Prosess magasin by jenny hutchens

r e da k t Ă¸ r jenny kyvik hutchens a rt d i r e c t i o n o g g r a f i s k u t f o r m i n g jenny kyvik hutchens ko n ta k t

jennykyvik@gma il.com

0 0 47 47636017 typografi futura b askerville gill sans pris

6 7 ,s p e s i e l l ta k k t i l kĂĽre martens da r l i n g c l e m e n t i n e strĂ¸mme og throndsen h a n dv e r k

Me er i ei tid der grafisk design florerer rundt oss som floger på skit. Me får design som er pakka og strigla klare til å bli beundra. Prosess magasin tar for seg arbeidet som ligg bak eit ferdig prosjekt. Her opnar grafisk designarar dørene og viser oss deira designprosessar. Magasinet tar for seg sju forskjellige designarar med kvar sine arbeidsrutinar, inspirasjons-kjelder og prosjekt. Kvar av dei tar for seg ein del av designarbeidet og saman lagar dei ein prosesscollage fram til ferdig produkt. I fyrste utgåva av Prosess magasin snakkar Yokoland om oppstartsfasen, Kåre Martens viser korleis han kom inn i varmen, Strømme og Throndsen design viser oss prosjektrammene, Handverk inspirerer og Darling Clementine designer fletta av oss. Det gjelder å ikkje gå seg vill på veien frå start til mål. Prosess magasin leier deg gjerne fram.

Dette er lite utdrag av arbeidsprosessen som fødte dette magasinet.

26 6 YOKOLAND OM OPPSTART

Aslak og Espen gjekk langt før dei kom til Yokoland. Det dei samla med seg i sekken kom dei til nytte i Yokolands glansdagar.

STRØMME OG THRONDSEN OM STRATEGI

Det er lett å hoppa i smørauget og starte designprosessen for tidlig. Morten Throndsen fortel korleis dei behandal ein ein brief og legg strategi for eit prosjekt.

HANDVERK OM INSPIRASJON OG IDÉ

Det klør i fingrane etter at Handverk har delt raust med kunnskap om deira inspirasjonkjelder og idéar

DARLING CLEMENTINE OM DESIGNPROSESS

Tonje og Ingrid erfarte ein lang og dryg prosess med å fornye Diplom-is logoen. “Det må til for at resultatet skal bli bra!”

12 KÅRE MARTENS OM PORTFOLIO

Kåre fortel korleis han fekk tre jobbtilbod i Oslo på ein dag.

STRØMME OG THRONDSEN

HANDVERK

DARLING CLEMENTINE

DEBRIEF AV HOLLI MØLLE

DEBREIF AV VEIEN TIL KØBENHAVN

DEBRIEF AV DIPLOM-IS

Skribent

jenny kyvik hutchens

Fotograf

yokoland

Aslak Gurholt RĂ¸nsen og Espen Friberg fortel om mila dei har lagt bak seg fĂ¸r dei hamna i Yokoland

To gutar med dunskjegg og kviser møttes på vidaregåande skule. Aslak og Espen skulle etterkvart bli til Yokoland. Dei har ei av mange oppskrifter på korleis ein blir ein grafikar. - Til tross for at vi egentlig bodde ganske nær hverandre møttes vi ikke før vi var 16 år. Vi vokste begge opp i Lillestrøm rett utenfor Oslo. I kunst og handtverks klassa anno 1997, mellom limtubar og leirklattar fann dei kvarandre. Eitt år etter vidaregåande starta dei opp Yokoland, eit slags design/kunstkollektiv. - Det var egentlig aldri ment som ett proffesjonelt designstudio i oppstartsfasen, mer en arena for eksperimentering. Ett hvert designstudio med respekt for seg selv må jo ha eit navn!

I 2001 fekk Yokoland sitt aller fyrste oppdrag. Unge Amund Tallaksen hadde spela inn ein god gammaldags CD-R med namnet “Tappas Strepens”, og måtte som seg hør og bør ha eit cover. Aslak og Espen tok saka. Den vart utgitt under Jørgen “Sissyfus” Skjulstads nye plateselskap Metronomicon Audio. Sistnemnde Skjulstad hadde gitt ut eit par av sine eigne CD-R under namnet “Center of the universe”. Ein kan vera så dristig og sei at nesten halvparten av det Yokoland har laga i seinare tid har vore for dette litle selskapet. Tenk litt på det! Og den dag i dag driver gutane Metronomicon Audio saman med Jørgen og ei handfull andre venner. Kunstnerisk frihet er uten tvil eit stikkord her.

- Kva er oppskrifta på å bli grafisk designar? Y: Nyt livet, bli inspirert, jobb hardt, ta ein pause, ha ett åpent men kritisk sinn, lær underveis, og gi hyllest til amatøren i deg! Feil er ofte det beste som kan skje, det er nettopp det man lærer fra.

Utgangspunktet for det yrande kollektivet var på mange måtar leik. Gamle kunstar frå barndommens kunstneriske frihet vart leita opp og tatt i god bruk. Det er Yokoland kjende for også i dag, i ein alder av 30+. - Vi liker skikkelig godt å bygge ting. Det startet med LEGO og ettersom vi ble eldre lærte vi oss å bygget våre egne ting. Det å bygge ting er ofte mye kjekkere enn å leke med dem etterpå. Vi hadde en morsom periode der vi var skikkelig gira på 3D bokstaver. Vi har i våre glansdager laget typografi av blant annet perler, blader, baderomsfliser og tastatur, kaviar, majones og ketchup. Det er lov å leke med maten!

