Vardø | Kulturarv & Utvikling by Ingrid Brekkhus

VARDØ

FORSTUDIE | KULTURARV OG UTVIKLING

INNHOLDS FORTEGNELSE PROSJEKTER | BYDELER INTRODUKSJON Vardøs historie i bilder Introduksjon forstudien Introduksjon av Monica Dahl Hilsen fra Varanger museum

6 14 16 17

KART Vardø i Verden Vardø i Barents regionen Vardø i Varanger Vardø By Vardø og Finnmark etter krigen Historisk tidslinje

18 19 20 21 22 24

Vardø Historie oppsummering Gjennomførte prosjekter

26 29

Forstudiens oppbygning

PROSJEKTOVERSIKT

ØSTERVÅGEN Bydelshistorie og kart Husegården Bymiljøer og potensielle prosj.

34 36 38 44

MEDTBYEN Bydelshistorie og kart Trygdekontoret, Strandgata 3 Ingv. Valle Forretningsgård Bymiljøer og potensielle prosj.

48 50 52 56 60

FESTNINGGATA | BELSEN Bydelshistorie og kart Grand Hotel Nordpol Kro Slippen | Einar 2 Bymiljøer og potensielle prosj.

64 66 68 72 76 82

VESTERVÅGEN Bydelshistorie og kart Østre Molokrok Martin Olsen bruket Bymiljøer og potensielle prosj

86 88 90 94 100

BYNÆRE FRILUFTSOMRÅDER Kart Steilneset Hornøya

104 107 108 112

GJENNOMFØRING Håndtverk Formidling Økonomi

118 122 126

Helhetlige hensyn Registreringer og bidrag Fortsettelsen Nøkler til suksess

128 130 132 134

FULLFØRT 2012 FULLFØRTE TILTAK 2012

138

Restaurering av Einar 2 Kurs i antikvarisk restaurering Økt interesse Filmfortellinger fra Vardø Komafest Gamlekinoen /Bioteatret Presentasjon av prosjektteamet 149

V A R D Ø 4

KULTUR ARV

Vardø forstudie løfter frem potensialet for et

kulturminnebasert byutviklingsprosjekt i Nord Norges eldste by.

Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der det kan oppleves en samlet førkrigshistorie i en tydelig historisk bystruktur. Med lokal fokus på vardøværinger med vilje til å gjenbruke byens stolte kulturhistoriske bygningsarv er håpet å fremme videre fremtidig bruk og næring som en levende del av nordlig moderne kystkultur.

NÆRINGS UTVIKLING

Kart over VardĂ¸, Linschoten 1594 6

Vardø Nord Norges eldste by | 700 år med kirke og festning

Kart over Vardø, håndtegnet sent 1700 tall 7

Nordre V책g 1887 | V책rfisket

Nordre V책g 1887 8

Strandgata 1910 Byen blomstrer av velstand og storhet

Strandgata, ca 1910 full handelsaktivitet med b책de norske og russiske skilt 9

VardĂ¸ i flammer | Storbrannen 1944

VardĂ¸ bombes under 2.verdenskrig, Storbrannen i 1944 10

VardĂ¸ sentrum i ruiner | 1944

VardĂ¸ etter storbombingen 1944 11

I etterkrigsårene gjenreises Vardø sentrum på ny

1: Slutten av 50 tallet .Nykirka, rådhus og forretningsbebyggelse Strandgata under konstruksjon 2: Søndre Våg på slutten av 50 tallet med nyreist Rådhuset og Norges bank i front 12

Nordre V책g | Slutten av 50 tallet

Nordre V책g p책 1950 tallet 13

INTRODUKSJON

Lokale krefter er en nøkkel til vellykket byutvikling i Vardø. Det er derfor grunnlegende å få frem menneskene bak husene. Det er folk i Vardø, som velger å bli boende i byen og ta tak i utfordringene, som representerer den sterkeste drivkraften for å stake ut veien videre. Arbeid med kulturminner i en by som har vært preget av nedgang, krever en utvidet tilnærming til kulturminnevern. De siste 30 årene har Vardø mistet halvparten av sin befolkning og det lokale næringslivet kjemper for å overleve.

Prosjektene i forstudien forteller samlet sett om Vardøs historie fra storhetstiden 1870-1930 til gjenreisningstiden etter 2. verdenskrig.Vardøs historiske førkrigsbebyggelse er unik i nasjonal sammenheng. Så godt som ingenting var igjen i Finnmark etter krigen, etter at tyskernes brente jords taktikk hadde herjet landsdelen. Resten av bebyggelsen i Finnmark var jevnet med jorden, mens man i Vardø hadde flere bygg og helhetlige miljøer som overlevde historiens brutalitet.

Å ikke resignere i møte med nedgang er vitne om viljestyrke og utholdenhet. De lokale aktørene i forstudiens utvalgte prosjekter har alle vært en del av både oppturene og nedturene i Vardø. Det som er gjennomgående er en omstillingsvilje der man evner å gjenoppfinne og tilpasse næringsaktivitetene etter stadig skiftende forhold. Denne krevende øvelsen har ført til at bygningsmassen i noen tilfeller har blitt forsømt, og vedlikeholdet har båret preg av høy egeninnsats, men med rimelige materialer i tråd med det økonomien har tillatt.

I den grad det investeres penger i kulturminnevern i Vardø, mener vi innsatsen bør være så målrettet som mulig og at lokale virksomheter blir prioritert siden det er de som holder hjulene i gang i Vardø. Forstudien vil derfor være aktør- og aksjonsorientert, med fokus på lokale utviklingsprosjekter som har høy gjennomføringsevne og stor sjanse for å lykkes. I forstudien har vi valgt å trekke frem ti prosjekter og menneskene bak dem. Fellesnevneren er at alle driver sine virksomheter innenfor rammene av kulturminner i Vardø.

Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der man kan oppleve en samlet førkrigshistorie i en tydelig historisk bystruktur. Bydelenes tydelige fysiske plassering i byen og de historiske gateløpene ble fulgt under gjenreisningstidens nybygging, der nye praktbygg som rådhuset, kirken og trygdekontoret ble oppført. På 80-tallet kommer vendepunktet. I kjølvannet av omregulering av fiskeriene går Vardø inn i en vedvarende økonomisk nedgangstid, noe som fører med seg lite nybygging og dramatisk fall i folketallet.

I forbindelse med vellykkede kulturminneprosjekter som er gjennomført i Vardø de senere år, er det kombinasjonen av lokal egeninnsats og bidrag fra kulturminnevernet som har skapt de mest suksessfulle resultatene. I stedet for kortsiktige minimumsløsninger får man kvalitetsløsninger som holder på lang sikt, og som er i tråd med byggenes opprinnelige historiske uttrykk.

INTRODUKSJON

Hamningberg-prosjektet var en del av verdiskapningsprogrammet til Riksantikvaren, hvor man utviklet lokale modeller for å få kulturminnevern til å lykkes. I Vardø har kulturminnevernprosjekter hittil skjedd enkeltvis og på initiativ fra privatpersoner. Mange av prosjektene har båret preg av konflikter og vært vanskelig å håndtere for involverte parter. Suksessfaktoren i Hamningberg var å tenke “folk først”, der huseiernes individuelle prosjekter og behov ble tatt på alvor. Det ble opprettet en lokal prosjektledelse som sikret håndverksmessig oppfølging, og som fungerte som brobyggere mellom enkeltaktører og offentlige myndigheter. Folk så resultatene av arbeidet og fikk troen på at kulturminnevern kunne fungere i praksis. Erfaringene er blitt videreført i liten skala med enkeltprosjekter i Vardø av aktører som var delaktig i Hamningberg. Vi ser verdiskapningsprogrammet fase 2 som en mulighet til å videreutvikle erfaringene med Vardø som utgangspunkt.

Hvordan kan historiske bygg og kulturminner tas i bruk på nye måter for å skape nye fortellinger og næringsvirksomhet?

Målet med denne forstudien er å konkretisere innholdet i et mulig stedsutsviklings prosjekt i Vardø. Ved å synliggjøre prosjekter med eiere som har utviklingsønsker og gjennomføringskapasitet, ønsker vi å vise at det finnes lokale garantister for resultater. Gjennom utarbeidelse av kart og omfattende grunnlagsmateriale, ønsker vi å få frem Vardøs unike posisjon som historisk kulturminneby i dagens Finnmark. Strategier for å kvalitetssikre håndverket og den praktiske gjennomføringen, samt formidling av resultater, inngår som en viktig del av studiets arbeid. Modeller for lønnsomhet og verdiskapning er utarbeidet for å vise at kulturminneprosjekter er god steds- og næringsutvikling med dobbel bunnlinje. Arbeidet med forstudien har skjedd gjennom møter mellom mennesker i Vardø. Vi håper forstudien kan gjenspeile møtene og inspirere til videre arbeid med å kombinere kulturarv og næringsutvikling i Vardø.

Beste hilsen fra Svein Harald Holmen Mats Kemppe Johansen Ingrid Vedeler Brekkhus Prosjektgruppen, Vardø Forstudie, Mars 2012

INTRODUKSJON av Monica Dahl

Varanger museum, avdeling Vardø, er eier av Vardø forstudie og arbeider med flere restaurerings- og utviklingsprosjekter i byen. Erfaringene fra pilotprosjektet i Hamningberg, ”Med varsomhet som forutsetning”, har vist hvor viktig dialog og det å spille på lag med aktørene er, samt å bistå eiere i en for mange komplisert søker- og byråkrativerden. Dette er ofte helt avgjørende momenter for å utvikle og gjennomføre vellykkede prosjekter, både for eier og kulturminnet. Man kan på mange måter si at kulturminnevernet er og har vært i en endringsprosess de senere år. Vi kjenner alle godt til begrepet ”Vern gjennom bruk”, og jeg mener forstudien har tatt dette begrepet til et annet nivå, hvor eier og bruker er premissleverandører, og deres ønsker og behov er i høysetet, dog uten å skade kulturminnet.

Museet opplever en svært positiv utvikling hvor avdelingen er involvert i utviklingen av flere nye prosjekter i Vardø. På samme tid er museet i en endringsprosess som har utløst et behov for å tenke nytt, og det har blant annet utkrystallisert seg gjennom at museets fremtidige formidlingsprofil vil utvikles i retning av en desentralisert modell. Prosjektene som er under utvikling kjennetegnes av at de igangsettes i samarbeid med andre institusjoner og aktører utenfor museet. I Kulturdepartementets målsetninger for museene vektlegges det stadig sterkere at museene skal være fornyende og aktive samfunnsaktører som bidrar til utvikling. For museet i Vardø representerer dette stedsutviklingsprosjektet en ny vending som gir nye utviklingsmuligheter til museet. Prosjektgruppen har utarbeidet et solid grunnlag for videre arbeid, og museet vil gjerne være med på å utvikle byen vår til beste for byens innbyggere og dets kulturminner. 16

Vi gleder oss til fortsettelsen! Monica Dahl, Dalig leder ved Varanger Museum avd. Vardø

HILSEN FRA direktøren

Hilsen fra direktør ved Varanger museum Sigrid Skarstein

Stor Takk til samarbeidspartnere:

Varanger museum synes arbeidet med Vardø Forstudie er nytenkende og spennende og gir nye utviklingsmuligheter for museet og Vardø by. Vi er svært fornøyd med produktet og takker alle samarbeidspartnere i prosjektet og håper Forstudien vil utvikle seg videre til å bli et av satsningsområdene i Riksantikvarens verdiskapningsprogram.

VARDØ KOMMUNE

Beste hilsen fra Sigrid Skarstein Direktør, Varanger Museum

INTRODUKSJON Vardø i Verden Reykjavik

VARDØ

ISLAND

Murman

Arkhang

el'sk

SVERIGE

NORGE

FINLAND

RUSSLAND

Oslo Helsinki

Stockholm

Tallinn

ESTLAND IRLAND Dublin

DANMARK

STORBRITANIA

Riga

København

Vilnius Minsk

Amsterdam

HVITERUSSLAND

Berlin Brussell

TYSKLAND

BELGIA

FRANKRIKE

Moskva

LITAUEN

NEDERLAND

London

Paris

LATVIA

Luxenburg

LUX

POLEN Praha

TSJEKKIA

Warszawa

Kiev 18

UKRAINA

Vardø er den nordøstligste byen i Norge og hele Vest-Europa. Byen ligger lenger øst enn St.Petersburg, og er med sin beliggenhet på 31o øst teknisk sett i en annen tidssone en resten av Norge. Som eksportør av fisk har Vardø en handelshistorie som knyttet byen sammen med havnebyer i Europa og Afrika.

INTRODUKSJON

Vardø i Barents

T E V A H E K S R

BAREN TSH AVE T

HAMMERFEST

VARDØ Vadsø TROMSØ

Hand elsru te

Kirkenes

Harstad

und er p om ort ide n

MURMANSK

Narvik

Pomorhandel (av russisk: po «ved» og more «hav») var betegnelsen på handelsforbindelsen mellom pomorene i Nordvest-Russland og folket langs kysten av Nord-Norge. Pomorhandelen var i utgangspunktet en byttehandel mellom folk i nordområdene, med kornprodukter og tømmer fra Russland mot fisk fra Nord-Norge som hovedhandelsvare. Årene fra 1740 og fram til den russiske revolusjon i 1917 er perioden da pomorhandelen var på sitt mest aktive. Vardø, Hammerfest og Tromsø ble da regnet som de viktigste handelssentrene langs den nordnorske kysten. Vardø hadde en særlig sterk tilknytning til Arkhangelsk, og de to byene er fremdeles formelt vennskapsbyer.

KOL A

HAV LVØ YA

BODØ

SVERIGE

FINLAND

RUSSLAND

KVITSJØEN

ARKHANGELSK

BERLEVÅG

Store Molvik

Kongsfjord

BA RE NT SH AV ET

Hurti gru ten

BÅTSFJORD

Varangerhalvøya betegner geografisk den største halvøya i ØstFinnmark. Vardø, Vadsø, Båtsfjord og Berlevåg er de største stedene, som alle knyttes sammen av Hurtigruta. Varangerhalvøya er full av natur og kulturskatter.

Hamningberg

Nordfjord

VARDØ

VARANGERHALVØYA Kiberg Komagvær

TANA BRU

Skallelv

VARANGERBOTN Nesseby

INTRODUKSJON Vardø i Varanger

Vestre Jakobselv

VADSØ

Ekkerøy

VARAN G

ERFJO

RDEN

Med de eldste funn etter bosetninger i landet, tre etniske folkegrupper og de beste råvarene fra rein, sau og fisk, er det en særegen region. Som eneste norske lavarktiske fastlandsområde fins her spektakulær geologi, og en av verdens mest unike fuglebestander. De senere årene har Varanger-regionen blitt tettere knyttet sammen gjennom samarbeid innenfor kultur, natur og reiseliv. Varanger har fått tildelt status som nasjonalpark, der knutepunktet er lagt til Vardø.

ET AV SH NT RE BA

INTRODUKSJON

Skagen

VARDØ REINØYA

HORNØYA Smellror

DET

ESUN BUSS VARDØ

SVARTNES

Naturens fiskeressurser har lagt betingelsene for plasseringen av Vardø. Øya ligger bokstavelig talt midt i et av verdenes rikeste fiskefelt. Med minimal gangtid til fiskefeltene og to naturlig havner, er øya som skapt for å høste av havets ressurser. Vardø har hatt bosetninger langt tilbake i tid, med spor av bosetninger tilbake til tidlig på 1300-tallet. Dagens Vardøhus Festning kan dateres tilbake til Håkon V Magnussons byggverk i 1738, da festningsverket skulle forsvare Norges østgrense. Selve Vardø by er lokalisert på Vardøya som knyttes til fastlandet gjennom den 2892 meter lange Vardø-tunnelen under Bussesundet.

VARDĂ&#x2DC; 1944 etter bombinga

VardĂ¸ er i dag den eneste byen i Finnmark der det kan oppleves en samlet fĂ¸rkrigshistorie i en tydelig historisk bystruktur. 22

FINNMARK1945 HONNINGSVÅG | 1 bygning

etter krigen

BÅTSFJORD | 37 bygninger

HAMMERFEST | 1 bygning

VARDØ | 238 bygninger

VADSØ | 153 bygninger ALTA | 52 bygninger

LAKSELV | 0 bygninger

KIRKENES | 19 bygninger

TROMS

KARASJOK | 0 bygninger

KAUTOKEINO | 11 bygninger

RUSSLAND SVERIGE

FINLAND 23

HISTORISK TIDSLINJE Vardø

UTVALGTE PROSJEKTER 1800

1700

1600

1500

1400

1300

HISTORISKE HENDELSER

Vardøhus festning:

Den tredjen festningen ble ferdigstilt

Trolldomsprosessen:

Bystatus:

I Finnmark foregikk prosessen mellom 1600-1692. 135 mennersker ble anklaget for trolldom og 91 ble dømt til ild og bål

Første kirke:

Eldre skrifter antyder at den første kirken ble bygd i Vardø i 1302

Vardø ble sammen med Hammerfest Nord-Norges første byer. Pomorhandelen blomstrer

Borgen:

Det første militære anlegget som ble bygget på øya. Restene ligger trolig under det andre festningsverket som ble bygget

Ny kirkebygging:

Vardøhus slott:

Den andre festningverket som ble bygget på øya 24

Denne er den andre kirken man vet med sikkerhet ble bygget i byen

Nordpol kro

Slippen

Husegården

Martin Olsenbruket

Grand hotel

Vardø fyr

Trygdekontoret

2000

1950

Kirken stod på den samme stedet som dagens kirke

Steilneset minnested

Østre molokrok

Einar 2

1900

Førkrigskirken:

Ingv. Valle

Bybrannen:

Kapellet:

Vardø brenner etter en russisk bombetokt over byen. Store deler av sentrumsbebyggelsen går tapt

Kapellet på Steilneset ble bygd

Tusenårsstedet: Fastlandsforbindelsen:

Vardø blir valgt til Finnmarks tusenårssted

Tunnelen under Bussesundet ble ferdigstilt

Overvåkningsstasjon:

Den russiske revolusjon:

Forsvarets stasjon på Vårberget ble ferdigstilt. Er i dag en av etterretningstjenestens tre stasjoner i Finnmark

Grensepolitikken strammes inn og pomorhandelen med Russland går mot slutten

Havneutbyggingen:

Byggingen av moloene i Vestervågen ble igangsatt i 1876 og varte helt fram til 1897

Gjenreisningstiden:

Flyplassutbygging:

Under krigen utvidet tyskerne forsvarets feltflystripe til å bli en flyplass for å stasjonere jagerfly

Gjenoppbyggingen etter krigens ødeleggelser. Flere offentlige bygg som rådhuset, krirken og Norges bank ble bygget i denne perioden 25

Nasjonal turistveg:

Strekningen fra Varangerbotn til Hamningberg ble en del av det nasjonale turistvegprosjektet

VARDØ HISTORIE

Byen ved Barents

Utpost i nasjonsbyggingen

Senter for embetsverket

Mange kjenner til Vardø som en av Norges nordligste byer, men det som er mindre kjent er at byen også er Vest-Europas østligste. Med en beliggenhet lengre øst enn både St. Petersburg og Kiev ligger byen i en annen klimasone enn de øvrige stedene i Finnmark. Vardøs nære posisjon til det kalde, ressursrike Barentshavet ved utkanten av Varangerhalvøya har vært essensiell i byens eksistens og utvikling. Og byens perifere plassering langt mot nord har blant annet resultert i at Fridtjof Nansen valgte å bruke Vardø som siste havn for sine Fram-ekspedisjoner mot Nordpolen.

Arkeologiske utgravinger har funnet redskaper som er fire-fem tusen år gamle på øya, men det var ikke før i 1307 at statlige aktører gjorde sitt inntog i regionen for å sikre norske interesser. Det var da den første kirken og festningen ble bygd på øya. Festningen har i ettertid blitt flyttet to ganger, og det er kun den siste som eksisterer i dag. Den var ferdigstilt i 1739, og er lett gjenkjennelig med sitt karakteristiske stjerneformete festningsverk. Anlegging av festninger og kirker i tilknytning til Barentshavet ble også gjort av russerne, men de hadde hovedsakelig sitt tyngdepunkt på Kolahalvøya. Til tross for at regionen har vært tilholdssted for flere folkegrupper og folkevandinger opp gjennom tiden, ble kirke- og festningsbyggingen på begge sider avgjørende for den norsk-russiske grense vi kjenner i dag, tegnet opp i 1826.

Vardø hadde ikke bare en viktig rolle som militær utpost under nasjonsbyggingen, byen ble også det administrative senteret i nord. Vardøhus Len, som senere ble omgjort til Finnmarken amt i 1787, administrerte hele det området som vi i dag kjenner som Troms og Finnmark fylke. Flere viktige embetsstillinger var tilknyttet byen, både når det gjaldt beskatning og lovgivning i regionen. Dette var årsaken til at Vardø ble senter for trolldomsprosessene i Nord-Norge på 1600-tallet. I tillegg til de viktige regionale stillingene hadde Vardø også statlige institusjoner, som for eksempel Norges bank og det russiske konsulatet.

Strandgata ca. 1920 26

VARDØ HISTORIE

Fiskevær og handelssenter

Krigen endrer byen

Kystsamfunn i tilbakegang

I 1789 blir Vardø sammen med Hammerfest Nord-Norges første byer som et ledd i å skape sentre for fri handel på tvers av landgrensene. Den norsk-russiske handelen, pomorhandelen, eksisterte allerede før dette, men det lokale embetsverket så mellom fingrene på aktiviteten fordi det ga ekstrainntekter til stedene og forhindret hungersnød. Pomorhandelen var vanskelig å håndheve – langt fra statsapparatet i København. Vardø ble transitthavn for mer lukrative varer beregnet for russiske kunder

Byen opplevde mange bombeangrep og flere bybranner under 2. verdenskrig. Resten av bebyggelsen i Finnmark var jevnet med jorden, mens man i Vardø hadde flere bygg og helhetlige miljøer som overlevde historiens brutalitet. Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der det kan oppleves en samlet førkrigshistorie i en tydelig historisk bystruktur.

