Rørosnytts sommermagasin 2022 by Ingvillmontgomery

Rørosnytts sommermagasin

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

17 BUTIKKER

Tlf: 94 87 27 47

Tlf: 97 05 08 54

APOTEK

VINMONOPOL

Tlf: 94 86 92 34

Tlf: 94 86 28 31

Tlf: 94 85 67 79

Tlf: 94 45 12 85

ÅPNINGSTIDER

Tlf: 45 72 59 50

SENTERET 9-19(18) MEGA 8-20(20)

Tlf: 23 97 26 40

Tlf: 94 86 23 79

Tlf: 46 70 26 27

Tlf: 91 81 03 35

Åpner 1. september

Tlf: 94 86 96 57

Tlf: 72 40 65 90

Tlf: 99 09 90 80

Tlf: 97 48 27 52

Tlf: 94 87 93 44

Tlf: 94 87 38 91

Tlf: 94 87 92 89

Tlf: 72 40 64 50

VELKOMMEN TIL EN TRIVELIG HANDEL! www.domuskjopesenter.no • telefon.: 40 00 12 90

Ansvarlig utgiver: Rørosnytt AS Print: Unitedpress Forsidebilde: Tom Gustavsen Takk til Rørosmeieriet som var med på forsiden denne gangen. På bildet f.v er Marte Hopstad Granerud, Stian Afarl og Hilde Myhren.

Rørosnytt.no Nettavisen for Røros

DESIGNPLEDD UT TIL DEN STORE VERDEN

......................................................12

MED EN ARM I SIRKUSBRANSJEN

.....................................................24

DAGS SISTE HÅRKLIPP

.....................................................30

FULL FART PÅ ØRA I SOMMER

.....................................................42

40 ÅR SOM LEGER PÅ RØROS OG OS

.....................................................48

FRA BLIKKENSLAGERFORRETNING TIL KJØKKENHETTER I VERDENSKLASSE

HITABEKKINGA, BORTABEKKINGA OG DE BERYKTEDE BYDELSKRIGENE

Gårdsbesøk Salg av gårdsmat, kuleis og kaffe i hele sommer. Hils på småkalvene og hønene ved tunet og lek i den store sandkassa. Her står det også benker og bord man kan benytte.

Aktiviteter for hele familien

Åpen alle dager

Åpningsdag lørdag 2. juli med gratis inngang. Nyhet på tjønna!

(inkl kuleis og kaffe/bærdrikk)

Foto: Fredrik Solstad

Åpent hverdager: 9 - 15 Alle lørdager i juli: 11-15

R ØROSNY T T NR .2 2022

kl. 11 - 16

Ro, padle, fiske, spikke, snekre, fløte tømmer, lafte og mer! Åpen butikk og kafe.

Omvisning på gården torsdager i juli, se arrangement på Facebook for mer info. Pris 140,-

2.juli - 7.august

I år er det noe nytt du kan prøve på tjønna. Hva det er? Ja, det får du se om du besøker oss!

Se alle våre sommeraktiviteter på www.rorosmuseet.no

Sissel Wathne og Heidi Bjerkan utenfor Credo. Foto: Eline Kjøl Berg.

Fra Storwartz til Credo Keramiker Sissel Wathne har bodd og arbeidet på Røros siden 2015, og har gjennom et treårig stipendiat i tradisjonshåndverk ved Norsk håndverksinstitutt, utviklet sine helt særegne keramiske glasurer som nå har brakt henne til Michelin-restauranten Credo i Trondheim. Tekst: Anita Sivertsgård

idenskapen for materialet startet allerede i tidlige barndomsår da jeg fikk være med min mormor som er keramiker. Det var i ung alder jeg visste at jeg skulle lage noe med hendene og være kreativ. Det er ikke bare min mormor som har inspirert meg, min mor og far har arbeidet med både billedvev og tegning, forteller Wathne. Til Røros for å finne kjærligheten Den tidlige interessen for håndverk førte den danske kunsthåndverkeren til en keramikkutdannelse på Glas & Keramikskolen på Bornholm før hun startet sitt eget verksted på Møn og i København. Etterhvert gikk turen videre til Royal College of Art i London hvor hun fortsatte å utvikle seg som keramisk designer. Sissel hadde et ønske om å fordype seg i håndverkstradisjoner innen norske bruksting og Trønderkeramikk. Med et legat fra Statens Kunstfond kunne ta reisen fra Danmark

R ØROSNY T T NR .2 2022

til Røros. Her fant hun både kjærligheten og naturen som skulle bringe Sissel inn i det spennende arbeidet med å utvikle egne glasurer og produkter. Rørosglasurer Det er heller ikke hvilke som helst glasurer Sissel bruker på sine produkter. Hun samler inn råmaterialer på fjellet, som brennes og kvernes til finkornet sand og blandes i hennes glasurer. Ingen av porsjonene er helt like, ingen er helt rene, og derfor blir hver glasurflate og bruksting unik. - Det handler om kjemi hele veien når man holder på med keramikk og glasurer, og om å teste, prøve og prøve igjen. Det er så mye som kan påvirke glasuren - råmaterialene, sammensetningen, atmosfæren i ovnen, hvor høyt man brenner, hvor lenge man brenner. Det er et utrolig komplekst og spennende arbeide å forske på bruk av råmaterialene fra naturen rundt meg på Røros.

Foto: Tom Gustavsen.

Naturen som inspirator Hun jakter på naturlige pigmenter og samler sand, grus og stein fra Storwartz eller Kvitsanda. Med seg på laget har hun geolog Knut Wolden, som gjerne deler sin kunnskap med Sissel. Hver vår tar de for seg et nytt område i kommunen og i år er det Chr. Sextus som står for tur.

partiet er brukt opp er det derfor ikke mulig å gjenskape akkurat denne glasuren. Hver kolleksjon vil derfor være unik og representere et nytt område, og komplementerer Credos fantastiske matretter. Det er også dette arbeidet som nå har ført Sissel til Michelin-restauranten Credo i Trondheim. Med utgangspunkt i felles interesse for naturens råmaterialer, bruk av lokale råvarer fra Trøndelag og gamle håndverkstradisjoner. I dag kan Credo servere sine signaturretter på keramikk

- Det er en hånddreiet kolleksjon inspirert av de rikholdige jordfargene som kjennetegner landskapet rundt Røros. Hver glasur inneholder en porsjon råmateriale og når

Frøyas Hus Kafé

”Verdens beste” Eplekake Røroskake Rabarbrakake Rømmegrøt m/spekemat

Kakao-meny Mørkstugata 4

Tlf 92 88 35 30 RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 3

med glasurer laget med råmaterialer fra Røros-regionen og matavfall fra sitt eget kjøkken. Sissel bruker Credos restmaterialer i utviklingen av et nytt servise til restauranten. Skall fra sjøkreps i Trondheimsfjorden og kubein fra gården Skjølberg Søndre er noe av det som har blitt til spennende glasurer i Sissels verksted i Tollef Bredalsvei. Matrestene fra Credo blir renset, brent Foto: Eline Kjøl Berg.

tastiske melkeis, hvor glasuren ble laget av kubein og jern fra Storwartz. Med disse råmaterialene kunne jeg fremstille en vakker honning-gul farge som følger retten skåla skal brukes til, nemlig Credos egen melkeis med honningkjeks, forteller Sissel Wathne. Foto: Eline Kjøl Berg.

og knust, og brukes i utviklingen av keramiske glasurer, som igjen preger serviset i restauranten. Kubein på toget - Etter mitt første besøk hos Credo så satt jeg på toget hjem til Røros med et par kjøttbein i bagasjen. Jeg håper det ikke luktet for mye, ler kunsthåndverkeren. Det har etterhvert blitt mange turer mellom Røros og Trondheim hvor bilen har blitt fylt opp med sjøkrepsskall, eggeskall og kubein. Det har vært mye prøving og feiling for å finne de riktige håndverksteknikker for å utvikle glasur med matavfallet og etterhvert en kolleksjon som komplementerer Credos fantastiske matretter. Prosjektet startet med utvikling av en skål til Credo´s fan-

Bar

Nå er det skallet på sjøkrepsen Sissel har forsket på og sammen med Credo har de nå kommet frem til et servise på fire deler, som skal presentere sjøkrepsen som serveres på Credo. Det har blitt en vakker blå-grønnfarge på glasuren som refererer til havbunn. I denne kolleksjonen har Sissel brukt sin mormors gamle skjæretråd, for å skape en bølgeeffekt i serviset. Dermed blir inspirasjonen fra barndommen i Danmark også med til Trondheim sammen med Rørosnaturen.

Foto: Eline Kjøl Berg.

Uteservering, A la carte, pasta og pizza. Åpningstider: Søndag-torsdag 13 – 22 Fredag-lørdag 13 – 23 Tlf: 902 49 902

R ØROSNY T T NR .2 2022

Ikonet er tilbake ID. Buzz og ID. Buzz Cargo er nå i salg!

Hvilken er din ID. favoritt? Fra venstre ID.4 GTX, ID.4, ID.3, ID.5 og ID.5 GTX

ID.-familien er komplett! Volkswagen har skrevet historie med mange av sine ikoniske biler som „bobla“ og Golf. Nå skrives ny historie, med en elektrisk ID.-familie - og endelig er nye ID. Buzz og ID. Buzz Cargo elvarebil i salg! Uansett hvilken modell som passer deg best så har alle noe felles. De byr på innovasjoner du har bruk for, sportslig design, stor plass og «Over-the-Air»-oppdateringer. I tillegg produseres og leveres de helt karbonnøytrale. Kom innom oss for et godt tilbud og prøvekjøring! Opplev våre biler på Edvin! Vi tar forbehold om eventuelle feil, endringer og avvik. * Pris gjelder bil levert forhandler. CO2-utslipp: 0 g/km. Strømforbruk blandet kjøring: ID.3 fra 15,5 kWt/100km, ID.4 GTX fra 18,4 kWt/100 km, ID.5 GTX fra 18,0 kWt/100 km og ID. Buzz fra 20,6 kWt/100km. Verdiene vil endres etter valgt utstyr. Avbildet modell kan avvike. 1 Faktisk rekkevidde avhenger av kjørestil, hastighet, bruk av komfort- og tilleggsforbrukere, utetemperatur, antall passasjerer, bagasje, felgstørrelse, tilhengervekt og topografi.

Møller Bil Trondheim Ingvald Ystgaards vei 19/21, 7489 Trondheim Tlf. 24 03 17 00. trondheim.volkswagen.no

Møller Bil Tynset Elfengveien 2, 2500 Tynset Tlf. 24 03 51 40. tynset.volkswagen.no

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 5

Velkommen til Milkbaren At Ishjørnet og Milkbaren på MIX’n er en destinasjon på Røros, er det ingen tvil om. Hit kommer kommer de langveisfra for å kjøpe seg is. Annonsørinnhold

ed et stort utvalg av smaker og typer kuleis, softis og pinne-is er det noe for enhver smak hos Mix på Røros stasjon. - Vi har både sorbet og fløteis i kuleis-disken og selvfølgelig lokal-is

fra Galåvolden Gård. Nytt denne sommeren er Snurrisen, hvor strøet er blandet inn i softisen. En annen nyhet er Vulkan, for de som liker ekstra mye saus og strø, sier eier og daglig leder Ann Iren Evensen. - Vi som jobber her synes Milkbar-

en er det artigste vi holder på med. Folk er alltid blide og glade når de skal kjøpe seg is. Høydepunktet er når unger kommer og skal kjøpe seg is. Det er stas. Da lyser det i øynene deres og det gjør oss glad også, avslutter en smilende Ann Iren på Mix på Røros stasjon.

VELKOMMEN TIL VÅR MILKBAR! STORT UTVALG AV STRØ TIL SOFTISEN, OVER 40 SMAKER AV MILKSHAKES, KULEIS, FRAPPE OG SMOOTHIE!

SJEKK VÅR FACEBOOKSIDE FOR ÅPNINGSTIDER I SOMMER. MIX RØROS STASJON, JOHAN FALKBERGETS VEI 2B, 7374 RØROS. TLF: 901 59 797 6

R ØROSNY T T NR .2 2022

MODUS ROROS RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 7

May Kristin Knutsen og Rolf Schjølberg. Foto: Anita Sivertsgård.

