Industriens dag 2019 by Mediehuset Innherred

Verdal 12. - 13. nov.

2019

vilje og evne til vekst klar tale fra vgs-elevene:

gjĂ¸r verdal enda mer attraktiv

Side 8-9

samarbeid skaper suksess Side 6-7

oppgradering gir store forbedringer

Side 18-19

fra lĂŚrling til ĂĽ skrive doktorgrad

Side 12

kan spare norge for milliarder av kroner Side 16-17

Lars Petter Sjøvold, styringsgruppeleder for Industrinavet i Trøndelag, har mål om en årlig omsetning på 30 milliarder kroner i klyngebedriftene innen 2030.

Prosjektleder i Industrinavet i Trøndelag, Tore Svartås, understreker viktigheten av at bedriftene vokser seg inn i framtida.

Industrinavet i Trøndelag:

— Kaffekoppen er vårt viktigste verktøy Sammen med bedriftslederne løfter Industrinavet i Trøndelag blikket og ser på alle mulighetene som fins for næringslivet på Innherred og i resten av Trøndelag. Samarbeid er en avgjørende faktor for å oppnå utvikling i norsk industri. Industrinavet i Trøndelag er et regionalt klyngeprosjekt med tyngdepunkt på Innherred. Navet jobber for å hjelpe bedrifter til å løfte blikket og se mulighetene som finnes. – Industrinavet i Trøndelag representerer det største industrielle utviklingsprosjektet i Trøndelag siden omstillingen av Verdal industripark på starten av 2000-tallet. De siste årene har vi igangsatt forsknings- og utviklingsprosjekter for over 200 millioner. Det er resultatet av flere års systematisk jobbing med kompetanseutvikling og nyskaping, forteller leder i styringsgruppa, Lars Petter Sjøvold. Prosjektleder Tore Svartås forteller at den gode samtalen og kaffekoppen er viktige redskap for dem. – Alle som mener de har noe som kan utvikles til å bli en industri, kan komme til oss. Kaffekoppen er vårt viktigste arbeidsverktøy. Sammen med bedriftene ser vi på mulighetene. Lederne i bedriftene har det fryktelig travelt. De har blikket festet på den daglig driften. Å se to, tre eller fem år fram i tid blir prioritert ned. Her ønsker vi å bistå med vår kompetanse. Vi prøver å få bedriftene til å løfte blikket, slik at de får nye perspektiver, forteller Svartås. Må dyrke egne fortrinn Vilje og evne til vekst står sentralt i arbeidet til Industrinavet. Men det handler ikke bare om å få bedrifter til å vokse seg større. – Å vokse seg inn i nye markeder, inn i framtida, er en viktig del av bedriftenes jobb, poengterer Svartås. Etter hvert som stadig flere internasjonale konkurrenter med vesentlig lavere lønnskostnader melder seg på i konkurransen, blir det viktigere for norsk industri å dyrke fram egne fortrinn for å ivareta konkurranseevnen. – Norsk industri har tradisjonelt hatt noen verdifulle

Utgiver: Verdal næringsforum

fortrinn i konkurranse på det internasjonale markedet, kanskje først og fremst gjennom at vi har hatt gode samarbeidsforhold i arbeidslivet og stabile og dyktige fagfolk ansatt i industrien. Videre ser vi at industrien har vært gode på å samarbeide om prosjektutvikling og teknologiutvikling for sammen å kunne levere smartere og mer effektive løsninger, understreker prosjektlederen for Industrinavet, før han fortsetter: – Industrinavet skal bidra til økt vekst og bedre samarbeid i trøndersk og norsk industri, slik at vi fortsatt kan beholde eksisterende og utvikle nye industriarbeidsplasser i distriktene i høykostlandet Norge. Vår visjon er 30 milliarder i 2030. – Vi i Industrinavet i Trøndelag betegner oss selv som en klynge. Samarbeidet omfatter over 50 bedrifter med ulik inngang til utfordringene, men med felles mål om å bevare og styrke industrien i Trøndelag. Vi har ingen søknad inne om å bli tattt opp i de statlige klyngeprogrammene, men den grunnleggende finansieringen er på plass gjennom bevilgninger fra Trøndelag fylke, Sparebank 1 SMN og Verdal kommune, forteller prosjektlederen. Svartås legger ikke skjul på at det er mye de ønsker å oppnå, men det aller viktigste er å bidra til økt vekst i trøndersk industri. – Vi satser tungt på prosjektutvikling i vekstsektorer som havbruk og energi. Leveringskontraktene i framtidas havgående oppdrettsanlegg og i de store vindkraftutbyggingene som kommer, inneholder komplekse utfordringer som svært få industriaktører kan løse på egen hånd. Derfor har Industrinavet valgt en strategi for utvikling av leverandørsamarbeid, før han fortsetter: – Vi ser også at industrien i Trøndelag har et stort potensial for å øke sine leveranser til vekstsektorene. Flere aktører er godt i gang med prosjekter og leveranser, mens andre ikke har etablert en strategi for å gå inn i havbruk og energi.

Produksjon: Mediehuset Innherred

Alle som mener de har noe som kan utvikles til å bli en industri, kan komme til oss. Tore Svartås, prosjektleder Når det gjelder havbruk, er Industrinavet allerede midt i et pågående prosjekt: Leverandørklynge Havbruk. – Formålet er å identifisere leveransemuligheter for trøndersk industri i norsk havbrukssektor. Her har vi startet med å intervjue ledere i de større oppdrettsselskapene. Svarene vi får, gir oss en pekepinn på hvilke leveranseområder selskapene selv mener er tilgjengelige for leverandørindustrien. Vi spør også små og større industribedrifter i regionen om hvilke løsningsforslag og leveransemuligheter de ser for seg til dagens og framtidas havbruk. Målet er å etablere økt industrielt fokus på havbruk i trøndersk industri og skape muligheter for trøndersk leverandørsamarbeid mot leveranser til kommende store havbrukssatsinger, forteller Svartås. I tillegg jobber Industrinavet i Trøndelag for å utvikle et enda tettere, raskere og smartere samarbeid mellom industrien og FoU-sektoren. – Dette samarbeidet har ført til en sterk utvikling i antall og volum på industrielle forskningsprosjekt i regionen, hvor industrien er initiativtaker og prosjekteier. Her har SINTEF vist en proaktiv og oppsøkende holdning. Samarbeidet mellom SINTEF, andre forskningsinstitusjoner og Industrinavet har allerede ført til etablering av nye prosjekter med et omfang på langt over 100 millioner kroner, sier Tore Svartås. Sjøvold forteller at de har satt seg et hårete mål de ønsker å oppnå innen 2030. – Vi har satt oss et hårete mål: Vi ønsker å nå 30 milliarder i årlig omsetning innen 2030, noe som innebærer en tredobling av dagens totale omsetning i klyngebedriftene. For å få til det må vi fortsette å bygge kompetanse på en rekke områder, særlig innen havbruk og energi, avslutter Lars Petter Sjøvold.

GRAFISK DESIGN: WOW Medialab/Mediehuset Innherred

Opplag: 19 000

2019

PROGRAM

W O W MEDIALAB

Verdal 12 & 13. November

Industriens dag 12.â&#x20AC;&#x201D;13. november 2019

Daglig leder i Verdal Næringsforum, Ingrid Dahl Furunes, forteller at bedriftene i industriparken heier på hverandre.

