Vaterland Håndverksfabrikk by Ingrid Ofstad Norendal

OMRÅDET

AAR4990 Master i arkitektur Fakultet for arkitektur og design Norges teknisk-vitenskapelige universitet Vår 2022

Hefte: 1 Området 2 Bygningsmiljøet 3 Prosjektet

Studenter: Ingrid Ofstad Norendal Ada Stakseng Lindvik

Alle bilder og illustrasjoner i heftet er tatt av oss dersom ikke annet er oppgitt.

Veileder: Geir Brendeland

For å oppnå best mulig kvalitet på tegningene, skru av “forbedre tynne linjer” i Adobe Acrobat.

OMRÅDET: VATERLAND I FREDRIKSTAD

Dette heftet gir en beskrivelse av området og landskapet Vaterland Håndverksfabrikk befinner seg i. Her får man et historisk blikk, info om dagens situasjon og fremtidige planer.

Innhold

Introduksjon

Historisk blikk

Dagens situasjon

Fremtidige planer

Kilder

Introduksjon

Glomma Fredrikstad

Oslo

Drammen

Moss Horten

Tønsberg

Sarpsborg

Fredrikstad

Sandefjord

Området Vaterland ligger i Fredrikstad ved Glommas utløp, mellom Gamlebyen i nord og industriområdet Øra i sør. Sør-øst for industrien finner man Øra naturreservat, vest for elven Kråkerøy og i nord-vest Fredrikstad sentrum.

Situasjonsplan 1:20 000

Vaterland 28: tomt for prosjektet Vaterland Håndverksfabrikk

Flyfoto av Vaterland, Glomma og deler av Kråkerøy.

Historisk blikk En innføring i områdets historiske utvikling i tekst og fotografi.

Historisk utvikling

De første bosettingene Før bosetting var Vaterland et flatt, sumpig terreng (Johnsen, 1981). Den gamle skrivemåten “Watterland”, hvor ordet watter betyr vann, antas å henge sammen med dette. Gjennom området gikk en liten elv som hadde sitt tilløp fra markene mellom Bruberg (dagens Gamleby) og Galgeberget (senere Kongsten fort).

Det er rimelig å anta at det bodde mennesker i Vaterland allerede på begynnelsen av 1500-tallet, før Fredrikstad som by ble dannet i 1567 (Johnsen, 1981). I eldre skrifter om tømmerhandel er det omtalt “et ladested” ved Glommas utløp, en havn hvor tømmer ble oppsamlet og skip lå til kai ved lasting. Vaterland kan ha vært dette stedet. Det er da sannsynlig at de som arbeidet med tømmerskipingen slo seg ned her. De første sikre tegnene til bosetting i Vaterland er funnet i byregnskapet i 1666 (Johnsen, 1981). Vaterland som forstad oppstod mest sannsynlig i forbindelse med grunnleggelsen av festningsverkene rundt Gamlebyen. Bebyggelsen bestod da av små trehus og hytter. Bybrannene På 1600-tallet og 1700-tallet ble festningsbyen Fredrikstad utsatt for en rekke bybranner. Disse bybrannene påvirket Vaterland i stor grad (Johnsen, 1981). Etter bybrannen i 1653 ble det reist små, dårlige hus i festningsbyen (Johnsen, 1981). Dette likte myndighetene lite og trehusene de fattige kunne bygge i byen var uønsket. Borgemestrene mente husene og tomtene innenfor murene burde tilhøre de mer velstående, og at resten burde bosette seg utenfor byen. Det ble ikke noe vedtak om dette, men en del sjøfolk slo seg etter hvert ned utenfor festningsvollene. Det ble etter hvert innført murtvang i byen, et krav fra myndighetene om at alle nye hus skulle bygges i

mur. (Johnsen, 1981) Fattigdom etter tap av eiendeler under brannene gjorde dette vanskelig for mange å gjennomføre. Oppbygging i mur var dyrere enn i tre og folk ble tvunget til å bygge seg trehus utenfor byen, i Vaterland eller Isegran. Da festningsbyen stadig ble utsatt for nye branner måtte befolkningen i Vaterland åpne sine hus for husløse byborgere. Brannene resulterte også i at byens borgemester og mer velstående måtte bo der i perioder. Ballastkaien Siden Vaterland var et ladested for tømmer kom skuter dit for å hente bjelker (Johnsen, 1981). Skutene hadde ballast av stein og jord ombord som de måtte kvitte seg med før lasten de skulle hente, kunne innskipes. Det ble derfor i 1859 regulert en ballast-kai sør for Vaterland, og det ble etter hvert fylt opp til nytt land (dagens Øra). Industrien Rundt 1900-tallet gjorde industrien sitt inntog (Johnsen, 1981). Kommunen solgte flere av sine tomter til industriformål og aktiviteten i forstaden økte. For befolkningen på Vaterland betød det at sjøen og jordbruket som arbeidsplass ble overtatt av jobb på fabrikk. På tross av godene dette brakte meg seg, truet det boligmiljøet. Flere hus ble kjøpt opp og overlatt til forfall. Det var tomtene, ikke trehusbebyggelsen, som var av interesse for industriherrene. Gjennom tiår utviklet industriområdet seg sørover (Johnsen, 1981). Allerede i 1899 ble Fredrikstad Eddiksyrefabrikk bygget (studie for vårt prosjekt). DeNoFa, De Norske Fabrikker A/S, kjøpte i 1912 opp en tomt for å etablere en fabrikk for fettproduksjon av hvalolje. Flere arbeidsplasser krevde flere boliger, og foretaket anlagte Kongsten hageby for å sikre bedre boforhold for sine ansatte.

Fredrikstad fikk tilnavnet “Plankebyen”(Klavestad, 2014). Lett tilgang på trevirke ble viktig for det arkitektoniske uttrykket til byen og de omliggende lokalsamfunnene på slutten av 1800-tallet. To menn i lensebåt arbeider med tømmerfløting på Glomma ved Fredrikstad i oktober 1959. I flere hundre år ble elven brukt til å fløte tømmer fra skogene rundt til byene langs Glomma. Siste fløting skjedde i 1985. Foto: Norsk Folkemuseum

Historiske bilder

Foto: Fredrikstad Museum

Lodsgaten nærmest og Skippergaten på tvers i bildet i Vaterland i 1951. En kvinne står ved vannposten.

Foto: Fredrikstad Museum

Skipperhuset i Bødkergaten 22 avbildet i 1951.

Foto: Ukjent

Produkter fra fabrikker på Øra ble transportert ut i verden med seilskuter. Her fra en kai på Øra i 1936.

Foto: Øyvind Kvitnes

Ferge på Glomma i 1986. Mannen på bildet hadde ansvaret for å frakte folk med båt mellom Bekkhus på Kråkerøy og Vaterland. Han var den siste fergemannen i dette området, da Bekkhus fergested har vært nedlagt siden 1988. I bakgrunnen av fotografiet skimtes fabrikkbygningene i Vaterland.

Foto: Østfold fylkes billedarkiv

Fredrikstad Elektrokemiske Fabriker ca. 1915 -1920.

Foto: Ukjent

DeNoFas fabrikkanlegg fra 1915. Grusveien er forløperen dagens Heibergsgate og Øraveien. Jordet til venstre var beitemark før det tidlig på 1950-tallet ble til tomter for boliger til ansatte.

