasjonsbeskrivelse som vil kunne være i konstant forandring i tråd med ny kunnskap og nye data. Det andre er en handlingsplan som inneholder tiltak som er vedtatt av fylkestinget i forbindelse med fylkestingets årlige behandling av klima- og miljøplanen. Fylkestinget ønsker at arbeidet med klima- og energi skal skje i en åpen prosess. Som et ledd i dette er det satt ned en bredt sammensatt referansegruppe som skal bidra i arbeidet. Det er også utarbeidet et nettsted klima.ntfk. no som gir allmennheten muligheten til å delta i arbeidet, gi innspill og drøfte klimaspørsmål som er relevant for å oppnå fylkestingets målsettinger. Videre legges det vekt på å samhandle med det som skjer i de nordtrønderske kommunene, slik at Nord-Trøndelag får et

koordinert arbeid med klima og energispørsmål. Holdningsskapende arbeid er en viktig del av arbeidet med klimapolitikken. Derfor ble kampanjen «Plant tre no» igangsatt i regi av fylkestinget, og i samarbeid med skognæringa og kommunene i Nord-Trøndelag. I løpet av året deltok 1300 barn, unge og voksne på plant-tre-dager. Skoler og barnehager i halvparten av fylkets kommuner har bidratt. «Plant tre no» deltok også på landbruksmessa Agrisjå i Stjørdal, på en stand med ulike aktører som hadde som mål å vise fram skogen og treets betydning i klimapolitikken. Kampanjen har også en internasjonal dimensjon. For å synliggjøre at klimautfordringene er global bidrar vi med støtte til Oppland skogselskaps skogplanteprosjekt i Etiopia. For hvert tre barna planter i NordTrøndelag blir det satt ned fem trær i Etiopia. I 2008 ble det gitt et tilskudd på 100.000 kroner til Oppland skogselskaps planteprosjekt i Etiopia. «Plant tre no» er en holdningskampanje som har rettet seg mot de som har deltatt på de ulike arrangementene, men også mot innbyggerne i Nord-Trøndelag

gjennom en aktiv markedsføring av kampanjen i ulike media. Initiativet har bidratt til å sette skogens betydning i klimapolitikken på kartet på en måte som er lagt merke til. Inntrykket er at dette har bidratt til å få en diskusjon om klimapolitikk på bred front, ved at vi har vært bevisste på at skogplanting og bruk av tre ikke er i konkurranse med, men er et tillegg til tiltak som skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Samarbeider med ungdom Samarbeid med nordtrøndersk ungdom har stått sentralt for fylkesrådet og fylkestinget i 2008. Tillitsvalgte ungdommer i Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd og ansatte i kontorfellesskapet Ung i Nord-Trøndelag, som holder til på Fylkets Hus i Steinkjer, er våre viktigste partnere. De er viktige bidragsytere for å gi nordtrøndersk ungdom en stemme, en stemme som blir hørt i det politiske system og som hever kvaliteten på beslutningene som blir tatt. I 2008 hadde ungdommene ansvaret for gjennomføring av to temamøter i fylkestinget. I april sto klima og energi på sakskartet. Alle fylkets ordførere var invitert, og hadde med seg to ungdommer hver. Mer enn 50 ungdommer og 60

Kampanjen «Plant tre no» ble dratt i gang med et arrangement på Vålen skole i Steinkjer. Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen og fylkesråd Johannes Sandstad sammen med elever på skolen.

Helga Rongstad, leder i Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd var ansvarlig for å gjennomføre tematingene i fylkestinget.

politikere satte av en hel dag til å få innsikt i klimautfordringen. Gjennom ulike innlegg, prosess- og gruppearbeid, ble det gitt konkrete innspill til fylkestingets klima- og energiplan. Et tilsvarende temating i desember var dedikert til ungdom og medbestemmelse. 60 politikere og 60 ungdommer møttes for å følge opp ungdomskonferansen som ble holdt på Stiklestad i september. Temadagen satte engasjement og medbestemmelse i fokus. Det var Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd som ledet dagen, og rådets leder Helga Rognstad fortalte om viktigheten av at lokalpolitikerne hører ungdommenes stemme og tar vare på deres ønske om deltakelse. Hun belønnet også NordTrøndelag for å være et nasjonalt forbilde når det gjaldt barneog ungdomsråd. Årets ungdomskonferanse på Stiklestad i slutten av september hadde 130 deltakere fra 17 av fylkets kommuner som deltakere. Av disse var 86 ungdommer og 44 politikere eller andre voksne. Det

var i år sjuende året ungdomskonferansen arrangeres. Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd og fylkestinget står som arrangører. Fra fylkestingets side har konferansen status som ungdommens fylkesting. De folkevalgte har tradisjon for å ta ønskene fra ungdomskonferansen på alvor og følge dem opp i praktisk handling. «Engasjement» var overordnet tema for ungdomskonferansen. Ved avslutningen av konferansen tok fylkesordfører Gunnar Viken imot ønskene fra konferansen fra leder i barneog ungdomsrådet, Helga Rognstad. Ungdomskonferansen utfordrer kommunene i fylket og NordTrøndelag Barne- og Ungdomsråd til at: •

det etableres velfungerende ungdomsråd i alle kommunene i NordTrøndelag • det i dugnadsåret 2010 skal være ungdomskonferanser i alle kommuner/regioner i fylket Videre ble fylkestinget utfordret til å gi ungdom direkte innflytelse på ut-

danningspolitikken i Nord-Trøndelag. Konferansen vil ha spesielt fokus på at skolen i enda større grad setter eleven i sentrum gjennom økt kvalitet på læring og veiledning, at skolen tar tilpasset opplæring på alvor og bidrar til at langt flere ungdommer i fylket fullfører videregående opplæring. Ungdom og utdanning I tråd med budsjettets prioriteringer har ungdom og utdanning vært et prioritert satsingsområde i 2008. Nord-Trøndelag er blant de fylker i landet som kommer best ut når en ser på statistikken over antall elever som gjennomfører videregående opplæring. Gjennom satsingen «Flere gjennom» har vi erkjent at dette ikke er godt nok. Det er mulig å få bedre resultater gjennom et mer målrettet arbeid. Så langt har arbeidet i «Flere gjennom» konsentrert seg mest om kvaliteten i overgangen mellom grunnskole og videregående skole og fra videregående skole til opplæring i bedrift. Men det er også mye oppmerksomhet på områdene tettere fraværsoppfølging, sikrere tallmateriale for fravær og sluttere, og at det er et fokus på gjennomføring i hele organisasjonen. Satsingen ser ut til å gi resultater. De siste tallene for høsten 2008 viser en nedgang i antallet elever og lærlinger som avbryter opplæringa. 62 elever og lærlinger sluttet i løpet av høsten 2008. Dette er en markert nedgang fra samme tidspunkt i 2006 og 2007 da henholdsvis 103 og 100 elever hadde avbrutt utdanningen. Det er likevel for tidlig å trekke bastante konklusjoner ut fra dette. Det er naturlig å anta at igangsatte tiltak i «Flere gjennom» kan være en del av forklaringen.

Forskning viser også at gjennomføringsgraden i videregående opplæring har en sterk sammenheng med det som skjer i grunnskolen. Nord-Trøndelag er det første fylket der alle kommunene og fylkeskommunen lager en forpliktende samarbeidsavtale om det 13-årige læringsløpet. Avtalen peker på en rekke aktuelle oppgaver og områder der grunnskolen og videregående skole har mye å hente på et bedre samarbeid. Eksempler på dette er innføringen av det nye faget utdanningsvalg, bedre rådgiving og karriereveiledning, etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere og samarbeid og samordning av digital kompetanse og e-læringsplattform. «Flere gjennom» har ikke ensidig fokus på elever som er i faresonen for å slutte. Satsingen er en del av det generelle kvalitetsløftet i skolen, og har som mål å gi en bedre videregående opplæring for alle som er elever i videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Det som også er klart positivt er at hele organisasjonen har et sterkt søkelys på gjennomføring. Alle de videregående skolene er involvert i arbeidet og gjennomfører ulike tiltak. Også politisk er det et sterkt fokus på denne satsingen og det har til dels vært stor medieomtale omkring arbeidet. Bedre veger er viktig næringspolitikk De siste årene har fylkestinget vist en sterk vilje til å satse på fylkesveger. Nord-Trøndelag er det fylke i landet som har den høyeste andel grusdekke på fylkesvegene. 52 prosent av disse vegene har fortsatt grusdekke. Dette utgjør over 900 kilometer. Fylkestinget har vedtatt et mål om fast dekke på alle fylkesveger innen 2020. Dette vil koste omlag 1 milliard kroner.

Det er arbeidet med en ny fylkesvegplan som skal gjelde fra 2010 – 2013. De foreslåtte investeringene i denne planperioden vil bli rekordstor. Aldri før er det satset så mye på nordtrønderske fylkesveger. Samlet sett skal det i perioden investeres over 400 millioner kroner. Det er dobbelt så mye som i perioden 2006 - 2009, og fire ganger så mye som det som ble brukt på fylkesvegene i åra 2002 - 2005. Forslag til fylkesvegplan skal prioritere hvilke gjenstående veger som skal rustes opp først. Planen inneholder også en avveiing av hvor mye av investeringene som skal gå til asfalt og hvor mye som skal investeres i trafikksikkerhetstiltak som gang- og sykkelveger og andre formål på fylkesvegene. Det er to viktige begrunnelser for denne satsingen. Det ene handler om næring. Framkommeligheten på vegene er viktig for eksisterende næringsliv og i forhold til næringsutvikling. Bedre veger handler også om livskvalitet og bolyst. Det fremmes i liten grad av dårlige grusveger i vårløysinga. Møter og saker i fylkesråd og fylkesting Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har det meste av oppgaver og ansvar som under formannskapsmodellen lå til fylkesutvalget og hovedutvalgene. Fylkesrådet har ansvaret for den samlede fylkeskommunale administrasjonen. Det betyr å lede den samlede administrasjonen, sørge for at de saker som legges fram for politiske organer er forsvarlig utredet og sette fattede vedtak ut i livet. I alt 212 saker ble behandlet av fylkesrådet gjennom 2008. Tilsvarende tall for 2007 var 217 saker. I tillegg kommer de saker som fylkesrådet utreder og innstiller for fylkestinget. 28

Fylkestinget var samlet fem ganger i løpet av 2008. Samlingene i februar, april, og desember ble holdt i Steinkjer. Årets sommerting ble avholdt Meråker i dagene 10. – 12. juni. Samlingen i oktober, som ble avholdt på Stjørdal, var et felles fylkesting med Sør-Trøndelag og formannskapet i Trondheim. Fylkestinget fikk 81 saker til behandling i 2008. Dette var noen færre enn i 2007 da fylkestinget hadde 89 ulike saker til behandling. I løpet av året ble det fremmet 22 interpellasjoner som ble besvart og drøftet under fylkestingssamlingene. Dette er noenlunde på linje med tidligere år. Fylkestinget hadde flere temamøter i løpet av 2008. Det er tidligere nevnt temamøtene med ungdom og ordførere i april og desember. I februar satte fylkestinget «Industripolitiske utfordringer» på kartet med innledninger fra lederne i de tre bedriftene Aker Verdal, Norske Skog Skogn og Nils Williksen AS på Rørvik. Videre var det innlegg av fylkesråd for næring, LO og NHO, og en etterfølgende paneldebatt og dialog med salen. Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2008 ble utdelt under fylkestingets samling i desember. Den gikk til Steinvikholm Musikkteater i Stjørdal. Musikkteateret fikk prisen for å ha gjort opera til et folkeeie i fylket gjennom et utstrakt samarbeide mellom amatører og profesjonelle. Nord-Trøndelag fylkeskommunes trafikksikkerhetspris 2008 ble tildelt Steinar Vigen og Kåre Børseth fra Stjørdal under fylkestinget i Meråker 12. juni. Prisen mottok de på grunnlag av sitt livslange engasjement for trafikksikkerhet, både gjennom media og politikken, og den spesielle oppmerksomheten de har viet sikkerheten til syklister og gående.

Videregående opplæring I 2008 har arbeidet med Kunnskapsløftet som skolereform blitt videreført. Ved skolestart høsten 2008 begynte elevene i sitt 3. og siste skoleår i reformen. Elevene møtte ved skolestart en del nye fag med nye mål. Den digitale satsingen har fortsatt også i 2008, og alle elevene i Kunnskapsløftet har nå mulighet for å ha bærbare PC-er.

•

Landsgjennomsnittet

Kilde: Kostra

Nordland

elevmedvirkning, elevens motivasjon og heimearbeidsvaner har klart sterkest samvariasjon med aspekter ved læringsutbyttet tydelig, inkluderende og målrettet klasseledelse er viktig for elevenes læringsutbytte IKT har i seg selv liten sammenheng med elevenes læringsutbytte

Nord-Trøndelag

•

Sør-Trøndelag

Hovedkonklusjonene fra rapporten kan sammenfattes under følgende strekpunkter:

Andelen av personer 16-18-år som er i videregående opplæring, bostedsfylke Enhet : Prosent 95

Landsgjennomsnittet

Kilde: Kostra

Nordland

Rapporten konkluderer imidlertid med at all læring som involverer elevenes bruk av PC bør være fokusert, inkludere elevenes oppfatninger, bedre deres motivasjon og utnytte teknologiens fortrinn

Nord-Trøndelag

Fylkeskommunens innsats i forhold til digital kompetanse i 2008 omfatter videreutvikling av infrastruktur; herunder pc-er til lærerne, kompetansetiltak for ansatte, støttefunksjoner, lisenser, kjøp av programvare, utvikling av digitale læremidler og drift av det digitale prosjektet. Digitale alternativer til lærebø-

Det er også gjennomført en egen brukerundersøkelse høsten 2008 angående digital kompetanse som er sammenfattet i egen rapport fra NTNU.

Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Enhet : Personer

Sør-Trøndelag

Strategien innebærer at alle elevene på vg1 fikk bærbare pc-er høsten 2006, både vg1 og vg2 fra høsten 2007 og at samtlige elever i skoleåret 2008/2009 skal ha egne bærbare maskiner. Fylkeskommunen har hatt en rammeavtale med Nordligruppen AS om innkjøp av læremidler, og leveringene høsten 2008 er i det store og hele gjennomført innenfor avtalt tid.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har vært en aktiv pådriver for utvikling av Norsk Digital Læringsarena (NDLA) med representanter både i styringsgruppa, prosjektgrupper og fagredaksjoner. I 2008 har det pågått en utvikling av fagene naturfag, kroppsøving og helse og sosialfag i Nord-Trøndelag.

Møre og Romsdal

Digital kompetanse

kene foreligger i varierende grad, men gjennom felles e-læringsplattform har elevene et godt grunnlag for utvikling av digital kompetanse.

Møre og Romsdal

Kvalitetsarbeid har også i 2008 stått sentralt i utdanningssektoren i NordTrøndelag. Arbeidet med systematisk kvalitetsutvikling i sektoren er videreført, og systemet for kvalitetsutvikling ble tatt i bruk på alle av sektorens virksomheter, inkludert avdeling for videregående opplæring. Systemet er i praksis en beskrivelse av nødvendige prosesser og aktiviteter som til sammen besørger en kontinuerlig utvikling av virksomhetene. En fyldig kvalitetsmelding er lagt frem og behandlet av fylkestinget i juni 2008, som rapporteringsinstans for kvalitetsarbeidet og sentrale måleinstanser. Forbedringsarbeid er igangsatt både i skolene og i leder- og fagfora på fylkesnivå. Kvalitetsarbeidet omfatter også opplæring i bedrift.