Befester sin posisjon som Norges tredje største Med 50 nye bedrifter og 255 flere ansatte befester Verdal Industripark sin posisjon som Norges tredje største. Det får fram smilet hos daglig leder i Verdal Næringsforum, Ingrid Dahl Furunes. – Vi tiltrekker oss flere bedrifter og antall ansatte øker. Bedriftene som etablerer seg ser verdien av å være en del av industrimiljøet og en større klynge. I tillegg er Verdal en av de største og mest innovative landbrukskommunene i Norge. Og vi har et riktig kulturliv og mange spennende nisjebutikker. Til sammen gjør dette at næringslivet i Verdal er unikt. Daglig leder i Verdal Næringsforum, Ingrid Dahl Furunes, viser frem nøkkeltallene for industriparken i Verdal for 2018-året. Flere bedrifter og ansatte Det er masse godt nytt. Blant annet er det 255 flere ansatte i parken i 2018 sammenlignet med 2017. Det er også en økning i antall bedrifter. I 2018 økte antallet med 50 nye bedrifter. I Verdal Industripark ble det omsatt for hele åtte milliarder kroner i fjor, noe som var omkring det samme som i 2017. – Det er utrolig gøy å se at det er flere ansatte nå, til tross for digitalisering og teknologiutvikling, påpeker hun. Den positive utviklingen i Verdal Industripark gir flere ringvirkninger. Blant annet spin-off. – Mange bedrifter etablerer nye selskap når de er kommet godt i gang. Årsaken er at de ser behovet for innovasjon, og at spin-off kan være en effektiv løsning for å lykkes med det, forteller Furunes. Heier på hverandre Klynge er et ord hun ofte bruker når hun snakker

om industriparken. Den store næringslivsklyngen i Verdal har mange synergieffekter. – Bedriftene forteller om den positive effekten av å være en del av en klynge. Det er en kultur for å heie på hverandre i Verdal Industripark. Aktørene inspireres av hverandre og drar med seg naboene videre. Når en utfordring dukker opp, jobber bedriftene sammen for å løse dem. Alene får vi til noe, sammen får vi til alt, sier Furunes. Hun eksemplifiserer med VIP-senteret, der over 40 bedrifter holder til. Senteret skal for øvrig pusses opp for over 50 millioner kroner. Det hele vil stå ferdig i 2020. Verdal Næringsforums samfunnsoppdrag består av å bidra til verdiskapning, vekst og nye arbeidsplasser. Derfor er det gledelige nyheter for Furunes og gjengen at det er nettopp vekst i industriparken med flere bedrifter og ansatte. Innholdsrike dager Industriens Dag er et viktig arrangement for næringsforumet. Å se mulighetene, ha ambisjoner og samhandling er noe de jobber med daglig. Under Industriens Dag er nettopp dette i fokus. Blant annet under Møteplassen, der bedriftene møter elever og andre besøkende ansikt til ansikt. I år er temaet vilje og evne til vekst. – Årets program handler om mye av det vi jobber for. Temaet er i tråd med hvordan næringslivet ønsker å jobbe. Programmet innholdsrikt program med flere

Bedriftene forteller om den positive effekten av å være en del av en klynge. Det er en kultur for å heie på hverandre i Verdal Industripark. Ingrid Furunes, Verdal Næringsforum lokale, regionale og nasjonale foredragsholdere fra næringslivet, forteller Furunes. 12. og 13. november arrangeres Industriens Dag for sjette år på rad. Det arrangeres av Industrinavet i Trøndelag. I løpet av disse to dagene får man mulighet til å høre foredragsholdere i toppklasse, delta på arrangementer, møte spennende bedrifter og knytte kontakter. Det hele sparkes i gang med næringslivslunsj med foredrag og bedriftspresentasjoner. Elever på 9. klassetrinn og ved de videregående skolene i Verdal, Inderøy, Steinkjer, Levanger, Verran og Stjørdal og bedrifter fra hele regionen er invitert til Møteplassen. Dette er en unik arena hvor bedriftene i regionen får mulighet til å bli kjent med framtidas arbeidstakere, og elevene får bedre innblikk i hvilke jobb- og karrieremuligheter som finnes i Trøndelag. Dagen etterpå er det fagdag med et innholdsrikt program.

Tronrud Engineering er med gjennom hele prosessen når et produkt skal utvikles, fra idéfasen til sluttproduktet leveres. Foto: Tronrud Engineering

Administrerende direktør Svein Steinsvik og resten av gjengen i Tronrud Engineering har nå utviklet verdens raskeste pakkemaskin. Foto: Tronrud Engineering

Norges smarteste bedrift håper dette er deres nye suksesshistorie Tronrud Engineering har opplevd mange suksesser opp gjennom årene. Nå håper de verdens raskeste pakkemaskin kan være deres nye gullhistorie. – Vi er en foregangsbedrift når det gjelder digitalisering av industrien. Vårt bidrag til automatisering av norsk industri har blitt lagt merke til. Det sier administrerende direktør i Tronrud Engineering, Svein Steinsvik. Nylig ble bedriften kåret til Norges smarteste bedrift. Siden 1977 har bedriften levert innovative maskiner og utstyr verden over. De har 150 ansatte lokalisert på Eggemoen, nordøst for Oslo, og 50 ansatte i Moss. Startet i kjelleren Det helestartet i kjelleren til gründer Ola Tronrud. Det er han og sønnene som eier bedriften i dag. – Vi har vokst en god del, det kan man trygt si. Fra første stund har det handlet om å lage kundetilpassede maskiner for industrien, forteller Steinsvik. Å gjøre en idé til virkelighet er mottoet til Tronrudgjengen. Måten de jobber på er helt unik. Ofte ser man at bedrifter er med på bare enkelte deler av prosessen fra idé til virkelighet. Det gjelder ikke for Norges smarteste bedrift. – Vi er med hele veien, fra idéfasen til produktet er ferdigstilt. Det som gjør oss spesielle, er at vi gjør alt selv. Det hele starter med at kunden beskriver problemstillingen for oss. Deretter finner vi en løsning som vi lanserer for kunden. Vi har 40-50 ingeniører som jobber med å løse problemstillinger. Deretter lager vi produktet som vi har lansert. Det at vi følger ideen helt fram til produkter blir levert, skiller oss fra andre bedrifter, forteller Steinsvik. Unik bedrift Ofte handler problemstillingene om effektivisering.

Mange bedrifter, som ønsker å masseprodusere noe, har for mange manuelle prosesser langs produksjonslinja. Løsningen består i å automatisere deler av prosessene. – Vi lager maskiner som automatiserer prosesser for kundene våre. Alt blir spesialtilpasset, sier direktøren. Tronrud Engineering har levert hundrevis av maskiner og utstyr til industrien i Norge og i utlandet. Hele 70 % av omsetningen til bedriften gjennom oppdrag for utenlandske bedrifter. Flere suksesshistorier Tronrud-gjengen kan stolt vise til flere viktige epoker, blant annet oppblomstringen til solindustrien. – Fra 2000 til 2010 var vi en veldig sterk bidragsyter til solindustrien. Vi vokste oss såpass store at Norge ble for lite for oss. For å opprettholde størrelsen måtte vi også se til utlandet. På 90-tallet var automatisering av mobiltelefoner viktig for oss. Vi leverte mye utstyr til Ericsson den gangen. Vi har flere slike suksesshistorier, påpeker Steinsvik.

det er ofte mange ansatte per industri. Nå om dagen står denne bransjen midt opp i en automatiseringsprosess. I Europa er det vanskelig å få ansatte som vil jobbe med repeterende oppgaver. Derfor er det et stort behov for automatisering. Det handler absolutt ikke om å kvitte seg med ansatte. Men folk vil ikke ha kjedelige jobber. En stor utfordring i arbeidet med nye pakkemaskiner er å få plass til dem. – Industrien har etablerte fabrikker med lite plass. Derfor må vi tilpasse oss rammene og lage små maskiner. I tillegg må maskinene være veldig effektive, poengterer Steinsvik. Verdens raskeste maskin De har allerede kommet langt med arbeidet. Faktisk har de laget verdens raskeste pakkemaskin. – Maskinen kan kommunisere med et overordnet system. Den er smart, liten og veldig rask, forteller Steinsvik. Direktøren legger ikke skjul på at det er veldig givende å jobbe i den smarteste bedriften i Norge. – Gøy og utfordrende, slik er det å jobbe i Tronrud Engineering. Digitalisering er et moteord i industrien, og vi må bruke de mulighetene digitaliseringen gir for å effektivisere produksjonen. Det jobber vi med hele tiden. Vi hjelper bedriftene fra idé til virkelighet.