I kunsten og poesien

Maleriet “Torp anno 1921” fra 2001 av Fredrikstads bymaler Erling Andreassen. På Glomma ser man rutebåten «Trip» som trafikkerte daglig mellom Sandesund og Fredrikstad frem til 1940 (Løvli, 2021). Foran rutebåten sitter en mann i robåt. Han var tømmerfløter og rodde hver dag til og fra sitt arbeid.

Storelven Glåma nord i verden. Brei som et stuegulv under stjernene. Kommer fra skogene. Først i Solør blir den en flod like brei som Donau.

Her i det gamle fattiglandet la den et håpets bånd, det blåe, ventet på tiden, ventet på tankene til vi kom inn i en ny slags verden. 27

Her var min barndom – barføtt-tiden. Nå er jeg gammel og ser tilbake – sanden på Lauta. – Lykkestunder tett ved det blinkende blåe vannspeilet.

Strandsjøer, dauvann og dype sandbrått. Tidevervselven som speiler stjernene, himlenes regnvær og solgangsskyene. Bakenfor tanken vår har vi deg med oss.

“Et dikt om elven Glåma” av Rolf Jacobsen

Flyfoto av områdets utvikling

1947

1963

1988

2007

Foto: Norge i bilder

Dagens situasjon En oversikt i kart og bilder over dagens funksjoner, regulering, kulturminner og grøntarealer.

Mellom bolig og industri

Industri Bolig Butikk/næring

Regulering

Industri

Dagens reguleringsplan viser at tomten Vaterland 28 er regulert til industri. Øra er et av landets viktigste industriområder og mange av bedriftene her er aktører innen sirkulær industri og arbeider med material- og energigjenvinning. En del av anleggene forsynes med naturgass og målet er at det på sikt skal bli et karbonnøytralt industriområde (Hellström, 2020).

Kulturminner

Fredet Vernet Sefrak-registrert

Den karakteristiske bebyggelsen i Vaterland er i dag et viktig kulturhistorisk boligområde med idylliske små trehus i brosteinsbelagte gater, tilhørende hager og gårdsrom.

Tursti og grøntareal

Glommastien

Glommastien er en turvei som går fra Sarpsborg til Vaterland. Turen går på sti og vei, gjennom skog, boligområder og kulturlandskap (DNT, u.å.). Via festningsvollene rundt Gamlebyen ender den ved trehusbebyggelsen i Vaterland og tomten til Vaterland Håndverksfabrikk.

Fremtidige planer Et innblikk i noen fremtidige planer om transport, nybygg og transformasjon i området.

Gjeninnføring av by-ferge

Eksisterende fergerute Mulig ny fergerute

(Holøien, 2021)

Parselltomt til boliger

Boligutbyggelse (nybygg)

(Børressen, 2021)

Restaurering av industrimiljø

Transformasjon av eksisterende

(Johansen, 2021)

Kilder

Bøker Johnsen, T. mfl. (1981) Miljøbevaring i Vaterland: En forstad til festningsbyen Fredrikstad. Fredrikstad: Bevaringskomitéen for Vaterland. Klavestad, L.O. (2014) Arkitekturen i Fredrikstad: Arkitektur og byplanhistorien 1567-2014. Fredrikstad: Gyldenstierne forlag AS. Artikler Holøien, M. (2021). Denne kan være på plass mellom Bekkhus og Vaterland tidlig i 2023. Fredrikstad Blad. Tilgjengelig fra: https://www.f-b.no/denne-kan-vare-pa-plass-mellom-bekkhus-og-vaterland-tidlig-i2023/s/5-59-2417998 (Hentet: 5. mai 2022). Børressen, A. (2021). OBOS planlegger 100 leiligheter ved Vaterland. Fredrikstad Tidene. Tilgjengelig fra: https:// fredrikstad-tidende.no/2021/10/30/planlegger-100-leiligheter-ved-vaterland/ (Hentet: mars 2022). Kristiansen, S. (2020). Sarah (42) vil skape et pulserende håndverksenter i Vaterland – får gigantsum i støtte. Fredrikstad Blad. Tilgjengelig fra: https://www.f-b.no/sarah-42-vil-skape-et-pulserende-handverksenter-ivaterland-far-gigantsum-i-stotte/s/5-59-1894579 (Hentet: 5. mai 2022). Hellström, F. (2020) Øra, du grønne, glitrende industrieventyr. Fredrikstad Blad. Tilgjengelig fra: https://www.f-b.no/ ora-du-gronne-glitrende-industrieventyr/o/5-59-2119885 (Hentet: 12. mai 2022). Bilder fra artikler

Kaia på Øra og DeNoFa sitt fabrikkanlegg: Sandersen, E. (2017). Kronikk: historien gjentar seg - Øra øyner ny gullalder. Fredrikstad Blad. Tilgjengelig fra: https://www.f-b.no/debatt/ora/ora-magasinet/kronikk-historien-gjentar-seg-ora-oyner-nygullalder/o/5-59-960041 (Hentet 5. mai 2022). Maleriet “Torp anno 1912”: Løvli, G. (2001) Lokalhistorie malt på skoleveggen. Fredrikstad Blad. Tilgjengelig fra: https://www.f-b.no/kultur/ lokalhistorie-malt-pa-skoleveggen/s/2-2.952-1.1857027 (Hentet: 5. mai 2022). Bekkhusfergen: Standal, A. (2016) Bekkhus-fergen, ny ungdomsklubb og Stjernen-sølv. Fredrikstad Blad. Tilgjengelig fra: https:// www.f-b.no/arkivbilder/historiske-bilder/nyheter/bilder-fra-fredriksstad-blads-arkiv-bekkhus-fergen-nyungdomsklubb-og-stjernen-solv/s/5-59-392109 (Hentet: 5. mai 2022). Nettside Den Norske Turistforening (u.å.) Glommastien. Tilgjengelig fra: https://ut.no/turforslag/1110869/glommastien (Hentet: 12. mai 2022) Dikt

Et dikt om elven Glåma (1992) av Rolf Jacobsen funnet i Signaler: Medlemsblad for Rolf Jacobsens Venner (2-2020). Tilgjengelig fra: http://rolf-jacobsen.no/wp-content/uploads/RJV-Signaler-2020-2.pdf (Hentet: 5. mai 2022). Bilder

Tømmerfløting ved Fredrikstad (1959) [digitalisert fotografi]. Tilgjengelig fra: https://digitaltmuseum. no/011013628231/tommerfloting-ved-fredrikstad-ostfold-10-10-1959-menn-i-arbeide-med-tommer (Hentet: 5. mai 2022). Fredrikstad Elektrokemiske Fabriker (1915-1920) [digitalisert fotografi]. Tilgjengelig fra: https://digitaltmuseum. no/011015126842/oversiktsbilde-fabrikker. (Hentet: 5. mai 2022). Oppover Movigsgade (1951-1953) [digitalisert fotografi]. Tilgjengelig fra: https://digitaltmuseum.no/021018286480/

fredrikstad-ostsiden-vaterland-lodsgaten-naermest-og-skippergaten-pa-tvers (Hentet: 5. mai 2022).

Bødkergaten 22 (1951-1952) [digitalisert postkort] https://digitaltmuseum.no/021017975489/fredrikstad-vaterlandostsiden-bodkergaten-22-skipperhuset-glomma-osterelve (Hentet: 5. mai 2022) Flyfoto er hentet fra Norge i Bilder. Tilgjengelig fra: https://norgeibilder.no/ (Hentet: 5. mai 2022).

