Et brukshus på Kalvøya

ly for sau og menneske et brukshus på kalvøya

prosjekthefte

Jenny Fausa Torvik og Sigrid Lyche Strandvoll

Jenny Fausa Torvik og Sigrid Lyche Strandvoll

Veileder: Arnstein Gilberg

Biveilede: Bunji Izumi

Selvprogrammert prosjektemne AAR4600

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

Høst 2022

Alt materiale er produsert av oss, med mindre noe annet står skrevet

Vi opplever i dag en stor distansering fra naturen og ressursgrunnlaget vårt. Vi utnytter en sårbar natur i et tempo som det er umulig for den å holde tritt med. De fleste av oss har lite forhold til hvor både maten og bygningsmaterialene våre kommer fra. Med denne oppgaven ønsker vi å gi et motsvar til dagens bruk av naturressurser; et svar der mennesket lever i pakt med naturen og ressursene den skaper.

Gjennom en mer lokal, lavteknologisk og håndverksrettet tilnærming til det å bygge vil vi skape vakker og holdbar arkitektur. Vi vil se tilbake på lokal byggeskikk, lære av den og gjennom kritiske øyne videreføre det vi mener er klokt. Vi vil prosjektere ut i fra lokale og naturlige byggematerialer, og la landskapet og klimaet være viktige designparametre. For å sikre bygninger som kan brukes lenge vil vi fokusere på romlighet foran program, slik at en generalitet og fleksibilitet sikres.

Prosjektet utforsker tre som konstruksjonsmateriale. Vår lange tradisjon for trebyggeri i Norge er rik, og har gjennom mange århundre utvikles seg grunnet den gode tilgangen til tømmer. Tretradisjonen består av vakre konstruksjoner med intrikate sammenføyninger uten metall. Denne måten å bygge på krever tid og godt håndverk. Samtidig fører den til byggsett som kan dekomponeres og brukes igjen og igjen, og det mener vi er svært bærekraftig.

Problemstilling

Hvordan kan vi bygge på en måte som bringer oss nærmere naturen og skaper bevisstgjørelse rundt bruken av naturressursene, samtidig som vi utforsker trekonstruksjoner og skaper vakker og holdbar arkitektur?

”Et rikt liv med enkelere midler” - Arne Næss

Vi kan oppsummere vår metode i de tre overordnede temaene kunnskapsinnhenting, modellbygging og selve prosjekteringen. Vi har ønsket å utvikle prosjektet gjennom kritiske studier av tretradisjon og byggeskikk, samt en hands-on approach med hyppige og raske modellstudier.

Gjennom en tre uker lang studietur til Japan i starten av semesteret ble japansk tretradisjon studert. Dette var en del av kunnskapsemnet AAR4900 som tas i sammenheng med dette prosjekteringsemnet, og det resulterte i fire bøker med case studies, teori og refleksjoner rundt japansk arkitektur.

Vi besøkte også Dovre bygningshistoriske park for å studere norsk tretradisjon, og gjorde case studier på eldre og nyere norsk trearkitektur gjennom modellstudier. Alt er dokumentert i prosessheftet.

Nordmøre og Kalvøya

Helt nordvest langs Norges kyst ligger øygruppen Smøla. Med sin eksponering mot storhavet i vest, blir de slake øyene utsatt for hardt vær. Vestavinden herjer stadig, og vinterstormene kan bli kraftige. Kystklimaet gir mye nedbør og relativt milde vintre. Tross røft vær, er det nettopp plasseringen ved storhavet som historisk sett har skapt livsgrunnlaget for folket på øyene. Havets ressurser gir sikkerhet og muligheter.

Plasseringen ved utmunningen av Trondheimsfjorden har gjort Smøla til en viktig overgangssone mellom Trøndelag og Nordmøre. Dette kommer til uttrykk i byggeskikken. Vi finner stavlinekonsstruksjonen som er typisk for Nordmøre, men også innflyelse fra Trøndelag for eksempel gjennom trønderlåna. Byggeskikken i området er preget av trekonstruksjoner med innslag av stein, der bygningenes plassering i terrenget og orientering er tett knyttet sammen med ly for vestaværet.

