Norske Skog Skogn avis 2021

TAR ANSVAR:

Foto: Ole Lasse Holmlimo

Grønn bølge over Tangen Side 7

SUSANN HJERTØ (23):

Ser lyst på fremtiden

GRANTRÆR:

Skogens nye gull Side 2-3

Side 10-13

29. mai 2021 1 NORSKE SKOG SKOGN 2021

TRYKK: Polaris Trykk Heimdal PRODUKSJON: Mediehuset Innherred TEKST/FOTO: Ole Lasse Holmlimo OPPLAG: 8.500 AVISPAPIR: Fra Norske Skog Skogn

– EN BEDRE JULEGAVE KUNNE VI IKKE FÅTT Sitatet kommer fra levangerordfører Einar Fostad. 5. desember 1962 får han beskjed om at Nordenfjeldske Treforedling vil bygge papirfabrikk på Skogn.

Dagens ordfører Anita Ravlo Sand er enig med sin forgjenger.

Norske Skog har betydd og betyr mye for Levangersamfunnet, sier hun.

Hele Norske Skog-konsernet startet med etableringen på Skogn. Derfra investerte konsernet og bygget kapasitet i troen på at papir var et voksende produkt.

– Nå er det spennende å se at konsernet ser etter andre produkter for å stå på flere bein. Fra kommunens side jobber vi aktivt med å hjelpe Norske Skog til å finne ny aktivitet på Skogn, sier ordføreren.

Kommunen ser på mulighetene for å flytte renseanlegget til Fiborgtangen og kjøpe deler av de regulerte næringstomtene for videresalg.

Skogn-fabrikken bidrar ikke bare med 350 arbeidsplasser og drøye 30 lærlingeplasser i Levanger. I fjor kjøpte selskapet varer og tjenester for 18,8 millioner kroner fra bedrifter i Levanger. 12 millioner gikk til bedrifter i andre kommuner i Trøndelag. Å ha en slik papirfabrikk betyr mye for regionen.

– Det gjør at Trøndelag er en av få regioner med en helhetlig verdikjede for tømmer. Det sikrer høyere pris også til skogeieren, sier Ravlo Sand.

Da Norske Skog bestemte seg for å bygge på Fiborgtangen tidlig på 1960-tallet innløste kommunen alle de 18 eiendommene på området og overdro tomta til Norske Skog. Kommunen bygde også 138 boliger i Skogn og Levanger i samarbeid med boligstiftelsen til det kommende storkonsernet for å ta imot alle de nye innbyggerne.

2

NORSKE SKOG SKOGN 2021

GRANTRÆR:

Skogens nye gull Administrerende direktør i Norske Skog Skogn, Bjørn Einar Ugedal (50), og styreleder i ALLSKOG, Eilif Due (67), er enige i det meste om råvaren gran. Skognæringa og industrien kan sitte på mange av svarene når det skal utvikles nye og bærekraftige produkter for fremtiden.

Vi møtes ved Kolberg i Okkenhaug, en del av Mo gård som Eilif Due har drevet siden 1986. Hele 4000 dekar med skog, for det meste gran, har Duefamilien her. Reidar Due

var første styreformann i Nordenfjeldske Treforedling AS, som senere ble Norske Skog. Sønnen Eilif, har over tjue års fartstid i oljenæringa, men trives veldig godt som skogeier.

SKOGENS KONGER: Både skogeier Eilif Due (t.v) og fabrikksjef Bjørn Einar Ugedal mener skog er en undervurdert råvare. Spesielt ettertraktet er den nå.

- Hadde vi hatt en fjerde papirmaskin akkurat nå, kunne vi nok langt på vei solgt den ut det kommende året, mener Ugedal som gleder seg til emballasjeproduktet «interliner» snart skal produseres. En ny milepæl for bedriften vår, mener han.

Som styreleder i ALLSKOG er han en av de største leverandørene til papirfabrikken.

Bjørn Einar Ugedal er opptatt av at Norske Skog ble grunnlagt av skogeierne.

Nettopp derfor ønsker han å ha et nært og godt forhold til eierne av tømmeret de trenger for å holde hjulene i gang.

– Selv om det var et forretningsmessig annet forhold til skogeierne på 60-tallet, så er det like viktig for oss i dag, sier Ugedal, som startet i jobben på Skogn høsten 2019.

Mye tømmer kommer med båt. Resten er på tømmerbiler - og nå i det siste mer med togtransport.

Forutsigbarhet Due representerer ALLSKOG, som er et samvirke 7800 andelseiere, fra Møre og Romsdal i sør til Troms i nord. Han er opptatt av forutsigbarheten i næringen.

Det er viktigst av alt, mener han.

– Vi har i dag 50 entreprenører og 40 transportører som vi må sikre forutsigbarhet – for i dag er den altfor kortsiktig.

Et komplett hogstlag koster i dag rundt ti millioner kroner, det er store investeringer – og da må vi hjelpe dem med å se framover. Vi har en jobb å gjøre.

Ugedal er enig – det er også viktig for Norske Skog Skogn. Langsiktighet er et

nøkkelord, mener han.

– Vi er nødt til å tenke langt framover i tid, når det gjelder samarbeidspartnere, både på produktsida og råvaresida.

Klondykestemning ALLSKOG har hogget mye i det siste og Due mener utfordringen nå er finne nok tømmer – til alle.