- Jeg var omtrent fem år første gang jeg stjal. Jeg gjorde det med to andre. Vi fylte lommene våre med små kopper og fat som så ut som gull. Vi fant dem hjemme hos en venn og klarte ikke å dy oss. Vi bestemte oss for å grave alt ned i en skog, akkurat som pirater og lagde kart slik at vi kunne finne det igjen, men noen dager senere var alt borte. Jeg tror det var den tredje gutten som lurte oss. Når jeg jobber med Espen stjeler vi ofte. Vi bruker foto, objekt og tegninger laget av andre. Vi mikser mye greier sammen og det er vansklig å si hva som kommer fra hvor. Stjeling er kanskje ikke rett ord. Vi tilfører litt av verden som vi er omringet av til vår egen verden. Og jeg tror alle gjør det på en eller annen måte. I dag er Yokoland kjend som eit veletablert firma med rot i Oslo. Espen forlot redet og emigrerte til USA i 2007, og per dags dato består Yokoland av tre kreative sjeler; Thomas Nordby, Martin Lundell og Aslak. Dei jobbar på tvers av mange områder innanfor faget, og har ein skare faste kundar. Godt kjent er dei blandt anna for arbeidet sitt med Metronomicon Audio og Flamme Forlag. - Det som gjerne skiller oss fra andre i bransjen er at det meste av grafisk design handler om å gjøre ting enklere og klarere, slik at andre forstår hva man sier. Vi lager som regel ting mer komplisert. Vi er kanskje ikke problemløsere, men problemmakere!

- I 2003 laget vi et CD-R cover til Center of the Universe. Det låt som følger; “Staying up all night with the Center of the Universe”. Vi bestemte oss for å ta ham på ordet og laget coveret til plata av pappesker iløpet av en natt sammen med Jørgen. Kombinasjonen av mye sterk kaffe, den iskalde temperaturen og høy musikk var nok det som holdt oss våken. Den eneste som sovna var artisten selv. Vi synes “We were going to stay up all night with the Center of the Universe, but Center of the Universe decided to take a nap” kanskje var mer passende, men Jørgen var ikke enig. Han var sikkert lei av å kutte bokstaver av pappesker, og ville ikke være våken nok en natt for å fullføre setningen. Yokoland hadde aldri eit skikkelig studio i oppstartsfasen, men dei ordna seg til ut i frå det dei hadde å rutta med. Barnerom, garagar, student-rom og venners husrom. Man tager det man haver. Studio blei det også av klasseromma i studietida, for både Aslak og Espen har bachelor i visuell kommunikasjon frå KHiO. - Jeg lærte likevel like mye fra prosjekt utenfor skolen. Skole skal være en plass for nye ideer og eksperimentering, men selfølgelig på en vinklet og relevant måte. I mitt tilfelle føltes det omvendt, det var for mye fokus på å få folk klare til arbeidslivet. Nå lærer av å presse oss selv til å jobbe på forskjellige måter slik at vi ender opp med forskjellige løsninger.

Y: Det som gjerne skiller oss ut fra andre i bransjen er at det meste av grafisk design handler om å gjøre ting “enklere” og klarere, slik at folk forstår hva man sier. Stortsett lager vi ting mer komplisert. Vi er ikke problemløsere, vi er problemmakere.

Y: Høsten 2004 sendte vi ut hundre små pakker med portfolioen vår. Inkludert var et evalueringsskjema med en liten ikea blyant. Vi fikk en liten bunke med svar, men desverre var mange av svarene ganske forskjellig fra alternativene som var oppført i skjemaet vårt. 4,7% svarte “Yes! This is hot stuff. We would really like you to work for us.”, men til vår fortvilelse svarte hele 26,7% “We can see you have a lot of funny

kåre martens om portfolio

Skribent & Fotograf

jenny kyvik hutchens

Me flikkar gjennom portfolioboka til Kåre Martens over ein varm kopp kaffi.

deas, ideas but do you honestly believe that this is going to sell our product?”

- Denne boka var nøkkelen min til Grafisk designmarknaden i Oslo. Den vart trykka på ein heimeprintar, bunden med tråd og tilslutt laga eg eit omslag i felt for å gi den ein personlig og velkommande følelse. Feltomslaget sydde eg saman på mamma sin symaskin. Etter å ha øydelagt heile maskina og blitt arvelaus, klarte eg å rota meg fram til å laga rundt 15 omslag. Eg leverte kvar bok personlig over ein

kopp kaffi og ein liten prat. Å gå inn dørane sjølv trur eg er veldig viktig! Etterpå drog eg heim til Vestlandet og venta på at fisken i Oslo skulle nappe på agnet mitt. Eg fekk tilbud om tre jobbar i vekene etter å ha levert boka. Ein treng bare ein jobb, så eg slengte meg på hos Fruitcake. No er Fruitcake blitt til Handverk, og eg er veldig glad eg rusla opp Markveien den dagen.

s t r ø m m e o g t h ro n d s e n o m b r i e fa r b e i d

Skribent & Fotograf

jenny kyvik hutchens

Ein må eta rundt grauten før ein hoppar i smørauget. Slik er det også med design. Når kunden er i boks kjem briefen på ark. Det klør i designarfingrane, men i følge boka er det viktig å gå strategisk fram. Magne Throndsen fortel korleis dei lagar prosjektrammene utifrå eit stykke billig kopipapir. Eit lite utdrag av briefen som ST design oformulerte for kunden sin, Holli Mølle

Det er alltid viktig 책 definere en personlighet i forhold til hva vi skal skape. Dette handler jo til syvende og sist om posisjonering. m o rt e n t h ro n d s e n

Eg vert møtt av ei perlerad av emballasje designprisar før me går ned trappa og set oss til rette med ein kopp kaffi i eit romslig møterom i underetasjen. Det er ikkje rart kundane føler seg trygge i Strømme og Throndsens hender.

Trygghet er eit viktig nøkkelord, og grundig arbeid med strategisk tilnærming gir trygghet både for kunden og for designarbeidet vidare. Før sjølve designbiten skal igong må ein ha fakta på bordet. - Det varierer veldig hvordan briefene ser ut. De store aktørene kommer ofte med veldig gjennomarbeida briefer. Gjennom de briefene vet vi utrolig mye om produktet, om hva som er svakheter og hva som er styrker. Spesielt eksisterende produkt er veldig konkrete. Er det et helt nytt produkt så er vi med på å skape noe helt fra bunnen av. Noen ganger må vi skolere kundene våre og fortelle de hva det er de egentleg trenger. Vi ønsker ikke det ene over det andre, hver jobb er interessant på sin måte.