Utover 1970-tallet begynte byen å oppleve en nedgang i befolkningstallet. Denne trenden var ikke unik for Vardø, siden tendensen i samme periode gjorde seg gjeldene for mange andre kystsamfunn i Finnmark. Årsaken til nedgangen var flere, men tilbakegangen i fiskeriet har vært hovedårsaken. Effektivisering både på sjø og på land, tap av kvoter, samt periodevis overfisking som forårsaket konkurser resulterte i mindre behov for arbeidskraft. En annen viktig årsak var at sjøveien ble mindre viktig, siden flere veiutbygginger langs kysten gjorde at man ble mer mobil og mindre avhengig av sjøtransport.

Byene som deltok i handelen var hovedsakelig Tromsø, Hammerfest og Vardø på norsk side, og Murmansk og Arkhangelsk på den russiske siden. De viktigste råvarene under pomorhandelen var fersk torsk mot russisk korn og tømmer, men også luksusartikler ble mer vanlig da velstanden i byen vokste. Pomorhandelen strakte seg helt fram til den russiske revolusjon i 1917, da handelen over landegrensene opphørte.

Majoriteten av bosetningene i fylket ble totalt ødelagt av tyskernes brent jords taktikk under tilbaketrekningen mot slutten av krigen. Byens sentrum, Mettbyen, var den bydelen som opplevde de største ødeleggelsene under krigen og ble gjenoppbygd som en del av brente steders regulering i etterkrigsårene. I tiårene etter opplevde byen en modernisering innen fiskeindustrien og stor utbygging av boligområder rundt den opprinnelige byen.

I tillegg til å oppleve de samme endringene som andre kystsamfunn i fylket gjorde, mistet Vardø i samme periode mange av de statlige arbeidsplassene som var tilknyttet byen. Dette medførte at mye av det lokale næringslivet i byen fikk et enda dårligere grunnlag til å opprettholde virksomheten. Den langvarige befolkningsnedgangen har resultert i at byen har halvert innbyggertallet over en periode på ca. 40 år. Oversiktsbilde over Vardø ca 1935

VARDØ HISTORIE

En sober optimisme Etter en lang periode med befolkningsnedgang og dårlige tider for lokalt næringsliv, er det en positiv stemning blant byens befolkning. Jan Sverre Ulle beskrev stemningen for noen år siden som en økende “Sober optimisme”. Man har framtidstro, og flere ønsker seg tilbake til byen. For første gang siden 1992 opplevde Vardø kommune i 2011 en oppgang i innbyggertallet, og den personlige økonomien til beboerne har igjen blitt bedre. Dette gjør at man i større grad har mulighet til å ta tak i forfallet som har skjedd i byen. Stoltheten for historien har alltid vært til stede blant innbyggerne, men mange bærer nok på en flauhet fordi bebyggelsen ikke representer den storhetstiden som en gang var. Derfor er det kanskje nå tiden er best for å kunne ta tak i byens kulturhistoriske bygninger. Der byhistorien forsterkes og det framtidige livsgrunnlaget skapes på samme tid.

Lys i tunnellen etter lengre nedgangstid 28

GJENNOMFØRTE KULTURMINNE-PROSJEKTER

FORSTUDIENS OPPBYGNING

Framheving av bydelenes ulike historier

Forstudien går gjennom de ulike bydelene i Vardø, hvor det er stor tetthet av bygninger med kulturhistoriske kvaliteter. Denne tilnærmingen er valg da hver av bydelene har sin unike forhistorie og sterk betydning blant byens innbyggere, både når det gjelder tilhørlighet og hvordan beboerne inndeler sin egen by. I tillegg til de ulike bydeler har vi også valgt å ta med bynære rekreasjonsområder som en egen kategori i forstudien. Rekreasjonsområdene rundt byen har oppgjennom historien hatt ulike funksjoner i Vardøs utvikling, og er dermed viktige kulturlandskaper for byen. Fokus på prosjekter som har eiere med gjennomføringskraft I hver bydel er det valg ut en rekke prosjekter med bygg som har stor kulturhistorisk verdi, og hvor man bak har eiere som har vist gjennomføringsevne og utholdenhet. Forstudien har valgt å trekke fram ulike prosjekter som i stor grad vil kombinere kulturhistorien sammen med lokal næringsutvikling. Fremtidig, gjerne økende, bruk burde være en ledestjerne for et eventuelt verdiskapningsprosjekt i Vardø by.Forstudien ønsker å trekke fram prosjekter der vi kombinerer ivaretakelse av kulturminner med lokal næringsutvikling. Vi ønsker at et verdiskapningsprosjekt i Vardø skal ha fokus på styrking av lokal næringsvirksomhet, fordi vi mener at eierne og deres virksomheter er nøkkelen for å ivareta kulturminnet i nå- og fremtid.

Andre kulturhistoriske bygninger av arkitektonisk kvalitet Det er i tillegg gjort et utvalg innenfor hver enkelt bydel av andre bygninger som kan være aktuelle å ha med i et eventuelt verdiskapningsprosjekt. Mange av byens eldre boligbygg er representert i denne delen av forstudien. Tilrettelegging for boligutvikling i eldre/forfalne bygg er en potensiell problemstilling for byen i årene framover, på mangel på boliger med god standard. Man må derfor ha en strategi for hvordan boligutvikling kan la seg gjøre i sammenheng med kulturhistoriske hensyn. a seg gjøre i sammenheng med kulturhistoriske hensyn.

Kartlegging av helhetlige bygningsmiljøer

Avslutningsvis definerer forstudien hvilke kriterier som bør være tilstede for videre målrettet arbeid med Vardø by i et verdiskapningsprosjekt. Vi ønsker å ta med oss mange av de gode erfaringene vi gjorde i Hamningberg under Riksantikvarens tidligere prosjekt. Samtidig ser vi at et mer omfattende apparat må være tilstede i et tilsvarende prosjekt i Vardø. Dette er fordi vi i Vardø vil arbeide i en mer sammensatt bykontekst enn det som ble gjort i Hamningberg.

Forstudien fremhever også områder innenfor de enkelte bydelene der ulike bygninger av kulturhistorisk verdi i sammenheng danner helhetlige bygningsmiljøer. Eksempler på utvalg er gateløp, kvartaler eller områder, hvor flere bygninger rommer samme funksjoner (f eks bolig, handel og havnevirksomhet). Utvalgene er ikke områder som nødvendigvis innholder bygg fra samme tidsepoke, men områder hvor flere stiler likevel skaper sammensatte bygningsmiljøer som er karakteriske for byen og unik i Finnmarkssammenheng.

Nøkler til suksess og organisering

10 eksisterende prosjekter ,12 helhetlige bydelsmiljøer, 48 potensielle prosjekter og mange kart er utarbeidet for å synliggjøre potensialet for et stedutviklingsprosjekt med utgangspunkt i kulturarv og utvikling i Vardø.

BYDELER | PROSJEKTER

De første 10 prosjektene er valgt ut fordi de er gode eksempler på kombinasjon næringsutvikling og kulturminnevern som er tema på studien. De 48 potensielle prosjektene er valgt ut for å synliggjøre at det finnes flere mulige kulturminnevern prosjekter i hver av bydelene.

ØSTERVÅGEN 35

ØSTERVÅGEN BYDELSHISTORIE

Østervågen er Vardøs eldste bydel. De første som ble bofaste i Vardø slo seg ned i Østervågen for ca. 700 år siden, i boliger som er beskrevet som torvhytter med vindu i taket. Gode landingsforhold og le for vind sørget for de beste betingelsene for et liv med havet som utgangspunkt. I Vardøs byhistorie kan man lese at man i Østervågen finner den eldste bygrunn nord for Trondhjem med flere hundreårige kulturlag. Østervågen bærer med seg mange fortellinger, og det som i dag er merkbart er miljøet rundt Husegården der mange små lokale foretak og virksomheter er lokalisert.

Et arkitektfirma har etablert seg rett i nærheten av Husegården, et lokalt medieselskap eier det gamle bioteatret, byens bibliotek, byens eneste kiosk holder til her, og sønnen til den anerkjente kunstneren Louise Bourgeois har kjøpt den tidligere Grøttumgården. Husegården og Følstadgården er to prosjekter som på en forbilledlig måte har vist pågangsmot og evne til gjennomføring av kulturminneprosjekter i Østervågen. Bydelen har for øvrig mange spennende kulturminnemiljøer med førkrigshus og gjennreisningshus. Kanskje kan Østervågen bli en levende gamleby i Vardø?

Utsnitt over Linshotens kart over Vardø fra 1594, den gamle festningen kalt “Slottet” lå da i Østervågen 36

ØSTERVÅGEN BYDELSKART

HUSEGÅRDEN Kristian 4.gate 21

Som Finnmarks siste eksempel på en komplett bygård fra pomoritden, står Husergården støtt i Kristian 4 gate 21. Over 150 års levd historie ligger tett mellom de grove tømmerveggene i bygården. Driftige handelsfolk og lidenskapelige forfattere, butikk og romantikk, er i dag erstattet med ny næringsaktivitet. 13 mennesker har i dag arbeidsplass i hovedgården, og Heidi Kvernevik har som visjon å fylle hele Husegård-kvartalet med aktivitet.

1: Hovedfasade Husegården 2: Ruth Huse, tidligere beboer 38

HUSEGÅRDEN HUSEGÅRDEN Kristian 4.gate 21

Hva: Bygård fra 1865 som består av hovedhuset, Russehotellet og Skjåa.Alle byggene er organisert rundt et indre gårdsrom, noe som var vanlig for den sentrumsnære bebyggelsen i Vardø under pomortiden. I dag er Husegården et kontorfelleskap for flere av byens mindre bedrifter. Mål: Fortsette restaureringen av bygningsmassen til hele anlegget er opprustet. Finne potensielle nye leietakere for Russehotellet og utvikle konseptet for hvordan Skjåa og det indre gårdsrommet kan tas i bruk. Hvem: Bygget ble kjøpt av Heidi Kvernevik i 2009. Prosess: Det er gjort kontinuerlig restaureringsarbeid på bygården siden overtakelsen. Dette er gjennomført med oppsparte midler og tilskudd fra Kulturminnefondet. I opprustingen av Skjåa vil det være behov for riktig håndverkskompetanse, da det er her forfallet er størst og det vil være behov for å bytte ut deler av byggets hovedkonstruksjon. Næringspotensiale: Husegården har blitt et viktig samlingspunkt for flere av byens mindre bedrifter og har mulighet å øke dette tilbudet med ferdigstillingen av Russehotellet. Man ser også for seg muligheten for å introdusere nye funksjoner til bygården av mer kulturell art. Dette for å tilby lokaler til aktører med andre behov og for å utvide det kulturelle tilbudet for befolkningen i Vardø.

Husegårdens indre gårdsrom, påbegynt restaurering 2012 39

HUSEGÅRDEN Kulturhistorie:

Husegården består av tre bygg som sammen danner et helhetlig anlegg. Hovedhuset vendt mot Kristian 4 gate ble bygget som handelshus under Pomortiden, sluttført i 1865. Det huser en rik handelshistorie der både butikk, barberer, skomakerverksted, kafé og boliger har gjort bygningen til et sentralt møtested i Østvågen. Russehotellet, som ble benyttet som pensjonat for tilreisende handelsfolk, knytter hovedhuset sammen med Sjåa, slik at det dannes et sammenhengende kvartal med et unikt gårdsrom. Husegården i sin helhet står på fredet grunn som består av kulturlag fra 1000 år tilbake i tid. Den representerer den vanlige bygårds-arkitekturen fra pomortiden; et lukket gårdsrom med handel og dyrehold, hvor de omliggende trehusene skjermer for vær og vind. Husegårdens historie er uløselig knyttet til menneskene som bodde og hadde sitt virke her. Dette blir rikt beskrevet under tittelen Husegården-lun og folkerik av historikeren Randi Rønning Balsvik (f.1939), som selv vokste opp i Husegården:

Husegården har en helt sentral rolle i Vardø bys historie. Fra hushold med kyr i sjåa, handelsliv med aktiv butikkvirksomhet og trangbodd husly i etterkrigstiden, til amorøse historier med nasjonalforfatteren og forføreren Agnar Mykle og Vardøs vakreste kvinne. Dagens eier Heidi Kvernvik tilfører nye kapiteler i Husegårdens rike historie, med stor historisk bevissthet.

“Ved kjøkkenbordet ble det drukket kaffe, røkt og rullet sigaretter. Vi var aldri på kjøkkenet til kinobestyrer Berg i første. Han så alltid avskrekkende bister ut og bak gardinen husker jeg bare ansikter - av den alvorlige fru Berg og hennes voksne datter Liv. Husegården hadde ved siden av familiene Larsen, Carlsen, Berg og Rønning også sin Husefamilie i tredje etasje mot gata.” Familien Huuses inntog i Vardø spores tilbake til 1834 da Amund R. Huuse startet som skomaker. Hans sønn kjøpmann John A.Huuse, beriket Vardø med både handel og musikk. Selv var han en musikalsk bastion og grunnlegger av “Upolitisk Hornmusikk”, stiftet i 1917, som i dag er Vardøs tradisjonsrike bymusikk. Broren Rudolf Huuse bodde i Husegaarden med to ugifte søstre, og døtrene Ruth og Kara som gikk for å være Vardøs vakreste, på folkemunne omtalt som “the white ladies”, grunnet sitt tidlig hvite hår og elegante fremtoning. Forfatter Agnar Mykle gikk altså for det ypperste da han i årene før krigen innledet et amorøst forhold til Ruth Huuse, som ble gjentolket i hans bok “Lasso rundt fru Luna”.

1: Kara Huse 2: Foto av hovedfasade ca 1980, 2009 og i dagens situasjon 2012 40

Heidi Kvernevik og Eivind Bøhn overtok i 2009 hele det bevaringsverdige bygningsmiljøet Husegården danner. Det hadde da stått tomt i en årrekke, og vært et sårt symbol på forfall i vardøværingers kollektive bevissthet. Det ble et mål å igjen fylle husegården med variert næringsaktivitet og ulike mennesker. Vel vitende om at en vellykket restaurering av Husegården ville ha potensial til å fremstå som et viktig vitnesbyrd på fremtidsoptimisme i byen, gikk Heidi og Eivind Bøhn til verks med stor iver og egeninvestering på 2.1 millioner. Tre år senere er det lukt av kaffe på kjøkkenet og 13 arbeidsplasser i Husegårdens hovedhus. Sigarettrøyk, lidenskapelige forfattere, pianospill og romantikk i tre etasjer er erstattet av ett av Vardøs mest nyskapende næringsmiljøer. Å ta hele bygningsanlegget i aktiv bruk, der de tre byggene knyttes sammen omkring gårdsrommet, er Heidi Kverneviks plan videre etter at hovedbygget nå er fylt med ny næringsaktivitet, og mennesker med daglig virke her.

1: Foto av russehotellet og bakgård ca 1980 og i dagens situasjon 2012 2:Agnar Mykle, 1957 3:Heidi Kvernevik, februar 2012 41

5 meter

B-B

Snitt B_B og fasade russehotell

1 | HOVEDBYGGET

4 | RUSSEHOTELLET

3 | GÅRDSROM

4 | SKJÅA

Husegården blitt fylt med ny kontorvirksomhet, og 13 mennesker har i dag sin arbeidsplass i hovedbygget til Husegården, etter omfattende restaurering siden 2009.

Restaureringsarbeid på fasade, tak og indre romløsninger igangsatt. Russehotellet skal huse fleksible utleieenheter, som kan benyttes som leiligheter eller kontor etter behov.

Det planlegges å renovere gårdsrommet med tilbakeføring av naturheller der det i dag er betongheller og å planere ut for å få en jevnereoverflate. Felles byrom for konserter og kulturarrangementer .

Her kreves håndtverkskompetanse på konstruksjon og restaurering, samt kompetanse på historisk korrekt fargevalg. Sjåa her flere mulige bruksprogrammer som må utvikles videre.

HUSEGÅRDEN Næringsutvikling:

Hovedhuset har i perioden 2009-2012 blitt totalrestaurert i regi av Heidi Kvernevik og Eivind Bøhn, med Inge Bøhn som prosjekterende arkitekt. 2,1 millioner, hovedsaklig finansiert med egne midler, er brukt for å få bygget i dagens stand. I løpet av kort tid har Husegården blitt fylt med ny kontorvirksomhet, og 13 mennesker har i dag sin arbeidsplass i hovedbygget til Husegården. Videre arbeid vil være å restaurere det såkalte Russehotellet til fleksible utleieenheter, som kan fungere både som leiligheter og kontorer. Det omfattende arbeidet her er i gang, der fasaden mot gårdsrommet er istandsatt med nye vinduer i samarbeid med Kulturminnefondet. Sjåa er delen av gården som er i dårligst forfatning. Det er dyrere å restaurere den enn å bygge den opp fra bunnen av. Den lar seg fortsatt redde, og Heidi understreker viktigheten av nettopp dette. Det mest unike med gården er at den representerer en komplett bygård fra Pomortiden, hvor lagerbygningene spilte en vesentlig rolle for handelsvirksomheten. Kvernevik har flere konkrete ideer om hva Sjåa kan huse. Gårdsplassen fremstår som stort sett intakt fra den perioden bygget ble ferdigstilt, og er dekket med store, tykke heller i naturstein. Samlet sett vil Husegården fremstå som et helhetlig kvartal med felles uterom. For å få dette så historisk korrekt som mulig etterspørres det derfor ekspertiseveiledning på håndverk og opprustning av opprinnelig konstruksjon. Det er også ønskelig med veiledning for fargevalg på Sjåa og Russehotellet så Husegården kan tas i bruk som helhet.

. .

Tegninger av arkitekt Inge Bøhn

ØSTERVÅGEN BYMILJØER “Husegård-kvartalene” Bymiljøet har en kompleks sammensetning av bygninger; eneboliger, større bygårder, havnebygg tilknyttet tidligere kaianlegg og Vardøs gamle kino. Flere av eierne har kreative ambisjoner tilknyttet restaurering av sine bygg, noe som i fremtiden kan skape et kulturelt tyngdepunkt for Vardø i bydelen. Eierne av Husegården skal restaurere den gamle skjåen som er tilknyttet huset slik at man får reetablert den gamle snarveien gjennom gårdsrommet. Barn som skulle på kino brukte tidligere snarveien gjennom Husegården for å kjøpe seg godteri til kinoforstillingen på den gamle kiosken som lå i Grøttumgården. “Østervåg-kvartalene” Den sørlige delen av Østervågen består hovedsakelig av boligbebyggelse og det er stor tetthet av eneboliger fra før krigen i området. På høyden ligger to boligkvartaler som nesten kun består av førkrigshus. Stilen på bebyggelsen er varierende, men man opplever likevel området som et helhetlig miljø. Det er stor variasjon i fargebruken og store deler av bebyggelsen er malt i sterke farger.

“Ronthibakken” Dette områder henger sammen med boligkvartalene på høyden, men tar for seg to tverrgående gateløp fra høyden og ned mot sjøen. Her er det også stor tetthet av bebyggelse fra før krigen, og nede ved havet har man flere bygg som er av kvensk opphav. Store deler av innbyggerne som tidligere bodde i Østervågen var kvener, noe som medførte at byggene var tilpasset deres tradisjoner.

“Husegård-kvartalene”

“Østervåg-kvartalene”

“Ronthibakken”

POTENSIELLE PROSJEKTER

MEDTBYEN 49

MEDTBYEN BYDELSHISTORIE

Sentrum av Vardø med offentlige funksjoner består av blant annet av kirke, rådhus, skole, Norges bank og fine butikker og boliger til de mer velstående. På bilder fra før krigen kan man se de mange flotte bygningene som har preget området. Under krigen ble denne delen av Vardø, med noen få unntak, totalt utradert av russiske bombefly. Etter krigen ble kirke, skole, rådhus, Norges bank og flere andre offentlige institusjoner samt butikker bygd opp igjen, og er i dag representative for gjenreisningsarkitekturen i Vardø.

Hovedgata består nesten uten unntak av toog treetasjers offentlige bygninger og forretningsgårder fra 1950-tallet bygd i betong med flotte vinduer ut mot hovedgata. For bare åtte år siden var nesten samtlige av disse butikken nedlagte, og hovedgata var et virkelig trist syn. Men de siste fem årene har det bedret seg, og flere nye virksomheter har kommet til. Det siste året har flere eiere av forretningsgårder søkt om bidrag fra Norsk kulturminnefond i forbindelse med rehabilitering av fasader og tak.