Flere lærere i fylket er frikjøpt for å bidra i utvikling av digitale læremidler gjennom Norsk Digital Læringsarena «Flere gjennom» – «Bedre gjennom»

Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger 16-18 år Enhet : Kroner 150000

120000

Landsgjennomsnittet

Fylkeskommunens satsing for å øke og bedre gjennomføringen i videregående opplæring kalles ”Flere gjennom”. I tall er prosjektets hovedmålsetting at 90 % av ungdommene skal gjennomføre videregående opplæring. Prosjektet avsluttes i 2010.

90000

60000

Kilde: Kostra

30000

Nordland

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Andel sysselsatte i videregående opplæring Enhet : Prosent Landsgjennomsnittet

Kilde: Kostra

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

Alle de videregående skolene har tiltak i prosjektet. Tiltakene omfatter overgang grunnskole – videregående skole, - informasjonsoverføring fra grunnskole til videregående skole og karriereveiledning. Andre vesentlige tiltak er fraværsoppfølging, oppfølging hybelboere, tilrettelegging for elever med psykiske helseplager og oppretting av alternative læringsarenaer/løp. Fylkeskommunen fikk i mai 2008 innvilget en søknad til det nasjonale skoleutviklingsprogrammet, ”Fra ord til handling”, i regi av Utdanningsdirektoratet. Prosjektets tittel er ”Bedre gjennom” og har økt gjennomføring som hovedmålsetting. De 2,1 mill. kroner fra Utdanningsdirektoratet, skal i hovedsak gå til kjøp av tjenester hos ulike kompetansemiljø som kan bidra til bedre praksis ved deltakerskolene. (Olav Duun, Inderøy og Grong videregående skoler). Det er i 2008 påbegynt et arbeid med vurdering og vurderingskriterier. Det er også satt fokus på begrepsavklaringer. Vurdering for læring, underveisvurdering, sluttvurdering og evaluering. Vurdering for (opp)læring er en forutsetning for tilpassa opplæring, og en planlegger å gi dette arbeidet et større trykk i 2009, bl.a. med oppretting av en bredt sammensatt gruppe som vil ha vurdering i fokus.

Høsten 2008 ble dataprogrammet Skolearena innført ved alle de videregående skolene i fylket. Dette har ført til en enklere administrasjon av oppfølging av fravær og varsel for ikke gitt vurdering. I 2008 ble fylkeskommunen underlagt tilsyn av fylkesmannen på utdanningsområdet. Samarbeid Fylkesutdanningssjefene i de seks nordligste fylkeskommunene utgjør styret for Opplæringsregion Nord. Samarbeid mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har i 2008 i stor grad vært konsentrert om samarbeid omkring inntak, tilbudsstruktur og fagopplæring. Samarbeidet med Sør-Trøndelag omfatter også et internasjonalt tilbud i Norfolk, England, der elever fra begge trøndelagsfylkene tar studiespesialisering ved ulike skoler. Kvalitetsarbeid På bakgrunn av fylkestingets bestilling, ble system for kvalitetsutvikling ferdigstilt høsten 2007. Fylkestinget har vedtatt at alle virksomhetene i sektoren skal ta i bruk systemet, inkludert kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF). I 2007 har alle de videregående skoler samt avdeling for videregående opplæring tatt i bruk systemet, noe som er videreført i 2008. Det er gjennomført 3 runder med virksomhetsevaluering ved bruk av CAFmodellen. Den første i 2006, den andre i 2007 og den tredje i 2008. Som i 2007 kan det også i 2008 påvises dokumentert forbedring mellom evalueringene, og sammenheng mellom prioritert innsats og bedret resultat. Samtlige av skolene kunne påvise forbedring. Resultatene fra evalueringene fremkommer i kvalitetsmeldingen for 2008, som

Dramaelever ved Inderøy videregående skole under skolens jubileumsforestilling høsten 2008.

Steinkjer videregående skole avd. Guldbergaunet Antall ansatte

174

Antall årsverk

148,0

Årsverk kvinner

83,2

Årsverk menn

64,8

Gjennomsnittsalder

Fravær:

er rapporterings- og forbedringsverktøy på sektornivå. Kvalitetsmeldingen 2008 er brukt som beslutningsgrunnlag for politisk nivå, og ut fra dette har Fylkestinget vedtatt utviklingsmål for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag for perioden 2008-2009. Ungdomsbedrifter - entreprenørskap Alle videregående skoler i fylket er medlemmer i Ungt Entreprenørskap i NordTrøndelag. Avdeling for videregående opplæring har et styremedlem i organisasjonen. Organisasjonen arbeider også aktivt med bruk ev entreprenørskap i grunnskolen og i høgskolen. I skoleåret 2007/2008 var det registrert 390 elever fordelt på 76 ungdomsbedrifter. Under den årlige fylkesmessen, som ble arrangert på Magneten kjøpesenter 6. mars deltok 39 ungdomsbedrifter. Høsten 2008 meldte 77 elever seg på Cambridge-eksamen, og totalt har 549 nordtrønderske ungdommer bestått denne eksamen siden oppstarten i 1999. Det er igangsatt kurs innen entreprenørskap i kunnskapsløftet for lærere i

grunnskolen og videregående skole. Her deltar 35 lærere og tilbudet er delvis finansiert av Utdanningsdirektoratet. Nøkkeltall Det ble for skoleåret 2008/2009 lagt ut en elevkapasitet på 5648 plasser. Det ble i forhold til dette disponert i alt 11509,26 rammetimer til ordinær undervisning og 1636,5 rammetimer til spesialundervisning. Fordeling av elever på studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglig utdanningsprogram (Vg1) er for skoleåret 2008/2009 som følger; Programområder

Sum dagsverk

1980

Fraværsprosent

5,46

Mære landbruksskole Antall ansatte

Antall årsverk

68,8

Årsverk kvinner

27,1

Årsverk menn

41,7

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

1124

Fraværsprosent

6,65

Elever

Prosent

Studiespesialisering

564

25,75

Idrett

189

8,63

Antall ansatte

4,39

Antall årsverk

45,5

Årsverk kvinner

31,1

Årsverk menn

14,4

Musikk, dans og drama Sum studieforb. utdanningsprogram

849

38,78

Sum yrkesfaglige utdanningsprogram

1340

61,22

Sum alle

2189

100

Inderøy videre gående skole

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

350

Fraværsprosent

2,74

Som studieforberedende utdanningsprogram regnes studiespesialisering, 31

musikk, dans og drama og idrettsfag. De yrkesfaglige utdanningsprogram naturbruk, medier og kommunikasjon har Vg3 løp som gir generell studiekompetanse.

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram kan etter fullført Vg1 og Vg2 ta påbygging til generell studiekompetanse. Opplæringstilbudet Arbeidet med tilbudsstrukturen var i 2008 preget av flere utfordringer. Fra

høsten 2008 ble den nye strukturen på Vg3 innenfor Kunnskapsløftet igangsatt. Videre var det første året at elever ble formidla til læreplass på grunnlag av nye læreplaner i Kunnskapsløftet. Alle utdanningsprogram på Vg1-nivå ble satt i gang med en spredning geografisk som oppfyller de politiske føringene om at elever på Vg1 skal kunne bo hjemme, og i størst mulig grad komme inn på sitt 1. ønske.

Oversikt over omfanget på den enkelte skole Elevplasser 2007/2008

Elevplasser 2008/2009

Endringer

Meråker videregående skole

Ole Vig videregående skole

394

375

-19

Leksvik videregående skole

-14

Levanger videregående skole

326

284

- 42

Verdal videregående skole

253

280

Inderøy videregående skole

- 17

Skole

Egge videregående skole

141

Steinkjer videregående skole

269

*) 443

Olav Duun videregående skole

376

353

- 23

Grong videregående skole

144

119

- 25

Ytre Namdal videregående skole

165

135

- 30

2337

2228

- 109

Mære landbruksskole

Sum

Oversikten gjelder omfanget på Vg1 sammenlignet med året før: *) Skoleåret 2008/2009 ble elever ved Steinkjer vg skole, avd. Egge og avd.Guldbergaunet tatt inn på nye Steinkjer videregående skole.

Samlet elevtall og ressursbruk, omfang skoleåret 2008/2009

Studiespesialisering

Grong videregående skole

Elever 2006/2007

Elever 2007/2008

Elever 2008/2009

Antall ansatte

Antall årsverk

65,8

Årsverk kvinner

32,7

Årsverk menn

33,1

1779

1789

1855

Studiespesialisering, FO

Studiespesialisering, entrepre./bedr. utv.

Studiespesialisering, asia

Studiespesialisering med musikk

Musikk, dans og drama

339

325

219

Idrettsfag

625

571

586

Sum dagsverk

919

Helse og sosialfag

572

504

472

Fraværsprosent

5,80

Design og håndverk, formgiving

326

265

168

Restaurant og matfag

259

229

205

Bygg og anleggsteknikk

379

418

435

Ytre Namdal videregående skole

Naturbruk

189

191

210

Antall ansatte

Elektro

182

187

214

Teknikk og industriell produksjon

482

423

416

Antall årsverk

79,0

Service og samferdsel

259

251

286

Årsverk kvinner

33,7

Medier og kommunikasjon

301

292

Årsverk menn

45,3

5780

5528

5533

Minoritetsspråklige HS Sum

Samlet elevtall og ressursbruk, omfang skoleåret 2007/2008. Oversikten gjelder ordinære klasser (Vg1,Vg2 og Vg3)

08/09 mai

Endringer elevtall

Meråker

368,28

374,86

Ole Vig

2365,42

2211,18

- 35

Leksvik

371,98

347,6

Levanger

1814,76

1750,82

- 32

Verdal

1345,57

1359,22

Inderøy

737,34

644,03

- 36

Steinkjer

2496,35

2467,78

485,70

464,98

Mære Olav Duun

2179,26

2045,59

- 39

Grong

763,49

724,5

Ytre Namdal

771,04

755,2

- 11

13699,19

13145,76

- 79

SUM

Fravær:

Gjennomsnittsalder

Sum dagsverk

895

Fraværsprosent

4,69

Olav Duun videregående skole

Tildelte ressurser etter kapasitet 07/08 mai

Fravær:

Rammetimer pr. elev skoleåret 2007/2008 og 2008/2009

Gjennomsnittsalder

Antall ansatte

199

Antall årsverk

172,6

Årsverk kvinner

83,6

Årsverk menn

89,0

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

3068

Fraværsprosent

6,99

Tjenesteområder

Større endringer i tilbudsstrukturen

Eksamen og vurdering

Langtidsprognosesaken for tilbudsstruktur i de videregående skoler i Nord-Trøndelag for perioden 2008-2018 ble lagt fram for fylkestinget 27.februar 2008. Langtidsprognosesaken vil være retningsgivende for arbeidet med eventuelle større endringer i tilbudene ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag i årene framover.

Eksamensarbeidet innbefatter registreringer, oppmeldinger og koordinering av sentralgitte tverrfaglige eksamener for praksiskandidater og lærlinger, samt koordinering av privatisteksamen og alle andre lokalt gitte eksamener i samarbeid med de videregående skolene i fylket.

Fordeling eksamen 2007:

Praksiskandidater og lærlinger sentralgitt eksamen

Privatister lokal gitt eksamen

Fag

Antall

Fag

Antall

Vår 2008

526

302

Høst 2008

237

I 2008 var det langt flere fag og oppmeldte praksiskandidater og lærlinger enn året før. Eksamenssamarbeidet i Opplæringsregion Nord (ORN) gir betydelige økonomiske innsparinger for fylkeskommunen i tillegg til bedret kvalitet både på oppgavelaging og sensur. Det samarbeides med opplæringsavdelinga hos Fylkesmannen om sentralgitt eksamen. Eksamen for privatister og praksiskandidater administreres gjennom et elektronisk oppmeldingssystem. Det ble behandlet totalt 66 standpunktklager i 27 forskjellige fag. Klagene kom fra 9 av de fylkeskommunale videregående skolene og en fra en privat videregående skole. 4 av klagerne fikk medhold i sine klager Det ble totalt behandlet 14 klager på eksamensbesvarelser. Disse ble underlagt ny vurdering av en klagenemnd og to av klagerne fikk løftet karakteren ett trinn. 34

Som føringer for arbeidet med den årlige tilbudsstrukturen, ble følgende vedtak fattet i fylkestinget i plenum: 1. De konkrete vurderinger om de enkelte utdanningstilbud som er lagt fram i saken, taes opp til behandling i den årlige tilbudsstruktursaken. 2. Fylkeskommunen og kommunene må i fellesskap ta ansvar for å realisere det nye faget ”Programfag til valg”. 3. Fylkeskommunen må i større grad ta i bruk lærekandidatordningen for å få flere gjennom videregående skole. 4. Det må legges mer arbeid i å få flere elever til å velge studiespesialisering. 5. Fylkestinget ønsker å se det 13-årige skoleløpet i en sammenheng. NordTrøndelag fylkeskommune bes å ta initiativ ovenfor KS Nord-Trøndelag for å inngå en intensjonsavtale for å bedre samarbeidet mellom kommunene og NTFK. 6. Fylkestinget ønsker en økt satsing på oppfølging av dagens lærlinger. 7. Fylkestinget mener at de videregående skolene er viktig som et distriktspolitisk virkemiddel, derfor er det viktig å videreutvikle et fullverdig videregående tilbud i distriktene. Det må opprettholdes en bredde i tilbudet som gjør skolen attraktiv, og skoletilbudet må være tilpasset lokale forhold og lokalt næringsliv.

Fagopplæring Det var i alt 633 søkere til læreplass via avdeling for videregående opplæring i 2008. Det ble formidlet 453 søkere til læreplass i bedrift, og av disse fikk 379 læreplass i Nord-Trøndelag og 74 i andre fylker. Det ble godkjent til sammen 705 kontrakter i Nord-Trøndelag i 2008, og dette var en liten økning i forhold året før hvor det var 702. Andelen lærekontrakter for ungdommer med opplæringsrett er på 61 %. Det betyr at en stor del av kontraktene ble tegnet med voksne ”søkere”. Det var 47 søkere fra andre fylker som fikk læreplass i Nord-Trøndelag. Det ble godkjent 30 opplæringskontrakter i bedrift. Opplæringskontrakt innebærer en planlagt opplæring som lærekandidat med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve. 78 søkere som ikke ble formidlet, fikk tilbud om Vg3 fagopplæring i skole, og av disse takket 25 søkere ja til tilbudet.

Det er i 2008 forvaltet 2.001 kontrakter, og av disse hadde 541 utløp av læretid i 2008, 755 løpende kontrakter inngått før 2008 og 705 inngått kontrakt i 2008. Det ble avlagt 744 fagprøver i 2008, og 536 av disse var lærlinger og resterende var praksiskandidater eller elever ved Vk2. 7,2 % (54 kandidater) ble bedømt til ikke bestått. I tillegg er det avlagt 6 kompetanseprøver for lærekandidater. I 2008 har videregående opplæring startet delprosjektet ”Styrket satsing på lærekandidater og læringsmiljø i lærebedrifter”. Dette har resultert i flere opplæringskontrakter for lærekandidater, og antallet pr 31.12.2008 er 53 løpende kontrakter, - av disse er 33 tegnet i 2008. Økonomi Sektor utdanning med blant annet de videregående skolene, hadde en total nettoutgift i 2008 på 807,8 mill. kroner. Avviket fra revidert budsjett var positivt med 8,3 mill. kroner.