Kva er viktig å få på plass før ein starter på sjølve designprosessen? - Utifra den originale briefen må vi lage arbeidsrammer før vi kan gå videre. Grundig research gir innsikt i hvor vi kan finne en ledig plass blant konkurrerende produkt som allerede er i hylla. Hvilke verdier skal vi spille på for å nå målgruppen? Hvilken personlighet skal produktet ha? Og hva er historien bak? Vi jobber ofte med forskjellige modeller for å komme frem til løsninger. De kan være gode utgangspunkt for å forklare kunden hva vi pønsker på, i tillegg til å hjelpe oss med foreksempel å finne navn, logo, historie og tema til produktet. Mr. Lee nudler har for eksempel markedsført seg med personen bak nudlene, Kinderegg har spilt på opplevelsen, Bocca sjokolade har markedsført seg med den sensuelle opplevelsen og øl spiller ofte på historien bak. c a s e s t u dy : h o l l i m ø l l e

Magne slenger ein bunke med a4 ark i bordet. Dette er den omformulerte briefen til det økologiske mjølet, Holli Mølle, som ST design har jobba seg fram til. Arka er fint stifta saman og fram kjem dunsten av møysommelig arbeid.

Strømme og Throndsen er som ei gamal trykkpresse. Den har lang erfaring, rutine i prosessen og mykje kunnskap, men kjem likevel ut med lukta av nypressa og friske trykk gong på gong. Den er solid, trygg og med sitt skinnande ytre oser den av høg kvalitet. Alle delane i det gamle maskineriet jobbar tett saman for å få jobben gjort, nokre av delane har erstatta eldre delar og andre har vore der bestandig. Kvar av dei har si oppgåve for at hjulet skal gå rundt. STdesign har ni viktige ledd i si bedrift, i hovudsak strategar og designarar. Alle har eitt mål for auge - gode merkevarestrategiar og designkonsepter. På døra kjem alt frå små innovatørar til store merkevareselskaper, og STdesign ser straks eit høve til nyskaping og innovasjon og ber dei inn på ein kopp kaffi og god samtale. Prisar og utmerkelsar frå inn- og utland heng som perler på ei snor vel inne i kontorlokalet, det er betryggande for famlande kundar som kjem inn dørene.

P책 skryteveggen st책r prisar som perler p책 ei snor fr책 blant anna Graphis design annual, European design awards, Norwegian design counsil, The Chicago Athenaeum og SIAL award.

Skikkelig dokumentasjon som unerbygger er viktig i Strømme og Throndsen sitt designarbeid

Trygve Nesje er mannen som står bak namnet Holli Mølle. Strømme og Throndsen fekk i oppdrag å husly for korna og mjølet hans.

- Holli mølle kom med støtte fra Innovasjon Norge. De har investert i en mølle med steinkverner, som vil si at mølleren har fått støtte til produksjon. Han har et bra produkt men han klarer ikke å realisere det med den økonomien som han har, og da er det fult mulig i Norge å få støtte til et slikt prosjekt. Dette handler om lokalprodusert mat, eller kortreist mat, altså de små nisjeaktørene i Norge. Så de aller fleste av dem får støtte, i forhold til det å utvikle et merke, utvikle emballasje eller få støtte til produksjon. Da er det også sånn at oppdragsgiver går til tre forskjellige byråer sammen med Innovasjon Norge. Med bakgrunn i et møte hvor man blir litt kjent så gjør de et Hvilken rolle skal dette valg på hvem de vil produktet ha i det jobbe med.

norske marked i forhold til det som finnes der fra før?

Korleis såg den originale briefen ut? - I utgangspunktet m o rt e n t h ro n d s e n fikk vi en kort brief om hva slags type produkt mølleren skal lage. Dette er en veldig enkel type brief, den var på to a4 sider med litt tanker. Briefen var veldig åpen, han har er et produkt, men han vet ikke hva produktet skal hete, og han vet ikke hvordan de skal angripe dette markedet og hvilke virkemidler de skal bruke, her gjør vi altså en jobb helt fra bunnen av. Først går vi inn og setter opp et budsjett som vi må få godkjent, og en tidsplan for når ting skal være klart. Deretter kjører vi en workshop med kunden hvor vi stiller en del spørsmål og legger en taktikk i forhold til hva vi skal ha fokus på. Rett og slett en merkestrategi. Kunden ba oss jo også om å finne et navn. Han kom fra Holli gård, og man trenger ikke være en rakettforsker for å forstå at han driver Holli gård ergo så tar vi Holli navnet som er et flott navnt, men vi bare gir det en liten vri og setter på møller i stedenfor gård. Da skjønner man at det er snakk om mel. det litle ekstra

For å få ein unik posisjonering til produktet er det viktig å sjå på konkurransen. Det er primært to store merkevareaktørar innanfor mjøl. Møllerens og Regal. Økologisk mjøl står for ein veldig liten andel av salget. I helsekostforretningar selges økologisk mjøl under varemerkene Helios, Kvelde mølle og Pals. Etter samtalar og research på Holli produktet kan ST

design sakte men sikkert laga seg eit bilete på kva produktet i bunn og grunn dreiar seg om, og dermed posisjonera det. Dei må finna kjernen i møllarens mjølproduksjon. - Å legge strategien gjør vi et par uker etter at vi har fått oppdraget. Vi sier litt om markedet, vi sier litt om hva som kan inspirere oss, vi går inn og ser på trender og ser hva som finnes på det norske markedet, men ikke bare hva som skjer innenfor mel. Her, for eksempel, er det veldig naturlig for oss å se på hva slags type bakerier som finnes. Vi ser på hva de gjør og prøver å forstå konseptet. Åpent Bakeri, Godt Brød, og United Bakeries, det er interessante aktører som har ett eller annet som vi kan identifiesere oss med. Vi ser på målgrupper, bakerier og privatkunder.