De siste åra har Tronrud Engineering jobbet mye med den framvoksende 3D-printingsindustrien. En ny æra I åra fremover er det imidlertid noe helt annet som gjelder. Tronrud Engineering håper å skrive en ny suksesshistorie. – Pakkemaskiner til matindustrien er vårt store prosjekt nå. Vi ønsker å gjøre dette til vår nye suksesshistorie, forteller Steinsvik, før han fortsetter: – Matindustrien er en godt etablert industri. Men

Industriens dag 12.—13. november 2019

Styreleder i Inderøymat Håvard Gausen og Marte Størvold ved Inderøy Slakteri i soddavdelingen.

Håvard Gausen sammen med gründerne i Surf Kombucha, Luca Guichard og Maren Aasen. Trioen forteller om et helt unikt samarbeid i Inderøymat.

Samarbeid har generert millioner av kroner og en unik suksesshistorie Økt omsetning, flere arbeidsplasser, nye produkter og et produkt som har tatt helt av i Norge. Inderøymat kan feire tre år med hevet hode. For tre år siden startet et unikt samarbeid. En definisjon på samskapning og næringslivsklynge. Resultatet er blant annet en økning på 20 millioner i omsetning for bedriftene i løpet av de tre årene. Økt aktivitet, flere produkter og flere arbeidsplasser er andre resultater. Og sist, men ikke minst: Surf Kombucha. Måtte øke salget Inderøymat er navnet på samarbeidet. Håvard Gausen er styreleder for samarbeidet som nå har blitt til et aksjeselskap. Seks produsenter i Inderøy er med: Inderøy Slakteri, Gangstad Gårdsysteri, Røra Bakeri, Inderøy Gårdsbryggeri, Inderøy Brenneri og Surf Kombucha. Sammen produserer og utvikler de nye, tradisjonsbaserte produkter, både hver for seg og i samspill med hverandre. – For tre år siden hadde alle bedriftene hadde utvidet produksjonskapasiteten. Da tok vi en prat der ideen om et samarbeid ble lansert. Vi trengte en fellesressurs for salg. Ettersom produksjonen og kapasiteten ble utvidet, var det et behov for å selge mer også. Tidlig i prosessen tok vi kontakt med Proneo, som har vært en uvurderlig samarbeidspartner. Vi bygde et solid fundament tidlig, før det hele ble et aksjeselskap i sommer, forteller Håvard Gausen.

Alle ønsker å få til noe Han beskriver bedriftene i Inderøymat som en framoverlent gjeng bestående av ulike personligheter. – Felles for alle er at vi ønsker å få til noe. Det er massevis av kvalitet i gruppa, med mye utfyllende kompetanse. Sammensetningen blir derfor unik, mener styrelederen. Den opprinnelige tanken med Inderøymat var å få systematisert det hele og finne en daglig leder som kunne være et felles ansikt ut mot dagligvarekjedene. Den personen er Vidar Skjevik. – Han ble headhuntet til jobben. Vidar er kontaktpersonen vår og en fantastisk ressurs, forteller Gausen. Kontinuerlig utvikling Aktørene i Inderøymat jobber kontinuerlig med utvikling. Fellesskapet er helt vesentlig for at de har økt den samlede omsetningen med 20 millioner kroner i løpet av tre år. – Vi driver på med produktutvikling hele tida. Når vi møtes er det alltid god stemning og en litt uformell setting. Å ha det artig sammen er viktig for oss. Vi samarbeider også om ulike arrangement. Blant

annet tok vi turen over til Åre i Sverige for å holde en presentasjon. Det ble meget vellykket. Responsen var utelukkende positiv. Mange drar til Sverige for å handle mat, nå går vi mot strømmen. Allerede i løpet av vinteren kan du fort finne produkter fra Inderøymat i dagligvaresegmentet i Åre-regionen, forteller Gausen. En unik historie Samskapingen har også resultert i en helt spesiell suksesshistorie. Maren Aasen er født og oppvokst ved Gangstad Gårdsysteri. Hun er utdannet ernæringsterapeut og lidenskapelig opptatt av sunn mat og drikke. Da hun og kjæresten Luca Guichard var på ferie i USA for noen år siden, oppdaget de den populære drikken kombucha. I løpet av de tre ukene de var på ferie, smakte de på absolutt alle sortene de kom over. Slik ble de inspirert til å starte sin egen produksjon på Inderøy. Navnet på produktet ble Surf Kombucha. Guichard, som er født i Norge men har vokst opp i Portugal, er profesjonell surfer. Derav navnet Surf Kombucha.

Fellesskapet er helt vesentlig for at de har økt den samlede omsetningen med 20 millioner kroner i løpet av tre år. Håvard Gausen, styreleder i Inderøymat

Sammen kan bedriftene i Inderøymat tilby et helt og fullt måltid. Foto: Lena Johnsen

Stå sterkere sammen med oss

Faktisk er Kombucha en 2000 år gammel tradisjon som stammer fra Kina. Fermentering er en gammel metode for å konservere mat og drikke. Surf Kombucha er en frisk og sprudlende drikk som lages av økologisk te tilsatt sukker. Drikken inneholder kun naturlige ingredienser. Det er særdeles lite sukker når fermenteringen er avsluttet. – Det er ei veldig artig historie. Da jeg fikk høre om ideen, pusset vi opp lokalene i kjelleren på slakteriet til dem. Vi hadde ledige lokaler til disposisjon som var godt rigget til produksjonen. I tillegg har vi jo et ganske godt kontaktnett, forteller Gausen. Finnes i hele Norge Det tok ikke lang tid før Surf Kombucha utviklet seg til å bli en drikk man finner i dagligvarebutikker i hele Norge. – Å bidra til en slik suksesshistorie er kjempeartig. Produktet er spennende og duoen som står bak er veldig dyktige. Det er ingen selvfølge at man opplever en slik suksess på så kort tid. De har lagt ned sine timer de siste årene, påpeker Håvard Gausen. Gaus Invest AS er også inne på eiersiden i bedriften. Aasen og Guichard poengterer viktigheten av gode sparringspartnere. Uten Inderøymat hadde de neppe vært der de er i dag.

kan være veldig tøft. Men med gode sparringspartnere blir det enklere. Dobler produksjonen Surf Kombucha utvikler stadig nye produkter. Suksessen har også ført til at de skal doble produksjonen. – Nå får vi mer plass. Det skal bygges ut, og da får vi plass til flere produksjonstanker. Vi dobler produksjonen. Det går godt om dagen, vi får stadig flere kunder, forteller Aasen.

Med over 90 000 medlemmer er NITO Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer på alle nivå; bachelor, master og høyere. Som medlem i NITO har du mange fordeler. Se alle på www.nito.no.

Guichard innrømmer at de knapt har tenkt på markedsføring siden oppstarten. Nå håper han de kan fokusere mer på den biten også. – Alt har gått av seg selv. Framover håper vi å jobbe mer med markedsføringen også, sier han. Håvard Gausen røper at det er mye spennende på gang på Inderøy. Blant annet skal det etableres et nytt glutenfritt bakeri i slakteribygget. Inderøy Slakteri skal også få et nytt fryserom.

Kontakt oss gjerne på telefon 73 52 21 84 eller nord-trondelag@nito.no

– Vi har hjulpet en god del bedrifter, og flere skal bli involvert. Det er også mange spennende nye produkter under utvikling, sier en hemmelighetsfull Gausen.