Nyvinning fra Røros Produkter til Regjeringskvartalet Røros Produkter er en av våre store industribedrifter med en spennende historie, produktportefølje, og ikke minst en revolusjonerende fremtid hvor bedriften tar kvantesprang inn i den digitale verden. Tekst: Anita Sivertsgård

øros Produkter ble etablert i 1968, og utgangspunktet for bedriften var produksjon av suvenirer og smijernsprodukter til de etter hvert på 80-tallet startet med avfallsbeholdere. Ekteparet May Kristin Knutsen og Rolf Schjølberg tok over bedriften i 1997 og har siden staket ut en ny retning for bedriften og ut på det nasjonale og internasjonale markedet. Avanseringen fra suvernirer til produksjon av større produkter har gått over tid og mye har skjedd siden lysestaker og flaskeåpnere av reinshorn var noen av produktene de hadde i sin portefølje. I dag er Røros Produkter det man kaller en mekanisk industribedrift med produksjon og salg av avfalls-

R ØROSNY T T NR .2 2022

møbler, rengjøringsvogner, bord og benker. Materialene som benyttes er stål, aluminium, plast og treverk. Fabrikken innehar mange ulike fagfelt, som laserskjæring og knekking av stål, lakkering, montering, produktutvikling og teknisk tegning. Med produksjon og kontor i samme bygg, blir det korte beslutningsveier, tett oppfølging og god dialog med hver enkelt kunde. Viktig med lokalt samarbeid Siden 2012 har bedriften vært med i flere prosjekter via SINTEF om blant annet masseprodusert skreddersøm som er fabrikkens fremste produksjonsprinsipp, med fokus på tilpassede løsninger i større volum. Prosjektene som har pågått nå i ti

år gjøres i samarbeid med Røros Metall, Flokk og Røros Dører og Vinduer. - Det har gitt oss utrolig mye å være med på disse prosjektene. Vi er den minste gutten i klassen. At vi får jobbe så tett med Flokk, har tilført veldig mye inn i dette prosjektet, og virkelig betydd mye for oss. Flokk er profesjonell på masseprodusert skreddersøm. De jobber på hele verdensmarkedet, så de er storebroren i dette samarbeidet og har lært oss utrolig mye. De er gull verdt, sier daglig leder, Rolf Schjølberg. Bemanningsutveksling Samarbeidet bedriftene har seg imellom betyr mye både faglig, sosialt og organisatorisk. Gode

diskusjoner rundt innkjøp av nye maskiner og drøftinger omkring de ulike utfordringene bedriftene har, har bidratt til at de hele tiden har fått nye innspill til veien videre, og gjort bedriftene mer robuste for fremtiden. Både Flokk og Røros Produkter har hjulpet hverandre gjennom bemannings utfordringer og er i gang med å utvikle en felles bemanningspool hvor arbeidskapasitet kan utveksles ved behov. - I stedet for at folk blir permittert, så har vi nå heller muligheten til å hjelpe hverandre når behovet er der. Vi sitter jo sammen på møter og blir kjent med hverandre. Det at vi kan få til et slikt nettverk og fellesskap her oppe på fjellet betyr mye for oss alle. Ny ide patentert for Europa Røros Produkter beskriver seg selv som liten nok til å være tilpasningsdyktig, og stor nok til å ta på seg betydelige nasjonale oppdrag. Blant annet har de levert over 800 avfallsbeholdere til Oslo Lufthavn Gardermoen og det har vært det største utstillingsvinduet for rørosbedriften.

Det er disse avfallsbeholderne på Gardermoen som satte en ny ide ut i verden for ekteparet Knutsen/ Schjølberg. De har brukt de siste fire årene på å utvikle et digitalt avfallssystem som de har patentert for hele Europa, og som nå skal rulles ut på det store markedet. Digitalt avfallssystem Kildesortering er en stadig viktigere del av mange virksomheters omstilling til en mer klimavennlig forretningsmodell, og Røros Produkter vil være i forkant av denne utviklingen. Derfor har de nå utviklet et nytt avfallssystem som bidrar til effektiv kontroll og logistikk, og legger til rette for bærekraftig og ansvarlig avfallshåndtering, og den er digital. - Bakgrunnshistorien for hvordan vi kom på denne ideen kommer fra da jeg og May Kristin satt på Gardermoen og de har jo 800 avfallsbeholdere fra oss. Der kom det en renholder med et kosteskaft påmontert ei plate som han brukte for å stampe søppelet nedi avfallsbeholderen. Da ble vi enige om at dette måtte vi gjøre noe med, så det var starten på å utvikle vårt nye produkt med avfallskomprimator.

Avfallskomprimator. Foto: Røros Produkter.

Digitalkomprimering av avfall Komprimatoren er integrert i avfallsbeholderne som presser sammen avfallet slik at tømmefrekvensen blir redusert. Sensorikk og oppkobling til nettet gjør at man får sentral kontroll over avfallsbeholderne og fyllingsgrad, kan legge opp effektive tømmeruter og raskt rette opp feil. Dette gjøres via en app som Røros Produkter har utviklet. Innledende studier av komprim-

Restaurerer Nedre maskinhus: Sophie Gjesdahl Noach, Jørn Solli, Simen Flaten Svisdal og Magnus Ambrosius Heltboe

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 9

eringsgraden på restavfall viser over en tredobling (ca. 3,4 ganger) av kapasiteten til avfallsbeholderne. Det vil si at tømmebehovet og forbruket av plastsekker reduseres dramatisk. - Vi har gjort beregninger som viser at en av våre store kunder kan spare opptil 2 millioner kroner i året i driftskostnader ved å innføre dette systemet. Det er nesten litt skummelt å tenke på hva vi har holdt på med før i forhold til avfallsbeholdere, bord og benker til at vi nå digitaliserer våre produkter og skal komme inn i den bransjen. Det er ikke bare bare. Det er veldig spennende og nesten litt skummelt, sier Rolf.

Fra Røros til Regjeringskvartalet Den nye avfallskomprimatoren har fått en god motakelse i markedet enda den ikke har blitt offentlig lansert enda. Via samarbeidspartner Boss Europa har Røros Produkter nå levert 84 avfallskomprimatorer til det nye Regjeringskvartalet. For oss er slike leveranser veldig viktig. Det blir det samme som at vi er inne på Gardermoen. Det er klart at det er vårt største utstillingsvindu. Det at komprimatorene nå er tatt inn i Regjeringskvartalet, vil gi oss mye av den samme effekten, avslutter Rolf.

Din lokale

leverandør • Strøm • Styringssystemer • Solcelleutstyr • Led-belysning for hus og hytter • Led pærer 12V og 230V

Foto: Røros Produkter

Ønsker alle god påske! Vi er et Nemko og FG sertifisert foretak som utfører kontroll på brannvarslingsanlegg, elkontroller og termogarfering innen bolig og næring, derav landbruk. Invester i sikkerhet - monter: • Trådløse brannmeldere for seriekobling • Gassalarm • Komfyrvakt Vi installerer alt i: • Boliger, hytter og landbruk • Industri og offentlige bygg • 12V solcelleanlegg

Strøm på hytta uten e-verket - Vi leverer kraftpakker for 230 v www.noes.no • telefon: 62 48 82 30 10

R ØROSNY T T NR .2 2022

Rent vann, vakker natur og et varmt lokalsamfunn Ren Røros Strøm produserer og selger ren vannkraft fra Aursunden øverst i Glomma. Vannkraften vår er 100 prosent fornybar, med det laveste klimagassutslippet og den høyeste virkningsgraden av alle former for kraftproduksjon. I Ren Røros er vi opptatt av å gi varige verdier tilbake til lokalsamfunnet vårt. Derfor bidrar vi med støtte og sponsormidler til aktører innen idrett, kultur og folkehelse.

72 41 48 00 I www.renroros.no/strom

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 11

Foto: Røros Tweed.

Designpledd som eksportvare

Fra ullstømper og Peder Hiort har Røros Tweed tatt kvantesprang gjennom historien og satser stort på eksport til Europa og USA med sine designpledd produsert her oppe på Rørosvidda. Tekst: Anita Sivertsgård

eder Hiort, som var direktør ved Røros Kobberverk på 1700-tallet, testamenterte hele sin formue til de fattige på Røros. Ifølge testamentet stod det at det skulle det kjøpes inn ull og lin til utdeling blant de fattige. Av dette skulle de spinne, strikke og veve til produksjon av varme klær som var nødvendig i det kalde fjellklimaet på Røros. Produktene ble samlet inn, og lønn ble betalt for arbeidet. Hvert år ved Sankthans-tider ble disse tekstilproduktene, sammen med andre gaver, delt ut til de trengende. Mange som først var lønnet for arbeidet, fikk produktene tilbake som gaver. Fabrikken Røros Tweed som ble etablert i 1939 var en videreføring av Hiorts Stiftelses husflidsvirksom-

R ØROSNY T T NR .2 2022

het etter en gradvis utvikling til mer industriell produksjon. Røros-pledd fabrikkens flaggskip I 1968 ble Røros Tweed kjøpt opp av Rauma Ullvarefabrikk ved familien Digernes, som fortsatt er eier av den historiske fabrikken. Produksjonen har endret seg gjennom tidene og i dag er det pledd og puter, i 100 % ren norsk ull, som er fabrikkens flaggskip. - Vi ser at pledd har blitt et viktig produkt for oss, og mange kjenner mer til produktet Røros-pledd enn Røros Tweed. Det ble naturlig å satse på pledd som hovedprodukt sammen med flere følgeprodukter som sitteunderlag og puter, sier daglig leder ved Røros Tweed,

Øystein Digernes. Helnorsk produkt I de siste årene har Røros Tweed opplevd økt interesse for sine produkter både innenlands og ikke minst i eksportmarkedet hvor

Øystein Digernes. Foto: Anita Sivertsgård.

spesielt Tyskland og USA har vært satsningsområder for den lille tekstilbedriften på Røros. - En av de viktigste årsakene til den økte interessen for norsk produksjon har vært folks bevissthet rundt miljø og bærekraft. Fokus på lokal produksjon og kvalitet har vært en økende trend i interiørbransjen, noe som har vært positivt for oss som norsk produsent. I en så konkurranseutsatt bransje som tekstilbransjen, der de fleste har måttet flytte produksjonen til utlandet, er det naturligvis veldig hyggelig at Røros Tweed etter over 80 år som tekstilbedrift aldri har merket større etterspørsel etter helnorske produkter, forteller Digernes. Designsamarbeid Designet på både puter og pledd blir til i samarbeid med kjente, norske og utenlandske formgivere som Kristine Five Melvær, Snøhetta og Anderssen & Voll. Også den kjente norske kunstneren Bjarne Melgaard har designet pledd for Røros Tweed. Til høsten kommer en ny kolleksjon som er utarbeidet med den svenske designeren, Clara Von Zweigbergk, som heter Moon. - Vi er heldige som har fått jobbet med så mange dyktige designere opp gjennom årene. Som produksjonsbedrift er det alltid fint å bli utfordret av eksterne designere som ser nye muligheter. Dette gir oss økt oppmerksomhet som er viktig for oss. Noen designere har vi kontinuerlig samarbeid med og noen blir engasjert etter en konkret brief fra oss. Når vi starter nye designsamarbeid er det ofte tidligere arbeid fra designeren som inspirer oss til å ta kontakt, mens andre ganger kan det være konkrete forslag vi synes det er verdt å gå videre med. Det viktigste for prosessen er uansett at vi har en felles forståelse av oppdraget og

Foto: Røros Tweed.

3 smarte elektro-tips: 1. Bytt til LED-dimmer! 2. Sikre hjemmet med komfyrvakt 3. Fjernstyr varmen med app

Tlf.: 72 41 20 00 Sollihagaen 8, 7374 Røros post@elektropunkt.no

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 13

uttrykket vi ønsker kolleksjonen skal ha, sier Digernes. Lokal eksportvare Med kombinasjonen norsk produksjon og moderne, norsk design har Røros Tweed etablert en sterk merkevare som også opplever god etterspørsel utover landegrensene. Suksessen har imidlertid ikke kommet over natten: - Vi får ukentlige bestillinger fra kunder i USA og nedover i Europa, med Tyskland som det største Europeiske landet vi eksporterer til. I dag så tar det bare et par dager fra bestillingen kommer inn til varen er levert til kunden i utlandet. For å komme dit vi er i dag så har det krevd tålmodighet, som er en nøkkelfaktor for alt arbeid på eksportmarkedet. Det er lett å tenke at alt som fungerer i Norge kan fungere i alle andre land, konstaterer Digernes. Krevende arbeid Det har vært en voldsom konkurranse og kamp for rørosbedriften for å bygge en merkevare i utlandet. Foto: Røros Tweed.