Netto

Revidert budsjett Netto

Beløp

144 184

144 623

439

Eiendom

15 988

24 604

8 616

Meråker videregående skole

18 241

17 339

- 902

Ole Vig videregående skole

106 775

105 939

- 836

Levanger videregående skole

93 986

92 786

- 1 200

Verdal videregående skole

62 956

62 706

- 250

Leksvik videregående skole

17 095

17 279

184

Inderøy videregående skole

32 788

32 806

Mære landbrukskole

32 129

31 064

- 1 065

Steinkjer vgs, avd. Guldbergaunet

82 733

84 029

1 296

Steinkjer vgs, avd. Egge

39 252

40 464

1 212

Olav Duun videregående skole

93 885

92 352

-1 532

Grong videregående skole

31 955

32 311

356

Ytre Namdal videregående skole

35 825

37 758

1 933

807 793

816 061

8 268

(tall i 1 000 kr.) Virksomhet Fylkesutdanningssjefen

SUM

Regnskap

Avvik

Leksvik videre gående skole Antall ansatte

Antall årsverk

31,6

Årsverk kvinner

16,3

Årsverk menn

15,3

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

340

Fraværsprosent

4,38

Levanger videregående skole Antall ansatte

190

Antall årsverk

168,4

Årsverk kvinner

89,3

Årsverk menn

79,1

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

1878

Fraværsprosent

4,61

Ole Vig videregående skole Antall ansatte

234

Antall årsverk

198,4

Årsverk kvinner

109.9

Årsverk menn

88,5

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

2520

Fraværsprosent

5,09

retten fått anledning til å delta. 776 elever har gjennomført videregående opplæring tilrettelagt for voksne, mens det i forrige skoleår var 738. Det ble gjennomført opplæring i 52 ulike programområder innen yrkesfaglige utdanningsprogram fordelt på 9 videregående skoler, og i tillegg har 7 av disse også gjennomført opplæringstiltak innen studiespesialisering. Ved oppstart av nytt skoleår høsten 2008, var det registrert 664 deltakere. Alle voksne som ønsker realkompetansevurdering av teori og praksis, får denne tjenesten gratis ved en av våre videregående skoler. I 2008 har 576 fått realkompetansevurdering opp mot den teoretiske delen av videregående opplæring, mens 110 har fått vurdering av praksiskrav for avleggelse av fag-/svenneprøve. Studieverkstedmodellen vår er med på å gjøre videregående opplæring for voksne mer tilgengelig ved å være uavhengig av tid, rom og geografi i langt større grad enn tidligere modeller. Den bidrar til at flest mulig får tilbud om opplæring i sitt eget nærmiljø, og elevene har tilgang til datautstyr, egne møteplasser med faste åpningstider, teknisk support og individuell faglig veiledning lokalt. Fagskole Elever fra Ytre Namdal videregående skole sammen med andre trøndere på studietur i EUhovedstaden Brussel.

Regnskapet innenfor fylkesutdanningssjefens ansvarsområde viser et netto forbruk i 2008 på 144,2 mill. kroner. Det er 0,4 mill. kroner mindre enn revidert budsjett. Voksenopplæring Fylkeskommunen har, også i skoleåret 2007/2008, gitt voksne med rett til videregående opplæring et tilbud i tråd med kravene i opplæringsloven. I tillegg har mange voksne søkere uten denne

Fagskolen i Nord-Trøndelag har for skoleåret 2008-2009 190 helårsstudenter i teknisk fagskole og 17,3 helårsstudenter innen helsefag. Undervisningen foregår i en blanding av tradisjonell klasseromsopplæring, modulbasert opplæring og nettbasert opplæring med samlinger. På landsbasis er fagskolen i Nord-Trøndelag en av de største tilbyderne og er en viktig aktør i det regional utviklingsarbeidet.

Fagskolen er finansiert gjennom tilskudd fra staten, dog gjelder dette foreløpig de gamle ”tekniske” fagskolene. Det betyr at fagskoletilbudene innenfor helse- og sosialfag må betales av studentene selv. Det arbeides aktiv på nasjonalt plan for å få til en statlig finansiering også av fagskoletilbud som ikke ligger inn under den gamle betegnelsen. Sosialpedagogiske tiltak Fylkestinget vedtok i juni 2008 å videreføre avtalen med MOT i to år til. Flere videregående skoler følger nå etter Levanger og skolerer elever som MOTinformatører. ”Ungdom med MOT” kan dermed bli den modellen som alle skoler benytter etter 2010. De videregående skolene har videreført implementeringa av webverktøyet Skolearena, og har i stor grad innført rutiner for rask fraværsoppfølging. I regi av ”Flere gjennom” ble fraværsårsaker hos alle elever ved Grong og Le-

vanger videregående skoler kartlagt av BUP, Levanger og BUP-skolen, Levanger videregående skole. Undersøkelsen har gitt kunnskap som vil bli fulgt opp med tiltak. Videreutdanning i sosialpedagogikk hadde oppstart i september 2008 med ca 30 deltakere fra skolene. Den årlige rådgiversamlinga ga i 2008 kompetanseheving i ulike tema innenfor sos.ped. til over 100 rådgivere, spes.ped.koordinatorer, ansatte i PPT og OT. Fylkesutdanningssjefen arrangerte i januar 2008 ”Seminar for elevråd og skoleledere” der temaet vurdering var satt på dagsorden. Elever og lærlinger i videregående opplæring utgjør også flertallet av deltakerne på den årlige Ungdomskonferansen. I 2008 var ”Utdanning” tema for en av de tre gruppene, og en bestilling herfra ble at ungdom må få medbestemmelse i utforming av utdanningspolitikk i Nord-Trøndelag.

Meråker videregående skole Antall ansatte

Antall årsverk

34,3

Årsverk kvinner

9,9

Årsverk menn

24,4

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

427

Fraværsprosent

4,79

Verdal videregående skole Antall ansatte

136

Antall årsverk

113,8

Årsverk kvinner

56,6

Årsverk menn

57,2

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

1984

Fraværsprosent

6,91

Steinkjer videregående skole avd. Egge Antall ansatte

Antall årsverk

68,6

Årsverk kvinner

17,5

Årsverk menn

51,1

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

877

Fraværsprosent

4,73

Byggfagelever ved Verdal videregående skole på utplassering i Spania.

Elevrådsstyret ved Verdal videregående skole. Foran leder Janne Limandvik Myhr og fra venstre i halvsirkel: Maren E. Veie Rosvold, Lena Valsø, Ole Håkon K. Hallem, Arild K. Pedersen, Maren Aksnes Kristiansen og Åse Kolstad. (Foto: Ragnar Vestvik)

Internasjonalisering Mange skoler er svært aktive i internasjonalt arbeid både innen Eu-programmene, nordisk samarbeid, med skoler i enkeltland også i Asia og i Afrika. 25 lærlinger og 7 instruktører har vært utplassert i Europa: i Tyskland, England, Skottland, Nederland, Spania, Frankrike. 5 elever VG 2 utplassert ved skoler i Norfolk, England (samarbeids prosjekt med Sør-Trøndelag) En ny samarbeidsavtale er underskrevet med Scandinavian School of Brussels, (SSB). Maks. 10 elever kan bli utplassert ved SSB hvert år fra skoleår

2009-2010. Studietilbudet gjelder elever i VG2 studiespesialisering. 5 studenter tok studietilbud russisk språk i Minsk i 2008, i tillegg 1 student som har valgt å fortsette i andre år. NTFK betaler studiepenger for 5 studenter per år. 2008 hadde 4 deltaker i tilbudet sommerkurs i russisk som er åpent for alle som er over 18 år. Oppfølging av Kunnskapsløftet Innføring av Kunnskapsløftet i videregående opplæring i Nord-Trøndelag ble prosjektorganisert med 8 arbeidsgrupper og en styringsgruppe bestående av alle rektorene, KS, NHO, LO, Utdanningsforbundet og fagopplæring. Fylkes-

utdanningssjefen ledet styringsgruppa, som var operativ fra januar 2005 til juni 2008. I løpet av 2008 er de fleste arbeidsgruppene samt styringsgruppa nedlagt. Noen av satsingsområdene ivaretas av egne prosjekt, andre er gått inn i den ordinære virksomheten. De planlagte tiltakene i kompetanseplanen for 2008 er i det store og hele gjennomført eller igangsatt.

lingsmøte med ledere fra bedrift, utvidet forum for gjennomgang av elev- og personalundersøkelsen, og møte i styringsgruppa for Kunnskapsløftet. Realfagsatsing •

•

Skoleledelse Ledelse har vært på dagsordenen siden planleggingen av kunnskapsløftimplementeringen startet. Det har vært jobbet med planlegging av tiltak på dette området, som skal etterfølge den første «bølgen» fra kunnskapsløftet med mye fokus på kompetanse og kvalitet – og mye oppmerksomhet mot skolens ansatte. Planene for ledelsesutvikling og – kompetanse ble ferdigstilt i løpet av 2007, og iverksatt i 2008. Følgende områder har fokus: • • •

Ledelsesutvikling Grunnutdanning innen ledelse Videreutdanning innen ledelse (Mastergrad) Innen Ledelsesutvikling ble det i 2008 gjennomført 2 av i alt 6 moduler, med i alt 50 ledere fra virksomhetene som deltakere. Grunnutdanningen og videreutdanningen er utlyst og ferdig behandlet. Deltakerne som har fått plass er klare for å starte utdanningsløp i 2009. Alle ledermøter og ledelsesarenaer benyttes som kompetansefora. Det har i 2008 vært gjennomført 11 èn- eller todagers rektormøter/møter der alle rektorene har deltatt – herunder: Fellesmøte med rektorer i Sør-Trøndelag, to fellesmøter mellom rektorer og ledere av faglige nettverk, samhand-

• •

•

• •

Realfagskonferanse for Midt-Norge april 2008. 300 deltakere fra grunnskolen, videregående skole og høgere utdanning. Pilot på konseptet gründercamp, med fokus på energi, gjennomført i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. To skoler og 50 elever deltok. Egne realfagsdager på skolene der grunnskolen er invitert. Bedriftsbesøk gjennomført med lærere fra grunnskolen og videregående skole. Egne utviklingsprosjekter på skolene hvor skolene er tildelt øremerka midler. Konferanse med tema det 13-årige skoleløpet arrangert. 50 deltakere fra grunnskolen og videregående skole. Deltakelse i European Space Camp med to elever fra videregående skole. Deltakelse i Nordic Teacher Camp med en lærer fra videregående skole. Utvikling av Newtonrom eller tilsvarende flere steder i fylket. Gjennomført spørreundersøkelse til en del forhenværende elever om hva de bruker sin realfagsutdanning fra videregående til, og hvilket yrke de tenker å utdanne seg til. Samhandlingsprogrammet med ST er videreført Studium i realfag/språk v/NTNU gangsatt

Avdeling for videregående opplæring Antall ansatte

Antall årsverk

31,6

Årsverk kvinner

22,0

Årsverk menn

9,6

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

445

Fraværsprosent

6,35

Eiendomsavdelingen Antall ansatte

Antall årsverk

12,5

Årsverk kvinner

10,5

Årsverk menn

2,0

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk Fraværsprosent

99 3,54

Karriereveiledning Videreutdanning i karriereveiledning er fullført for et stort antall rådgivere fra videregående skole, grunnskole og bedrift. Studium i sosialpedagogikk er igangsatt. Det har vært arrangert rådgiversamlinger. Fylkeskommunen har inngått avtale med alle primærkommunene i fylket om samarbeid om den trettenårige opplæringen i fylket. Forum for Utdanning i Nord-Trøndelag er et samarbeidsorgan mellom NTFK ved fylkesråd for utdanning, politisk leder i KS Nord-Trøndelag, Fylkesmannen ved Utdanningsdirektøren, HINT v/ rektor og kommunesektoren v/ ledelsen i Inderøy kommune med målsetning om

å styrke sammenhengen i det 13-årige opplæringsløpet i fylket. Forumet har hatt 4 møter i 2008. Kvalitetsmerking av lærebedriftene I 2008 ble det for første gang i Norge innført et kvalitetsmerke for godkjente lærebedrifter i Sør- og Nord-Trøndelag. Bak ordningen står de trønderske fylkeskommunene. Merket ble første gang lansert hos Demonstrasjonsbedriften Hans Evensen Bil på Namsos og det tildeles alle lærebedrifter i begge fylker som tilfredsstiller kravet som godkjent lærebedrift etter Kunnskapsløftet. Nord-Trøndelag fylkeskommune har i løpet av 2008 godkjent 350 nye lærebedrifter etter Kunnskapsløftet.

Kultur Fylkestingets kulturpolitikk skal bidra til å gjøre Nord-Trøndelag attraktivt for bosetting og næring. Det er videre et hovedmål at utøvelsen av politikken skjer i samarbeid med kommuner, organisasjoner, næringsliv og andre aktører som ønsker å delta i arbeidet. Kulturavdelinga har forvaltningsansvar for kulturminneloven og folkebibliotekloven, og spillemiddelfordelinga i fylket. I tillegg gir den kulturfaglige råd innenfor et bredt kulturfelt, og avdelinga forvalter ei rekke tilskuddsordninger for kulturlivet. Fylkeskommunens kulturavdeling består av følgende fagområder og institusjoner: Steinkjer: Fylkeskultursjef - hovedadministrasjon Kulturminneområdet Museumsområdet Den Kulturelle Skolesekken (DKS) Barne- og ungdomsaktiviteter Idrett og fysisk aktivitet Generell kulturaktiviteter knyttet til frivillige organisasjoner og utviklingsprosjekt Fylkesbiblioteket Namsos: Fylkesgalleriet Verdal: Nord-Trøndelag Teater Inderøy: Musikk i Nord-Trøndelag DKS (Den Kulturelle Skolesekken) Den Kulturelle Skolesekken skal sørge for at alle grunnskoleelevene i fylket får møte profesjonelle utøvere innenfor kunst, musikk, scenekunst, kulturarv, litteratur og film. Dette er sikret gjennom samarbeidsavtale med alle kommunene. Kulturavdelinga har ansvar for kvalitetssikring og turnevirksomhet. Institusjonene våre er hovedleverandører av innhold. I 2008 har 18 000 elever fordelt på 116 skoler fått oppleve tre til fire profesjonelt formidlede kunstopplevelser hver. Det er til sammen skapt 877 kulturhendelser fordelt på 30 ulike produksjoner. Kul-

turavdelinga har også fulgt opp samarbeidsavtalen med kommunene gjennom dialogmøter og nettverkssamlinger. Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Fylkestinget skal medvirke til at innbyggerne i fylket får gode muligheter for å utøve idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i hverdagen. Viktige mål for 2008 har vært oppfølging av ”Idrettspolitisk manifest”, god og effektiv forvaltning av støtte til regionale idrettsorganisasjoner, store idrettsarrangement, investeringstilskudd til fylkesanlegg og regionanlegg, støtte til tiltak for grupper med spesielle behov, rådgivning om anlegg og søknad om spillemidler. Spillemidler Det er i 2008 fordelt 26,4 mill kr i spillemidler (inkl. 3,5 mill i inndratte midler og rentemidler) til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i kommunene. Nord-Trøndelag er tildelt 1,9 mill kr i spillemidler til lokale kulturbygg som er fordelt til 6 hus. I tillegg er det fordelt kr 683.000 i rentemidler.

MiNTs forestilling «Fra Carmen til gabriellas sång» med Maria Stattin og Gro Merete Hjertvik

Fra MiNTs forestilling om Astrid Lindgrens eventyrverden når Pippi feirer bursdag. Med Hildur Norum, Anne Kathrine Nyland og Gro Merete Hjertvik.