– Å få være med på denne reisen har vært utrolig gøy. Vi har veldig mange dyktige folk rundt oss, derfor lykkes vi. Jeg er så lykkelig over at Håvard og gjengen i Inderøymat har trua på oss. Det er som en drøm. Alt startet på kjøkkenbenken, nå har vi et eget bryggeri som skal utvides, forteller Luca Guichard, før Maren Aasen fortsetter: – Reisen har vært lang, samtidig har det gått unna. Vi har fått til masse på kort tid. Nå står vi her med et fint bryggeri. Starten har vært utrolig bra for oss, vi har vært veldig heldige. Mye av æren for det skal de flinke folkene ha som hjelper oss. Her på Inderøy har vi et veldig bra samarbeid, det har vært alfa og omega. Å drive på alene med et slikt prosjekt

Industriens dag 12.—13. november 2019

Vi kaVni hkjaenlhpjeedlepgemdeeg me t m a s g in l å m d n a l v letd aalt av landmåling samt a mjeltpreodlelg, inmsepdeksjoen on daenghk j nm m s o k g e e p d s e p in , l l e l j o h r n t a n k o e i k m t V g e a d s e g p t l m lain e a j s h g n n a o in l j k i s å V a m t d n n enkdummåelnin m la t u vo m k a o s d n g o g j s a t a l v o a d t g l ,ninospek.sdNjSao-lnEtNa10 samt g in l å jlo m d n etkrsolsa 2 a 0 l 9 v e leedis t m h 2 g ih e 0 n 9 o j 10 s N k E e p S hje kpv s N . in t , l h l ih n o o r d is j t e e n s n v m o o s j g s e k d v e e a p p s l e in , j l h v l a n o n a r o e k t j i m n s V o aa ktalspjeodnegt m a eåVnloitin s g e j h dloaknudom n m k t n e m u m a s g0vd.-l2NaSkn-EdNmn g in l å 9 10 n Nlih 2 e Eis m t 0 u 9 m a k a 10 t o s d g a g in o l å t m o h d j n s 2 k a l e 0 p 9 v s a 10 N , in E lm aislllptih S N . d t e h nihkhstj.oNnS-EN 1090-2 eklkga o e d j v e s s m k e g p e s d in e , e o j r h t n n is o e v s smptve lglj,soina ov tamkstojnotnrta unmgesna a n s in a eon l å m n m g e e d m d n u a e k l p o l v d e a j g h o n j a 2 s k a i 0 t V 9 n e 10 N dokum hkhstj. oNnSl-oE, gin 2 0 9 n m9t0-2 o 10 j a N s s E k g e S in p N l s . å t m h d ih n l a o is l r e v a nstv www.vitec.as 10 t l N a E hnt.aNvS-sjon n isjsoih esa sv v www.vitec.as a o spek uomnetnrtollj, in dokk 2 0 9 Ne10 9s0j-2on av 10 a t N n E e m S u N . k t o h d g ih o is vitec.as -2 0 9 10 N E S N . t h ih is e v s www.vitec.as

www.vitec.as

www.vitec.as www.vitec.as .vitec.as

www.vitec.as

Elevene ved Verdal videregående skole, Jenny Eriksson, Camilla Solvang, Oda Gjertsås, Eirik Austad, Roy-Johann Eriksen Bjørsvik og Robin Smulan forteller hva som skal til for at de etablerer seg i Verdal i framtiden.

— Legg til rette for ungdommen Næringslivet og kommunen må gjøre Verdal attraktiv for neste generasjon arbeidstakere, mener elevene ved Verdal videregående skole. Et firesifret antall elever besøker Møteplassen under Industriens Dag i Verdal. Hver av dem har en unik bakgrunn og ulike tanker om framtida. Noen planlegger å ta et fagbrev, andre har planer om å studere i inn- og utland. De representerer framtidas arbeidskraft. Når de om få år skal etablere seg, har de en rekke krav og forventinger, både til næringslivet og kommunene. Hva skal til for at de velger å etablere seg i Verdal? Praktiske jenter Robin Smulan, Eirik Austad, Camilla Solvang, Roy-Johann Eriksen Bjørsvik, Jenny Eriksson og Oda Gjertsås har én ting til felles: de er elever ved Verdal videregående skole. Men de har noen helt ulike tanker om egen framtid. – For meg var det alfa og omega å velge en praktisk retning. Derfor er jeg elev ved teknisk og industriell produksjon, forteller Jenny Eriksson, før Camilla Solvang fortsetter: – Jeg har vokst opp med bygg og anleggsteknikk. Det er veldig interessant og spennende. Opp gjennom årene har jeg drevet på masse med det. For meg var det et enkelt

valg. Begge har planer om å ta fagbrev, før de skal ut i arbeidslivet. Eriksson vurderer også studier på et senere stadium. Oda Gjertsås har framtidsplanene klare. Hun skal bli barnesykepleier. For øyeblikket er hun elev ved helse- og oppvekstfag med studiespesialisering. – Etter videregående skole har jeg planer om å studere ved Nord universitet, eventuelt NTNU. I første omgang blir det sykepleiestudier, før jeg tar fordypning som barnesykepleier, sier en målbevisst Gjertsås. Teoretiske gutter Robin Smulan og Roy-Johann Eriksen Bjørsvik er begge elever på studiespesialisering. Bakgrunnen for valget er ønsket om å ha alle muligheter åpne. – Jeg vurderer sterkt å studere økonomi etter videregående skole, samtidig har jeg alle dørene åpne nå, sier Eriksen, før Smulan fortsetter:

FRAMTIDEN BEGYNNER HER

De seks elevene savner et bredere tilbud for ungdommen i Verdal kommune.

De er framtida for det norske samfunnet og har klare forventninger til næringslivet. Må bli mer attraktivt De seks ungdommene har også gjort seg sine tanker om hva kommunen kan gjøre for å få Verdal til å bli et attraktivt sted i framtida. Skal de etablere seg her, bør det gjøres noe på flere områder.

– Det er et vidt spekter av muligheter etter videregående skole for min del. Økonomi er aktuelt, samtidig er det også andre retninger som kan være interessante. Mange drømmer om en fotballkarriere. En av dem er Eirik Austad, som er elev ved idrettsfag. Selv om fotballen er i fokus, har han gjort seg sine tanker om hva han skal gjøre hvis det ikke blir en idrettskarriere. – Jeg elsker å trene og ønsker å bli så god som overhodet mulig. Om jeg ikke når så langt med fotballen, frister lærerskolen. Begge foreldrene mine er lærere, og det virker som et fint yrke. Enkelt og greit, mener Austad. Må ta inn unge folk Selv om de kommer inn i arbeidslivet på ulike tidspunkt, har alle planer om å finne seg en jobb i løpet av noen år. De er framtida for det norske samfunnet og har klare forventninger til næringslivet. – Jeg forventer at bedriftene tar inn unge folk. Det er en fordel med nytenkende og nyutdannede unge mennesker som kan komme med massevis av nye ideer, understreker Roy-Johann Eriksen Bjørsvik. Videre mener han at konsekvensene kan bli store for bedriftene som ikke tenker nytt. – Arbeidstakere over 50 år kan gå ut på dato. Hvis man ikke ansetter noen yngre, kan det føre til mangel på ny kunnskap, mener Eriksen. Robin Smulan peker på hvor viktig det er at bedriftene tar inn lærlinger. – Mange bedrifter er veldig offensive og forteller oss at vi må velge yrkesfag. Da er det viktig at bedriftene faktisk tar inn en god del lærlinger, sier han.

– Vi må legge til rette for ungdommen. I dag er det altfor lite tilbud. Mange mangler noe å gjøre på fritida si, da kan det fort ende opp med rus og lignende. Kommunen og de andre aktørene må gjøre Verdal til et attraktivt sted for de unge. Hvis ikke vil ungdommen som vokser opp få et dårlig forhold til Verdal, noe som gjør at de ikke etablerer seg her, mener Roy-Johann, før Camilla Solvang fortsetter: – Det har blitt altfor strengt for ungdommen. Nå må man være minst 18 år for å gå på fest. Dette synes vi ungdommer er svært uheldig. Alle seks håper at kommunen og andre aktører legger til rette for et mer attraktivt tilbud for dagens og framtidas ungdom. – Et eksempel er utelivet. Vi trenger også flere fritidstilbud og gjerne noen flere restauranter, sier Roy-Johann Eriksen Bjørsvik, før Robin Smulan fortetter: – Samtidig må vi som bor i Verdal være flinkere til å benytte oss av de lokale tilbudene som eksisterer. Det gjelder også det lokale næringslivet og butikkene. Hvis vi støtter opp det lokale, vil det gi positive ringvirkninger. En oppfordring til andre ungdommer Når bedriftene kommer på besøk på Møteplassen under Industriens Dag, har ungdommene en klar oppfordring til alle de andre elevene: – Folk må ta seg en runde og prate med bedriftene. Dette er en gyllen mulighet for oss å lære mer om hva som trengs i framtida. Samtidig kan vi komme med våre innspill til bedriftene, sier Robin Smulan, mens det nikkes fra de fem andre. Selv om gjengen ved Verdal videregående skole har ulike tanker om yrkesvalg, er de samstemte om hva både næringsliv, kommune og andre sentrale aktører må tenke på for å gjøre Verdal attraktiv i framtida.