R ØROSNY T T NR .2 2022

- Uansett hvor mye oppmerksomhet norsk design får i utenlandsk presse og lignende, kreves det fortsatt at man jobber systematisk for å bygge merkevaren i de

ulike eksportmarkedene med de ulike markedstilpasningene som hvert enkelt marked eventuelt krever for å få tilstrekkelig etterspørsel, forteller Digernes. -Den største veksten vi har nå er i utlandet, så eksporten s tår for ca 35 prosent av vår omsetning. Vi ser at det er viktig for oss å komme oss ut på det internasjonale markedet, hvis vi som bedrift skal vokse videre og bli større. For oss har dette vært et naturlig steg videre, som vi vil fortsette å jobbe med i årene fremover. Skandinavisk design Tyskland står for den største veksten i eksport porteføljen til Tweeden, og i 2016 ansatte de en egen representant i landet. - Det har vært en lønnsom utvidelse og man ser helt klart fordelen ved å ha en egen ansatt som kjenner markedet i landet, sier Digernes og fortsetter. Interessen for våre produkter er en kombinasjon av ting. Vi har jo historien vår hvor vi har 80 års erfaring med designutvikling og vi har hele bærekraft momentet med i våre produkter, og det blir lagt merke til. Vi styrer prosessen selv fra råvare til ferdig produkt. Skandinavisk design er veldig stort i utlandet og vi er en del av det. Vi bruker designere som kunden kjenner til, som gjør at det blir enklere å vises i markedet. Lys fremtid Framtida for Tweeden ser lys ut. Bedriften har nettopp åpnet et nytt showroom i Oslo hvor det er to ansatte som har sine kontorer. - Vi er godt rusta for framtida og veksten vi ser for oss at vi skal ha på kort sikt. Vi har et nytt designprosjekt på gang som lanseres til høsten, hvor vi har en ny designer på laget. Vi leverer også custom pledd til Sommeroo, et nytt hotell i Oslo, som Petter Stordalen nå holder på å bygge. Det hotellet kommer til å bli like kjent som Britannia. Det er en morsom greie for oss å jobbe med. Samtidig så skal vi også pusse opp fabrikkutsalget, så det er både små og store prosjekt vi har på gang, sier Øystein Digernes lurt.

Foto: Røros Tweed.

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 15

Foto: Røros Metall.

Fra blikkenslagerforretning til kjøkkenhetter i verdensklasse Røros Metalls historie startet i 1946, som blikkenslagerforretning. Innovasjonstankegangen har vært kjernen i familiebedriften fra dag én, og produksjonen har vært mangfoldig. Tekst: Tove Østby

ettopp en unik evne til omstilling og videreutvikling, kombinert med en klar visjon om alltid å levere solid håndverk, gjør at de i dag leverer kjøkkenhetter i verdensklasse. Røros Metall har i dag 43 ansatte og omsetning på 220 millioner. Bedriften er i vekst og har store ambisjoner for videreutvikling. Merkevaren RørosHetta er godt etablert, og i 2022 vil de levere over 40 000 kjøkkenhetter i Norge, Sverige, Danmark, Finland og England. 3. generasjon Det var Anton Løkken som startet selskapet. Han er bestefar til Håvard som er daglig leder i dag, og

R ØROSNY T T NR .2 2022

3. generasjon i lederstolen i familiebedriften. Anton startet med å lage blant annet gnistfangere, peis- og ovnsplater.

partementet kom med et vedtak i forbindelse med nye EU-direktiv om at det skulle forbys salg av kjølehjørner.

Den første RørosHetta kom på markedet i 1981. Det var en svensk blikkenslager som kom over til Røros for å få knekt til noe som han kalte en skiskåpa. Oppdraget ble tatt, og samtidig ble Husqvarna Electrolux i Sverige ringt for å høre om de fikk kjøpe en motor. Det fikk de lov til, og så tilfeldig var starten til RørosHetta.

- Det var noen tøffe år for oss. Det var tilbake til 2012, 2013 og 2014. Da måtte vi dessverre si opp noen ansatte, men det er også den eneste gangen vi har gjort det. Ellers så har vi stort sett vokst år etter år, sier Håvard Augensen.

Kjølehjørner Produktspekteret har endret seg med tiden. Røros Metall har blant annet drevet med kjølehjørner. De mistet nesten 40 millioner kroner i omsetning da Olje- og Energide-

Helnorsk produksjon I korona-årene har all produksjon blitt flyttet tilbake til Røros og hele produksjonslinja er nå samlet i ett lokale. Dette har ført til økt bemanning og nye tider for den historiske bedriften.

Vekst Gjennom historien har Røros Metall flyttet tre ganger. Bedriftens første lokasjon var i Bergmannsgata og fra 1981 til 2006 lå fabrikken til Røros Metall på Øverhagan. Der vokste de etterhvert ut av lokalene, og flyttet til Stamphusveien. Nå ser de at de har plassmangel igjen, så utbygging av plasthall er et av de nye prosjektene de skal i gang med. Smart-hette I forbindelse med at produktutviklingen er blitt flyttet hjem, har Røros Metall, i følge Augensen, utviklet verdens smarteste produkt. Det er en kjøkkenhette som evaluerer inneklimaet i boligen hele tiden, og samtidig overvåker hva som skjer på platetoppen. Hetten registrerer hva slags matlukter som kommer opp, og vil starte og stoppe kjøkkenviften etter behov. Røros Metall er først i verden med smart-kjøkkenhette.

Fabrikksjef Torbjørn Bendixvold sammen med Magnus Engan og Kjell Ove Bonde ved laserlinjen. Foto: Tove Østby.

Mange glemmer å slå av kjøkkenhetta, slår den på for tidlig eller på feil trinn. Folk har ikke så mye kjennskap til kjøkkenventilasjon, så Røros Metall har lagt sin stolthet i å få kjøkkenhetta til å fungere helt automatisk.

I kjøkkenhetta er det også lagt inn en komfyrvakt som gjør at den har mulighet til å stoppe platetoppen dersom det blir for varmt og dermed forhindre husbranner. I tillegg vil kjøkkenhetta sende varslinger til din mobiltelefon om at nå oppstår det en situasjon og at den stopper strømmen til platetoppen.

Har du lyst til å være ettertraktet i arbeidslivet, høyere lønn og mer ansvar? Vi tilrettelegger for at industriarbeidere i Fjellregionen kan ta relevante og praksisnære utdanninger mens de er i arbeid, i samarbeid med Fagskolen Innlandet

www.tynsetsh.no

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 17

Innovasjonspris Røros Metall vant nettopp en innovasjonspris i Storbritannia, der de blant annet konkurrerte mot Bora. RørosHetta vant folkets pris, med over 53 prosent av stemmene. - Det er ganske unikt faktisk, så vi er stolt av det da.

ger de foran budsjett og Håvard har tro på at de skal klare det. Testrom I henhold til Europeiske standarder er Røros Metall pålagt å teste egene produkter og har derfor

bygget en egen testlab som blant annet består av et lydtestrom. Rommet har en egenlyd på 21 desibel som er en så lav at ingen kan høre den. Dette rommet blir brukt blant annet for å teste den nye smart-kjøkkenhetta.

Produksjonen av smart-hetta startet 1. juni i fjor. Da stoppet de den gamle produksjonslinjen. - Det er lov til å si at det har vært litt smertefullt i overgangen, men vi har veldig mange dyktige mennesker. Det hjelper utrolig på motivasjonen når du skal sitte å jobbe med utviklingsarbeid, sier Håvard. Han kaller 2021 for et konsolideringsår, for de har alltid kjørt stabilt og sunt, men i fjor var et utfordrende år for Røros Metall. De har en kraftig vekstambisjon i år, og skal øke med 18 prosent. Foreløpig lig-

Feragsveien 244 7374 Røros Tel: 992 97 045 Epost: leik.feragen@hotmail.com

Saltdalshytta i Rørosregionen Etablert av Os Entreprenør & Byggservice Nord-Østerdal

Kontakt Paul Brennmoen saltdalshytta.no | 905 20 316 paul.brennmoen@saltdalshytta-roros.no

R ØROSNY T T NR .2 2022

Vi leverer en verden av underholdning til hytta di Savner du favorittseriene eller ønsker du deg muligheten til å ha hyttekontor? Ren Røros Digital leverer raskt og stabilt internett og TV til din hytte eller fritidsbolig.

Ren fiber og bredbånd Få raskt internett på hytta til fast lav pris, med mulighet for radiobredbånd til deg som ikke kan få bredbånd gjennom kabel eller fiber.

TV fra Ren Røros Digital Nå kan du samle din favorittunderholdning på ett sted, uansett om du er på hytta eller hjemme. Vi gir deg kanalpakker, filmleie, populære strømmetjenester og TV-arkiv – hvor du vil og når du vil.

Tjenestene er avhengige av beliggenhet. Ta kontakt med oss så sjekker vi hvilke muligheter som finnes på din adresse.

72 41 48 60

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 19

www.renroros.no

Fabrikksjef Ottar Tollan i showroom. Foto: Tove Østby.

Kvalitet, design, ergonomi og bærekraft i fokus Flokk er en viktig del av industrihistorien på Røros. Historien til Flokk begynner i Oslo på 1940-tallet, da Håkon Granlund startet rørmøbelfabrikken HÅG. Tekst: Tove Østby

å slutten av 40-tallet hadde HÅG behov for mer plass til å produsere sine produkter og Granlund begynte å se seg om etter fabrikklokaler utenfor Oslo. Et sett med tilfeldigheter og strategisk lobbyvirksomhet, bidro til at fabrikken havnet på Røros. En av nøkkelpersonene var ordfører i Røros kommune Ole J. Kværneng. Han fikk blant annet bygget Veksthuset som ga HÅG et gunstig fabrikklokale. Granlund fikk også tilskudd fra kommunen da han flyttet fabrikken til Røros i 1957. 1970-tallet På 70-tallet kom det trend-en-

R ØROSNY T T NR .2 2022

dringer. Rørmøbler med PVC trekk og harde solide overflater ble byttet ut med plysj og farger. For HÅG betydde det nedgang i salg samtidig som kostnadsbasen til fabrikken økte. Det ble noen tøffe år før Torgeir Mjør Grimsrud kom inn som salgssjef. Etter noen år ble han daglig leder og kom inn på eiersiden. Han redesignet produktene HÅG hadde med pepitaruter og 70-talls trekk, i samarbeid med Røros Tweed og Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk. Stolene fikk nye fremtidsrettede navn og endringer i salgsstrategi og samarbeid med norsk in-

dustidesignere ga positivt utslag for fabrikken på Røros. Varighet og kvalitet En av de viktigste prinsippene til Granlund var at han skulle lage møbler av god kvalitet, som kunne leve i generasjoner. Dette ble etterhvert en av grunnprinsippene som HÅG arbeider etter også i dag. Visuelt design I løpet av 1970-tallet begynte legevitenskapen å legge merke til at mennesker fikk mer og mer stillesittende arbeid som medførte ulemper og utfordringer fysisk. Det kunne fort ha blitt sett på som en trussel for en stolfab-

rikk, men i stedet så Mjør Grimsrud på det som en mulighet. Sammen med industridesigner Peter Opsvik designet de ergometiske riktige stoler. Etter den tid har alle HÅG-produkter hatt en balansert vippemekanisme som bidrar til at kontorstolen alltid er i bevegelse ved bruk. - Den bevegelsen du har når du sitter på en HÅG stol, er å regne som aktivitet. Du får såpass god blodgjennomstrømning i kroppen at det er likestillende med veldig lett aktivitet, sier Ottar Tollan som er Vice President of Manufacturing hos Flokk. Bærekraft På 1990-tallet kom begrepet bærekraft og HÅG så at dette ville være et viktig prinsipp for fremtiden. De ansatte en egen miljøsjef i ledergruppen og begynte å

utvikle produkter med resirkulerte materialer. Ikke minst ble det viktig at produktet skulle kunne plukkes fra hverandre og resirkuleres når det ikke lenger var i bruk. HÅG har stått støtt på denne visjonen siden den gang. 200 ansatte Ved fabrikken på Røros er det i dag ca 200 ansatte, og er med det den største private arbeidsgiveren på Røros. Ottar Tollan forteller at HÅG-produktene har vokst med selskapet. Produktene skiller seg litt ut fra mange andre av de kontormøblene som man finner rundt om i verden. Det aller meste av råvarer som det skal lages stoler av kjøpes i utlandet, og 80 % av alle stolene som lages på Røros eksporteres ut igjen. - Vi har måttet plukke ut de kom-

Foto: Flokk.

petanseområdene fabrikken på Røros er gode på for å få best mulig produksjon. Vi har automatiserte prosesser på stålbehandlingen som produserer setemekanismene til våre kontorstoler. Vi utfører lakkering og delemontering, før stolene blir tapetsert og sluttmontert

Fagmøbler Røros | Ysterhagaveien 4, 7374 Røros | roros@fagmobler.no | www.fagmobler.no | 72 41 12 20

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 21

her på fabrikken. Av komponenter på stolen så er det kun det som går inn i setemekanismen som vi produserer selv på fabrikken i Sundveien, resten av komponentene kjøpes inn fra underleverandører. Flokk sitt design og verktøy produseres andre plasser i verden, så møtes alle deler på Røros og settes sammen til en ferdig stol, som sendes ut til sluttbrukere i hele verden, sier Tollan. Ute i verden Flokk har fortsatt hovedkontor i Oslo med en konsernledelse som i hovedsak er Skandinavisk. I tillegg til de 200 ansatte på Røros så er det i overkant av 100 ansatte ellers i Norge gjennom hovedkontor og salgskontorer. Det er i Polen Flokk har flest ansatte, men de har også ansatte i USA, Kina og Sverige. Totalt i konsernet er det i dag rundt 1750 ansatte. I fjor omsatte Flokk for ca 3,35 milliarder. - Det har vært fagkompetanse fra Røros involvert i nesten alle oppkjøp, og i utvikling av fabrikker i USA, Kina, Sveits og Nederland. Disse fabrikkene er nå lagt ned og dels flyttet til Sverige og Polen. Kompetansen fra Røros er ettertraktet alle plasser vi utvikler fabrikkene våre, avslutter Ottar Tollan.