Regionale utviklingsmidler Følgende anlegg er tildelt midler i 2008: Kommune/søker

Anlegg

Grong kommune

Utbygging av flerbrukshall

2.500.000

Meråker kommune

Avsetning skitunnel

1.000.000

Meråker Alpinsenter AS

Bjørbekktrekket alpinbakke

1.500.000

Stjørdal (Skatval skilag)

Plasthoppbakker

150.000

Nord-Trøndelag Idrettskrets

Tilskudd til testutstyr

230.000

Steinkjer Skidrift AS

Prepareringsmaskin-fylkesanlegg

300.000

Steinkjer Skiklubb

Plasthoppbakke

600.000

Sum

Økonomisk støtte Kulturavdelinga har også gitt 1 565.000 kroner i støtte til Nord-Trøndelag idrettskrets, Frilufts- og skytterorganisasjoner er tildelt støtte med kr.108.000. Fem nasjonale renn/mesterskap, St. Olavsloppet, Sagamarsjen, Flyktingerennet og Maries idrettsgest. og Landsskytterstevnet er også gitt støtte. Det er også 42

Beløp

6.280.000

gitt støtte til Trønderhopp med kr.50.000 og til Tour de Trøndelag med kr.70.000. Det er fordelt kr.315.000 til aktivitet og tilrettelegging for friluftsliv. Allmenn kultur Kulturavdelinga sørget i 2008 for ei effektiv og god fordeling av tilskudd til kulturaktiviteter. 2.941.000 kroner ble fordelt slik:

225 000

67 000

Eldre

90 000

44 000

Samer

41 000

41 000*

Funksjonshemmede

553 200

131 000

Innvandrere (NTFK-midler)

27 000

11 000

333 500

115 000

Innvandrere (UDImidler) Barn og unge Spel og festivaler Diverse tilskudd Sum

331 000

130 000

3 950 000

2 228 000

174 500

53 000

5 921 200

2 941 000

* Tospråklighetsmidler fra sametinget

Kulturavdelinga har samarbeidet bredt for å utvikle og synliggjøre ”Mangfoldsåret 2008” i Nord-Trøndelag. Tett samarbeid med Toleranseprosjektet i regi NTBUR har også bidratt til å gjøre flerkultur synlig, for eksempel gjennom bokprosjektet ”Norge sett gjennom våre solbriller”. Midtnorden I oktober 2008 ble Mittnordenkomiteens 30-årsjubileum markert på Stiklestad Kulturarv Fylkestingets Handlingsprogram for kulturminnnepolitikk angir årlige mål for arbeidet. Ved siden av lovpålagt saksbehandling, er disse arbeidsområdene prioritert i 2008: Fredningsgjennomgang og tilstandsvurdering av freda hus, gjennomføring av flere prosjekter innenfor bygningsvern og formidling av kulturhistorie, og kartlegging, tilrettelegging og skjøtsel av forminner. I 2008 er det behandlet godt over 900 saker.

I 2008 ble Gressåmoen fjellgård fredet. Det styrker representativiteten av fredede kulturminner i fylket. I tråd med handlingsprogrammet har fylkeskommunen deltatt i Nettverk for gjenreisningsbyer i regi Husbanken, der også Steinkjer og Namsos kommuner deltar. Fylkeskommunen har videre bidratt til å etablere et treårig prosjekt med mål om å etablere et nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur i Steinkjer. Arkeologi Det er gjennomført 15 registreringsprosjekter. I over halvparten av disse har vi brukt maskinell flateavdekking. Det er funnet mange spor etter bosetning i fra bronsealder/jernalder (1500 f.kr - 1000 e.kr). I 2008 er det gjort nyregistreringer av fornminner i Meråker og kontrollregistreringer i Overhalla. Prosjektet ”Fram i lyset” ble avsluttet i desember 2008. Flere fornminnefelt er nå under aktiv skjøtsel gjennom beiting. Det mangler enda å gjøre noen av dem tilgjengelig for publikum. Akershus fylkeskommune har inngått partnerskap om drift og utvikling av nettstedet mittkulturminne.no, som har om lag 150 brukere. Historielaget i Grong har registrert om lag 150 kulturminner i systemet. Bergkunst: På Bergkunst har samarbeidet med NTNU/Vitenskapsmuseet fortsatt. Helleristningsfeltene Holtås, Leirfall og Bar-

Netto driftsutgifter bibliotek per innbygger i kroner Enhet : Kroner 60

Landsgjennomsnittet

Minnemarkeringer/ bokprosjekt

10 Kilde: Kostra

121 000

Nordland

196 000

Sør-Trøndelag

Kulturvernorganisasjoner

Fra sommeren 2007 til januar 2009 ble alle freda hus i privat eie, 72 bygninger, tilstandsregistrert i samarbeid med Riksantikvaren. Alle bygninger som er fredet før 1979, 44 bygninger, er kartlagt med hensyn til status, omfang av fredning, den kulturhistoriske verdien og forvaltningshistorie. Gjennomgangen viser at 50 prosent av de tidligste fredningene har gått tapt.

Nord-Trøndelag

Innvilget

Møre og Romsdal

Omsøkt

Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger Enhet : Kroner 800

Landsgjennomsnittet

700 600 500 400

Folk valfartet til Malm høsten 2008 for å oppleve musikkteateret «Eplene i messehagen» om unik nordtrøndersk gruvehistorie.

dal tildekkes og sprites. Dette har vært svært vellykket og ristningene framtrer svært mye tydeligere.

for styringsdialog for å imøtekomme kommunenes ønske om et sterkere engasjement.

Museum og arkiv

Falstadsenteret fikk gjennom sin plassering på statsbudsjettet for 2008 sin plassering innenfor ABM-reformen.

300 200 Kilde: Kostra

100

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger i kroner Enhet : Kroner 150

Landsgjennomsnittet

120

Kilde: Kostra

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

Arkiv Prosjektleder er tilsatt ved Stikelstad Nasjonale Kultursenter for etablering av Nord-Trøndelag arkiv- og museumsdeponi. De to konsoliderte museene har nedsatt en brukergruppe. Eiendomsavdelingen i fylkeskommunen er involvert for utarbeiding av teknisk kravspesifikasjoner og videre rehabilitering av bygget. Museum Begge de to konsoliderte museene har endret organisasjonsform i 2008: I nord har Namdal Fylkesmuseum gått fra et BA til et IKS, og skiftet navn til Museet Midt. I sør har en lagt ned SELS BA ( skriv ut i fulltekst) , innført utvidet representasjon i styret for Stiklestad Nasjonale Kultursenter, og etablert fora

Arbeidet med museumspolitisk plattform kom i 2008 i gang med felles oppstart for alle museene og enighet om å involvere ungdom i den videre prosessen. I 2008 ble stiftelsen Kunst i Nord-Trøndelag (KINT) formelt stiftet. Konsolideringsspørsmålet er fremdeles uløst da staten ikke ønsker å støtte en tredje museumsenhet i fylket. I utgangen av 2008 var det avsatt 10 millioner kroner til fremtidig bygging av bergkunstmuseum i Stjørdal. Det er også avsatt 10 millioner til utbygging av museum- og kultursenteret Saemien Sijte på Snåsa. Fylkeskommunen er representert i kontaktgruppen for byggeprosjektet.

Innsats museumsområdet

Fylkesgalleriet

Stat Fylkeskommune Kommune Totalt

22 543 000

56 %

Antall ansatte

11 210 000 *

28 %

Antall årsverk

6 301 000

16 %

Årsverk kvinner

40 166 000

100 %

Årsverk menn

Gjennomsnittsalder

* inkludert 1 mill til arkiv og deponi Spesifisering for konsoliderte enheter: Navn Stiklestadmuseene Museet Midt

Tilskudd kommune

Tilskudd fylkeskommune

Fravær:

Tilskudd stat

Totalt

Sum dagsverk Fraværsprosent

5 357 000

6 741 000

15 617 000

27 715 000

944 000

2 879 000

6 926 000

10 749 000

198 22,67

Fylkesbiblioteket Antall ansatte

I tillegg bevilget fylkeskommunen følgende driftstilskudd/utviklingsmidler:

Antall årsverk

6,5

Stiklestad Nasjonale Kultursenter Falstadsenteret Saemien Sijte Sverresborg Folkemuseum

Årsverk kvinner

5,7

Årsverk menn

0,8

Gjennomsnittsalder

Fylkesgalleriet I 2008 ble det i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design, og lokale kunstnere gjennomført fem vandreutstillinger gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Det er til sammen vist 19 utstillinger i regi Fylkesgalleriet alene, eller i samarbeid med andre. Årets høydepunkt var 20 -årsjubileet for Fylkesgalleriet. Det ble markert med utstillingen Tidstegn, som viste nordtrøndersk kunst og kunsthåndverk sin historie og samtid. I 2008 har fylkesgalleriet formidlet billedkunst til om lag 6000 grunnskoleelever i regi DKS, 1700 av disse på omvisning i galleriet. Sammenlagt med den ordinære virksomheten gir dette et besøkstall i størrelsesorden 20 000 for 2008. Tidlig i 2008 gikk ombygging av magasinet og sikringsarbeider ut på anbud.

1 000 000 197 000 259 000 166 000 Første trinn av arbeidet, magasinplass og klimastyring, er gjennomført.

Fravær: Sum dagsverk

84,4

I samarbeid med Trøndelagsbasen og registreringssystemet Primus ble på nyåret 2008 deler av samlingen tilgjengelig via internett (www.primusweb.no). Det meste av samlingen er nå lagt inn på systemet.

Fraværsprosent

5,46

I samarbeid med Aetat har galleriet i tillegg digitalisert en stor samling med dias og kulturminneregistreringer for kulturminnevernet i Nord-Trøndelag. Fylkesbiblioteket Litteraturseminaret med Carl Frode Tiller ble en pangstart for fylkesbiblioteket i 2008. Dette ble også innledningen på et langsiktig arbeid i tråd med kunstplanens fokus på litteraturformidling. Fylkesbibliotekets nye hjemmeside http://fylkesbiblioteket.ntfk.no kom i bruk i løpet av våren, og har blitt et

Musikk i Nord-Trøndelag Antall ansatte

Antall årsverk

7,9

Årsverk kvinner

3,4

Årsverk menn

4,5

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

198

Fraværsprosent

9,71

viktig redskap for å nå ut til våre samarbeidspartnere. Namdalsbibliotekenes plandokument ble sendt ut på høring før sommerferien, samtidig pågikk det planprosesser for bibliotek i videregående skole, sørsamisk formidling, skolebibliotekutdanning og bibliotekenes lånesamarbeid. Kursopplegget ”23 ting om web 2.0” ble svært godt tatt imot av de 77 bibliotekansatte i Nord- og Sør-Trøndelag som deltok. Kurset var et samarbeid mellom fylkesbibliotekene i Nord- og Sør-Trøndelag og Norsk bibliotekforening i NordTrøndelag. Prosjekt Namdalsbibliotekene ble avsluttet som prosjekt i 2008. Veien videre for samarbeid og utviklingsarbeid er nedfelt i en felles bibliotekplan for namdalsbibliotekene for perioden 2008-2014. Fylkesbiblioteket har utviklet en handlingsplan for formidling og styrking av sørsamisk kultur og språk for perioden 2009-2010. Samarbeidspartere er blant andre Saemien Sijte, Snåsa kommune, bibliotek i Nord-Trøndelag, og fylkesbibliotek i sørsamisk område. Nord-Trøndelag Teater I 2008 har teateret gjennomført fire produksjoner, i tillegg er to produksjoner fra tidligere år gjenopptatt. Teatret har til sammen hatt 121 forestillinger med 20 078 publikummere. 20 av fylkets 24 kommuner har hatt besøk av en eller flere produksjoner. Oppsetting

Forestillinger

Publikum

Kjærligheten er blå

1 424

Løvetann og Prinsen

7 615

Skråninga

7 541

Nabosommer – på jakt etter solen

2 947

Sabina

130

I skyggen av Nora

421

121

20 078

Totalt

Nord-Trøndelag Teater har i 2008 gjennomført 12 bistandsoppgaver. Utleie- og salgsservice ovenfor amatørteatret har vært videreført. 515 manus har blitt utleid. I alt seks lag, bedrifter, organisasjoner og personer har leid lysutstyr. Teatret har i 2008 gitt nordtrønderen ny norsk dramatikk med oppsetningene Kjærligheten er Blå, Løvetann & Prinsen, Skråninga, Nabosommer – på jakt etter solen, Sabina og I skyggen av Nora. Musikk i Nord-Trøndelag Det er gjennomført 340 skole- og barnehagekonserter i 2008. Konsertene omfatter i overkant av 18000 grunnskoleelever og barnehagebarn i fylket. Videre gjennomførte Musikk i NordTrøndelag 57 konserter fordelt på 11 produksjoner, i samarbeid med andre og alene. Det er gjennomført 16 musik�koppdrag. Slik har Musikk i Nord-Trøndelag til sammen gjennomført 413 utøvende aktiviteter i 2008, noe som gir et snitt på 1,7 aktiviteter per virkedag. Gjennom aktivitet i alle kommuner, hele året - er Musikk i Nord-Trøndelag med på å gjennomføre ”Plan for profesjonell kunst”. Det har i 2008 vært ført drøftinger med Rikskonsertene med mål å forbedre samarbeidsavtalen gjeldende fra 2009. Vi oppnådde økt produksjonsvolum på skolekonserter fra 50 % til 75 %, samt en bredere inngang med hensyn på regionalt utviklingsarbeid. Musikk i Nord-Trøndelag har hatt et tett samarbeid med Estrad Norr i Jämtlands Län. Dette samarbeidet har bidratt til etablering av nye konstellasjoner, spesielt på jazzsiden – et samarbeid vi viderefører inn i 2009. Barn og unge - generelt: Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd er fylkeskommunens operative enhet på området. Rådet er delegert myndighet til å fordele aktivitetsstøtte til barneog ungdomsorganisasjonene i fylket.

I 2008 fordelte NTBUR til sammen 523 500 kroner i støtte til barneog ungdomsarbeid til 21 søkere. Alexandra Sende fra Verdal ble tildelt Ung Kulturpris, 4.000 kroner, og Ung Mediepris, 2. 000 kroner gikk til Lorns Bjerkan, fra Inderøy. UKM Ungdommens Kulturmønstring ved Fylkesmønstringa er fylkeskommunens største enkeltarrangement for ungdom. I 200 ble den arrangert i Verran 4.-6.april. Det ble gjennomført seks sceneforestillinger på tre scener, videoforestillinger og kunstutstilling. Det var satt av 535 000 kroner til forarbeid og gjennomføring. Ungdomskonferansen 2007 26. og 27. september møttes 130 ungdommer og politikere fra hele fylket til vel ett døgns jobbing for et bedre NordTrøndelag. Konferansen hadde engasjement som hovedtema. Konferansen ble som vanlig godt ledet og gjennomført i NTBUR sin regi. Det var satt av 180.000 kroner til tiltaket. Plænti Kulturkortet Plænti gir ungdom i alderen 13-19 år rabatt på kulturarrangement. Kortet ble lansert i august i 2008, under Steinkjerfestivalen. Kulturkortet har en egen nettside www.plænti.no, i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune.

samarbeid med Falstadsenteret, MOT, Jafhnadr, og Mangfoldsåret 2008.

Nord-Trøndelag Teater

Rondell

Antall ansatte

Rondell er et treårig Interreg. prosjekt der Nord-Trøndelag fylkeskommune og Jämtland läns landsting samarbeider om å styrke ungdomsarbeidere med kompetanseheving og nettverksbygging.

