Fordypningsoppgave // Redesign av Villmarksliv by Ingebjørg Fyrileiv Guldvik

• Isfiske • Lofoten - bratt skikjøring • Test av ullundertøy

• Vinterjakt • En jeger på Svalbard • Fotojakta - vinneren • villmarksliv

N r . 01 / 2 013 / K r . 89

ALTER FASTE SP

3 • Nyheter 4 • Turtips 32 • Naturvern 40 • Turmat 43 • Leserinnlegg

VELKOMMEN TIL ET VILLERE VILLMARKSLIV ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Breivik FAGREDAKTØR : Dag Kjelsaas REDAKSJONSSJEF: Britt Pedersen I FAGREDAKSJONEN: Yngve Ask, Cato Hultmann, Helge Hagen, Chris Appleby, Heidi Vileid Gärtner , Asle Hjellbrekke, Vidar Holthe, Lars Monsen, John A. Tungen, Svein Røbergshage. ABONNEMENTSSERVICE : Telefon: 22 58 56 70 E-post: abo@villmarksliv@egmonthm.no Abonnementet løper til det blir sagt opp, per telefon eller skriftlig via e-post. Oppgi alltid abonnementsnr. ANNONSER: Espen Moe, tlf: 924 89 653 E-post: espen.moe@egmonthm.no Audun Grønvold, tlf: 917 98 653 E-post:audun.gronvold@egmonthm.no GRAFISK DESIGN: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik

Vi i Villmarksliv vil ønske dere et riktig godt nyttår! For å understreke det nye året på skikkelig vis, har vi lansert en helt ny profil og visuell identitet. I tillegg til en bedre helhet, og strammere linjer, har vi nå et tydelig konsept som vil følge oss gjennom årstidene. Dette gjør at magasinet er mer brukervennlig og relevant for deg som leser det. Det nye konsept bærer det klingene navn inspirerende årstider. Vi håper at det nye uttrykket er til glede for dere alle! Det beste nyttårsforsettet vi kan ha, er å tilfredstille deg som leser, og da må også vi i redaksjonen henge med i tiden. Med den nye profilen, håper vi at flere finner veien til Villmarksliv, og at faste lesere forblir trofast. Uansett, så skal det skal ikke være vanskelig å finne magasinet i hylla nå lengre, og alle er velkommen til å bli med oss på tur. I tillegg til nytt design, er også innholdet og kravene der omkring løftet. Vi ønsker å gi leseren en kvalitativ opplevelse, både i utforming og historie. Dette krever god journalistikk, og god fotografisk kvalitet. Med flere nye medarbeidere som tilfredstiller våre krav, er vi nå rustet til å servere deg det beste visuelle friluftsmagasin i Norge. Alle som leser Villmarksliv vet at det er selve turen som er den beste opplevelsen, men den aller beste visuelle turopplevelse i magasin har nå inntatt sin endelige posisjon. Farvel til det billige turmannsmagasin! Den nye kvalitet er herved, og endelig, lansert, fremadstormende mot nytt år og en ny tid. Vi i redaksjonen er stolte over å ta dette springhopp, men selv om vi er blitt grå i skjegget, er vi ikke grå til sinns... God tur!

Dag Kjelsås

TRYKKERI: Zoom Grafiske, Drammen. Forsidefoto: Kai Jensen MI

241

M LJØ ERKE

Trykksak 708

AKTIV T FISKE JAKT S MÅSTO

18 14 8 6

SKI I LOFOTEN

ISFISKE

VINTERJAKT

OM FJELLET

PROSESS

ULLUNDERTØY RUNDE 1 SVALBARDLIV

TEKN ISK TESTET

VILLMAR

KSLIV

TU R FOTO N M I NA

VILLMARKSLIV

vi ja,

6 av 10 nordmenn foretrekker turer til nærmeste fjellknaus, viser en fersk undersøkelse i regi av Devold. Lokalfjellet står nordmenn aller nærmest, og vinner over populære fjell som Prekestolen, Besseggen og Gaustatoppen. Tekst: Gunhild A. Soldal, foto: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik

UT PÅ TUR! For mange nordmenn er vinteren synonym med fjelltur. En undersøkelse utført av ullundertøysprodusenten Devold, viser omtrent halvparten av oss har sterke planer om minst én tur på fjellet i vinter. Likevel planlegger de færreste av oss toppturer til kjente, norske fjell. Undersøkelsen viser at nordmenn flest dropper lange toppturer til fordel for tilgjengelige og enkle turer på fjellet i nærheten. På spørsmålet «I hvilke fjellområder eller fjelltopper har du planer om å besøke i vinter?», svarer 6 av 10 at de har planer om å gå på tur i nærområdet der de bor. Til sammenligning har bare 1 av 10 planer om å dra på tur på Hardangervidda, etterfulgt av Rondane og Jotunheimen. Tallene vitner om at det enkle ofte er det beste, også når det kommer til fjellturer. Jeg synes det er flott at ikke høyden på fjelltoppen er det viktigste GUTTA TELTER. Undersøkelsen viser for folk når de planlegger en tur i fjellet. Undersøkelsen viser at vi nordmenn har et nært også at flesteparten av oss synes best om forhold til naturen rundt oss, om det så er en liten knaus eller tue, sier Trond Sleipnes, de korte dagsturene. Mange synes at en salgs- og markedsdirektør i Devold. overnatting kan være unødvendig. Dette gjelder spesielt kvinner, som helst ønsker BEDAGELIGE SØRLENDINGER. Selv om nordmenn flest er aktive fjellvandrere, er å sove i egen seng etter dagens fjelltur. det store forskjeller i de ulike landsdelene. Så mange som halvparten av de spurte fra Den største forskjellen mellom kvinner Nord-Norge og Vestlandet har planer om minst én fjelltur i vinter. Det gjør innbyggerne i og menn kom klart til syne på spørsmålet Nord-Norge og på Vestlandet til Norges mest ivrige turgåere. I motsatt ende befinner sørom å sove i telt. Mens hele 15 prosent av lendingene seg. Bare tre av ti av de spurte tenker seg på fjellet i løpet av vinteren. Kristin mennene planlegger å sove i telt under Krohn Devold i Den Norske Turistforening (DNT) mener sørlendingene har noe å lære turen, oppgir bare 4 prosent av kvinnene av turgåerne i nord. – På Vestlandet og i Nord-Norge er det bare én time til fjellet, og du at de vil benytte seg av telt når de skal ser at været ikke er så verst fra vinduet ditt. Til sørlendingene er det bare en ting å si: overnatte på tur. • oppdag dine nærfjell og markedsfør dem bedre til egen befolkning, sier Krohn Devold.

VILLMARKSLIV

Dypsnø og sprengkulde setter gjerne noen praktiske begrensninger på jaktaktivitetene, men for de som orker å trosse forholdene kan strabasene likevel krones med hell. Tekst/foto: Tom Furuseth/Ingebjørg Fyrileiv Guldvik

VILLMARKSLIV

EN IVRIG JEGER. Når vinterskogen endelig står kledd i hvitt, assosierer jegere flest skogsfugljakt med toppjakt og kulevåpen. Av respekt for sikkerheten til brukere av både skiløyper og hytter i området, avstår jeg fra å anvende rifle og baserer meg isteden på den gamle, trauste dobbeltløperen. Ikke å forakte, den heller – dagen kan by på raske skudd på fugler som letter fra bakken. Langs åskammen, høyt over tretoppene, kommer det brått et par blåskimrende orrhaner i glideflukt. Selv om de ikke gir noen antydning om hvor de kommer til å slå seg til, setter jeg etter og glemmer alle gode forsetter om å spare krefter i dypsnøen. Noen hundre meter senere støter jeg antagelig på de samme orrene igjen. Lyd av vingeslag og fuglekropper som braser gjennom trærne, gir gjengklang i vid omkrets. Hagla løftes halvveis opp i posisjon, sansene mine er vidåpne og anspente, men dessverre: Mine bevingede venner velger selvsagt – slik de ofte har for vane – den smarteste fluktveien. Med akselererende hurtighet flyr de ovver nærmeste haug, godt gjemt bak en massiv dekning med kjerr og flettverk Med knekt av greiner.

hagle og utspente «bollekinn» presser jeg en kaskade av iskrystaller ut av løpet. I samme øyeblikk skjer det noe bak ryggen min!

EVENTYRSKOG. Til tross for kulde og løssnø, er det ikke lenger så vanskelig å finne motivasjon for å være ute. Jeg har sett fugl, opplevd noen spennende sekunder og blitt varm i trøya. I tillegg begynner jeg å nyte landskapets magi. Her er alt som nyskapt og urørt. Skogen står kledd i en blendende hvitt, og det er som om barndommens eventyr er i ferd med å bli sanne... Jeg fortsetter å brøyte løype. Noen steder, spesielt i overganger over skarpe terrengsenkninger, blir det mer «svømming» enn skigåing. Langs et myrdrag går jeg rett på blånende hull i snøen som sier meg at fugl har stupt ned fra morgenbeitet etter å ha fullført et etegilde på bjørkerakler. Ved nærmere ettersyn ser jeg striper fra vingespissene; orrfuglene har allerede frigjort seg fra de lunende gropene.