BYGNINGSMILJØET

AAR4990 Master i arkitektur Fakultet for arkitektur og design Norges teknisk-vitenskapelige universitet Vår 2022

Hefte: 1 Området 2 Bygningsmiljøet 3 Prosjektet

Studenter: Ada Stakseng Lindvik Ingrid Ofstad Norendal

Alle bilder og illustrasjoner i heftet er tatt av oss dersom ikke annet er oppgitt.

Veileder: Geir Brendeland

For å oppnå best mulig kvalitet på tegningene, skru av “forbedre tynne linjer” i Adobe Acrobat.

BYGNINGSMILJØET: VATERLAND 28

Heftet gir en beskrivelse av fabrikkmiljøet på tomten Vaterland 28. Miljøet består av bygninger, gårdsplass og elvefront. Her får man et innblikk i bygningsmassen og uteareal som ligger til grunn for prosjektet.

Innhold

En introduksjon i bilder

Historisk blikk

Dagens situasjon

Registreringer og analyser

Kilder og vedlegg

En introduksjon i bilder En samling bilder fra eksteriør og interiør som en introduksjon til bygningsmiljøet.

Foto: Sarah Christianslund

Foto: Andreas Rindal

Historisk blikk

Fabrikkhallen - en historisk typologi

Fabrikkhallen er en velkjent historisk industribygning. Man finner en rekke eksempler på denne typologien rundt omkring i verden. I Norge fikk den sitt inntog på midten av 1800-tallet under industrialiseringen av landet. Da huset den funksjoner som blant annet mekaniske verksteder, lokomotivstaller og skipsverft. I dag er slike bygninger fremdeles vanlig å se i bybildet, ofte transformert for ny bruk. Eksempler kan være mathaller, verksteder, kafeer, og areal for kunst- og kulturarrangement som konserter og utstillinger. Det tyske kunst- og fotografekteparet Bernd og Hilla Becher brukte mye av sin karriere på å ta bilder av industrielle strukturer, blant annet slike fabrikkhaller (Tate Gallery, 2022). Deres dokumentasjon gir et fint bilde på typologiens kjennetegn. Her ser man teglsteinsbygninger med saltaksform, der repetisjon av konstruktive elementer, symmetriske åpninger og ornament er vanlige kjennetegn. På tross av tydelige likheter, har hallene variasjoner som gir dem sin egen karakteristikk og gjenkjennbare uttrykk.

Foto: Bernd og Hilla Becher

Fabrikkhallen

Historisk utvikling: eiere og bruk

Fabrikkbygningene i Vaterland ble bygget i 1899 med formål om å opprette A/S Fredrikstad Eddiksyrefabrikkeddik på området (Christianslund Holding, u.å). Bygningen ble bygget i regi av industrileder Anders F. Kiær, som sammen med to brødre og en fetter eide skog- og trelastfirmaet And. H. Kiær & co. (Snl, 2021). De samarbeidet med Arth. Mathisen & Co., samt et tysk selskap. Anlegget skulle brukes til destillasjon av eddiksyre fremstilt av sagmugg for å videreforedle skogsvirket. Dette var ved fabrikktellingen i 1909 den eneste eddiksyrefabrikken i Norge.

Holding). Dette fordi de manglet kapasitet ved anlegget i hovedstaden. I 1938 ga de et kontantlån på 60.000 kr for å få i gang driften. I 1939 startet de produksjon av kofferter og vesker. På folkemunne gikk bygningene på Vaterland under navnet «Elgo’n» etter navnet på lærproduktene som ble produsert her (Glasopor, 2021).

Like før første verdenskrig, kjøpte Sam Eydes, en norsk ingeniør og industriherre, eiendommen (Christianslund Holding, u.å). Han var eier av Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri, nåværende Elkem. I fabrikkbygningene ble Fredrikstads Elektrokemiske Fabriker etablert. Formålet for etableringen var natriumfremstilling av superoxyd, primært til sprengstoffindustrien. Dette som de første i Norge. Krigen vanskeliggjorde driften, bl.a. fordi man ikke fikk nødvendige maskiner og råvarer. Amerika-overkomsten i 1918 muliggjorde import, men markedet var likevel tøft. Driften måtte innstilles i 1919.

Siden 80-tallet har fabrikklokalene fungert som et uoffisielt «kulturhus» for kunstnere og musikere, og vært et tilholdssted for mindre bedrifter (Christianslund Holding, u.å). CC Cowboys hadde blant annet sin oppstart her og brukte deler av lokalene som øvingslokale i mange år. Det samme gjelder thrash metal-bandet Equinox. En periode holdt Vaterland bil-lakkering til her. På tross av noe bruk, har det vært lite virksomhet på tomten i forhold til tidligere. Leieinntektene har vært lave og det meste av bygningsmassen har forfalt.

I 1937 startet brødrene Brynildsen en fabrikk for leveranse for fasadepuss i en del av anlegget Christianslund Holding, u.å).Det meste av det andre arealet i fabrikkbygningene antas å ha stått tomme fra midten av 1920-tallet til sent på 1930-tallet. I 1934 kjøpte Oslo-firmaet A/S Norsk Læderindustri (Fibr Exporting Factories A/S) tomten (Christianslund

I 1975 ble bygningene overtatt av Ragnar Christianslund som kjøpte eiendommen til boligformål (Christianslund Holding, u.å). Det var det tidligere administrasjonsbygget, beliggende i Lodsgaten 28, som ble restaurert og tatt i bruk.

I dag eies fabrikkbygningene på Vaterland av barna til Ragnar Christianslund i selskapet Christianslund Holding AS. Sarah Christianslund bor i det tidligere administrasjonsbygget. En del av fabrikkbygningene på tomten er restaurert, mens mye står til nedfalls. Delene av verkstedbygningene som er restaurert huser ulike virksomheter innen håndverk og kreative fag. Per dags dato leier en glassblåser, en kunstner og fotograf, et markedsførings-firma og en smed lokaler.

1899

1914

Fredrikstad Eddiksyrefabrikk etableres

Fredrikstad Elektrokemiske fabrikker overtar

1934

1937

Norsk Læderindustri A/S kjøper tomten

Fabrikk for leveranse av fasadepuss

1975

2022

Ragnar Christianslund kjøper tomten, med boligformål

Restaureringsarbeid er satt i gang

Viktige årstall

Historiske bilder

Foto: Fredrikstad museum

Fredrikstad Eddiksyrefabrikk i. På dette tidspunktet består bygningsrekken kun av 3, inkludert lagerbygningen til høyre. Seilskutene ligger til kai.

Foto: Ukjent

Fredrikstad Elektrokemiske Fabriker i 1917. Administrasjonsbygningen er under bygging. Legg merke til høyden på pipen, i dag står kun restene igjen av denne. Lagerbygningene til høyre i bildet eksisterer ikke lenger.

Foto: Ukjent

“Elgo´n”, Norsk Læderindustri AS.

Foto: Ukjent

Bilde fra da Norsk Læderindustri eide fabrikklokalene på Vaterland i år 1950. På dette tidspunktet var det åpent mellom de to nordligste seksjonene.

