Photo: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN
Myrto Papadopoulou
Text: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN www.almanac.no
På mine utallige vandringer i Athen har jeg passert det lille keramikkverkstedet «Myrto». Uten min oppmerksomhet.
Inntil nå.
Været er sjeldent varmt til gresk høstkveld i november å være. Jeg er på vei mot Akropolishøyden til en bedre middag sammen med gode kolleger. I det vi krysser Rovertou Gal li-gaten går vi direkte mot tre grasiøse vaser i utstillingsvin duet. Som lysende lanterner urbant, kosmopolitisk landskap, navigerer de oss inn i et kreativt, sosialt verksted og møteplass fostret av et fyrverkeri av en gresk kunstner.
Myrto Papadopoulou. Wow!
Spennende!
Avtaler å møte dagen etter. Hun tilbake til sitt. Vi til vårt.
Verkstedet til Myrto ligger i bydelen Makrygianni i Athen, med grenser til majestetiske Akropolis, naturvakre oasen Philopappos og gamlebyen Plaka. Bydelen er innholdsrikt og trivelig og et must for kulturinteresserte besøkende fra hele verden.
Makrygianni er et av de eldste bykvartalene i sentrum av den greske hovedstaden, med røtter tilbake til middelalder, antikk og neolitt. Nabolaget hviler velvalgt i skyggen til arkitekturens mor, Parthenon, her huses eldre og moderne monumental bygg slik som Akropolismuseet (2009), skapt av de italienske arkitektene Manfredi Nicoletti and Lucio Passarelli og offentli ge kulturbygg og statlige forvaltningsinstitusjoner i neoklassisk stil, slik som Weilerbygget (1836) som i dag er lokalene til Museumssenteret for Akropolis-studier.
I nabolaget ligger The Ilias Lalaounis Jewelry Museum, fami liehuset og verkstedet til den verdenskjente smykkekunstneren Ilias Lalaounis.
Vandringer i Makrygianni byr på et konglomerat sammensatt av glorete kulturbygg, turistbutikker, bensinstasjon, matbu tikk, gallerier, velrenommerte spisesteder og nordiske akade miske institutter og Det nordiske biblioteket med 40.000 bind innen gresk arkeologi og gammel gresk religion og historie.
Her ligger Det norske institutt i Athen (1989), en vitenskape lig forbindelse mellom norske og greske akademiske miljøer, spesielt knyttet til kulturarv, historie og arkeologi i Hellas. Instituttet har et bibliotek med 15.000 bind om antikke Hellas, og trivelige lokaler til disposisjon for forskere, studenter og besøkende.
For Myrto betyr det velvære å jobbe nabolaget. Hun vokste opp i Koukakidistriktet som grenser til Makrygianni.
Ny dag
Den lyse morgensola bryter forførerisk gjennom bytrærne og stryker lekent langsetter bygatene. Vindu blinker. Luften værer velvære og ferske bakevarer. Bydelen våkner langsomt til liv, til kaffe, frokost, jobb og skole.
Myrto vinker inn. Det fotograferes. Det samtales. Opplevelser deles.
Myrto flikker på detaljer og søker kommentarer. Velvillig deler hun av eget liv; om oppvekst; utdanning; kunst, former og farger; materialer og leire; om butikken og workshopen hun hadde på en av de Joniske øyene sammen med tvillingsøste ren.
Jeg prosesserer en strøm av biografiske fragmenter, fra opp vekst til nåtid, akkompagnert til søkerblikk. Å fotografere er å være usynlig i det synlige, fange biter av virkeligheten som komponeres til en større - vel og merke - subjektiv helhet.
Tidlig ble Myrto eksponert for kunst. Allerede som ung elev på Arsakeia – Tositseia Schools, som er en av de ledende private skolene i Athen, var kunst sentral i undervisningen. Familien var kunstinteressert, og tidlig ble hun beundrer av arbeidene til en keramikers om var familievenn.
Myrto forteller at alle som vokser opp i Hellas blir ikke bare presentert gresk, antikk kunst på skolen, men også av omgi velsene: Gresk kunst finnes overalt i byrommet, fra antikk til grafitti.
At hun i ung alder følte kunst spilte selvsagt rolle i hennes yr kesvalg. Tross familiære, velmenende advarsler, var drømmen kunstner.
Keramiker skulle hun bli. Åkkesom. Og kunstner ble hun.
Den greske keramikk-utdanningen var ikke god nok den gang etter hennes mening, derfor dro Myrto til Storbritannia, hvor hun bodde i ni år. Først bachelor i keramikk på Stoke on Tent, etterfulgt av master på Staffordshire University, som var de ledende innen faget, med fokus på design, produksjon, kreativ bredde og møte med et mangfold av samtidskunstnere og konsepter.