Strandgata ca. 1910-20, var en aktiv handlegate. Byggene på fotoet ble alle jevnet med jorden under 2 verdenskrig 50

MEDTBYEN BYDELSKART

VARDØPROSJEKTSKISSE det store er de mange små

STRANDGATA 3 “TRYGDEKONTORET”

Det er alltid lys i butikkvinduene til Bjorn Bangsund i Strandgata 3, på folkemunne kalt trygdekontoret etter byggets tidligere funksjon. De store vinduene mot gaten lyser opp hele døgnet, og sammen med det karakteristiske skifertaket sender det karakteristiske gjenreisningsbygget signaler om positiv

Øverst med klokken: Strandgata ca.1920, med barberer på tomten til Strandgata 2, Nybygd Trygdekontor ca 1960 3:Trygdekontoret lyser opp i Strandgata 52

STRANDGATA STRANDGATA STRANDGATA 33 3 “TRYGDEKONTORET”

Hva: Forretningsgård fra gjenreisningsperioden i byens handelsgate. Bygget var ferdigstilt i 1958 og har husets både byens trygdekontor og apotek. Forretningsgården var tegnet av den samme arkitekten som stod bak byens rådhus. Mål: Kartlegge hvilke behov man har i dagens bysentrum for å finne ut hvordan man kan disponere det uutnyttede potensialet som ligger i byggets 2. etasje, samt gjøre de riktige restaureringstiltakene for å sikre bygget for årene framover. Hvem: Bygget ble i 2010 kjøpt av Bjørn Bangsund, som ønsket nye lokaler til sin butikk Industri Rek. Prosess: Bangsund fikk i 2011 tilskudd fra Kulturminnefondet til restaurering av forretningsgårdens skifertak. Arbeidet skal gjennomføres sommeren 2012. I det videre arbeidet har eieren behov for håndverkskompetanse for å kartlegge hvordan den videre restaureringen burde gjennomføres, samt assistanse til hvordan man kan ta i bruk byggets 2. etasje. Næringspotensiale: Bygget har en sentral beliggenhet i den mest aktive delen av sentrum. Dette gjør at 2. etasjen vil være attraktiv på utleiemarkedet hvis man gjør de nødvendige tilpassningene. En mulighet er å bygge om etasjen til leiligheter, siden det er mangel på utleieobjekter som er av nyere standard i byen.

STRANDGATA 3 KULTURHISTORIE

Det karakteristiske røde gjenreisningsbygget i Strandgata 3 kan ikke beskrives uten å fremheve energien som ligger innefor bygningens fire vegger. Dette er det eieren Bjørn Bangsund som har tilført gjennom sin formidable innsatsvilje og arbeidskapasitet.

Da Bangsund kjøpte bygget fra Statsbygg i 2010, hadde han lenge vært på nippet til å vurdere å slutte som handelsmann. Etter mange år med virksomhet innen kontorekvisita og datautstyr, arbeidsklær og fileteringskniver, var tidene såpass stramme at grunnlaget for å fortsette så mørkt ut. Forretningen hadde vært huset i dårlige utleielokaler , og inntjeningen ga ikke grunnlag for optimisme. Bangsund telte på knappene. Overtakelsen av foretningsgården i Strandgata 3 ble derfor på mange måter et vinn eller forsvinn. Motivasjonen har hele tiden vært klar; “Det er opp til oss å skape noe positivt ut av Vardø. Jeg har barn som skal leve her i byen, og det å omstille oss ulike situasjoner er noe vi må leve med og gjøre det beste ut av”. Og viljestyrken til å gjøre det beste ut av situasjonen er Bangsunds spesialitet. Med 60 timers arbeidsuker og enorm arbeidsglede er det jobbing 7 dager i uken. Det er altså en mann med arbeidskapasitet som driver forretningen i Strandgata 3, som opprinnelig ble oppført i etterkrigstiden som trygdekontor og apotek Etter krigen, da så godt som hele den historiske bebyggelsen i handlegata var gått til grunne, ble dagens bygg oppreist i gjenreisningsstil i 1957-58. Med kostbar detaljering, skifer på taket og bronse i alle rør og beslag, ble Strandgata 3 et nøkkelbygg med klare arkitektoniske likheter med rådhuset fra samme tid. Bjørn Bangsunds tydeligste minne om bygget fra oppveksten er at det på 60- tallet vokste et eksotisk appelsintre midt i apotekslokalet i førsteetasje. Appelsintrær er omtrent det eneste som ikke finnes i dagens butikklokale. Her er datautstyr og arbeidsklær, blekkpatroner og konvolutter. I tillegg huser bakrommet et minitrykkeri for print på tekstil, som er leverandør til både lokale entreprenører og kulturarrangører. Vardøs lokale næringsliv og beboere er den viktigste kundegruppen, turistene kjøper sjeldent annet enn postkort. Siden det er lokale entreprenører og virksomheter som er de viktigste kundene for Bangsund, endrer vareutvalget seg stadig på bakgrunn av behov som meldes fra kundene. Men lys i butikken døgnet rundt og den positive insisteringen på at handel må fortsette i Vardø er Bangsunds viktigste vare.

1. Trygdekontoret ble bygd i klassisk gjenreisningsstil med hustak med klare paraleller til rådhuset 2. Bjørn Bangsund er dagens eier 54

STRANDGATA 3 NÆRINGSUTVIKLING

“Det er opp til oss som bor her å sammen skape noe positivt i Vardø”

Ut over den positive symbolverdien som ligger i Strandgata 3s handelsvirksomhet, har også inntjeningen økt betraktelig etter at Bjørn Bangsund flyttet inn i de nye lokalene. Å presentere varene i et lyst og stort butikklokale gjør at kundene føler seg velkomne, og omsetningen har økt. På privat initiativ, og med stor hjelp med gode råd og lån av utstyr fra lokale entreprenører og håndverkere, er byggets første etasje nå i svært presentabel stand. Nye varmepumper er installert for energibesparing, og den gamle planløsningen er endret for å få et åpent og innbydende butikklokale. Men det å personlig ivareta et så stort og historisk bygg er også en personlig risiko og utfordring. Høsten 2011 ble det klart at det karakteristiske skifertaket måtte skiftes, og i mangel på midler vurderte Bjørn Bangsund å gjøre tiltaket på rimeligst mulig måte med stålplater. En tilfeldig samtale om takrestaureringen, gjorde at en forespørsel om støtte fra kulturminnefondet ble utarbeidet. Søknaden ble innvilget, og et spleiselag mellom eieren og Kulturminnefondet ble avtalt for å gjennomføre restaureringen av taket i tråd med det opprinnelige uttrykket. En pensjonert taklegger med ekspertise på skifertak kommer til Vardø på vårparten, og skal sammen med lokale håndverkere gjennomføre jobben. “Opprinnelig tenkte jeg å gjøre det rimeligst mulig, men det er utrolig at det nå blir mulig å gjøre det skikkelig”stråler Bjørn “Dette skifertaket kan holde i flere generasjoner, opptil hundre år hvis det utføres ordentlig, og viderefører byggets særpreg i Vardø.” Når taket er lagt er det fremdeles et stort uutnyttet potensial i byggets 2. etasje. Lyse lokaler med utsikt mot havnen, og større arealer for eksempelvis kontorvirksomhet står tomme. Veiledning på planløsninger, foretningsmodell og søknadsprosesser vil gjøre det omfattende arbeidet lettere. Isolering, skifting av vinduer og drenering er en omfattende jobb som må gjøres for å sikre videre bruk av bygget. Bygningsmessige tiltak vil er en forutsetning for å videreutvikle næringsbruken av hele bygget. den positive symbolverdien som ligger i Strandgata 3s

INGV.VALLE FORETNING strandgt.19

Generasjonsbedriften Ingv. Valle ble utviklet som havets besinstasjon, der olje, drivstoff og utstyr for motoriserte båter skapte en bedriftssuksess med sterk tilknytning til det maritime miljøet i Vardøs indre våg. Per Ivar Grundnes ønsker nå å utvikle planer for hvordan det tradisjonsrike Ingv. Valle anlegget, med forretningsgården i gjenreisningsstil mot Strandgaten kan tilpasse seg ny bruk

Ingv. Valle slo seg opp som havets bensinsatsjon på en tid da båtene lå tett i havna , foto ca. 1930

INGV. INGV.VALLE INGV INGV.VALLE VALLE FORETNING FORETNING FORETNING strandgt.19 strandgt.19

HVA: Forretningsgård fra gjenreisningstiden med butikklokale og boliger i Strandgt. 19, med helhetlig anlegg for en av Vardøs eldste bedrifter MÅL: Tilrettelegge for ny butikkvirksomhet i lokalet mot gaten, og modernisere hele gården tilpasset bolig/utleie. Videre konseptutvikling av hvordan pakkhuset og kaianlegg kan tas i bruk. HVEM: Per Ivar Grudnes driver bedriften og dagens anlegg, med hans mor Inger Valle Grudnes som eier. PROSESS: Rehabilitering av forretningsgården mot Strandgaten er i gang. Pakkhuset krever et eget utviklingskonsept, muligens knyttet turisme. NÆRINGSPOTENSIALE: Foretningsgården har stort utleiepotensiale både som næringslokale mot Strandgaten, og utleie for boligenheter. Med lokalisering sentralt i den mest aktive delen av Strandgaten kan den tilpasset ny leietaker, samtidig som Ingv.Valles nåværende butikksortiment kan beholdes og være til salgs på ny lokalisering ved kaia.

Butikklokale mot Strandgaten 57

INGV.VALLE FORETNING kulturhistorie Ingvald Valle (født 1898) drev handel allerede tidlig i ungdommen. I 1917 eller 1918 hadde han sin første ”bedrift” på gården Valle på Segelsten. Med vidløftige bedriftsplaner dro han nordover til Vardø sent på tjuetallet, eller tidlig 30 tallet, hvor et helhetlig anlegg ble etablert. Trandamperi, tørrfiskproduksjon og drivstoff til båter skapte en helhetlig bedriftsprofil. Med forretningsgård inklusiv butikk mot Strandgaten, og komplett pakkhusanlegg mot indre våg, har alt ligget til rette for en forretningsmodell som har brukt fiskeaktiviteten i Vågen som marked. Som møteplass for det maritime miljøet, der alt av drivstoff og vedlikeholdsutstyr ble tilbudt, har bedriften merket nedgangen båtaktiviteten tydelig.

Per Ivar Grundnes er tredje generasjons drifter av den nesten hundre år gamle hjørnesteinbedriften Ingv. Valle i Vardø. Tradisjonell fiskeindustri med trandamperi, tørrfiskproduksjon og eksport, ble videreutviklet i tråd med tidens endringer og fikk en sentral rolle som vardøs maritime bensinstasjon.

Fortellingen om Ingv.Valle er en fortelling om omstillingsevner og driftig gjennomføringskraft. Under storbombingen i 1944 ble alle bygningene både hovedhuset, pakkhuset, egnebuer og kaianlegg, truffet og brent ned til grunnen. Også pengeskapet som inneholdt store verdier iberegnet viktige papirer ble forkullet. Etter at hele anlegget ble nyoppført i tidsriktig gjenreisningsstil på begynnelsen av femtitalet ble Ivar Grundnes, Per Ivars far og svigersønnen til Ingvald Valle, stadig mer aktiv i selskapets aktivitet. I tilegg til drivstoff og båtutstyr, introduserte han salgssuksessen motorsag i Finnmark. Med teft for nyheter og disiplin på økonomien drev Ivar Grudnes firmaet fram til sin død i 2010 82 år gammel. Nå er det på ny snakk om en omstilling for den tradisjonsrike forretningsgården. Per Ivar Grudnes ønsker i første omgang å få ny næringsvirksomhet inn i forretningsgårdens butikklokale mot Strandgaten, modernisere byggets øvrige etasjer og videreutvikle aktivitet i pakkhuset og kaianlegget.

Per Ivar Grudnes, Januar 2012 58

INGV.VALLE FORETNING næringsutvikling Bedriften Ingv.Valle er en tradisjonsrik bedrift i Vardø, som nå omstilles før videre lønnsomhet i en situasjon der Per Ivar Grundnes utfordres til å tenke nytt om selskapets fortsettelse i Strandgaten. Butikkvirksomheten inneholder i dag et mindre sortiment av drivstoff og vedlikeholdsartikler, men har kun sporadiske åpningstider og administreres stort sett over telefonavtaler. En ny fast leietaker i butikklokalet mot Strandgaetn er derfor ønskelig, samtidig som bedriftens etablerte sortiment og tjenester vil fortsette å eksistere under ledelse av Sissel (etternavn). Per Ivar Grudnes har en velutstyrt sortiment av utstyr for effektiv utføring av rehabilitering. og er allerede godt i gang med arbeidet. Opprinnelige vinduer vil bli gjeninnsatt med støtte fra kulturminnefondet. Bistand fra lokal håndverker Julian Olsen er opprettett og dreneringsarbeid og ytre vedlikehold står for tur. Med nytegnede planer for effektiv bruk av byggets etasjer, samt veletablert forhold til håndverkere og kulturminnefondet, er det svært høy grad av gjennomføringsevne for vellykket forbedring av forretningsgården. Ny næringsutvikling på gateplan og fokus på utleie, vil også kunne ha en positiv smitteeffekt på andre gjenreisningsgårder i Strandgaten. Også nabogårdene er forskalerte betongbygg, med gode planløsninger som kan tenkes endret til gode enheter for boligutleie og inngå i en satsning for bedre lokalt utleiemarked for unge innflyttere, midlertidig ansatte og tilreisende.

Ingv Valle forretningsgård sett fra heisekran ved anleggets pakkhus 59

MEDTBYEN BYMILJØER “Gjenreisninggata” Første del av Strandgata er det viktigste handelsområdet i Vardø og består utelukkende av gjenreisningsarkitektur. Man opplever dette som et helhetlig område, da det meste av bebyggelsen ble bygd opp på samme tid og etter samme idealer. Byggene har hovedsakelig forretningslokaler på bakkeplan, og kontor eller leiligheter i etasjene over. Det brede gateløpet er også karakteristisk for den første delen av Strandgata.

“Indre havnefront” For de som kommer til Vardø via sjøveien danner dette den indre sjøfasaden i havna. I likhet med handelsområdet i Strandgata består den indre havnefronten av gjenreisningsarkitektur. Mange av de tradisjonelle kaifunksjonene fra før bombingene ble gjenoppbygd etter krigen. Det meste av bebyggelsen og kaianleggene er i bruk fortsatt og er i god stand.

“Bydelsgrensen” Denne delen av Strandgata har en sammensatt karakter når det gjelder både stil, funksjon og alder på bebyggelse. Området oppleves ikke som et helhetlig bymiljø representert gjennom en form for arkitektur, men er allikevel et viktig område som definerer slutten på handelsområdet og forretningsgårdene i gjenreisningstil i Medtbyen, samt begynnelsen på Vestervågen med fiskefabrikkene og eneboligbebyggelsen.

“Gjenreisninggata”

“Indre havnefront”

“Bydelsgrensen”

POTENSIELLE PROSJEKTER

FESTNINGSGATA / BELSEN

FESTNINGSGATA | BELSEN

Det først gatenavnet i Vardø som er nevnt under folketellingen i 1865 er Festningsgaten. Videre ble gatene Bødkergata og Brennerigata opprettet, oppkalt etter Brodtkorbs tranbrenneri og bødtkere som reparerte tønner som ble brukt til eksportsvarer. Festningen og Handelshuset Brodtkorb har satt sitt preg på området, og gatenavn og bygninger fra før krigen har på en eller annen måte forbindelse med disse to aktørene.

Det er også i denne delen av Vardø at det er gjort mest arbeid med å ta vare på kulturminner. Fetsningens enorme anlegg, det tidligere russiske konsulatet, Grand Hotel, Pomormuseet, Brodkorb bolighus, den tidligere turnhallen, Vardø vidergående skole og Nordpolen kro er alle gode eksempler på lokale initiativ for å ivareta kulturminner og miljøer i Vardø.

1 “Vardøhus med nærmeste omgivelser”, Kart fra 1890 utlånt fra Finnmark Fylkeskommune 2 Syttendemai tog i Kaigata, ca 1950 66

VARDØPROSJEKTSKISSE det store er de mange små

GRAND HOTEL Festningsgata 4A

Grand Hotel ble ferdigstilt i 1914, som Nord Norges mest prominente hotell og førsteklasses signalbygg midt i Vardø. Tiden har vært hard med det robuste bygget, som tidligere har huset utallige funksjoner, men nå har stått tomt i en årrekke. En redningsaksjon i regi av familien Bertheussen har pågått parallelt i det stille. Med tålmodighet og galskap, gjennom personlig risiko og hardt arbeid, har familien Bertheussen aldri mistet troen på at Grand Hotel igjen skal åpne dørene aldri falmet for.

“Ingenting ble spart på for å gjøre det førsteklasses” Historiker Randi R Balsvik om Vardø Hotels oppstrart

1 Døren til Grand Hotel etter helhetlig restaurering høsten 2011 2: Partisan gravferd forbi Grandhotel etter krigen 68

GRAND HOTEL Festningsgata 4A

HVA: Betongbygg fra 1912-14 opprinnelig oppført som Grand Hotel. MÅL: Huse kontorplasser for bedrifter og skape ny aktivitet i et av Vardøs signalbygg. Ferdigstille det omfattende rehabiliteringsarbedet, og inngå i dialog med leietakere. HVEM: Bjørn og Britt Bertheussen har eid bygget siden 70tallet PROSESS: Tak og ytre fasade er rehabilitert, ved hjelp lån fra Husbanken og støtte fra kulturminnefondet. En uvurderlig egeninnsats er lagt ned over en årrekke. Bertheussen har tidligere rehabilitert det historiske praktbygget Festningsgata 15 fra 1852, og gjennomføringsevnen er stor. NÆRINGSPOTENSIALE: Grand hotel er et viktig symbolbygg i Vardø, med svært synlig og attraktiv beliggenhet. Næringsutvikling her vil sende signaler om en aktiv holdning til å forankre arbeidsplasser lokalt og ta i bruk byens historiske stolthet.

Grand hotel, sett fra Dronningens gate 69

GRAND HOTEL kulturhistorie

Med en forkjærlighet for gjennomføring av usannsynlige prosjekter har familien Bertheussen på egen risiko i en årrekke drevet en storsilt redningsaksjon i det stille av Vardøs fordums signalbygg Grand Hotel. Drivkraften for å sette i stand Vardøs forfalne praktbygg, og den enorme egeninnsatsen dette medfører, forklarer Oddbjørn Bertheussen slik: “Kanskje byggene i seg selv er selve motivasjonen. Historiene om en storhetstid i Vardø er verdt å bevare og disse byggene er historiske signalbygg. Vi ønsker å få frem disse byggene som en ressurs for Vardø!”

Grand hotel ble oppført for å tilfredsstille den økende behovet for overnatting, som følge av økt transitturisme og handel ved århundreskiftet. Det ble ikke spart på noe for å gjøre hotellet førsteklasses og moderne etter datidens standard, med badeværelser, elektrisitet og tidsmessig detaljering. Her røkte russiske handelsreisende og lokale storfolk cigar på takterrassen i midnattssol, før krigen inntok Vardø. Skjebnen videre for monumentalbygget i Festningsgaten ble ikke utelukkende femstjerners, men historien vitner om et robust bygg som har huset utallige foretak. Under den tyske okkupasjonen ble hotellet brukt som sykehus og politikammer for tyskerne, og det førsteklasses hotellet ble brutalt fratatt sin verdighet og eleganse. Gjennom årenes løp huset bygget videre både apotek, telegraf og skole. Når Bjørn Bertheussen overtok bygget på syttitallet huset det bibliotek før Vardø videregående skole, som holdt midlertidig hus der i en periode. Men da bygget ble stående tomt i en årrekke ble forfallet tydeligere, og mulighetene for oppgradering så dystre ut. Det tomme bygget ble en synlig påminnelse om en nedgang man helst ville unnlate å snakke om. Bankene ville ikke gi lån til renovering, men familien Bertheussen hadde likevel troen på at huset igjen skulle fylles med aktivitet. Pågangsmotet ble avfeid som galskap, men viljen til å fortsette lot seg ikke kue. I det stille og med en enorm tålmodighet fortsatte familiens arbeid. Lån fra husbanken og egen risikovilje finansierte omfattende reparasjon av taket, og videre oppussing av fasaden og interiør.

“Vi er ikke en familie som kommuniserer aktivt og høylytt ka vi holder på med. Det har vært en lang og usikker vei for å få bygget i såpass stand. Nå kan det forhåpentligvis snart igjen bli mulig å oppfatte bygget som attraktivt. Det er kanskje endelig på tide å få frem bygget som en ressurs som kan fylles med nye arbeidsplasser”

Når hotellets opprinnelige dør, med rik håndverksdetaljering, ble tilbakeført ble det sendt et subtilt signal om at verdigheten til hotellet var i ferd med å tas tilbake. Oddbjørn Bertheussen er nøktern i sin beskrivelse av familiens mangeårige innsats, men håper tiden snart er kommet for nye innsjekk på Grand hotel

1: Oversiktsfoto fra 1935 med Grand Hotel i midtre fokus 2: Bjørn og Britt Bertheussen. Familien Bertheussen er 5. generasjon i området rundt Festningsgata og har gjort en stor innsats med restaurering av det Russiske konsulatet og Grand Hotel 70

GRAND GRANDHOTEL HOTEL næringsutviklng Bygningen står i dag tom med totalt 955 kvadratmeter Bygningen står i dag tom med totalt 955 kvadratmeter somtil kan nyttiggjøres. og tenkes opprustet til moderne som kan nyttiggjøres, og planlegges opprustet modstandard erne standard for å huse kontorer og næringsvirksom-for å huse kontorer og næringsvirksomhet. Bruken avder tidligere Grand Hotel i etterkrigstiden, der het. Bruken av tidligere Grand Hotel i etterkrigstiden, bygget har huset både apotek, telegraf, skole og nattbygget har huset både apotek, telegraf, skole og bibklubb viser en robust og tilpasningsdyktig bygningsmasse. liotek, viser en robust og tilpasningsdyktig bygningsmasse. Familien Bertheussen har på privat initiativ foretatt grunBjørn og Britt dig opprustningsarbeid i store deler av bygget. Midler fra Bertheussen har i en årrekke på privat initiativ foretatt grundig opprustningsarbeid i store deler Kulturminnefondet støttet tilbakeføring av opprinnelige av bygget. Gjennom midler fra kulturminnefondet har de detaljer som vinduer og byggets håndverksmessig forsegogså gjorte inngangsdør. De største grepene er tatt ogfått dettilbakeført opprinnelige detaljer som byggets håndverksmessig forseggjorte inngangsdør. gjenstår nå å tiltrekke seg aktuelle leietakere. Motivasjonen for å leie ut bygget til kontorMotivasjonen og nærings- for å bruke bygget til kontor og næringsvirksomhet er delvis at man ser behovet for en økt virksomhet er delvis at man ser behovet for en økt bevisst holdning til hvor man innlosjerer offentlig konholdning til hvor man innlosjerer offentlig kontorvirktorvirksomhet i Vardø sentrum. Vardø har de siste årene somhet i Vardø sentrum. Flere offentlige virksomheter, fått flere offentlig initierte arbeidsplasser som Politiatsom NAV Lønnsgaranti, Kontoret for voldsoffererstatning og Kystovervåkningssentalen, har de siste ti testkontoret, årene blitt Kontoret for voldsoffererstatning og Kystovervåkningssentralen. Ved å innlosjere slik og liknende lagt til Vardø. Ved å innlosjere slike og andre liknende virksomhet hos lokale privateiere får verdien av hver nye virksomhet hos lokale privateiere, får verdien av hver nye arbeidsplass arbeidsplass større lokal effekt. “En krone blir som tre” større lokal effekt. “En krone blir som tre” ved å ha en bevissthet omkring den lokale bonusverdien ved å ha en bevissthet omkring den lokale bonusverdien ved offentlige etableringer kan gi. leieinntekter ved offentlige etableringer kanleieinntekter gi. Verdien av å huse arbeidsplasser i et unikt kulturminne er at det vil skape helårsaktivitet i et bygg som i flere Verdien av å huse arbeidsplasser i et unikt videre kulturminne år har stått er at det vil skape helårsaktivitet i et sentralt beliggen-tomt. de bygg som i flere år har stått tomt. Arbeidet videre Bertheussen har i en årrekke arbeidet aktivt med å kunne vil for Festningsgata 4A bety nytegnede planløsninger, om næringsdrift i bygget, og grundig totalrenovering av 3. etasje og loft. I tillegg realisere kommer tanken tilpåbegynt tegningsmateriale og vurderinger foreligrettelegging av byggets uteområde og modernisering av ger. Arbeidet videre vil for Festningsgata 4A vil bety elektrisk anlegg, ventilasjon og brannsikkerhet. Familien planløsninger, tilrettelegging av byggets Bertheussen har i en årrekke arbeidet aktivtnytegnede med å kunne uteområde realisere tanken om næringsdrift i bygget, og grundig og modernisering av elektrisk anlegg, ventilasjon og brannsikkerhet. påbegynt tegningsmateriale og vurderinger foreligger.