Historisk utvikling: bygninger og tomt

1898

4 MA OM GL

MA OM GL

3 2

Fredrikstad Eddiksyrefabrikk 1. Lagerhus 2. Fabrikk 3.Maskinhus

Fredrikstad Eddiksyrefabrikk 4. Kontor

1899

1900

MA OM GL

6 8 7

Fredrikstad Eddiksyrefabrikk 5. Lagerskur

Fredrikstad Eddiksyrefabrikk 6. Skur for kull og sagflis 7. Skur for klosett 8. Tørkeskur 9. Beskyttelseskur for desimalvekt 10. Skjermtak og vegger

1901

1902

Fredrikstad Eddiksyrefabrikk 11. Fabrikk 12. Lagerhus blir omgjort til laboratorium, kobberslagerverksted og bødkerverksted.

MA OM GL

Fredrikstad Eddiksyrefabrikk 13. Skur for damptørkeapparat

1906

1916 21 22

20 14

MA OM GL

17 16

18 19

Fredrikstad Eddiksyrefabrikk 14. Eldre transformatorhus 15. Transformatorhus 16. Skorstein og fundament 17. Ombygging av eldre fabrikkbygning 18. Maskinrom 19. Kjedelrom og sagflisrom 20. Tilbygg til lager og kobberverksted. Spiselokale, vaskeri, materialverksted og smie. 21. Lager

Fredrikstad Elektrokemiske fabrikker 21. Kontorbygning 22. Tilbygg til tidligere lager og kobberverksted 23. Lagerbygning

Mellom 1932 og 1946

2022

24 MA OM GL

MA OM GL

3 2 1

Fredrikstad Eddiksyrefabrikk 24. Tilbygg fabrikk seksjon 4 25. Tilbygg fabrikk seksjon 2

Dagens situasjon Seksjon 1-7

Dagens situasjon Informasjon om dagens eiere sine visjoner for bygningsmiljøet og dagens bruk. Oppmålingstegninger av hvordan bygningene ser ut i dag.

Dagens eiere: visjoner

Dagens eiere ønsker å gjøre bygningene i Vaterland 28 om til et senter for håndverkspesialister innen ulike fagfelt (Kristiansen, 2020). De ser for seg et kollektiv av håndverkere, brukskunstnere, arkitekter og designere som kan dra nytte av hverandres erfaring og kompetanse. De vil øke interessen, forståelse og entusiasme for det som blir sett på som smalere og mer tradisjonelle håndverksyrker, og ta del i den sirkulære økonomien ved å legge til rette for gjenbruk, reparasjon og forbedring.

En viktig del av deres visjon er å få unge til å velge yrkesfaglig utdanning. Derfor ønsker senteret å være en samarbeidspartner for slike fag i videregående skoler og på barne- og ungdomstrinnet. På tross av at det allerede er brukt store summer på renovering av deler av bygningsmassen og kaianlegg, gjenstår mye arbeid. Behovet for å stanse det omfattende forfallet er stort (Johansen, 2021). På tross av at prosjektet har fått støtte, er det ikke nok til å dekke alt som må til. Eierne har derfor nå valgt å ta en investeringspause. For fremtiden kan eierne bl.a. se for seg verksteder for møbelsnekkere, murere og glassmestere i de resterende arealene (Johansen, 2021). De har som mål å oppgradert uteområde for ansatte og turgåere. På sikt ønsker de også et tilbygg og samarbeid med naboen som driver med salg av brukte bygningsdeler.

(Kristiansen, 2020)

Oppmålingstegninger: planer 19.4

8.8

10.5

13.6

10.1

42.3

9.1

10.1

1 9.1

2.1

19.2

9.9

7 55

6.3

5.1

3.7 10.9

16.5 6.5

Plan 1. etg. 1:200

7 57

Plan 2. etg. 1:200

Oppmålingstegninger: fasader

Fasade vest 1:200

Fasade øst 1:200

Fasade sør 1:200

Fasade nord 1:200

Fasade sør-vest 1:200

Registreringer og analyser

Konstruksjon eksisterende strukturer

1. etasje

Bærende tegl

Bærende betong

Bærende stålsøyler

Ikke-bærende tegl

Ikke-bærende tre

Takstoler i støpejern

2. etasje

Teglsteinen

Blokkforband Hovedvekten av teglsteinsveggene i bygningene er murt i blokkforband (Grøndahl, 2021). Det er et murforband hvor de enkelte skift vekselvis er løperskift og koppskift. Alle stående fuger står loddrett over hverandre i annenhvert skift. Teglsteinen er lagt på flasken med bredsiden ned. Forbandet karakteriseres ved at steinene danner et mønster som likner et kors der en kopp alltid ligger over en løper.

Teglsteinen er laget av blåleire og er mest sannsynlig fra Fredrikstad. På 1800-og 1900-tallet var det mange teglverk i dette området.

Murforband: Betegner måten teglsteinen er lagt. Det har betydning for murverkets styrke og mønster. Løper: En teglstein som ligger med langsiden parallelt med lengderetningen på veggen. Betegner også steinens langside. Kopp: En teglstein som ligger på tvers av lengderetningen på veggen. Flasken: Teglsteinens største flate. Løperside: Teglsteinens minste langflate.

Kalkmørtel Koppside: Teglsteinens endeflate og kortside. Bygningene er for det meste murt i upusset (blank) tegl ved bruk av kalkbasert mørtel og pølsespekking i sementmørtel (Øveraasen, 2019). Kalkmørtel er diffusjonsåpen, elastisk og har selvreparerende egenskaper (Grøndahl, 2021). Det vil si at fuktighet slipper ut, kalken kan tilpasse seg setninger og sprekker forsvinne. Det vil si at en vegg vil sige fremfor å sprekke. Bruken er også for å unngå spenningsmotsetninger i materialet.

Et skift: Består av et lag teglstein inkludert mørtelfuge. Løperskift: Når alle steinene ligger med langsiden parallelt med veggens lengderetning. Koppskift: Når alle steinene ligger på tvers i forhold til veggens lengderetning.

Kroki av murforbandet

Karakteristiske bygningselementer

Original takstol i seksjon 4. Gamle tegninger viser til at de er bestilt og produsert fra Vulkan Jernstøberi og Mekaniske Verksted. De er bygget opp av L-profiler som er boltet sammen med plater i mellom og i skjøtene.

Original takstol i seksjon 1. Bygget opp etter samme prinsipp som takstolene i seksjon 4, men antas å være eldre.

Detaljer 1:50

Betongsøyler og “buer” som er å finne i seksjon 3 og 4.

Blokkforband er å finne i alle teglveggene. Dimensjonene på steinene er etter Norsk Standard for tegl, 228 mm x 108mm x 62mm.

Detaljer 1:50

Originale støpejernsvinduer. Noen er restaurerte, andre er i dårlig forfatning.

Detaljer 1:50

Eldre porter i tre. Noen restaurerte, andre i dårlig forfatning.

Detaljer 1:50

Bygningsteknisk tilstand

I 2019 ble det laget en rapport som omfatter bygningteknisk tilstand for fabrikkbygningene i Vaterland (Øveraasen, 2019). Under kartlegging av skader er denne tatt i bruk som supplement til egne observasjoner. Med dette som utgangspunkt har vi valgt å peke på de mest utbredte og gjentakende skadene, vist med eksempler.

