PORTFOLIO
jon erik dybedal brekken Jeg er født og oppvokst på Tynset i Nord-Østerdalen og er usedvanlig hjemmekjær. Er med andre ord glad i en kald og kvit vinter. Helt siden jeg var liten har jeg vært glad i å lage ting, samme hva for slags materialer jeg hadde å leke med. Musikk har også værrt en stor del av livet. Jeg startet i korps som 4.klassing og holder forsatt på.
utdannelse
a r b e i d s e r fa r i n g
Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo 5,5 års mastergradsutdanning i Arkitektur
2012 - 2017
Freestyle IL Trener barn og unge med nedsatte funksjonsevner i allidrett.
Norges Kreative Fagskole Grafisk design ved Campus christiania
2010 - 2012
(Referanse: Grethe Johansen)
Hans Majestet Kongens Garde Vernepliktsår i Signaltroppen i 3. gardekompani
2009 - 2010
Nord Østerdal Videregående skole Studiespesialisering med formgivingsfag
2006 - 2009
Tolga Kommune Teknnisk etat, oppbygging av kommunens database for vedlikehold av kommunale bygninger. Budør på Dølmotunet gardsmuseum.
2013 -
2014 - 2016
(Referanse: Virksomhetsleder Eivind Moen)
Tynset kommune HVPU, psykiatriavdelingen i kommunens helsetjeneste.
2011 - 2012
(Referanse: Teamleder Marit Lindeberg)
TØI Inntasting av statistisk data.
2011
(Referanse: Forsker Petter Dybedal)
Statoil Tynset Steien Autosenter Servicemedarbeider. (Referanse: Stasjonsansvarlig Ragnar Steien)
2006 - 2009
innhold BIRDERS NEST,
s.4
- 13
hotell på island vår
høst
s. 14
-19
2016, studio course
GRINDBYGG PÅ KALVÅG
s. 20
-21
scarcity and creativity studio vår
2016, studio and elective course
s. 34
- 39
s. 40
- 45
s. 46
- 57
2015, gk6
RETT OVER ELVA, dobbelt ammerud
2016, elective course
SMÅBRUK: POCKET FARM IN NES,
2015, studio course
DR: HANSTEINSGATE vår
norske tektoniske byggetradisjoner i tre høst
-33
høyhus i drammen
low rise high density høst
s. 28
flerbrukshall på friggfeltet
2017, studio couse
ROOF GARDEN HILL,
FENSALIR,
høst
s. 22
- 27
2014, gk5
TØYEN MUSIKKSKOLE kulturskole på tøyen
vår 2014, gk4
b i r d e r ’ s n e st Kurs: Hotell og fasiliteter, Bardardalur, Island Kursledere: Børre Skodvin og Lars Hamran oppgavepartner: Silje Loe Vårsemester 2017 Masseturismen på Island fortsetter å øke. Selv om denne bidrar voldsomt til økonomien, er den også veldig lite regulert og tilrettelagt for, dette fører til slitasje på lokal natur. Vårt mål er å undersøke om man kan hente ut den økonomiske fordelen fra turismen, men likevel spesifisere denne til en liten gruppe turister. Dette til fordel for lokal drift, naturen og turistenes egen opplevelse. Vi ønsker oss turisten som kommer igjen og igjen. Vi spisser denne turistopplevelsen gjennom arkitektur. Dette er et hotell for fuglekikkere. Fuglekikking er en av verdens raskest voksende utendørsaktiviteter og i fuglekikkeren som turist ligger det et hittil lite utforsket potensiale.
Situasjonskart Området har en spesiell høy tetthet for vadefugler. Hyttene er spredd rundtom på området med unike utsikter mote både landskap og fugl.
Plan av hovedbygning Bygningen er stedstilpasst der den ligger inntil en knaus som strekker seg ned over åssiden. Den er tenkt slik at ankomsten skal være diskré for å forstyrre fuglelivet minst mulig. ankomsten er bak uset. Volumet er delt i to deler en praktisk serviecedel i bakkant og en opplevels/samværsdel i forkant.
oppholdsrom og kjøkken
inngangsparti
tverrsnitt
langsnitt
h y tta
Hemsplan
Hytteplan Hyttene er plassert rundt om på området. De følger samme logikk som hovedhuset. Inngangen er på den lukkede og skjermede siden, man går inn igjennom en servicedel der gang, bad, sittegruppe og hems er plassert. Den åpne delen fokuserer på elva.