Industriens dag 12.—13. november 2019

VÅRE UTDANNINGSPROGRAM: • Bygg og anleggsteknikk • Idrettsfag • Helse og oppvekst • Studiespesialisering • Teknikk og industriell produksjon • Service og samferdsel

les mer på: verdal.vgs.no

siva.no

Norge er et lite land med store muligheter I over 50 år har vi tilrettelagt for vekst og utvikling i industri og næringsliv nord i Trøndelag. Vi er en stor eiendomsaktør i Verdal Industripark og har flere næringshager og inkubatorer i regionen. Gjennom VÅRE NÆRINGSHAGER & INKUBATORER:

Siva-strukturen får bedriftene nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter. I tillegg til praktisk hjelp

NAMSOS INAM

med alt fra kommersialisering av ideer, til økonomisk rådgivning og forretningsdrift.

STEINKJER T:Lab

Vi ses på Industriens Dag 12. og 13. november! Ta kontakt – vi er her for å hjelpe.

VERDAL Verdal Industripark Proneo Tindved Kulturhage VANVIKAN FI

Proneo betyr «for det nye». Det forplikter. Sammen skaper vi arbeidsplasser i Trøndelag!

Hva kan vi gjøre for deg? • Innovasjon og utvikling • Kommersialisering og vekst • Prosjektledelse • Prosessledelse • Klyngeutvikling

Vi holder til i Verdal, Levanger, Stjørdal, Trondheim og Flatanger. Ta kontakt!

proneo.no

fornyer oss! Vi totalrenoverer 7500 m² og bygger nye kontorfasiliteter. VIPsenteret byr på flere møterom med det nyeste innen teknologi – midt i kjernen av Norges 3. største industripark.

DITT NYE LOKALE?

Vi fornyer oss! Men vi beholder selve kjernen i VIPsenteret – møteplassen og mulighetene for de gode pratene mellom mennesker, på tvers av bedrifter. VIPsenteret tilbyr moderne kontorer, møterom, kantine, resepsjon og servicetjenester for innovative, kunnskaps- og forskningsbaserte bedrifter. Som leietaker hos oss har du tilgang til flere felles fasiliteter og tjenester - slik at du kan konsentrere deg om din kjernevirksomhet.

Midt i Verdal Industripark Kontakt: tlf. 977 38 929

vipsenteret.no

Industriens dag 12.—13. november 2019

Oda Ellingsen under disputasen sin i juni i år. Foto: privat

Oda Ellingsen har en sterk indre driv som har hjulpet henne på veien til der hun er i dag. Foto: privat

Sterk vilje og noen tilfeldigheter skapte hennes spesielle karriere Vilje og pågangsmot har vært drivkreftene underveis for Oda Ellingsen. Nå ser hun fram til å besøke Verdal og Industriens Dag. Oda Ellingsens karriere tok en uvanlig vending da hun gikk fra å være lærling til å skrive doktorgrad ved NTNU i Ålesund. Hun sier at hun ikke hadde greid dette uten sterk vilje, men at flere tilfeldigheter også spilte en stor rolle. Vilje og pågangsmot Ellingsen begynte som lærling på CNC-styrt maskinering hos Rolls Royce i 2006. Etter at hun hadde tatt fagbrev fulgte hun opp med sivilingeniørutdanning og etter hvert også doktorgrad i avansert produksjon og digitalisering ved NTNU. Nå ser hun fram til å besøke Verdal og Industriens Dag 13. november. – Vilje og pågangsmot har vært veldig viktig for meg. Jeg har definitivt hatt en egen driv, men det hadde ikke vært mulig å komme dit jeg er i dag uten å støte på en god del tilfeldigheter underveis, sier hun. Da Ellingsen var ferdig med å ta fagbrev, kunne hun takket være Y-veien, gå videre til sivilingeniørutdanning. – Det var veldig viktig for min karriere, sier hun. Y-veien er et studieløp som tilrettelegges for folk med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående skole. NTNU i Ålesund er et av stedene som tilbyr dette studieløpet. – Det er en gunstig ordning for studentene. Også for bedriftene er det nyttig å kunne videreutvikle fag-arbeidere på denne måten. Y-veien finnes også andre steder, for eksempel ved NTNU i Gjøvik. Gleder seg til å besøke Verdal I tillegg til Y-veien, mener Ellingsen at nettverk og det å være del av en god arbeidskultur, har vært avgjørende for hennes spesielle karriere fra yrkesfag til doktograd. Nå i ettertid ser hun at omgivelsene hadde stor innflytelse på den kursen karrieren hennes tok. Derfor mener hun det at det er viktig at

arrangement som Industriens Dag brukes aktivt som en arena der industri og næringsliv møter ungdommen. Slik blir industrien en aktiv del av omgivelsene som påvirker deres utdannings- og yrkesvalg. – Jeg gleder meg til å høre på de andre foredragene og delta i interessante diskusjoner om utfordringer og det som interesserer meg. Dette er på mange måter kjernen i den norske næringsmodellen: god samarbeidskultur. Man møtes ansikt til ansikt, kunnskap overføres og man lærer av hverandre. Store og raske endringer i industrien Oda Ellingsen mener at Industriens Dag også fremmer samarbeid og dialog mellom ulike næringsregioner, noe som styrker industriens evne til vekst og framgang. Dersom hver region bidrar med sine gode kunnskaper, vil alle s regionene dra nytte av hverandres kompetanse. På den måten løse de utfordringer sammen. – Det er typisk for Norge at ulike næringsregioner har ulike styrker. Det er viktig å legge til rette slik at det blir mulig å få til et samarbeid mellom regionene. Ta digitaliseringen, for eksempel. på det området skjer det nå store og raske endringer som regionene må ta felles ansvar for å håndtere. Dette skal hun også snakke om på Industriens Dag. Temaet for foredraget hennes er utvikling av den maritime kompetansen i et regionalt perspektiv. – Foredraget mitt tar utgangspunkt i min egen karrierevei og bygger på erfaringer fra doktorgraden min. Industrien er under press, og det stilles store krav til omstilling nettopp på grunn av digitalisering. Vi må finne ut hvordan vi skal forene dette med måten vi jobber på. I dag har vi kompetanse som vil være viktig som en slags katalysator til det nye næringslivet. Industrien må sikre at vi tar med oss dette videre.