EN UVENTET SJANSE. Innslag av tett barskog blir hyppigere og hyppigere etter hvert som jeg beveger meg ut lia. I et snevert gjel, hvor gammel granskog dominerer, trenger jeg meg hardnakket inn i den dunkle skogen. Det drysser lett fra trærne, innunder jakka, inni vottene, ja til og med lommene fylles med snø. Nesten vel gjennom skogen må jeg stoppe helt, denne gangen for å blåse haglemunningen fri. Med knekt hagle og utspente «bollekinn» presser jeg en kaskade av iskrystaller ut av løpet. I samme øyeblikk skjer det noe bak ryggen min! I et inferno av snø og spetakkel bryter en tiur opp fra sin stillferdige hvil; nedgravd i dokk. Etter alle solemerker å dømme vil også denne sjansen glippe uten at jeg får mulighet til skudd. Men situasjonen tar brått en uventet 10

VILLMARKSLIV

vending: Kroknebben slår seg ned på en furutopp, i kanten av en lysning et lite steinkast fra meg. Der blir den nå sittende og vippe litt mot den grå himmelen. Fortvilet fomler jeg med å legge inn patronene i kammeret igjen, mens blikket hele tiden er fiksert på tiuren. Rekker jeg det? Jo da, det ble treff. Der ser jeg fuglen styrte ned i en snøhaug. Av den ellers så imponerend skogsfuglen er det bare vingene og litt av hodet som er synlig, der den ligger nedsunket i snøen. Jeg tar tak, og løfter den opp etter beina Hvorfor tiuren dristet seg til å mellomlande i treet like etter oppflukten, kan en saktens spørre om. Kanskje den ble urolig av lydene da jeg kom gående, og

VINTERJAKT Vinterjakta preges av stille stunder, sniking og skjerpede sanser... Kroppen rykker til for hver knvist som knekker.

søkte opp i furukrona for å oppdage eventuelle fiender ved hjelp av synet? Selvsagt skulle jeg nå ha tent det obligatoriske bålet med kaffekos og annen hygge, men det er for kaldt til at jeg har lyst til å stoppe. Etter endelig å ha sparket i gang en bunnfrossen Mitsubishi, kommer en kjent meteorologstemme på bilradioen og varsler temperaturer ned i 40 minusgrader de kaldeste plassene på det indre Østlandet. Kulda vil liksom ikke slippe taket denne vinteren, men det plager meg ikke nevneverdig. I bagasjerommet ligger et av storskogens mest fornemme vilt, og jeg har hatt en jaktopplevelse som etter hvert kvalifiserer til et ekstra kryss i jaktdagboka. Da jeg kom

søkte jeg i furukrona for å oppdage noen eventuelle fiender ved hjelp av synet. Selvsagt skulle jeg nå tent det selvskrevne obligatoriske bålet med kaffekos og annen hygge, men det er for kaldt til at jeg har lyst til å stoppe. Kulda vil liksom ikke slippe taket denne vinteren, men det plager meg ikke. For i fryseren av et bagasjerom, ligger storskogens mest fornemme vilt. Jeg har i tillegg hatt en jaktopplevelse som kvalifiserer til et ekstra kryss i jaktdagboka.• VILLMARKSLIV

NM I NATURFOTO Vill laks i Alaska. Fotograf: IngebjĂ¸rg Fyrileiv Guldvik

Det er årets siste dag. Kvikksølvet har krøpet sammen nederst på skalaen og ei rød sol har såvidt begynt den korte turen over horisonten. Etter ei lun natt i soveposen er det tid for å komme seg ut av teltet og prøve fisket. Tekst: Randulf Valle

VILLMARKSLIV

STÅL MOT IS. Det nykvessede isboret eter seg kjapt gjennom den frosne vannflata. Isen er foreløpig ikke veldig tykk, men det er heller ingen akutt fare for å ramle gjennom. Hullet renses omhyggelig for slaps, og den lette pilkestikka finnes frem. Den vesle mormychkaen egnes med tre maggot før boksen med resten av larvene legges tilbake i den lune innerlomma. Etter å ha sluppet ut snaut to meter syltynn sene når redskapen bunnen. Dybden er altså ganske brukbar. EN SJELVENDE BEVEGELSE. Med en skjelvende bevegelse dras stikka sakte en drøy meter oppover før mormychkaen får synke fritt til bunnen igjen. Dette gjentas et par ganger til, men uten noe resultat. Så bestemmer jeg meg for å sette stikka i snøen, og rusler videre for å bore et hull til, litt lengre ut. Før jeg er gjennom isen ser jeg at den hendige nappe-

varsleren på stikka jeg satte fra meg begynner å nikke sakte men bestemt. Jeg sniker meg så forsiktig som mulig tilbake. Ørreten blir fort skremt om du tramper uforsiktig fram. Så bøyer jeg meg ned og gir et kontrollert tilslag. Motstanden er bestemt i andre enden av snøret, men etter et par nervepirrende minutter kan jeg lande en vintertreg ørret i overkant av halvkiloen. En kanonbra start på dagen! GÅ FOR LETT UTSTYR. Fiskeutstyret for de kalde vinterdagene skal være lett. Den store røye-blinken, godt festet til 0,40-sene gir oftest sjelden fangst for denne tiden av året. Den kan riktignok fange interessen til fisken, så om fisken uteblir kan et par skikkelige drag med en stor røyeblink trekke fisken mot hølet. For å lure vintertreg fisk til å bite på er det derimot mormycka som gjelder. Dette er i praksis bare en krok med en liten metallbit på. Det beste, og så klart det dyreste, er mormychka av wolfram. Dette metallet har svært høy egenvekt, og dermed kan en lage små mormychkaer som likevel synker godt. Her gjelder det at redskapen er så liten som mulig. Plukk gjerne blant de aller minste når du handler utstyr. Om mormychkaen skal ha farge, eller være så nøytral som mulig, er et vanlig diskusjonstema. Selv har jeg hatt godt hell med mormychkaer i skrikende farger. Kroken tar de fleste med maggot, men noen bruker også fjærmygglarver. Sistnevnte skal være svært effektive, men er vanskeligere å holde i live i streng kulde og lengre turer. Midtvinters er det sjelden lurt å overlesse kroken med agn. Én til tre maggot er et fint utgangspunkt. Om du skal bruke hvit eller rød maggot er det sterkt motstridende meninger om. Kanskje du til og med kan handle én boks av hver farge?

ISFISKING Slik fiskeglede uttrykkes bare når den er ekte! Ragnhild sparer ikke på kruttet. Foto: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik

FJELLFISKE. Isfiske på fjellet er ganske annerledes enn isfiske i lavlandet, ikke minst grunnet at været er en avgjørende faktor, ikke bare relatert til fiskens bitelyst, men også av rent sikkerhetsmessige årsaker. I verste tilfelle kan det hende at fiske rett og slett blir umulig grunnet vind! Kart, kompass, gjerne en håndholdt GPS med kart over det aktuelle området samt andre sikkerhetshjelpemidler er derfor obligatorisk om man er i ukjent terreng og skal bli borte i en lengre periode. Det kan ofte være mye snø på fjellvannene, så en spade er kjekk å ha med seg. Teho har en sammenleggbar turspade som er lett, solid og som ikke tar mye plass i sekken. En detalj er at bladet er i aluminium, og om man tar med seg litt aluminiumsfolie og kler bladet med det kan man bruke en aluminiumspade som stekepanne! Pass bare på så du ikke smelter plasten i resten av spaden. VARME KLÆR er en selvfølge, og stadig mer populært i bruk er flytedresser. Sundridge sin holder deg tørr og varm, og i praktisk bruk lærer man å sette pris på hetta når vindkastene feier inn over fjellet. Dessuten stenger hetta lyset ute dersom man skal kikkfiske. Ullundertøy

VILLMARKSLIV

innerst, og isfiskestøvler på beina. Overvann forekommer ofte, så ting som ikke er helt vanntett holder ikke dersom det er overvann. Bruk store nok støvler, og bruk heller to par tynnere sokker enn et par tykke. Helst fisker jeg uten noe på hendene, men under kikkefiske på råtten våris ender man opp med å ligge med armene i vann. Her finnes en genial løsning i form av Elkas termohansker med lang arm! Disse går helt opp til skuldra, og er glimrende til kikkefiske. På vårisen høyt til fjells må man huske at sola kan ta sterkt, så husk for all del solbriller og solkrem med høy faktor! KIKKEFISKE er utvilsomt den mest underholdende og spennende formen for isfiske, men ofte opplever man at det ikke er forhold for kikkefiske. Det kan skyldes dårlig sikt, for mye snø på isen som gjør det mørkt, kølsvart bånn eller for stort dyp. Da er man henvist til å blindfiske. Dette kan man gjøre stående dersom det er vindstille, men helst foretrekker jeg å sitte. En camping stol er gull verdt i slike sammenhenger, alternativt

en stolsekk, som man jo kan ha med seg ekstra utstyr i dersom man rusler rundt på et større vann og prøver litt her og der. Isbor skal vi ikke glemme. Verdens beste isbor heter UR Rantanen, basta! Kvaliteten på stålet i skjæret er uovertruffen. Om man blindfisker på vann med småfisk kan man klare seg med et bor med liten diameter, men på vann med større fisk og under kikkefiske er det en soleklar fordel med et større bor. Mitt standardbor er derfor 155 mm, men på vann med storfisk biter vi rett og slett tennene sammen og bruker 205. Det tar godt på skuldrene og armene, så dette er ikke noe for den utrente!

borrer i bånn. Særlig røya kan holde seg over steingrunner på vannene, så å borre her er et sjansespill dersom man ikke er lommekjent. Et tips er å sjekke flyfoto av de aktuelle vannene på nettet. Marker grunnene på kartet og gjerne også på GPS. Markerte godplasser på GPSen for senere bruk er et tips jeg har hatt glede av mange ganger. Til kikkefiske er et liggeunderlag obligatorisk. Selv har jeg laget mitt eget til kikkefiske ved å lime sammen et liggeunderlag med et halvt liggeunderlag (kontaktlim gjør jobben) til en stor T. Jeg har skåret et 20 cm stort hull i delen som ligger over hullet. Liggeunderlaget er langt nok til at hele meg får plass på det, og i tillegg ligger panne og armer tørt selv om det er bløtt rundt hullet. Reinskinn er uten tvil veldig behagelig, men veier for mye og tar for stor plass i sekken om man går på ski innover til gromvannene.