Utsikt fra øverste etasje 71

NORDPOL KRO Kaigaten 21

Nordpol kro var siste tappekran og overnatting for Fridtjof Nansen før “Fram2” ekspedisjonen fortsatte mot Nordpolen i 1898. Som vertskap for Nord Norges eldste kro fører Bjørn Bredesen kursen kyndig videre for et kulturel og sosialt møtested for vardøværingeR og tilreisende Drømmen er å føre tilbake 2. etasje som overnattingssted som i Nansens tid. Slik kan Nordpol kro igjen være et helhetlig krokonsept med servering og overnatting i historisk polar ånd.

NORDPOL KRO Kaigaten 21

HVA: Nord Norges eldste kro fra 1860 årene. I kontinu-

erlig bruk fra 1886, og i dag i bruk som pub og kulturelt møtested i i Kagaten 21.

MÅL: Tilbakeføre konseptet med overnatting i byggets 2. etasje, om formidler den rike historien knyttet til kroen.

HVEM: Bjørn Bredesen driver og eier kroen som hans foreldre kjøpte fra Brodtkorbfamilien i 1966.

“Deres prægtige Festivitetslokale, hvor vi blev forestillede for alle disse brave Karle – jeg saa straks, at jeg her, var kommet i et Samfund fyldt med Aand og Kraft.” Fridtjof Nansen om Nordpol kro,1898

PROSESS: Riksantikvaren og fylkeskommunen har vært i dialog om tidligere oppgradering av kroen. Kontakt med arkitekter og godkjente håndtverkere er etablert. Kulturarrangementer som Blues i Vintermørket og Yukigassen er etablert i kroen,og støttes som kulturpilot prosjekter NÆRINGSPOTENSIALE: Kulturbasert turisme er stadig mer attraktivt og lønnsomt. Vardøs behov for overnattingsplasser for turister er økende

NORDPOL KRO kulturhistorie

Nordpol kro var siste tappekran og overnatting for Fridtjof Nansen før “Fram2” ekspedisjonen fortsatte mot Nordpolen i 1898. Som vertskap for Nord-Norges eldste kro fører Bjørn Bredesen kursen kyndig videre for et kulturelt og sosialt møtested for vardøværinger og tilreisende. Drømmen er å føre tilbake 2. etasje som overnattingssted som i Nansens tid, med servering og overnatting i historisk polarånd.

Fra 1960-tallet har Bredesenfamilien styrt Nordpol kro stødig gjennom brokete farvann, og gjort kroen til en sosialt og kulturelt møtested som har overlevd fuktige netter og tøffe nedgangstider i Vardø. Dagens eier, Bjørn Bredesen, har kontinuerlig tilført Nordpol kro nytt innhold og forteller; “Dette er et sted som betyr så mye som møtested for Vardøs befolkning, at å sette kroken på døren her ville vært fatalt og sendt ut signaler om at vi gir opp”. Å tilføre kroen nytt innhold og arbeide for overlevelsens rett har vært en misjon Bjørn ble født inn i. Foreldrene hans, Brede og Alfhild Bredesen, kjøpte kroen på sekstitallet etter å ha møtt hverandre i Vardø. Brede kom fra østlandet som snekker i gjenreisningens tjeneste og ble innlosjert på Nordpol kro hvor Alfhild arbeidet. Historien om Nordpol kro er en generasjonshistorie, men enda mer en kulturhistorie, som følger Vardø gjennom pomortid, krigsår, gjenreisning og helt frem til dagens lokale kulturbegivenheter som blueskonserter i vintermørket. Historie og atmosfære sitter i veggene på Nordpol kro. Stemningen ble beskrevet av Nansen i 1898: “Deres prægtige Festivitetslokale, hvor vi blev forestillede for alle disse brave Karle – jeg saa straks, at jeg her, var kommet i et Samfund fyldt med Aand og Kraft. Medens Musikken löd – knaldede Campagnien. Mangt et hjertelig Ord löd i Salon og mangen skaal blev drukket paa Held, Lykke og Sundhed” Mange skåler blir fremdeles drukket på helse og sunnhet her, men Bjørn Bredesen har lenge drømt om å også tilbakeføre tilbakeføre kroens andre etasje til sin opprinnelige funksjon som overnattingssted. Et helhetlig konsept der overnattingsopplevelsen bringer besøkende tilbake til Nansens tid, som et fullstendig reiselivsprodukt med servering og overnatting. ”Du bor ikke her kun for ha en sengeplass, men for å få en opplevelse.”

1: Fridtjof Nansen besøkte Nordpol Kro med stor begeistring i 1989 2: Bjørn Bredesen. 2012 74

NORDPOL KRO næringsutviklng Det er et økende behov for overnattingsplasser i Vardø, Det er så mange besøkende i Vardø at det lokale hotellet i perioder ikke har ressurser til å ta imot alle. Minnesmerket på Steilneset og økt fokus på fugleturisme har ført til en vekst i Vardøs næringsgrunnlag for turisme. Fjoråret markert en økt vekst i antall besøkende. Bjørn Bredesen ser muligheten til å etablere et alternativt overnattingstilbud, hvor ideen er å gi besøkende en opplevelse av hvordan det var å være gjest på Nordpol i Nansens tid. ”Vi finner ikke på noe nytt, men bringer det tilbake til det som en gang var.” Det er allerede lagt ned mye arbeid i hvordan 2. etasje kan løses og hvilket interiør man ser for seg. Et av ønskene er at overnattingstilbudet skal være separert fra den daglige driften av kroen, slik at gjester kan komme og gå når de selv måtte ønske. Noen av utfordringene virksomheten står ovenfor er å skape funksjonelle løsninger på moderne behov som toalett og bad, og lage et inngangsparti og trappeløsning som tar hensyn til de klimatiske forholdene. Bredesen har allerede hatt et samarbeidsprosjekt med Kulturminnefondet, hvor han har tilbakeført samtlige vinduer på kroen til det som var gjeldene ved århundreskiftet, 1800-/1900-tallet. Bredesen har kun positive ting å si om rehabiliteringen og samarbeidet med kulturminnefondet. Kvaliteten på vinduene gjør at det kreves mindre vedlikehold, og samtidig er vinduene med på å styrke det konseptet han ser for seg for kroen i framtiden.

1: Nordpol kro 1968 2: Blues i Vintermørket arrangeres årlig på kroen 3: Kart over Nansens polarexpedition 75

SLIPPEN | EINAR2

Det mekaniske båtverkstedet Slippen har spilt en sentral rolle i Vardøs havneaktivitet siden opprettelsen i 1911. I etterkrigsårene ble aktiviteten på Slippen flettet sammen med bedriftshistorien til familien Bye, men den har nå stått tom siden midten av åttitallet. Vardø museum overtar nå overtar deler av Slippen for å videreføre båthåndverk og tradisjoner i et levende kulturminnehistorisk havnemiljø. Hvor også båtforeningen i Vardø aktivt fortsetter å benytte verkstedet oppført på 1970 – tallet.

Det innholdsrike verkstedsmiljøet rundt Slippen formidler kystkultur og maritimt håndtverk

SLIPPEN | EINAR2

HVA: Det maritime mekaniske verkstedet Slippen fra 1911, er utvidet i flere etapper og utgjør et helhetlig kulturhistorisk anlegg med inntakt maskinverksted. MÅL: Gjenskape et helhetlig verkstedsmiljø under ledelser av Varanger museum, avdeling Vardø. HVEM: Vardø museum er tilbudt å overta deler av Slippen fra dagens eier Terje Bye. Verkstedshallen skal fremdeles driftes av den lokale båtforeningen. PROSESS: Vardø museum er i gang med planlegging av restaureringen av det verneverdige skipet Einar 2, med oppstart våren 2012. man vurderer samtidig hvordan Slippen kan inngå i formidlingen av kystkultur og båt håndverk. NÆRINGSPOTENSIALE: Slippen har nærhet til Hurtigrutas anløp i vardø, og kan inngå som en del av Vardø museums tilbud for tilreisende. Håndverkformidling og kompetanse kan overføres til lokale

SLIPPEN Kulturhistorie:

Hver morgen klokken seks, før arbeidsdagen tar til, treffes Terje Bye, Ove Rønning og Arnt Jensen på bakrommet til dagligvarehandel Knut Bye i Kaigata. De drikker kaffe og snakker om gamle dager. Om tider da havnen var aktiv med båter og fiskeranlegg, over hundre ansatte på rekefabrikken og flere kiosker på hjørnene. Tiden da båtene lå så tett at man kunne komme seg tørrskodd over vågen ved å gå fra dekk til dekk. I historien om den rike aktiviteten mellom havna og Kaigata innehar det mekaniske båtverkstedet Slippen en sentral rolle.

Historien bak det mekaniske båtverkstedet Slippen er en viktig del av fortellingen om en suksessrik forretning som har satt sitt preg på Vardø. Generasjonsbedriften Bye går tilbake til smedmester Konrad Bye, som rundt 1908 startet sitt mekaniske verksted i Vardø. Årene i fiskeriet er gode, og Vardø blomstrer av handelsaktivitet. Brodtkorb inngår en avtale med Statens havnevesen og får bygd Slippen i 1911, som fritt skal brukes til Brodtkorbs egne ishavsskuter, men også være tilgjengelig for havnevesenets og privates båter. Konrad Bye arbeider på sitt eget mekaniske verksted frem til sin død i 1934, og etterlater seg fire sønner som alle arbeider videre innefor verkstedsdrift og fiskeri. Det opprinnelige verkstedet til Konrad Bye blir rammet av bombingen under andre verdenskrig. Tyskerne tar seg også til rette på andre siden Vågen, hvor de tar i bruk Slippen og utvider med ny slipp, på folkemunne kalt Tyskerslippen. Etter krigen overtar Knut Bye Slippen, og starter i tilegg butikk med dagligvarer i samme anlegg. Dagligvarehandel Knut Bye utvider i flere etapper sine lokaler i Kaigata, og er fremdeles en hjørnestein i Vardø. Som en av Norges få selvstendige dagligvarebutikker er butikken selv en levende moderne bedriftshistorie i Kaigata. Slippen, på sin side, ble stengt med kroken på døren i 1986. Driften var vanskelig å holde ved like, og det skortet på lojalt og dyktig personale. Alt av maskiner og utstyr ble stående, og anlegget er bevart inntakt med slipp, maskinhus, smie og verkstedsbygninger. Slippen i dag er derfor et helhetlig kulturminne, med fullt brukbart opprinnelige maskiner og verkstedsinteriør intakt. Selv har Terje Bye ikke satt sin fot der etter døren ble lukket i 1986. Håpet er likevel at byggene og verkstedsmiljøet skal tas vare på i fremtiden, og og eier ønsker å donere deler av anlegget til Vardø museum. Bye ønsker at museet skal blåse liv i, og ta vare på, dette innholdsrike verkstedsmiljøet som formidler av kystkultur og håndtverk.

Terje Bye engasjeres når han forteller om historien bak Slippen 78

SLIPPEN | EINAR2

1: Hovedfoto viser Slippen i dagens tilstand 2: Kart over Slippen fra 1929 3: Historisk foto der en av Brodtkorbs skuter dras inn mot Slippen 79

SLIPPEN | EINAR2

Båten “Einar 2” har nylig fått status som verneverdig fartøy. Båten er den eneste bevarte av Vardøs engang så store flåte, og har en variert og spennende driftstid fra den ble levert ferdig i 1934 til den ble kondemnert i 1990. Einar II ble bygget for familien Andreassen i Vardø og har drevet variert fiske fra Vardø i alle sine driftsår. Båten var også involvert i flere dramatiske hendelser under Annen Verdenskrig I regi av Vardø museum kan restaureringen av den verneverdige båten inngå i et nytt formidlingsfokus på kystkulturens båthåndverk. Planen er et deler av restaureiringsarbeidet kan finne sted i det historiske verkstedet til Slippen. Våren 2012 kommer håndverksekspertise fra Nord Norsk fartøyvernsenter i Gratangen for å bistå restaureringen av Einar 2. Gratangen fremmer bevaring og bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø forøvrig. Målet til Vardø museum er å skape innblikk i en levende kystkultur, der aktiviteten rundt restaureringsarbeidet til Einar 2 kan puste liv i det mekaniske verkstedet til Slippen.

Einar 2 80

SLIPPEN | EINAR2 oversiktsfoto

1_Slippvogna 2_Slippsleden 3_Materiallageret 4_Byggehallen 5_Smia 6_Maskinverkstedet 81

FESTNINGSGATA | BELSEN BYMILJØER “Festningsgatene” Festningsgata og Bødtkergata er to parallellgater som er orientert mot Vardøhus festning. Det ligger flere eldre bolighus i begge gatene i tilknytning festningsanlegget, men det meste av bebyggelsen mot Valen gikk tapt under bomberaidene i krigsårene. I de nedre partiene av de ovennevnte gatene er det kun Grand Hotel som står igjen etter krigen.

“Steilnesbebyggelsen” Bebyggelsen ut mot Steilneset består hovedsakelig av boliger. Mange av dem er fra gjenreisningsperioden, men det finnes også flere bygg fra før krigen. Den nye bebyggelsen forholder seg godt til den skalaen som var brukt blant de eldre byggene, og gjør at man opplever dette området som et helhetlig bygningsmiljø. Den eldre bebyggelsen er representert både med “funkishus” og med mer tradisjonelle saltakshus.

“Brodtkorbområdet” Brodtkorb-familien var blant Vardøs største handelsfamilier og hadde sitt tilholdssted langs sjøfronten på vestsiden av Vestervågen. Det var den eneste handelsfamilien som var på denne siden av vågen, noe som gjør at mye av den eldre bebyggelsen som finnes langs Kaigata var eid av dem. De har også vært med på å påvirke den nyere utviklingen i området ved å selge deler av sine tomter til byggingen av byens kulturhus, samt donere deler av havneanlegget til dagens videregående skole og Pomormuseet.

Festningsgatene

Steilnesbebyggelsen

Brodtkorbomr책det

POTENSIELLE PROSJEKTER

VESTERVÅGEN 86

VESTERVÅGEN BYDELSHISTORIE

Vestervågen vokste frem i takt med utviklingen i fiskeriene mot slutten av 1800-tallet. Vestervågens første gate het Strandgata, og der hadde man fiskebruk på havnesiden og butikker og boliger til fiskekjøpere og handelsmenn på den andre siden. Etter andre verdenskrig ble flere av de gamle fiskebrukene erstattet med nye og mer moderne fiskebruk i betong. Men det står igjen flere fiskebruk med egnebuer, sløyeskur og pakkhus som forteller om Vardøs rike fiskerihistorie, og det finnes eiere som ønsker å sette i stand og ta vare på anleggene.

En av de eierene er AsbjørN Daugaard som er eieren av Marin Olsen-bruket. Han eier også Vardøs største og eldste private bedrift, Finnmark Entreprenør, og han er en drivende kraft i mange sammenhenger. Hans hovedkvarter med verksteder, bolighus, lager og arbeidsboliger ligger som en inngangsport til Vestervågen. I Vestervågen har det vært utført rehabiliteringsprosjekter av historiske bygninger av flere eiere, og det er i dag flere eiere som ønsker å sette i gang prosjektering og søknadskriving i forbindelse med kultuminnefondets søknadsfrist i november 2012. Vestervågen er den bydelen i Vardø med flest bygninger fra før andre verdenskrig.

ØSTRE MOLOKROK

Fiskebruket i Østre molokrok har byens beste beliggenhet for fiskebåter, i ly av moloen tilbys byens roligste liggeplasser. Båtplassene og egnebuene er derfor ettertraktet blant lokale fiskere, men tilstanden på byggene er ikke representativ for rikdommen i fisketradisjonene som videreføres her.

1: Byens beste liggeplass for fiskebåter er i bruk av lokale fiskere 2: Det karakteristiske lange hovedbygget på molobruket med egnebuer og fiskerleiligheter 90

ØSTRE MOLOKROK HVA: Fiskerianlegget består av tre bygninger: Egneburekke, en liten bolig og lager/salteri. Bygningsmassen er et tidstypisk gjenreisningsanlegg, og tilsvarende anlegg fra samme tid i Honningsvåg og Kjøllefjord er fredet og opprustet til ny bruk. Totalt areal på anlegget er ca 2700 m2 ifølge dagens eier. Både kaiplass og egnebuer er i bruk, men har mye uutnyttet kapasitet og er i dårlig forfatning. MÅL: Tilrettelegge for lokale fiskere og fremmedfiskere, sånn at Østre molokrok kan fremstå som et aktivt fiskerimiljø i Vardø. Anleggets plassering gjør det til en viktig del av havnefasaden i Vardø, med stor bymessig verdi som synlig og levende kulturminne. HVEM:. Dagens eier er Knut Einar Wold, bosatt sørpå, men med tidligere tilknytning til Vardø. Wold leier i dag ut deler av anlegget til lokale fiskere. Eieren anser fiskernes behov som premisser for videre restaurering, men fremhever behovet for en lokal prosjektleder dersom en helhetlig utvikling skal utarbeides videre. PROSESS: En befaringsrapport ble utarbeidet i 2005 av Areal- og kulturvernavdelingen Finnmark fylkeskommune, og flere konseptskisser er utarbeidet. Det er i en videre prosess nødvendig å finne brukervennlige og funksjonelle løsninger som samtidig respekterer anleggets status som kulturminne. NÆRINGSPOTENSIALE: Fiskerinæringen i Vardø har vært i kraftig nedgang, men det anses som viktig at det tilrettelegges for at det lokale fiskeriet fremdeles videreføres som næringsvei i en aktiv kystkultur. Utleiemulighetene og etterspørselen etter egnebuer og kaiplasser er stort.

“Fiskeri er Vardøs sjel, og det ville være helt utenkelig om fiskerinæringen og lokale fiskere ikke skal fortsette å ha en plass her” 91

ØSTRE MOLOKROK

Fiskebruket i Østre molokrok har byens beste beliggenhet for fiskebåter, og i ly av moloen tilbys byens roligste liggeplasser. Båtplassene og egnebuene er derfor ettertraktet blant lokale fiskere, men tilstanden på byggene er ikke representativ for rikdommen i fisketradisjonene som videreføres her. Dagens eier, Knut Einar Wold, ønsker å ivareta fiskernes behov slik at det helhetlige fiskerianlegget med egnebuer, lager og salteri kan fortsette å spille en levende rolle i Vardø. “Fiskeri er Vardøs sjel, og det ville være utenkelig om fiskerinæringen og lokale fiskere ikke skal fortsette å ha en plass her”, sier Knut Einar, som har bodd i Vardø tidlig på 2000-tallet, men som nå er bosatt sørpå. “Fiskerne er superinteresserte i egnebuer og friheten til å være herre i egen bu uten leveringsplikt, men forholdene må legges til rette for dagens virkelighet”

Tomta der fiskerianlegget i dag er plassert ble skilt ut i 1853, og utover 1800-tallet er stor aktivitet på fiskeribruket dokumentert. En opprinnelig egnebu i russetømmer overlevde krigen, og ble flyttet fra molokroken til Vardø museum sin eiendom ved Brodtkorbsjåene på 1990-tallet. Dagens anlegg består hovedsaklig av en helhetlig bygningsmasse i gjenreisningsstil som omfatter tre hovedbygg: egnebuer, en liten selvstendig bolig og lager/salteri. Gjenreisningstiden var karakterisert av standardisering og typebygninger der egnebuer med overnattingsmuligheter utviklet seg til å bli en vanlig bygningstype langs finnmarkskysten. Anlegget i Østre molokrok formidler fiskernes arbeidsforhold og levekår i etterkrigstiden, og anses derfor å ha stor historisk og symbolsk verdi. Likevel er det sentralt å anerkjenne viktigheten av å opprettholde og tilrettelegge for videre aktiv bruk, slik at dagens fiskere i Vardø fremdeles kan tilbys en funksjonell arbeidsplass. Fiskernes bruk av anlegget er en betingelse for at bygningsmassen blir ivaretatt, og deres behov må lede an i videreutviklingen i samspill med behovet for oppgradering av anlegget.