En allsidig jobb Ellingsen er selv trønder, opprinnelig fra Byåsen i Trondheim. Hun har tatt deler av utdanningen sin i hjembyen, og andre deler i Ålesund. Dit flyttet hun for første gang da hun var 18 år og skulle starte på videregående skole. Hun er nå bosatt Ålesund, og jobber som IP manager for teknologibedriften Kongsberg Maritime. En allsidig jobb med en hverdag som inneholder både spenning og overraskelser. – I hovedsak er jeg en del av et lite team på tre personer som jobber med patenter og fornyelse av patenter. Jeg jobber også sammen med oppfinnerne internt i bedriften, i tillegg til at jeg deltar i ulike forskningsprosjekter. Vi sørger for å ta vare på verdiskapningen vår. Alt i alt er dette en utrolig givende jobb der jeg får være med i det aller meste som bedriften vår driver med. Ellingsen mener det er viktig å være åpen for nye utfordringer og omfavne krevende oppgaver og situasjoner som oppstår. På spørsmål om hvordan framtida ser ut for hennes del, svarer hun: – Mye av det jeg har oppnådd har ikke vært et mål i seg selv, det har blitt slik underveis. Industrien, særlig den maritime, gjennomgår store endringer som gir krevende, men mulighetsfulle utfordringer. Når noen dører stenger, åpnes andre. Må vise nysgjerrighet Årets tema for Industriens Dag er vilje og evne til vekst. Ellingsens erfaringer kan nok både inspirere og motivere andre, kanskje spesielt de yngre. I løpet av de to dagene arrangementet pågår, kommer elever på besøk fra både ungdomsskole og videregående skole. Dette gir bedriftene i Trøndelagsregionen en mulighet til å bli kjent med dem som blir arbeidstakere i årene framover. Samtidig er det gunstig for de unge elevene å få innblikk i hvilke jobber og karrierevalg som finnes i Trøndelag. Oda Ellingsen har noen klare råd til de unge: – Vær nysgjerrig. Snakk med bedriftene og aktørene. Min erfaring er at dersom man viser nysgjerrighet, åpner det seg fort mange dører som man ikke visste om fra før. I tillegg er det viktig å være engasjert og snakke med andre interesserte om utfordringer og løsninger. Oda Ellingsen er for øvrig oldebarnet av grunnleggerne av Ellingsen Mekaniske i Verdal, som var oppstarten på Verdal Industripark.

ELEKTROFAG

- Åpner veien for et mangfold av yrker innen data, elektro og automasjon. Vg1 elektrofag danner basis for mange yrker innen små og stor bedrifter, i oljeog gassindustri, skipsfart og mye mer.

Vår spesialitet

Fylkets eneste skole som har fullt skoleløp med Vg2 og Vg3 innen automasjon.

Underveis

Gjennom teoretisk og praktisk opplæring får du en solid plattform for videre yrkesvalg, hvor blant annet Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) blir vektlagt. Opplæringen gir grunnleggende kunnskaper i data- og elektronikksystemer, elenergisystemer og automatiseringssystemer. På Vg2/Vg3 vil du ved utplassering få anledning til å prøve deg i en eller ﬂere bedrifter.

Dette kan du bli

Elektriker, automatiker, brønnoperatør, togelektriker, ﬂysystemmekaniker, produksjonselektroniker, IKT-servicemedarbeider og mange ﬂer.

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

-Den beste kunnskapsplattformen for deg som har lyst på et teknisk yrke TIP danner felles basis for mange yrker i store og små industribedrifter, på skip, i installasjoner for produksjon av olje og gass, i store og små verksteder og på alle typer kjøretøy og anleggsmaskiner. Dette er grunnopplæringen for yrker innen mekanisk industri, oljevirksomhet, skipsbygging og andre industrivirksomheter.

Vår spesialitet

Vi er fylkets eneste med utdanningsløpet teknisk, allmennfaglig utdanning (TAF) innen teknikk og industriell produksjon.

Underveis

Gjennom praktisk, variert og teknisk grunnopplæring får du en solid og bred plattform for videre yrkesvalg - med hensyn til både fag, arbeidsplass og arbeidsmiljø. På Vg2 vil du ved utplassering få anledning til å prøve deg i en eller ﬂere bedrifter.

Dette kan du bli

Sveiser, industrimekaniker, bilskadereperatør, fagoperatør i brønnfaget, landbruksmaskinmekaniker, matrosfaget, laboratoriefaget og mange ﬂer.

TAF - TEKNISK, ALLMENNFAGLIG UTDANNING Hva er TAF?

Teknisk, allmennfaglig utdanning (TAF) er et 4-årig utdanningstilbud som omfatter Vg1 Teknikk og industriell produksjon, Vg2 Produksjon og industriteknikk og deretter lærekontrakt i en lærebedrift. Dette fører fram til fagbrev samtidig som du får spesiell studiekompetanse som kreves for å søke videre til ingeniørutdanning. Avhengig av hvilken bedrift som gir tilbudet om lærekontrakt er ﬂere lærefag aktuelle, eksempelvis industrimekaniker, sveiser, industrirørlegger, platearbeider med ﬂere.

Hvorfor velge TAF?

Industrien trenger fagarbeidere og ingeniører med teoretisk og yrkesfaglig kunnskap på høyt nivå. TAF-utdanningen gir et spesielt godt teorigrunnlag for videre studier. Fremtidige ingeniører med bakgrunn i TAF-utdanningen vil ha yrkeserfaring fra faget kombinert med allsidig kunnskap om bedrift og fag. Med TAF-utdanningen vil du imøtekomme krav om god praktisk og teoretisk kompetanse i arbeidslivet. Gjennom denne ordningen vil du få en utdannelse som fører fram mot fagbrev, samtidig som du kan oppnå spesiell studiekompetanse som muliggjør videre utdanning gjennom høyskoler og universitet. Med spesiell studiekompetanse menes her de krav som stilles for opptak til aktuelle høyere teknisk utdanning.

Organisering av opplæringa

Utdanninga organiseres ved et samarbeid mellom Levanger videregående skole, Opplæringskontoret for Teknologifag i Nord-Trøndelag (OTEK) og lokale bedrifter. Den praktiske opplæringa foregår i skole og bedrift, mens den teoretiske delen i skolen. Opplæringa er organisert slik at elevene/lærlingene veksler kontinuerlig mellom skole og bedrift i 4 år. De 2 første årene er du elev og de siste 2 årene er du lærling med lærekontrakt. Elevene opparbeider 4 uker praksis hver sommerferie. I tillegg arbeider de i bedrift-ene når skolen har undervisningsfrie dager i løpet av skoleåret, for eksempel høst og vinterferie, på planleggingsdager og lignende. Når utdanningen er avsluttet med eksamen og fagprøve vil du kunne velge om du ønsker å søke høyere utdanning eller å satse på fagarbeiderjobb.

VERDAL LEVANGER INDERØY

Har din bedrift ambisjoner? Vi hjelper deg å realisere disse. Ta kontakt med oss.

Ingunn Figenschou Eggen NÆRINGSLIV ingunn.eggen@smn.no 458 32 218

Kjell Morten Myrvang NÆRINGSLIV kjell.morten.myrvang@smn.no 977 34 729

Frode Munkhaugen NÆRINGSLIV frode.munkhaugen@smn.no 952 31 736

Industriens dag 12.—13. november 2019

Einar Rønningen NÆRINGSLIV einar.ronningen@smn.no 482 44 701

Besøk vår Besøk oss oss på vår stand stand på påMøteplassen Industriens 12. november dag 22. november

Realising the world’s most amazing and demanding projects www.kvaerner.com

meld deg på industriens dag:

verdalnf.no/aktivitet/industriens-dag-2019 12. november næringslivslunsj verdal VGS møteplassen verdal VGS industritapas Stiklestad Nasjonale Kultursenter 13. november fagdag

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

2019

Vil du til sjøs? Ta utdanningen din hos oss!

- Vi er de eneste i Trøndelag som tilbyr den maritime utdanningen som gjør at du blir matros eller motormann/maskinist. - Etter Vg1 TIP kan du søke Vg2 maritime fag eller industriteknologi hos oss. - Vi er de eneste i Trøndelag som tilbyr Vg2 fiske- og fangst. - Flere fiskere i vår region arbeider i perioder på oppdrag for havbruksnæringa. - Gjennom en maritim utdanning fra oss kan du jobbe både i havbruk og i sjøfart.

Ytre Namdal

videregående skole Hansvikveien 3A, 7900 Rørvik Tlf. 74 17 67 00

- Vi samarbeider tett med lokalt næringsliv.

Hjemmeside: ytre-namdal.vgs.no

- I tillegg så er Ytre Namdal fagskole samlokalisert med oss. Her utdannes skipsoffiserer.

Industriens dag 12.—13. november 2019

E-post: postmottak.ytrenamdalvgs@trondelagfylke.no

II 2019 er skal detOpplæringsansatt kontoret for teknologifag over 130 lærlinger ii Nord Trøndelag (OTEK) våre bedrifter. ta inn det 120samme lærlinger Vi har behovet –for er lærlinger du en av dem? også i 2020. Målet vårt er å gi de unge som søker til våre bransjer de beste muligheter for en god opplæring, slik at de blir dyktige fagarbeidere og positive medarbeidere.