IKKE SJELDEN opplever man at isen er godt over en meter tykk, og jeg har ved et tilfelle opplevd at isen har vært over to meter tykk, så både en og to forlengere kan være nødvendig. Husk skiftenøkkel for å montere forlengere, og ta også med et ekstra skjær i tilfelle man

ET SISTE SUPERTIPS er å riste og skjelve på stikka slik at balansen rister der nede. Dette trigger ofte fisken til hogg. Tilslaget skal være noe mer kontant om man fisker med balanse. Det er tross alt mye artigere å få fisken under aktivt fiske, og mye mer utfordrende! Lykke til med vinterens storfangst fra dypet! •

V I L L M AVR IKLSL LMI VA R K17 SLIV

m e l l o m

BAKKAR BERG

VILLMARKSLIV

I LOFOTEN SLUTTER IKKE SKIKJØRINGEN FØR STÅLK ANTENE SLÅR GNISTER I FJÆRESTEINENE. OG SELV OM FISKERNE SPÅR RÅTT RUSKEVÆR, K AN SKIDAGEN ENDE SOM DEN BESTE! Tekst/foto: Trygve Sunde Kolderup / Foto: Bård Løken

EN KALD START. Været er ikke det beste... -No vil æ nok kanskje tru at det bare bli værre! Sier en munter Torbjørn, og bretter sammen det godt brukte kartet, og legger så en robust vedkubbe på ovnen i den lune klatre-kaféen Den siste viking i Henningsvær. Fra to rorbuer på brygga driver narvikingen ski- og klatreskole. Den ene rorbua huser Henningsværs mest populære kafé, den andre sportsbutikk og overnattingsplasser. Både sommer og vinter er Enevold ekspert på ferdsel i de bratte fjellene på øygruppa. Nå spår han ruskevær fra sydvest. Utenfor har båtene kommet tidligere inn fra fiske. Flyet med turkameratene våre har så vidt klart å lande i Svolvær. Regndråpene slår hardt mot vinduene og fiskerne drikker halvlitre i et tempo som bare understreker det vi allerede vet; hverken barometeret på brygga eller værmeldingen på radioen viser tegn til bedring. – Vi får se hva som skjer i morra, sier Enevold og legger flere kubber i den rødglødende ovnen. MORGENEN ETTER synger regnværet på siste verset. Gårsdagens ruskevær har lagt igjen nysnø oppe i fjellsidene. – Vi pakker bilen og kjører inn til Getgaljartind, sier Torbjørn og smeller igjen døren på en gammel Transit. Planen er å kjøre inn til foten av fjellet og se an forholdene. Geitgaljartind ligger i Trolltindmassivet innerst i Austnesfjorden, en knapp times kjøretur fra Henningsvær. Der finnes flere av de høyeste toppene i Lofoten. Ved siden av ligger nå den storslagne Higravstind, 1146 moh, som er Lofotens høyeste. Målt i kvalitet på skikjøringen er det likevel Geitgaljartind som tar prisen. Blir været brukbart fester vi feller under skiene og labber opp de drøyt 1000 meterne til topps. Blir været dårligere virket kjentmannen mest interessert i å sitte på kafé i Svolvær. Men da vi parkerer den rød Transiten utenfor nærbutikken på Liland innerst i Austnesfjorden, er de fleste skyene

LOFOTEN FAKTA

VILLMARKSLIV

Lofoten er blitt uttalt som Europas mest eksotiske skiområde, med snøkledde fjell rett opp av fjorden. De aller høyeste toppene rager ikke mindre enn tusen meter rett opp fra havet. Dette betyr med andre ord: skikjøring rett ned i fjæresteinene. Langs fjellsidene flyr havørn og måker. I klarvær har du utsikt helt til Bodø, Værøy og Røst. Likevel er skituristene så få at de knapt er synlige i statistikken til turistkontoret. Når midnattsolen tar kvelden, forsvinner bobilene sydover. Etter at høststormene har rast fra seg stenger mange av overnattings-stedene og turistene vender ikke tilbake før sola våkner på andre siden av Vestfjorden. Men vi vet noe de andre ikke vet – man skal aldri dømme snø- og skiforhold i vannkanten! Lofoten er et eldorado for naturopplevelser, og du trenger ikke å velge mellom en dag på havet eller en dag på fjellet.

forsvunnet. Vi bunkrer sjokolade og sjekker at skredsøkerne fungerer. Det går oppover fra første meter, først slakt gjennom skogen, deretter bratt opp en to hundre meter smal snørenne, så bratt at vi må feste skiene på sekken og sparke tak i snøen. I bånn er snøen hard etter gårsdagens regnvær. I høyden har nedbøren kommet som snø og da vi slenger av oss sekken på toppen synker den ned i løssnøen. Etter renna flater terrenget ut og nærmere toppen er ikke en sky å se på himmelen. På et lite platå hundre meter under toppunktet fester vi igjen skiene på sekken. UNDER OSS ligger fiskebåtene tett i Austnesfjorden. Ivrige og oppløftet av utsikten og snøforholdene, forserer vi de siste høydemeterne i raskt tempo. På toppen blir blodsmaken i munnen erstattet med smaken av sportsdrikke. – Husk å ta det litt roligere enn vanlig. Her tar det flere timer å bli reddet ut, advarer Torbjørn. De fleste av oss gir blaffen. Vi styrter nedover i løssnøen. Om det noensinne er verdt å ta en sjanse, er det akkurat nå! Første sporet stuper nesten rett ned i fjorden. Nysnøen er så myk at det ikke gjør noe å tryne. Innimellom må vi stoppe, juble og riste lårene fri for melkesyre. På toppen av den bratte renna samles vi – én og én skrenser vi ned, inn i den smale inngangen. Halvveis i renna gir vi gass og drar på nedover det siste stykket.

Her tar det flere timer å bli reddet ut, advarer Torbjørn. De fleste av oss gir blaffen.

VI SKRENSER INN på parkeringsplassen og det er så vidt ikke skiene får smake saltvannet fra Austnesfjorden.Turen opp tok drøyt tre timer.Ned brukte vi i underkant av ti minutter. Torbjørn snakker allerede om flere fjell og nye nedkjøringer. Vi gledet oss til å fortsette «Lofotfisket» vårt. Etter turen på Geitgaljartind er vår definisjon på storfangst i Lofoten kun en annen måte å beskrive pudder på sitt aller, aller beste. •

RUNDFJELLET

GEITGALJARTIND

TORSKMANNEN

SMÅTINDANE

BLÅTIND

Høyde: 803 moh. Hvor: Vaterfjorden Stigning: bratt. Løyper: førsteklasses i alle himmelretnnger. Sesong: kan vare ut mai.

Høyde: 1085 moh. Hvor: Austnesfjorden Stigning: veldig bratt,. Løyper: mange valg, også med fin snørenne. Sesong: kan til juni.

Høyde: 755 moh. Hvor: Vatnfjordden/ Austnesfjorden Stigning: grei. Løyper: stor plass. Sesong: kan vare ut mai.

Høyde: 700 moh. Hvor: Kabelvåg Stigning: moderat. Løyper: stor variasjon., også på baksiden. Sesong: til april-mai.

Høyde: 621 moh. Hvor: Svolvær Stigning: variabel. Løyper: flere (skogen kan ha rasfare!. Sesong: til april-mai.

VILLMARKSLIV

NM I NATURFOTO Mellom liv og død i Vadsø Fotograf: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik

VILLMARKSLIV

TOM MY SAN DAL (37) SER FLERE ISBJØRN I LØPET AV ET ÅR ENN HAN SER MENNESKER. Tekst: Julie Cathrine Knarvik. Foto: Sverre Chr. Jarild.

VILLMARKSLIV

I EN AV VERDENS vakreste og farligste villmarker på Svalbard, bor fangstmannen Tommy Sandal sammen med grønlandshundene sine. Livet hans handler om mann mot natur, om et liv i ensomhet i møte med voldsomme naturkrefter, om å drepe for å overleve, om kjærlighet til naturen og ønsket om å leve i ett med den. – Jeg vil holde liv i og ta vare på gamle tradisjoner. Leve av naturen, og med naturen, sier Tommy. ÅRET RUNDT jakter bytter han foredler til mat. Hver dag spiser han sin egen fangst. Han ivaretar urgamle fangsttradisjoner og jakter på den gammeldagse måten. Han har få moderne hjelpemidler FANGSTLIV og bruker hund, slede og ski for å komme seg rundt Fangstmannen Tommy Sandal har i flere vinterstid. år levd alene i Svalbards villmark. Foto: Sverre Chr. Jarild.

VILLMARKSLIV

TOMMY GÅR I ETT med naturen. Huker seg ned og beveger seg lydløst bortover. Bryter vinden som blåser imot. Noen hundre meter fra vannkanten står byttet – en stor reinsdyrbukk. Den må ikke se eller kjenne lukten av ham. Reinen blir mer redd av lukten fra en potensiell fare enn synet av den. Han er kamuflert i terrenget.

Blikket og draget i ansiktet forandrer seg jo nærmere dyret han kommer. Bukken værer noe. Jegeren stopper. Står musestille. Så legger han seg ned på bakken og åler seg framover mot reinsdyret. Studerer den i kikkertsiktet. Stor, men ikke av de største. Ikke en lyd, ingen bevegelse. Bukken reiser hodet. Han drar i avtrekkeren. Før smellet stilner, ligger bukken død.– Vi skal ikke romantisere naturen, sier Tommy. – Den vil alltid være rå og brutal. Det er vi som har lullet oss inn i en forestilling om at alle skal ære venner og leve evig. TOMMY FORLOT fastlandsnorge for åtte år siden for å leve ut fangstmannsdrømmen.. Siden han som liten gutt fulgte i bestefarens fotspor mot byttet, har jakt og fangst vært hovedinteressen. Uansett hva han gjorde i livet, vendte han hele tida tilbake til det samme sporet – ønsket om å være sin egen herre og leve av egen fangst. Friheten, opplevelsene og utfordringene var drivkraften. Livsformen Tommy har valgt balanserer på yttergrensene til hva som er mulig. Ekstrem kulde, bresprekker, tynn is, måneder i mørke uten kontakt med omverdenen og farlige møter med isbjørn i terrenget, hvor de er to konkurrenter som kjemper om samme bytte.

Livsformen Tommy har valgt balanserer på yttergrensene til hva som er mulig.