Kva personlighet valgte de å gi Holli Mølle? - Holli spiller på denne ærlige og oppriktige håndtvereren som leverer dette. Det er ikke en fake historie, det er dønn ærlig, veldig jordnært og trygt. Det er alltid viktig å definere en personlighet i forhold til hva vi skal skape. Det handler til syvende og sist om posisjonering dette her, det handler om hvilken rolle dette produktet skal ha i det norske markedet i forhold til alt det som finnes der fra før. Å ha en unik posisjon er helt avgjørende. Om du blir som en av de andre så er det ikke så interessant. Du må på en måte spille ut noen verdier som forbrukere ikke har sett før og finner interessante. I bunn og grunn handler det om hva dette produktet gjør i forhold til alt det andre? Jo, det gjør noe helt spesielt, og det er de produktene som er attraktive.

God research gir innsikt i Og målgruppe? hvor vi kan finne en ledig - Vi er jo alle forbrukere plass blant konkurrerende og når det gjelder mel produkt som allerede så er det ofte kvinner er i hylla. som stort sett kjøper mel i butikken. Derfor var det veldig viktig for m o rt e n t h ro n d s e n oss å ha sterk fokus på sunnhet og helse, at det er et ærlig og oppriktig produkt, som gir et godt sluttresultat. Vi finner funksjonelle, emosjonelle og oppososjonelle verdier. Underbyggende dokumentasjon er kjempeviktig - du må jo bevise det du sier! Her handlet det om kornkombinasjoner, at produktet er kortreist og at det er miljøvennlig emballasje. En ting er å si noe, men visst du kan bevise det så er det veldig god dokumentasjon på at dette faktisk fungerer.

Dette er ein av modellane som ST design brukar i startfasen p책 ny produktserie. Denne hjelper p책 veg n책r designarane leiter etter blant anna namn, idear til logo og emballasje.

sanke inspirasjon

Etter at briefen er satt, korleis jobbar de med inspirasjon og ideutvikling? - Vi prøver å se så mye som mulig. Vi går ut i butikker og vi vet hva som finnes, derfor er vi er mest opptatt av å lage noe som er forskjellig fra det som finnes. Vi vil lage noe nytt og noe som overrasker! Visst du ikke får inn inspirasjon så er det vanskelig å få noe godt ut, da skal du bruke mye tid på å sitte og finne opp dette hjulet. Det er veldig mange som tror at det skal vi ikke gjøre fordi vi er jo kreative og skal på en måte finne opp ting selv, men det er ikke sånn det fungerer. Og ikke minst dette her med å se på designtrender, og se hva det er som rører seg. MEN, det som blir gæernt, det er visst du ser noe og så kopierer det. Jeg synes forøvrig det er bra å få både positiv og negativ kritikk på et prosjekt, om det er entydig positivt så okei, da er kanskje ikke det så bra. Det er noe med å røre ved noen. Det er som med kunst, er kunsten akseptabel så er det antagelig sånn passe interessant. Men visst folk sier at dette er

så spesielt at de tar litt avstand fra det så er det også kanskje bra da. Det må engasjere! Men selfølgelig, når vi jobber med emballasje så er det klart at til syvende og sist så må produktet engasjere kundene positivt. Vi må ende opp med et produkt som er annerledes, overraskende, men positivt! Det er jo den komersielle siden av dette, som kunsten kanskje ikke trenger å ta så mye hensyn til. Med kunst må du gjerne bare finne én kjøper, men i vår jobb må man finne jæskla mange. Med andre ord, vi kan gjøre noe som er veldig veldig spesielt, men det må oppfattes positivt! Det kan godt være rart eller annerledes, men det må være fint! Det er jo den komersielle siden av dette yrket, at vi er avhengige av å trekke ganske mange. Skoleelever er ofte litt for opptatt av å ligne på det som er der ute. Jeg sier alltid at i en skolesituasjon så er det snakk om å tøye grensene litt, for er det noen som virkelig kan gjøre det så er det jo dere! Jeg tror det er veldig viktig å bli inspirert av andre grafisk designere, men gjør det på din egen måte! Før du kan få noe ut, så må du ha

Før du kan få noe ut, må du ha fått noe inn.

m o rt e n t h ro n d s e n

h a n dv e r k o m i d é o g i n s p i r a s j o n

Dei gode idéane til Handverk kjem ofte på togstrekninga Sande - Oslo fått noe inn. Se så mye dere kan, det er den beste måten å bli flink på!

Handverk har tatt bolig i ein nedlagt togstasjon i Sande. NSB er framleis godt representert

Ei samling Postkort og CD-cover laga av Handverk

Eivind Stoud Platou

Helene Ryenbakken

Alt resirkuleres!

Symaskina til Handverk g책r varm om dagen i anledning Fretexprosjekt

Synne Moen TĂ¸ften

Mennesker kler seg i klær, og designbyrå kler seg i studio. Ein kan lesa mykje ut av kva ein har på seg. Slik er det med designbyrå Handverk også, dei har kledd seg opp i ein gamal togstasjon i Sande i Vestfold. Innanfor gamle trevegger og togspor lagar, bygger, leiker og kastar dei ball med krative tankar. Resultata kjenneteiknes av taktile løysingar, som namnet indikerer. Gjengen på fire seier det best sjølv; “Me meiner at det må vera noko spesielt, rart eller nydeleg i kvart prosjekt”. Handverk brenner for film, musikk og bøker og jobber gjerne innanfor desse områda.

I ein liten krok av studioet er fargeskalaen godt representert. Som namnet til Handverk tilseier er dei glad i å gjera design for hand.

Skribent

kari live rønningen &

jenny kyvik hutchens

Fotograf

Når man får 50 min på tog uten datamaskin og uten telefoner så får man plutselig muligheten til å forvalte det som hodet ditt er fult av.