– I dag er det klondykestemning i næringen, fordi det har vært så mye sykdom på trær i Canada og Mellom-Europa. Prisen nå er god, men generelt sett så har jeg de siste åra fått samme pris på tømmeret som jeg fikk da jeg tok over gården for 35 år siden.

– Til Norske Skog leverer ALLSKOG mindre nå enn de har gjort tidligere, forteller Due og legger til: Men det er også et prisspørsmål, det må vi være ærlige på.

Leveransene fra ALLSKOG til Norske Skog er varierende og basert på periodevise avtaler. Norske Skog og leverandørene diskuterer kommersielle betingelser hvert halvår.

– Med fornuftige priser, så kan vi kanskje øke leveransene noe, men tømmerressursene i Trøndelag er ikke uendelige.

Om en del år vil en del ung skog bli tilgjengelig for hogst og gi mulighet for større uttak, sier styrelederen. Det blir Ugedal glad for å høre.

– Ja, alternativet er å hente tømmer fra mer langveisfra, men vi ønsker å få levert mest mulig tømmer fra Trøndelag, sier 50-åringen, som opprinnelig er fra Roan i Åfjord kommune.

Grønn omstilling Skandinavisk skog er helsemessig friskt i forhold til andre plasser. Det er en fordel for Norske Skog. Utfordringen for fabrikken på Skogn er bi-strømmene fra produksjonen, som fiberslam og aske, og bedriften jobber med å finne løsninger for å utnytte disse på en god måte.

Søsterfabrikken i Østerrike har kommet langt – men ifølge de to ringrevene stoppes mye av byråkratiet. Det er ikke nødvendigvis politikerne det står på, mener Due og Ugedal.

– Da Norske Skog Skogn startet i 1962, så var ikke miljø et tema, likevel drev bedriften med fornybar strøm og skog, hevder Due og mener Norske Skog kan ta en ledende rolle i den bærekraftige satsingen i næringen i framtida.

NORSKE SKOG SKOGN 2021

3

INDUSTRIEVENTYRET:

Drømmen om en papirfabrikk Norske Skog, engang Nordenfjeldske Treforedling, var en drøm for Norges Skogeierforbund. Nå er papirfabrikken på Skogn blitt et verdensomspennende konsern med seks fabrikker i fem land og over 2300 ansatte.

4

NORSKE SKOG SKOGN 2021

Selv om det fantes papirfabrikker i Norge rundt 1960 – så var de fleste sørpå – og det var lite avsetning av trevirke nord for Dovre. Dette ville Norges Skogeierforbund gjøre noe med. Forbundet, som er en del av et landbrukssamvirke med 370 lokale skogeierlag og 44.000 skogeiere, forvalter til sammen 70 prosent av det norske skogarealet. Stikkordene avsetning og tømmerpris var skogeiernes viktigste drivkraft til å reise egen industri på 1960-tallet.

Finland som forbilde Finland var etter 2.verdenskrig Nordens fremste papireksporterende land. Norges Skogeierforbund besøkte i februar 1961 fabrikken Enso-Gutzeit, nær Hamina ved finskebukta. Fabrikken hadde to papir-

FIBORGTANGEN: Da Fiborgtangen, eller Tangen, ble valgt til tomt for den nye papirfabrikken i 1962, var den fremdeles like uberørt av moderne tider som på dette bildet, tatt cirka år 1900. I forgrunnen Valum gård. maskiner og var et mektig skue for de besøkende fra Norge. To av disse var, direktør Ivar Aavatsmark, og formann i Norges Skogeierforbund Anders B. Werp.

Det ble mange inntrykk og mye å diskutere på togturen hjem fra Finland.

Industriplanene hadde de hatt et par år, men frøet var nå sådd og industrieventyret var i emning.

Fem alternativer At fabrikken ble plassert i Midt-Norge var mest naturlig, ifølge Industridepartementets «Nordenfjellsutvalg».

De rike råstoffområdene talte til fordel for Nord-Trøndelag.

Fiborgtangen i Skogn var et av fem lokaliseringsforslag – men ikke det som pekte seg mest naturlig ut, mente utvalget. Både Namsos og Steinkjer var mer naturlige bysamfunn som uten store ekstrainvesteringer kunne ta imot den store tilflyttingen på grunn av industrietableringen.

Kostet 175 millioner kroner Utvalget mente prosjektet burde organiseres som et aksjeselskap. En eierskapsform som var uvanlig i landbrukssamvirket, men viktig slik at skogeiernes avispapirfabrikk ikke

havnet i likviditetsvansker, før den rakk og tjene penger og kunne stå på egne bein. Utvalget anbefalte en aksjekapital på 50 millioner kroner, lån på 125 millioner kroner og en driftskreditt på 25 millioner kroner.