EN UBUDEN GJEST nærmer seg hytta i raskt tempo. Den har retning mot kjøttstativet. Hodet vaier fra side til side. Hunden Rusk varsler. Den røsker så hardt i kjettingen at det knaker i hele hytta. Med rifla i hånden løper Tommy ut og ser isbjørnen nærme seg med stormskritt. For å holde bjørnen på god avstand slipper han Rusk, og den store grønlandshunden stormer fryktløs mot verdens største rovdyr. Bjørnen bråsnur og setter farten mot fjellet bak hytta. – I naturen spiser vi hverandre. Egentlig kan vi si det så kort, sier Tommy. å drepe dyr. På mange måter kan det synes brutalt. Men hans fremste tanke er dyrevern. Han setter seg ikke over dyra, men sidestiller seg med dem. TOMMY FØLGER NATURENS rytme, og planlegger fangstmannsåret fra juli til juli. Om høsten jakter han reinsdyr, rype og sel, og fisker pukkellaks og røye. Han lager blodpølse og reinsdyrspølse og røker hjerte, tunge, lever og fisk. Fra november til uti mars er det rev som gjelder. Da røkter han revefeller på kryss og tvers på av Wijdefjorden og er ute i uker av gangen. Rundt 150 feller er plassert over store avstander i terrenget, og det hender at bjørnen har vært der før ham og slått i stykker alle fellene. Våren er tid for for selfangst, og Tommy jakter sel på isen. Dette er også tiden for flest isbjørnbesøk. Kjøttstativet er fullt av selskrotter og spekk. – Når en bamse kjenner lukta av spekk, kan den bli litt vel tøff, ja. Det er jo maten hans jeg driver å klusser med, sier Tommy. Han har lært seg å leve med bjørnene. Det er på deres premisser han er der, han kjenner atferden deres godt og vet hvordan han skal oppføre seg. Tommy lever et liv som i våre dager totalt bryter mønsteret til det moderne mennesket. Han nyter hvert øyeblikk i den, selv om det også er mye motstand. Han husker hvert eneste spesielle øyeblikk i møte med de arktiske dyra. Han lever og ånder for de lange turene på isen, for revespor i snøen, for isbjørnen og selen, for rypa som tripper rundt hytta, for Rusk som vaktsomt skuer utover fjorden, for mørketidas ro og solens tilbakekomst, for stillheten og friheten og for hvor rikt alt dette gjør ham som et menneske i naturen.• VILLMARKSLIV

V I L28 L M AVRI KL LSM L I AV R K S L I V

NM I NATURFOTO Krystallklart i Drammen Fotograf: IngebjĂ¸rg Fyrileiv Guldvik

V I L L M AVR IKLSL LMI VA R K29 SLIV

NM I NATURFOTO

RUNDE 1 - 2013

Ni gull og 42 sølv! I årets første runde av NM i naturfoto, ble det sendt inn hele 2296 bilder. En fulltallig, fjetret og meget godt fornøyd jury kunne etter endt bedømming konkludere med at maken til bildesamling hadde ikke vært sett før i konkurransen. Både ferske og mer garvede fotografer ble berømmet for kjempeflotte bilder – og gratulert med fremragende innsats. Juryen har hatt en enorm jobb, og det er mange gode bilder å vurdere. Av alle bildene, sto vi igjen med ni gull og 42 sølv. For å se alle premierte bilder og juryens kommentarer, se www.villmarksliv.no/naturfoto. •

MÅNEDENS BILDE Dette er kanskje det nærmeste du kommer i å se engledans.. Bildet viser vintermygg i full vigør. Fotograf er Ingebjørg Fyrileiv Guldvik, og vi gratulerer så mye. Canon EOS 50D, 90mm, 1/200 sek. f/2.8, ISO 200.

NM I NATURFOTO

PREMIER

FAKTA

1. Premie:

2. Premie:

Fototur til Alaska og Denali Nasjonalpark. Sponset av Ateria jaktog fiskereiser. Verdi ca. kr. 35 000.

Utstyr for kr. 11 000 kroner, fritt fra Bergans Fritid´s katalog., samt fritt valgt fottøy fra Viking for kr. 4000.

Villmarksliv har siden 1976 arrangert naturfotokonkurransen «Fotojakta». Fotojakta i 2013 inne i sitt 37. konkurranseår – en bragd ingen annen konkurranse av denne typen kan skilte med. Juryen har seks medlemmer, og er sammensatt av Annar Skjegstad (tidl. informasjonssjef i Kodak), fagredaktør Dag Kjelsaas, samt fire NN-medlemmer med lang fartstid som fotografer. Det er Øystein Søbye, Jørn Areklett Omre, Torbjørn Martinsen og Asle Hjellbrekke (juryformann). Konkurransen går over 12 måneder fra januar til desember. Bildene må være innsendt til Villmarksliv senest den 15. i hver måned uavhengig av når jurymøtet er. Bilder som kommer inn fra og med den 16. i hver måned frem til og med den 15. i neste måned vil derfor kun bli bedømt i juryeringa for 30

VILLMARKSLIV

denne siste måneden. Dersom det er flere enn fem bilder fra samme fotograf i samme runden blir bare de fem første bedømt og resterende bilder blir overført til neste runde. Det konkurreres automatisk i to klasser samtidig – Årets Naturbilde: beste bildet gjennom året og NM i Naturfoto: sammenlagt for alle månedene. Premiene i begge klassene er like og førstepremien er en to ukers fototur til Alaska og Denali nasjonalpark arrangert av Atira Jakt- og Fiskereiser. Ellers har permiene en total verdi på ca 200 000 kroner. For detaljer, se www.villmarksliv.no/naturfoto. •

GULL At noe så fint skal finnes i Drammensmarka! Ingebjørg Fyrileiv Guldvik tok bildet ved første snøfall, Drammen 2012. Canon EOS 50D, 90mm, 1/200 sek. f/2.8, ISO 200.

GULL Ingebjørg Fyrileiv Guldvik tok dette bildet på Hornøya utenfor Vardø. Midnattsol. Canon EOS 50D, 300mm, 1/640 sek. f/5.6, ISO 200.

GULL Ingebjørg Fyrileiv Guldvik har jammen hatt flaks denne runden! Bildet er tatt i Drammensmarka. Det er fint på bunn. Canon EOS 50D, 90mm, 1/1000 sek. f/2.8, ISO 200.

VILLMARKSLIV

VI HAR TESTET

ULLUNDERTØY

I dag finnes ullundertøy som er velegnet, uansett vær og temperatur, men de mest aktive vil nok trenge et par–tre sett for optimal komfort til ulike aktiviteter. Vi hjelper deg å velge. Du finner hele testen på www.villmarksliv.no.

VILLMARKSLIV

ICEBREAKER BODYFIT 150

TEKNISK Pris topp/bukser: kr 499/449 Ulltype: Merino Vekt: ca. 330 g / 255 g Blandingsforhold: 100 % ull Egen herremodell: Ja

Oppleves tykkere enn hva vekt per kvadratmeter stoff skulle tilsi. Vi hadde skjorter med høy hals med glidelås – halsen tettet godt uten å være for trang, og opplevelsen var behagelig. Et varmt og godt sett. Litt varm til helårsbruk, men likevel en god allrounder.

DEVOLD MULTISPORT

TEKNISK Pris topp/bukser: kr 449/449 Ulltype: Merino Vekt: ca. 215 g / ca. 160 g Blandingsforhold: 100 % ull Egen herremodell: Ja

Rund og høy hals med glidelås, lange og korte ermer og boxer til begge kjønn tilgjengelig. Vi testet topper med rund hals. Tynt undertøy, men passer ypperlig til ulike aktiviteter året rundt. Passer også godt under annet tykkere undertøy eller i kombinasjon med for eksempel nettingundertøy på de kaldeste dagene. Meget gode allroundegenskaper. Beste lettvekter. BESTE VEKT

ULVANG KLASSISK

TEKNISK

Topp med rund eller høy hals og glidelås, korte og lange ermer tilgjengelig. Boxere til både dame og herre. Vi hadde skjorter med høy hals med glidelås – halsen tetter litt dårlig og blir litt slapp etter noe bruk. Vi kunne også tenkt oss en noe lengre glidelås for bedre luftemuligheter. Meget behagelig undertøy.

ICEBREAKER OASIS

Pris topp/bukser: kr 599/499 Ulltype: Merino Vekt: ca. 235 g / ca. 190 g Blandingsforhold: 100 % ull Egen herremodell: Ja

TEKNISK

Veldig lik 150 fra samme leverandør, men noe tykkere kvalitet. Det finnes flere modeller tilgjengelig. Dette settet er svært kroppsnært, noe som kan være en fordel under flere lag. Kan også gå under annet tykkere undertøy på de kaldeste dagene. Nok et sett med veldig gode allroundegenskaper.

LUNDHAGS MERINO ULL

Pris topp/bukser: kr 799/599 Ulltype: Merino Vekt: ca. 225 g / ca. 200 g Blandingsforhold: 100 % ull Egen herremodell: Ja

TEKNISK

Topp med rund hals eller høy hals og glidelås tilgjengelig. Vi hadde skjorter med høy hals med glidelås – halsen tettet godt uten å være for trang. Dette settet har meget myk og god ullkvalitet. God stretch i plaggene og god elastisitet i sømmene. Et pent og meget behagelig undertøy.

BEST I TEST

Pris topp/bukser: kr 800/600 Ulltype: Merino Vekt: ca. 375 g / ca. 255g Blandingsforhold: 100 % ull Egen herremodell: Ja

VILLMARKSLIV

ET TE RG

I•

R•

AT U

R ET

• S • 58 50 VA LG T KO NS EPT • 48

LO G

S ES

TI K

LLE TU E SEP ON •K

NIN

GE R

VILLMARKSLIV

D UN F ISK G E AT ST R IEF • NBR G I 36 D ES 37 • 3 8 • V IS U E LL A N A LYS E 42 • 44 MO ODB • OA R BR DAI FRIL U F TS NS LI V TO RM IN G O G VE RD IE R

70 PRØVEP RIN T • 68 67 R• 4 E V O AV C •6 G L D A I V GR G IO AF R G PO Y T AR

KO N K LU SJO N •7 RE 9 F L E K S JON • 78 76 ST • 2 7

G AM

K KT E

B UTI

FØ DR

E AM

PROSESS Redesign av Villmarksliv er gjort med i bakgrunn i visuell analyse, og strategise fĂ¸ringer. Praktisk prosess har vart fra 15. oktober til 3. desember 2012.