Antall årsverk

13,8

Årsverk kvinner

6,8

Årsverk menn

7,0

Gjennomsnittsalder

Fravær:

Prosjektet kom i gang for fullt fra somSum dagsverk 68 meren 2008, og har i løpet av høsten arrangert kick-off, studiebesøk til ØstFraværsprosent 1,91 ersund, inspirasjonsseminar og nettverkssamlinger. Alle kommuner har Kulturavdelingen vært involvert i prosjektets aktiviteter og prosjektet har kartlagt nordtrøndersk Antall ansatte 15 ungdomsarbeid. Antall årsverk 12,9 Ungint I Juni 2008 ble den nye nettsiden Ung i Nord-Trøndelag www.ungint.no lansert. Nettsiden er et samarbeid mellom fylkesbiblioteket, informasjonsavdelingen og de forskjellige aktørene innenfor ungdomssatsningen i fylket. Redaktør har også hatt ansvar for nettredaksjoner på arrangement som Ungdommens Kulturmønstring og Ungdomskonferansen.

Årsverk kvinner

7,3

Årsverk menn

5,6

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

305

Fraværsprosent

9,56

Store prosjekt: FOLK2 (2004-2009) Fylkeskommunen har i åra 2004-2008 samarbeidet med flere regionale og

I løpet av høsten har kortet blitt markedsført på alle de videregående skolene og ungdomsskolene i fylket, gjennom utstrakt kontaktvirksomhet, og via reklame på nett og kino. Toleranse Nord-Tørndelag Toleranse Nord-Trøndelag er en langsiktig, ungdomsstyrt satsing som skal øke toleransen i fylket. Prosjektet har i 2008 gitt faglig støtte til 19 forskjellige eksterne tiltak. Alle elevrådene på fylkets videregående skoler har fått besøk av prosjektet. Prosjektet er bredt presentert i fylket og det gjennomført

De skal skape opplevelsesnæring av trøndersk rock.Terje Tranaas fra Rock City Namsos og Arvid Esperø ved Rockmuseet i Trondheim.

lokale aktører om en større kultur- og helsesatsting. Kommunene Flatanger, Frosta, Grong, Høylandet, Inderøy, Meråker, Namdalseid, Steinkjer, Stjørdal og Vikna har dessuten inngått avtalefestet samarbeid med partnerskapet. Prosjektet har ei økonomisk ramme på 15 mill. kroner og fylkeskommunens andel i prosjektet i 2008 var på kr. 1,2 mill. Innsatsen i 2008 har vært konsentrert om å feste kultur- og helsearbeidet i ordinær virksomhet lokalt og regionalt. Satsingen er unik i nasjonal sammenheng. Det er satt i verk omlag 45 delprosjekt/tiltak med støtte fra FOLK2. Ti kommuner har deltatt i partnerskapet i tillegg til regionale aktører. Hver kommune har gjennomført minimum tre kultur- og helsetiltak i samarbeid med frivillige organisasjoner eller andre aktører. Flere av prosjektene er rettet mot barn og unge. FOLK2 omfatter dessuten FoU-virksomhet.

Kulturprisen for 2008. Randi Spets og Thor Glad Jakobsen fra Steinvikholm Musikkteater (i midten) sammen med fylkesordfører Gunnar Vikan og fylkesråd for kultur, Annikken Kjær Haraldsen.

Kunststipend Nina Wester, Eirik Hegdal, Evy Kasseth Røsten, og Gjermund Larsen fikk 50000 kroner hver i kunststipend fra NordTrøndelag fylkeskommune. Det skjedde da Nord-Trøndelag fylkeskommunes kunststipend for unge kunstnere mellom 20-35 år ble delt ut tirsdag. Utdelinga fant sted under en markering på Tindved Kulturhage. Kunststipendet retter seg mot unge mennesker med høyere kunst eller kulturutdanning, eller som har fått nasjonal eller internasjonal anerkjennelse. Stipendene skal gi mottakerne inspirasjon og mulighet til å produsere kunst, eksponere seg, eller videreutvikle seg. - Fordi vi har så stor bredde i kulturlivet, er det viktig at vi tar vare på toppene. Vi trenger folk som går foran og viser vei. Vi trenger noe å strekke oss etter, sa fylkesrådsleder Alf Daniel Moen under utdelinga.

Regional utviklingsavdeling Avdelingens hovedoppgaver i 2008 har vært arbeid med strategiske planer for Nord-Trøndelag, tilrettelegging for næringsutvikling, arbeid med miljø og friluftsliv, transporttjenester og fylkesveger. Fylkeskommunen har et hovedansvar for det regionale utviklingsarbeidet og mye av aktiviteten i 2008 har vært knyttet til å gi ytterligere innhold til denne rollen. Regional utvikling som arbeidsområde og partnerskap med de øvrige utviklingsaktørene er en viktig oppgave for det regionale politiske nivået. Under regional utviklingsavdelings hovedoppgaver, ligger følgende: • •

•

• • •

Profilere fylkeskommunens mål og rolle. Utvikle større forståelse for det nordtrønderske samfunnets muligheter og utfordringer. Bidra til at ressursene forvaltes slik at naturens produksjonsevne, variasjonsrikdom og livsviktige prosesser opprettholdes på lang sikt. Bidra til næringsutvikling, verdiskaping og sysselsetting gjennom omstilling og nyskaping i næringsliv og offentlig sektor. Legge til rette for, og produsere tjenester innenfor samferdsel. Utvikle den fysiske infrastrukturen. Dekke interessentenes behov for samordnede tjenester i form av forvaltning, veiledning, finansiering og bistand for øvrig.

Samarbeid med andre Virksomheten har ansvar for store utviklingsoppgaver i fylket. I dette inngår å ta initiativ til, og legge til rette for næringsutvikling og samfunnsutvikling på et bredt felt. Virksomheten har planansvar på en rekke områder og sektorer. 2008 har i stor grad vært preget av et sterkere samarbeid med Sør-Trøndelag gjennom arbeidet med felles fylkesplan og

en rekke samhandlingsprosjekter. Det økende samarbeidet med Sør-Trøndelag krever økende ressurser, og det er behov for å utvikle bedre samhandlingsformer. Rollen som utviklingsaktør krever fleksible arbeidsmåter og samhandling og partnerskap med andre. Tverrfaglighet og helhetlig samfunnsplanlegging ved hjelp av organisasjonens kompetanse vil fortsatt være et viktig kjennetegn. Felles innsats for regional utvikling søkes oppnådd gjennom å utvikle regionale partnerskap mellom fylkeskommunen, statlige aktører, kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og private, frivillige organisasjoner.

Regional utviklingsavdeling Antall ansatte

Antall årsverk

29,0

Årsverk kvinner

17,5

Årsverk menn

11,5

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk Fraværsprosent

178,8 2,92

Personalsituasjonen Avdeling for regional utvikling hadde ved inngangen av året 26 faste ansatte. Gjennomsnittsalderen er 53 år. Avdelingen hadde i 2008, 11 kvinner og 15 menn. I tillegg er det knyttet til avdelingen en prosjektleder på 15 % for prosjektet «Verneområder som grunnlag for økt lokal verdiskaping» og en prosjektleder i 100% stilling for prosjektet «Kystskogbruket». Interreg, klima- og energiplanlegging og på VRI. Sykefraværet i avdelingen ligger på 2,92 %, og må generelt kunne karakteriseres som svært lavt. Avdelingen er preget av en bred kompetanse som dekker mange ulike fagområder. Økonomiske resultater Regnskapet for sektor Regional utvikling viser netto driftsutgift i 2008 på kr 350,7 mill. kroner. Dette er et mindreforbruk på 5,4 mill. kroner. Brutto driftsutgifter var kr 622,5 mill. kroner. 49

Nto driftsutgifter, næringsvirksomhet i alt i kr. pr. innb 400 350 300 250

Kilde: KostraLandsgjennomsnittet

200 150 100 50

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt 3500

Landsgjennomsnittet

3000 2500 2000 1500 1000

De overordna målsettingene om å ivareta innbyggernes livskvalitet og fylkets konkurransedyktighet er avhengig av helhetlig samfunnsplanlegging. En sentral oppgave vil derfor være å videreutvikle og formidle en slik helhetlig tilnærming til samfunnsutviklingen i fylket. Arbeidsmåten i avdelingen bærer preg av en slik tenking, ved at det etableres arbeidsgrupper på tvers i forhold til kompetanse og arbeidsområder for å ivareta helhetlige perspektiver. I tillegg til regjeringens egne prioriteringer gir St.meld. nr. 21 (2005-2006) viktige føringer for fylkeskommunens arbeid med regional utvikling. Meldingen vektlegger utvikling av robuste samfunn og felles innsats for den regionale utviklingen. Robuste samfunn er områder som er omstillingsdyktige i forhold til framtidig utvikling. Fylkesplanarbeidet

Kilde: Kostra

500

Nordland

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, fylkesveier i alt 1000

Landsgjennomsnittet

800

600

400

Virksomheten har arbeidet aktivt med gjennomføringen av gjeldende fylkesplan. Fylkesplan for perioden 2005-2008 ble utarbeidet i et samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune og ble godkjent ved Kgl. Res. i oktober 2005. På bakgrunn av fylkesplanen er det utarbeidet og vedtatt årlige samhandlingsprogrammer for Trøndelag. Samhandlingsprogrammet bygger i tillegg til kravet om balansert utvikling i regionen, på tre kriterier: •

Kilde: Kostra

200

Nordland

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Strategiske planer – redskap i utviklingsarbeidet

Det må gjøre en forskjell å samhandle om tiltaket • Det må finnes ressurser å sette inn • Det må være en sjanse til å lykkes Arbeidet med ny fylkesplan startet i 2007. I likhet med den forrige ble planen

utarbeidet i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Trøndelagsrådet var styringsgruppe for arbeidet. Trøndelagsrådet bestemte at arbeidet skulle starte med utarbeiding av scenarier for regionen fram til 2020 I fylkesplanen er det valgt følgende prioriterte planområder: 1. Klima som utfordring og mulighet 2. Energi - produksjon og anvendelse 3. Arbeidskraft - demografiske og samfunnsmessige utfordringer 4. Forskning og utvikling (FOU) - utvikle fortrinn 5. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 6. Attraktivitet, livskvalitet og helse - i bygd og by 7. Kommunikasjon - interne og eksterne forbindelser Utarbeidelse av Scenarier, planstrategien og fylkesplanen er gjennomført med bred deltakelse fra offentlige og private samfunnsaktører i begge fylker. Planen var på bred høring sommeren 2008, og vedtatt i fylkestingene og Trondheim bystyre i oktober 2008. Virksomheten har lagt til rette for rullering av fylkesdelplan for Indre Namdal. Nord-Trøndelag fylkeskommune har ingen tradisjon for utstrakt bruk av geografiske fylkesdelplaner. I utgangspunktet er det ønskelig at mest mulig av fylkets utfordringer fanges opp gjennom fylkesplanen. Fylkeskommunen har likevel i tidlig vedtak åpnet for Indre Namdal med spesielle utfordringer får en egen fylkesdelplan. Fylkesdelplan for 2009-2012 ble vedtatt i regionrådet i slutten av 2008 og er oversendt fylkestinget til behandling i februar 2009.

I oktober 2008 var det felles fylkesting med Sør-Trøndelag på Stjørdal.

100

Landsgjennomsnittet

Arbeidsmåter – viktige samarbeidsorganer

Netto driftutgifter i kr pr. innbygger, transport for funksjonshemmede

Samarbeidet med Sør-Trøndelag 60

20 Kilde: Kostra

Trøndelagsrådet fungerer som et samarbeidsorgan med et helhetlig fokus i tillegg til andre organer som er opprettet for spesielle funksjoner. Trøndelagsrådet har fungert som styringsgruppe for arbeidet med felles fylkesplan og med samhandlingsprogrammene.

Nordland

en kraftig satsing på verdiskaping og innovasjon, • samordna forsknings- og utviklingspolitikk • Trøndersk mat - et fortrinn som skal utnyttes bedre • ei framtidig energisatsing • ei behovsretta utbygging av infrastruktur • Trøndelag skal være et godt sted å leve og bo Den samla virkemiddelbruken direkte gjennom programmet var i 2008 på om lag 160 mill. kroner, inkludert restmidler fra 2007 og en egen bevilgning fra KRD til breibandsatsing. En betydelig del av disse midlene er disponert gjennom andre aktører/program;

De politiske føringene fra fylkesplanen og fylkesrådets plattform har også vært førende for disse aktørenes bruk av midler gjennom programmet. Fylkestinget vil få seg forelagt en egen detaljert rapport om bruken av disse virkemidlene.

Nord-Trøndelag

•

11.0 mill. kr 50.3 mill. kr 3.0 mill. kr 10.8 mill. kr 9.0 mill. kr

Sør-Trøndelag

Felles Fylkesplan gir de strategiske føringene for utvikling og gjennomføring av det programmet. Programmet bygger på fylkesrådets politiske plattform for samarbeid i Nord-Trøndelag med 6 satsingsområder:

Kommunene/regionene Innovasjon Norge Landselsutvalget Omstillingskommuner Interreg.

Møre og Romsdal

Regionalt utviklingsprogram 2007.

Samarbeidet med Sør-Trøndelag har i tillegg til arbeidet med felles fylkesplan og samhandlingsprogrammet konkretisert seg gjennom samhandlingsprogrammet og en rekke samarbeidsområder og prosjekter (Marin strategiplan, samarbeidet om Trøndersk Reiseliv AS, Eksportsatsing Trøndelag, felles internasjonal strategi, Europakontor, Technoport, Access Mid-Norway, VRI Trøndelag, Strategi for kulturnæringer i Trøndelag, RV 705 - Fra fjord til fjell og flere). Arbeidet med revisjon av Nasjonal Transportplan (NTP 2010-2019) er igangsatt, og i denne forbindelse har Samarbeidsforum samferdsel MidtNorge koordinert og målrettet arbeidet innenfor samferdselssektoren. I forumet er de statlige transportetatene, de tre fylkeskommunene i Midt-Norge, fylkesmennene og Trondheim kommune representert. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) LU er fylkeskommunenes felles apparat for de oppgaver hvor felleskap i nord er hensiktsmessig. I noen sammenhenger kan det også være aktuelt med felles samarbeid i hele «det nordenfjelske Norge». I 2008 har LU samarbeidet vært nyttig for Nord-Trøndelag på flere områder: • • •

•

Inntektssystemet Utredning av miljø- og klimastrategier Fokusert på felles bidrag til NTP 2010-2019, med spesielt fokus på stamvegnettet Arbeid om rammevilkår for Hurtigruten

•

Bidra til å gjennomføre Reiselivsstrategi for Trøndelag og konkret støttet «En smak av Trøndelag» Konkrete innspill i fiskerispørsmål og oppretting av fiskeripolitisk utvalg

Samarbeid med Sametinget En samarbeidsavtale mellom Sametinget og de 4 fylkeskommunene i det sørsamiske området ble underskrevet og vedtatt i de 4 fylkestingene og i sametinget i løpet av 2005. Samarbeidsavtalen følges opp gjennom årlige møter og vil bli revidert og ny avtale signert i 2009. Interregsamarbeidet Interreg inneholder en rekke EU-program som skal styrke sosial og økonomisk integrasjon i Europa. Program for de ulike samarbeidsområdene er nå godkjent. I 2008 har det derfor vært et første år med behandling av prosjekter. Nordtrønderske aktører kan delta i prosjekt innen følgende programmer i den nye perioden: Interreg IVA Sverige-Norge med delområde Nordens Grønne Belte(NGB) som er det tyngste programmet for oss, delområde Sápmi Interreg IVA NORD, tre Interreg IVB-program: Nordsjøen, Østersjøen og Nordlig Periferi, samt Interreg IVC . Det er i 2008 bevilget penger til to Sørsamiske prosjekt. «I det samiske rummet» er på mange måter et grunnlagsarbeid som Saemien Sijte på norsk side er prosjekteier for. �� Det andre prosjektet er Saemesth dle (Sydsamisk språk). Interreg Sverige Norge er et relativt stort program. Av større prosjekt kan nevnes: Rondell som er et ungdomsprosjekt hvor fylkeskultursjefen er prosjekteier. Et annet meget stort og omtalt prosjekt er Midt-Skandinavisk RegionprosjektGIM hvor Lierne kommune er pro-

Fra Vansøyvågen, et av de viktigste fiskemottakene fra vinterfiske utenfor Vikna.

sjekteier. Mære Landbruksskole har også fått finansiert et matprosjekt. Offentlige partnerskap i Nord-Trøndelag

etablert nye bedrifter og næringer som kan skape framtidsrettede arbeidsplasser. Fiskeri og havbrukssektoren

Partnerskap som arbeidsform er grunnleggende for fylkeskommunens arbeid med regional utvikling. Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling. Innenfor enkelte områder vil det være naturlig å bruke partnerskapsavtaler i gjennomføringen av strategiene. �� I partnerskapene tilstrebes lik representasjon av begge kjønn, et krav som fylkeskommunen har lagt inn som forutsetning for støtte til utviklingsprosjekter.