1 Foto møt Østre molokrok med Hornøya i bakgrunnen fra ca 1895. 2 Kart fra 1929 over Nordre Våg med østre molokro markert 92

Fiskerianlegget har ved sin sentrale beliggenhet ved moloen og Hurtigrutas innseiling en stor identitetsskapende rolle i Vardøs befolkning. Dens synlighet i bybildet er en kilde til fordums stolthet og nedgangstidens forfall. Å legge til rette for dagens behov og ruste opp fiskerianlegget ved Østre molokrok er derfor av stor symbolsk verdi for Vardø bys identitet. “Vardø må tørre å gjenoppfinne seg selv, på det byen alltid har vært best på, nemlig fiskeriet. Man må tenke nytt og anerkjenne nye behov, samtidig som man viderefører tradisjonene”, avslutter Knut Einar Wold.

ØSTRE MOLOKROK fiskerne i fokus

Innvendig i molobrukets leilighetsdel med egnebuer i første etasje og større fiskerleiligheter i andre etasje, ser det overraskende bra ut. Kjøkken, toalett og flere soverom står klar til oppgradering, og Alfred Eide er ikke i tvil om at en slik oppgradering vil gi avkastning for byen. “I Vardø har det alltid vært en blanding av lokale fiskere og fremmedfiskere, fra Lofoten og Russland... ja fiskebåtene pleide jo å stå tett i Vågen her og skape liv i byen.” Selv om realitetene i dagens fiskeindustri er endret dramatisk, er Alfred tydelig på at etterspørselen blant fiskere etter gode båtplasser og egnebuer i Vardø er stor.

Fiskeren Alfred Eide er en av flere lokale fiskere som er i daglig aktivitet, med båtplass og egnebu, i Østre molokrok. Han fungerer som lokal oppsynsmann for bruket, og ser et stort utleiepotensiale for lokale fiskere og fremmedfiskere. Østre molokrok er en av Finnmarks beste liggeplasser for fiskebåter dersom kaianlegg og fiskerleilighetene oppgraderes og tilgjengeliggjøres for utleie.

“Havet koker av fisk utenfor her, og det er sesong nesten hele året. Men hva tilbys fremmedfiskere når de kommer til Vardø i dag?” Spørsmålet blir hengende i luften, men det er bare å se rundt seg i den tomme fiskerleiligheten for å finne svaret. Forholdene ligger til rette, men dagens standard i molokroken er beinhard nøktern, selv for hardhudede fiskere. “Med en oppgradering av fiskerleilighetene ser jeg levende for meg at det hadde vært null problem for en større fiskebåt med mannskap å betale minst 10 000 kr i måneden” Med inntjeningen etter en måneds vellykket fiske er dette å regne som lommerusk. Viktig er det også å fremheve hvor mye penger fremmedfiskere bruker ellers i byen. Mat og dagligvarer, kvelder på kroa, utstyr og arbeidsklær. Å ha fiskere liggende i lengre perioder betyr betydelig økt handel i byen. Fiskerne handler lokalt i motsetning til gjennomreisende turister som kjører videre med bobil eller Hurtigruta uten å legge igjen penger. Alfred fremhever at det begynner å haste dersom ikke molobruket skal forfalle ytterligere. “Nå er det meg og noen få til som driver på her nede, men det er klart dette hadde vært attraktivt for mange flere dersom det blir økonomi og retningslinjer til å satse på oppgradering for å tiltrekke seg fremmedfiskere”.

1: Fersk fisk 2: Historisk foto av vårfisket 1895 fra Vardø museum 3: Alfred Eide utenfor egnebuene på Østre Molokrok 93

ØSTRE MOLOKROK næringsutvikling

Konseptet for Østre molokrok vil primært huse lokale fiskere, samt fremmedfiskere som kan bruke anlegget på leiekontrakter. Tidligere har forpliktningskrav og leveringsplikt fulgt fiskernes avtaler om bruk av egnebuer, der “leien” er blitt betalt i form av forpliktet leveranse av fisk, men med omstruktureringer og nedgang i fiskerinæringen må det tenkes nytt i forhold til leiebetingelsene. Fiskeriet er i dag delvis utleid med Båtsfjordbruket og lokale fiskere som leietakere, men kapasiteten er ikke utnyttet til fulle. Interessen blant lokale fiskere er stor for å leie båtplass, egnebuer og fasiliteter der de kan fortsette å videreføre fiskeriets tradisjoner. Dagens eier ønsker å gi dem frihet til å fortsette å drive fiskerihåndverket, med individuelle leiekontrakter uten fastlåst leveringsplikt. Det er også behov for en helhetlig plan for praktisk gjennomføring og oppfølging av prosjektet ettersom eieren Knut Einar Wold er bosatt sørpå. “For å få til en restaurering av molokroken trengs et kraftig mandat, samt lokale ildsjeler. Det er, siden jeg ikke bor i Vardø lenger, behov for en lokal kontaktperson med vilje og struktur til gjennomføring, oppsyn og drift.” Fiskerianlegget som helhet har et samlet areal på 2700 m2, så en systematisk tilnærming til hvilken rekkefølge en restaurering og videreutvikling skal skje er essensielt. Det som i dagens situasjon haster mest er nytt tak på pakkhuset, samt tilrettelegging for frysefasiliteter ettersom dagens fryseri er fra 1975. Oppgradering av egnebuer og innsetting av nye vinduer og karmer er også behov som melder seg. En tilstandsrapport ble utarbeidet av Areal- og kulturvernavdelingen i Finnmark fylkeskommune i 2005 for å gi retningslinjer for ivaretakelse av anleggets antikvariske verdi. Man anbefaler her færrest mulig inngrep og begrensning av endringer, samtidig som man finner det positivt at anlegget blir tatt i bruk og vedlikeholdt. Knut Einar Wold er enig i å bevare byggenes helhetlige karakter under restaurering, men har fokus på fremtidig og bærekraftig bruk

“Det kan føles som å bli bundet på hender og føtter hvis de antikvariske hensynene blir for strenge. det må ligge et bruks- og næringsaspekt i bunn, hvis ikke blir ikke dette bærekraftig på sikt.” Det er nå syv år siden tilstandrapporten ble utarbeidet, og tiden er kommet for å handle dersom fiskeribruket skal overleve på lengre sikt. I balansegangen mellom “stor grad av autensitet” og “høy bruksverdi” bør dagens bruk og behov veie tungt, samtidig som anleggets kulturhistoriske verdi og tidstypiske eksteriør ivaretas.

1:Fotografi av dagens anlegg i nåværende forfatning. 2: To vellykkede eksempler på restaurering og bruk av liknende verneverdige fiskebruk i Finnmark. Foldalsbruket i Kjøllefjord og Servicestasjonene i Honningsvåg 3: Alfred Eide 94

ØSTRE MOLOKROK oversiktsfoto

1_Lagerbygg mot nord 2_Platekledd lager mot Strandgata 3_Sløyeskur på kaianlegg 4_Pakkhus 5_Tørrfisksjå 6_Bolighus

MARTIN OLSEN BRUKET

Det historiske Martin Olsen-bruket, med bygg fra 1850 til 1910, har de siste 20 årene huset en av Vardøs viktigste bedrifter. Finnmark Entreprenør, under ledelse av familien Daugård, gjør sitt for å holde sysselsettingen oppe i Vardø med kontinuerlig rekruttering av driftige arbeidsfolk.

1: Martin Olsens handelsbygg i Strandgata brant desverre til grunne i 1967 2: Martin Olsens brukets fasade mot Strandgata i dagens forfatning, en betydelig vedlikeholdningsjobb er gjort av Familien Daugård 96

MARTIN OLSEN BRUKET

“Absolutt alle som driver som entreprenører og håndtverkere i denne byen har vært innom hos oss.” Asbørn Daugård

Hva: Tidligere fiskerianlegg med bygninger fra 1850-tallet og framover. Anlegget brukes i dag som lager for Finnmark Entreprenørs virksomhet. Firmaet eier også flere bygninger av kulturhistorisk verdi i kvartalet som ligger over det gamle fiskebruket. Mål: En generell opprustning av bygg med kaianlegg etter antikvariske retningslinjer. Firmaet har både byggekompetanse og godt med utstyr, så de kan ta seg av det meste av gjennomføringen på egenhånd. Hvem: Bruket ble kjøpt av Henry Daugård på 1990-tallet og brukt til lager for sitt firma. I dag er det Henrys sønn, Asbjørn Daugård, som driver firmaet. Prosess: I 2004 ble det laget en befaringsrapport på anlegget av areal- og kulturvernavdelinga på fylkeskommunen. Næringspotensiale: En opprustning av bruket vil for firmaets del gi bedre lagringsforhold for deres utstyr, men en istandsetting kan også komme andre aktører til gode, som for eksempel flere kaiplasser for fiskebåter. Rehabilitering av anlegget vil også være et positiv løft for byens havnefront og gi besøkende som kommer sjøveien et bedre inntrykk av byen.

MARTIN OLSEN BRUKET Kulturhistorie:

Familien Daugårds bedrift Finnmark Entreprenører er lik arbeidsglede i flere generasjoner. Asbjørn Daugård har sjelden tid til en prat, ettersom han og det familedrevne selskapet Finnmark Entreprenør til enhver tid har hendene fulle med arbeid.

Det går i ett med arbeid over hele Finnmark, med 20 håndverkere og entreprenører i sving. “Foruten kommunen er vi Vardøs største bedrift, det er ikke feil å si. Vi har hendene borti det meste av konkret grunnarbeid både her i byen og ellers i Finnmark”, sier Asbjørn Daugård. Vi møter ham på moren Aslaug Daugårds kjøkken til en kjapp lunsj mellom arbeidsøktene. Det er ikke tid til å smøre smør på skiven før pålegg, knapt tid til å fortelle om familiebedriftens historie. Her er det arbeidsgleden som rår, og da er prat bortkastet arbeidstid. Arbeidskapasiteten uten sidestykke er nøkkelen til Finnmark Entreprenør, en bedriftsinstitusjon i Vardø. Henry Daugård, Asbjørn Daugårds far, kan på mange måter sies å være gjenreisningstiden personifisert. Som håndverker i Vardø fra femtitallet og utover, var det mer enn nok å ta tak i under gjenreisningstiden. Aslaug husker tiden godt: “Henry jobbet konstant, og han elsket arbeidet. Yrkeskolen, Fiskernes velferdsbruk, Ingv. Valle forretningsgård, Fiskefagskolen, boliger, Frelsesarméen... ja, han jobbet over hele byen. Det var alltid prosjekter.” Bedriften utviklet seg til å bli en av Vardøs viktigste arbeidsplasser, og de mange ansatte håndverkerne ble som en del av familien. “Familien vår har jo alltid bodd på arbeidsplassen kan man si, det har vært en gjeng med arbeidsglade gutter her til enhver tid. Mange bra folk har vært ansatt her, så vi har vært som en storfamilie med arbeidere”, sier Aslaug Daugård, som ser på bedriften som noe gledesfullt og sosialt. Arbeidet har vært selve livet for Daugård-guttene. Det er ikke enkelt å anslå hvor mange som gjennom tidene har vært ansatt hos Daugård, men Asbjørn Daugård kan forsikre om at “alle som er gode arbeidsfolk i dagens Vardø har vært innom oss”. På nittitallet overtok Henry Daugård det kulturhistoriske Martin Olsen-brukets fiskerianlegg med historisk bygningsmasse fra førkrigstiden. Anlegget sto da til forfall, med sine mange historiske bygg.

Det helhetlige intakte anlegget består av tre bygninger, oppført mellom 1850-1910, som ligger langs Strandgata i gatens lengderetning, samt større lagerbygg, pakkhus og sløyeskur ned mot sjøen. Martin Olsen var en av Vardøs viktigste handelsmenn ved århundreskiftet. Som kjøpmann, fiskehandler og importør av salt og kull, var han en av Vardøs mest driftige handelsmenn, og toppet sine bedrifter ved å inneha ordførerstillingen fra 18991901. Førkrigshistoriens handelshistorie i Martin Olsen-bruket, sammenflettes altså med gjenreisningstidens største eksisterende suksess-bedrift Finnmark Entreprenør med dagens 20 ansatte under ledelse av Asbjørn Daugård. Kulturminne i aktiv bruk som effektiv næringsutvikling er i aller høyeste grad en god beskrivelse når det kommer til Daugård-familiens bruk av Martin Olsen-bruket

1: Asbjørn og Aslaug Daugård på kjøkkenet 2: Asbjørn Daugård foran en av selskapets mange gravemaskiner, Finnmark Entreprenører er kjent fro en rikholding lokal maskinpark. Henry Daugård skal ha hatt Vardøs første lastebil i 1963 98

MARTIN OLSEN BRUKET Finnmark Entreprenør er et svært velfungerende næringskonsept, med høy sysselsetting i Vardø. Næringsideen er godt etablert og huses i flere bygg rundt Strandgata, der forhenværende Martin Olsen-bruket inngår som en viktig bygningsmasse av kulturhistorisk verdi. Selv om størsteparten av bygningsmassen i dag brukes som lager, er det viktig å fremheve at innholdet i dette lageret er av sentral betydning for bedriftens entreprenørvirksomhet, ettersom det huser utstyr og materialer til daglig bruk. Etter Henry Daugårds overtakelse av bruket, som da sto til forfall, har familien gjort en betydelig innsats for å opprettholde vedlikeholdet av det historiske fiskebruket. De fleste byggene er i god stand, og fasadene er i stor grad godt vedlikeholdt.

Næringsutvikling:

Fylkeskommunen har tidligere vurdert Martin Olsenbruket og klassifisert det i fredningsklassen på grunnlag av helhetlig høy autentisitetsverdi. Anlegget er en del av havnemiljøet med en sentral plass i Vardøs havnefront. I befaringsrapporten fra 2004 slås det derfor fast at det er svært viktig med istandsetting av kaia, og det anbefales at dette utføres etter antikvariske retningslinjer.

“Vi vokste opp med interesse for maskinarbeid og har arbeidet så lenge vi kan huske. Det begynner å bli langt mellom skikkelige arbeidsfolk, men vi gjør vårt til at det ikke blir en utdøende rase.” Asbørn Daugård

Martin Olsen bruket mot Strandgata 99

Asbjørn Daugård er svært positiv til å se nærmere på arbeidet som skal utføres med kaia. Hvis det i samspill med antikvariske myndigheter og finansieringsordninger utarbeides retningslinjer, kan Finnmark Entreprenør påta seg selve arbeidet. Daugård har tidligere bidratt betydelig med arbeid i forbindelse med Riksantikvarens verdiskapningsprogram i Hamningberg, der han utførte gravearbeidet med en felles kjeil, en liten havn for å gjøre det lettere å komme seg ut og inn med båter. Martin Olsen-brukets kaiområde har en lys mulighet for effektiv istandsetting. “Når det foreligger noe konkret, er vi med!” sier Asbjørn Daugård, som ikke anser dette som en altfor omfattende oppgave dersom forarbeidet tilrettelegges “Styrken vår er å ikke gjøre litt av gangen, men mye på en gang!”

VESTERVÅGEN BYDELS MILJØER “Fiskerigata”, Ytre Strandgata Den ytre delen av Strandgata mot østre molo danner et tydelig skille i bebyggelsen. Sjøsiden er forbeholdt bygg og anlegg for fiskeribasert industri og virksomhet, og på landsiden av gata finner man boligbebyggelsen. Vestervågen har tradisjonelt vært boplass for store deler av byens fiskere, da man hadde kort vei til både båten og egnebua si. Havna innenfor den østre moloen har også de beste liggeforholdene for båter.

“Hasselneset” To gamle tørrfiskskjåer og en rekke med bolighus fra før krigen avslutter bebyggelsen ut mot Hasselneset i nord. Man finner en tilsvarende situasjon i Østervågen der man også har flere tørrfiskskjåer som danner den siste bebyggelsen på sydspissen. Bolighusene ut mot Hasselneset er malt med ulike fargesterke farger, noe som gjør dem svært fremtredene i innseilingen til byen.

“Øvergata”, Grønnegata Det meste av bebyggelsen på østre del av Vardøya er organisert etter parallelle gater som ligger i øyas lengderetning. Disse er bundet sammen av mindre tverrgående gater fra sjøen og opp til høyden. Den øvre bebyggelsen i Vestervågen består kun av boligbygg, og i Grønnegata har man et lengre gateløp med eneboliger fra før krigen. Stilen på bebyggelsen i området varierer og man ser også her en stor variasjon i fargebruken.

“Fiskerigata”, Ytre Strandgata

100

Hasselneset

“Øvergata”, Grønnegata

101

POTENSIELLE PROSJEKTER

102

103

BYNÆRE FRILUFTS OMRÅDER 104

105

FRILUFTSOMRÅDER

106

FRILUFTSOMRÅDER OMRÅDEKART

107

VARDØPROSJEKTSKISSE det store er de mange små

STEILNESET

Med minnesmerket av Peter Zumthor og Louise Bourgeois har Vardø og Steilneset blitt satt på det internasjonale arkitektur- og kunstkartet. I tillegg til minnesmerket for de trolldomsdømte rommer naturområdet på Steilneset mange andre spor fra byens historie. Etter ferdigstillingen av minnesmerket, sommeren 2010, bestemte Statens vegvesen å kjøpe opp naturområdet for å muliggjøre en helhetlig utvikling av Steilneset. Tanken er å knytte kulturhistorien i området sammen med ulike naturopplevelser, gjennom etablering av en kultur- og natursti. Målet er å gi et bedre tilbud for både de besøkende i Vardø og beboerne på øya.

1: Den verdenskjente kunstneren Louise Bourgeois står bak kunstinstallasjonen av en brennende stol til minne om de trolldomsdømte 2: Dommer fra midten av 1600 tallet 108

STEILNESET STEILNESET

Hva: Natur- og kulturområdet på Steilneset, samt minnesmerket for de trolldomsdømte av Peter Zumthor og Louise Bourgeois som var ferdigstilt i 2011. Mål: Styrke den lokale tilhørligheten til Steilneset, samt tilrettelegge området for naturopplevelser og formidling av kulturhistorien her. Hvem: Vardø kommune og Forsvarsbygg er grunneierere på Steilneset. Varanger museum avdeling Vardø har formidlingsansvar for minnesmerket og trolldomsprosessene, samt kulturhistorien som er tilknyttet området. Statens vegvesen koordinerer utarbeidelsen av en områdeplan for Steilneset. Prosess: Statens vegvesen har gjort en kartlegging av hvilke aktører som er brukere av Steilneset i dag. Det lokale museet har god kunnskap om kulturminnene i området, og det er også gjort et forarbeid for å finne hvilke naturbaserte potensialer som er på Steilneset. I det videre arbeidet er det aktuelt å se på selve tilretteleggingen og utformingen av området. Næringspotensiale: En utvikling av området vil styrke tilbudet for både turister og besøkende i byen. Flere opplevelser kan gjøre at turister ønsker å tilbringe lengre tid i byen enn først planlagt. Forsterking av den lokale tilhørligheten til Steilneset og minnestedet vil også gjøre beboerne til potensielle formidlere av både naturtilbudet og kulturhistorien som er tilknyttet området.

109

STEILNESET området

Kulturhistorie: Steilneset rommer ligger flere bygg og anlegg som har spilt en viktig rolle i byens utvikling. De best bevarte eksemplene er Vardøhus festning og Vardø kapell. Det planlagte startpunktet for stien er ved fastlandstunnelen, hvor man ser ut over området i Østervågen der den første festningen og kirken lå i byen, datert tilbake til 1307. Flyttingen av festningen ble gjort av strategiske årsaker i 1733-39; å forbedre oversikten over sjøtrafikken, blant annet gjennom Bussesundet. Området på Steilneset spilte også en viktig rolle i tørrfiskeksporten fra byen, og skapte grunnlaget for pomorhandelen med Russland. Flere av de ubebygde områdene rundt byen ble brukt til tørking av fisk, før den ble byttet mot andre varer. I dag er de kun få eksemplarer av tørrfiskhjeller igjen på øya, og noen av dem finner man på Steilneset. Den nære relasjonen til Russland medførte at det ble laget en egen gravplass for russiske handelsmenn på øya, og på sydspissen av Steilneset vendt mot Russland kan man på godværsdager se Fiskerhalvøya på russisk side i horisonten. Naturopplevelser: Steilneset er ikke viktig kun i et kulturhistorisk sammenheng. Området rommer også flere av de viktigste biotopene for fugleliv på øya. Fuglefaunaen rundt Vardø er særegen på grunn av øyas beliggenhet langt mot øst, noe som gjør Vardø og resten av Varangerfjorden til en attraktiv destinasjon for fugletittere. Derfor er det satt i gang et arbeid med å tilrettelegge området for fugleinteresserte. Området er også et viktig rekreasjonsområde for beboerne, hvor blant annet hesteforeningen har tilholdssted, med beiteområder og ny ridebane.