Ein time unna Oslos mas og kjas sitter eg på ein buss på vei mot ein nedlagt togstasjon i Sande - heimen til Handverk. Det er langt mellom kvart stopp og når bussdørane opnar seg siver lukta av landeveiens kumøkk inn. Eg byrjar sakte men sikkert å nærma meg målet, eit designstudio som har valgt bort storbyen til fordel for ro og fred til inspirasjon på landet. Det klør i fingrane når ein går inn dørane til handverkarane. Fargar, figurar, skilt, bøker og gamle antikvitetar trekk ein besøkande som ei magnet frå den eine sida av verkstaden til den andre. Ja, for det er nemlig ein verkstad dei jobbar i. Symaskina står på bordet, saga henger på knaggen på veggen og alt er lagt til rette for nye kreasjonar. Kva er det som inspirerer dåke? - Jeg henter inspirasjon fra alt som er rundt meg, men kanskje med unntak av design, jeg prøver å styre litt unna det. Man blir jo nødvendigvis påvirket av det som foregår rundt oss ved at man ser andre design som er fine. Man blir jo alltid et offer av sin tid, men i og med at jeg sitter her, og min partner Kåre sitter i Sydney så blir jeg ikke så influert av den Oslo-verdenen som jeg var før da jeg var litt tettere på det.Jeg blir veldig

inspirert av håndtverk. Jeg synes foreksempel det er utrolig kult å være i Asia eller Sør-Amerika, steder hvor skilter er håndmalt. Det er veldig mye inspirerende i det uperfekte som oppstår når man prøver å gjøre noe for hånd. Det er en slags nærhet og det oppstår en form for sjarm som gjør at det blir minneverdig og interessant. Alt må være tilpasset flaten, som foreksempel en font, og den kan ikke skaleres i ettertid. Det blir laget for dette spesielt, og det kunne liksom ikke blitt laget for noe annet. Kva inspirerer med alt som omringer dåke? - Når man går til bussholdeplassen her oppe så møter man på minst fem dyr! Det er utrolig viktig å se opp og ikke ned i bakken når man går, som man ofte gjør i Oslo, der skal man helst komme seg frem og går rett på uten å se seg om. Det er så mange forskjellige inntrykk her, og man kan ikke løpe ut for å rekke et møte om ti minutter. Skal man til Oslo så må vi ta et tog. Jeg er i Oslo nesten hver uke og er blitt veldig glad i de togturene fordi du får en meditativ pause midt i dagen. Veldig mange av ideene dukker opp på den togturen. Når man får 50 min uten datamaskin og telefoner så får man plutselig muligheten til å forvalte det som hodet er fult av.

å kjenne igjen en god idé

Pleier de å testa idear på utanforståande i tillegg til kundar de har? E: Vi har ikke noe fast system for det, men ja, absolutt. På et tidspunkt får man en blanding av erfaring og overmot som gjør at man tror man kjenner igjen en god idé. I åtte av ti tilfeller har man rett når man tror man har en ordentlig god idé. Det er trening og magemuskler som kjenner igjen det. Men ofte er de ordentlig kule ideene litt sånn “er dette en veldig bra ide, eller er det skikkelig dust?”. Jeg kjenner at om jeg er i tvil om dette er skikkelig kult eller skikkelig dust da har jeg følelsen at det kan være noe bra på gang. Men da må man teste! Skjønner man det liksom? Ofte når det kommer nye store trender innenfor design så ser det tilsynelatende veldig feil eller stygt ut ved første øyekast, men så venner man seg til det, og plutselig er det som skurret blitt til noe gjennkjennbart og kult. Så derfor er det sånn at om du bare lar designet se fint ut så er det trygt og godt, men med en gang man bikker over mot noe litt stygt, rart eller mystisk så har man kanskje truffet. Det som er morsomt med å bo her, er å teste ideer ut på venner herfra som ofte har en

Jeg henter inspirasjon fra alt som er rundt meg, men kanskje med unntak av design. Jeg prĂ¸ver ĂĽ styre litt unna det. e i v i n d s to u d p l ato u

“

Skisseboka har jeg alltid med meg. Som i kveld skal jeg til en kompis og se film, og da er den med.. e i v i n d s to u d p l ato u

helt annen referanse enn oss. I Oslo bodde jeg mye mer i en boble, og alle som bodde der kom fra det samme snevre universet. Før jobbet jeg i et reklamebyrå og hadde en kompis som bodde i Lillehammer som hadde en ganske manuell jobb, to barn og kone. Han pleide vi å bruke som et sånt bullshit filter. Vi var gode kompiser og er det fortsatt, men han hadde ingen nærhet til metanivåene i Oslos reklamemedia greier. “Er dette en god idé?”, spurte vi, “Nei, det skjønte jeg ikke”, sa han. Vi kalte det Ragnar-testen. “Vi må kjøre Ragnar-testen på den idéen”. ideutvikling

Brukar de mange arbeidstimar på ideutvikling? - Vi synes ofte det er vanskelig å finne tid til å skikkelig sette seg ned sammen og utvikle ideer. En ulempe med å jobbe i et designbyrå i forhold til et reklamebyrå er at det er så veldig mye produksjon involvert. Da kommer disse togturene inn og er en fin mulighet til å bare fokusere på den delen av prosessen. Vi jobber veldig mye med bokomslag, cd-cover,

plakater. Det er en idétung del av den grafiske bransjen. Om man jobber med magasinlayout så er det veldig mye designhåndtverk, gjerne ikke så mye idé og konsept. Kanskje konseptet allerede er satt. Det er en annen tilnærming til faget enn det vi holder på med. Bruker de idéteknikkar eller modellar? - Jeg tror slike teknikker er til for at man skal lære av dem. Etter å ha brukt det mye i skoletiden min har de etterhvert begynt å komme automatisk, så vi går skjelden bestemt inn for å bruke dem. Har de klare skiller mellom arbeidsoppgåver i og med at de har ein AD på laget? - Nei, alle vi fire som jobber i Handverk jobber alle med idé, skisser og ferdig utvikling. Når vi jobber med design på bokomslag blir det for eksempel ofte sånn at den som har lest boka ferdig skriver et kort referat slik at de andre også kan være med på ideéne. I bøker så prøver vi å lage et hint i bokcoveret, slik at når du leser boka så skjønner du hvor ideen til coveret kommer fra. Blir det mykje overtid? - Vi er vel en av de få studioene som faktisk har en 9-5 jobb og prøver å holde timene så rene som mulig, man må jo ha litt rom til å drive på med egne ting også. Når jeg først begynte i jobb var det nesten forventet at en skulle drive med det hele tiden. Er de flinke til å laga egne prosjekt utanfor jobb? Og bruker de skissebøker til å skrbla idear som plutselig dukker opp? - Ja, skisseboka er for meg en viktig del av grunnutrustningen. Nå er jeg på bok nr. 41! Når jeg jobbet i byrå så hadde vi idebøker som vi satt og drodlet i, da var det lett å hente opp igjen når man jobbet med samme kunden senere. I bøkene mine nå er det en blanding av idebok, skissebok, dagbok, scrapbok og huskeliste. I perioder inneholder de også veldig mye jobb og møtereferat. Skisseboka har jeg alltid med meg. Som i kveld skal jeg til en kompis og se film, og da har jeg med meg den boken. Viser de blyantskisser av idéar til kunden?