Den lille øya Kalvøya ligger helt sørvest på Smøla. Kun to bygninger finnes på den ca. 500 meter brede øya; et trønderlån og et naust. I dag eies den og brukes av familien Fausa Torvik som fritidsbolig, men har gjennom flere tidligere generasjoner vært fast bebodd. Øya har ikke annen infrastruktur enn stier, og ankommes med båt fra hovedøya. Lav vegetasjon, fugler, villsau og fjærestein preger den naturskjønne øya. Fjellene Tustnastabban skaper utsikten mot sør, mens storhavet er naboen mot vest.

Naturen og ressursene

Den ville naturen får spille hovedrollen på Kalvøya. Naturressursene er mange og gir muligheter. Men med muligheter kommer også ansvar. Vi ønsker å fokusere på en mer bærekraftig forvaltning av naturressursene, der veien fra råvare til produkt er kortere, mer lokal og mer lesbar.

Kalvøyas tilknytningen til sjøen byr på enorme ressurser, i form av fisk, krabbe og annen sjømat. I tillegg finnes det et stort potensiale i tang, både som mat og som råvare til andre produkter. Øya har dyrkbar mark, som muliggjør jordbruk i liten skala. Sanking av sopp, bær og andre planter er også en viktig ressurs.

20 villsau går i dag fritt på øya, og sørger for å holde øyas vegetasjon ved like. Hver høst slaktes mellom én og fire sau, til eget bruk for familien Fausa Torvik. Slakteprosessen forgår i dag utendørs og i naustet. Vi mener dette må være det mest bærekrafige dyreholdet en kan bedrive i Norge i dag. Vill sau som lever på egne premisser og i pakt med naturen, livnæret av vegetasjonen som finens på øya. Sauene har i dag få steder å søke ly på øya, noe som kan være hardt for dem i de røffeste vintermånedene.

Tomta som er valgt ligger helt sør på øya. Mot vest er tomta beskyttet av en fjellknaus, som danner en vegg mot vestavinden. Går du langt not ned mot sjøen, skimter du det åpne havet i vest der synet av urørt kystlandskap dominerer. Tomta består av en stor gressflate, som gradvis blir en slak helning ned mot fjæra. Mot sør ligger de karakteristiske Tustnastabban som et fondmotiv. Ruinene av en grunnmur i stein står fortsatt igjen, sammen med et lavt, forblåst rognetre.

Tomta kan ankommes med sti fra det eksisterende naustet og den tilknyttede flytebrygga, eller direkte med båt. En liten vik med fjærestein gir gode forhold for å gå i land. I tillegg finnes fortsatt et gammelt båtfeste i svaberget, som tidligere ble brukt som punktet hvor dampbåten ankom med post til hele Smølas befolkning. Det er en viktig historisk forankring og symboliserer møtet mellom storhavet i vest og fastlandsøya Smøla i øst, som vi ønsker å bevare og videreføre.

Ruinene tilhørte det gamle bolighuset som tidligere sto på tomta, som ble flyttet på grunn av overtakelse av skjøte. Tomta er ikke regulert og utskilt i dag, men på grunn av ruinen og historien er det er nærliggende å tenke at den kan skilles ut i fremtiden. Vi ser stort potensiale og rike kvaliteter i tomta, og mener det er spennende å utforske de mange mulighetene som dette åpner for.

Brukshuset

Vi velger å prosjektere et brukshus. Dette skal være en røff og fleksibel struktur som kan tilpasse seg ulik bruk på tross av varierende vær. Strukturen skal gi ly for både mennesker og sauer.

I brukshuset er det tilrettelagt for fovaltning og bearbeiding av ressursene. Her kan slakteprosessen av villsauene og bearbeidingen av det foregå. Det legges vekt på generalitet og variasjon i de romlige situasjonene for at bygningen skal kunne tilpasse seg ulike behov ettersom de endrer seg.