VILLMARKSLIV

STRATEGISK FUNDAMENT

Villmarksliv skal ta med lesere inn i naturen. Her skal de oppleve nye utsikter, lese de beste skildringer og møte inspirerende personer. Etter å ha lest magasinet, realiseres det: leseren må på tur. Visjon

KATEGORI/SJANGER -Villmarksliv skal være et månedlig friluftsmagasin med fokus på friluftsliv, jakt og fiske, samt fornuftig bruk av naturens ressurser og muligheter.

inspirasjonsartikler som er temabasert etter årstid.

POSISJON - Den beste visuelle turopplevelse du får fra et friluftsmagasin i Norge.

ØNSKET IDENTITET/SÆRPREG - Villmarksliv skal oppleves, like mye som å leses. Leseren skal sitte igjen med den gode følelsen, og et ønske om å dra på tur. For å oppnå dette, settes derfor høye krav til fotografi og design.

FORMÅL - Villmarksliv skal inspirere leser med reportasjer, artikler og gode fotografier. Tema skal være velvalgt etter årstid, og gleden over friluftslivets muligheter skal være godt synlig i de visuelle framstillinger. MÅLGRUPPE - En sunn og våken målgruppe som er opptatt av naturens verdier og muligheter. Målgruppen er friluftsglade, og bruker mye tid i naturen. Opplevelser settes foran materielle goder, selv om utstyr også er viktig. Målgruppen er begge kjønn fra 25-60 år, bosatt i hele Norge, bygd og by. KONSEPTUELL IDÉ - Villmarkslivs konsept bygger på årstidene, og skal på den måte bli mer relevant brukervennlig. Gjennom gode fotografier og visuelt språk, skal det være en tydelig drivkraft og stemning tilstede. Disse komponenter skal visualiseres gjennom et løft av de tradisjonelle artikler, kombinert med friskt pust fra yngre impulser. Konseptets tyngde ligger i stemninsfulle

VILLMARKSLIV

VERDIER - Innbydende, mangfoldig og stemningsfull.

TONE OF VOICE - Du skal føle naturens inspirasjon, og magasinet skal kunne representere en ny kvalitet. Variasjon i innhold skal være som å gå i et terreng hvor du ikke blir sliten av første motbakke. Du vil fortsette. ØNSKET OMDØMME - Villmarksliv ønsker å bli oppfattet som det beste friluftsmagasinet som formidler naturen på en rettferdig måte i sitt design. Kvalitet i form og innhold gir turopplevelser uten at leser nødvendigvis er på tur. ØNSKET SIGNALEFFEKT - Villmarksliv vil uttrykke den inspirasjonen som ligger i naturen, og formidle muligheter, stemninger og ressurser. SLAGORD - Lev livet villere. •

DESIGNBRIEF

REDESIGN AV VILLMARKSLIV

MÅLSETNINGER MED REDESIGN. Villmarksliv skal nå ut til en yngre målgruppe, og forsterke sin posisjon i markedet og i leseres bevissthet. Tydelig visuell profil og identitet skal opparbeides. I tillegg til innhold, skal også Villmarkslivs logo redesignes. Det skal fremlegges forslag med og uten designelement, og det åpnes opp for en eventuell orddeling. VERDIER. Innbydende, variert og stemningsfull. FØRINGER FOR DESIGNET. Villmarksliv skal gi leser en visuell naturopplevelse. Magasinet skal ha en tydelig identitet som differensierer det fra andre magasiner i samme kategori. Designet skal gi en følelse av felles verdier avsender og målgruppe har til friluftsliv. Magasinet kan oppleves som en tur, der ulike etapper gir variasjon i terrenget. Luft er et viktig element som i større grad skal implementeres i magasinet, slik at leser får rom til å betrakte og oppleve innholdet. TYPOGRAFI. Det skal velges hovedskrift for mengdetekst, samt fonter for hovedtitler, ingress, mellomtitler, sitat, bildetekst og paginering. Det gis rom for typografi som illustrasjon og stemingsskapende element, men av helhetlige hensyn skal det velges hovedfonter for tittelbruk. FOTOGRAFISK MATERIELL - Bilder skal være av god kvalitet, teknisk og visuelt. Utsnitt kan tas om det ikke går ut over bildets budskap/kvalitet, men ved tvil skal fotograf kontaktes. Bilder kan være utgående. Det skal med tiden utvikles egen bildemanual med egne retningslinjer for fotografisk materiale. Det kan også vurderes hvor hvidt NM i naturfoto får større plass i magasinet, og om virkningen av dette vil gi økt deltagelse. Det kan også opprettes deltageravgift som høyner kvalitet og motivasjon. FARGEBRUK. Konsept og bilder legger føringer for hver utgaves hovedpalett. DESIGNELEMENTER. Grafiske elementer skal ikke ta over for, eller konkurrere med, utrykk som kommuniseres gjennom bilder, men de kan forsterke utrykket. Det ønskes et rent design, men det skal være en «rød grafisk tråd». PRODUKSJON/TRYKKTEKNISK. Magasinets format skal endres fra det nåværende tilnærmede A4-formatet. Det nye formatet skal være bedre å håndtere, og gi større rom for innhold. Omslagets taktilitet skal gi større appell til naturen enn nåværende papir. Den nye kvalitet skal kommuniseres. Sidene i magasinet skal være tykkere enn slik de fremstår i dag, og papiret skal fremme fotografisk materiell. Magasinets innbinding skal være limfrest for bedre kvalitet og taktilitet. FØRINGER FOR KOMMUNIKASJON / INFORMASJON/ BUDSKAP. Villmarksliv skal appellere til alle som er interessert i friluftsliv, uten å gå inn i ett segment eller interesseområde. Det skal være innbydende, mangfoldig og stemningsfullt. Innholdet skal være natur- og friluftslivbetinget, og tradisjonelle verdier skal videreføres og utvikles. Friluftsliv gir nordmenn en sterk identitet, og på lik linje som i de historiske aspekt, skal respekten for naturen være tilstedeværende. Innhold og design skal være i tråd med naturens verdier, og være en kilde til inspirasjon, slik naturen alltid har vært. MÅLGRUPPE. Villmarksliv fremstår i dag som et maskulint magasin med en eldre målgruppe. For en bærekraftig utvikling, er det viktig å inkludere de yngre. Ny målgruppe er begge kjønn fra 25-60 år, bosatt i hele Norge, bygd og by. De er friluftsglade, og opptatt at naturens verdier og muligheter. På samme måte som naturen inpirerer målgruppen på tur, skal magasinet inspirere også når målgruppen ikke er på tur. POSISJON. Den beste visuelle turopplevelse du får gjennom et friluftsmagasin i Norge. •

VILLMARKSLIV

VISUELL ANALYSE

VILLMARKSLIV

VILLMARKSLIV nr.9/2012

I Villmarksliv finner du flotte reportasjer fra fjell og kyst i vårt vakre langstrakte land. Reportasjene gir deg tips til den gode turopplevelsen, enten det er med eller uten soppkurv, fiskestang eller børse. For mange av oss nordmenn er noen av de beste stundene knyttet til turer ute i naturen. Godt friluftsutstyr er viktig, og ingen andre tester så mye utstyr så hardt og nøye som oss. Villmarksliv presenterer også noen av de beste bildene tatt av noen av de beste naturfotografene i Norge. Med Villmarksliv får du månedtlige oppdateringer fra villmarken.

MÅLGRUPPE: «Gjennonmsnittleseren vår er en mann i 40-årene som både jakter, fisker og sanker bær. Han er ikke spesielt interessert i status og har middels dyrt utstyr. Han er gjerne medlem i en jakt- eller fiskeklubb, og har sosial omgang med folk som har samme interesse. Interessene er variert friluftsliv der jakt og/eller fiske er en viktig del. Han liker å sanke i naturen. Målgruppe er begge kjønn, selv om lesergruppen består av flest menn. Brorparten av leserne er i aldersgruppen 35-55, men vi henvender oss til alle aldersgrupper, uten å ha spesielt barnestoff. Våre lesere fordeler seg over hele landet, men vi har forholdsvis flere lesere på landet enn i storbyene. Den gjennomsnittlige leseren har gjennomsnittslønn. Bladets posisjon i markedet er at det er det største frittsående magasinet for samleinteressene jakt, sportsfiske og friluftsliv. Bladet anses å være best på blant annet utstyrstester og bilder. Bladets visjon er å være ledende innen sitt segment. Verdier er høstingsbasert friluftsliv tuftet på høye etiske normer. Bladet skal underholde og glede, men også informere og gi nyttige tips og veiledning. Slagord: Lev livet villere.» Kilde: Dag Kjelsaas SÆRPREG. Villmarksliv har et maskulint uttrykk. Magasinet legger mye vekt på nyhetsstoff, og fokuset er stort innen tema som jakt og fiske. Utstyrstester får svært mye spalteplass, og det tas imot leserinnlegg og spørsmål. Villmarksliv arrangerer Fotojakta som er NM i naturfoto, og magasinet har sin egen klubb; «Villmarksklubben». DIFFERENSIERING. Villmarksliv skiller seg ut fra konkurrenter med hvit logo og logoelement. Logoelementet er en grafisk utforming av ei ørn med en fisk, og bak hodet på disse dyrene er en svart sirkel med magasinets slagord. Dette kan ikke leses eller sees tydelig på avstand. Forsiden differensierer seg videre med farget bakgrunn for nesten alle overskrifter. Disse tykke strekene er ikke på linje med teksten, noe som gir et løst og tilfeldig uttrykk. TYPOGRAFI i magasinet er satt i en tynn og noe kontrastfattig