Marin strategiplan Trøndelag 2007-2010 ble vedtatt i begge fylkestingene des. 2006. Planens målsetting er en best mulig koordinert innsats for å utvikle de marine næringer i Trøndelag (fiskeri og havbruk).

Næringsutvikling

Det ble i tilknytning til planen brukt om lag 3.5 mill kr fra fylkeskommunen som tilskudd til, og finansiering av, forskjellige tiltak.

Nord-Trøndelags næringsstruktur er preget av stor avhengighet av primærnæringene, mange små bedrifter og en stor offentlig sektor. Hovedutfordringer er omstillingsevne, nyskaping og å få

Det er oppnevnt en styringsgruppe for perioden som ledes av politisk nivå i de to fylkeskommunene. Styringsgruppen er ellers satt sammen av næringsorganisasjoner i marin sektor, FoU-representasjon, forvaltningsmyndighetene, Innovasjon Norge og KS.

Sentrale felter som er berørt i løpet av året er; Marint Innovasjonsprogram, VRI (Virkemidler for regional forskning og innovasjon), fiskehelsesatsinger, marin teknologi ( bl.a Akvavarena-prosjektet og rekruttering til næringene), nye marine arter (torsk og blåskjell), samt tiltak for å utvikle den tradisjonelle fiskerinæringen (bl.a. fokus på mottaksstruktur etc.).

• • •

•

Ungdomssatsingen En tydelig ungdomssatsing er forankret i fylkesrådets plattform og også 2008 har vært et aktivt år. Ungdommenes engasjement viser at de tar samfunnsansvar og bidrar til positiv utvikling. Samspillet mellom politikere og ungdom i NordTrøndelag legges merke til utenom fylkets grenser. Det gjennomføres en rekke satsinger på ungdom, som: •

Fylkesråd Susanne Bratli, TFoU-direktør Joar Nyborg, HiNTrektor Knut Arne Hovdal og NTE-direktør Torbjørn Skjerve presenterte i oktober det nye egenandelsfondet for forskning i Nord-Trøndelag.

Ungkubatoren i Verdal, blir nå videreført som en del av inkubatortilbudet i Proneo. Dette er et tilbud til unge mellom 18-35 år med forretningsidé.

•

Namdalshagen videreutviklet Ungkubatortilbud for Namdalen Ung Tiltakslyst videreføre ble videreført med stor aktivitet. Entreprenørskapssamling på Tinnved i Verdal med ca 70 deltakere med ungdommer fra 18-35 år og tiltaksapparatet i kommunene. Traineeprosjekt pågår på Innherred og i Namsosregionen. Namdalshagen har utvidet tilbudet til også å gjelde Ytre- og Indre Namdal. Innovasjon Norge kjører årlig tilbudet Alkymisten med gode resultater og mange som etablerer bedrift. Andelen ungdommer som får etablererstipend er økende. Årets ungdomskonferanse hadde fokus på engasjement.

Småsamfunn Verran kommune startet i 2006 et 5-årig prosjekt, «Verransamfunnet», og har i perioden fått tildelt 3 mill. fra KRDs småsamfunnssatsing samt 1,5 mill fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektet skal bidra til økt optimisme og selvfølelse hos innbyggerne i tillegg til

forskjønning av kommunens tettsteder, opprettholdelse av Søndre Cell Folla som hjørnesteinsbedrift.

Høylandet kommune fikk i 2008 finansiert et 4-årig småsamfunnsprosjekt, FabLab Høylandet, med 1,5 mill kr fra KRD i 2008 og lovnad om samme beløp i 2009. Fylkeskommunen har vedtatt å gå inn med 1,5 mill kr for hele perioden.

av næringen skal legge til rette for levedyktige lokalsamfunn, gode og stabile arbeidsplasser og økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter samtidig som miljøperspektivet ivaretas. Fylkeskommunen har partnerskapsavtale med NHO Reiseliv Midt-Norge, Trøndelag Reiseliv AS og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Formålet med avtalen er å utvikle det reiselivsrelaterte samarbeidet mellom partene. Trøndelag Reiseliv AS er operatør for reiselivsmarkedsføringen på trøndersk nivå, og dette arbeidet reguleres gjennom en samarbeidsavtale mellom selskapet og fylkeskommunene.

Likestilling

Landbruk og bygdenæringer

Namdalseid kommune fikk i 2007 finansiert et 3-årig småsamfunnsprosjekt med kr 1,5 mill kr fra KRD og kr 750 000 fra fylkeskommunen. Prosjektet heter UNGskaperlyst og retter seg mot ungdom, kulturkompetanse, entreprenørskap og kjønnsperspektiv.

I 2007 ble det startet opp et arbeid for å utvikle en ny strategi for likestillings- og mangfoldsarbeid i fylket. Regional utviklingsavdeling har deltatt i arbeidsgruppen sammen med administrasjonsavdelingen samt aktører fra det regionale partnerskapet. Strategien ble vedtatt i fylkestinget i desember 2008. Reiselivsstrategi Reiselivsstrategi for Trøndelag 20082020 ble vedtatt i juni 2008. Ansvarlige aktører er Trøndelag Reiseliv AS, NHO Reiseliv Midt-Norge, Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, Innovasjon Norge, Fylkesmennene i Sør- og Nord-Trøndelag og Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. Disse utgjør Kontaktforum Reiseliv Trøndelag. Strategiens overordnede mål: •

•

Trøndelag skal i perioden fram til 2020 ha en vekst både i samlet reiselivsomsetning og antall overnattinger som er større enn landsgjennomsnittet Trøndelag skal framstå som et bærekraftig reisemål, og utviklingen

Fylkeskommunens fokus på landbruk, mat og bygdenæringer er videreført i 2008. Som medeier i selskapet Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, har fylkeskommunen bidratt med støtte til strategiprosess i selskapet og til gjennomføring av Trøndersk Matfestival. Trøndersk Matfestival hadde også i 2008 stor oppslutning av både utstillere og publikum. Arrangementet er blitt en sterk arena og profilbygger for å vise bredden i trøndersk matproduksjon, matkultur og foredling. Det er lagt stor vekt på både politisk og faglig kontakt med Nord-Trøndelag Bondelag og Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukerlag. Arbeidet med Regional melding om trøndersk landbruk ble initiert etter interpellasjon i fylkestinget i Nord-Trøndelag i april 2008 og følges opp i et bredt partnerskap fra begge fylkene med Tenkeloft Trøndersk Landbruk som arena. Mære landbruksskole med sin skoledel, sin utviklingsavdeling og det regionale NAV-et for småskala matproduksjon, er 55

sentral i fylkeskommunens arbeid for landbruket både i Nord-Trøndelag og landsdelen for øvrig. Det er også i 2008 gitt midler til skolens arbeid med utvikling av ulike tilbud for å fylle næringens behov for ny og oppdaterende kompetanse. Mineralske ressurser Samlet førstehåndsverdi totalt for produserte mineralske råstoffer i fylket var i 2007 på mer enn 200 mil kr. Ved årsskiftet var det i fylket 10 forekomster av mineral- og bygningssteinsforekomster i drift. Det drives undersøkelser med tanke på drift på 30 nye forekomster. Av disse er prosjektene aplitt i Finvolldalen på Namsskogan og kalk på Kongsmoen i Høylandet de forekomstene som er nærmest til å komme i drift. Skog Nord-Trøndelag fylkeskommune har i 2008 videreført arbeid og støtte for økt produksjon i den nordtrønderske skognæringa. Arbeidet kanaliseres gjennom samarbeidsprosjektet ”Prosjektet Skognæringa”. Fylkeskommunen er også prosjektvert for flere oppfølgingsprosjekter av ”Prosjekt Kystskogbruket”, hvorav et taubane- og et veiprosjekt som er lokalisert til Mære og et koordineringsprosjekt. Dette er samarbeidsprosjekter mellom de 9 fylkene. Arbeidet med Kystskogbruket har utvilsomt gitt næringa og landsdelen relativt stor nasjonal oppmerksomhet. Skognæringa i Trøndelag har deltatt aktivt i prosessene i kystskogbruket i tillegg til å følge opp arbeidet i Trøndelag. Prosjektet Skognæringa i Midtre Namdal kom skikkelig i gang med arbeidet i 2008 og det arbeides med tilsvarende etablering i Ytre Namdal. Arbeidet med klimaspørsmål har stått sentralt i 2008 56

og næringa har støttet aktivt opp om fylkeskommunens kampanje Plant-tre.no. Videre har prosjektet Verdiskaping i Trebransjen Trøndelag vært prioritert aktivitet også i 2008. Dette arbeidet har medført ganske stor oppmerksomhet i treforedlingsbedriftene i Trøndelag og flere nye produkter utvikles. Arbeidsformen har også gitt nasjonal oppmerksomhet. Innovasjon Nord-Trøndelag fylkeskommune har i løpet av 2008 jobbet aktivt med tilrettelegging for innovasjon. Innovasjon er en gjennomgripende prioritering i alt arbeid innenfor næringsutviklingsarbeidet. Videre har satsingen på Innovasjon gitt spesielt prioritet gjennom arbeidet innenfor InnovasjonsTeam Trøndelag (ITT). Dette er en regional gruppe med representanter fra Innovasjon Norge og fylkeskommunene i trøndelagsfylkene. I tillegg er Trondheim kommune, SIVA og Norges Forskningsråd representert. Sentrale oppgaver i dette teamet er blant annet å utvikle og vedlikeholde et aktivt regionalt innovasjonssystem. VRI Trøndelag (Virkemidler for regional innovasjon) kom i gang våren 2008. Etter et knapt års drift, kan det rapporteres om stor aktivitet innenfor alle de prioriterte innsatsområdene. Prosjektet er et samarbeid mellom begge Trøndelagsfylkene, og Nord-Trøndelag fylkeskommune er prosjektansvarlig. Arealforvaltning, energi, miljø og friluftsliv Arealforvaltning Direkte deltakelse i flere av kommunens planprosesser gir gode muligheter til dialog og samhandling. Innenfor arealforvaltning har det vært et økende samarbeid med Sør-Trøndelag fylkes-

Namsskogan-ordfører Kari Ystgård og fylkesråd Tor Erik Jensen med en liten aplittstein, mineralet som det knytter seg så store forventninger til på Namsskogan.

kommune med blant annet felles konferanseplanlegging og utgivelse av en månedlig felles PLANe-post. Gjennom samordnings- og veiledningsansvar i forhold til plan- og bygningsloven er det gitt uttalelse og innspill til fylkesplanarbeid og kommuneplanarbeid, samt ca. 200 andre plansaker og enkelttiltak i kommunene. I henhold til fylkestingsvedtak 21/2006 er det gjennomført et arbeid med å forberede avhendelse av fylkeskommunens eiendommer og bygningsmassen på Staup og Egge. Stedsutvikling Grunnlaget for en god stedsutvikling ligger i en helhetlig arealplanlegging i kommunene, hvor rammene for utviklingen skapes. Fylkeskommunens arbeid med stedsutvikling innebærer derfor i første omgang veiledning til kommunene gjennom prosesser for utarbeiding

av kommuneplan og reguleringsplaner. I neste omgang deltas det faglig og økonomisk i ulike stedsutviklingsprosjekt. Det er gitt økonomisk støtte i 2008 på ca. 3 millioner kroner til stedsutviklingsprosesser og fysiske tiltak for å utvikle kommunesentrene i Levanger, Inderøy, Leka, Nærøy, Grong og Lierne. Nettverk for gjenreisningsbyer i MidtNorge Nettverk for gjenreisningsbyer ble etablert i 2006. Nettverket skal fremme forståelse og utvikling av gjenreisningsbyene. Nettverket omfatter byer i MidtNorge som ble gjenreist etter bombing og brann under siste verdenskrig. I Nord-Trøndelag gjelder det Namsos og Steinkjer. Gjenreisningsbyenes fagsamling i september var lagt til Namsos. Husbanken Trondheim, Riksantikvaren, Møre og Romsdal fylke og Nord-Trøndelag fylkeskommune har samarbei57

det om oppstart og deltar i nettverket sammen med gjenreisningsbyene. Gjenreisningsnettverket er utvalgt som et av fem hovedprosjekt i BLEST-programmet, som er KRDs program for tettstedsutvikling i lokalsamfunn. I Nord-Trøndelag blir temaet gjenreisningsbyer fulgt opp gjennom prosjektet «Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur». Det treårige prosjektet startet opp i 2008 og er et samarbeid mellom Steinkjer kommune og NTFK. Klima- og energipolitikk Klima- og energiarbeidet har hatt stort fokus i Nord-Trøndelag fylkeskommune i 2008, både på politisk nivå og innen administrasjonen. Fylkestinget har fått status for arbeidet forelagt som saker både i april og desember. I april ble klimautfordringen viet ekstra stor oppmerksomhet gjennom et temating, som en oppfølging av ungdomskonferansen.

For å styrke arbeidet med klima og energi er det tilsatt egen prosjektleder ved RUA til å lede arbeidet med å lage en klima- og energiplan. Det er videre etablert en intern klimagruppe, som jobber med de interne tiltakene, og en ekstern, bredt sammensatt referansegruppe som primært skal gi innspill innen forhold som angår hele fylket. For forhold Nord-Trøndelag Fylkeskommune har direkte hånd om er flere tiltak satt i verk, og flere er på trappene. Aller mest merkbart er det at en har vedtatt en reisepolicy, med sterkt klimafokus. Som oppfølging av den er det bestemt å: • •

redusere reisebudsjettene betydelig for 2009 kjøpe videokonferanseutstyr som skal gjøre at møter og seminarer kan gjennomføres på en god måte uten å alltid måtte reise

Plant-tre-arrangement for barnehage i Grong mai 2008. Foto: Steinar Johansen.

•

etterspørre at møter og seminarer overføres på nettet så en kan være deltaker uten å fysisk reise dit kjøpe klimakvoter for flyreiser på grunnlag av tilvekst i nordtrøndersk skog, j.fr. «klimaskoger» i den vedtatte meldingen om kystskogbruket.