Bærende yttervegger Fuktskader i hjørner og parapeter på murverket. Typiske skader er saltutslag, sprekker, frostsprengning, forvitrede fuger, manglende stein og voksende trær. Betongrammeverk har korrosjonskader og avskalling. Hull etter tekniske installasjoner. Bærende innervegger Fuktskader som saltutslag, skjolder, forvitrende puss og murverk. Skadene skyldes for det meste lekkasjer fra kilrennene mellom seksjonene. Frittbærende dekker Synlig rust på stålbjelker. Noen steder svikt i trebjelkelaget. Takkonstruksjon Fukt-påkjenning, rust i overflate på stålbjelkene, skjolder og mulige råteskader på treverk. Takrenner og nedløp Alle takrenner og nedløp har rustskader og mangler. Det fører igjen til skader på murverk og overflate.

Utvendig kledning og overflate Løs eller avskallet puss grunnet fukt. Kombinasjon av kalk og sement kan gi spenning i puss-lagene. Noen områder er pussflatene malt/tagget med syntetisk maling. Det gjør overflatene mer diffusjonstett. Taktekking Takplatenes bølgeblikkoverside er korroderte. Synlige lekkasjer ved plater og kilrenner. Skadede og manglende beslag flere steder, særlig på parapeter. Utvendige dører Både originale og nyere dører trenger vedlikehold. Tredørene har varierende grad av råte. Rustskader på låser og metalldeler. Vinduer Takvinduer har lekkasjer. Ellers i bygningene er mange ruter knuste, manglende eller fjernet for tekniske installasjoner. Rammene har rustskader. Stålprofilene over vinduene er eksponert mange steder.

Seksjon 2: Vindusrutene er fjernet for å få plass til tekniske installasjoner. Rammene er rustet. Teglen er sprayet rød

Seksjon 7: Hjørnesteinene er borte. Noen av rutene i vinduet er knust og rammen rustet.

Seksjon 2 og 3: Takrennen og beslagene på parapetene er borte. Manglende teglsteiner i veggene og langs gavlen.

Seksjon 3: Armeringen i betongsøylene er eksponert i fasaden. Fasadepussen har sprukket opp flere steder og rutene er knust.

Materialitet

Fargeregistrering

Grunnmur: S 2010-Y20R

Mørtel: S 3005-Y20R

Teglstein: S 5030-Y50R

Teglstein: S 6020-Y50R

Utvendig trapp: S 5030-Y80R

Malt tegl: S4040-Y80R

Innvendig dør: S 2050-Y20R

Søyle: S 7010-Y70R

Innvendig dør: S 4005-G50Y

Utvendig port: S 6010-G30Y

Innvendig dør: S 6020-G10Y

Utvendig dør: S7000-N

Vinduskarm: S 0300-N

Murpuss utvendig: S1000-N ute

Utvendig port: S 5030-R90B

Løfteheis til bil: S 3060-R70B

Veien videre

Hva har kvalitet? Hva har potensial?

Skulte åpninger De oppmålte plantegningene viser tegn etter skjulte åpninger. Eldre tegninger viser tidligere åpninger som i dag er tettet igjen. Dette legger grunnlaget for å danne nye koblinger, både fysiske og visuelle, som forbedrer sirkulasjon gjennom seksjonene. I dag fremstår de stort sett separert fra hverandre.

Takstoler over himling De fleste av takstolene er i dag skjult over himlingen og er kun synlig noen steder. Ved å fjerne himling gir det mulighet for å få luftige rom med god takhøyde. Her ligger et stort arkitektonisk potensial. Originale detaljer Andre originale detaljer som støpejernsvinduer er også skjult bak vegger eller isolasjon. Mange er i dårlig forfatning. Ved å få frem disse detaljene og restaurere de som trenger det, ligger muligheten for å skape rom med et karakteristisk uttrykk. Eksisterende trapper Mange av de eksisterende trappene er upraktiske. De er for bratte, i dårlig stand eller er plassert for nærme en vegg eller takstol. Behovet for å sette inn nye

vertikaler er derfor stor. Det gir mulighet for å sette inn tilpassede trapper som skaper god flyt og bevegelse innenfor hver seksjon. I dag er første og andre etasje i flere av seksjonene ikke mulig å bevege seg mellom innendørs. Konstruksjonen: tegl og betong I dag er store deler av fasadene pusset, noe som gjør det vanskelig å lese konstruksjonen fra utsiden. Det ligger et potensial i å tilbakeføre fasadene til slik det en gang har vært, ved å skille betong- og teglkonstruksjon fra hverandre i det estetiske og byggtekniske uttrykket. Taket Taket i bølgeblikk må skiftes ut. Det gir mulighet for å isolere taket, sette inn nye overlys og føre nye sjakter for ventilasjon. Når taket isoleres unngår man også å måtte isolere veggene og risiko for fukt- og frostskader minker. Tegluttrykket kan være synlig både på fasaden og innendørs. Materialitet og farger En rekke spor av farger og materialitet kan brukes for å bestemme uttrykket på det nye som skal legges til.

Kilder og vedlegg

Nettsider: Tate Gallery (2022) Who are Hilla and Bernd Becher? Tilgjengelig fra: https://www.tate.org.uk/art/artists/berndbecher-and-hilla-becher-718/who-are-bechers (Hentet: 5. mai 2022). Wigen Grøndahl, C.E. (2021) Mursteinsmønstre og forband: Muring i forband. Tilgjengelig fra: https://www. byggogbevar.no/pusse-opp/mur/artikler/muring-i-forband (Hentet: 5. mai 2022). Wigen Grøndahl, C.E. (2021) Pølsespekking - slik fuger du tegl som i 1910. Tilgjengelig fra: https://www. byggogbevar.no/pusse-opp/mur/artikler/poelsefug (Hentet: 5. mai 2022).

Raporter: Christianslund Holding AS (u.å.) Vaterland Bevaringssenter. Fredrikstad: Christianslund Holding. Øveraasen, I. (2019) Tilstandsrapport: Vaterland - Fabrikkbygningen. Fredrikstad: Bygningsvernhuset.

Artikler: Kristiansen, Svein (2020). Sarah (42) vil skape et pulserende håndverksenter i Vaterland – får gigantsum i støtte. Fredrikstad Blad. Tilgjengelig fra: https://www.f-b.no/sarah-42-vil-skape-et-pulserende-handverksenter-ivaterland-far-gigantsum-i-stotte/s/5-59-1894579 (Hentet: 5. mai 2022).

Bilder:

Becher, B. og Becher, H. (u.å.) Fabrikkhallen [digitalt fotografi]. Tilgjengelig fra: https://i.pinimg.com/ originals/3e/96/1e/3e961e7a5dac001a54211841c67b4764.jpg (Hentet: 5. mai 2022).

Fredrikstad Eddiksyrefabrikk (1920) [digitalt fotografi]. Tilgjengelig fra: https://digitaltmuseum.no/021018451244/ fredrikstad-glomma-osterelven-ora-vaterland-v-bildekant-de-nordiske-fabrikker (Hentet: 5. mai 2022). Fredrikstad Elektrokemiske fabrikker (1917) [digitalt fotografi]. Tilgjengelig fra: https://www.f-b.no/sarah-oganita-har-gitt-seg-i-kast-med-den-store-restaureringsdrommen-har-ikke-tall-pa-hvor-mye-skrot-vi-har-tomtut/s/5-59-2274874 (Hentet 24. januar 2022) Bilder av “Elgo´n” og Norsk Læderindustri er tilsendt fra Sarah Christianslund.