antikva for brødtekst. Ingresser er fete, og mengdetekst introduseres med stor og fremhevet forbokostav. Mellom-titler er satt i groteske versaler som bryter opp helhetlig med både heading og introduserende førstebokstav (i brødtekst) som er i antikva. Overskrifter er med stor forbokstav og minuskler, etter norsk rettskriving. Alle artikler har samme fete antikva font i headingen, og den snevre variasjonen ligger i fargebruk eller med farget felt i bakgrunnen. GRID Satsspeilet i Villmarksliv er: yttermarg: 5 mm, topp: 9 mm, bunn: 7 mm. og innermarg: 15 mm. Punktstørrelse i brødtekst er satt i 9-10 pt. med 10-11 pt. skytning. Kontrasten til bildetekst er ikke stor, kanskje 1-2 pt. Grid er firespalters, hvor brødtekst er delt inn i to eller tre spalter. Det er ikke inntrykk av at grid følges slavisk. Magasinet er stiftet. BILDEBRUK. På tross av at Villmarksliv fronter NM i naturfoto, er kvaliteten på bildene ellers i bladet dårlig. Her er gjerne rene avbildinger av liten fotografisk kvalitet, både teknisk og visuellt. Det er mange stemningsløse og mørke bilder, noe som har negativ effekt for bildets mål. KONKURRENTER Friluftsliv, Jakt&Fiske, Jakt, Fiske, Fjell og Vidde (medlemsblad, men selges også i butikk), UTE. REFLEKSJON Identitetselementet med farget bakgrunn i headinger gir Villmakrsliv et billig og rotete uttrykk, og det trekkes assosiasjoner mot SE&HØR og klipp og lim. I tillegg til at magasinet forholder seg litt løst i henhold til grid, blir det fort svært rotete. At satsspeilet vier lite rom til fingrene, gjør det også trangt. Villmarksliv har mange annonser rettet mot menn. Det bryter opp dramaturgi og leseopplevelse. Tynt papir forsterker et billig inntrykk, og at magasinet er stiftet bidrar ytterligere til det inntrykket. Siden headinger er i minuskler, oppleves det unaturlig å vie versaler til mellomtitler. Magasinet er svært mannsdominert, og layouten bærer noe preg av dette. •

V I L L M A R K S L I V 39

OPPSLAG 1 Ved første øyekast kan det se ut til at jegeren sikter på treet, eller mot gården. Dette kommer uheldig ut, på tross av tittel. Bildet er mørkt og lite flatterende. Bildetekster virker tilfeldig plassert.

OPPSLAG 3 Hovedoppslaget er et av få utgående. Grafisk utforming og overskrifter tar fokus bort fra innhold. Ingressen forsvinner litt da den er plassert langt fra brødtekst. Den store D-en konkurrerer med overskriften, og bildetekster er uheldig plassert.

VILLMARKSLIV

OPPSLAG 2 Oppslaget har veldig mange elementer og former, og komposisjonen er uorganisert. Mange forskjellig detaljer som virker konkurrerende på hverandre. Dette er former, farger og kraftige fontvalg. At ikke bildet er utfallende, gjør oppslaget mer bråkete.

OPPSLAG 2 Oppslaget er en tragedie i design og komposisjon. Oppsettet er uten organisering, og bilder er uheldig beskåret. Her skjer svært mye, og at kvinnen er fremstilt med egen overskrift og farge på brødtekst er misvisende. Det kan se ut som bildetekster er en del av brødtekst.

OPPSLAG 5 En typografisk katastrofe hvor brødtekst er uforløst, og bildetekster svekker bildet. Mange bilder konkurrerer med hverandre da størrelseskontrast er for liten, og ikke alle er nødvendig å ha med. Teksten har mye luft som kunne blitt redusert. Bildetekst i egne spalter fungerer dårlig for flyt i lesbarhet av mengdetekst.

DETALJER Øverste bilde viser en detalj av ingress plassert på bilde. -ET godt eksempel på dårlig lesbarhet. Under er detalj av overskrift som viser uheldigheten ved bruk av font uten ligatur.

OPPSLAG 6 Hovedbildet av dårligere fotografisk kvalitet enn sidebildet. som da får mest oppmerksomhet. Typografien kunne vært strammere, og tre av fire bilder som brukes i artikkelen ser nesten helt like ut, i tillegg til liten størrelseskontrast. Bokstavene i overskriften er ikke på linje, og noen faller nedenfor bildet. Initial og løs høyrekant i ingress forstyrrer.

DETALJER Utstyrstestens fire overskrifter og en B i forskjellig form og farge er overflødig og konkurrerende. At ingressen/oppsummeringen (?) er plassert mellom alt, gjør det hele veldig rotete.

VILLMARKSLIV

MOODBOARD - FRILUFTSLIV Visualisering av ordets betydning.

VILLMARKSLIV

V I L L M A R K S L I V 43

BRAINSTORMING Fra generelt grunnlag, til verdier i friluftsliv. Metoden er en strategisk tilnĂŚrming til ordenes kjerne, og legger grunnlag for ulike konsept som kan utvikles.

VILLMARKSLIV

V I L L M A R K S L I V 45

MOODBOARDS - KONSEPTUELLE RETNINGER

EVENTYRLIG tilstede / utforskende / pirrende

TRADISJONELL sunn / harmonisk / mangfoldig

EVENTYRLIG Store/små eventyr fra inn- og utland. Fokus på opplevelser, fysisk og visuelt, samt den menneskelige søken i natur. Inkluderer reiser, ekspidisjoner, idrett og «ekstreme gleder».

MÅLGRUPPE Eventyrlystne friluftsinteresserte som setter stor pris på utfordringer, nye impulser og gode utsikter. Opplevelser og inntrykk er i sentrum, og de lever i nuet. Alder er fra 20-45 år, bosatt i hele Norge.

VERDIER Tilstede, utfordrende og pirrende 46

VILLMARKSLIV

TRADISJONELL Tradisjonelt friluftsliv med fokus på turer de fleste kan gjennomføre. Jakt og fiske, samt høsting av bær, sopp og urter vil være fokus. Oppskrifter og matlaging vil være en naturlig følge av dette.

MÅLGRUPPE Kvinner og menn med sterk tilknytning til naturen og arven de har med seg. Her er få krav til ekstreme turer da det settes pris på de små gleder, gjerne i nærmiljø. Alder er fra 35-75 år, bor spredt i hele Norge, primært på småsteder.

VERDIER Sunn, harmonisk og mangfoldig

FEMININ levende / inspirerende / positiv

FEMININ Med fokus på det feminine friluftsliv, skal jenter og kvinner nå få et eget magasin rettet mot dem. Her vil det være fokus mot jenter på tur og ekspidisjon, friluftslividretter og mote.

MÅLGRUPPE Jenter og kvinner med interesse for- og tilknytning til friluftsliv og idrett. Målgruppen har en sterk drivkraft til å følge drømmen, gjerne med en klar positiv innstilling. Målgruppen er 16-35 år, med geografisk tilknytning til tettbygde / urbane strøk.

VERDIER Levende, inspirerende og positiv V I L L M A R K S L I V 47

KONSEPT Konsept er utviklet etter friluftslivverdien «inspirerende», og endte opp som «inspirerende årstider».

INSPIRERENDE ÅRSTIDER Naturen er en inspirasjonskilde, enten du fisker, jakter, sanker eller utøver fysisk aktivitet. Mennesket har i tradisjoner oppsøkt naturen for maksimal ro eller spenning. Uavhengig av dette vil det alltid være en drivkraft og stemning tilstede. Disse komponenter skal visualiseres gjennom et løft av de tradisjonelle artikler, kombinert med det friske pust fra de yngre. Sammen skal de inspirere hverandre, gjennom stemninger, opplevelser og verdier som søkes i naturen.

MÅLGRUPPE Eksisterende målgruppe (menn 40+), samt inkludering av ny og yngre målgruppe. Felles for begge er sterk tilknytning til friluftsliv og bruk av naturens ressurser. Målgruppen består av begge kjønn fra 25-60, bosatt i hele Norge, bygd og by.

VERDIER Innbydende Mangfoldig Stemningsfull

VILLMARKSLIV

INSPIRERENDE innbydende / mangfoldig / stemningsfull

V I L L M A R K S L I V 49

LOGOSKISSER Logoskisser er utviklet mot de forskjellig konseptene, hvor de beste er videreutviklet.

VILLMARKSLIV villmarksliv

VILLMARKSLIV

VILL marksliv VILLMARKSLIV VILLMARKSLIV

LOGOPROSESS DEL 1 Prosessen for redesign av Villmarksliv er gjort med i bakgrunn i visuell analyse, og etter strategiske former.

VILLMARKSLIV

LOGOPROSESS DEL 2 & 3 Logoens virkning er tydeligst med bakgrunn.

VILLMARKSLIV

LOGO

Logoen er dynamisk og kontrastrik. Buer i grunnstrek uttrykker femininitet, og ørnen er en maskulin kontrast. Logoen ble valgt med bakgrunn i å differensiere Villmarksliv fra konkurrenter, og for å ha klar appell til begge kjønn og ny målgruppe. Logoen har sterk symbolsk virkning, og kommuniserer de harmoniske bevegelser i naturen. De feminine linjer gir videre føringer for bildebruk på cover. Farger følger konsept.