Selskapet konstitueres 1.mars 1962, klokken 10, kunne formannen i Norsk Skogeierforbund, Anders B. Werp, gå på talerstolen i Oslo og ønske velkommen til konstituerende generalforsamling i Nordenfjeldske Treforedling A/S. Drømmene var i ferd med å bli virkelighet for skogeierne. Det aller første styret i selskapet fikk en faglig tung sammensetning, med gårdbruker Reidar Due fra Levanger, som formann. Det var nok å ta fatt i for det nye styret. Etter at finansieringen var på plass, måtte

“

Fiborgtangen i Skogn var et av fem lokaliseringsforslag – men ikke det som pekte seg mest naturlig ut, mente utvalget.

styret få ansatt en administrerende direktør og bestemme hvor fabrikken skulle plasseres. Et navn pekte seg fort ut som sjef – Rolv Lindseth. Han var teknisk direktør ved Hunsfos fabrikker i Vennesla. Ryktene ville ha det til at han hadde en stor arbeidskapasitet og en evne til å vinne gjennomslag for synspunktene sine.

Fiborgtangen, Skogn På styremøte 2.november 1962, som ble avholdt på Verdal Hotell, fattet styret i Nordenfjeldske Treforedling følgende vedtak: «Tomtene i Skogn, Stjørdal og Verdal gjøres til gjenstand for fortsatt internt utredningsarbeid i nevnte rekkefølge. De øvrige prosjekter sjaltes ut.» De øvrige var Orkdal, Steinkjer, Trondheim og Namsos.

En måneds tid senere, 5.desember, meldte avisa Adresseavisen at et enstemmig styre hadde besluttet å oppføre selskapets fabrikkanlegg på Fiborgtangen i Skogn i Levanger kommune.

En eller to papirmaskiner?

Mens byggearbeidene skred fram i

Skogn, satt direktør Lindseth på sitt kontor i Nordre gate i Trondheim og regnet. Innstillingen fra «Nordenfjellsutvalget» forutsatte at avispapirfabrikken ble bygget med en papirmaskin.

Grunnen var at taket på disponibelt råstoff var 300.000 kubikkmeter.

Men med to papirmaskiner, kunne man i kombiLOKALT ARBEIDSLAG: Pause i brakka for disse seks mennene. nasjon med eget sliperi Fra venstre Thor Holing, Leif Kulstadvik, Ole Opsahl, Hans og innkjøpt trevirke øke Augdal, Knut Hofstad og Nils Arnegård. Sistnevnte ble senere salgsinntektene med 100 fagforeningsleder ved Norske Skog Skogn. prosent, med bare 30 prosent økt kostnad. Nye beregninger viste at en maskin ville nå koste 235 millioner, og Oppstart På slaget klokken 23.00, den 15.septo maskiner 318 millioner kroner. tember 1966, fjorten dager før tidsDirektør Lindseth måtte gjøre noe. Da kjemaet, ble papirmaskin 1 (PM1) han troppet opp på styremøtet i Norkjørt i gang med Atle Sand fra Ekne denfjeldske, 6.mars 1963, hadde han som maskinkjører. Det var ingen liten forberedt en grundig argumentasjon bragd å starte et 117 meter langt og for to papirmaskiner. Gevinsten i det 3000 tonn tungt maskineri - konstrunye grepet var så åpenbart at styret ert for i løpet av et eneste kort minutt sluttet seg enstemmig til forslaget. å omskape en velling bestående hovedsakelig av vann og granfiber, til Første tømmerlass 600 meter avispapir i en bredde av 6,8 Tidlig om morgenen, 1.mars 1966, meter. Ferdig lagret og klar til eksport. rullet en spesialbygd tømmerbil, med toakslet henger og atten hjul i fabrikk- Drømmen var blitt en virkelighet! porten med tjue kubikkmeter nordtrøndersk gran. Sjåfør var Ola Børstad, Stjørdal. Grana var levert av Per Vikan, Kilde: «Langt fra stammen» - Historien Stjørdal, og John Aune, Lånke. I tiden om Norske Skog, av Geir Pollen som fulgte kom flere billass.

FØRSTE TØMMERLASS: Det første tømmerlasset til Nordenfjeldske Treforedling rullet inn fabrikkporten tidlig om morgenen 1.mars 1966.

Sjåfør Ola Børstad (t.v) fra Stjørdal og tømmersjef Halfdan Lid.

NORSKE SKOG SKOGN 2021

5

LEDELSEN

HER ER DE NI ØVERSTE SJEFENE VED NORSKE SKOG SKOGN:

FRA HØYRE BAK HÅVARD BUSKLEIN (36)

Bor: Levanger Stilling: Prosjekt-/utviklingssjef 12 år i Norske Skog Skogn

STÅLE GUDDINGSMO (50)

Bor: Levanger Stilling: Produksjonssjef i råstoff-energi 22 år i Norske Skog Skogn

ROAR STØRSETH (47)

Bor: Stjørdal Stilling: Vedlikeholdssjef 10 år i Norske Skog Skogn

PAAL STRAND (53)

Bor: Levanger Stilling: Personalsjef 22 år i Norske Skog Skogn

FRA VENSTRE BAK PAUL ANDERS ERTSÅS (63)

Bor: Skogn Stilling: Finansdirektør 38 år i Norske Skog Skogn

SIGBJØRN DALEN (42)

Bor: Ekne Stilling: Innkjøpssjef 3 år i Norske Skog Skogn

KNUT ERIK NORØY (47)

Bor: Levanger Stilling: Produksjonssjef i papirfabrikken 23 år i Norske Skog Skogn

TORGEIR OSE (64)

Bor: Oslo Stilling: Salgsdirektør 37 år i Norske Skog

BJØRN EINAR UGEDAL (50)

Bor: Levanger Stilling: Administrerende direktør 1,5 år i Norske Skog Skogn

6

NORSKE SKOG SKOGN 2021

TAR ANSVAR:

Grønn bølge over hele Fiborgtangen Norske Skog Skogn tar sitt ansvar for et bedre miljø.