Store, åpne rom muliggjør å samle mange mennesker til sosiale sammenkomster, overnatting eller arbeidsdugnader. Tanken er at brukshuset blir delvis offentlig ved at det står ulåst og vil fungere som overnattingstilbud for padlere og andre besøkende i området.

Hovedgrep situasjon

Et avlangt volum legger seg i nord-sør retning, halvveis gjemt bak tomtas naturlige bergvegg. Dermed skapes god le mot det hardet været fra vest rundt den nordre delen av bygningen. I sør lar vi volumet titte ut forbi bergveggen for å få sikt mot storhavet og kveldssol. Vi går dermed mot den mest tradisjonelle orientering med gavl mot vestaværet, fordi vi oppnår ly bak knausen, samtidig som der gir referanser til naust der gavlen orienteres perpendikulært på sjøen.

Volumet plasseres med indirekte tilknytning til den eksisterende ruinen, da de knyttes sammen både visuelt og gjennom bruk av uterommet som skapes. Ruinen fungerer som en slags portal til den nye strukturen. Med en liten vinkelendring i forhold til ruinens orientering skapes en spenning og lesbarhet mellom nytt og gammelt.

Bygningsvolumet tilrettelegger for stor variasjon i type uterom som skapes, både med tanke på bruk, utsikt og vindretning.

Forhold til eksisterende ruin

Eksponert i sør, ly i nord

Beskyttelse fra bergveggen

Snitt CC 1: 300

Konsept for konstruksjon

Konstruksjonen er en lang rammekonstruksjon bestående av syv rammer med sperretak. Rammene finnes i tre variajsoner: uten tverrbunnsvill, uten skråavstiving i tverrsnittet og med skråavstivning. Konstruksjonen baserer seg på tradisjonelle norske trerammer i kombinasjon med et mer moderne uttrykk.

Primærkonstruksjonen dannes av en tyngre og en lettere del. Nederst får bunnsviller, staver og stavlinene større dimensjoner og et kraftigere uttrykk, mens en lettere takstol legges oppå. Hovedstavene er trukket inn fra fasaden for å skape en sonedeling i plan. Beten løftes for en større romfølelse i hovedrommet. Deretter legges en lettere sekundærkonstruksjon til, der kledning senere kan festes.

Skråavstivning løses i primærkonstruksjonen mellom bunn- og toppsvill. Et tungt tak i stein velges for å gjøre konstruksjonen mer motstandsdyktig mot vind.

Primær- og sekundærkonstruksjon

Skråavstivning i tverr- og lengderetning

Det tunge taket

Planen er utformet for å skape fleksibilitet over tid. Like rammer og gulvmaterialet definerer ulike soner: den ytterste sonen i hver ende er helt utvendig med terrenget som gulv. De resterende fire sonene innenfor har et jordgulv i bunnen. Konseptet er at en kan sette inn et oppfløftet tregulv og isolere så mange av de fire sonene som er ønsket. I vårt forslag er kun én sone isolert.

Fasaden kan åpnes helt opp eller lukkes helt, som skaper bevegelighet på tvers av planet. Det er jobbet for å oppnå høy variasjon av ulike rom, både utenfor og inne i konstruksjonen. Dette er eksempelvis grad av renhet vs. grovhet i bruk, helt ute vs. helt inne, og fleksibilitet basert på svært store endringer i klima. Bygningen skal fungere på tross av endrede programmer, endrede værtyper og ulike typer mennesker.

Fleksibilitet over tid. Brunt er arbeidssone, rødt isolert sone

Lukket tverrsnitt vs. åpent tverrsnitt, tilpasser seg klima og vær

Stiplet kryss betyr at hele veggen kan åpnes, stiplet diagonal betyr at øverste halvdel kan åpnes

Det overbygde uterommet

Det overbygde uterommet finnes i begge endene av strukturen. Her får det naturlige terrenget flyte inn under konstruksjonen. For mennesker kan disse brukes som beskyttede uterom til opphold, arbeidsplass og lagring. I nordenden av strukturen er ikke konstruksjonen kledd igjen, som gjør at det vil stå åpent hele året. Her kan villsauene søke ly når vinterstormene står på.