VILLMARKSLIV

LOGOEN BRYTER KONVENSJONER rettet mot logo for friluftsmagasin, og det viktig med strategiske føringer for riktig bruk. Dette gjelder spesielt hvilke coverbilde logoen skal kombineres med. På grunn av logoens feminine kraft, er det nødvendig med en kontrast som veier opp mot denne, mer enn hva ørnen gir. Bilder som brukes på forside skal være dramatisk, og vekke oppmerksomhet, enten i motiv, situasjon eller utsnitt. Dette vil gi en sterk profil, og vekke større nysjerrighet, både for ny målgruppe, og også for de utenfor målgruppen. Logo, slik den fremstår i dag, er brutt ned, og bygd opp igjen. Prosessen er gått fra det nøytrale og klassiske, via en kombinasjon av klassisk og særegenhet, til å bli større, sterkere og noe eget. Ørnen er ivaretatt som en

del av redesign, visuell identitet og symbol. Den er viet større plass enn tidligere, og brukes mer i magasinets innhold. Som identitetsmerke har den fått flere roller i et helhetlig design. SITUASJONEN SOM STUDENT har gitt meg frihet til å velge en logo som jeg har tro på, men som ikke nødvendigvis vil få gjennomslag hos redaksjonen i Villmarksliv. Jeg har gjort dette valget fordi det har utviklet meg som grafisk designer, både teknisk og med evnen til å leke og bryte konvensjoner. I tilegg har valget gitt meg mange teoretiske og rasjonelle utfordringer jeg har tatt stilling til i prosessen. Her har de klassiske logoene vist seg å være lite utfordrende for egen læring, selv om også de kunne være realistisk i et redesign. •

VILLMARKSLIV

COVER / ARTIKKELSKISSER Skisser er gjort både tidlig og sent i prosessen. -For å komme i gang, og ved behov for å skisse etter funn av nye bilder og idéer. De fleste er videreutviklet digitalt.

VILLMARKSLIV

V I L L M A R K S L I V 59

ARTIKKELSKISSER Et deskriptivt utvalg av artikkelskisser gjennom hele prosessen.

VILLMARKSLIV

V I L L M A R K S L I V 63

TYPOGRAFI OG GRID Spesifikasjoner

VILLMARKSLIV

SATSSPEIL er 18mm i topp og bunn, 19mm innermarg og 22mm yttermarg. Det er tatt stilling til elementer at magasinet limfreses, og at det kan gå ut over elementer ved innermarg. En bredere yttermarg gir god luft og en harmonisk følelse med god plass til fingrene. GRID er regnet ut med bakgrunn av tekniske spesifikasjoner i typografi. Jeg har benyttet modulgrid med 10 horisontale og 10 vertikale rom, samt 10 spalter. Dette gir mulighet for stor variasjon i oppslagene, samtidig som det opprettholder helhetlig orden. Grid er i hovedsak fulgt, med der designet har tillatt det, er den kun blitt btukt som retningslinjer og noen ganger blitt brutt (fx bruk av halve spalter). TYPOGRAFISKE VALG er Lyon som hovedskrift med regular font for brødtekst. Skriften har en nøytral og elegant kontrast i grunnstrek, høy x-høyde og vertikal akse. Seriffer er avrundet, noe som gir et behagelig uttrykk og myk lesing. På grunn av x-høyde og vertikal akse, er Lyon en økonomisk font som gir mer innhold i samme størrelsesforhold enn andre skrifter. -Og som likevel beholder lesbarheten. Dette har vært et viktig punkt i valg av skrift (segmenteringsprosess er vist på neste side). En økonomisk skrift kan utgjøre svært mye for et magasin. Et bevisst skriftvalgt kan føre til mer tekst på én side, og det vil bli flere muligheter for luft, bilder og andre viktige elementer som krever rom. Med bakgrunn i verdier og visuell identitet, skal det være rom for variasjon i overskrifter, så fremt det ikke går utover identitet eller helhetlig uttrykk i oppslag/artikkel. Typografi kan nyttes som illustrasjon/desig nelement hv is det forsterker det redaksjonelle innholdet og sidens uttrykk. Med bakgrunn i dette, er det valgt en nøytral grotesk hovedfont for overskrifter. Ulike versjoner av denne brukes også i ingresser, bildetekst og sitat. Skriftfamilien har flere fonter, noe som knytter typografien sammen, i tillegg til at det gir variasjon. På dette viset unngår man typografisk forvirring.

HOVEDTITLER er hovedsaklig utformet etter uttrykk i artikkelen den skal tale for. Dette gir lokal helhet og sammenheng i oppslag, men kan være et helhetsbrudd gjennom hele magasinet. Av den grunn skal hovedtitler nøytraliseres av enkel grotesk font brukt i ingress o.l. For egen læring har jeg bevisst utfordret meg i å sette/ utforme titler som uttrykker redaksjonelt innhold, og som gir leseren en stemning deretter. Men jeg er også oppmerksom på risikoen dette kan medføre i helhetlig sammenheng. INGRESS settes hovedsaklig i Champagne & Limousines (18pt), hovedsaklig minuskler. Her gis også rom for egne skrifttyper om det underbygger oppslagets uttrykk (oppslag om fjell). MELLOMTITLER skal stå i versaler, Lyon bold. Ved bruk av oppslagets hovedfarge, skal innhold og uttrykk knyttes sammen. BRØDTEKST er Lyon, 9,5/11. På grunn av at det ønsket et ryddig oppsett, er brødtekst satt i løs blokk, men det skal tas hensyn til spaltebredde og lesbarhet. Løs høyrekant kan nyttes der det ikke går ut over uttrykket. Typografiske elver, rom, uheldige orddelinger og «horunger» skal unngås. SITAT settes i Champagne & Limousines med stort høyrestilt anførselstegn bak. Sitat skal settes i farge, med opasitet på anførselstegn. BILDETEKST er Champagne & Limousines bold 12 pt. for tittel og 9 pt. bold for tekst. Kreditering av fotograf settes i italic ved bildetekst, og 9 pt. bold under ingress. PAGINERING settes i 7pt. Champagne & Limousines, versaler for villmarksliv, utgående strek ned fra satsspeil og tall i regular.

VILLMARKSLIV

TYPOGRAFI OG GRID Vurderingsgrunnlag.

HOVEDSKRIFT er valgt etter en segmentering av 38 forskjellig fonter, der litt over halvparten var antikva, mens resten var grotesk. For å se tydeligst forskjell mellom fontene, er det bruk nøyaktig samme tekstmengde av testteksten «Lorem Ipsum---» i like store tekstbokser og med lik punktstørrelse. På denne måten ser jeg hvilke fonter som tar minst plass, i tillegg til at jeg ved print kan vurdere lesbarhet. Lyon var den som utmerket seg med best bruk av plass der det ikke gikk ut over lesbarheten.

VILLMARKSLIV

LYON ble etter utvelgelse satt i ulike størrelser med ulik linjeavstand for en ny vurdering. Kombinasjoner med den beste lesbarheten på print ble valgt for brødtekst. Print er en nødvendighet for valid vurderingsgrunnlag. Endelig valg ble 9,5/11. •

COVER Vurdering og valg

COVERBILDER skal være valgt etter rettningslinjer i bildemanual og dens føringer for coverbilde. Bildene skal vekke oppsikt på etter eller annet vis, og de skal stå i kontrast til de harmoniske linjer i logo. Bildet skal ha en stoppeffekt, vekke nyskjerrighet og interesse. Det kan kommunisere humor, stemning eller glede. Coverbilde skal følge konseptet inspirerende årstider, som også gir føringer for fargebruk. Logo skal ha samme plassering for hver utgivelse, og annenhver innholdmarkør skal bære farge fra logo. INNHOLD er satt i en 90 grader rotert boks. Dette gir større rom for bildet på forsiden, i tillegg til at det sammenbinder logo og innhold. Denne helheten får en videre symbolsk denotasjon der Villmarksliv visuelt omfavner innhold, som understreker at de står for det de presenterer. Logo, innhold og strekkode blir én form, i stede for mange løse element.

VALG AV BILDE for denne utgaven har vært en lang utvelgesesprosess der jeg har segnmentert og testet bilder gjennom hele prosessen, for å ende opp med tre jeg har hatt mest tro på (vist i bildet over). De to første bildene følger konseptet tydeligst, mens det siste har en humoristisk tone og stoppeffekt. For å bekrefte eget valg, er det gjort en panelundersøkelse av de tre alternativene det sto mellom. Deltakere var veiledere og studentgruppe for fordypning. Alle var samstemt om alternativ 1, der bildet vekker stor nyskjerrighet og inviterer til undring. Det har også en fin flateinndeling som gjentar logo. Bilde nr.2 ble for påtrengende og voldsomt. Det siste alternativet er humoristisk, men pirrer ikke nyskjerrigheten på samme måte som nr.1. Det ble også gitt tilbakemelding på at logo forsvinner litt i nr.1 (nr.2 er beste alternativ, men følger ikke konseptet for denne utgaven). Jeg har senere gjort endringer for at logo skal være mer fremtrendende. •

V I L L M A R K S L I V 67

PRØVEPRINT OG DRAMATURGI DEL 1 Snø som underlag forsterker denne utgaves konsept...

VILLMARKSLIV

DET ER NØDVENDIG å printe magasinets materie for å få en følelse av innholdsforløp og sammenheng mellom artiklene. Dette gir en et godt grunnlag for planlegging og justering av dramaturgi, som videre kan regisseres digitalt. Ved prøveprint kan jeg i tillegg avsløre små feil eller avvik på detaljnivå. •

V I L L M A R K S L I V 69

DRAMATURGI Magasinets regi.

DRAMATURGI I FORDYPNINGSOPPGAVE Fordi denne utgaven ikke har et fullstendig i innhold, vil ikke dette være deskriptivt for en egentlig dramaturgi. Det som mangler ved denne dummyen er mer småstoff og kanskje en enda lengre artikkel.

Villmarksliv skal ta med leseren på tur. På tur er det viktig med jevne mellomrom mellom motbakkene, så man ikke blir sliten.