Naturlig nok er Myrto påvirket av den minimalistiske, kykla diske perioden (3000 f.Kr. - 2000 f.Kr), vaser produsert i den geometriske perioden (900–850 f.kr) og keramikk utviklet under Magna Grecia-perioden (Stor-Hellas), som betegner områdene Sicilia og Sør-Italia som ble kolonisert av greske bosettere fra 800-tallet f.Kr. Den siste tiden har hun kjent på en sterk dragning mot japansk samtidskeramikk, som påvirker hennes kunstuttrykk i dag.
Myrto Papadopoulou er et levende og sosialt medmenneske. Hun er en vital pedagog som inngående forklarer det hun gjør mens hun gjør det. Jeg lærer mens jeg dokumenterer. Uanfek tet fullfører hun de ørsmå detaljene, nesten usynlige justerin ger på vasken, mot det fullkomne.
Hva jeg synes?
I dag avsluttes vasen som begynnelse på en ny serie. Den viker fra de i utstillingsvinduet. Vasen har fått små vinger, små tøystykker som blafrer i vinden. Det er som vasen forsøker å frigjøre seg fra gravitasjonen. Jeg ser det, sartre japanske.
Synkront med arbeidet inviterer hun inn tilfeldig forbipasse rende som stopper opp. Hun lar seg vennlig avbryte av nys gjerrige; turister; kunstnerkolleger; arkeologer fra instituttene; naboer og venner.
Det vinkes. Inviteres. Nye Wow!
Siste dag
Jeg møter Myrto, morgenfrisk og vel forberedt. Verkstedet er ryddet, Myrto er kledd i yndlingsfargen hvit, og med oppsatt hår.
Verkstedet er en møteplass, en inspirasjon - og Myrto har tid til alle. Hun er sprell levende, lik en fugl som danser i vinden, som gjøgler og gleder seg selv og andre sammen med andre. fortellingene går ustanselige. Myrto er uredd, men samtidig følsom. Lik vasene hun skaper; sterke, vakre gode å være i nærheten av. Og sårbare.
Jeg ser kunstner melankoli, og fanger det.
I dag skal tvillingvasen skapes. Gårsdagens førstefødte er parkert forsiktig i oppsamlingshyllen i det trange studioet, den skal tørkes før den finner sitt endelige uttrykk.
Myrto inviterer meg opp en strabasiøs klatring på den smale mesaninen, der hun lagrer små keramiske hemmeligheter; inspirasjonstidsskrifter; bøker; vareprøver og verktøy. Ut fra en liten retroradio - arvet etter far – sildrer vakker klassikk musikk. I dag lager Myrto små pølser av leire til den nye va sen. Arbeidsprosessen utmales mens hun deler opplevelser og lar tankene fly fritt i rommet.
Leiren knas og slås og trykkes gjennom et kjøttkvern-liknen de-redskap, til tynne små pølser av leire som skal limes og monteres til det som blir til vasen. Vasene bygges opp i sakte tempo, millimeter for millimeter.
Det strykes. Beføles, limes og formes. Sirkelrunde lag etter lag. Myke bevegelser.
Myrto jobber intuitivt, mer som at leiren finner sin form og skaper seg selv i skapelsen, uten planlegging. Leiren viser vei til hennes skapende univers. Feil, mangler og ulykker dytter også mot en søken mot et kunstverket.
Keramikeren arbeider med både hånden og ånden, trans formasjoner av gresk jord og leire til høyverdig kunst, en metamorfose av gresk fortid og samtid. Hun lager organiske, skulpturelle vaser gjennom en langsom, manuell prosess. Aldri benyttes elektrisk dreieskive.
Felles med sine greske forfedre higer også Myrto etter skjønn heten og det vakre. Hun står på skuldrene til sine forfedre, som filosofen Walter Benjamin beskrev som menneskenes forbinding av skjebner i en stor narrativ vev.
For meg likner pottemakerens arbeidet frossen kunst, lik foto grafiets tidsstopp og arkitekturens transformasjon av prosesser og materialer til statisk form.
Idet jeg forlater verkstedet insisterer Myrto å vise et av felles badene fra antikke Athen, som ligger åpent i kjelleren under verkstedet. Bygget står på pæler. Det vi vet er at byens felles badeanlegg hadde multifunksjoner. Å bade i antikken tok lang tid, og med dagens ord var badene sammensatt av bibliotek, kunstgalleri, kjøpesenter, restaurant, treningssenter og spa.
Jeg takker. Farvel. På gjensyn. Hun til sitt. Jeg til mitt. Sola skinner. www.myrtokeramiki.com
Photo: STUDIO MYRTO PAPADOPOULOU
All rights reserved / Copyright 2022 Lindebergs Almanac www.almanac.no