Foto: Flokk.

KOM Å SE DEN NYE KAKEDISKEN VÅR! La deg friste av et stort utvalg små og store kaker.

BAKERIET PÅ RØROS

R ØROSNY T T NR .2 2022

Sommerhandel www.roroshandel.no

Foto: Tom Gustavsen

UTVIDET ÅPNINGSTID Fredag 8. juli

Handel til kl. 24.00. Aktiviteter i sentrum. Bergstaden Old Stars spiller på plattingen.

Kveldsåpent

Fredag 5. august

Handel til kl. 21.00. Aktiviteter i sentrum.

Butikkene i Gata og Domusesenteret 4. juli - 7. august

Mandag - fredag: 10:00 - 18.00 Lørdag: 10.00 - 16.00 Søndag: 11.00 - 16.00 Domussenteret: 09.00 - 19.00 (18.00) Enkelte butikker har andre åpningstider.

Er hyttevannet trygt å drikke? Besøk våre avdelinger på Røros, Os og Tynset

Enkel analysepakke Kimtall, koliforme bakterier, E.coli Pris 895,- inkl. mva

Utvidet analysepakke Kimtall, koliforme bakterier, E.coli, pH, hardhet, jern, mangan Pris 1995,- inkl. mva

Er krav om internkontroll og risikovurdering av kilden din oppfylt? Vi kan hjelpe deg!

Varmepumpe og aircondition Testet til -35°C 3100W ved -25°C Energimerke: A+++ Integrert WiFi Doble luftspjeld SCOP 5,1 Ekstremt stillegående! Fra 19dB(A)

Spar strøm – bruk app Kjølemedie: R32. CO2-ekvivalent: 0,675 tonn. Kjølemediefylling: 1,0 kg.

Varmt inne?

Fjernstyr din varmepumpe med den nye appen fra Mitsubishi Electric. • Senk innetemperaturen til 10 grader og øk til 20 grader 2 timer før du kommer hjem eller på hytta. • Forhver grad du senkertemperaturen kan du forvente å spare 5% på oppvarmingskostnadene. • Kan ettermonteres på eldre varmepumper. • På appen kan du fjernstyre temperaturen fra hvor enn du befinner deg på din mobil. • Kontroller din romtemperatur i appen

Havsjøveien 309 | 7374 Røros | Tlf. 919 09 656 E-post: post@matrad.no | www.matrad.no

Suveren kjøling!

Kaiteki leveres også i fargene Rubinrød, Safirsort og Perlehvit

Tlf 62 48 0140

e-post: firmapost@osta-elektro.no F-gass sertifisert Vi utfører service på alle merker

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 23

Balanseartisten Mikael trener på håndstående. Foto: Privat.

Med én arm i sirkusbransjen Rørosingen Mikael Kristiansen har turnert verden rundt som profesjonell balansekunstner i over 10 år. Ved siden av sjonglerer han flere interesser og holder på med breakdance, men det hele starta med karate. Tekst: Svend Agne Strømmevold

R ØROSNY T T NR .2 2022

ikael Kristiansen hadde mye vondt i ryggen når han var liten. Han hadde aldri vært særlig fysisk aktiv i oppveksten, men fikk høre at kampsport skulle være bra for holdninga. Det var etter at han slo følge med en kompis på trening at han bestemte seg for å gå helhjerta inn i karaten. - Karaten var den første greia jeg starta med som ga meg mestringsfølelse og en forståelse av at du må øve på ting for å bli flink. Det hadde jeg ikke skjønt før. Når jeg så gutta som var flink på fotball, tenkte jeg alltid at de bare var i god fysisk form, at de bare var sånn og at jeg var sånn som jeg var, forklarer Kristiansen. Interessen for karate fikk Mikael til å flytte til Oslo etter videregående. Der begynte han å studere til bachelorgrad i antropologi ved Universitetet i Oslo. Samtidig ble han mer og mer interessert i breakdance, og håpet på å komme inn i et breake-miljø når han kom til hovedstaden. Med begge beina godt planta i løse lufta Han kom kjapt inn i et miljø, og begynte å henge på X-ray ungdomskulturhus og trente sammen med blant andre Adil Khan, som kom i rampelyset etter han vant Dansefeber på TVNorge i 2006. Interessen for breakdance tok et-

terhvert mer og mer over for karaten. Mikael begynte å undervise i breakdance på skoler og i kulturhus, mens han fortsatte å studere. I perioden 20062014 arbeidet han også som lærer i breakdance for Den Norske Ballettskole. Sammen med kollegaer i miljøet gjorde han flere opptredener, blant annet som oppvarming for legendariske Wu-Tang Clan på Summer Soul-festivalen på Frogner stadion i 2006. Etter å ha fullført bachelorgraden, ble den da 23 år gamle studenten oppslukt i enda en ny interesse, og påbegynte løpet mot det som skulle bli en karrierevei. - Jeg hadde holdt på med breaking noen år, men det var vanskelig å se for seg at det var noe jeg kunne jobbe med. Jeg var ferdig med bacheloren i antropologi, også jobba jeg med å undervise i breaking på forskjellige skoler. På et oppdrag traff jeg på noen folk som holdt på med sirkus, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette var noe jeg måtte prøve ut, forklarer Mikael. Han bestemte seg da etterhvert for å spesialisere seg i håndstående, og med sin bakgrunn i breakdance tok det ikke lang tid før Mikael ble flink. I 2012 tok han bachelor i

Mikael fra premieren på forestillinga Wald i Portugal. Foto: J.P Martins.

DIN LOKALE SPORTSBUTIKK MED STORT PRODUKTUTVALG OG FAGKUNNSKAP! ÅPNINGSTIDER: MANDAG - FREDAG 09-19, LØRDAG 09-18

RØROS

post.roros@intersport.no

Tlf: 94 86 28 31

www.domuskjopesenter.no

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 25

Cirkus Arts på DOCH (school of dance and cirkus) i Stockholm, og der fikk han mer enn nok å sette seg inn i. - Vi hadde jo mye om teater, dans og scenekunnskap. Det er så utrolig mye mer som går inn i det å jobbe som moderne sirkusartist. Det handler mer om å være en tilpasningsdyktig scene-artist enn det handler om å være best på en eller annen ferdighet. Det er bra det også, men om de plutselig spør deg om du kan synge så svarer du kan det. Du må være veldig villig til å teste og prøve nye ting, forteller Kristiansen. Etter bacheloren i Circus Arts begynte Mikael å jobbe for det kanadiske sirkus-selskapet Seven Fingers. Han fikk en drøy uke på seg til å lære en forestilling i Montreal, og så reiste de ut og turnerte tre måneder i Frankrike og en måned i USA. Mikael har siden da drevet med nysirkus, eller moderne sirkus, som er en form for sirkus hvor det helhetlige kunstneriske uttrykket står i fokus. Nysirkus blander gjerne sirkusferdigheter med dans, teater og performance art, og handler ofte om å flytte grenser for å utfordre mulighetene man har i scenerommet. Nysirkus kjennetegnes ofte ved at man er på utkikk etter noe unikt. Eget selskap, egen forestilling I 2015 begynte Mikael å samle en gjeng og utvikle ideen til sirkus-selskapet Right Way Down, som ble opprettet i 2018. Sammen skapte de forestillinga Wald som hadde premiere i Portugal i fjor sommer. - Det var jeg som starta prosjektet. Jeg hadde en ide og inviterte noen folk til en workshop på 9 dager hvor vi jobbet med preproduksjon for å se om det var potensialet i det. Så valgte jeg 5 av dem som passet best som gruppe, forklarer Mikael. Forestillinga Wald er basert på Kristiansens ide, men ble laget i samarbeid med alle utøverne i Right Way Down. Det er en forestilling som er inspirert av skog, planter, celler, mutasjoner, vekst, forfall og gjenfødelse. Wald stiller spørsmål om naturens evne til å balansere seg selv mot harmoni, og vårt potensial til å manipulere den. Utøverne er alle handstand-artister, og i forestillingen utforsker de hvordan scenebildet kan formes med utgangspunkt i håndstående stillinger. Det kan by på utfordringer siden det er begrenset hva man kan gjøre når man står på en hånd. - Vi jobbet mye med å skape et spesifikt bevegelsesspråk og måter å kommunisere på opp-ned, utdyper Mikael.

R ØROSNY T T NR .2 2022

Opplev Femundsmarka og Synnervika Linje 540 tar deg fra Røros til Synnervika hvor du kan nyte marka eller gå rett om bord i båten Fæmund II for en vakker naturopplevelse. Reisen planlegger du i appen AtB eller på atb.no. Les mer på atb.no/femund Merk: billett kjøpt hos AtB gjelder ikke for Fæmund II. AtB SommerPass

Reis så mye du vil med buss, tog og båt i hele Trøndelag i 7 dager for kun 990,-/495,-. AtB SommerPass kjøper du i appen AtB Mobillett. Les mer på atb.no

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 27

Nyt sommer’n La robotklipperen gjøre jobben Annonsørinnhold

Kari Sivertsen Haugen, Eli Riset, Lillian Sandnes og Mats Haugen samarbeider om å lage julemarked på Røros

obotklipperen har kommet for å bli. Den begynner å bli allemannseie etter at folk har fått øynene opp for alle fordelene med denne investeringen. Man får mer fritid, mindre gress-stress, finere plen og det sparer miljøet.

stor plen de har og om de har skråninger eller trange passasjer. De ulike robotklipperne dekker ulike tomtestørrelser og typografi, og det er derfor viktig å velge en som passer din plen, forklarer Tore. Vi har modeller fra Husqvarna som dekker alle behov.

Mer tid og lettere hverdag - Vi ser at folk vil ha en lettere hverdag og ønsker å bruke fritiden sin på andre ting. Ikke bare slipper man å bruke tid på å slå gresset, man slipper også bruke tid på å tenke at man burde klippet gresset i dag, eller kanskje helst i går, sier Tore Sundt, daglig leder ved Bygger’n Røros.

Montering Før man kan bruke roboten må man legge ned begrensning- og guidekabel, så roboten holder seg på din eiendom og ikke klipper i blomsterbedet.

Finere plen Siden roboten klipper gresset før det blir for langt, blir det vanskeligere for mose å vokse. Klipperen legger igjen gresset på plena, noe som gir næring til jorda og man får en sunnere, finere og jevnere plen. Hvordan velge robot? Robort-ekspertene på Bygger’n anbefaler at du vurderer ditt behov nøye, før du velger robotklipper. - Det vi spør om når noen lurer på hvilken robot de trenger, er hvor 28

R ØROSNY T T NR .2 2022

- For de som ikke vil legge tråden selv bistår vi gjerne med det. Vi har mye erfaring med å gå rundt på tomter og finne den optimale løsningen, så klipperen gjør en best mulig jobb, forteller Tore. Perfekt på hytta - Vi monterer også mange roboter på hytter i området. De fleste drar jo på hytta for å slappe av, eller har andre prosjekter der de vil prioritere. Man bruker en app på telefonen for å ha oversikt over klippinga, sier Tore. Tips - Vi går selvfølgelig gjennom tips og triks med kundene som handler

robotklipper hos oss. Ellers krever ikke robotene stort av vedlikehold i motsetning til motorklippere. Knivbladene bør skiftes et par ganger i løpet av sesongen og vi anbefaler å fjerne gress fra hjul og understell i ny og ne, sier Tore. Gøy med robot Familier gir ofte navn til klipperen sin. Karl I Hagen er et populært navn. Ellers er det mulig å få den foliert som marihøne, giraff eller det du skulle ønske. - Husqvarna har gode garantier og er det merket vi har valgt å satse på. De har kvalitetsprodukter som både vi og kundene våre er veldig fornøyd med, avslutter Tore Sundt på Bygger´n Røros.