Formidling: Varanger museum har formidlingsansvar for både minnestedet og trolldomsprosessen, og ønsker å se dette sammen med de andre viktige historiene som er tilknyttet Steilneset. Museet ønsker å styrke tilbudet til turister og besøkende i byen som ønsker å høre om Vardøs historie. Varanger museum er også opptatt av å skape lokal tilhørighet til byens kulturhistorie og det nye minnesmerket på Steilneset. Derfor ønsker museet også å være delaktig i å utforme undervisningsopplegg som kan brukes i barnehagen og på grunnskolen Museet ser det som positivt at området også er med i ulike naturbaserte satsninger, som oppføring av fuglekikkerskjul, som gir rom for andre opplevelser og styrker den lokale tilhørligheten til området gjennom aktiv bruk. Næringsutvikling: Det er ikke planlagt etablering av rene kommersielle tilbud i naturområdet, men den planlagte kultur- og naturstien vil være et viktig ledd i å utvide opplevelsestilbudet for det lokale reiselivsnæringen. Kombinasjonen av kultur- og naturopplevelse gjør det mulig å nå en større målgruppe, der besøkende med ulike interesser kan ta i bruk den samme infrastrukturen. Dette gir også besøkende muligheten til å oppleve noe mer enn det som opprinnelig lokket dem til Vardø.

1: Minnesmerket innvendig med dommene over ofrene under heksebrenningen på Steilneset 2: Andreas Haukenes er guide på Vardø museum, og ev av dem som formidler historien om hekseprosessene 110

STEILNESET omr책det

111

VARDØ FYR HORNØYA

Norges østligste punkt er fuglenes rike, her skjer menneskelig aktivitet og næringsutvikling i samspill med det mangfoldige fuglelivet, bestående av 50 000 sjøfugl som årlig hekker her. Hornøyas tiltrekningskraft for fugleinteresserte og forskere, vardøværinger og internasjonale turister har et stort uutnyttet næringspotensial. En vellykket utvikling av næringsvirksomheten på øya forutsetter at man tar utgangspunkt i aktiviteten rundt det historiske fyret, og tilrettelegger dette bedre for besøkende.

1 Bird shelter av Biotope Architecture and Nature, foto av Tormod Amundsen 2 Vardø Fyr før det nye tårnet ble bygd 112

VARDØ FYR HORNØYA Hva: Hornøya med fuglekolonien på 50 000 fugler og fyrhusanlegget som var påbegynt i 1896. Mål: Styrke samarbeidet mellom de ulike aktørene som bruker og føler eierskap til øya og fyret. Tilpassing av fyrhusanlegg slik at det kan ta i mot besøkende og gjøre tilrettelegging på øya på en sånn måte at fuglekolonien ikke får negative konsekvenser av et økende besøkstall. Hvem: Kystverket er eier av fyrhusanlegget, og sammen med Riksantikvaren står de for den økonomiske delen av vedlikeholdet. Mye av vedlikeholdsarbeidet skjer i form av dugnader av Hornøyas venner. Det lokale havnevesenet står for transport ut til Hornøya, og det lokale arkitektkontoret Biotope arbeider med tilrettelegging av fuglebaserte naturopplevelser på øya. Prosess: Det er allerede dialog mellom flere av partene som bruker Hornøya og fyrhusanlegget, men det er ikke laget noen konkrete planer for hvordan man ser for seg en tilrettelegging for økte besøkstall. Det vil også være behov for å avklare roller, forventninger og det økonomiske aspektet med en slik tilrettelegging, da det er mange aktører på banen i dette prosjektet. Næringspotensiale: Øyas beliggenhet langt mot øst gjør at Hornøya har et unikt fugleliv i finnmarkssammenheng. Dette gjør området attraktivt for fugleentusiaster fra hele verden. Med bedre tilrettelegging og markedsføring av Hornøya som destinasjon, kan man styrke den lokale reiselivsnæringen, samt også få større deler av lokalbefolkningen til å ta i bruk øya.

Vardøværinger tar i stor grad naturopplevelsene utenfor egen stuedør for gitt. Man har i liten grad innsett hvor stort økonomisk potensial det ligger i utvikling av naturbasert turisme.

Foto av Tormod Amundsen 113

VARDØ FYR KULTURHISTORIE

Ved Norges østligste fyr på Hornøya finnes verdens mest unike beboere. De 50 000 sjøfuglene som årlig hekker på Hornøya er unike arter som kan oppleves på nært hold her. Fuglebestanden på Hornøya sterkt forankret naturressurs, med potensiale til å utvikles som an av Vardøs mest særegne attraksjoner.

Å kombinere det rike fuglelivet på Hornøya med næringsrettet utbytte er ikke en ny ide. Fra gammelt av lå Reinøya og Hornøya under Vardøhus festning, og kommandanten der hadde enerett til eggsanking som en betaling mot sitt kommandantvirke. Vaktholdet på øyen var strengt, og ilandstigning av eggtjuver ble møtt med skarpe pistolskudd. Hornøyas potensiale som fangstområde for måseegg er liten i forhold til den senere oppmerksomheten fra internasjonale fugleturister og forskere. Vakthold og skarpe skudd er borte, og flere lokale aktører i Vardø arbeider med å tilgjengliggjøre det unike landskapet og det historiske kystfyret for flere. Fyret i seg selv inngår i en nasjonal kystkulturhistorie, der både Riksantikvaren og Kystverket aktivt oppfordrer til “vern gjennom bruk”, så kysthistorien levendegjøres gjennom ramsalte opplevelser for tilreisende. Hornøya har vært et kjært friluftsted for vardøværinger, og en viktig base for ornitologer som forsker på fugler og endringer i bestander. Disse aktivitetene, som er godt forankret på Hornøya, kan imidlertid sameksistere med en profesjonalisering av tilbudet til turister. Med varsomhet og respekt for Hornøya som en naturlig biotop, kan små forbedringer styrke næringsgrunnlaget. Overnatting i det historiske fyret tilbys allerede i dag, takket være Hornøyas venner og Kystverket, men markedsføres i liten grad som attraksjon. Havnevesenet skipper turister ut til øyen, men det er også her rom for et bedre samspill med andre aktører innenfor turistnæringen. Pistolskudd og enerett kan ved godt samarbeid mellom lokale aktører erstattes med en felles gevinst av Hornøyas potensiale, som gjør Vardø til en nøkkeldestinasjon for naturbasert turisme i Finnmark.

1 Lundefugl på Hornøya, foto av Tormod Amundsen 2 Under byggingen av Vardø Fyrs nye tårn 114

VARDØ FYR NÆRINGSUTVIKLING Hva: Hornøya med fuglekolonien på 50 000 fugler og fyrhusanlegget som var påbegynt i 1896. Mål: Styrke samarbeidet mellom de ulike aktørene som bruker og føler eierskap til øya og fyret. Tilpassing av fyrhusanlegg slik at det kan ta i mot besøkende og gjøre tilrettelegging på øya på en sånn måte at fuglekolonien ikke får negative konsekvenser av et økende besøkstall. Hvem: Kystverket er eier av fyrhusanlegget, og sammen med Riksantikvaren står de for den økonomiske delen av vedlikeholdet. Mye av vedlikeholdsarbeidet skjer i form av dugnader av Hornøyas venner. Det lokale havnevesenet står for transport ut til Hornøya, og det lokale arkitektkontoret Biotope arbeider med tilrettelegging av fuglebaserte naturopplevelser på øya. Prosess: Det er allerede dialog mellom flere av partene som bruker Hornøya og fyrhusanlegget, men det er ikke laget noen konkrete planer for hvordan man ser for seg en tilrettelegging for økte besøkstall. Det vil også være behov for å avklare roller, forventninger og det økonomiske aspektet med en slik tilrettelegging, da det er mange aktører på banen i dette prosjektet. Næringspotensiale: Øyas beliggenhet langt mot øst gjør at Hornøya har et unikt fugleliv i finnmarkssammenheng. Dette gjør området attraktivt for fugleentusiaster fra hele verden. Med bedre tilrettelegging og markedsføring av Hornøya som destinasjon, kan man styrke den lokale reiselivsnæringen, samt også få større deler av lokalbefolkningen til å ta i bruk øya.

Foto av Tormod Amundsen 115

GJENNOM FØRING 116

Gode ideer og intensjoner trenger en god plan for gjennomføring, for å forebygge feiltrinn underveis. I et verdiskapningsprogram i Vardø er det tre hovedfaktorer som vil være avgjørende for god fremgang, og vellykkede

HÅNDTVERK

Praktisk gjennomføring fra søknadsprosesser til ferdig resultat

NÆRINGSUTVIKLING

Fornuftig kalkulering som utgangspunkt for lønnsom nærings utvikling og målbar verdiskapning

FORMIDLING

Videreføring av erfaringer og kunnskap kan få positive ringvirkninger både lokalt i Vardø og i liknende kulturminnebaserte prosjekter nasjonalt som formidler av kystkulturelle kulturminner i aktiv bruk. Sammen danner disse 3 faktorene grunnlaget for en god

HELHETLIG GJENNOMFØRINGSPLAN.

117

HÅNDTVERK GJENNOMFØRING

I møtet med historiske bygg må man jobbe med en annen følelse og innlevelse, der vinkel og vater ikke nødvendigvis er løsningen. De Vardø-baserte tømrerne Julian R.Olsen og Kristian Larsen har gode erfaringer med kulturhistorisk arbeid, og peker på håndverkerens nøkkelrolle ved praktisk gjennomføring av et mulig verdiskapningsprosjekt i Vardø.

Julian mener det er snakk om to ulike innstillinger til håndverk. Der det i dag som oftest er snakk om rasjonell effektivitet, krever eldre bygg en mer grunnleggende forståelse og ydmykhet. Han forklarer: “Snekkerarbeid i dag utføres som oftest etter effektiv logistikk, der det er snakk om ren montering av plater og ferdigelementer. Eldre bygg krever en mer grundig holdning der man er villig til å lytte til erfarne håndverkere, og ta til seg lærdom om selve håndverket.” Det krever en egen evne til å sette seg tilbake til en annen historisk tid der man brukte andre redskaper, og der det ikke var gitt å ha spikerpistol og fugemasse for hånden. Kristian, som har erfaring fra flere historiske bygg, både i Hamningberg og Vardø, er enig “Man må i slike prosjekter akseptere at tankegangen er tungvint, og så må man gå i dybden og tilbake i tid. Vater og vinkel er ikke svaret, man må jobbe med innlevelse, list og lempe.”

. “I søknadsprosesser går det som oftest bra når man følger reglene. Og når man etterhvert har erfaring med reglene og vet hva de betyr, er det egentlig ikke noe problem å følge de” sier Julian Olsen. Erfaringene fra verdiskapningsprosjektet i Hamningberg bekrefter dette. Der utarbeidet man god kompetanse, noe som fikk fortgang på prosessene med gode tilstandsvurderinger, søknader og effektiv gjennomføring.

Begge håndverkerne mener at det er svært nyttig å arrangere lokale kurs i kulturminnerestaurering i forbindelse med et mulig pilotprosjekt. Kristian, som har flere ansatte i sitt firma, ser behovet for å få yngre håndverkere og lærlinger med. Gjennom kurs kan man få avmystifisert og avvæpnet holdninger knyttet til eldre håndverk. Innholdet i kursene må være direkte målrettet i forhold til hvordan kunnskapen konkret skal brukes i arbeidet som skal utføres. Lokal kursing med grundig fagekspertise kan også avsløre hvilke lokale håndverkere som er interesserte i å lære ulike typer spesialhåndverk. “Det noen håndverkere ser på som spennende utfordringer, kan andre se på som unødvendig heft”, sier Julian, og understreker at de som har den effektive holdningen til yrket er vel så gode arbeidsfolk, men at eldre spesialhåndverk krever en annen tilnærming. Tilstandsvurdering og god prosjektering. Nøkkelen til god utføring ligger i god forhåndsprosjektering og grundig tilstandsvurdering. Å skrive en god og målrettet tilstandsvurdering med kostnadsoverslag, legger forholdene til rette for at utføringa ikke går på en smell både praktisk og økonomisk. En målrettet prosjekteringsplan får fortgang i søknadsprosesser og legger premissene for en god gjennomføring

1 Tømrer Julian R. Olsen er en av mange dyktige håndtverkere i Vardø 2: Innvendig takkonstruksjon, Grand Hotel 118

Aktive huseiere med stor arbeidskapasitet og dugnadsånd er også et felles kjennetegn i Vardø. Den frivillige innsatsen og alle arbeidstimene som er lagt ned av den enkelte huseier kan ikke settes prislapp på eller overvurderes. Arbeidsinnsatsen til de enkelte huseierne under verdiskapningsprosjektet i Hamningberg var enorm. Også i Vardø er det snakk om huseiere som legger betydelig egeninnsats og arbeidstimer ned i egne prosjekter. Oppfølging på byggeplassen og tett kontakt med kompetente håndverkere gjør dugnadsarbeidet målrettet og de nedlagte arbeidstimene mer effektive. I arbeidet med de historiske byggene i Vardø i et verdiskapningsprogram er det knyttet ansvar i forhold til dokumentasjon for å beskrive og dokumentere hvordan man går til verks. Et verdiskapningsprosjekt i Vardø kunne vært en unik mulighet til å få arbeidet med en rekke historiske bygg og dokumentere særlige utfordringer. “Det hadde vært utrolig om man kunne fått produsert en slags lokal byggeskikksveileder, som både praktisk og estetisk, peker på gjennomføringsutfordringer ved de historiske byggene.” sier Kristian. Det er ofte en utfordring å knekke kodene for sammenføyninger i de eldre byggene, ikke minst i mange av femtitallets gjenreisningsbygg der egne ferdigsystemer ble tatt i bruk for effektivt byggeri. En lett forståelig byggeskikksveileder kan ha overføringsverdi også til andre kommuner i Finnmark, ettersom restaurering av gjenreisningsbygg er en utfordring som ikke er unik for Vardø.

1: Sammenføyning, detalje fra Steilneset 2: Detalje fra Festningen 3: Detalje fra Pomorbygård i Strandgata 119

HÅNDTVERK DUGNADSÅND

Utallige arbeidstimer og uvurderlig innsatsvilje er lagt ned i Vardøs mange historiske bygg ved hjelp av frivillig innsats. Huseiere som ikke er redd for skitt under neglene og arbeidsinnsats som overgår enhver prislapp kjennetegner innsatsen gjort de siste årene. Det er ofte vanskelig å forestille seg den enorme arbeidsmengden som er nedlagt etter vellykket restaurering av historiske bygg. Å tilrettelegge for de som skal utføre den faktiske jobben, både profesjonelle håndverkere og den enkelte huseier, er derfor av stor viktighet.

120

Bak vellykket resultat ligger utallige arbeidstimer: 1: Bjørn Bredesen maler nye vinduer, støttet av Kulturminnefondet, på Nordpol kro 2 Bjørn Bertheussen har lagt ned utallige arbeidstimer både i Hamningberg og Vardø 3 Grand Hotel en solid trekonstruksjon. Huseier Bjørn Bertheussen har i samarbeid med lokale og innleide håndverkere nylig restaurert taket på det historiske bygget 4: Grand Hotel fremstår innvendig som en ryddig arbeidsplass for alle involverte 5: Per Ivar Grundnes investerte selv i en heisekran for å gjennomføre restaureringsarbeid av tak på Ingv,Valles historiske pakkhus 6: Inge Bøhn, arkitekt, på befaring av Husegården. Heidi Kvernvik og Eivin Bøbn har selv utført mye av arbeidet med husegården i samspill med håndverker og familiær arkitekt. 7:Det mangler ikke på utstyr for gjennomføring hos Per Ivar Grundnes

7 121

FORMIDLING strategi

Vardøværinger er uoffisielle verdensmestere i to ting: Historiefortelling og dugnadsånd. Skitpreik og gode fortellinger sitter alltid løst i Vardø, og frivillig innsatsvilje er tilsynelatende en medfødt egenskap. Å videreformidle og oppmuntre til økt stolthet av disse to positive egenskapene i Vardø er et mål i en lokal forankret formidlingsstrategi. Gjennom å kombinere nye interaktive medier og gamle tradisjoner for lokal historiefortelling vil en helt særegen formidling av et pilotprosjekt i Vardø skapes. Ønsket er å være bevisst historiefortellingens kraft både digitalt og muntlig.

Kulturminnebasert stedsutvikling i Vardø er å knytte sammen, utvikle og formidle gamle og nye historier. Å ha en aktiv og bevisst formidlingsstrategi fra dag én i en mulig forlengelse av forstudien er helt essensielt.

Bevisst formidlingsstrategi Fortløpende formidling av fremgangen til et mulig pilotprosjekt og de ulike restaureringsarbeidene på en lettfattelig måte er et premiss for at en sammensatt målgruppe, både i og utenfor Vardø, skal være oppdatert og føle tilhørighet til utviklingen. Det er en viktig målsetning å nå bredt ut til beboere i Vardø, for å ha åpenhet og innsyn omkring utviklingens gang. Vellykkede resultater kan også skape en positiv smitteeffekt til resten av byen, og på den måten oppmuntre til å løfte frem nye lokale aktører.

Illustrasjoner laget i forbindelse med forstudien for å visualisere muligheter for digital formidling av et mulig pilotprosjekt i Vardø 122

Et kart å trykke på med digitale fortellinger

Gjennomføring

En nettside som samler alle de mindre prosjektene i et felles interaktivt bykart er en oversiktlig og fleksibel inngangsport til å navigere gjennom de ulike aktørene i Vardø. Styrken er at man her, i utgangspunkt i et felles kart, kan legge ut nye fortellinger fortløpende gjennom foto og videosnutter. De fleste av aktørene i forstudien sitter selv inne med historisk og nyere bildemateriale knyttet til byggenes historie. Det er også aktørene selv som best kan beskrive erfaringer og behov, suksesser og feiltrinn, slik at det kan få overføringsverdi til liknende prosjekter. Kort sagt er de mest profesjonelle formidlerne av et lokalt forankret stedsutviklingsprosjekt de lokale aktørene selv.

Formidlingsarbeidet må fordeles mellom lokale aktører, som for eksempel Vardø museum (i prosjekter som Einar 2, Steilneset og Slippen), individuelle huseiere og lokal prosjektledelse. Samarbeidet om formidlingsansvar må opprettes på et tidlig tidspunkt slik at dokumentasjonen og formidlingsansvaret blir fordelt fra første dag. Hvis formidlingskonseptet blir omfattende, må man tørre å ta høyde for at dette blir en utgiftspost, slik at det kan profesjonaliseres og ikke utelukkende være dugnadsbasert.

Historier ansikt til ansikt

Et levende bymuseum forkledd som en kro

Fortellinger formidlet via Internett har fordelen av et potensielt stort publikum, der informasjonen spres raskt til mange, og der oppdateringer kan skje jevnlig. Likevel er det få ting som setter seg mer i ryggraden enn en godt fortalt historie formidlet ansikt til ansikt. De beste ambassadørene for å formidle gamle og nye fortellinger med overbevisende kraft, er vardøværingene selv. I flere av næringsutviklingsideene fungerer huseieren selv som levende formidlingsstrategi på to bein. Erfaringene fra Hamningberg viser også at de beste til å promotere prosjektet var de enkelte huseierne. I løpet av restaureringsprosessen økte både den kollektive stoltheten og samholdet blant huseierne i Hamningberg. Samtidig ble den enkelte huseier komfortabel med å fronte sitt eget prosjekt, og på den måten formidle egne erfaringer i møte med besøkende og kulturminnemyndighetene.

Slik blir den pågående aktiviteten i byen under et mulig pilotprosjekt et levende og aktivt pågående formidlingsarbeid. Vardø blir et levende nåtidsmuseum. Arrangementer kan i regi av Vardø museum, eller andre aktører, innlemmes i denne formidlingstankegangen. Museet har allerede testet ut denne metoden med stort hell under fartøyverndagen på Slippen. Her oppmuntret man arbeidet under denne forstudien til å presentere sitt innhold ute blant folk i Vardø sentrum, blant annet med en improvisert utstilling i et ledig butikklokale i Strandgata. Etablerte kulturarenaer som Nordpol kro kan også spille en aktiv rolle i formidlingsarbeidet. Man kan på mange måter si at hver kveld allerede er en improvisert fortellerfestival over bardisken, så veien til et mer etablert og forankret fortellerkonsept er ikke lang. Kroen har også bevist å være en trofast premissleverandør for lokal kulturformidling i Vardø gjennom Yukigassen og Blues i

For å få en nettside til å fungere i praksis trengs selvsagt programmeringskompetanse og et godt utgangspunkt for oppstart. Det blir viktig å minimere unødvendig fordyrende konsulentvirksomhet og gå rett på konkret utforming av løsninger i tråd med prosjektets intensjoner. Her ligger allerede flere gode forutsetninger til rette. Gjennom forstudien er et betydelig materiale av foto samlet, både eldre historiske foto fra Vardø museum og nyere foto av byens bygg og miljøer. Nytt grafisk kartmateriale og historiske kart er også produsert og samlet. Flere unge vardøværinger har gjort seg bemerket innen webdesign og film, og disse kan være mulige profesjonelle støttespillere i en videre formidlingsstrategi på nett. Thomas Strige, utdannet webdesigner, Kai Hagen, filmskaper og Håkon Jensen, webdesigner med mastergrad i sosiale medier, er alle bosatt sørpå, men innehar en lokal forståelse som kan vært en viktig igangsettende nøkkel for digital formidling.