Arbeidsrommet

Det store arbeidsrommet skal være fleksibelt og praktisk til all form for bearbeiding av naturressursene på øya. Den ene langsiden får arbeidsbenk med utslagsvask, mens den andre langsiden holdes fri. I midten er det god plass til å sette opp langbord og samle mange mennesker. Her kan treelementer som hentes frem danne rene gulvflater, der en kan legge frem tovede ullmadrasser når overnattingsbehovet er stort. Den stampede veggen som danner ilstedet står som et fondmotiv i enden av rommet.

Det isolerte rommet

I vårt forslag velger vi gjøre andelen av strukturen som er isolert minst mulig. Det kompakte rommet vil raskt kunne varmes opp av den vedfyrte ovnen. Ullmadrasser kan ryddes frem og danne både sofa og seng. En liten kjøkkenbenk med vask muliggjør enkel matlaging. Utsikt til Tustnastabban rammes inn i det lille vinuet mot sør.

Materialbruk

Furu eller gran fra Nordmøre brukes i konstruksjonen. Det finnes i dag mye sitkagran på Smøla, som er ønsket mindre av grunnet at de truer det biologiske mangfoldet. Vi ser potensiale i dette. Vi foreslår å utforske muligheten for å bruke det i primærkonstruksjonen grunnet grovere dimensjoner, samt i kledning og gulvbord. Det vil kreve at sitkagrana er sakte nok grodd.

Skifer finnes ikke på Smøla, og må derfor fraktes fra andre steder regionalt på Nordmøre.

Stein fra fjæra på øya brukes til å bygge fundamentene og tørrmuren. I tillegg brukes stein med mindre dimensjoner som pukk under det stampede jordgulvet for drenering.

Tre

Skifer

Stein

Ull fra villsauene brukes som isolasjon. I tillegg kan det brukes som madrasser, romdelere og gardinere i form av tovede tekstiler.

Til det stampede jordgulvet og grua (ildstedet/ veggen) brukes lokal leire. Vi er ikke helt sikre på om leiren på Kalvøya er egnet, dette må videre utforskes. Håpet er å bruke leire som er mest mulig lokal, helst fra selve tomta,

Til varmeovn i det isolerte rommet og som stag som skal bære de åpne flappene foreslår vi støpejern. Dette er et holdbart, solid materiale som varer lenge. Vi ønsker helst gjenbruk.

Tre systemer danner bygningen

Strukturen dannes av den solide primærkonstruksjonen med sammenføyde bunnsviller, staver, stavliner og skråavstivere. Denne er sterkt inspirert av den lokale stavlinekonstruksjonen, og tar med seg styrken og robustheten stavlinen gir. Denne er sammenføyd uten bruk av treplugg eller metall. Stavlinen og bunnsvill skjøtes med fransk lås hver 5-6 m, se langsnittet side 48.

Oppå den solide konstruksjonen legges taksolen med et noe lettere uttrykk. Doble sperrer og søyler i takstolen gir et lettere uttrykk, og muliggjør at elementene felles inn mellom hverandre. Takstolen er tydelig inspirert av Sverre Fehn sin Storhamarlåve, men utfordrer metode for sammenføying. Vi velger å sammenføye med treplugger laget av einer, som er et hardere treverk enn furuen. Beten er løftet opp mellom stavene for et mer åpent rom. Den siste delen av hovedstrukturen er sekundærkonstruksjonen, som danner den ytterste søylerekken der kledning kan monteres.

Det andre systemet skaper værhuden. Fasadeelementer med flapper som kan åpnes er bygget av tre. Taktekkingen er skifer; et tungt tak er fordelaktig i et vindutsatt klima og vil holde konstruksjonen på plass.