Epost: info@roros.byggern.no Telefon: 72 41 29 80 Åpningstider: Man - tors Fredag Lørdag Søndag

07:00–16:30 07:00–18:00 09:00–14:00 Stengt

VELKOMMEN HJEM!

ELON RØROS | TLF: 990 990 80

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 29

Hege Stenmo og Eivind Biong gleder seg til å ta imot julegjester i et nyoppusset hotell

Dag Sagen får endelig drømmen oppfylt med å klippe Arnfinn Strømmevold.

Dags siste hårklipp

Etter 50 år som frisør går nå Dag Sagen inn i pensjonistenes rekker, men en aller siste hårklipp måtte han ta. Tekst og foto: Anita Sivertsgård

ndelig har kjeklinga som har pågått i gata på Røros fått en ende. På Dags aller siste dag som frisør fikk han endelig drømmen oppfylt med å klippe Arnfinn Strømmevold.

- Je har stått på trappa da je drev butikk i Amneusgården og ropt utover gata da det va fullt tå turista der at dem itj mått gå åt frisøren på andre sida førr da vart dem sjåanes ut som meg, sier Arnfinn Strømmevold og ler godt. Dag som har hatt frisørsalong i Kjerkgata i 35 år rister bare på hodet over kameraten og gjør klar saksa for en god hårklipp. Dessverre så blir det med en centimeter eller to denne gangen også. 50 år som frisør Dag startet tidlig i karrieren sin som frisør og kan nå feire 50 år i faget. Før han fylte 19 år hadde han fagbrev i herrefrisørfaget og de første ti årene jobbet han i en salong på Heimdal, før det ble et år som frisørlærer på Brundalen Videregående skole.

R ØROSNY T T NR .2 2022

Etter året på Brundalen gikk flyttelasset til Ålen og med det startet han sin egen frisørhistorie, med egen salong, som fortsatt lever i beste velgående 40 år senere. Tilfeldigheter førte til Røros Etter fem år med salong i Ålen ble en tilfeldighet til en realitet, og en ny salong midt i hjertet av Røros ble etablert. - Det var en tilfeldighet som gjorde at det også ble frisørsalong på Røros. En telefon fra Idun Moen gjorde utslaget om at nå går turen til Røros, og med meg på laget fikk jeg Berit Langeng og året etter begynte Anne Grethe Tøndel også. Begge disse to damene er fortsatt å finne på jobb i salongen, så jeg har vært utrolig heldig. Jeg har hatt en stabil arbeidsgjeng med meg og det betyr mye. Fra 1987 til 1998 drev Dag to frisørsalonger, men da han selv flyttet til Røros fra Ålen tok han med seg mannskap og utstyr, og fikk konsentrert drifta til kun en salong. 64 permanenter på en måned I årenes løp har hårmoten skiftet like ofte som all annen

mote. Dag forteller om permanent-tiden som den mest arbeidsomme hvor han fra 23.november til 23.desember et år hadde 64 permanenter som skulle settes og fønes ut sammen med alt det andre som skulle gjøres som hårfarging, herreklipp og barneklipp. - Det var helt voldsomt og jeg hadde så liten salong at jeg kun hadde plass til noen unge jenter som var med for å vaske hår innimellom. Det ble lange og tunge arbeidsdager, som jeg merker godt på kroppen min nå. Fra drømmeyrke til drømmetilværelse Dag beskriver livet som frisør som helt fantastisk. Mannen som elsker menneskemøter og samtidig får være kreativ, kaller det rett og slett for et drømmeyrke. - Jeg har aldri noen gang gruet meg for å gå på jobb. Nå skal pensjonisttilværelsen nytes med nærmeste familie. Friskluft i store porsjoner ønsker Dag seg og det er en sprek frisør som snører på seg både ski- og fjellsko ved første og beste anledning. Mye av tida fremover vil tilbringes i barndomshjemmet på Fosen hvor båten ligger fortøyd og frukthagen står og venter. Musikalske gleder Dag er for mange kjent som en veldig musikalsk mann med et bredt spekter å spille på. I Bergstadkoret står han

som stødig tenor og sammen med flere korvenner har de nå startet eget rockeband. - Jeg er heldigvis ferdig med dansespillingen, humrer Dag, når han får spørsmål om de skal ut på lokalene rundt omkring i distriktet. - Jeg drev med dansespilling i 16 år. Jeg spilte bass i gammeldans bandet til Per Albin Vårhus, så vi reiste rundt i hele Trøndelag, og fire- fem ganger til Oslo ble det også for å spille for Ålbygglaget. Det er en tid for alt, og nå er musikken mest for egen glede. Trøndersk mester På mørkeloftet hjemme hos Dag ligger det flere godt bevarte hemmeligheter. Der oppbevares det pokaler etter flere år med konkurranse frisering, og det er ikke en merittliste å skjemmes over han har å fortelle om. - Jeg er jo Trøndersk mester både som frisørlærling og mester, sier Dag plutselig. Jeg har jo vært med i NM også, kommer det veldig beskjedent frem, før han fortsetter. Det er var egentlig en spennende tid for vi var en klubb som trente en til to kvelder i uka for å perfeksjonere faget. Vi konkurrerte over hele landet og jammen prøvde vi ikke å slå svenskene et par ganger også, humrer pensjonisten, som nå legger frisørsaksa på hylla.

Sammen gjør vi Fjellregionen avfallsfri Takk for at du tar med deg avfallet hjem fra turen

Vi utfører:

• Snørydding - som f.eks. gjenåpning av veger • Opparbeiding av hageanlegg og utearealer • Fremføring av vann og avløpsanlegg • Gravearbeider • Fjellmeisling • Vegbygging

Søppelkonge?

Sundveien 110, 7374 Røros | Tlf: 911 07 080 www.evavoldsmaskin.no | post@evavoldsmaskin.no

fias.no

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 31

Mer enn bare et meieri Rørosmeieriet har åpne dører hele året, men gleder seg ekstra til å ta imot gjester i sommer. Annonsørinnhold

Foto: Marius Rua

2019 åpnet Rørosmeieriet egen kafé og butikk for at alle skulle få muligheten til å bli bedre kjent med meieriet og produktene deres. Året etter ble det også tilbudt omvisning til besøkende gjester hvor de fikk lære om og oppleve meieriets unike historie. Her får man bruke alle sansene for å få en bedre forståelse

for hvordan produktene til Rørosmeieriet blir til, i takt med naturen. Rørosmeieriet som er landets eneste heløkologiske meieri, ble startet i 2001 og har i dag 45 ansatte. De sender produkter til alle kanter av landet, og til og med til utlandet. Produktene blir brukt av stjernekok-

ker som ønsker høykvalitets råvarer og nordmenn som har fått øynene opp for kvalitetsproduktene til Rørosmeieriet. Omvisning Meieriet tar daglig med rørosinger, hyttefolk og turister på omvisning, hvor de får lære om hele melkeveien. Det hele begynner med microbene i jorda der kua beiter. De er superheltene i det økologiske kretsløpet. Det er fokus på kua, bønder og selvfølgelig Rørosregionens rike seterhistorie og hvordan den aktivt Omvisning bestilles på nett. Scan QR-koden for bestilling:

Butikken og kafeen er åpen mandag - fredag 9 - 16 og lørdager fra 9. juli til 6. august 10 - 15

Foto: Marius Rua rorosmeieriet.no

R ØROSNY T T NR .2 2022

brukes i utviklingen av produkter. Underveis i omvisningen får man se produksjonslokalet hvor man kan følge prosessen fra melk til innpakket produkt. Denne jobben utføres av meieriets ansatte og maskiner. Her ser man håndverk og automasjon side om side. Det er et yrende liv i produksjonen og man får bedre forståelse for all jobben som blir gjort før favoritt-rømmen havner på frokostbordet. På slutten av omvisningen får gjestene muligheten til å være med å lage, og selvfølgelig spise, sitt eget meieriprodukt og det er masse smaksprøver underveis. Omvisningen varer ca en time og passer for voksne og barn over 6 år. I tillegg til privatpersoner, tar de imot skoleklasser, bedrifter, lag og foreninger og andre som ønsker å bestille gruppeomvisning.

ulært. Da blir melka enda mer miljøvennlig og kortreist. Også er det jo nostalgisk.

Butikken I butikken kan man kjøpe meieriprodukter. Å tappe sin egen melk på melkeflasker har blitt veldig pop-

Ellers kan man finne økologiske og miljøvennlige produkter og minner som passer i hjemmet og som gaver. Et populært produkt er Røros

Smør høvelen som er designet av Bjørklund som passer utmerket for å skjære skiver av det kalde gode Røros Smøret. Kafé Kaféen byr på enkel kafémat som tjukkmjølksvafler, eplekake, kaffe og økologisk softis produsert på Rørosmeieriet sin fløte. Den er det Hennig Olsen som har laget. Kafévertene Stian og Marte anbefaler gjerne deres hjemmelagde salte karamellsaus som topping. Man kan sitte inne i kaféen eller nyte maten ute i blomsterenga, hvor det er benker og bord. Rørosmeieriets kokebok Til meieriets 20 års jubileum i 2021 ble det laget en kokebok der 20 stjernekokker bidro med oppskrifter fordi de er glad i produkter fra Rørosmeieriet. Den kan man få kjøpt i butikken eller i nettbutikken. - Vi er ikke bare et meieri, men også en kulturbærer. Så da er det ekstra gøy og viktig å dele det vi vet og kan, sier markeds- og opplevelses leder Hilde Myhren. Vi ønsker rørosinger, hyttefolket og turister velkommen til meieriet i sommer. RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 33

Hyttelva. Cirka 1944. Foto: William, Anton Haakon./Rørosmuseet. Digitaltmuseum.no.

Hitabekkinga, bortabekkinga og de beryktede bydelskrigene Før var det avgjørende hvilken bydel du kom fra og hvilken side av Hyttelva du bodde på. Kom du fra gate-sida var du hitabekking og kom du fra den andre sida var du bortabekking. Tekst: Svend Agne Strømmevold

i har samlet historier fra en tid hvor oppveksten var mindre foreldrestyrt, da bydelen du vokste opp i hadde alt å si, og hvor du helst ikke skulle ferdes alene over Hyttelva, eller til en bydel du ikke selv kom fra. En tid hvor det foregikk organiserte gatekamper mellom bydelsgjenger.

Elven husker også stammekrigene mellom nabolagene, selv om han var for ung til å ha vært med på det selv, men forteller at de var preget av gatekampene i oppveksten.

Stammefeider og bydelstilhørighet Noen mener at stridighetene mellom bekkingan stammer fra de årlige fotballkampene som ble arrangert på 50-tallet, hvor det var ett lag fra hver side av elva. Andre mener at det ikke hadde noe med fotball å gjøre i det hele tatt, selv om flere innrømmer at de mer enn villig lot seg rekruttere til idretten for å fortsette feidene mot bydelsfiendene sine der. Hitabekking Terje Elven husker at bydelene var strengt inndelt som små lokalsamfunn. Det var egne matbutikker på Haugan, Stormoen og Flanderborg, og gjengene holdt seg som regel til hver sine nabolag. 34

R ØROSNY T T NR .2 2022

Tre gutter med lekegevær. 1945. Illustrasjonsbilde. Foto: Iver Olsen/Rørosmuseet. Digitaltmuseum.no

- Det var ikke så mange gatekamper, men det ble jo organisert noen ganger og da var det knallharde kår. Gatekampene var alvorlige. Der slo de folk til blods. Det var krig, og ikke noe sånn lekeslåssing, forteller Terje. - Faren min, som er født i 1920, har fortalt at da han var ung fikk gataingan, hagaingan og stormoingan fritt leide på Haugan bare én kveld i året, og det var julaften, da de skulle til kirka. Alle de andre dagene ble de tatt til fange hvis de beveget seg inn på Haugan. Så var det oppi Sjøbakken-området at de hadde vanvittig med sånne snøfengsel hvor fangene ble plassert, også hadde de vakter, sier han. Jeg visste ikke engang hva stormoinger var Tor Aunmo er stolt bortabekking og nerhagaing og kan godt huske flere bydelskriger og stammefeider fra oppveksten på 60-tallet. - Det var kamper både på Skansen og Ulvstugguhaugen. Det ble ofte avtalt at vi skulle slåss på den og den dagen. Jeg var ikke gammel nok til at jeg var med og planlegge det, men jeg var jo med som kriger. Under noen stammefeider ble vi faktisk utstyrt med køller og utstyr på Flanderborg og så gikk vi til krig mot bortabekkingan. Og det var ordentlig slagsmål altså. Det var ikke noe kjære mor der, forteller Aunmo. - Det følger deg gjennom livet om du er hitabekking eller bortabekking, og jeg bærer det med stolthet. Det er borte alt det her nå, ungdommen vet ikke hva det er for noe, forteller han. På den tiden var det ikke uvanlig å holde seg til sin egen stamme og ha mindre kjennskap til de andre nabolagene. Som både bortabekking og nerhagaing hadde Tor flere bydelsfiender å passe seg for, og husker at de måtte trå varsomt når de skulle utenfor sitt eget territorium.