Velykket fortellerstrategi i praksis: 1:Hamningberger Per Ragnar Karlsen med Einar Engen (Norsk kulturminnefond) og Inger Koa (Finnmark fylkeskommune) på besøk. 2: Bjørn Bredesen driver Nordpol kro som et levende kulturminne fylt med historier. Å få kroens historier formidlet digitalt kan være en strategi for å tiltrekke overnattingsgjester til kroens planlagte andreetasje. 3: Bjørn Bertheussen forteller om sitt restaureringsarbeid av Grand Hotel for et samlet nettverksmøte for kulturarvsdialog november 2011

FORMIDLING Vardø Museum

Museet er i startfasen av å planlegge en ny basisutstilling som vil belyse byens historie i konteksten av havets naturressurser som Vardø er bygget på. I forbindelse med dette arbeid skal museet utvikle formidlingsverktøy – både analog og digitale - som skal håndtere ulike oppgaver tilknyttet til formidlingen av basisutstillingen og historiene om Steilneset Minnested, Varanger Nasjonalparksenter samt Pomorhandel. Formidlingsstrategien som er foreslått i forstudien vil finne en naturlig plass i den fremtidige utviklingen av Vardø museums formidlingsprofil. Morien Rees, arbeider med Vardø Museums nye strategi og lokalisering

Varanger museum, avdeling Vardø ved Andreas Haukenes, Monica Dahl og Morien Rees. 124

Museet i Vardø er en del av Varanger museum, som består av tre konsoliderte enheter i Vadsø, Sør–Varanger og Vardø. Vi er ansvarsmuseum for formidling av Vardø bys historie, Vardø som pomorhovedstad, grensefestningsby og fiskevær, samt trolldomsforfølgelsene i Finnmark på 1600 – tallet og natur–geologi i området. Museet i Vardø ble etablert som et rent naturhistorisk museum i 1894 og er Finnmarks eldste. Museet ble grunnlagt for vitenskapelig forskning innenfor fiskeri og skulle gi svar på de mange ubesvarte spørsmålene innenfor fiskerinæringen. I dag er museet et moderne kulturhistorisk museum med fokus på samarbeid med lokalsamfunnet, Russland og regionen for øvrig. Museets anlegg består av Lushaugen, Brodtkorbsjåene med Pomormuseet og Partisanmuseet i Kiberg. Vi har også ansvar for formidling av Steilneset Minnested. Minnestedet ble åpnet i juni 2011 og består av installasjoner oppført av Nasjonal turistveg. Steilneset er et minnested over de trolldomsdømte i Finnmark på 1600 – tallet og er et resultat av et samarbeid mellom kunstneren Louise Bourgeois og arkitekten Peter Zumthor. Monica Dahl

Daglig leder Vardø Museum

1: Varanger museum, avdeling Vardø fikk bevilget 1.350.000.- fra Riksantikvaren til restaurering av det verneverdige fartøyet Einar 2: Andreas Haukenes, arkiverer og guide 3: Nordre Våg sett fra valen ca 1950 125

ØKONOMI VERDISKAPNING

Regnestykke Industri Rek v/ Bjørn Bangsund

Nordpol kro; Inntjening ny forretningsmodell

Det første regnestykket viser forholdet mellom innsats og gevinst i det planlagte rehabiliteringsprosjektet til Bjørn Bangsund. Regnestykket viser at gevinsten er 3,9 ganger større enn innsatsen, og at Bjørn Bangsund vil få en mer langsiktig god løsning som er i tråd med byggets historiske uttrykk.

Antall rom Antall senger Anslått pris pr. natt

Regnestykke for Industri Rek Totalkostnad takprosjekt -Støtte fra NKMF Totalt -Tilbake mva (av 1.115.000) Netto -Redusert fremtidig skatt 28 % Total prosjektkostnad

1.115.000 495.000 620.000 223.000 397.000 111.000 286.000

I tillegg kommer det inn reduserte fremtidige vedlikeholdskostnader, reduserte kostnader til oppvarming, drift mv, samt en betydelig verdiøkning på bygget. For Vardø bidrar vellykkede kulturminneprosjekter til verdiskapning på flere måter; Kulturelt og sosialt bidrar det til å styrke fellesskap, tilhørighet og skape bolyst. Miljømessig bidrar det til at bygningsmassen blir rehabilitert og tatt vare på. Økonomisk utløser det investeringer som skaper høyere omsetning og økt inntjenning hos det lokale næringslivet. Ørjan Jensen i Bedriftspartner, et regnskaps- og rådgivningselskap i Vardø, har satt opp tre regnestykker som forteller hvordan kulturminner er og kan være en økonomisk ressurs for bedrift og samfunn i Vardø.

Regnestykke Nordpol Kro v/ Bjørn Bredesen Det andre regnestykket viser hvordan Bjørn Bredesen kan skape bedre lønnsomhet ved å tilbakeføre 2. etasje på Nordpolen kro til overnatting. Regnestykket viser hvordan Nordpol kro gjennom en ny forretningsmodell kan styrke sin bedrift.

126

4 8 500

Man kan anslå meget nøkternt en beleggsprosent på 25 %, noe som er sammenlignbart med pensjonat/gjestehus, og noe under beleggsprosent hos lokale hotell. Nordpol kro er åpent hele døgnet, med en meget god profil, meget velkjent, og konseptet er meget interessant og spennende. Det er derfor all grunn til å anta at en beleggsprosent på 25 % er nøkternt anslått. Inntekter overnatting 360.000 Økt salg varer og rekvisita 140.000 Omsetningsøkning 500.000

8*360*500*25 %

Det må antas noe økte driftskostnader til varme, forsikring, slitasje, personal mv. Nordpol kro er bemannet stort sett hele døgnet, og det er allerede drift i lokalene i dag, slik at driftskostnadene ikke kan forventes å øke betydelig. Kostnadsøkning anslås til 15-20 % av omsetningsøkningen. For Nordpol kro kan en slik omlegging som nevnt, under forutsetning av en gunstig finansiering, bety en dreining fra en drift i underskudd/balanse, til en drift med overskudd til fornyelse og utvikling.

ØKONOMI VERDISKAPNING

I pilotprosjektperioden ble det i Hamningberg investert nærmere 50 millioner på fem år med 30 % offentlig og 70% privat kapital. Regnestykket synliggjør effektene av et tilsvarende prosjekt i Vardø. Utgangspunktet for denne modellen er en modell som NHO har utviklet for sine medlemsbedrifter, slik at disse kan beregne verdiskaping i bedriften og ringvirkninger for samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Man har også en metode for å stipulere hva bedriftens verdiskaping og skatter som kommer av dette, kan finansiere av offentlige stillinger, sykehjemsplasser, barnehageplasser mv. NHO har utviklet modeller for ulike bransjer og næringer. Jeg har brukt modellen for bygg- og anleggssektoren, siden dette er et bygg- og anleggsprosjekt. Det er viktig å benytte riktig bransje slik at verdiskaping, underleverandører, importandel mv. blir korrekt. Jeg har forsøkt å tilpasse NHO sin modell til våre forhold, men det er klart at man må ta visse forbehold. Det som er viktig er at modellen gir en god pekepinn på verdiskaping og ringvirkninger i prosjektet.

VERDISKAPING Prosjektkostnad Lønnskostnader Varekjøp lokalt Varekjøp øvrig Varekjøp totalt Importandel av varekjøp . Verdiskaping norske leverandører Total verdiskaping Norge (40.000.000 – import 10.936.000) SKATTER OG AVGIFTER I PROSJEKTET Arbeidstakere i prosjektet Lønnsskatter (har forutsatt en skatteprosent på 30 %) Avgifter på lønnstakernes forbruk, mva, (har lagt inn 20 % av netto 17,5’’-5,2’’) Samlet skatt og avgift

40.000.000 17.520.000 9.200.000 13.280.000 22.480.000 10.936.000

29.064.000

17.520.000 5.256.000 2.452.800 7.708.800

LOKALE RINGVIRKNINGER AV PROSJEKTET Sysselsetting i prosjektet 35 årsverk 17,5 mill/500.000

Konsumeffekt annet lokalt næringsliv 7 årsverk i hht modell NHO

127

Kommunale skatteinntekter 2.000.000 Finansiering av antall kommunalt sysselsatte 5 årsverk 400.000 pr årsverk

11.544.000

Ørjan Jensen, Bedriftspartner AS, Vardø

Sysselsetting lokale underleverandører 3 årsverk i hht modell NHO

Total sysselsetting lokalt 45 årsverk summering

NASJONALE RINGVIRKNINGER AV PROSJEKTET Sysselsetting prosjekt 35 årsverk Sysselsetting underleverandører 24 årsverk i hht modell NHO Samlet nasjonal sysselsetting 59 årsverk summering Skatter og avgifter i prosjektet 7.708.800 Skatter og avgifter underleverandører 5.600.000 i hht modell NHO Samlede skatter og avgifter prosjektet 13.308.800 summering Finansiering av antall kommunalt sysselsatte 30

HELHETLIGE HENSYN overordnet planlegging

Ved å peke på konkrete prosjekter med gjennomføringskraft innenfor kulturminnevern, kombinert med stedsutvikling, har målet vært å underbygge troen på at dette kan være en god modell for Vardø i et mulig verdiskapningsprosjekt. Under arbeidet med forstudien er det imidlertid flere overordnede temaer det oppfordres å ta stilling til videre, og som vi derfor velger å oppsummere i korte trekk.

Økende boligbehov

Næringsutvikling

Etter flere tiår med befolkningsnedgang opplever kommunen for første gang en nøktern vekst i innbyggertallet. Årsaken til dette er blant annet at yngre, tidligere utflyttede vardøværinger har ønsket seg tilbake, og at man har fått en etablering av flere nye arbeidsplasser, både innen det statlige og det lokale næringslivet.

Store deler av det lokale næringslivet har opplevd mange magre år som resultat av den langvarige nedgangstiden. Dette har gitt mange bedrifter begrensede midler til å utføre løpende vedlikehold, nyinvesteringer og tilpasse seg nye markeder. Derfor vil det være viktig å ta i betraktning nye behov, eller forretningskonsepter under renoverings-/tilbakeføringsprosjekter av bygninger der det allerede er næringsvirksomhet.

Nedgangstiden resulterte i at en god del hus ble stående tomme, og det løpende vedlikeholdet i utleieobjekter har vært begrenset pga. lave leiepriser. Dette har resultert i at det i dag er et økende behov for boliger som kan tilby en tilfredsstillende standard. Hvis Vardø blir med i neste periodes verdiskapningsprogram vil det være behov for å se på hvilke måter eldre bebyggelse kan tilbakeføres/ restaureres, samtidig som man klarer å skape attraktive boliger på det lokale utleiemarkedet som tilfredsstiller dagens standarder.

128

I tomme bygg/lokaler av kulturhistorisk verdi vil det kanskje også være nødvendig å gjøre ulike inngrep for å tilpasse seg nye brukere, eller nye funksjoner. Vardø har ikke mangel på næringslokaler, men mangel på aktører som kan romme dem. Derfor blir det å skape troverdige forretningsmodeller og forretningskonsepter for nyetablering likeså viktig som å sette i stand bebyggelsen, dersom man skal sikre seg langsiktig aktivitet i byggene

HELHETLIGE HENSYN overordnet planlegging

Styrking av havnetilbud

Behov for oppdatering av den fysiske planleggingen

Fiskeri har alltid vært blant de viktigste næringene for byen, men per i dag er flere av de havnebaserte servicefunksjonene for fiskerne av manglende kvalitet.

Den gjeldene reguleringsplanen for Vardø by strekker seg tilbake til de brente steders regulering, som ble laget i 1947. Dette medfører at byen har beholdt mye av sin opprinnelige karakter fra før og under gjenreisningsperioden. Det skaper imidlertid en del utfordringer når det gjelder tilrettelegging av ny aktivitet og virksomhet i den eksisterende bebyggelsen. I dag må det søkes dispensasjon på hver enkelt byggesak som avviker fra gjeldene reguleringsplan, noe som fører til at individuelle reguleringsplaner må lages for hvert enkelt prosjekt.

En aldrende reguleringsplan gjør det vanskelig å planlegge etter nåværende og framtidige behov. Dette kan medføre at mye av utviklingen blir oppstykket og skjer by chance, noe som kan svekke mange av byens kvaliteter.

Tilstanden på mange kaianlegg er i så dårlig forfatning at de ikke er forsvarlig som fortøyningsplass. I tillegg er flere steder for værutsatt i vintermånedene. Dette medfører at det kun er få steder i Vestervågen som har egnet liggeplass for både lokale fiskere og fremmedflåten. Manglende tilbud for fiskere når det gjelder liggeplass, egnebu og fiskerivelferd gjør byen lite attraktiv som havn under sesongfisket. Dette medfører at grunnlaget til den landbaserte fiskeindustrien i byen er lavere, da den er helt avhengig av kystflåten som råstoffleverandør.

Stor tetthet av historisk bebyggelse samt manglende retningslinjer på området lokalt gjør at byggeprosjekter som omhandler eldre bygg må behandles av Areal- og kulturvernavdelingen på fylkeskommunen.

129

Dette gjør det nødvendig å vurdere om planen fra 1947 fortsatt bør være gjeldene som et plandokument for framtiden, eller om det er behov for en oppdatering. I en slik prosess vil det være nødvendig å ta opp den utfordrende diskusjonen om hva man skal ta vare på og hvordan gi rom for til ny aktivitet.

REGISTRERINGER og eksterne bidrag

Forstudien har brukt kildemateriale fra tidligere arbeid knyttet til kulturminnevern og stedsanalyser i Vardø. Den landsdekkende SEFRAK- registreringen og NB! registeret i regi av Riksantikvaren, samt fylkeskommunale befaringsrapporter har vært gode dokumentverktøy for å underbygge forstudien.

SEFRAK-registreringen

Fylkeskommunale befaringsrapporter på eldre bygg

I perioden 1978-80 ble bebyggelsen i Vardø kartlagt for å finne ut hvilke bygninger man anså som kulturhistorisk viktige. SEFRAK er en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner. SEFRAK er et landsdekkende register forvaltet av Riksantikvaren. Registret tar for seg bygninger som ble oppført før 1900, foruten i Finnmark der bygninger helt fram til 1945 er ansett som viktige. Registreringen som ble gjort i Vardø har vært kilde for kritikk fra ulike hold, da den på flere områder virket mangelfull. Flere bygg er utelatt, som for eksempel de tidlige Brodtkorbsjåene, i dag Pomormuseet, fra 1800-tallet. .

Areal- og kulturvernavdelingen på fylkeskommunen har gjennomført flere befaringsrapporter på eldre bygg og anlegg i Vardø. Det er blant annen gjennomført befaringer på både Østre molokrok og Martin Olsen-bruket, som tidligere er beskrevet i denne forstudien. SEFRAKregistreringen som er gjort i Vardø er brukt som referanser i rapportene, men enkelte befaringsrapporter omhandler også bygninger utenfor registeret der de er deler av større bygningsmiljøer. Rapportene har sterk fokus på byggenes tilstand, grad av autentisitet og byggtekniske aspekter. Bevaring og tilbakeføringstankegangen er sterk representert, noe som kan være en utfordring når det gjelder å tilpasse byggene til å skulle romme nye funksjoner og moderne behov. .

130

REGISTRERINGER og eksterne bidrag

NB!Registeret

Stedsanalysen

Dette registeret er et oppslagsverk over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som er av nasjonal interesse. Vardø er representert i registeret med to områder; festningsbyen og sentrum. Både NB!Registeret og SEFRAK-registeret administreres av Riksantikvaren, men de har ulike kriterier for å definere hva som er kulturhistorisk interessant. NB!Registeret tar ikke hensyn til flere av byområdene som har høy tetthet i SEFRAK-registrerte bygninger, men i motsetning anser NB!Registeret at gjenreisningsområdet i Medtbyen som viktig, noe som ikke kommer fram i SEFRAK-registreringen.

Ragna Fagerli og Natalie Stabell Hofsli ved NTNU gjennomførte en stedsanalyse av Vardø i deres masteroppgave. Analysen ble gjort i 2004, og tar for seg både romlige, sosiale og historiske aspekter ved byen. Produktet var en rapport som gjennom ulike analysemetoder viser et omfattende registreringsarbeid av Vardø. I avsluttende del av rapporten gis det også innspill til videre utvikling av byen. Analysedelen er imidlertid den sterkeste og mest gjennomarbeidete delen av masteroppgaven. Dokumentet gir en grundig forståelse av byen, og kan brukes som et bakgrunnsmateriale for utforming av nye planer for byen.

Europan 10 Annethvert år bidrar opp mot et 20-talls land fra Europa med vertsbyer i denne internasjonale arkitektkonkurransen for unge arkitekter, og i 2009 var Vardø blant de norske byene. Vinnerbidraget i Vardø var Repositioning the remote av arkitektkontoret LRA. Bidraget var visjonært, og så for seg hvilken rolle byen kunne ha i tiårene framover, der man har en Barentsregion som kommer til å oppleve store endringer. Utfordringen med bidraget har vært den lokale forankringen, og å forstå de lokale begrensningene, både når det gjelder økonomi og tilgjengelig kompetanse i det videre arbeidet. Problemer med lokal forankring er et gjennomgående tema for mange av vinnerbidragene i konkurransen, da få av deltakerne besøkte tomta de arbeidet med og følgelig fikk liten forståelse av den lokale konteksten. .

1: Byplan 1890, utlåndt av Finnmark Fylkeskommune 2: Valen, under gjenreisningstiden 131

FORTSETTELSEN ...

Fortsettelsen

Aktuelle tiltak 2012

Forstudien har handlet om å synliggjøre Vardø som utgangspunkt for et stedsutviklingsprosjekt med basis i kulturminner og næringsutvikling. Vi har lagt vekt på å løfte fram mennesker og deres virksomheter i studien fordi vi mener at de er garantistene for at kulturminner blir tatt vare på, og fordi det er de som kan utvikle kulturminner til en ressurs for Vardø.

Det er viktig at man allerede i år kommer i gang med tiltak som er aktør- og aksjonsrettet. Det er opp til et hovedprosjekt å definere innholdet og finne frem til de rette tiltakene. Men vi ønsker å peke på noen tiltak som vi mener bør prioriteres.

Nå som forstudien er gjennomført, er det viktig å komme videre slik at entusiasmen og engasjementet blir videreført. For Varanger museum er det nå viktig at et hovedprosjekt blir etablert i samarbeid med Vardø kommune, Finnmark fylkeskommunes næringsavdeling, areal- og kulturvernavdelinga og Riksantikvaren.

Prosjektorganisering: Et prosjektteam bør etableres med utfyllende ferdigheter i prosjektledelse, kulturminnevern, formidling, arkitekt-/prosjekteringskompetanse, og håndverkskompetanse. Istandsetting : I år er det ni konkrete istandsettingsprosjekter med finansiering fra Kulturminnefondet og Riksantikvaren som skal utføres. Det er viktig at disse prosjektene får bistand til kvalitetssikring og gjennomføring håndverksmessig, slik at de blir suksesser. For å få dette til, bør det engasjeres en håndverker som kan jobbe med oppfølging og som kan være bindeledd mellom håndverkere, myndigheter og prosjektet.

Prosessbilder fra forstudien 132

Næringsutvikling: Ni virksomheter trenger bistand til å styrke og utvikle sine forretningsmodeller. Det er viktig at dette arbeidet kommer i gang og at det etableres avtaler med rådgiverne som skal bistå aktørene i arbeidet, og at nye foretningsmodeller blir utarbeidet, presentert og visualisert. Håndverk: Fem håndverksbedrifter har vist interesse for å arbeide med kulturminnevernprosjekter. Håndverkerne må nå følges opp, og det må gjennomføres kurs som er målrettet i forhold til konkrete istandsettingsprosjekter og aktuelle håndverksmessige utfordringer. Formidling: Vi har i forstudien utarbeidet et grunnlagsmateriale med utgangspunkt i aktørene. Vi ønsker nå å bruke fortellingene til å presentere Vardø og historien om øya gjennom en interaktiv web-side der man via kart kan besøke virksomhetene og høre og se deres historier.

Dette er ikke en avslutning, men en start Arbeidet med forstudien har handlet om møter mellom folk, og det skal prosjektet også fortsette med. Virksomhetene er de viktigste aktørene, og det er de vi skal bistå og hjelpe til med å bli sterkere. Det er vårt ønske at vi nå kan komme i gang med det praktiske arbeidet og de nye fortellingene om kulturminner og næringsutvikling som vokser frem i takt med håndfaste resultater.

Prosessbilder fra forstudien 133

NØKLER TIL SUKSESS

Å kombinere næringsutvikling med kulturminnevern 10 prosjekter er valgt ut i forstudien, der alle har sine virksomheter i bygg som anses som kulturminner. Vi påstår at uten næringsaktivitet og utvikling, vil ingen av disse kulturminnene leve inn i fremtiden. Det er driften som aktiverer kulturminnet og gjør det til en verdiskaper. Derfor mener vi at et kulturminneprosjekt i et verdiskapningsprogram må ha sterk fokus på aktivitet og næringsutvikling. Alle våre ti prosjekter har behov knyttet til sine aktiviteter. Vi ønsker å tilby de prosjektene bistand til å styrke og videreutvikle disse aktivitetene. Vi tror at det er viktig å kunne tilby bistand til å utvikle næringsvirksomheten, i form av å utarbeide frem foretningsmodeller som er mer lønnsomme, og til å finne offentlige satsinger som kan bidra til å styrke bedriften.

Å arbeide i team Et stedsutviklingsprosjekt i Vardø vil kreve flere typer kompetanse. Det vil være avgjørende at prosjektet har tilgang på kunnskap i form av prosjektledelse, administrasjon og ekspertisen til offentlig forvaltning innen kulturminnevern. Et slikt prosjekt krever også stor grad av mellommenneskelig dialog, prosjektering, formidling og ikke minst håndverkskompetanse. Det aller viktigste er at de involverte har motivasjon og kapasitet til å arbeide med prosjektet. I tillegg undervurderes behovet for ledelse alt for ofte, noe som gjør at prosjekt kan få svak eller ingen fremdrift. Vi tror prosjektet i Vardø må ha et godt team med ulik kompetanse og høy motivasjon på plass for å lykkes.