Klimagassene skal reduseres og selskapet tar aktive grep for å bedre miljøet.

Blant Norsk Skog sine egne tiltak er å frakte mer tømmer med tog. I samarbeid med togselskapet CargoNet og BaneNOR skal 30.000 kubikkmeter tømmer hvert år lastes over fra tømmerbiler til tog på Støren - og fraktes til Skogn. Det sparer trønderske veier for 1300 trailere hvert år.

Selskapet er også bidragsytere og samarbeidspartnere for «grønne bedrifter» som ønsker å bruke CO2-gassene og restavfallet fra tømmeret i sin forretningside. Blant disse er Ocean GeoLoop og Biokraft.

Ocean GeoLoop Firmaet holder til i Verdal og ledes av tidligere SINTEF-forskningsleder OddGeir Lademo. Selskapet utvikler, piloterer og kommersialiserer miljøteknologi innenfor havforbedring, biomassedyrking og karbonfangst. Blant annet ønsker de å fange CO2 gjennom produksjon av biomasse. Slik biomasse kan tenkes brukt som fôr-råstoff eller biodrivstoff. Det er satt to installasjoner i sjøen hittil i år, og en tredje skal settes ut før sommeren. Disse installasjonene skal gi verdifull kunnskap om hvordan løsningene fungerer i Trondheimsfjorden og hva som kan høstes herfra. Selskapet har internasjonale ambisjoner og etter en kapitalutvidelse på 100 millioner kroner planlegger selskapet industriell aktivitet med ambisjonen om å bygge ny industri, som kan gi positive miljøeffekter og arbeidsplasser i området.

Biokraft Trondheimsfirmaet Biokraft ferdigstilte i 2017 verdens største produksjonsanlegg for flytende biogass

BYGGER HAVINDUSTRI: Ocean GeoLoop jobber med havforbedring, biomassedyrking og karbonfangst og har satt to installasjoner i sjøen hittil i år. Disse installasjonene skal gi selskapet verdifull kunnskap om hvordan løsningene fungerer i Trondheimsfjorden. - Samarbeidet med Norske Skog har vært svært konstruktivt og Fiborgtangen er en god arena, sier daglig leder Odd-Geir Lademo.

Her sammen med Håvard Busklein, prosjekt- og utviklingssjef Norske Skog Skogn.

Foto: Ocean GeoLoop drivstoff (LBG) ved Norsk Skogs anlegg på Fiborgtangen. Ifølge selskapet skal det miljøvennlige og klimanøytrale drivstoffet benyttes til å erstatte fossilt

SJØPUNG: Ocean GeoLoop vil få mikroalger i sjøen utenfor Fiborgtangen til å «spise» CO2en som Norske Skog produserer. Disse algene vil bli fortært av dyret sjøpung – som blir råstoffet i biomassen, som kan gi biodrivstoff.

drivstoff i busser og tungtransport i Norge, og dette vil gi et vesentlig bidrag til å kutte klimagassutslipp i norsk transportsektor. Råvaren er restavfall fra tømmer og fiskeoppdrettsanlegg.

Prosjektet er utviklet i godt samarbeid med Norske Skog Skogn. Siste nytt er at selskapet skal investere 175 millioner kroner i byggingen av trinn to på fabrikken. Målet er å doble produksjonen av flytende biogass innen høsten 2022.

Retura IR Retura IR er gjenvinningsselskapet Retura Norges driftsselskap i Innherred.

Base er på Mule, men i Fiborgtangen Næringspark har selskapet et mottaksanlegg for trevirke. Brukt treverk og avfall fra skog og hage knuses i kraftige flishuggere og selges som brensel til biobrenselanlegg.

NORSKE SKOG SKOGN 2021

7

Fiborgtangen er en industriklynge med plass til flere Vi har et sterkt ønske om å etablere et samarbeid med flere som kan dra nytte av lokaliseringen, og bidra til økt industriell bærekraft.

Oss ilag er med i det grønne eventyret om det grønne skiftet, der utvikling, bærekraftig produksjon, klima og nye arbeidsplasser står på agendaen.

SMAK CATERING

Holder til på Norske Skog Skogn som bedriftkantine og leverer utsøkte smaker til små og store oppdrag.

NORSKE SKOG SKOGN:

TRØNDELAG ISOLERING AS

Leverandør av isoleringstjenester innen landbasert og maritim sektor - Alt innen teknisk isolering og materialsalg.

Etablert 1.mars 1962, som Nordenfjeldske Treforedling.

Oppstart 15.september 1966.

• Administrerende direktør: Bjørn Einar Ugedal (50) • Faste ansatte: 369 • Midlertidige ansatte: 19 • Lærlinger: 27 • Totalt: 415 • Produserer avispapir på tre papirmaskiner.

NORSK VIRKESMÅLING

• Produksjon i 2020: 490 000 tonn papir

Måler inn tømmer og flis for å skaffe et nøytralt oppgjørsgrunnlag mellom partene i en virkeshandel.

• Den første fabrikken i det internasjonale konsernet Norske Skog.