Nerhaga-gjengen på Skrap stadion på Øverhagaen. Tor Aunmo nederst til venstre med caps. Foto: Privat.

- Vi måtte jo passe oss hvis vi bevegde oss på Øverhaga-området, da måtte du helst være to, for det var fort gjort at du kunne få juling. Jeg visste ikke engang hva stormoinger var før jeg begynte på skolen, jeg hadde bare hørt om dem. Det var jo en egen stamme det og, forteller han og fortsetter. - Jeg husker første gangen jeg var i gata. Vi sykla en gjeng til Flanderborg, og der stoppa vi og kikka oppover gata. Derfra sykla vi videre til gata, men da turte vi ikke mer, så da snudde vi, humrer krigeren fra nerhagaen. Hagleskudd og luftgevær Arne Carlsen bodde på Fladerborg og var bortabekking. Carlsen forteller at det ikke var så ofte det var kamper, men det hendte seg at noen planla at det skulle foregå noe, så da samlet de seg, mannet seg opp og tok seg over elva. - Det var såpass ille at når vi var en seks-sju år så turte vi ikke å gå over brua nei. Jeg var mye involvert i det i den

Öppet kl 10.00 – 17.00, må – lö, 25 juni – 8 oktober fjallmuseet.se, telefon 0046 684 164 25 RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 35

tida der, og vi hadde flere slagsmål. Slegghaugan var jo en yndet plass å slåss, og oppå Røsteplassen. Det var ramme alvor, og det var jo faktisk så blodet rant noen ganger også. Jeg husker at vi bortabekkingan gikk sammen og skulle ta hitabekkingan, og da var vi over 30 og dem var sju, så det var et rått parti. Dem sprang inn i et hus og låste døra, men den fauk nå opp ja. Vi fikk no ti’æm te slutt, skryter Carlsen. - Også hadde vi jo kamper med hagaingan og vi da, og havna som regel midt i skuddlinjen. Det hendte seg at vi ble enig med hagaingan, og da skulle vi ta gaterampen, sier han. Arne innrømmer at det kan ha gått litt langt noen ganger, og han kan også huske at det har blitt avfyrt hagleskudd i forbindelse med gatekampene, men vanligvis var det andre våpen man måtte passe seg for. - Hvis vi prøvde å sykle ut på Stormoen for eksempel, det var jo et vågestykke for da fikk du som regel ei luftgeværkule i baken, humrer bortabekkingen.

Lei en container Renovere, rydde eller bygge nytt? En container fra Røros container og miljø gjør jobben til en lek. Ring oss på 907 74 444 post@rcmi.no www.rcmi.no

Krigsforberedelser og lojale undersåtter Stormoing og hitabekking Per Arne Gjelsvik forteller at stridighetene mellom bydelene ga seg utslag i fotballkamper, men også i kriger og stammefeider. Gjelsvik var del av en gjeng på cirka 15 stormoinger, og de hadde gataingan som sine bitreste fiender. - Det handlet ikke så mye om bortabekkinga eller hitabekkinga, men mer om gatainga, stormoinga, hagainga og haugainga. Det var det som var oppdelinga først og fremst. Gjengene var tett koblet sammen, og det var stor lojalitet innenfor gjengen på Stormoen. Det var de som var en to-tre år eldre enn meg som var lederne, men vi var lojale undersåtter, ler stormoingen. Per Arne husker spesielt ett slag som skjedde rundt 1968, som kan ha vært inspirert av 68-ernes gatekamper i Paris. - Slaget var planlagt lenge og vi brukte god tid på å forberede oss, blant annet med produksjon av våpen. Vi hadde en klar strategi: I krig handlet det om å være på offensiven og angripe, ikke vente på å bli tatt. Det store slaget sto rundt en gård i gata. Inne i gården hadde gataingan samla seg, og vi som sto utafor og lempa store steiner over gjerdet. Etter slaget var det flere som blødde, halta og fikk blåmerker. Til slutt ble noen av de eldre guttene til og med taua inn av politiet. I ettertid har jeg forstått at dette var alvorlige greier ja, nærmest ren voldsutøvelse med spett og spade, forteller Per Arne. En gang hitabekking, alltid hitabekking Stormoing og hitabekking Jon Høsøien husker at det var de som var eldre enn han som var mest opptatt av hitabekkinga og bortabekkinga, men selv har han fortsatt et klart minne fra den første gangen han var på besøk hos en bortabekking. Jon hadde en eldre bror som var fryktelig opptatt av inndelingen, og som for bare noen år siden bebreidet Jon for å ha flyttet til feil side av elva. - Så sent som sju-åtte år siden så flytta vi til et hus på Øya, og da ble broren min helt fra seg - Hva er det du tenker på? Bortabekking? Han kunne aldri tenke seg å være bortabekking, og at jeg da som var broren hans hadde funnet på noe sånt, det følte han var fælt, ja. Det er ikke mange årene siden, forteller hitabekking Jon Høsøien.

R ØROSNY T T NR .2 2022

Drømmer du om en ny hytte eller nytt hus? Ta kontakt med Røros Entreprenør og la drømmen bli til virkelighet gjennom

DEN GODE DIALOGEN

Arkitekttegnet skreddersøm Det behøver ikke være dyrere å skreddersy vs kjøpe katalogmodell. Få det som du vil med

DIALOGHYTTE OG DIALOGHUS

post@rorosen.no | 40 47 66 88 | www.rorosen.no RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 37

Større naturopplevelser og mer trim med elsykkel - Salget av elsykler har gått over all forventning de siste årene, og 2022 ser ut til å bli enda et rekordår, sier Jørn Engzelius, daglig leder på Røros Sport i Bergmannsgata. Annonseinnhold

et er nok litt ‘smittsomt’ med elsykkel. Folk blir inspirert av venner og kjente som har store naturopplevelser fra sykkelsetet. Mange av våre kunder har fått seg en aha opplevelse etter at de har kjøpt seg elsykkel. Verden åpner seg når man kan komme langt for egen maskin, kun med litt hjelp av et batteri, sier Jørn Engzelius, daglig leder på Røros Sport.

Øgle i 2020.

Kjell Morten Hansen Trevor får instruksjoner Arne Rosvold, Hansen ogfraEliOle RollHarald.

Mange års erfaring med sykkel Etter mange år i elsykkel-bransjen sitter Røros Sport inne med mye kunnskap som de ivrer etter å dele med sine kunder. Alle som jobber her kan elsykkel, men Ole Harald Berntsen som jobber i kjelleren har fullt fokus på sykler denne årstiden. Ole Harald har veiledet mange Rørosinger gjennom sykkelkjøp de 21 åra han har jobbet her og rørosinger og hytteeiere setter stor pris på hans ekspertise. Elsykkel er ikke for de late Damene var først ute til å kaste seg på denne trenden.

Foto: Lusie Skott. 38

R ØROSNY T T NR .2 2022

- Noen karer tenker nok at de bør sykle tradisjonell sykkel og få inn litt trening, men det gjør man absolutt med en elsykkel også. Det er ingen moped. Man må trø, men man kan velge når det skal gå litt fortere og om man vil ha litt hjelp i bratte bakker. Når man får litt drahjelp kommer man seg lengre og høyere, og man har muligheten til å se, utforske og oppdage nye områder som kan være utenfor rekkevidde med en

manuell sykkel, forteller Berntsen. Rekkevidde - Kundene våre er opptatt av at batteriet har lang rekkevidde. Rekkevidden på en elsykkel varierer og blir påvirket av faktorer som vekt av syklist og bagasje, lufttrykk i dekkene, om det er sti eller asfalt, eller om du sykler flatt eller i motbakke. Temperatur kan også være en faktor, og selvfølgelig hvor mye motorhjelp du bruker. Vi sier at en lading skal kunne vare en sykkeltur på 150-180 km som tar ca 7-8 timer. Det holder for de fleste. Skal man på tur som går over flere dager, tar man bare med laderen, forklarer Ole Harald. Sykkelbatteriene har blitt veldig sterke og varer nesten lengre enn sykkelen. Ett batteri skal tåle over 1000 ladesykluser, men det er viktig å ta vare på batteriet. Det bør for eksempel oppbevares inne om vinteren og vedlikeholde-lades når det ikke brukes over lengre tid. Hvordan velge elsykkel -Når det kommer en kunde som lur-

er på hvilken sykkel hun eller han bør velge, spør vi først hva slags bruk de trenger sykkelen til. De fleste bruker den på asfalt, grusveier og kanskje litt fine traktorveier. Da anbefaler vi en Hybridsykkel. Den har dempegaffel, et stort batteri, kraftig motor og passende dekk. Den fungerer til og fra jobb, men også på en ettermiddagstur til Storwartz, eller en langtur til Hessdalen, forklarer Ole Harald. - For kundene handler det om komfort, og det har produsentene vi jobber med tatt på alvor. I dag har så og si alle sykler komfortable seter, men man kan kjøpe enda mer polstring om man føler det er nødvendig. Ellers er det viktig at man velger ramme som gjør at ergonomien føles rett for deg. Noen liker å sitte oppreist og andre foretrekker å sitte mer fremoverlent, sier Ole Harald.

32 999,Giant Explore E+ 3

BATTERI: ENERGYPAK 500WH REKKEVIDDE: 66-160 KM

Vil man ha en elektrisk sykkel til stisykling og dårlige traktorveier trenger man en hardtail eller fulldempa sykkel. Gigant og Diamant Elsykkel har vært et satsningsområde for oss i flere år nå, og vi har valgt å samarbeide med sykkelmerkene Gigant og Diamant. De har vi jobbet med i mange år og våre kunder er veldig godt fornøyd med disse merkene. De er ofte best-i-test og kundene kommer sjelden tilbake med problemer. Prøvetur Ole Harald, Jørn og resten av gjengen på Røros Sport inviterer alle som er nysgjerrig på elsykler til å ta turen innom for å prøve.

34 999,Giant DAILYTOUR E+ 2RT LDS

BATTERI: ENERGYPAK SMART 500WH REKKEVIDDE: 70-160 KM

- Når noen ønsker å prøve en elsykkel går vi igjennom de forskjellige funksjonene sammen, før de tar seg en runde. Bakken opp Mørkstugata og til Rørosmuseet er fin for å forstå hvor mye hjelp en elsykkel kan gi i motbakker, sier Ole Harald. En sykkelverden i kaos - I hele verden har det de siste årene vært leveringsproblemer på sykler, men nå er det manuelle sykler vi strever med å få inn. Vi har heldigvis elsykler på lager, men vi kommer til å bli tom for flere modeller før sommeren er over, sier Jørn. Hvor kan man sykle? Det kommer ofte folk innom oss på Røros Sport og spør om tips til hvor de bør sykle. Vi foreslår gjerne Kongens, Olavsgruva, Aursunden rundt og Storwartz. Men vil folk ha enda flere tips er det vår supersykler Lusie Skott, som er ekspert. De to siste årene har hun syklet 1650 km på elsykkel i områdene rundt Røros og har blitt kjent med mange veier og stier og har best oversikt, sier Jørn.

15 999,Diamant Volt Ascent

BATTERI: PANASONIC 36V, 396WH REKKEVIDDE: 40-90 KM

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 39

Syklet 1000km på elsykkel

Det startet med en sprukken menisk. Kneet var ikke friskt nok til å dra på sykkelturer, uten at det gjorde vondt. Da kjøpte Lusie Skott seg elsykkel, og så seg ikke tilbake. Annonseinnhold

Leder i Røros IL Vidar Koian Grind inviterer til et vidt spekter av aktiviteter Lusie Skott. påSelfie: Øra denne påsken.

ørste sommeren med elsykkel syklet hun 650 km, og i fjor syklet hun 1000km. I år er målet å sykle lengre enn i fjor.

Turene ble flere og lengre, forteller Lusie Skott som jobber på Røros Sport og er elsykkel entusiast både på jobb og i fritiden.

- Etter at jeg fikk elsykkel kunne jeg be om litt hjelp. Så selv om det var noen vondter her og der, var det enklere å komme seg ut. Bakkene ble ikke så bratte og tunge lengre.