PROSJEKTET

AAR4990 Master i arkitektur Fakultet for arkitektur og design Norges teknisk-vitenskapelige universitet Vår 2022 Studenter: Ada Stakseng Lindvik Ingrid Ofstad Norendal

Veileder: Geir Brendeland

Hefte: 1 Området 2 Bygningsmiljøet 3 Prosjektet

Alle bilder og illustrasjoner i heftet er tatt av oss dersom ikke annet er oppgitt. For å oppnå best mulig kvalitet på tegningene i heftet, skru av “forbedre tynne linjer” i Adobe Acrobat.

PROSJEKTET: VATERLAND HÅNDVERKSFABRIKK

Prosjektet Vaterland Håndverksfabrikk er en transformasjonsoppgave av et historisk industrimiljø langs Glomma i Fredrikstad. Det baserer seg på dokumentasjon, registrering og analyse av området og bygningsmiljøet. For en god forståelse av prosjektet bør man først lese heftene Området og Bygningsmiljøet.

Innhold

Introduksjon

Hovedgrep

Intervensjoner

112

Kilder

Introduksjon En introduksjon av oppgaveformuleringen og dens bakgrunn, intensjon og aktualitet. Strategier og metode for transformasjon.

Oppgaveformulering

Med den eldre fabrikktomten i Vaterland 28 som studie vil vi undersøke: 8

Hvordan kan vi transformere et sted med utgangspunkt i dets eksisterende kvaliteter og potensial?

Bakgrunn for oppgaven

Det eldre fabrikkmiljøet på tomten Vaterland 28 ligger i skillet mellom bolig og industri ved Glommas utløp, rett sør for Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningene her startet som lokaler for Fredrikstad Edikksyrefabrikk i 1889, og har siden den tid huset en rekke ulike funksjoner. Fredrikstad Elektrokemiske Fabriker og Norsk Læderindustri har blant annet holdt til her. Siden 80-tallet har bygningen vært et tilholdssted for kunstnere, musikere, og mindre bedrifter. I dag huser deler av anlegget håndverkere og er nylig pusset opp. Et stort areal står fremdeles ubrukt, det inklusivt gårdsplass og elvefront. Delene som ikke er i bruk er i dårlig forfatning etter mange års forfall. Engasjerte eierne har et ønske om å gjøre hele anlegget om til et håndverksenter for reparasjon og gjenbruk, men et slik arbeid er kostbar. På tross av støtte fra kommunen, strekker ikke midlene til og prosessen tar tid.

Intensjon

De tidligere fabrikkbygningene bærer preg av lag med endringer og spesifikke tilpasninger. Originale detaljer, konstruksjon og spor i veggene vitner om noe som har vært. Samtidig gir de oss et hint om hva det en dag kan bli. Gjennom bruk av ulike transformasjonsstrategier er intensjonen å skape gode, fysiske omgivelser på stedets premisser, og med arbeid ut i fra bygningenes etablerte struktur, logikk og historie. Som bygningenes neste program ønsker vi å videreutvikle de pågående ideene om et håndverkkollektiv. Fokuset i oppgaven ligger likevel på å etterstrebe løsninger som både fungerer nå og for fremtidig bruk. Det forutsetter en arkitektur som er fleksibel og kan tilpasses nye behov og ønsker. Universelle kvaliteter ment for å vare, uavhengig av bygningens neste funksjon, ser vi på som essensielt.

Aktualitet

Vi vil peke på tre faktorer vi mener gjør transformasjon til et aktuelt og interessant tema. Miljøhensyn: Bygg- og anleggsbransjen står for store klimagassutslipp, og kompetanse innen transformasjon vil være viktig for fremtidige arkitekter. I rapporten “Grønt er ikke bare en farge - Bærekraftige bygninger finnes allerede” av Sintef for Riksantikvaren kan man bl.a. lese at rehabilitering påvirker miljøet halvparten så mye som å rive og bygge nytt (Nitter, 2020). 14

Kulturhistoriske verdier: En bygning kan fortelle historier om en tid som er forbi, om menneskene som har brukt den og kulturen den var en del av. En bygning kan fortelle noe om et steds lokale identitet, og være en viktig sosial faktor. Bevaring gjennom bruk og transformasjon kan derfor være så mye mer enn bevaring av noe materielt (Nitter, 2020). Iboende kvaliteter: Det ligger et potensial i det romlige, konstruktive og materielle som allerede er til stede i en bygning. Å ta i bruk og bli inspirert av det eksisterende kan skape situasjoner og løsninger som ellers ikke ville blitt til. Det kan samtidig legge premisser og veivalg for en oppgave. Forhåpentligvis resulterer i noe nytt med særegenhet og unik karakteristikk.

(Fra forarbeidet)

Foto: Felix C. Ellingsrud

Biltapperiet ved Hydrogenfabrikken på DeNoFa sitt anlegg på Øra i Fredrikstad ble revet i 2020.

Begrepet transformasjon

Begrepet transformasjon i arkitekturen kan betegnes som omforming, omdannelse eller forvandling av bebyggelse og areal (Ueland, 2014). Det strekker seg fra små endringer av enkeltbygg til større bygningsmiljøer og områder. På en måte kan man si at alle former for arkitektur er transformasjon, da man i faget alltid må forholde seg til at noe som skal endres.

Likevel er begrepet transformasjonsprosjekter oftest referert til endring av eksisterende bygninger og deres omgivelser fremfor å la det stå urørt og tomt, eller fremfor å la det bli revet for å bygge noe nytt. Foruten at man i transformasjonsarkitektur arbeider med det rent konkrete og fysiske, er det også en anerkjennelse av at det finnes noe i forveien. Man jobber med mentale strukturer, historiske kunnskaper og teoretiske ferdigheter (Harlang, 2013) I vårt arbeid har vi valgt å ta i bruk ulike transformasjonsmetoder for ulike situasjoner. Noen steder er kun en metode tatt i bruk, andre steder en blanding av flere: Reparasjon, tilbakeføring, gjenbruk, addisjon og subtraksjon.

(Fra forarbeidet)

Buildings tell stories, if they´re allowed - if their past is flaunted rather than concealed. (Brand, s. 4)

Stuff 18

Space plan Services Skin Structure Site

Shearing layers of Change (1997)

I boken “How buildings learn” av Stewart Brand presenteres en modell for en bygnings lag og levetid:

Stuff: Løse gjenstander som møbler, kjøkkenredskaper og klær. Tingene skiftes daglig, ukentlig eller månedlig. Space plan: Den innvendige planløsningen som vegger, himling, gulv og dører. Levetid varier fra 3 til 30 år, alt fra butikker som endrer layout ofte eller privat hjem med lite utskiftning. Services: Tekniske installasjoner som elektrisitet, vann, ventilasjon og heiser. Disse foreldes eller byttes hvert 7 til 15 år. Mange bygninger rives fordi systemene er for mye innebygd til å skiftes enkelt. Skin: Den utvendige overflaten. Fasaden endres rundt hvert 20 år grunnet trender, teknologi eller reparasjon. Structure: Den bærende strukturen. Elementene “er bygningen” og lever mellom 30-300 år da det er dyrt å endre. Få bygninger klarer seg over 60 år, men da av andre grunner. Site: Den geografiske plasseringen. Grenser og kontekst lever lenger enn generasjoner av bygninger.