Det er omfattende planer for byggeaktivitet og renovering ved de videregående skolene i fylket. I den forbindelse er det sterkt fokus på klima, gjennom bl.a. materialvalg og oppvarmingsløsninger. Ved Fylkets Hus skal tiltak settes inn på flere områder for å redusere energibruken. Ved Mære landbruksskole blir det trolig realisert et biogassanlegg som et ledd i etableringen av «Senter for klimatiltak og fornybar energi i landbruket». Også ved Olav Duun videregående skole job�bes det med klimarelaterte spørsmål og med etablering av en energipark. Nord-Trøndelag fylkeskommune er en betydelig aktør innen organisering av offentlige transporttjenester. Ved utlysing av anbud er klimapåvirkningen tatt med som grunnlag. Det har vært gjennomført forsøksordninger med bestillingstransport i noen kommuner. Nå utvides dette til å gjelde de fleste kommuner i fylket. Dette er en oppfølging av Fylkestingets ønske om «fulle drosjer fram for tomme busser». I arealplanlegging og saksbehandling skal klima vies oppmerksomhet. �� I regionalt utviklingsprogram for 2009 er det tatt inn et krav om at «søker skal synliggjøre prosjektets miljøkonsekvenser og dette skal være en del av saksvurderingen». Friluftsliv Fylkeskommunen har ansvar etter Friluftsloven for ivaretakelse av allmennhetens friluftsliv. Dette ivaretas blant annet gjennom uttalelser og

mulighet for innsigelse i arealsaker og ved fordeling av fylkeskommunale friluftsmidler. Det er en årlig fordeling av ca 275.000 til tilretteleggingstiltak og friluftsaktiviteter for allmennheten i fylket. Denne årlige summen til friluftsliv er beskjeden i størrelse, men takket være lokal dugnadsinnsats i lag og organisasjoner skapes nye friluftslivstilbud for folk i Nord-Trøndelag år for år. �� Fylkeskommunen deltar videre i «Forum for Natur og Friluftsliv i Nord-Trøndelag», et samarbeidsforum for organisasjoner og myndigheter innen arbeidet med miljø, natur og friluftsliv i fylket. Sørsamisk språk og kultur Snåsa kommune er fra 1.1.2008 del av forvaltningsområdet for samisk språk. Samarbeidsavtalen med Sametinget skal revideres i løpet av 2009. I løpet av 2008 har vårt Kontaktforum for samiske saker hatt en rekke møter hvor NTFK og sentrale sørsamiske aktører har møttes for diskusjon av aktuelle tema. Videre har fylkeskommunen bidratt med midler til interreg-prosjektet «I det samiska rommet». Samferdsel Virksomheten har ansvaret for lokal/ regional kollektivtrafikk (bil- og båtrutetjenester) og utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveger. Disse tjenesteområdene legger beslag på mye av de økonomiske ressurser. Kollektivtjenester kjøpes i alt vesentlighet av lokale ruteselskaper mens tjenester knyttet til fylkesvegene utføres av Statens vegvesen som fagmyndighet for fylkeskommunen. Virksomheten har videre ansvaret transporttjenesten for funksjonshemmede, løyveforvaltning og skoleskyss. �� Skoleruteproduksjonen utgjør vel 66 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp.

Oversikt over lokale ruter Bilruteproduksjon i N-T i 1000 vognkm.

2005

2006

2007

2008

Skoleruter Bybusser

5172 768

5249 778

5360 780

5173 768

Andre ruter (lokalruter, gjennomg., komb. person og godsruter m.m.)

1515

372

Ruter uten offentlig kjøp – ekspressbuss m.v. Sum Herav produksjon med offentlig kjøp (driftstilskudd)

500 8327 7827

500 8414 7914

500 8527 8027

500 8328 7828

Økonomi vedr. bilruteproduksjonen i mill. kroner

2005

2006

2007

2008

Billettinntekter – vanlige reisende (prognose 2008)

19,5

20,6

20,2

19,1

Billettinntekter grunnskoleelever

27,1

28,0

31,0

32,1

Beregnede billettinntekter – videregående skolelever

17,3

17,5

17,7

Sum billettinntekter

63,9

66,1

68,9

Ruter med off. kjøp (driftstilskudd) via Sør-Trøndelag fk. (Nettbuss)

Nøkkeltall for bilruteproduksjonen i kroner Produksjonskostnad pr. vognkm. inkl. dieselavgift

2005 2006 2007 2008 17,80 18,62 18,73 20,10

Billettinntekter pr. vognkm. inkl. beregnede inntekter for v.g. skoleelever

8,16

8,58

8,80

Netto fylkeskommunalt kjøp pr vognkm.

9,64 10,27 10,15

11,30

Offentlig kjøp av båtrutetjenester i mill. kroner 2005 Hurtigbåtrute Namsos – Rørvik – Leka 12,9 Fylkesvegferjer i Ytre Namdal 5,1 Hurtigbåtrute Trondheim – Vanvikan (3) 4,8 (3) Nord-Trøndelags andel utgjør 60 % av det offentlige kjøpet.

8,35

2006 14,8 4,9 5,1

2007 15,7 5,1 5,3

2008 16,2 5,3 4,7

Takstutvikling Enhetstakster voksen enkeltbillett Enhetstakster barn/honnør enkeltbillett Sonepåslag Gjennomsnittlig takstøkning pr. 1. januar

2005 2006 2007 22 24 25 11 12 13 7,40 7,40 7,40 0 9,1 % 4,2 %

2008 25 13 7,40 0

Passasjerutvikling i mill. passasjerer Busspassasjerer (prognose 2008) Herav skoleelever

2005 4,5 3,5

2006 4,6 3,6

2007 4,6 3,6

2008 4,6 3,6

Hurtigbåtpassasjerer (herav ca 0,19 mill. pass. Trondheim-Vanvikan)

0,23

0,22

0,23

0,24

Tannhelse og folkehelse Tannhelsen blant barn og unge viser en fortsatt positiv utvikling. Ved inngangen til 2008 var det mange ubesatte tannlegestillinger i den offentlige tannhelsetjenesten, men situasjonen ble betydelig bedre i løpet av året. Flere pasienter i de prioriterte gruppene fikk behandling sammenlignet med 2007. Offentlig og privat tannhelsetjeneste i Nord-Trøndelag har til sammen i overkant av 200 årsverk. Det samlede tannbehandlingstilbudet i Nord-Trøndelag har i flere år vært blant de laveste i landet, og dette har i stor grad sammenheng med den vanskelige rekrutteringssituasjonen overfor tannhelsepersonell. Innenfor privat praksis i Nord-Trøndelag var det i 2008 totalt ca 57 tannleger. 7 av tannlegene var i spesialistpraksis, derav 6 i tannregulering og 1 i tannløsningssykdommer. Rekrutterings- og bemanningssituasjonen Vi har de siste årene hatt stor turnover i tannlegestillingene. I januar 2008 var bare 25 tannleger i arbeid, men i løpet av året tiltrådte 9 nyansatte. I motsetning til de foregående årene var det - med unntak av en som nådde aldersgrensen - ingen som sa opp sine stillinger og sluttet. Om dette skyldes tilfeldige svingninger, eller om vi kan forvente større stabilitet i tiden framover, er høyst usikkert. Aldersavgangen i de nærmeste årene vil imidlertid i alle tilfelle kreve en betydelig rekrutteringsaktivitet. Hver tredje tannlege ansatt i fylket kan gå av med alderspensjon innen to år. Det er innført seniorpolitiske tiltak med tanke på å stimulere tannlegene til å fortsette utover pensjonsalder, som for dem er 62 år. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten disponerte ca 26 tannlegeårsverk i 2008. Dette var betydelig mindre enn foregående år, men vi økte kjøp av tjenester fra privatpraktiserende tannleger,

slik at tjenestetilbudet til prioriterte grupper var noe bedre enn i 2007. I første halvår var Ytre Namdal hardt rammet av vakanser, da tannlegestillingene både på Rørvik og på Kolvereid stod ubesatte. Dette førte til lange ventelister for behandling og gjorde det nødvendig med ekstraordinære tiltak i form av mer ambulering av tannleger fra andre klinikker, samtidig som en del pasienter også måtte reise til andre klinikker i Namdalen for å få behandling. Vi økte i tillegg kjøp av tjenester fra private tannleger for å avhjelpe situasjonen. Stillingen i Nærøy er fortsatt ubesatt, og situasjonen avhjelpes ved fortsatt ambulering. Vi har forhåpninger om at rekruttering vil bli noe lettere når den nye hovedklinikken ved Ytre Namdal videregående skole står ferdig i slutten av 2009.

Tannhelse og folkehelse Antall ansatte

101

Antall årsverk

85,6

Årsverk kvinner

71,0

Årsverk menn

14,6

Gjennomsnittsalder

Fravær: Sum dagsverk

1939

Fraværsprosent

9,64

Også rekrutteringssituasjonen for tannpleiere er vanskelig. 14 tannpleiere var ansatt i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten her i fylket i fjor. Det har ikke vært søkere til utlyst stilling. I 2008 har den fylkeskommunale tannhelsetjenesten hatt følgende bemanning: Antall ansatte Kvinner

99 Lønnsårsverk 83 Menn

82,3 16

Gjennomsnittsalderen for alle ansatte er ca 47 år. Gjennomsnittsalderen for tannleger er ca 46 år. Begge tallene er ca 5 år lavere enn i 2007. Halvparten av tannlegene er menn. Ca 84 prosent av alle ansatte er kvinner.

Nye klinikker

ne der, og alle disse vil etter planen stå ferdig i løpet av 2009. Hovedklinikker i Steinkjer og Grong planlegges også etablert innen få år.

Som omtalt innledningsvis har høy turnover i tannlegestillingene i flere år vært den største utfordringen, og vi har sett at det er særlig vanskelig å rekruttere tannleger til entannlegeklinikkene i de mindre sentrale områdene i fylket. Nyutdannede tannleger foretrekker å arbeide i et faglig og sosialt fellesskap. I vår strategiske utviklingsplan som ble vedtatt av fylkestinget i juni 2006, planlegges derfor en beredskap ved utbygging av hovedklinikker i byer og tettsteder, slik at personell kan ha sin base der og ambulere til mindre klinikker. Personer undersøkt/behandlet pr. offentlig avtalt årsverk i tannhelsetjen. Enhet : Personer

400

I månedsskiftet februar/mars 2008 flyttet distriktstannklinikken i Overhalla inn i nyoppussede lokaler i Servicebygget. Flytting var nødvendig fordi Overhalla barneog ungdomsskole selv hadde behov for arealet som tannhelsetjenesten leide på skolen. Tjenestetilbudet Følgende tabell viser behandlingsomfanget i regi av den fylkeskommunale (offentlige) tannhelsetjenesten i løpet av 2008.

Foreløpig er det vedtatt bygging av nye klinikker på Stjørdal, Levanger og Rørvik i forbindelse med skoleutbygginge-

Totalt antall 2008

Andel us/beh* 2008

Andel us/beh* 2007

Andel us/beh* 2006

28659

69,1 %

67,5 %

69,2 %

590

77,8 %

62,6 %

71,2 %

Landsgjennomsnittet

350 300 250 200

Grupper a) 3 - 18 år

150

b) Psykisk utviklingshemmede.

100

c 1) Eldre/uføre i institusjon

1233

59,2 %

58,5 %

53,5 %

c 2) Eldre/uføre i heimesykepleie

3255

23,6 %

17,0 %

21,7 %

d) 19 - 20 åringer

3694

42,6 %

40,9 %

42,7 %

37431

62,3 %

59,6 %

62,1 %

305

45,6

43,6 %

42,1 %

90429

5,5

6,3 %

8,4 %

128165

22,2 %

24,1 %

Kilde: Kostra

Nordland

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Sum gruppe a – d e) Andre grupper)

Prioriterte personer, andel under offentlig tilsyn i tannhelsetjenesten Enhet : Prosent

105

Betalende klientell Sum (ekskl 1-2 åringer)

* Med us/beh menes undersøkt/behandlet

103 101 99 97

Landsgjennomsnittet

95 93 91

Kilde: Kostra

89 87

Nordland

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Det går fram av tabellen at en større andel av det prioriterte klientellet ble behandlet i 2008 sammenlignet med 2007. For gruppene a – d samlet var tilbudet på nivå med 2006. To av våre klinikker leies ut til privatpraksis, og vi kjøper tjenester til prioritert klientell, men behandling av betalende pasienter på disse klinikkene kommer ikke med i vår statistikk. Dette er en

del av forklaringen på at behandling av betalende pasienter er redusert siden 2006. Tilbudet til den voksne befolkningen i distriktene har med andre ord ikke blitt så mye redusert som tallene kunne tyde på. Narkose og lystgass Kapasiteten for narkosebehandling er økt med til sammen 50 % ved de to sykehusene, det må likevel foretas en

streng prioritering. Dette er et tilbud til pasienter som ellers ikke kan gjennomføre den mest nødvendige tannbehandling. De fleste pasientene som behandles i narkose, tilhører gruppene a og b (se tabellen over). I 2008 ble 146 pasienter behandlet under narkose, mot 84 året før. Ventelistene har imidlertid ikke blitt kortere. 27 pasienter ble behandlet under sedasjon med lystgass, mot 30 i 2007. Distriktsvis tilbud til de prioriterte gruppene Tabellen nedenfor viser hvor stor andel av pasientene i de prioriterte grupper (a-

d) som ble undersøkt og/eller behandlet i 2008, 2007, 2006 og 2005. Tilbudet varierer mellom distriktene. I 2008 lå behandlingskapasiteten betydelig under gjennomsnittlig fylkesnivå i Namsos. Her har det de senere årene vært stor turnover i tannlegestillingene, og også redusert tannpleierressurs. Stjørdal har i hele fireårsperioden hatt beste dekningsgrad, og dette henger sammen med stabilt høy bemanning. Den største endringen fra 2007 til 2008 har skjedd i Levanger, som nå har kommet opp på dekning som fylkesgjennomsnittet.

2008

2007

2006

2005

Stjørdal

78 %

74 %

80 %

82 %

Levanger

63 %

49 %

59 %

58 %

Verdal/Inderøy

57 %

63 %

55 %

67 %

Steinkjer

55 %

58 %

63 %

65 %

Namsos

41 %

40 %

49 %

50 &

Namdal

75 %

68 %

65 %

Sum

62 %

60 %

62 %

65 %

Nye distrikt 2008 Søndre: 71 %

Midtre: 56 %

Nordre: 60 % 62 %

Fylket er nå delt i 3 tannhelsedistrikter: Søndre, Midtre og Nordre, men for sammenligningens skyld, presenteres data separat for de seks tidligere distriktene. Tannhelsesituasjonen i fylket: Følgende tabell viser utviklingen i tannhelsesituasjonen i fylket, sammenlignet med de tre foregående årene. Resultat 2008

Resultat 2007

Resultat 2006

Resultat 2005

78 %

76 %

69 %

70 %

Gjennomsnitt DMFT 12-åringar

1,5

1,6

1,8

Gjennomsnitt DMFT 18-åringar

4,9

4,8

5,0

4,8

Gruppe Prosent kariesfrie 5-åringar

DMFT angir gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fyllinger hos pasientene i aldersgruppen. Tabellen viser at både 12-og 18-åringenes tannhelse er på stort sett

Folkehelse handler også om om trivsel og opplevelse. (Foto: Steinar Johansen)

samme nivå som foregående år, mens vi ser at den store bedringen for 5-åringene som vi så fra 2006 til 2007, fortsetter.

aller fleste tannleger i fylket, offentlig ansatte og privatpraktiserende, og et stort antall tannhelsesekretærer, har sluttet opp om ordningen.

Utviklingsarbeid

En arbeidsgruppe sammensatt av både erfarne og nyansatte tannleger har utarbeidet et program for rekruttering og stabilisering av tannleger.