Eivind i Handverk er kjent for 책 vera ein samlar. Det f책r studioet i Sande nyta godt av.

- For tiden sitter jeg lange kvelder med nesa i O-lĂ¸ps kart for ĂĽ finne bokstaver i landskapet. Jeg er helt hekta! h e l e n e ry e n b a k k e n

Dette er ei av skissene som Handverk brukte for ĂĽ illustrara ideĂŠn dei hadde til TV grafikken til Veien til KĂ¸benhavn.

- Vi skisser veldig fysisk på prosjekter, men til presentasjoner og sånn jobber vi digitalt. Det er veldig skjeldent vi viser skisser til kunder. c a s e s t u dy : v e i e n t i l k ø b e n h av n

- Vi har et prosjekt som er et godt eksempel på hvordan vi liker å jobbe. Veien til København er tittelen og det var er prosjekt for et lørdagsprogram i forbindelse med klimakonferansen i København hvor vi laget all TV grafikken. Det var lagt opp sånn at alt foregikk på Operaen i Oslo. Programmet var delt opp i fem bolker som delte opp Norge geografisk. I hver bolk skulle den regionen stille med en artist eller underholder av de som er store etablerte trekkplaster og noe fra den neste generasjon. De som møttes der skulle ta danskemåten over og gå i fakkeltog

Programmet handlet jo om miljø, og derfor var det morsomt å tenke på hvordan vi kunne løse dette på en mest mulig miljøvennlig måte. Grunnkonseptet var ganske enkelt at vi ikke lager datagrafikk, men at vi bygger all grafikken av søppel på Operaen. Senere i prossesen kom det frem at det er kult at siden visjonen i hele TV programmet handlet om neste generasjon, miljøkamp er ikke kritisk, det dreier seg mest om neste generasjon, og derfor valgte vi å lage grafikken av resirkulerbart materiale. u t f ø r e l s e av p ro s j e k t

- Å bygge all grafikken av søppel var egentlig pitchen, og vi fikk solgt inn ideen uten å vise en eneste skisse. Vi viste skisser senere i prosessen

Den store jobben var jo egentlig å samle det inn. Jeg tok meg selv i å stå med hodet nedi en hermetikkonteiner langt oppe på Carl Berner, vi skulle jo ha nesten 250 hermetikkbokser! Det måtte skisses veldig mye på det, for vi hadde bare en dag å utføre prosjektet på. Vi måtte regne ut nøyaktig med ting og hvordan de skulle se ut og hvor ting skulle plasseres og ha alt klart. Og ikke minst å ordne med lastebilder som kunne framte alt av bruskasser og banankasser. Det tar litt plass! Til hovetittelen, Veien til København, lånte vi nesten 60 studenter. Da filmet vi oppe fra Operataket, ned på den store flaten ned mot vannet. Så gikk alle disse

Det handlet om miljø, og derfor var det morsomt å tenke hvordan vi kunne løse det på en mest mulig miljøvennlig måte. e i v i n d s to u d p l ato u

i København. Kva var inspirasjonen til dette prosjektet? Vi var nede på operaen for å se arenaen vår og operaen er jo laget som et bruksbygg. Vi hadde snakket med han som er sjefsarkitekt for bygget og fått hans visjon på bygget. Det er designet utifra brukers ståsted. Det skal være mange flater og det er tegnet ut i fra menneskestrømmer og for at man kan bevege seg rundt. Bygget og omgivelsene forandrer seg ettersom hvor du går. Så på grunnlag av dette så føltes lerretet ganke opplagt, at det var kult å bruke arkitekturen på operaen. Så grunnideen var at det skulle føles som at alt var løst på stedet. Vi ville ikke ha teppefall og sceneskift mellom artistene, men at det hele skulle få en fin flyt ved at kamera bare snudde seg i forskjellige retninger. Slik vil det føles som at alt var løst i kamera på Operaen live.

når vi måtte forankre de forskjellige vignettene og bli enige om hvordan de fem skulle bli utført. Etter at ideen var på plass og godkjent begynte den mer morsomme eksperimenteringsfasen, hva søppel kan brukes på hvilken måte? Først skissa vi veldig mye digitalt. Vi tok bilde av en boks og scanna inn en melkekartong for å lage grunnideene. Vi jobbet med Kåre i Sydney, og søppelet han fant så jo helt annerledes ut enn det vi har i Norge, da begynte vi å lage av helt basic ting som syltetøyglass og banankasser. Det var da vi begynte å koke ned søppelet til ting som resirkuleres, og vi fikk den knaggen på det. At alle materialene vi brukte er ting som leveres til resirkulering. Vi begynte å bygge her for å se hva som fungerte, om det var lesbart osv. Hvor mange bokser må til for å lage lesbare bokstaver? Vi tenkte også tyngdekraft, brusboks bokstavene måtte for eksempel strappes sammen.