- Elsykkel skulle vært på blå resept, sier Lusie, halvveis på spøk. Den styrker kroppen og man kommer seg ut. Dager der man er mer daff kan man bruke mer motorhjelp. Har

man masse energi kan man ta turen som ei treningsøkt, sier Lusie. Trimpoeng appen som inspirasjon Lusie bruker kartet på Trimpoeng appen både når hun planlegger turene sine og for å se hvor hun er når hun er på sykkeltur. Der ser hun om det er grusvei eller traktorsti og om det er bratt eller flatt. Og så kan jeg parkere sykkelen, ta noen trimposter og bli med på Sofakampen, ivrer Lusie. Lusies turtips En fin kort-tur er å sykle Sundet Galåen - Høsøien - Håneset og tilbake til Røros. Det er en flott tur på asfalt og grusvei. En annen tur Lusie anbefaler er å sykle til Storwartz og så sette fra seg sykkelen og så gå rundt Klettjønna. Da får man en variert tur og man får med noen trimpoeng på kjøpet. Det gjør det enda litt mer motiverende, synes Lusie.

Molingdalen. 40

R ØROSNY T T NR .2 2022

På vei hjem fra Storwartz.

En litt lengre tur er å sykle fra Røros til Glåmos - Molingdalen, og gå det

siste stykket inn til Killlingdalskirka. - Før, når jeg skulle sykle på Glåmos kjørte jeg sykkelen dit med bilen, men nå sykler jeg bare hjemmefra. Det er like greit. Drar jeg på en litt lengre tur har jeg med mat, drikke og sitteunderlag i sideveska. Skal jeg på skikkelig kosetur blir hengekøya og primusen med også, forteller Lusie. Sommerplaner I sommer har Lusie en plan om å sykle Seterveien som går fra Røros gjennom Dalsbygda, Vingelen, Savalen, Grimsbu og til Alvdal. Folk som har syklet denne turen er veldig fornøyd, så det gleder jeg meg til, sier Lusie. - Det er ´gørrartutt´ å sykle med elsykkel, avslutter Lusie. Bildene på disse sidene er tatt av Lusie fra hennes sykkelturer.

Utsikt fra Fjellkirka.

Pause i hengekøya.

10. sept. 22

22. - 31. juli 2022 LOKALMAT TOLGA

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 41

Odd Kristofer Sundt med CDen som Laget hass Krestafer ga ut i høst Artut hele juli. Foto: Vidar Kojan Grind.

Full fart på Øra i sommer

Røros Idrettslag har flere planer for Øra stadion i sommer. Planene har de jobbet med siden 2019. Underveis er planene blitt formet, presentert og revidert flere ganger. Tekst: Tove Østby

starten av året hadde idrettslaget en presentasjon av planene for kretsen. I følge styreleder i Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind var kretsen positiv til alle planene. I planene ligger det enda flere element, men det kreves arbeidsfolk for gjennomføring. - Det er en kabal, for vi skal bygge i løpet av sommeren, samtidig som det skal være folk i trygg aktivitet der, sier Vidar Kojan Grind. Artut hele juli På Øra stadion i sommer skal det blant annet være “Artut hele juli”. Det blir mer bredde i aktivitetene i sommer. I fjor var det mest fotball. Planen i år er å inkludere sandvolleyball-banen, Frisbeegolf og familielekene. - Det er jo i ånden til idrettslaget med artut, utviklende og førr alle, at vi har bredde i aktivitetene, sier styrelederen. Han legger til at i år vil de prøve å tilby Artut hele juli for alle aldre, men selvfølgelig blir hovedfokus på barn og un-

R ØROSNY T T NR .2 2022

gdom. Årets utgave av Artut hele juli vil også være mer tilrettelagt for egenorganisert aktivitet. Mer informasjon om dette vil henges opp på Øra i løpet av juni. Vidar håper at folk kommer og bruker RC-banen som ble klar til bruk i fjor. I ni år har det vært sandvolleyball-bane på Øra. Kunstgressbanen kan brukes til mye mer enn fotball. Den kan for eksempel brukes til turn, fotballtennis, henge-område, spille prikk eller den kan være et sted man kan ligge å sole seg.

Fart og spening på RC-banen. Foto: Robin S Sundt.

- Kunstgressbanen er et veldig fint område for å «henge» og være sosial, sier Kojan Grind. Speakeranlegg Et nytt speakeranlegg er på plass på Øra. Der kan det spilles musikk, og man kan informere besøkende. Det er det første byggetrinnet av speakeranlegget som er på plass nå. Planen er blant annet å ha streaming, slik at idrettslaget kan nå ut via digitale plattformer. Øra stadion har også familieleker som laddergolf, boccia og stangtennis. I tillegg er det sosiale områder og bobilparkering.

det er sommer eller vinter. Men det er begrenset med ressurser til å dekke arbeid i tillegg til daglig drift, og all den gode aktiviteten som idrettslaget har fra før. - Det er mye bra daglig aktivitet som vi har gjort i 125 år, sier Vidar. Han legger til at det er mye frivillig arbeid som ligger bak, og mange timer med møtevirksomhet. Frivillige For å få gjennomført planene er idrettslaget avhengige av frivillige og samarbeid. I sommer hjelper sykkelinteresserte til med pumptrack og dirt track. Det er klatreinteresserte som hjelper til med buldring, og Skateklubben jobber med skateelementene. - Det er Røros IL som er 125 år, men vi tenker på disse elementene som en gave tilbake til lokalsamfunnet. Det er lokalsamfunnet som driver Røros IL. Da tenker jeg at det er en gave tilbake til barna og ungdommene med nye elementer og nye aktiviteter, sier Vidar.

Frisbeegolfbanen ved Fokk. Foto: Vidar Kojan Grind.

Frisbeegolf Øra er ganske nært tilknyttet Gjettjønna, der det kom på plass ei badebrygge i fjor sommer, i samarbeid med Hagaen Vel. Det mest populære i fjor var frisbeegolf-banen som inneholder 11 kurver. Aktiviteten i forbindelse med frisbeegolfen i fjor sommer tilsvarte ca 15 000 aktivitetstimer fra 15.juni til 15. september.

Sommerhjelp Om sommeren har idrettslaget ansatt ungdommer som sommerhjelp. De bistår med daglig drift på Øra stadion, som er et stort anlegg på hele 74 000 kvadratmeter. Grøntområdene er det mye arbeid med. I tillegg er det forventet mye besøk i forhold til bobiler som ønsker en aktiv plass å bo. Ellers er det aktiviteter med både treninger og kamper. Idrettslaget forventer at det blir 25 - 30 000 unike besøkende på Øra i løpet av et år. Jubileumsbok Et idrettslag som er 125 år fortjener ei jubileumsbok. Det har stått på agendaen i styremøtene i 2021 hvordan jubileet skulle markeres. - Jeg føler at det er veldig naturlig å få på på plass ei jubileumsbok, så det er det jobbet mye med. Boka er tenkt lansert senest i desember, sier Vidar Kojan Grind.

Jubileum Røros Idrettslag fyller 125 år i 2022. Målet til idrettslaget i jubileumsåret er å få minst en aktivitet promotert hver måned. I juni er det fotball og Bergstadcup. I juli blir det Artut hele juli, og i august er det fokus på frisbeegolf. Røros Idrettslag og Røros kommune samarbeider om å få en inkluderingskoordinator ansatt. Vidar synes det er fint å kunne øke inkluderingen enda mer for et idrettslag som er 125 år, både når det gjelder aktiviteter og få med flere i laget. Planene og den store aktiviteten på Øra stadion fører også med seg mye arbeid. Det er moro og inspirerende på Øra når det er ei aktiv helg eller en aktiv hverdag, om

Tollef Bredals vei 13, 7374 RØROS Tlf: 928 39 297 www.revisorkonsult.no RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 43

Linus Wallin er klar for å ferie jul i Sverige i år igjen Tove Iren Gløtheim Ryttervoll i Såmmårfjøset.

Såmmårfjøset har blitt serveringslokale Kalsa Gårdsbakeri har i sommer et nytt tilbud. I løpet av de siste årene har Såmmårfjøset på Brynhildsvollen blitt istandsatt til å bli et nytt serveringslokale på gården. Tekst og foto: Tove Østby

jøset ble satt opp i 1869. Driver av gården, Hans Morten Karlsen Kvaks, hadde ganske mye penger så han gjorde mye på gården. Blant annet så satte han opp fjøset som ble brukt om sommeren.

Såmmårfjøset Sommerfjøset ble brukt i 14 dager om våren før kyr og kalver dro til seters på Storelvavollen i Ridalen. De var også innom sommerfjøset en tur før de kom tilbake til fjøset nede på gården, om høsten. Fjøset var i bruk i nesten 90 år, før gården fikk tilgang på strøm. Stor jobb Nå har driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll tatt fjøset i bruk igjen. - Vi har så mange gamle fine hus på gården. Vi har satt istand Såmmårstuggu og smia, så nå synes jeg at sommerfjøset stod for tur. Jeg vet ikke om det var så mange andre som så muligheten i det, men jeg er så glad i gammelt, og har mange gode barndomsminner fra setra i Trysil. Da

R ØROSNY T T NR .2 2022

kunne jeg ikke annet enn å prøve å få med meg noen til å hjelpe til. Gubben han sa nå ja som vanlig, og ble med. Vi skjønte det var en stor jobb som lå foran oss. Det tar mer tid når det er veldig gammelt. Det var en del som var «skjevt og skakt», men det er jo noe av sjarmen med gamle hus, sier Tove Iren. Starten Da arbeidet med sommerfjøset startet var det gjennomtrekk på grunn av dårlig tømmer og hull i taket. Massen i fjøset måtte fjernes, og over 100 trillebårlass ble tatt ut. Til tross for at det var sommer da arbeidet startet var det fortsatt tæle i bakken og spettet måtte taes i bruk for å få løs all jorda. Lagerplass Sommerfjøset har i nyere tid blitt brukt som lager, men på grunn av utett tak og dårlig tømmer var mye blitt ødelagt i tidens løp, men allikevel er det mange fine skatter Tove Iren har kunnet plukke frem fra glemselen. Eierne på Brynhildsvollen er glad for at Uthusprosjektet har kunnet bidra

Foto: Tom Gustavsen

Mat fra Røros-traktene Mangfold, samarbeid, natur, historie, tradisjon, kultur, bærekraft og renhet.

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 45

alen og har ligget her siden fjøset ble bygget. For å få godkjenning fra Mattilsynet måtte fugene mellom steinhellene støpes for å kunne holdes rene.

Såmmårfjøset.

økonomisk i arbeidet med istandsettelsen av fjøset. Byantikvar Magnus Borgos så potensialet i fjøset, og Jo og Jostein i Uthusprosjektet gjorde en kjempejobb. Det som måtte byttes ut ble byttet ut, og det som var i orden ble tatt vare på. - I tiden som vi lever i nå så snakker vi mye om bærekraft, og da må man ta vare på det som er bra og bytte ut det som ikke kan brukes mer. Det vises godt det som er nytt og det som er gammelt, men det er så bra å se at både gulv, tømmer og takåser er i god nok stand til å brukes opp igjen. Noen plasser så er nye og gamle åser skjøtet sammen. Det synes jeg er skikkelig tøft, sier Tove Iren.

Plass til 40 - 50 personer i Såmmårfjøset - I oppstarten vil vi servere rømmegrøt og spekemat, samt kalvepølse som slakteriet har spesiallaget for oss, og selvsagt serverer vi våre egne spesialiteter som Ingerlemse, pjalt, hyllkake og gom. Drikke er lokalt fra Bryggeriet, sier Tove Iren, og legger til at det foreløpig ikke er planlagt strøm i fjøset, men en solid peis skal få stå for oppvarming på de dagene det trengs. - For oss er det viktig å være her for både lokalbefolkning og turister. I dag har vi et godt samarbeid med Vauldalen Fjellhotell og ønsker å knytte til oss flere lokale samarbeidspartnere. Vi har også planer om å få på plass gårdsaktiviteter for barna som kommer på besøk, sier Tove Iren. Mange hjelpere Det er mange som har hjulpet dem med jobben, og Tove Iren og Geir Magne er utrolig takknemlig for det. De har fått økonomisk støtte fra Innovasjon Norge, Røros Kommune og Rørosbankens Næringsfond.

Båsplasser Mye av inventaret som var i sommerfjøset er tatt vare på. Båsskillene er av stein, og trengte en skikkelig skuring for å bli rene. De er satt inn igjen som små sittegrupper på sidene i fjøset der båsene var og ved hver sittegruppe er det et skilt med et ku-navn, blant annet Dagros og Staslin.