Fylkestinget bestilte i 2007 en utredning av en tannlegevaktordning i fylket. I samarbeid med Nord-Trøndelag tannlegeforening ble det utarbeidet et forslag til organisering av tannlegevakt, og fylkestinget vedtok i juni 2008 etablering av en prøveordning. Fra og med januar 2009 er det hver helg/høytid 2 tannleger på vakt – en i sørlige del av fylket, og en i nordlige. Dette har blitt mulig ved at de 64

I samarbeid med tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag arbeider vi med etablering av Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge.

Folkehelsevirksomheten Fylkeskommunen er tillagt en koordinator- og pådriverrolle innen det regionale folkehelsearbeidet, et arbeid som ledes av Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag. Folkehelsekomiteen administrerer tilskuddsmidler til nyskapende arbeid innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, og det ble i 2008 bevilget til sammen kr. 270.000,- til slike prosjekter. Fylkeskommunen fikk i 2008 kr. 1.500.000,- i statlige stimuleringsmidler til lokalt folkehelsearbeid. Midlene ble brukt til rusforebyggingsprosjektet PREMIS, til videreføring av innsatsområdet fysisk aktivitet i kommunene, og til arbeidet med etablering av folkehelsekommuner og folkehelsekoordinatorstillinger i kommunene. Folkehelsekomiteen har i 2008 hatt ansvar for fem prosjekter: I) Kunnskapsbasert folkehelsearbeid – tilbakeføring av HUNT 3-data til kommunene, II) Sunt & Godt, III) FOLK2, IV) Spreke og trygge eldre og V) PREMIS. I tillegg har fysisk aktivitet fra og med 2008 vært fast innsatsområde.

2008. Dette er et komplisert, omfattende og tidkrevende arbeid som også vil pågå for fullt i 2009. På vegne av det regionale partnerskapet, inviterte fylkeskommunen høsten 2008 samtlige kommuner og regionråd i fylket til dialog og forhandlinger om en felles satsing på regionalt og lokalt folkehelsearbeid. Sentrale punkter i dialogen med kommunene har vært: • •

• •

•

inngåelse av partnerskapsavtaler om folkehelsearbeid økonomisk stimulering av opprettelse av folkehelsekoordinatorstillinger årlig økonomisk aktivitetsstøtte til folkehelsetiltak å få tilbakeført bearbeidet og tilrettelagt HUNT 3-data som grunnlag for lokalt folkehelsearbeid av diabetesprosjektet DE-plan gjennom opplæring av lokale livsstilskontakter

Ved utgangen av året var det gitt tilsagn til to kommuner og til to regionråd om støtte til etablering av folkehelsekoordinatorstillinger.

Arbeidet med etablering av folkehelsekommuner og folkehelsekoordinatorstillinger i kommunene har pågått i hele

Administrasjonsavdelingen Administrasjonsavdelingen organiserer det sentrale leddet for alle gjennomgående støttefunksjoner innenfor Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK). Disse støttefunksjonene utøves som et integrert samspill og som en koordinert arbeidsdeling mellom sentrale fagenheter (Fylkets Hus) og de ulike virksomhetene. Koordineringen av dette samspillet er avgjørende for kvaliteten og dermed nytten av støttefunksjonene, både innfor den enkelte støttefunksjon og for støttefunksjonene samlet sett. Støttefunksjonenes kvalitet er dessuten avgjørende for både politisk og administrativ styringen av NTFK og den enkelte virksomhet. Sykefravær Gjennomsnittlig sykefravær i Administrasjonsavdelingen: 5,79%. Likestilling Avdelingen har ikke satt i verk spesielle likestillingstiltak i 2008. Personal- og lønnsfunksjonen Arbeidsgiverpolitikk Målene for fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk er å rekruttere, ivareta og utvikle medarbeidere for å nå fylkeskommunens mål. Personalavdelingen Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, per innb. i kr. Enhet : Kroner

Landsgjennomsnittet

1000

800

600

400

Kilde: Kostra

200

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

Gjsnittsalder

Arb.sted

52 år

Lønn og personal

59 år

arbeider jevnlig med et større antall personalsaker, i tillegg til lønnsforhandlinger og annen rådgiving innenfor arbeidsgiverområdet. I 2008 er bl.a. følgende tiltak gjort: Deltid Personalavdelingen har fulgt opp fylkesrådets satsing og pålagt virksomhetene å finne hvem som har uønsket deltid og vurdere mulige tiltak, blant annet ved hjelp av de virkemidlene som fylkesrådet har initiert. Virksomhetene skal ha en plan for videre arbeid på dette området. Arbeidet rapporteres i virksomhetenes årsmelding. Seniortiltak Alle seniorer får inntil 20% redusert arbeidstid med full lønn etter fylte 62 år. Ordningen trådte i kraft fra 01.01.08 for ikke-pedagogisk personale, og fra 01.08.08 for pedagoger. Hensikten med tiltaket er å gjøre det enklere for seniorer å stå i jobb etter fylte 62. Dette er samfunnsmessig klokt, men også et

Kvinner

Menn

Antall

Årsv. kvinner

Årsverk menn

Sum årsverk

9,8

1,5

11,3

Politisk sekr

50 år

Økonomi

48 år

Arkiv

4,1

4,8

8,9

43 år

IKT

54 år

Innkjøp

54 år

Stab

53 år

Intern drift

7,9

12,9

58 år

Tillitsvalgt

52,3 år

Totalt

35,8

31,3

67,1

meget godt seniortiltak når det gjelder å bevare arbeidslyst og arbeidsglede. Reisepolicy Reisepolicy ble innført i 2008. Reisepolicyen har som mål å redusere reisevirksomheten av hensyn til miljøbelastning, trafikksikkerhet og kostnader/tidsforbruk. Fylkeskommunen har investert i moderne løsninger for videokonferanser og nettmøter. HMS – Inkluderende arbeidsliv I følge arbeidsmiljøloven § 3-5, plikter arbeidsgiver å gjennomgå opplæring i helse, miljø og sikkerhetsarbeid. I den forbindelse har virksomhetene selv ansvar for å legge forholdene til rette slik at dette skjer. Det er holdt kurs for arbeidsmiljøutvalg/verneombud for hele fylkeskommunen. I 2008 ble det opprettet et AKAN-utvalg for fylkeskommunen. Arkivfunksjonen Arkivtjenesten ivaretas av funksjonsområdet Arkiv og saksstyring. I løpet av 2008 er det gjennomført flere kurs i bruk og utnyttelse av sak-/arkivsystemet, samt en samling for superbrukere fra alle virksomheter. Det ble i løpet av høsten avholdt flere kurs i ny offentlighetslov (i kraft fra 1. januar 2009), i samarbeid med Interkommunalt Arkiv Trøndelag. Høsten 2008 ble det opprettet et 2-årig prosjekt for ordning av eldre uordna arkiv i depot. Arkivfunksjonen har vært med i et prosjekt mot utvikling og innføring av en digital søknadsprosedyre for transportløyver. Skjemaløsningen har full integrasjon mot P360, slik at innkomne søknader automatisk blir registrert og fordelt på saksbehandler i sak-/arkivsystemet.

Arkivfunksjonen er sentral i et interkommunalt samarbeidsprosjekt omkring oppgradering av Public 360 til versjon 4.0 og i arbeidet frem mot fullelektronisk arkiv. Økonomifunksjonen Økonomifunksjonen er karakterisert ved en omfattende involvering i samtlige deler av den fylkeskommunale virksomhet. Medarbeiderne deltar i alt fra bilagsskapingen til overordnet sammenfatning og økonomistyring på administrativt og politisk nivå, og motsatt fra der økonomiske strategier legges på politisk og administrativt nivå, og helt til gjennomføringen hos den enkelte beslutningstaker. Utad er rollen langt på vei å være en tilrettelegger for beslutninger. Det gjelder også for bidrag til fylkespolitikernes kontakt, påvirkning og oppfølging overfor regjering, storting, regional statsforvaltning, KS, kommuner, næringsliv og organisasjoner. Spennvidden i oppgaver fordrer mangeartet kompetanse. Presisjonsnivået er gjennomgående høyt, selv når det fordres hurtige analyser. Det stilles krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet både overfor kontrollinstanser og offentlighet. Hverdagen er gjennomgående hektisk. Feil kan få store økonomiske konsekvenser.

Administrasjons avdelingen Antall ansatte

Antall årsverk

67,1

Årsverk kvinner

35,8

Årsverk menn

31,3

Gjennomsnittsalder

52,3

Fravær: Sum dagsverk Fraværsprosent

888,0 5,79

Informasjons avdelingen Antall ansatte

Antall årsverk

Årsverk kvinner

Årsverk menn

Gjennomsnittsalder

40,3

Fravær: Sum dagsverk Fraværsprosent

98 9,43

Økonomiplanleggingsaktivitetene Økonomiplanleggingsaktivitetene, det vil si økonomistrategi og budsjett, ble gjennomført innenfor strenge tidsrammer, med mange personer involvert, og på ulike detaljeringsnivå. En rekke møter med administrativ og politisk ledelse er gjennomført. Budsjettprosessen for 2008 ble avsluttet med fordeling av budsjettrammene i januar 2008. I vårhalvåret ble økonomiplanleggingsprosessene evaluert og endret. Dialo67

Inge Fornes tiltrådte som administrasjonssjef 1. september 2008. Her presenterer han seg for det første allmøtet i Fylkets Hus.

gen med de ansattes organisasjoner ble økt. Samtidig ble lederansvar fokusert og presisert. Regnskap og driftsrapportering Regnskapet for 2007 ble avlagt i rute, dvs. innenfor forskriftsbestemt frist den 15. februar 2008. I tilknytning til årsoppgjøret ble håndtering av gjenbevilgninger endret, og nå gjennomført automatisk, i henhold fylkestingets vedtak. Driftsrapporteringen ble gjennomført med driftsrapporter til fylkestinget, avgitt i mai og november, samt driftsrapport til fylkesrådet, avgitt i august. Rapporten i august var noe forenklet i forhold til tidligere. Budsjettrevisjon ble gjennomført samtidig med de to sakene med driftsrapport til fylkestinget. Foruten disse sentrale sakene, er også årsoppgjør for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF håndtert her.

Det er gjennomført opplæring/oppdatering overfor attestasjonsleddet i økonomisystemet. Ellers er forberedelser til oppgradering av økonomisystemet iverksatt. Økonomifunksjonen har løpende samarbeid med revisor (KomRev Trøndelag IKS) og sekretariat for Kontrollutvalget (KomSek Trøndelag IKS). IT-funksjonen IT-funksjonen ivaretar drifting og brukerstøtte av IT-systemene i Fylkets Hus samt fellessystemene for hele fylkeskommunen. IT-funksjonen er sentral i utvikling av nye og mer effektive IKTløsninger, og det har vært stor aktivitet også i 2008. De videregående skolene besitter en del driftsressurser på IKT-siden, og IKT-ansatte herfra ivaretar enkelte funksjonene på vegne av fellesskapet. Sentral IT-funksjon har et ansvar for ko-

ordinering og faglig samordning selv om personalansvaret for disse ressursene ivaretas på den enkelte virksomhet. Prosjekt Digital kompetanse Dette prosjektet gikk høsten 2008 inn i sitt tredje og siste år. Etter et innkjøp på nærmere 2.500 elev-pcer til årets Vg1elever disponerer nå elever på alle 3 årstrinn egen bærbar pc.

Innkjøpsfunksjonen Avdelingen ivaretar følgende funksjonsområder: • •

•

FEIDE

•

FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) er Kunnskapsdepartementets satsing på en enhetlig identitetsforvaltning i utdanningssektoren. Nord-Trøndelag fylkeskommune ble FEIDE-godkjent i 2008.

• •

Videokonferanseløsning Fylkeskommunen har et politisk vedtak om å redusere klimautslippene med 50 prosent innen 2020. Dette ligger til grunn for innføring av fylkeskommunens reisepolitikk som ble vedtatt i fylkesrådet i august 2008. Med dette som utgangspunkt har fylkeskommunen anskaffet en videokonferanseløsning som kan benyttes til møtevirksomhet med interne og eksterne møtedeltagere, samt som et verktøy for fjernundervisning ved de videregående skolene. Plattform for samhandling og samarbeid Microsoft Office Sharepoint Server er tatt i bruk som en ny løsning for samhandling og samarbeid. Denne ble i 2008 tatt i bruk til prosjektstyring, dokumentdeling og arbeidsflyt. Politisk sekretariat Politisk sekretariat har sekretariatfunksjonen for de politiske nivå i fylkeskommunen, samt hovedansvar for nasjonale og lokale valg.

Generell innkjøpsrådgivning Innkjøpsfaglig bistand til fylkeskommunale virksomheter, samarbeidende kommuner og virksomheter Gjennomføring av innkjøpskonkurranser, og bistand i deler av innkjøpsprosesser Inngåelse av nye avtaler, og oppfølging av løpende avtaler Leverandørutvikling Kompetanseleverandør innenfor fagfeltet offentlige anskaffelser til egne virksomheter, samarbeidende kommuner og virksomheter, og lokalt næringsliv

Innkjøpsfunksjonen ivaretar fylkeskommunens og samarbeidende kommuners og virksomheters behov for inngåelse av rammeavtaler, yter innkjøpsfaglig bistand og yter bistand til gjennomføring av øvrige innkjøp. I tillegg til de 16 kommunene som har vært med i innkjøpssamarbeidet over flere år, gikk Namdals Folkehøgskole og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag inn i innkjøpssamarbeidet i 2008. Miljøledelse Det er innført miljøledelse for det arbeidet som omfatter rammeavtaler, og innkjøpsfunksjonen ble i 2005 sertifisert etter ISO 14001- standarden. Sertifikatet har en gyldighetsperiode på 3 år, med årlige periodiske revisjoner. Førstegangs sertifisering utløp i 2008, og Innkjøpsfunksjonen gjennomførte i den forbindelse ny konkurranse for kjøp av resertifisering. Teknologisk Institutt AS ble vinner av konkurransen, og gjennomførte i desember 2008 reserti-

fisering av miljøstyringssystemet. Nytt sertifikat gjelder til desember 2011. Leverandørutvikling Leverandørutvikling er en fast oppgave lagt til innkjøp. Samarbeidet mellom NHO Nordland, Trøndelag og Nordland fylkeskommune videreføres. Hovedmål med videreføring av leverandørutviklingsprosjektet: •

Utvikle og forbedre bedrifter i NordTrøndelag og Nordland til større konkurransekraft i leveranser til det offentlige. • Utvikle innkjøpsfunksjonene i det offentlige i fylkene, herunder også i rollen som leverandørutvikler. • Opprette møteplasser / kontakter. • Skolere leverandører omkring regelverk og innkjøpsrutiner. Miljø er satt i fokus, og arbeidet med leverandørutvikling har stor fokus på å bidra til at leverandører tilfredsstiller de miljøkrav som stilles for å delta i konkurranser fra offentlige oppdragsgivere og andre.

I april 2008 ble det arrangert Næringslivstreff i Steinkjer, med 75 offentlige og private virksomheter med til sammen ca 140 deltakere. Miljøstipendet på kr 25.000, som ble opprettet i 2007, ble utdelt for 1. gang under Næringslivstreffet. Vinner i NordTrøndelag ble Rica Hell Hotel. Intern drift Fylkets Hus Driften av Fylkets Hus ivaretas av funksjonsområdet Intern drift, som omfatter kantine, renhold, vaktmestertjeneste, trykkeri, resepsjon og intern post. Avdelingen har i 2008 utvidet sitt engasjement innen utdanning og har kontrakt med to lærekandidater. Det er i 2008 foretatt arealeffektivisering for å skaffe flere kontorplasser i bygget. De ulike avdelingene ønsker å ha alle sine ansatte i samme kontorområde, og det har vært foretatt en del rokeringer for å legge til rette for dette i størst mulig grad.