menneskene rundt og vi øvde fælt på hvor de skulle plasseres og sånn for at bokstavene skulle leses skikkelig. Først la de seg ned og skrev “Veien”, de reiste seg opp og gikk litt og la seg ned igjen til “til” og til slutt “København”. Utrolig nok klarte vi alt i ett take! Av praktiske gjennomføringer kunne vi ikke stable de typografiske elementene inn blant publikum. Derfor ble det til at vi filmet disse på forhånd. Vi hadde også tenkt at “soupringene” (navnet til den som blir intervjuet kommer opp på skjermen) skulle løses i kamera med fysiske piler som ble holdt opp i kamera live. Men på den siste prøven grep regissøren inn, som egentlig var veldig fan av hele idéen, og sa vi måtte droppe det på grunn av produksjonen. De turte ikke å gjennomføre det på en livesending. Det var jo selfølgelig veldig synd, men det hadde jo blitt dumt

nske

om det ikke skulle gå; “Sorry herr minister, men pilen kom litt sent inn. Kan vi ta det på nytt?”

da r l i n g c l e m e n t i n e o m d e s i g n o g f e r d i g g j Ă¸ r i n g Skribent & Fotograf

jenny kyvik hutchens

Siste finpuss varte eit heilt ĂĽr.

Diplom-is logoen hadde sett sine betre dagar, og sommaren 2008 fekk Tonje og Ingrid i oppdrag å lura fram det sjarmerande smilet til eskimoen med glimt i auga. Briefen var satt og kunden hadde klare idear om designreferansar, berre sjølve designbiten gjenstod for Darling Clementine. Ett heilt år skulle det likevel ta før dei kunne sei seg ferdige.

året. Designet blei kasta som ball over tak, fram og tilbake med nye tilbakemel ingar og innspel. T: De kunne velge ett ansiktsuttrykk og så si “vi liker det, men det er fortsatt litt for barnslig”. Vi begynte jo med den Tokyo referansen som er veldig barnslig, nesten litt dukkeaktig. Vi fikk hele tiden følelsen av at de hadde ho bedt om det, men det var fortsatt ikke helt riktig. Etter hver runde med logoer vi sendte over fikk vi tilbakemeldinger, og de sa hva de likte best og gav oss flere utfordringer på hva vi skulle prøve å oppnå. Jeg tror mye blir bremsa opp av I: I begynnelsen skulle den jo ikke ha et kunden. De er ofte redde for å kjønn, og den skulle være eskimo, men ikke ta store steg. asiatisk. Eskimoen hadde heller aldri en alder, det er veldig vanskelig å si selv i ingrid reithaug dag hvor gammel hun er. Hun er kanskje voksen, men er litt barnslig.

T: Diplom is hadde klare tanker om designet. De begynte med å si at de ville ha den mer japaninspirert, med stort hode i forhold til kroppen og veldig sånne ekstreme ting. Vi laget utallige utkast og fant tilslutt en gylden vei på midten. Vi kunne for eksempel sende ut tredve forskjellige eskimoer som egentlig var veldig like, bare littegrann ulik nese og hårfrisyre. kaste ball

I ein designprosess er det ofte ein flokk versjonar som skal prøvast ut. I eit logoprosjekt for ein så etablert kunde som Diplom-is er det gjerne endå fleire. Logoen skal fornyes, men framleis bæra mykje preg frå den gamle. T: De ville ha ein logo som var mer leken, hadde mer selvtillitt og var sjarmerende. Den skulle fortsatt vekke tillit. Det var veldig viktig for de at folk ikke følte at det var en ny person, men at det var en god gjennkjennelse, slik at folk ikke tenkte så mye over det. Og det var derfor vi måtte holde oss til samme fargeskala. Vi prøvde selfølgelig med lysegul og en duffelcoat jakke istedenfor den gamle dressen, men de ville beholde det gamle. Mailen til dei to designarane kjørte seg varm utover

kunde vs. designer

Ein designprosess er på mange måtar subjektiv. Designaren har faget opp i ermet, men å spela på lag med kunden sine ønsker er alltid viktig. T: Det er kunden som legger føringen, men om man er uenig med en avgjørelse så kan man komme med et godt motforslag og da er det som regel greitt. I ettertid av logoen, når vi har laget positurer til figuren, ville for eksempel kunden gjerne at eskimoen skulle ta salto. Vi prøvde å forklare at det kan være ganske vanskelig å

50% av Darling Clementine best책r av Ingrid Reithaug som er avbilda nedanfor. Dei resterande prosenta best책r av Tonje Holand.