• Norsk Skog består nå av seks fabrikker i fem land med 2332 ansatte.

KONTORUTLEIE:

Ledig kapasitet for små og mellomstore bedrifter

FABRIKKDIREKTØRER VED NORSKE SKOG I SKOGN

Rolv Lindseth Lorents Mørkved Svein Aurstad Reidar Bye Heinz Simon Knut Dreier Svein Aurstad Amund Saxrud

1962-1972 1972-1992 1993-2000 2000-2005 2005-2007 2008-2009 2009-2011 2011-2019

We create green value - vi skaper grønne verdier

8

NORSKE SKOG SKOGN 2021

Info fra Norske Skog Om deponiet på Valum i Skogn: Fra våre fyrkjeler som brenner bark, rivningsvirke, avfall fra returpapir og fiberslam blir det igjen aske etter endt forbrenningsprosess.

Denne aska må vi deponere og siden 2011 har vi gjort det i et deponi en kilometer sør for fabrikken, på Valum. Deponiet er utformet og driftet etter strenge krav fra Miljødirektoratet.

RETURA IR AS

Førstevalg innen avfall.

Sikrer miljøvennlige og gode løsninger med høy kvalitet.

Vinteren 2020 fikk vi utfordringer med at vann trengte inn i deponiet og kom i kontakt med aska. Når vann kommer i kontakt med aska øker pH-verdien og vannet blir basisk. I perioder med store nedbørsmengder greide ikke dreneringssystemet i og rundt deponiet å fange opp alt vannet og en lokal bekk ble påvirket av høy pH. Siden august 2020 har vi samlet opp og transportert vannet for rensing i bedriftens eget renseanlegg. Miljødirektoratet vurderte en periode å stanse driften av deponiet, inntil vi kunne dokumentere tiltak som bedret forholdene.

Sammen med innleide konsulenter, egne ressurser og tett dialog med Miljødirektoratet jobber vi med tiltak for sikre deponeringen.

Utover dette jobber vi med alternativ bruk av aske i andre sammenhenger. Egenskapene til aske er attraktive i mange produkter, eksempelvis sement/betongindustri og stabilisering av kvikkleire.

Sommeren 2021 gjennomføres det en fjordundersøkelse i området øst for Hestøya, som vil avdekke eventuell påvirkning vi har på fjorden og strandsonen. Dette utføres av et sertifisert selskap fra Frøya, Åkerblå. Tidligere undersøkelser viser gode forhold.

BIOKRAFT AS

Grønn næringsutvikling. Skognanlegget baserer seg på flere råvarer blant annet fra Norske Skog Skogn og Fiskeoppdrett.

Vår utslippstillatelse er under revidering og vil gi oss krav i henhold til nye internasjonale standarder. Det er Miljødirektoratet som gir oss denne tillatelsen.

NORSKE SKOG SKOGN 2021

9

“

Jeg føler jeg trakk vinnerloddet, på mange måter. Du kan jobbe med så mye forskjellig med dette fagbrevet.

REKRUTTERING:

Ser lyst på fremtiden

10

PÅ KONTROLLROMMET: Susann Hjertø trives meget godt i jobben som prosessoperatør på Norske Skog Skogn.

Susann Hjertø (23) har hatt fast jobb på Norske Skog Skogn i tre år og vært lærling i to. For ungjenta fra Bodø er dette drømmejobben - og hun har allerede etablert seg på Skogn, med samboer. For her vil hun bli.

prosessen med å lage papir i fabrikken på Fiborgtangen. Støyen er mer skjermet her enn i hallen, men det durer likevel godt av de tre papirmaskinene.

De lette vibrasjonene minner om et ferjegulv. Susann ler.

– Det er nok mye verre i en barnehage, mere lyd og leven, sier hun på klingende bodødialekt.

For 23-åringen er født og oppvokst i sentrum av Bodø – i en liten familie med mor, som er hjelpepleier og en eldre bror, som jobber i Nordsjøen, som ingeniør. Det er kanskje indirekte hans skyld hun havnet i dette yrket, mener Susann.

– Da jeg var rundt 12 år, påstod han at jeg var ikke typen til å få skitt under neglene. Da bestemte jeg meg – jeg skulle vise ham, sier hun og smiler.

Kontrollrommet er Susanns domene.

Fra skjermene følger hun med på

Trakk vinnerloddet Turen gikk til Meløy videregående skole i Glomfjord. Første året (Vg1) på

NORSKE SKOG SKOGN 2021

teknologi- og industrifag.

Etterpå falt valget på kjemi- og prosesslinja og veien mot prosessoperatørfagbrevet.

– Hvorfor valgte du kjemi- og prosesslinja?

– Ren tilfeldighet. Etter det første året, så hadde jeg rundt 70 forskjellige yrkesretninger å velge mellom. Jeg tok rett og slett det faget jeg visste minst om. Jeg føler jeg trakk vinnerloddet, på mange måter. Du kan jobbe med så mye forskjellig med dette fagbrevet.

Det er nå tre år siden hun ble ferdig med fagbrevet, siden har hun vært ansatt på Norske Skog. I to år var hun lærling ved fabrikken på Fiborgtangen. Hennes to «faddere» i lærlingeløpet var Ole Walberg og Bjørn Kåre Reinås. Til sammen har det blitt fem år på Innherred for den unge prosessoperatøren.