Tine Meierier i Verdal ble den første aktøren som fikk installert A-Seem på sitt næringsbygg.

Foto: Bjør g

e Rennan

Nesset/S en

sor Innov ation

Verdalingenes idé kan spare Norge for milliarder av kroner A-seem er navnet på produktet til Sensor Innovation som varsler om fukt før den gjør skade på bygget. Allerede er den første installasjonen på plass hos Tine Meierier i Verdal. Hvem er vi og hva er våre oppgaver? • Opplæringskontoret eies av 108 105 medlemsbedrifter • Servicekontor for fagopplæring • Bindeledd mellom skole, næringsliv og det offentlige • Gjennom lærekontrakt med et opplæringskontoret er lærlingen sikret veien fram til fag-/svenneprøven

Lønn under oss utdanning og goddag lønn Du treffer på Industriens som fagarbeider, mange ledige jobber sammen med Kværner. i framtiden i spennende yrker. Velkommen for en fagprat! VELG TEKNOLOGIFAG Kom og prøv vår sveisesimulator. Kontakt oss på tlf. 950 22 200 eller e-post: otek-nt@otek.no www.teknologifag.no FB: facebook.com/OtekNordTrondelag/

Det hele startet høsten 2016. Verdalingene Tor Ove Nesset, Bjørge Rennan Nesset og Sondre Rennan Nesset bygde et lite hus som inneholdt tre rom. Målet var å finne ut mer om fuktproblematikk og kondensering i bygg. Trioen mente det var fullt mulig å finne nye smarte varslingsløsninger for å oppnå bedre kontroll på fukt i større bygg. Sammen har de nå utviklet et teknologisk overvåkingsprodukt, som har fått navnet A-Seem. Sensor Innovation AS er navnet på bedriften deres. – Målet med våre teknologiske løsninger er tilstandsbasert overvåking som skal varsle fukt og kondensering før det gjør skade på bygget. Dermed sparer byggeier store penger og forsikringsselskapene vil sparer utbetalingene, forteller Tor Ove Nesset. I samarbeid med SINTEF Byggforsk og SINTEF Digital, Forsvarsbygg, Tine SA, og NTE Marked har Sensor Innovation inngått i et fireårig innovasjonsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, som skal bidra til å videreutvikle teknologien. En stor dag for Sensor Innovation Fredag 27. september 2019 er en merkedag for gjengen i Sensor Innovation. Da ble nemlig den første installasjonen gjennomført. Tine Meierier i Verdal ble den første aktøren som fikk installert A-Seem på sitt næringsbygg. Erfaringene fra denne installasjon er utelukkende positive, og svarene de får, er som forventet. – Nå jobber vi med å videreutvikle ulike analysemetoder for å kvalitetssikre varslings-

systemet. Produktet er basert på velprøvd teknologi, mens vi utvikler en programvare som varsler tilstand i bygget til enhver tid. Det gjelder både indre og ytre klimaforhold. A-Seem varsler uregelmessigheter ut fra gjeldende klimatiske forhold, forteller Tor Ove Nesset. Planen er at A-Seem skal rulles ut i markedet medio 2020. Det kommende året blir dermed et spesielt år for bedriften. Verdifull erfaring Trioen innrømmer at det er særdeles spennende å være en del av et slikt prosjekt. – I et innovasjonsprosjekt sitter man ikke med svaret på hvordan produktet skal utvikles eller hvilken teknologi man skal bruke. Ting utvikles underveis i tett samarbeid med ulike fagmiljø og forskningsinstitutt. Det er spennende når tidligere forskning, ulike metoder, tilnærminger og miljøer skal bidra til å nå felles mål som ingen har fått til tidligere. Ved å sette ambisiøse mål og krav til produktet, følge en iterativ prosess med utvikling av prototyper og gradvis legge til kompleksitet, nærmer vi oss et kommersielt produkt. Fra starten av har du noen tanker, men det hele utvikler seg etter hvert. Det handler bare om å kaste seg ut i det, sier Sondre Rennan Nesset. For Sondre Rennan Nesset (28) og Bjørge Rennan Nesset (25) er det svært lærerikt å ta del i utviklingen av produktet A-Seem og selskapet Sensor Innovation. Blant annet lærer de mye om avansert høyteknologisk produktutvikling, markedsutvikling, ansettelse av ressurser, økonomistyring og finans.

Bjørge Rennan Nesset, Sondre Rennan Nesset og Tor Ove Nesset har sammen utviklet et unikt produkt som kan spare Norge for store summer.

Tor Ove, far til Sondre og Bjørge, har bred erfaring fra næringslivet gjennom et langt arbeidsliv. Han understreker hvilken nyttig erfaring unggutta får gjennom et slikt prosjekt. – De er med på hele livsløpet. Fra etableringen av bedriften til vi står igjen med et ferdig produkt. Et annet interessant aspekt er kombinasjonen av kunnskap fra nyutdannede og kunnskap fra erfarne i næringslivet. Dette bringer oss videre. Det vi gjorde tidligere er ikke nødvendigvis fasiten for framtida, sier han. Gode tilbakemeldinger Produktet har blitt svært godt mottatt hos ulike bedrifter og byggeiere, noe som er godt nytt for Sensor Innovation med tanke på det kommende året. – Det som skiller oss fra konkurrentene er at vårt intelligente system tolker og analyserer data til enhver tid. Fra før av fins det ulike fuktsensorer i bygg, men det i seg selv er ikke godt nok. Å måle relativ fuktighet sier ingenting. Man trenger et mer intelligent system, forteller Tor Ove Nesset. A-Seem varsler til byggeier allerede før skaden skjer, noe som gir positive ringvirkninger. – For det første forebygger man fuktskader. I tillegg forlenges levetiden på et bygg. Med en slik smart sensor vil man spare samfunnet for milliarder av kroner. Vi ser at brannskader går ned, mens vannskader går opp. I 2017 var det 12 milliarder kroner som gikk med på vann- og fuktskader. Vi snakker om voldsomme summer, mye av dette skyldes klimaendringene. Slike skader vil nok øke i framtiden også. Forsikringsbransjen og næringslivet ser stor verdi i prosjektet og produktet, sier Tor Ove.

2020 blir et spesielt år Fram mot midten av 2020 er det en god del arbeid som skal gjøres for Sensor Innovation. – Mange spørsmål skal besvares. Hvor skal produktet produseres? Hvordan skal vi løse det produksjonstekniske? Vi må også jobbe med kundemassen, tolkningen av dataen og mye mer, sier Sondre. I første omgang er det større næringsbygg som blir markedet for bedriften. Men de utelukker ikke at det kan bli aktuelt å lansere produktet for private hjem etter hvert. – Når vi får opp volumet, vil prisene gå ned. Da kan det absolutt bli aktuelt for private hjem også. Prinsippene er jo akkurat de samme, påpeker Tor Ove. Fukt er et stort problem Fuktskader er et velkjent problem for både små og store aktører. Det hersker derfor ingen tvil om at det fins et marked for A-Seem. – Vi merker at mange bedrifter er veldig nysgjerrige på produktet vårt. Alle erkjenner jo at fuktskader er et problem. Det er vanskelig å ha full kontroll, fuktskader dukker jevnlig opp. Konsekvensene kan være enorme, understreker Tor Ove. Sensor Innovation har satt seg konkrete mål for tiden som kommer. – Vi skal bygge inn analysemetoder og maskinlæring i programvaren, utvikle et distribusjonsapparat for installasjon i Norge og deretter om mulig i Europa, inngå avtaler med forsikringsbransjen, inngå rammeavtaler med store eiendomsforvaltere, signere et start-up prosjekt i EU, ansatte flere ingeniører innen automasjon, elektronikk og programvareutviklere. I tillegg er vi i starten av kommersialiseringsfasen, avslutter Tor Ove Nesset. Selv om det er hektiske tider for Sensor Innovation, legger de ikke skjul på at det er veldig spennende og givende. De tre verdalingene kan bidra til at milliarder av kroner spares i Norge og Europa.