Hovedgrep

Fokusområder

Vi har i oppgaven valgt noen fokusområder:

FREMHEVE DE STORE HALLENE 22

KOBLINGER MELLOM ROM

GODE LYSFORHOLD

SYNLIGGJØRE KONSTRUKSJON

NYE VERTIKALER

AKTIVISERE UTEOMRÅDET

Programbeskrivelse

Vi har valgt å videreføre eiernes visjon om et senter for håndverkere som det overordnede program for bygningsmassen og tilhørende uteareal. Vi deler deres I tillegg til smed, glassblåser og kunstner/fotograf som allerede er etablert, har vi lagt til:

- Kontorfellesskap (arkitekter, designere) - Snekkerverksted (bygningsdeler, møbler, modell) - Atelier for kunstnere - Møbeltapetserer - Verksted for brukskunst innen metall - Glass-restaurering - Systue Vi mener et slikt program bør være et kollektiv, hvor ikke bare kunnskap og erfaringer deles, men også funksjoner for uformelle møter. Vi har derfor lagt til: - Samlet rom for toaletter, dusj og rengjøring - Tekjøkken som deles blant noen - Fellesrom med kjøkken som deles blant alle

Valg av program

Mellom bolig og industri: Håndverksfabrikken ligger i randsonen mellom bolig og industri. Øra industripark har primærfokus på materialgjenvinning (Christianslund Holding, u.å.) og programmet kan virke som et komplementerende tilbud til dette. Verksted på tomten kan fungere som en fin overgang mellom den større, “tyngre” industrien og trehusene på Vaterland. Robust bygningsmasse: Fabrikkbygningene er av solide materialer konstruert for å tåle store belastninger. Historisk sett var de bygget som generelle, romslige og åpne volum med god høyde under taket. Å legge verkstedfunksjoner i slike omgivelser gir mening ettersom det ofte er plasskrevende og tåler mer “røffe” arbeidsomgivelser. Gårdsplass Tomtens gårdsplass gir mulighet for enkel distribusjon av varer og materialer, samt mulighet for å kunne arbeide ute på sommerhalvåret. Bygningene har flere separate utganger mot plassen som kan være et fint utgangspunkt for å dannet et lite fellesskapstun med aktivitet og samhandling mellom ulike virksomheter. Tursti og byferge Glommastien stopper i Vaterland. I fortsettelse av denne går turgåere ofte gjennom tomten, noe som vil si at det ferdes andre i området enn de som bor og jobber der til daglig. Turstien kan være med å aktivisere området og legge grunnlaget for et offentlig program som en kafé eller utstilling. Det samme gjelder byfergen.

Fredrikstad sentrum

Isegran Gamlebyen

Kråkerøy Vaterland

Øra

Situasjonssplan 1:20 000

Situasjonssplan 1:2000

DeNoFa

Trehusbebyggelsen Vaterland

Vaterland Håndverksfabrikk

Glomma

Kråkerøy

Situasjonssnitt 1:1000

M OVI G S

TE GA

O M

M A

I E N

Gjenvinning av bygnings

Utomhusplan 1:400

L O D S G A

T E N

smaterialer

SMED/RESTAURERT

B LAGER

E 38

BILVERKSTED

GULLSMED/ RESTAURERT

LAGER

BILVERKSTED

E D

LAGER

TOMT

Endringer er markert i rødt.

TOMT 39 ATELIER/ RESTAURERT

GLASSBLÅSER/ RESTAURERT

Riveplan 1. etg. 1:200 Endringer er markert i rødt.

MØBELTAPETSERER MODELLVERKSTED

SNEKKERVERKSTED

FELLES TOALETTER VASKEROM E

GLASSBLÅSER

GLASSREPARASJON

BRUKSKUNST METALL D

E SMED

RUINPARKEN

41 ATELIER

FELLES LUNSJROM

Plan 1. etg. 1:200

SMED/ RESTAURERT

-115mm

0mm

LAGER

MARKEDSFØRING/ RESTAURERT

TOMT

BILVERKSTED

TOMT

ETOMT D

TOMT

TOMT 43 ATELIER/ RESTAURERT

GLASSBLÅSER/ RESTAURERT

Riveplan 2. etg. 1:200 Endringer er markert i rødt.

ARKITEKT- OG DESIGNKONTOR

B SNEKKERVERKSTED

SYSTUE

ATELIER

GLASSREPARASJON

E GULLSMED

SMED

HVILE

45 ATELIER

FELLES LUNSJROM

Plan 2. etg. 1:200

Fasaden mot gårdsplassen Fasadene på seksjon 1 og 2 er i svært dårlig stand. Det er store felter hvor teglen har falt ut/ blitt fjernet. Vannrenner i dårlig stand har forårsaket frostsprengning i veggene som gjør at det er store sprekker. I tillegg er fasaden malt med akrylmaling slik at fukten holder seg inne i veggen. Summen av alle skadene gjør at teglen må demonteres og settes opp igjen på nytt. Det gir muligheter for å utforme noen deler av fasadene på nytt. Portene på seksjon 1 og 3 byttes ut med nye i stål, og porten på seksjon 2 erstattes med større felter av glass og glassdører. I første etasje på seksjon 5 tilbakeføres åpningene. Pussen på teglsteinen i seksjon 4 fjernes for å fremheve konstruksjonen, i likhet med fasadene mot elven.

1 46

4 47

Fasade øst 1:200

Fasaden mot elven Vi ønsker å fremheve bygningenes konstruksjon, og fjerner derfor puss på store deler av fasadene mot elven og tilbakefører til sik den har vært tidligere. Vinduer som er lukket åpnes opp og de eksisterende portene byttes ut med nye porter i stål.

4 52

1 53

Fasade vest 1:200

Fasaden mot gjerdet Vinduer åpnes opp eller byttes ut. Døråpningen utvides og det legges inn et glassfelt ved siden av. Den eksisterende buegangen under piperommet åpnes opp og vi etablerer et utsiktstårn i den eksisterende 7 meter høye pipen. I gjerdet som grenser til fabrikken, har vi åpnet opp små felter for å hinte til hva som skjer på baksiden og hva et samarbeid i fremtiden kan bli.

1 58

6 59

Fasade sør 1:200

Fasaden mot trehusene I første etasje i seksjon 5, der fellesbadet legges, tilbakeføres en åpning med et gammelt støpejernsvindu.

4 65

Fasade nord 1:200

Fasaden mot gårdsplassen Skuret og seksjon 7, som er i svært dårlig stand, rives. Teglen fra seksjon 7 gjenbrukes til å danne ruinparken som skal bli en offentlig møteplass, både for forbipasserende og de som arbeider der.

Treportene på seksjon 6 beholdes, men fordi programmet i bygningen endres, ønsker vi at fasaden skal virke mindre introvert enn den gjør i dag. Det lages nye dører på innsiden av portene i glass, og de eksisterende portene står åpne for å invitere forbipasserende eller de som arbeider der inn.

6 71

Fasade sør-øst 1:200

Snitt A-A 1:200 Endringer markert i rødt.

Snitt A-A 1:200

Snitt B-B eksisterende situasjon 1:200 Endringer markert i rødt.

Snitt B-B ny situasjon 1:200

Snitt C-C eksisterende situasjon 1:100 Endringer markert i rødt.

Snitt C-C ny situasjon 1:100

Rom for endring

Recyclying embody a paradox. They work best when the new use dosent fit the old container too neatly. The slight misfit between old and new - the incongruity of eating your dinner in a brokerage hall - gives such places their special edge and drama. The best buildings are not those that are cut, like a tailored suit, to fit only one set of functions, but rather those that are strong enough to retain their characther as they accommodate different functions over time.