– Dette har blitt et hjem for meg. Jeg trives veldig godt, innrømmer hun.

VAR FØRSTE TAF-ELEV Håvard Busklein (36) var den aller første eleven på teknisk allmennfaglig utdanning (TAF), med lærlingetid ved Norske Skog Skogn. I dag er han prosjekt- og utviklingssjef ved bedriften.

Håvard (bildet) startet som 16-åring i år 2000. Som TAF-elev er opplæringen organisert slik at lærlingen veksler mellom skole og bedrift i fire år. Fagbrevet gir en spesiell studiekompetanse for å kunne søke videre til ingeniørutdanning.

Sammen med Per Didrik Nonstad fra Åsen var 36-åringen den første eleven med TAF-utdanning ved Norske Skog. Nonstad jobber nå ved Equinor i Stjørdal.

- Hvorfor valgte du TAF? - Jeg var nysgjerrig, men samtidig litt usikker på hva jeg ville gjøre videre. Men jeg har alltid likt praktiske ting – og ville gjerne ut i bedrift så fort som mulig. Det visste jeg var mulig på TAF. Busklein tok senere etterutdanning som ingeniør i drift og vedlikehold. Da det åpnet seg en mulighet til å starte som trainee på Norske Skog gjennom programmet «Intro Trainee» i 2008 grep han sjansen med begge hendene.

- Norske Skog er en veldig god arbeidsgiver, som gir meg utfordringer sånn at ingen arbeidsdag er lik. De har også systemer som ivaretar deg som arbeidstaker, det er veldig betryggende.

Busklein har jobbet som vedlikeholdsingeniør, driftssjef, vedlikeholdssjef - og nå altså som prosjekt og utviklingssjef i bedriften. flere TAF-elever har gått samme vei som Busklein hvert år siden år 2000 – da han startet. Tre er fortsatt i bedriften. Det er Jens Kristian Pynten, Peder Lutdal og Hågen Buran.

PÅ RUNDE: Susann er allerede blitt dreven i jobben etter tre år.

LES SAKEN PÅ NESTE SIDE >>

NORSKE SKOG SKOGN 2021

11

STYREPULT: Her er Susann ved en av flere styrepulter ved papirmaskin nummer to.

Liker praktisk arbeid Susann har også tatt steget og blitt verneombud på skiftet sitt. Hun er uredd og ikke redd for å gripe mulighetene.

– Hva med videreutdanning?

– Jeg er usikker, vi kan ta ledelseskurs internt her på Norske Skog Skogn. Men egentlig er det ikke noe for meg å sitte på skolebenken. Greit med teorifag, men jeg må ha noe å holde på med. Jeg føler jeg lærer mer gjennom praktisk arbeid enn ved å sitte på skolebenken.

Vi tar turen ut av kontrollrommet – på med den blå hjelmen igjen – som er for besøkende. Susann har grønn hjelm, det viser hvem som er verneombud. Det er svære forhold og høyt lydnivå. Tre svære papirmaskiner, som jobber side om side.

Susann viser oss en styrepult ved en av rullmaskinene – det ligner litt på en cockpit i et fly. Vi tar turen videre, og tar turen ned i underetasjen. En annerledes lukt slår imot oss. Litt mer trykket luft er det også. Etter en kjapp runde er vi oppe

12

NORSKE SKOG SKOGN 2021

“

Dette har blitt et hjem for meg. Jeg trives veldig godt.

igjen. Susann «flyr» opp stigene og drar kjapt opp en liten lommelykt. Hun lyser drevent mellom maskinene.

Hun forklarer hva som skjer, om prosessen og om anlegget på Fiborgtangen.

Hun er tydelig stolt over arbeidsplassen sin - det er ingen tvil om at Susann trives i jobben hos Norske Skog Skogn.

SUSANN HJERTØ (23) Bor: Skogn Status: Samboer Yrke: Prosessoperatør Bakgrunn: Opprinnelig fra Bodø. Etter ett år på teknologiog industrifag på Meløy videregående skole i Glomfjord, valgte hun kjemi- og prosesslinja. Flyttet til Levanger som 18-åring og valgte Norske Skog og et lærlingeløp mot prosessoperatørfagbrevet.

Har nå vært fast ansatt i tre år. Er også verneombud.

- NORSKE SKOG VISER SAMFUNNSANSVAR Daglig leder ved Opplæringskontoret for teknologifag nord i Trøndelag (OTEK), Aud Hjelde, mener Norske Skog Skogn er forbilledlig i sin holdning til lærlingene sine.

Aud Hjelde (bildet) kjenner godt til bedriften Norske Skog Skogn og lærlingene som jobber der. Hun har vært ansvarlig for lærlingene på Fiborgtangen siden hun startet i OTEK i 2007. I januar i år begynte hun som daglig leder, men hun er fortsatt ansvarlig for oppfølgningen på bedriften.

Norske Skog har nå 27 personer som lærlinger, i seks forskjellige fag.

Halvparten er innen kjemi- og prosessfaget. OTEK er ansvarlig for ni av ti ulike lærlingeløp i Norske Skog, elektriker er unntaket.