Det tredje laget er fleksible skillere inne i konstruksjonen. Disse brukes både til å avgrense soner og rom, samt å skape ulike temperatursoner.

01 Strukturen

02 Skallet

03 Termiske skillere

Sammenføyning mellom bunnsviller og stav

Flappesystem

For å legge til rette for flytende soner mellom inne og ute er det utviklet to “flappesystemer”.

I det ene systemet kan en åpne hele veggen slik at en får en overdekt sone. Her kan en for eksempel henge opp garn og kjøttkroker og arbeide utendørs. Andre steder er veggen delt i to. Den øverste flappen er for å få kontakt med utsiden i øyehøyde, mens den nederste tilrettelegger for at en kan lagre ting og få tilgang fra både innsiden og utsiden.

01 Innfestning øverst 1: 5

02 Feste mellom todelt flapp 1: 5

03 Innfestning nederst 1: 5

Fasadeuttrykk

Fasaden får et helthetlig, lukket uttrykk når flappene er helt igjen. Når de åpnes vil derimot uttrykket dynamisk endre seg ut i fra bruken på det gitte tidspunktet. Det er jobbet for å oppnå en vertikal hovedrytme der stavene i primærkonstruksjonen er, med en underdeling vertikalt mellom disse. Underordnet dette kommer den horisontale firedelingen av flappene.

Taktekkingen er lagt i et geometrisk mønster som danner diagonale linjer. Dette er svært bra for avrenning, i tillegg til at det gir et ønsket uttrykk som gir assosiasjoner både til tradisjonell byggeskikk og mer moderne minimalisme.

03 termiske skillere

sperre 50 x 15 mm bete

treplugg ø5 mm

lekt

tettende bord

langsgående bjelke 10 x 5 mm

flappelement

yttersøyle 5 x 10 mm

yttersøyle 5 x 10 mm

flappelement

langsgående bunnsvill 10 x 10 mm

ringfundament stein

belegg av bivoks og linolje

stampet jordgulv 7 mm pukk av fjærestein

grunnfjell

tverrgående bunnsvill 150 x 150 mm

punktfundament

bunnsvill 150 x 150 mm

takisolasjon: saueullelementer festet med tråd vindsperre

åpnet flappelement

vindusfeste med kitt dobbelglass

langsgående bjelke veggisolasjon: saueull innervegg list

gulvbord

gulvisolasjon: saueull tverrgående bjelke

Detalj vegg, isolert Original skala 1:5, nedskalert til 1:10 i heftet

03 termiske skillere

forlenget skiferstein mot vestavind

skifer

taktro 50 x 130 mm

treplugg

skive

sperre 50 x 150 mm

Detalj møne, uisolert Original skala 1:5, nedskalert til 1:10 i heftet

vindsperre

isolasjonselementer i ull fra villsau

Detalj møne, isolert Original skala 1:5, nedskalert til 1:10 i heftet

Isolerende elementer i ull

Strukturen isoleres med ullisolasjon. Vi ser for oss å lage tovede elementer med ull fra øyas villsauer, som sys sammen og helt enkelt løftes på plass og monteres ved å knyte de fast med tråd. Elementene fyller avtanden mellom to sperrer i taket eller to staver i veggen, og skjøtes i høyden. De vil være eksponerte fra innsiden i taket, noe som vil gi god akustikk samt et lunt uttrykk. Elementene vil være enkle å flytte for å gjenbruke de andre steder.

Ull fra villsauene funnet på Kalvøya, felles naturlig av i sesongsiftet

Takk til Arnstein Gilberg

Bunji Izumi

Ina Samdal

Per Berntsen

Tomoaki Uno

Kawasaki Uno

Familien Fausa Torvik

Dovre Bygningshistorisk park

ly for sau og menneske

et brukshus på kalvøya

prosjekthefte

Jenny Fausa Torvik og Sigrid Lyche Strandvoll