VILLMARKSLIV

DRAMATURGI er å fortelle en historie. Det må tas stilling til at leseren skal være interessert gjennom hele magasinet, og alle godbiter skal ikke serveres eller mette ved første anledning. Jeg har derfor tatt et dramaturgisk grep i henhold til fotokonkurransen, som telles ned fra 3.-1. plass. Disse bildene fungerer som et spenningsmoment, i tillegg til at de blir visuelle pauser mellom tyngre artikler. De vil også kunne bidra til større motivasjon for konkurransedeltagelse, og for å komme i balanse med de ekstra kostnader disse oppslagene gir, kan det innføres en deltagerkontigent (som er vanlig i fotokonkuranser av kvalitet). MAGASINETS DRATURGI er regissert etter tyngde, både i farge og tekstmengde, og med tanke på hvilke historie som fortelles. Jeg har tatt stilling til fordeling av innhold i form av tema og artiklers letthet. Overordnet kan oppbyggingen forklares som at den letteste artikkelen fungerer som «forrett», de tyngste som «hovedrett» og de med snert og triggende effekt som «dessert». •

VILLMARKSLIV

FØR

VILLMARKSLIV fremstår i dag som et uorganisert magasin der grafisk design virker tilfeldig og uforløst. Magasinet viser dårlig bruk av gridsystem, komposisjoner, dramaturgiske virkemidler, typografiske løsninger og bruk av luft. Det brukes mange grafiske elementer, men de er så framtredende at de forsterker et allerede rotete uttrykk. COVERET over er et godt eksempel på overdreven bokseffekt. Det kan se ut som at alt innhold skal få plass på forsiden, og dette er heller avstøtende enn innbydende. Her konkurrerer like størrelser, farger og mange elementer. Bildet svekkes, og overskriftene er så mange at de ikke orkes å leses. At redaksjonens egen test blåses opp som hovedsak, kan vise til dårlig jorunalistisk innhold, som kanskje er det leseren helst vil ha. Fra utgave 9´s femten løse elementer på cover, består redesignet av én helhetlig form. •

VILLMARKSLIV

ETTER

ETTER REDESIGN er det viet mye større plass til bilder av høy kvalitet, både som stemningsformidler, og for å gi bedre leseropplevelser og inspirasjon. Coveret er rendyrket, og antall overskrifter er redusert og samlet i ett område. Bildet retter seg mot leseren, gir stoppeffekt, fanger oppmerksomhet og vekker nyskjerrighet. I REDESIGN er det også gjort store typografiske endringer der en økonomisk skrift gir større rom for tekst og bilde. Boksene som tidligere har vært et sterkt designelement er fortsatt med, men i svært redusert grad. De skal ikke benyttes for å fremheve titler, da dette trekker oppmerksomhet rundt form, og ikke innhold. Istedet er titler blitt utformet for å tale innholdets språk, og det brukes streker for å dele inn flater, eller forsterke komposisjoner. Det er også satt høyere krav til annonser. •

VILLMARKSLIV

FØR

FØRSTE OPPSLAG Hovedbildet er av god kvalitet, men typografi og mange elementer svekker oppslagets harmoni. Tre løse elementer på første side konkurrerer, og brødtekst m/initial gir et rotete uttrylkk.

VILLMARKSLIV

ANDRE OPPSLAG Oppslaget har for mange bilder i lik størrelse., noe som gir intern konkurranse. Linje- og luftavstand mellom tekst kan gi inntrykk av liten sammenheng. Jakttips kunne vært isolert i større grad.

ETTER

FØRSTE OPPSLAG For å vise et alternativt bildebruk, har jeg valgt et bilde som setter stemning, og ikke avslører for mye i første oppslag. Med mer innhold og større bruk av luft, er det likevel bare ett bilde mindre i mitt redesign av denne artikkelen.

ANDRE OPPSLAG Fordi oppslaget har mye tekst (mer enn originalen), vil jeg vise hvordan ett bilde kan skape helhet og linje/ dramaturgi over til neste side. Jag viser i tillegg hvordan mye tekst og flere bilder + sitat fortsatt gi rom for luft. Helhet forsterkes ved fargebruk fra første oppslag.

VILLMARKSLIV

BUTIKKTEST

BUTIKKTESTEN viser tydelig hvordan det nye designet differensierer seg fra konkurrenter. Logoen er svært synlig, både form og farge. Det er ingen tvil om at magasinet vekker nysgjerrighet. I kategorien friluftslivmagasin kan det oppstå spekulasjon fordi logoen er så annerledes fra de andre. Logoen må derfor plasseres i målgruppens bevissthet gjennom god markedsføring, noe som er tatt stilling til i prosessen. Det var artig å se hvor tydelig logoen er, også der magasinet er plassert i bakerste hylle. Svart cover gjør derfor ingenting i denne sammenheng. HVIT KANT rundt logoen gjør den tydeligere, og forskjellen er bekreftet ved å sidestille de to versjonene. Fargen i den gamle dummyen er klarere i denne testen, men det er fordi fargeprofilen i ny dummy er tilpasset papirkvalitet og trykkeri. Et ubestrøket papir vil fjerne gjenskinn, noe som svekker dagens Villmarksliv (se bildet under). •

BUTIKKTEST STED - Meny, Union Brygge, Drammen. DATO - 3. desember, 2012. TILSTEDE - Rebecca van Eck, Ingebjørg Fyrileiv Guldvik. MÅL FOR BUTIKKTEST - Å se hvordan magasinet framtrer i butikkhylla, ved siden av konkurrenter, finne ut om magasinet differensierer seg fra konkurrenter og å se hvordan magasinet fungerer i sjangeren «friluftsmagasin».

VILLMARKSLIV

TRYKKTEKNISK

DET NYE VILLMARKSLIV skal ha høy kvalitet, noe som kommuniseres ved større format, og et papir som bærer fram bilder med respekt, der farger og skarphet er gjengitt med høy ytelse. FOR Å UTRYKKE NATUREN på best mulig vis, har jeg benyttet papiret Multi Design. Dette er et ubestrøket papir av høy kvalitet. På grunn av den jevne overflaten, er trykkbarheten god, og kontrasten mellom tekst og bilde er formidabel. Papirets gyldne toneart gir en rolig bakgrunn. For helhet i tone og taktilitet, er det valgt samme papir for omslag og materie. •

TEKNISK INFORMASJON FORMAT - 240mm x 300mm. PAPIR, OMSLAG - Multi Design 270g. PAPIR, MATERIE - Multi Design 115g. INNBINDING - Limfres. TRYKK - Digital (Offset ved større opplag). FARGER - 4. OPPLAG - 10 stk.

VILLMARKSLIV

REFLEKSJON

BACHELOROPPGAVE MED FORDYPNING i redaksjonell design og redesign av Villmarksliv, har vært en omfattende prosess med utfordringer og læring. Magasinet er utviklet med bakgrunn i teoretisk fundament som var del én av fordypningen, i tillegg til at jeg har tidligere erfaring fra magasinproduksjon fra prosjekt. Denne erfaringen har vært nyttig når jeg nå har gått gjennom hele prosessen alene, men med god tilgang til veiledere. Prosessen har vært lang, og jeg har jobbet strategisk, intenst og med høyt ambisjonsnivå. Jeg har undervegs fått konstruktive tilbakemeldinger fra veiledere og medstudenter, noe som har bidratt til utvikling og forbedring av det endelige resultat. VILLMARKSLIV ER REDESIGNET etter verdiene innbydende, mangfoldig og stemningsfull. Med bakgrunn i verdier fra friluftsliv generellt, utviklet jeg fire konseptuelle retninger; eventyrlig, inspirerende, tradisjonell og feminin. Ved å kun satse på én av disse, ville jeg ikke ha nådd ut til hele målgruppen, som er forskjellig i alder og kjønn. Derfor har jeg brukt viktige elementer fra alle, og utviklet konseptet inspirerende årstider. Uansett sprang i målgruppe, vil inspirasjonen omfavne alle, så fremt felles verdier ligger i bunn. VALGENE JEG HAR GJORT for format og papir, begrunnes med at jeg har utnyttet min situasjon som student hvor jeg kan frigjøre meg fra økonomiske

VILLMARKSLIV

REDESIGN AV VILLMARKSLIV

rammer i en reel situasjon. Jeg vil likevel understreke at en bedre visuell- og innholdsmessig kvalitet, vil øke magasinets omdømme, i tillegg til at det vil nå ut til en større målgruppe. Kravet om kvalitet er grunnen til at jeg flere steder har benyttet bilder fra eget fotoarkiv. I tillegg har jeg fått lånt tekst og bildemateriale av de respektive fotografer/tekstforfattere som er kreditert i magasinet. DEN NYE KVALITET vil også kunne gi økt attraktivitet hos annonsører, noe som er illustrert med en kvalitetsannonse i magasinets første oppslag. Annonsen vil for leseren kommunisere hvilke kvalitet som kan forventes senere i magasinet. Dagens villmarksliv inneholder i stor grad billige annonser med dårlig grafisk design, noe som smitter over på opplevelsen av selve magasinet. For å få økonomisk balanse, vil det i et faktisk tilfelle være naturlig å øke utsalgspris og medlemskontigent. JEG HAR LÆRT at det ikke er en adekvat løsning å gå for det enkleste designet, på tross av et rent og behagelig uttrykk. Å velge det enkleste i et slikt prosjekt gir ingen utfordringer eller læring, noe som jeg higer etter som student. For å se dette, har jeg blitt presset og utfordret av veileder, og det har vært til stor motivasjon og bratt læringskurve for meg. Det har i tillegg har gjort meg oppmerksom på mine svakheter, noe som er viktig for egen utvikling i en læringsprosess. •

KONKLUSJON

REDESIGN AV VILLMARKSLIV

REDESIGN AV VILLMARKSLIV har vært en lang, utfordrende, lærerrik og gøy prosess. Med svært god veiledning og høy indre motivasjon, har jeg produsert et magasin som jeg kan vise til med stolthet. Jeg har med denne oppgaven vist for meg selv og andre, hva jeg er god for, og jeg er i blitt mer oppmerksom på egne svakheter og kvaliteter. Det gir meg et godt grunnlag for videre designfaglig utvikling. Tiden er utnyttet godt, med en dynamisk arbeidsmetode som har gått i ett. De ganger jeg har sått fast i utvikling av én artikkel, har jeg lagt inn inkubasjonstid, mens jeg har jobbet videre med en annen. Dette har til tider vært veldig intenst, og jeg har spesielt kjent utfordringer ved å jobbe alene. Magasinet, både prosessen og resultatet, har overgått de forventninger jeg hadde til fordypning i redaksjonell design. -Og jeg er fornøyd med resultatet. •

V I L L M A R K S L I V 79