Automatiseringsfaget – 3 Anleggsmaskinmekanikerfaget - 1

FORSKJELLIGE YRKER PÅ NORSKE SKOG SKOGN: ▪ Anleggsmaskinreparatør ▪ Automatiker ▪ Bedriftsvakt ▪ Elektriker ▪ HMS-sjef, industrivern/sikkerhet ▪ Industrimekaniker

Industrimekanikerfaget - 7 Sveisefaget - 1 Logistikkfaget - 1 Kjemiprosessfaget -14 I tillegg kan bedriften ta inn lærlinger i industrirørlegger-, CNC Maskineringsteknikk- og produksjonsteknikkfaget.

Ifølge Hjelde har Norske Skog Skogn alltid vært på tilbudssida med lærlingeplasser. Selv da det var dårlig med jobber etter endt utdanning, så opprettholdte bedriften sine lærlingeplasser. De siste 6-7 årene har de økt inntakene sine, mye på grunn av generasjonsskifte i de forskjellige yrkene sine.

- Her er de veldig flinke til å holde på de gamle arbeiderne, til de får overført kompetansen til de nye som kommer etter. En forbilledlig holdning.

- Det er flott å se at mange av de lærlingene jeg har vært ansvarlig for i OTEK, nå er opplæringsansvarlige for de nye som starter, sier Hjelde, som er full av lovord om Norske Skog Skogn som arbeidsgiver for lærlingene sine.

▪ IT-konsulent ▪ Prosessoperatør/fagoperatør ▪ Laboranter ▪ Maskinarbeider, CNC ▪ Materialadministrasjon ▪ Sveiser ▪ Platearbeider ▪ Ingeniør/sivilingeniør ▪ Jurist ▪ Konstruktør ▪ Regnskapskonsulent/sekretær ▪ Teknikere

OM OPPLÆRINGSKONTORET: • Opplæringskontoret for teknologifag – OTEK • Avdeling: Steinkjer – ansvar for «gamle» Nord-Trøndelag • Er et opplæringskontor som er eid av medlemsbedrifter.

• Rundt 110 bedrifter er eiere, de største er Norske Skog Skogn og Aker Kværner Verdal • Fungerer som et servicekontor for fagopplæring • Bindeledd mellom skole, næringsliv og det offentlige • OTEK administrerer og følger opp ca. 240 lærekontrakter fordelt på 21 lærefag.

• Gjennom lærekontrakt med OTEK er lærlingen sikret på veien fram til fag-/svenneprøve

▪ Økonom/siviløkonom/Controller ▪ Innkjøper ▪ Salg- og transportplanleggere I tillegg innenfor mange av yrkene finnes teamleder, utvikling-/ opplæringsleder, arbeidsleder, driftsleder, avdelingsleder, driftssjef, produksjonssjef og bas. Mulighetene er mange for å bli leder og ha personalansvar i bedriften.

NORSKE SKOG SKOGN 2021

13

PÅ GULVET:

NATTAS HELTER

Førsteoperatør Greger Pettersen (55) er leder på sitt ti-mann store lag som jobber på papirmaskin nummer 3 på Norske Skog. I natt skal de produsere rundt 240 tonn avispapir.

HAR KONTROLL: Greger Pettersen styrer «skuta», sammen med sin nestkommanderende Lars Stormo (t.v) – som er maskinfører på papirmaskin nummer 3 Tirsdag 11.mai kl.22.30: Vi møter Greger utenfor vakta, sola er i ferd med å forsvinne bak horisonten. Det er skyfri himmel og rundt 15 grader ute.

En perfekt vårkveld! Men for «sjefen» og laget hans er dette nattskift nummer to av fire denne uka.

– Jeg kan ikke tenke meg et annet liv, sier 55-åringen som har vært på Norske Skog Skogn siden han var 22 år i 1988. Den eneste utfordringen er å få nok hvile mellom nattevaktene, påpeker han.

Turnusliv Alle produksjonsavdelingene opererer med en femukers-turnus.

Det gjelder alt fra vedhåndtering, masseproduksjon, produksjonen på papirmaskinene, fyrhuset, kaia og vakta. I tillegg har hvert skift et vedlikeholdsteam, med både mekaniker og elektriker. Skiftene jobber åtte timers skift i ukedagene og 12 timers skift de to helgene de jobber

14

NORSKE SKOG SKOGN 2021

i perioden. I femukersplanen er det ansvarsområder, men det mest optiogså lagt opp til en hel ukes fri. male er at flest mulig kan mest mulig.

Jobben til Pettersen er todelt. I tillegg Vi har ett felles mål, samhandling er til å være operatør, så har han også også nøkkelen til suksess. personalansvar. Det trives han godt – Industrivernet tar seg av beredskapmed. Veteranen er glad i folk. Nå er en på bedriften. Hvert skift har sitt det også mange IV-lag. Når nye som begynner. alarmen går, Det er et gryende rykker de ut til generasjonsskifte i brannstasjonen. hjørnesteinsDe fleste som er Det er et nært forhold bedriften. med, er utdannet mellom toppsjiktet og røykdykkere.

Har dere egne ansvarsområder? oss på gulvet, vi er som 6 øvelser i året – Vi prøver å rotere gjennomføres for en storfamilie. å opprettholde for å få variaberedskapen. sjon og samtidig – Det er aldri en opprettholde komkjedelig dag på jobb, hevder Pettersen petansen. Dette er det råeste du kan som denne natta også skal fungere komme opp i som prosessoperatør, som koordinator – 1 time ut i skiftet ingen i prosessindustrien er i nærhetgjennomføres ett koordineringsen av ett så komplekst anlegg som møte, alle avdelinger som er på jobb dette. Her får du virkelig testet dine har med en representant. kunnskaper.