Dugnadsmøte i Hamningberg 134

Å gjennomføre på byggeplass Kulturminneprosjekter handler i aller høyeste grad om praktisk gjennomføring på byggeplass. Det er her ildprøven kommer. Fungerer planene i praksis? Det nytter ikke med et stort prosjekt, hvis ikke det finnes håndverkere til å gjennomføre. I Vardø finnes det nå 5 håndverksfirmaer som har jobbet med kulturminneprosjekter. Viktige momenter for vellykket fremgang i Hamningberg var kursing for lokale håndverkere, jevn tilgang på håndverksekspertise, tett oppfølging på byggeplass og rask saksbehandling fra kulturminnemyndigheter. Det vil være avgjørende for et prosjekt i Vardø at det utvikles et skreddersydd opplegg for hvordan man skal arbeide med håndverksutfordringer

135

NØKLER TIL SUKSESS

Å arbeide med folk Når man jobber med prosjekter er det fort at man glemmer at man arbeider med folk. Alt som gjøres og skapes henger sammen med folkene som er med. Derfor er det viktig at man fra dag én er opptatt av hvordan man skal samarbeide med folk. Det er ikke sikkert at det trengs en lavvu i Vardø for å få til den rette flyten men det er viktig at man finner en form som passer for arbeid i Vardø. Den viktige erfaringen i Hamningberg er at de som skal gjennomføre, og er delaktig i prosjektet har muligheten til å delta og komme med sine tanker og forslag på i et møte som oppleves som trygt og respektfullt. Vi tror prosjektet i Vardø må utvikle en arbeidsform der folk i byen får delta på en måte som er med på å

Å fortelle om det som skjer... Fortellinger er vardøværinger gode på. Det fortelles på hvert eneste hushjørne og rundt hvert kaffebord. Fortelle er en av de mest naturlig ting i Vardø. Men er vi flinke til å fortelle om arbeid med prosjekter? Å fortelle om det som faktisk skjer og blir skapt i løpet av en prosjektperiode, og i hvert enkelt restaureringsprosjekt med hus og eier, er noe som sjelden blir lagt vekt på. Etter endt prosjektperiode har erfaringer og resultater en tendens til å dunste bort og bli usynlige. Vi tror det er viktig å være offensiv i forhold til å fortelle og synliggjøre det vi driver med, og de resultatene som skapes. Nettsider med interaktive muligheter, sosiale medier og en plan for å bruke media, kan ha stor effekt og skape engasjement hvis det håndteres riktig.

Prosjektleder Svein Harald Homen prater med Arthur 136

137

V A R D Ø Forstudien markerte begynnelsen på en bølge av positive tiltak knyttet til kulturminnebasert utvikling i Vardø. Den fungerte som en veileder for å fortsette videre arbeid med en optimisme og stolthet knyttet byens egne fortellinger, og kraften i egen kulturhistorie. Fortsettelsen i 2012 viser at en varig gnist er tent i Vardø.

138

KULTUR ARV

MØTER MELLOM MENNESKER og felles innsats, der private ildsjeler jobber på lag med nasjonale kulturvernmyndigheter og lokal politisk vilje, var utgangspunktet for ønsket om kulturminnebasert og fremtidsrettet stedsutvikling i Vardø. Respektfulle og kreative møter mellom fastboende og tilreisende, drømmer og ekspertise, har fortsatt gjennom 2012, og lover godt for den videre fortsettelsen.

139

Forstudien definerte tre hovedstrategier for videre arbeid i Vardø: Fokus på HÅNDVERK med høyt nivå med kulturhistorisk respekt og kompetanse i bånn.FORMIDLING der byen tas i bruk som et levende museum og lokalbefolkning inkluderes aktivt. NÆRINGSUTVIKLING som en overordnet økonomisk målsetning for økt bruk av kulturhistoriske bygg som arena for turisme, næring, kultur og møter mellom folk. De neste sidene er en kortfattet oppsummering av relaterte prosjekter som har skjedd i Vardø 2012, etter forstudien gikk i trykken. Takk til alle som har bidratt!

NÆRINGS UTVIKLING

HÅNDTVERK GJENNOMFØRT 2012

HISTORISK RESTAURERING AV EINAR 2 I VARDØ VÅR OG SOMMER 2012 Nordnorsk Fartøyvernsenter fikk i 2011 oppdraget med å restaurere Einar II av Varanger Museum, avdeling Vardø. Arbeidet ble påstartet våren og sommeren 2012 da flere håndverkere fra Gratangen gjorde omfattende restaurering av båtens kjøl og forskip. Samtidig ble den originale motoren, av modell Heimdal 35/45, fra 1964 blitt restaurert på Fartøyvernsenteret på Gratangen. Arbeidet med Einar 2 som skjedde lokalt i Vardø sommeren 2012 ble del av Vardø Museums formidlingsstrategi der Vardøs befolkning og lokale håndverkere ble oppfordret til å følge utviklingen, som også parallelt ble videreformidlet digitalt på nett. Slik ble faglig kompetanse spredd og progresjonen til restaureringsarbeidet synliggjort.

EINAR 2 |RESTAURERING Alle foto er tatt av Norsk Fartøyvernsenter i forbindelse med restaureringsarbeid i Vardø og på Gratangen, sommer 2012 140

HÅNDTVERK GJENNOMFØRT 2012

KURS I ANTIKVARISK RESTAURERING 3-6 september 2012 Vardø Riktig kompetanse på antikvarisk restaurering av eldre bygg er en forutsetning for at Vardøs lokale håndverkere skal utføre restaurering av kulturminner med suksessfullt resultat. Det ble derfor arrangert kurs i antikvarisk restaurering 3-6 september i Vardø, som et direkte resultat av forstudien. Kursholdere var leder for Nord norsk bygningsvernsenter Birger Mikkelsen og Per-Willy Færgestad, prosjektleder for pilotprosjektet “Riktig restaurering”. Kurset fant sted innendørs på Husegården og som utendørs befaring av de ulike kulturhistoriske byggene i Vardø, der flere lokale håndverkere og interesserte deltok.

KURS |antikvarisk restaurering 141

HÅNDTVERK/SØKEPROSESSER GJENNOMFØRT 2012

Vellykkede restaureringsprosjekter og fokus på kulturminnevern har gjort at Vardøs beboere viser økt interesse av å ta vare på egen historie og bygningsarv. Over 20 huseier med kulturhistoriske byggverk er nå interessert i å få gjennomført tilstandsvurderinger og kostnadsoverslag på sine bygg, for å gjennomføre restaurering i tråd med kulturhistoriske retningslinjer.

Kapasisteten er sprengt for tømrer Julian R Olsen og S Svein Harald Holmen., som på huseierenes intiativ nå gjennomfører helhetlige prosjektsøknader på løpende bånd. Ti prosjektbeskrivelser med tilstandsvurderinger og kostnadsoverslag for 10 kulturhistoriske bygg utarbeides nå i forbindelse med norsk kulturminnefond og finnmarkfylkeskommunes (Riksantikvarens) søknadsfrister 1 november og 10 november. Flere av prosjektene i forstudien, deriblant Martin Olsen bruket og Østre Molokrok, fremheves nå i søkeprosessen videre.

Det mest prominente bygget på ordreblokken er Vardøs rådhus, der kommunen ser verdien av å fremheve det stolte og særegne gjenreisningsbygget med det karakteristiske pyramideformede skifertaket.

Behovet for kompetanse og en fast styringsgruppe er derfor stor, og øker i takt med den smittende interessen. Når 2013 nå nærmer seg er målet derfor å bygge opp innholdet i et hovedprosjekt gjennom etablering av styringgruppe med formelt involverte parter. Åpenhet og fellesmøter der de som vil kan delta med innspill om hva hovedprosjektet skal innholde, vil også være viktig for å styrke prosjektets forankring hos Vardø bys befolkning. .

142

SØKNADER| økt kompetanse

FORMIDLING GJENNOMFØRT 2012 Filmfortellinger med Vardøs egne ambassadører Tanken med å ta i bruk filmfortellinger vokste ut av vår erfaring av at huseiere som lykkes med utfordrende restaureringsprosjekter er de beste ambassadørene for kulturminnevernet. Vardøs situasjon med fraflytting, svak økonomi og en tendens til byggeskikk preget av rasjonelle minimumsløsninger gjør at kulturminneprosjekter som lykkes får ekstra stor verdi. Vi ønsker å få frem disse historien ved å la huseierne selv fortelle om sine prosjekter og erfaringer fra prosessen og filme dette slik at historien og erfaringen kan deles med mange.

Vi har laget 3 filmportretter i første gang, der alle er møter med huseiere som driver næring og har gjennomført omfattende restaureringsprosjekter. Alle respresenterer de ulike historier som forteller om bakgrunnen for byutviklingsprosjekttet som vi nå ønsker å bygge videre. Det tol en uke på å filme alt råmaterialet i Vardø. Filmingen gikk som en lek da alle vi intervjuet stilte villig opp og ga av seg i intervjuene.

Kai Hagen, Vardøværing som har tilegnet seg stor filmfaglig kompetanse gjennom studier og arbeid i Stavanger, har skapt en profesjoneltog respektfull møte med historiene som er blitt festet til lerret. Vi håper serien med portretter kan utvides etter hvert som flere prosjekter blir gjennomført i Vardø. Allerede nå har vi flere huseiere med vellykkede prosjekte som er klar til filming. Svein Harald Holmen og Kai Hagen, Oktober 2012

FILM | fortellinger på lerret 143

FORMIDLING Komafest | Juli 2012

Everything is a story. Alt er fortellinger. Budskapet står skrevet med store hvite bokstaver på den over to hundre gamle sjåa på Husegården i Vardø. Hvitmalingen og bokstavene er ferske, malt opp på den historiske røde værbitte sjåa for kun få dager siden av den danske gatekunstneren Itso. Husegården er en historiebok i seg selv i Vardø, bestående av hendelser og øyeblikk der beboerne gjennom historien har satt sine spor i fortellinger, skapt myter som ligger i veggene. To hundre år med historie er i løpet av få dager blitt tilført nye strøk, en påminnelse om at fortellingene fortsetter. I Husegården og i resten av Vardø by som midlertidig er omgjort til et sammenhengende gategalleri i kunstneren Pøbels regi.

Mine sår, mine arr, mine år.

Juli 2012 var Vardø vertskap for verdens nordligste streetart festival KOMAFEST i regi av kunstneren Pøbel. Festivalen hadde som mål å vekke byen til live ved å utsmykke på spesielle bygninger og objekter. Den ble en mulighet for beboere til å gjenoppdage sin egen by og stolthet omrking kulturhistorie, gjennom midlertidige kunstutrykk på byens bygg. Kunstverkene blir midlertidige fortellinger som åpner øynene for videre handling knyttet til kulturhistorisk arv og ny bruk av historiske bygg

Forbindelsen for de nymalte fortellingene er verdens nordligste streetart festival, Komafest som arrangeres på initiativ av kunstneren Pøbel i samarbeid med Vardø museum og Nordnorsk kunstsenter. Vardø brukes som et levende gategalleri for 13 internasjonale kunstnere, der kulturhistoriske bygg levendegjøres med nye kunstneriske utrykk. Veggene blir flyktige kapitler i en by preget av historiens opp og nedturer. Kunstneren Atle Østrem skriver på en av veggene langs havna “Mine sår. Mine arr. Mine år.” som en poetisk påminnelse om arrene byen er merket av etter utfordrende år med nedgang og endringer for Vardøs tradisjonelle livsnerve: fiskeriet. Noen hundre meter borti gaten har samme kunstner fylt en hel vegg med en abstrahert portrett av “de siste ulvene” en hyllest til vardøværingene som velger å bli i byen.

BYEN SOM LEVENDE MUSEUM 144

FORMIDLING Komafest | Juli 2012 Dugnadsånd i en kino med minner. Vardøs beboere ligger ikke på latsiden, de er også i full aktivitet i byens gater og hus disse julidagene. På taket til det karakteristiske gjenreisningsbygget “Trygdekontoret” er fem håndverkere i gang med å restaurere byggets karakteristiske skifertak. Kaianlegget er ryddet for skrot og i Husegården ryddes gårdsrommet til grillfest mens internasjonale gatekunstnere Det går også fantastiske rykter om at den over hundre år gamle kinoen Bioteateret, skal åpne dørene for filmvisning for første gang siden 1989. Etter årtier der den historiske kinoen er blitt brukt som lager, leder driftige Ida Ulle nå en omfattende ryddeaksjon utrustet med vaskehansker og pågangsmot før fredagens åpningsfest og filmvisning. Komafest fungerer som påskudd for å justere dugnadskapasiteten til høygir for å aktivisere byens kulturhistoriske arv.

Fortellinger som åpner øynene for videre handling. Grunnen til at Vardø museum helhjertet ønsket å støtte Komafest, var at festivalen representerer en bruk av byen som et levende museum. Byggene er ikke døde minner eller slitte kulisser men bygg som aktivt skal fortsette å formidle Vardø bys kulturhistorier.

145

BIOTEATERET/GAMLEKINOEN

Levende bilder på lerret og sterke opplevelser på bakerste rad har skapt kulturhistorie i Nord norges eldste kino Bioteatret siden 1911. ”Gammelkinoen ” har i flere generasjoner vært en kulturinstitusjon som sitter dypt Vardøs folkesjel. Sommeren 2012 åpnet kinoen, som har stått tom i en årrekke, igjen dørene for filmvisning i forbindelse med Komafest.

146

BIOTEATERET/GAMLEKINOEN

Hva: Norges antatt eldste kinobygg oppreist av fotograf Olaf Jacobsen på hjørnet av Søndre Langgate og Jørgens gate i Østervågen. I drift siden 1911, med hittil siste forestilling i desember 2004.Bioteateret har som bygg gjennomgått flere endringer gjennom historien,. Den største bygningsmessige endringen skjedde på midten av 1970 tallet da den særegne jugendstilfasaden i murpuss ble dekket med stående trepanel. Mål: Gjennomføring av en omfattende tilstandsvurdering og et kostnadsoverslag for hvorvidt det lar seg gjøre og restaurere bygget tilbake til opprinnelig stand er første steg mot en mulig gjenbruk av bygget som møteplass i dagens Vardø. Hvem: Bygget eies av Jan Sverre Ulle, som overtok bygget etter at kinodriften ble flyttet på midten av åttitallet.

“For å være i det nostalgiske hjørnet, ville det være en målsetting å kunne tilbakeføre bygget til sin opprinnelige status, slik at gammelkinoen atter kan komme til heder og verdighet igjen. Denne institusjonen betyr mye for vardøværingen og Vardøs nære historie.”

Prosess: Jan Sverre Ulles datter Ida Ulle satt sommeren 2012 i gang et omfattende dugnadsarbeid med opprydding av kinoen, slik at gamlekinoen kunne åpne dørene for Vardøs befolkning i forbindelse med festivalen Komafest. Fullsatt sal og stor lokal begeistirng skapte nytt håp om å ta i bruk den historiske kinoen. Næringspotensiale: Mulig kinodrift må kombineres med sambruk med andre kulturelle og kommersielle formål. Det historiske kinorommet krever en konseptplan for hvordan det kan tas i bruk til formål som konferanser, fremvisninger og andre arrangementer.

147

PROSJEKTTEAM HVEM VI ER

Svein Harald Homen Prosjektleder, Vardø

http://sveinharaldholmen.com/

Ingrid Vedeler Brekkhus

Mats Kemppe Johansen

Tormod Amundsen

Arkitekt MNAL, Bergen

Arkitekt, Havøysund

Arkitekt MNAL, daglig leder i Biotope Vardø

http://ingridvbrekkhus.wordpress.com/

Telefon: 95 99 29 73 E-post: mats.johansen@stud.aho.no

www.biotope.no

mob:97716578 mail: post@hamningberg.com

mob: 41163593 mail: ingridvbrekkhus@gmail.com twitter: @ingridvbrekkhus

Er Vardøværing og jobber med stedutviklingsprosjekter i Varanger. Vardø by og regionen Varanger er hjemplassen min. Her kommer min familie fra i generasjoner og det er her jeg vil bo og jobbe.

Ingrid har sammen med Mats vært arkitektene bak forstudien. Hun har hatt den store jobben med skrive ned alle historiene som ivrige Vardøværinger til alle døgnets tider har fortalt henne. Dette arbeidet har hun gjort på en enestående måte og det har blitt tyngdepunktet i forstudien. Ingrid har også vært den som har satt sammen alle delene som til slutt har blitt forstudien. Ingrid er nyutdannet arkitekt fra Bergen som etter årevis i Osloeksil slår et slag for kysten. Sammen med Mats fullførte hun utdannelsen ved Arkitektur- og designhøgskolen med en masteroppgave som omhandler utviklingspotensialer i mindre kommuner langs Finnmarkskysten.

Å jobbe med stedsutvikling handler for meg om å bidra til at hjemplassen min blir et bedre sted å bo og et bedre sted å besøke. Å være initiativtager og prosjektleder for et forstudie om kulturarv og utvikling i Vardø har vært utrolig spennende og lærerikt. Det og få lov å bidra til at noen av Vardøs mange flotte enkeltmennesker blir løftet frem og får hjelp til å lykkes enda bedre er forhåpentligvis bare starten på et arbeid vi skal gjøre i mange år fremover.

Mats har sammen med Ingrid vært arkitektene bak forstudien. Han har møtt mange Vardøværinger på dagtid og jobbet seine timer på kontoret.

mob: 99 33 49 82 mail: tormod@biotope.no twitter: @BiotopeOffice adr: Krokgata 12, 9950 Vardø

Mats har hatt hovedansvaret for kartmateriale og utvikling av illustrasjoner. Han har bidratt sterkt til at studien har fått et grunnlagsmateriell som vil være svært nyttig for videre arbeid med stedutvikling og kulturminnevern i Vardø kommune. Mats er 28 år og opprinnelig fra Havøysund, Finnmark.

Tormod har vært kreativ rådgiver, strategi og inspirator for arbeidet med forstudien. Han har jevnlig vært innom kontoret og kommet med gode innspill og vurderinger og ikke minst praktfulle bilder. Tormod er Arkitekt MNAL, og daglig leder i Biotope. De jobber med arkitektur, natur og stedsutvikling.

Han er nyutdannet arkitekt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og har gjennomført en masteroppgave sammen med Ingrid Vedeler Brekkhus som omhandler utviklingspotensialer i mindre kommuner langs Finnmarkskysten. Mats har erfaring fra både urbane og regionale prosjekter gjennom skolen, samt prosjekteringserfaring fra LPO Arkitekter i Oslo og gjennom diverse private oppdrag i Måsøy og Nordkapp kommune.

“Møtene med mennesker, som selv er med på å definere premissene for fremtidig utvikling gjorde inntrykk. I Vardø har det vært en stor glede å være i kontakt med folkene i husene, og bidra til å formidle historiene som finnes i denne helt unike byen.“

148

Monica Dahl

Andreas Haukenes

Morien Rees

Christer Hurthi Karlsen

Arkitekt og Kunsthistoriker, Varanger Museum avd. Vardø

Finnmark Fylkeskommune

Web: www.varangermuseum.no Epost: monica.dahl@varangermuseum.no Tlf:45487296

Web:www.varangermuseum.no Epost: andreas.haukenes@varangermuseum.no Tlf: 40480332

Web:www.varangermuseum.no Epost: morien.rees@varangermuseum.no Tlf: 45487295

Web: ffk.no Epost: christer.karlsen@ffk.no Mob: 99249515

Monica har representert Varanger Museum som eier av forstudien. Hun har bidratt med innspill og administrativ koordinering og delt rikelig av hennes stab når noe skulle gjøres praktisk. Monica har vært svært fleksibel og gitt fritt rom for nytenkning som forstudien representerer.

Andreas er forstudiens ekspert på eldre foto fra Vardø. Han har arbeidet lange dager med å leite opp, børstet støv av og digitalisere det unike fotomaterialet til Vardø museum. Alle historiske bilder som er brukt i forstudien er hentet frem av han. Han har nå på et unikt materiale for hånd som består av bilder få Vardøværinger før har sett.

Morien har i arbeidet med forstudien hjulpet til med råd i forbindelse med formidling og bidratt til å se koblinger mellom forstudien og en ny desentralisert formidlingstrategi for Varanger museum avd Vardø.

Min rolle i arbeidet med forstudien har vært å bistå arbeidsgruppen i kontakten opp mot Finnmarkfylkeskommune og Vardø kommune. For oss i Vardø prosjektet er det spennende å se og følge nytenkning rundt stedutvikling og kombinasjon kulturminnevern og næringsutvikling som har vokst ut av arbeidet med forstudien.

Avdelingsleder, Varanger museum avd. Vardø

Monica Dahl, 36 år, er født og oppvokst i Vardø. Hun er utdannet ved NTNU innenfor kulturminneforvaltning. Etter utdanningen har hun arbeidet som kulturvernkonsulent ved Finnmark fylkeskommune, før hun gikk over i nåværende jobb i 2009 som avdelingsleder ved Varanger museum, avdeling Vardø.

Registrator/Guide, Varanger museum avd. Vardø

Morien Rees er utdannet som arkitekt og kunsthistorikker, har praksis som prosjekteringsarkitekt. Siden 1992 arbeidet i museumsvesen, både kunst- og kultur historisk museer. De siste 7 årene har han arbeidet i Varanger Museum, med Vadsø museums nybygg og basisutstilling samt flere internasjonale utstillingsprosjekter, fortiden jobber med flere formidlingsoppgaver i Vardø museum.

Andreas Haukenes jobber ved Varanger Museum IKS avd. Vardø, der en av hovedoppgavene går på registrering av fotosamlingen, samt innhenting av historisk informasjon om nevnte samling.

149

Jeg er Vardøværing og jobber til daglig med et prosjekt som heter Vardø prosjekt i Finnmarkfylkeskommune. Vardø Prosjektet handler om å koordinere utviklingsarbeid i Vardø kommune. Prosjektet er et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune, Vardø kommune, Innovasjon Norge, Nav Vardø og Vardø næringsforening.