SÅMMÅRKAFEEN Såmmårstuggu er åpen fredag - søndag 11.00 -16.00 fra 26. juni - 14. august

Båsholderne er brukt opp igjen og på veggene henger fortsatt ku-grimene. Steinheller Steinhellene ved inngangspartiet er opprinnelig fra Rid-

Såmmårfjøset er ellers åpent for bestillinger

Aursundveien 2248 7372 Glåmos

Røros beste burger, fra 95,Miniburger 25,Parfin på pumpe Bilvask fra 119,Esso Røros, Johan Falkbergets vei 8, 7374 Røros 72 41 24 30 | esso.roros@roros.net 46

R ØROSNY T T NR .2 2022

www.Kalsa.no | brynhild@kalsa.no

VI LEVERER TOTALE VARMEPUMPELØSNINGER BÅDE TIL NÆRINGSLIVET OG DET PRIVATE

ALT INNEN KJØLE- OG FRYSEANLEGG, KLIMA- OG MODNINGSROM, SERVICE OG TILSYNSAVTALER

DIN LOKALE TOTALLEVERANDØR AV TEKNISKE INSTALLASJONER VENTILASJON - KLIMAKJØLING - KULDEANLEGG - VARMEANLEGG - VARMEPUMPER - AUTOMASJON - ENERGIFORVALTNING

STYRESYSTEMER, SD-ANLEGG, OPTIMALISERING AV EKSISTERENDE ANLEGG OG ENERGIFORVALTNING

ALT INNEN VENTILASJON RENROM, BOLIGVENTILASJON, KLIMAKJØLING, ISVANN OG VARMELØSNINGER

TLF: 72 41 28 05 TOLLEF BREDALS VEI 13, 7374 RØROS WWW.ING-MYRAN.NO

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 47

40 år som leger på fjellet Ved en tilfeldighet havnet ekteparet Anne og Helge Lund på Røros hvor de i en mannsalder har hjulpet små og store med medisinske utfordringer. Tekst: Tove Østby

nne kommer fra Bærum, der hun vokste opp sammen med foreldrene og en søster. Hun startet å studere medisin i 1972 og ble uteksaminert i 1978. Hennes første jobb var ved avdelingen for mor og barn i Oslo kommune. Tilfeldig Helge ble uteksaminert to år etter Anne og ved en tilfeldighet havnet familien på Røros. Da Helges kull skulle trekke turnusplasser havnet familien på Røros, og med seg på flyttelasset hadde legeparet to små barn. Det ble en utfordrende start da det ikke fantes barnehageplass til datteren som endte opp med å begynne et år før på skolen. Da turnusåret var over ble det heldigvis ledige jobber for begge og siden har familien blitt værende her oppe på fjellet. Allmennpraktikere Anne og Helge har hele tiden ar-

R ØROSNY T T NR .2 2022

Leder i Røros IL Vidar Koian Grind inviterer til et vidt spekter av aktiviteter Anne og HelgeAnne med på barnebarna påpåsken. hytta Drøbak. Foto: Privat. Brunborg Lund. Foto:i Privat Øra denne

beidet som allmennpraktiserende leger, og synes det er trist med fastlegeordningen som nå er i fritt fall. Anne synes det har vært greit å være fastlege og jobbet frem til desember i fjor. Hun hadde egentlig vært pensjonist en tid, men måtte finne frem legekunnskapen igjen da Marius Kaland ble konstituert som kommuneoverlege og fastlegemangelen begynte å vise seg ved legekontoret. Hun jobbet frem til 16. desember i fjor. Anne vet ikke hvorfor legeyrket ble hennes livsvei. Hennes foreldre ville at hun skulle bli lektor og da foreldrene spurte hva hun hadde søkt av studier svarte hun at førstevalget var medisinstudiet og andre valget var førskolelærer. En god kombinasjon for legen som har hatt ansvar for generasjoner av barn gjennom arbeidet på Helsestasjonen i kommunen. 1980 Da ekteparet Lund kom til Røros skulle legene Flagestad og Hertz-

Ny adress: Bruksvägen 1, följ skyltarna vid gamla tältplatsen Öppettider: Mån - fre 10.00-18.00 Lör & sön 10.00-16.00 taltet.se taltet.se www.taltet.se Välkomna till Tältvaruhuset i Funäsdalen!

berg ha samfunnsmedisinsk tjeneste i Gøteborg. Det var mangel på leger på Røros den gangen også, og Helge var i turnus. - Sønnen vår på tre år hadde behov for barnehageplass hvis jeg skulle ut i arbeid. Da måtte jeg jo bare si det som det var til at fikk jeg ikke barnehageplass til Simen, så måtte jeg gå hjemme, forteller Anne når hun mimrer tilbake på den første tiden på Røros. Røros kommune var så i nøden at det ble ordnet med barnehageplass i Kvitsanda barnehage, og Anne kunne starte på sin lange tjeneste for kommunen og sine pasienter. Etter tre år på Røros ble familien komplettert med sønnen Mattis.

Da lege Myklestad avsluttet sin praksis åpnet seg seg en legehjemmel som Anne og Helge fikk. De startet opp egen praksis i gata før Anne flyttet til legesenteret Fargarveien og ble med over da flyttelasset gikk til det nye legesenteret ved sykehuset. Helge hadde på denne tiden startet opp som kommunelege i Os kommune, hvor han ble værende frem til han gikk av som pensjonist. En dag i uka hadde Anne utekontordag på Glåmos. Hun var den eneste som ønsket å jobbe ettermiddag og kveld, og trivdes godt med å ha en slik arbeidsdag i uka. I alle år har Anne hatt ansvaret for helsestasjonen og blitt godt kjent med alle barn som har vokst opp på Røros i disse årene. Det er ikke

få rørosinger av den oppvoksende slekt hun ikke kjenner. - Jeg har trivdes kjempegodt med barna, sier Anne Brunborg Lund. Hun har fulgt mange barn fra før de ble født til de ble voksne. De hun fulgte som babyer på Glåmos er godt voksne nå. Hun synes det er fint å se dem igjen i dag. Flere av de som Anne har hatt på barnekontroll har hun møtt igjen på sykehuset som sykepleiere etter at hun ble syk. Oslo Helge kommer fra Nordberg i Oslo hvor han har vokst opp med foreldre og to søstre. Faren jobbet i forsvaret mens moren var psykolog. Oppveksten og ungdomstida ble preget av

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 49

en aktiv ung herremann hvor mange forskjellige idretter ble prøvd ut. Helge fikk distriktstjeneste da han kom til Røros. Det ble en fordel da datteren begynte på skolen og de ble værende på Røros. Etter at ekteparet hadde drevet prakis sammen i flere år følte de det var på tide å fordele seg litt. Dette førte Helge til Os kommune. Han spesialiserte seg etter hvert i samfunnsmedisin og allmennmedisin. I 15 - 20 år har han vært gruppeveileder for turnusleger i Hedmarks regionen og har hatt en liten stilling på Nasjonaltsenter for distriktsmedisin i Tromsø. - Det har vært veldig berikende arbeide hvor man prøver å vitalisere fastlegerollen i distriktene, og beskrive dens mange gode kvaliteter og hvilke krav og kompetanse som kreves for å utøve et ordentlig distriktsmedisinsk stykke arbeid. Det

har vært veldig givende, sier Helge. Os Helge stort sett vært ansatt i Os kommune de siste årene av sitt aktive yrkesliv. Han er den eneste i distriktet som har kompetanse på samfunnsmedisin og har etter han ble pensjonist, bidratt i forbindelse med pandemien og litt i forhold til planlegging av mottak av flyktningene fra Ukraina. Helge var i mange år kommuneoverlege for Røros, Os og Holtålen. I årenes løp har Helge sittet i mange utvalg og komiteer. Han har jobbet mye med ulykkesforebygging i Os kommune, hvor det ble blant annet ble produsert et dataprogram, som den første i verden til å automatisk registrerte ulykker. - Dette var spennende og banebrytende arbeide, forteller Helge. Når Helge får spørsmålet om hva

han kunne ha jobbet med om han ikke ble lege, kommer svaret raskt. - Jeg kunne nesten ha blitt hva som helst, bortsett fra frisør, men ønske om å hjelpe førte meg til legegjerningen. Hytte Familien har trivdes godt på Røros, og de er glade for at barna har hatt en trygg oppvekst med gode venner og en aktiv fritid. Både Anne og Helge er friluftsinteresserte mennesker hvor jakt og fiske er i fokus sammen med familiens hunder. En runde golf er heller ikke å forakte og Helge stod i bresjen sammen med mange andre da Røros Golfpark ble bygget for 20 år siden. Når familien ikke møtes på Røros er Anne og Helges hytte i Drøbak et kjærkomment sted når de alle skal samles.

Tannlegene

Grådal og Hofstad

Bergmannsgata 20, 7374 Røros Telefon: 72 41 18 50 50

R ØROSNY T T NR .2 2022

VELKOMMEN TIL VERTSHUSET RØROS Åpningstider lunsj: 12.00 - 15.00 alle dager. Vi serverer våre herlige smørbrød laget på lokale råvarer.

Åpningstider middag: 17.00 - 21.30 alle dager. Vi tilbyr menyer satt sammen av sesongens beste råvarer. Lokal og regional mat i fokus.

Foto: Marius Rua

For bordreservasjoner til middag ta kontakt med oss på restaurant@vertshusetroros.no / 481 63 156. Vertshuset Røros har dessuten sommerens mest sjarmerende uteservering i bakgården. Vi ser frem til å ønske dere velkommen til Vertshuset Røros, midt i hjerte av Bergstaden Røros!

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 51

RØ RO S NY TT NR. 2 2 0 2 2 52

VARETAXI

RAG ALLE OPPD TE FOR PRIVA TER OG BEDRIF VI KJØRER OVER ALT

Havsjøveien 309, 7374 Røros | post@galaaen.no | www.galaaen.no

Returadresse: Rørosnytt AS, Bergmannsgata 11, 7374 Røros

H E LT N Y E

M 0 MAAZZD DA AC C XX- 6 60 PPLLUUG R II D D G--IIN N H HY YB BR

KO KOM MM MEERR II JJU ULLII

*BESTILL NÅ!

JAPANSK HÅNDVERK

JAPANSK HÅNDVERK Mazda CX-60 er en firehjulsdrevet SUV med førsteklasses kjøreegenskaper. Den er rikelig

FÅ *BESTILL VALGFRI NÅ!

FÅ VALGFRI UTSTYRSPAKKE, VERDI UTSTYRSPAKKE, VERDI INNTIL 30.500,- FOR

utstyrt fra start et godt utvalg SUV av sikkerhetssystemer ogkjøreegenskaper. et romslig interiørDen som er oser kvalitet Mazda CX-60 er med en firehjulsdrevet med førsteklasses rikelig og komfort. parkeringsvarmer, parkeringssensorog foran og bak interiør og mulighet utstyrt fra start App-styrt med et godt utvalg av sikkerhetssystemer et romslig somfor oser kvalitet på inntil 2500 kg er komfortabelt og praktisk.foran Med og elektrisk og tilhengervekt komfort. App-styrt parkeringsvarmer, parkeringssensor bak ogrekkevidde mulighet på forinntil 63

KUN 9.900,INNTIL 30.500,- FOR

KUN 9.900,-

helt elektrisk, med bensin eller en kombinasjon. km kan du selv velge 2500 om dukgvilerkjøre tilhengervekt på inntil komfortabelt og praktisk. Med elektrisk rekkevidde på inntil 63 Bestill i dag! km kan du selv velge om du vil kjøre helt elektrisk, med bensin eller en kombinasjon. Bestill i dag! CX-60 FRA 570.000,MAZDA

MAZDA CX-60 FRA 570.000,Fra-pris inkl. frakt/lev. Komb. kjøring: Drivstofforbruk 1,5 l/100 km, strømforbruk 23 kWh/100 km (el. rekkevidde inntil 63 km), CO2-utslipp 33 g/km og NOx 45 mg/km. WLTP typegodkjenningsstandard. Faktisk el. rekkevidde avhenger bl.a. av kjørestil, hastighet, kjøreforhold, komponenter som bruker strøm m.m. 3 års lakkgaranti og inntil 10 CO2-utslipp års Mazda Veiassistanse. Alle inkl. nye Mazda personbiler selges med 5 år/100 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, Fra-pris frakt/lev. Komb. kjøring: Drivstofforbruk 1,5 l/100 km, strømforbruk 23 kWh/100 km (el. rekkevidde inntil 63 km), 33 g/km og8NOx år/160 000 km garanti på høyspenningsbatteri. Avbildet kan avvike fra priseks. *Gjelder bestilling innenkjøreforhold, 30/6-22. Forbehold om trykk/skrivefeil. 45 mg/km. WLTP typegodkjenningsstandard. Faktisk el. modell rekkevidde avhenger bl.a. av kjørestil, hastighet, komponenter som brukerKommer strøm m.m. til Norge i juli. Alle nye Mazda personbiler selges med 5 år/100 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda Veiassistanse. 8

år/160 50 000 km garanti på høyspenningsbatteri. Avbildet modell kan avvike fra priseks. *Gjelder bestilling innen 30/6-22. Forbehold om trykk/skrivefeil. Kommer til Norge i juli. 50

Tolga Bil AS t. 62494850 2540 Tolga BilTolga AS