– Vi har tarifferte stillinger med egne

“

FAKTA: • Norske Skog har tre papirmaskiner – PM1, 2, 3. De to første ble bygget da bedriften startet opp i 1966. Den siste kom i begynnelsen av 1980-tallet.

• I 2017 hadde Norske Skog Skogn produsert 20 millioner tonn avispapir siden 1966. Det betyr 48 millioner kubikkmeter med tre. Som tilsvarer i snitt 6 tømmerbiler hver time i 50 år.

• PM3 - er 8,5 meter bred, produseres 1400 meter papir i minuttet, cirka 30 tonn avispapir hver time. Avispapiret har en hastighet på 85 km/t gjennom maskinen til det når rullen. Papiret som blir produsert er 40-48 gram/pr m².

• Til å lage avispapir går det med 100.000 liter vann pr minutt, 1% av dette er trefiber. Vannet er hentet fra Hoklingen og blir renset og brukt på nytt. PM3 har egne vanntårn som rommer 2x2500 kubikkliter vann.

3 på Norsk Skog Skogn. Pettersen har jobbet i bedriften siden han var 22 år i 1988.

I kveld avløser han Kjell Sundet – en annen veteran i bedriften. Han er også et levende leksikon på bedriftshistorie – som Pettersen.

– Vi er preget av Finland i papirbransjen. Det meste vi har av maskiner er fra finske Valmet, det beste som finnes. Men vi hadde også masse finner som jobbet her tidligere, spesielt i den spede starten. Vi måtte jo lære av de beste, i tillegg var instruksjoner og mye tekst på finsk, så vi måtte finne på egne ord på ting som skjedde i produksjonen – og nevner blant annet: «Poperull» (siste sylinder/vals på maskina) og «hollenderimann» (å lage massen).

«Brudd på maskinen» Alarmen går plutselig og dørene på endel av den 100 meter lange papirmaskinen hever seg. Resolutt og uten større anfektelser går tre av lagets «soldater» inn i for å ordne opp.

–Det er brudd på maskinen. Nå handler det om å få frem papiret igjen på kort-

est mulig tid samtidig som man prøver å finne årsaken til bruddet, forteller Pettersen.

Det ligner til forveksling når papiret kjører seg fast i «printern» på kontoret.

Litt større format selvsagt, men de drevne operatørene fikser det på «no-time». Det er ikke mange dagene i året papirmaskinene står på Fiborgtangen. På mange av de klassiske «røde dagene» er det stopp, ellers går det døgnet rundt.

– For å si det sånn – når det ikke kommer damprøyk fra Tangen, da er det enten en planlagt stopp for vedlikehold/rengjøring eller ett brudd, hvis ikke så kan det være greit å sjekke om det er en rød dag, humrer 55-åringen, som forteller at det er fyrhuset som er ansvarlig for dampen som brukes til å tørke avispapiret.

Han kom raskt tilbake.

– Jeg er altfor glad i denne bedriften og jobben, sier han og legger til at enkelte har vært «ute en tur» for å prøve noe annet – men flere kommer tilbake.

Veteranen fra Levanger, bosatte seg tidlig på Skogn da han startet karrieren i bedriften. Han kan ikke få fullrost arbeidsplassen sin.

- Det er et nært forhold mellom toppsjiktet og oss på gulvet, vi er som en storfamilie, sier han og legger til at for noen år siden var storfamilien mye større. Da var det rundt 900 ansatte i Norske Skog Skogn. Vi hadde til og med egen minibank da, ler førsteoperatøren før han fortsetter på nattens økt.

ORDNER OPP: Christine Hovd er verneombud på laget og løser problemene som oppstår.

Kommer alltid tilbake Pettersen hadde en kort «gjesteopptreden» på Aker Verdal, for lenge siden.

NORSKE SKOG SKOGN 2021

15

VI STØTTER

MÅL OM Å SKAPE AKTIVITET OG MOSJON Vi ønsker at flest mulig skal holde seg i aktivitet og kjenne på aktivitetsglede.

Fysisk aktivitet gir helsegevinst, og Norske Skog Skogn støtter ulike aktivitetsmuligheter i fellesskap innad i bedriften også - dette oppfordrer vi alle bedrifter til å gjøre.

Tour de Tomtvatnet er en stor bidragsyter til folkehelse, og derfor er vi en stolt samarbeidspartner!

Bli med på sykkeleventyret 29. mai - 13. juni

I år trylles det frem enda flere sykkelløyper og det er gratis deltakelse.

Opplev kultur på sykkelsetet og Tour de Tomtvatnet.

TdTKulTour LØYPER: Ytterøy 26,4km, Falstad 36km, Munkeby 15,1km, Røstad 8,5km, Byvandring Ulike lengder

TdTQR LØYPER: Hovedløype 47km, Markabygda 15km, Barneritt på Moan

TdTQR

For mer info: Skann QR-koden med mobilen din eller besøk tourdetomtvatnet.no 16

NORSKE SKOG SKOGN 2021

TdT