tegne i én figur, så vi foreslo at den frilans-arbeid også for at det kanskje kunne danse. Istedenfor skal gå rundt. Det som har vert To strigla frøkner står bak namnet Darling Clemå være negativ så kommer man fantastisk med den løsningen er entine. I eit slag memory-spel skulle det ikkje vera heller med et bedre forslag. at når det har vert dårlige tider for vanskeleg å linka dei saman med arbeidet dei Om ein foretrekker eit forslag i finanskrisa så merket mange gjer. Arbeidet er nemleg like strigla som dei sjølv. forann dei andre, markerer ein det byråer at de fikk problemer. Reine vektoriserte former i skjønn harmoni med ovenfor kunden? Heldigvis hadde vi et ekstra enkle nostalgiske fargepalettar. I: Ja, Noen ganger sendte vi over bein å stå på, da kunne vi forslag der vi veldig tydelig viste fokusere på produktserien når Dei to Oslobaserte jentene starta sin karriere hvilken av eskimoene som er vår det ble veldig tungt å få annet med å laga postkort. “En enkel og billig måte å få favoritt. Det kommer veldig ann på arbeid. vist fram arbeidet sitt på” i følge dei sjølv. Dette prosjektet, om det er en annonse holder dei fortsatt på med og har ein serie andre så prøver vi å bare vise én versbudsjett stasjonære produkt til salgs. Til tross for variasjon jon. Og om det ikke er helt god Så, korleis er det med budsjett? i designet følger dei to ein mal og har produstemning så må man jo vise mer. T: Penger er kanskje det aller sert ein heil skog med forskjellige dyr og vesner Med Diplom is- logoen laget vi vanskligste med hele prosjektet. opp gjennom åra. Attmed produktserien tar dei utallige utkast, men her var det så Med dette prosjektet jobbet vi også på seg andre arbeid som designarar - alt frå viktig at alt ble riktig for alle parter. gjennom et reklamebyrå, og da identitets profiliering til illustrasjon. I: Noen ganger kan man vente kommer de ofte med forslag til litt med å vise alle forslagene før pris. Det er veldig greitt. Det er kunden har vist at de vil ha mer variasjon. Å holde litt tilbake alltid veldig viktig å ha pris avklart på forhånd, “vi kan se det er ikke alltid så dumt. Jeg har flere ganger sett hos andre byrå ann” er det dummeste man kan si. Da blir det alltid dårlig at det har vert skikkelig kule forslag i prosessen, men at det stemning og det kan ødelegge et prosjekt. ikke alltid er de som blir valgt. Jeg tror veldig mye blir bremsa I: Reklamebyrået er prosjektledere, de setter briefen og tar opp av kunden. De er ofte redde for å ta store steg. jo selfølgelig sin del av kaka. For at kunden ikke skal ha for mange å forholde seg til så blir det best på denne måten. f l e i r e b a l l a r i l u f ta T: Når vi fikk tilbud om Diplom-is prosjektet tenkte vi også Bittesmå musesteg er ein gjenganger i Diplom-is proses- mye på at det er bra å ha med seg videre. Diplom-is er et sen. Ein myser mot skjermen når titalls forskjellige ark med referansepunkt som alle vet om. Og det er bra å ha siden vi eskimojenter tett i tett blir vist. Ansiktspreget forandrar seg har lyst på mer frilansjobb videre. Vi hadde bare jobbet i to gradvis, og nokre ser nesten heilt like ut for eit utrent auge. år da vi fikk den jobben, så det var veldig gøy for oss. Blir det vanskeleg å jobba så pirkete over lang tid? I: Bare synd vi måtte vente så lenge med å vise logoen! Det er T og I: Til vanlig pleier vi å ha rundt 2-3 prosjekter som vi alltid veldig hemmelig med slike prosjekt. Si feks. at Hennig jobber med parallelt. Det er egentlig veldig fint for da kan Olsen skulle få vite det og rebrande seg før Diplom Is. man hoppe litt fra prosjekt til prosjekt når man føler at det Tonje tar turen ned virveltrappa til kjelleren og stopper helt opp. Og så er det veldig mye administrering som lager lunsj til seg sjølv og kollega Ingrid. må til innimellom. I: Alt blir delt på to! I: Det er veldig mye lære og feile. Alt det vi kan om å drive Wraps med couscous, chillisaus, salat og fetaost blir servert. bedrift har vi lært selv, for det lærer man ikkje på skolen i det Korleis feirer de endt prosjekt? hele tatt. T: Vi feirer altfor dårlig egentlig, men avogtil tar vi oss en Ingrid og Tonje starta i utgangspunktet butikk saman, men inspirasjonstur. I London har vi vært, og i København har ein nydelig designa produktserie med blant anna kort, vi vært. Men det blir mer i slutten av året type feiring, men tøyvesker, puter og brett. vi kan bli flinkere til å ta oss et glass bobler når vi er fonøyd T: Da vi begynte var vi deltid, og har bygget oss opp til å med noe! bli fulltid nå i to år. Da har vi vert avhengig av å gjøre mer I: Men vi koser oss veldig mye til vanlig da!

Mykje latter når me går gjennom dei aller tidligaste forslaga. - Det var ganger vi laget ting som vi tenkte “Å gud! Så stygg”, men det var den eneste måten vi kunne komme frem til det vi endte opp med. Vi måtte gjenom de fæle fasene.

d e b r i e f av h o l l i m ø l l e m e d s t r ø m m e o g t h ro n d s e n

Jeg mener at det ferdige uttrykket er veldig i tråd med personligheten til produktet. Man tror på produktet fordi at det er et veldig lite kommersielt grep i det, og det tror jeg folk liker. Mølleren får mye oppmerksomhet, det er mange utenlandske produsenter og distrubitører som vil ha produktet nedover i Europa. De synes produktet han er helt unikt. Det har selfølgelig noe med selve produktet å gjøre, men det har også noe med innpakningen å gjøre. Emballasjen har vunnet flere priser, både i inn- og utland. Det viser at designet forstås gjennom visuelle virkemidler uansett hvor du er. Det er et viktig poeng!

d e b r i e f av v e i e n t i l k ø b e n h av n m e d h a n dv e r k

Dette prosjektet er det som sitter sterkest hos meg. Det var det første prosjektet jeg var med på sammen med Handverk. h e l e n e ry e n b a k k e n

Det er det absolutt morsomste prosjektene jeg har vert med på! Jeg tok meg selv i å stå med hodet nedi glasscontainerne på Carl Berners plass. Det er ikke hvilken som helst jobb som gir mulighet for det! synne moen tøften

“Dette var et kjempegøy prosjekt for oss. Det hadde også mye med at vi fikk tommel opp fra kunden med en gang. Vi fikk lært mye om tyngdekraften og fikk oss gode vener på resirkuleringsstasjonene.” e i v i n d s to u d p l ato u

d e b r i e f av d i p l o m - i s l o g o m e d da r l i n g c l e m e n t i n e

Vi synes det har vært det morsomste prosjektet hittil! Vi er veldig glad for at det tok så lang tid som det gjor og at den fikk den tiden den trengte. Selv om det var mange kokker og vi til tider tenkte “kan vi ikke bare gå for det her”, så er vi veldig glad for å ha alle involverte. Det hevet standarden på logoen. Den har jo blitt trykket opp kjempesvært på trailere, da er det greitt å være skikkelig fornøyd. Vi har også fått mange gode tilbakemeldinger fra andre designere, det er veldig hyggelig. Og så er det jo mange som ikke legger merke til den engang, og det er jo forsåvidt et bra tegn! Ikke minst lærte vi utrolig mye av dette prosjektet. Det er utrolig mye jobb som ligger bak en liten forandring!