Industriens dag 12.—13. november 2019

Velkommen til Møteplassen på Industriens dag 12.11. Verdal videregående Vi ønsker å fortelle deg om spennende utdanninger og yrker i byggebransjen. VESTVIK REKLAME AS - KIRKNES FOTO

– For oss to som er nyutdannet og ikke har så mye erfaring fra næringslivet, er utvikling av et nytt teknologiselskap en bratt læringskurve. Det gir oss verdifull erfaring og et grunnlag for resten av arbeidslivet, påpeker Bjørge Rennan Nesset.

3D FOTO

Knut Baglo, som er innleid daglig leder for VIP-senteret, forteller at de har utnyttet plassen på en helt annen måte enn tidligere.

DRONE DESIGN REKLAME 360° O P P TA K CONTENT MARKETING KOMMUNIKASJONSRÅDGIVNING SOSIALE MEDIER ILLUSTRASJON EVENTS VOICE TEKST FILM

VIP-senteret i Verdal pusses opp for rundt 50 millioner kroner. Det kan føre til mer samarbeid mellom leietakerne.

WEB

Ole Kristian Høiås og HR Prosjekt er en av over 40 bedrifter som holder til i VIP-senteret i Verdal industripark. Når senteret nå oppgraderes, gir dette store forandringer for de ansatte. HR Prosjekt er et rådgiverfirma innenfor bygg og anlegg som og flyttet inn i nye lokaler den 7. oktober. De er svært fornøyde med resultatet.

WOW Me d i a l a b e r et ko m p l et t m u l t i m e d i a by rå m e d b a s e i Ve rd a l .

– Det er veldig bra å være i et tett miljø tett på flere bedrifter. Vårt område er først og fremst rådgiving innenfor prosjekt og byggeledelse. I tillegg driver vi med mye annet, som for eksempel prosjektering, tilstandsanalyse og oppfølging av HMS. I det aller meste av det vi jobber med er det en fordel at vi sitter nær andre bedrifter, slik at vi lett har tilgang til hverandre.

WOW Me d i a l a b / 74 3 8 8 1 4 0 wow m e d i a l a b . n o

Millionoppgradering kommer godt med for en bedrift i vekst

Et sentralt tilholdssted I tillegg til at miljøet blir bedre med flere bedrifter i samme bygg, gir det også muligheter for at de kan samarbeide om konkrete prosjekter. Da kan ulike bedrifter bidra med det de er gode på. For HR Prosjekt sin del blir det også mye reising rundt om i Trøndelagsregionen i forbindelse med flere prosjekter.

– Vi er veldig mye ute og farter. Nedslagsfeltet vårt er først og fremst gamle NordTrøndelag. Vi er blant annet med på å bygge vei for Inderøy kommune og vei, vann og avløp for Steinkjer kommune. Vi er også med på en del som foregår utenfor dette området, som for eksempel med på prosjekter knyttet til vannkraft i Meråker og Surnadal. Sånn sett er det veldig bra å ha kontorene våre her, siden det alltid er flere til stede. Noen ganger kan det være så lite som én person på kontoret vårt. Da er det fint å være del av et stort bygg med flere bedrifter. Tilpasser lokalene Standarden på de nye lokalene er vesentlig bedre enn det de hadde før, følge Høias. Oppgraderingen gjør hverdagen bedre for de rundt 250 personene som har sitt arbeidssted på VIP-senteret. – Det vi kom fra, var veldig modent for fornying. Her er det mer moderne, og jeg har inntrykk av at stemningen på huset er god når det gjelder forbedringene. For vår del er vi en bedrift i vekst. Vi er seks ansatte her nå, og blir sju snart. I løpet av 2020 skal vi bli rundt ti ansatte. Da er det veldig bra med

HR-prosjekt er blant firmaene som holder til i VIP-senteret. De har fått være med å tilpasse lokalene.

Oppgraderingen gjør hverdagen bedre for de rundt 250 personene som har sitt arbeidssted på VIP-senteret. Ole Kristian Høiås – Det måtte virkelig gjøres noe. For det første var lokalene svært utdaterte. Men det verste var at alt var så lukket. Strengt tatt var det en lang gang med nedtrukne gardiner. Aktiviteten som ble gjort på huset ble ikke synliggjort. Leietakerne visste ikke hva de andre holdt på med, heller ikke kundene og besøkende på senteret. Det handler om at det hele skal være transparent. Å møte og se folk er viktig, mener Knut Baglo, som er innleid daglig leder for VIP-senteret. Han jobber til daglig i Proneo.

65034197 NORCONSULT AS M52

Mange ulike grep er tatt for å gjøre VIP-senteret mer moderne. – Vi har sørget for at det er flere sosiale soner her nå. Å ha mange samlingspunkt mener vi er viktig. For eksempel har vi plassert kaffemaskinene i fellesområdene. Da møter man andre folk og bygger relasjoner til dem. Med de nye sosiale sonene kan man utnytte plassen i bygget på en mye bedre måte. Du kan ta med en kunde eller en kollega og finne deg en sitteplass, ta en kaffekopp og prate sammen. Samhandling og innovasjon er viktig for oss. Det er det vi ønsker å oppnå med slike grep, sier Baglo.

VIP-senteret.

nye omgivelser. Vi har også fått være med og tilpasse lokalene slik at de blir bygd i samsvar med det vi trenger som bedrift. 50 millioner kroner VIP-senteret oppgraderes nå for rundt 50 millioner kroner i disse dager. Senteret, som eies av SIVA og Kværner, består av tre fløyer, og to av dem er allerede totalrenovert innvendig. I januar skal det hele stå ferdig. Siden 2001 har senteret vært et utleiebygg. De eldste delene av huset er fra 1970-tallet, mens de nyeste delene er fra 1990-tallet.

roestad.no Røstad Entreprenør AS, Venusvegen 3B, 7652 Verdal firmapost@roestad.no Tlf. 47 81 50 00

Foto: VIP-senteret

Industriens dag 12.—13. november 2019

PÅ JAKTDU ETTER EN LÆRLING? JAKTER PÅ DYKTIGE FAGFOLK?

Besøk ossDU på www.blilærebedrift.no JAKTER PÅ JAKTER DYKTIGE DU PÅ FAGFOLK? DYKTIGE FAGFOLK? Besøk oss på www.blilærebedrift.no Besøk oss på www.blilærebedrift.no

Vi ønske ås fleir på laget

m o n n i Stikk ! d n a t s å p s s o Vi leverer

Vi vokser

Vi vil

og ser etter flere kolleger! Vi er interessert i å ta en prat med deg som er ung, som vurderer å gå lærlingeløpet som

fremdeles jobbe knallhardt for å forbli en av Trøndelags ledende leverandør av skilt, dekor og storformat.

PROFILERINGSDESIGNER Da er du nøyaktig, arbeidssom, nitidig, med sans for detaljer, liker å ”tjone” og bruke hendene – utfører alt det praktiske. Du kan også bli designer her hos oss. Da har du såklart sans for det estetiske og god grafisk design, og har kanskje lyst til å lage tidenes beste dekor på hjul? Her er mulighetene mange! Lagarbeidere er vi alle 15 her - det er du også!

Vi er en proffesjonell, fleksibel, løsningsorientert, gal og sammensveiset gjeng. Vi vet at ulike kompetanser er SÅ BRA! Vi vil alltid bli bedre – sågar være best. Det er da du blir fornøyd. Det er derfor vårt slagord så til de grader preger vår hverdag.

i over 30 år

STIKK INNOM OSS - VI RIGGER FOR FRAMTIDA GV Reklame AS | + 47 74 07 66 20 | olegunnar@gv.no | www.gv.no

Skilt & skiltsystemer Lysskilt LED til biler Helfoliering og solfilm Bil- og lastebildekor Vindus- og interiørdekor Stadionreklamer Reklameartikler Storformat, bannere og RollUp Husnummer og gatenavnskilt Turskilt og infotavler Tekstiltrykk

... og spesialoppdrag som ikke er gjort før