(Brand, s.105)

BRYLLUP Noen naboer på Vaterland leier lokalet for å feire sitt bryllup. De har leid inn en kokk som ordner i stand maten på kjøkkenet. En slektning som kommer langsveis fra skal overnatte på sovesofaen på hemsen. 86

UNDERVISNING En skoleklasse er på besøk for å lære om ulike håndverksyrker. Håndverksfabrikken har en avtale med kommunen for å skape interesse for fagene. Før elevene skal inn på verkstedene for å teste ut ulike yrker får de en teoretisk innføring.

UTSTILLING Hvert halvår er det åpen dag på fabrikken. Da kan alle som vil få en omvisning i anlegget eller teste de ulike tradisjonshåndverkene. I forbindelse med dette er lokalet gjort om til utstillingsrom for gjenstander. 87

KAFÉ På søndager er lokalet gjort om til en liten kafé med utsalg av kaffe og vafler for turgåere og håndverkere som er der i helgen. Noen lokale ungdommer har tatt initiativ til denne bedriften for å tjene litt penger utenom skolegangen.

Intervensjoner Et nærmere blikk på noen utvalgte områder som viser temaene vi har jobbet med.

Aksonometri

Aksonometri seksjon 1-5

Eksisterende rester av pipe

Eksisterende gjerde Ny åpning

Tilbakeført bueåpning

Tårnet i pipen

Det gjenværende av fabrikkpipen transformeres til et utsiktstårn. Den en gang 40m høye konstruksjonen er i dag 7m. Vet å legge til en lett og transparent konstruksjon oppå den tunge og tette teglen, ender pipen opp med å bli 12,5m. En indikasjon på at pipen en gang har strekt seg lenger. Herfra kan turgåere, ansatte og andre forbipasserende bevege seg opp en spiraltrapp til et platå og få utsikt over omgivelsene. Fra å starte vandringen i det mørke og lune, ender man opp i det luftige og lyse. Det flate landskapet langs Glommas utløp gjør det mulig å se hele veien til Hvaler.

93 Nedsenket himling fjernet slik at takstolene synes

Dekke fjernet for dobbelthøyt rom

Ny stigetrapp i stål

Snitt 1:50

Den åpne fasaden 94 Øst-fasaden til seksjon 2 har store skader og krever mye reparasjon. Det gir mulighet for en åpen fasade som henvender seg mot gårdsplassen utenfor. Når de store dørene er åpne vil skillet mellom ute og inne viskes mer ut. Glassdørene slipper også inn mye lys og gir god utsikt og innsyn de dagene dørene må stå lukket. Dette bygger opp rundt det nyetablert gårdsrommet i denne seksjonen som et uterom under tak.

Fasade 1:50

Bakgårdsrommet

Den østlige delen av seksjon 2 var en gang et uterom. Spor etter vinduer og dører på naboseksjonene vitner om vegger som en gang var yttervegger mot et gårdsrom. Rommet transformeres til et åpent, lys rom hvor man oppholder seg innendørs, men samtidig har følelsen av være ute under tak. Åpninger i form av gamle innganger og vinduer tilbakeføres og nytt taklys settes inn. 1 og 2 etasje var tidligere helt fraskilt fra hverandre. Det innføres nå en kobling mellom 1 og 2 etasje i seksjon 2. De tidligere fraskilte rommene kobles sammen med en spiraltrapp. Det innføres en åpning i gavlveggen med stjernevinduet.

8 9 10 96

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

Takvindu, 2-lags Luftespalte Ny bølgeblikk Beslag Lekt Vannrenne med fall Sløyfe Luft Vindsperre Ny taktro Eksisterende åser i støpejern, I-profil Ny himling, kryssfiner Betongdrager over ny åpning Ny ståltrapp Tilført betong i eksisterende åpning Tilbakeført åpning Nytt 2-lagsvindu med stålramme Betongdekke Vannbåren varme fra Glomma Trykkfast isolasjon Sandavretning Pukk Fiberduk Eksisterende grunnmur i betong

16 17

16 15 16 17

23 24 Snitt 1:50

100

101

Ny p

Treplatting

102

Granittheller Trebenker

Eksis støpe

Flyttbar skillevegg

Betongsøyler

port

sterende ejernsvindu

Gjenbrukt tegl

Oppbevaring

103

Kubbegulv av tidligere bjelker Vegg av gjenbrukt tremateriale Varevindu i aluminium

Fastmontert vindu

Plan 1: 50

104

105

Aksonometri seksjon 6 og ruinparken

Ruinparken Seksjon 7 som er i svært dårlig forfatning, samt den lille garasjen, rives. “Ruinparken”, et offentlig uterom med beplantning og sitteplasser, etableres der bygningene har stått. Teglen som blir til overs, gjenbrukes. Ser man etter, kan man oppdage hint etter det som en gang var i form av bevarte konstruksjoner og merker i dekke og tegl etter tidligere vegger og åpninger. Her kan man slappe av på en benk under bjørketrærne eller studere teglsteinsmønsteret med de glasserte steinene. Tegslteinsveggen skjermer den private hagen i øst.

Tilbakeplantet bjørketre

106

Eksisterende bjørketrær

Eksisterende betongdekke

Nytt påstøp i betong under tegl

Sittebenk av gjenbrukt tegl

Eks

sisterende betongdekke

Eksisterende pipe

107

Eksisterende drager i stål

Eksisterende teglvegg

Oppriss 1:50

Nye innvendige trapper i stål

108

Spiraltrapp i seksjon 6

Stigetrapp opp til piperommet

Spiraltrapp og mezzanin i seksjon 2

109

Rettløpstrapp som henger i dekket i seksjon 1

Repostrapp i seksjon 4

Trapper i blått stål hentet fra tidligere fargeanalyser.

110

Takk til

Geir Brendeland for inspirerende veiledninger og gode diskusjoner gjennom semesteret.

Trond Eide, Ingfrid Lyngstad og Eileen Garmann Johnsen for nyttig veiledning og fine innspill.

Karl Jermstad for hjelp på verkstedet.

Sarah Christianslund og håndverkerne i Vaterland for tilgang og innblikk i de eksisterende verkstedene, samt tilsendt materiale, imøtekommenhet og engasjement rundt vår oppgave.

111

112

Kilder

113

Oppgaver: Ueland, J (2014). Transformasjon eller rive? Tilgjengelig fra: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/ handle/11250/2373498/Transformere-eller-rive.pdf?sequence=5&isAllowed=y (Hentet: 12. desember 2021) Bøker: Harlang, C. (2013) Manual. Det Kongelige Danske Kunstakademiets Skoler for Arkitektur, Design og Konservering. Brand, S. (1997) How buildings learn: What happens after they’re built? 2. utgave. London: Phoenix Illustrated.

Artikler: Bilde fra artikkel: Holter, T. (2020). Her rives et stykke av Fredrikstads industrihistorie. f-b.no. Tilgjengelig fra: https://www.f-b.no/ her-rives-et-stykke-av-fredrikstads-industrihistorie/s/5-59-2037745. (Hentet 20. mars 2022) Christianslund Holding AS (u.å.) Vaterland Bevaringssenter. Fredrikstad: Christianslund Holding. Nitter, K. (2020, 7. desember). De mest bærekraftige byggene finnes allerede. Sintef. https://www.sintef.no/siste-nytt/2020/de-mest-barekraftige-byggene-finnes-allerede/ (Hentet 12. desember 2021)

114

115