Tverrsnitt
Langsnitt
Oppris venstre side
Oppriss høyre side
Oppriss front
Oppris bakside
uavbrutt panoramavindu ut mot landskapet og fuglene
Den skjermede siden der en kan forberede seg uten ĂĽ forstyrre fuglene.
skjulet
Prosjektet er delt inn i tre deler. Man har den store bygningen hvor man mætes og gjør ting sammen, man har hytta der man bor tilnærmet isolert fra resten av verden, og man har der den minste konstruksjonen, Skjulet, som kun fokuserer på å gi ly til de som vandrer rundt ii området. Konstruksjonen på disse skjulene er svært enkel og er tenkt å kunne plasserer omtrent hvorhenn det skulle være nødvendig eller passende. Også disse følger ideen om å ha en skjermet lukket side, mens det i resten av strukturen fokuseres på å gi gode utsikter for kikking og fotografering av fugler og landskap.
roof garden hill Kurs: Low-rise, High-density prefabricated timber housing Kursledere: Ute Christina Groba, Marius Nygaard Individuell Høstsemester 2016 Kurset har tatt for seg Mortensrud i Oslo som et eget sted for kraftig fortetting.Tomten det har vært jobbet med er et sørvestvendt hellende skogsområde tilgrensede eksisterede lokkbebyggelse og OBOS sin passivhus landsby. Oppgaven var å lage en bebyggelse med veldig høy tetthet, og samtidig prøve å unngåbehovet for heis. til leilighetene. «Roof Garden Hill» baserer seg på en trappende struktur med den koseptuelle ideen om at areal «stålet» fra bakken blir gitt tilbake som takhager. Bygningene som følger terrenget har til hensikt å gi alle en god utsikt og gost opplyste rom. Taket på den bygningen fungerer som hagen til den ovenfor . Slik vil man få et nettverk av bruer som gir tilgang til hagene. Bygningene baserer seg på et enkelt fotavtrykk og planer som skal tillate fleksible løsninger og varierende størrelser. Det er også viktig at planen fungerer selv om leiligheten er under, delvis under eller over det hellende terrenget.
Situasjonsplan Tetthusområdet er delt inn i tre nabolag bestemt utifra topologien. I midten av tomta ligger et grøntareale som leder en grønn sti opp mot mortensrud og igjennom prosjektene til de andre prosjektene i studioet. Alle leiligheter er tilgjengelige mtp transport og utrykkningskjøretøyer, men området skal primæt være bilfritt.
Detaljsnitt Takplanet fungerer som leilighetenes hage og uteområde. For å tilrettelegge for best mulig plantevekst er bygingen konstruert for å tillate et dykt lag med vekstjord. Denne store «blomsterkassen» rammer inn en takterrasse som ligger på takets faktiske nivå. For ikke å hindre utsikten, er vekstområdet innrammet med glassrekkverk.
Konstruksjon Konstruksjonen err basert på et massivtresystem som kalles Holz 100. Dette er en element konstruksjon som ikke benytter seg av hverken lim eller metall, men heller tredybler. Lastene bæres primært av to vegger som strekker seg fra øst mot vest. Dette åpner opp for utsikten og lyset.
Oppriss øst Fasadetegningen viser hvordan fasademe forholder seg på «baksiden» dette er fasader som vender mot de åpne fasadee på husene bak og er derfor moderat lukkede.
Oppriss og snitt sør Tegningen viser hvordan trappingen skaper forskjellige nivåer oppover skrpåningen. En kan også lese av tegningen at ingen boliger har mer enn ett utvendig trappeløp noe som var et krav .
Plan Alle planene er basert pĂĽ det samme prinsippet. De er tilpasses slik at det i noen leiligheter ikke er noen trapp, noen har en trapp som gĂĽr ned en etasje og noen har en som gĂĽr opp en etasje.
g r i n d b y gg på k a lvåg Kurs: Norwegian Tectonic Building Traditions in Wood Kursledere: Kolbjørn Nybø Sammarbeidspartnere: Tord K. Bøe, Astrid Fadnes,Jon Fjellstad, Truls Glesne, Ingri heggebø, Helene Offer-Ohlsen, Dag Ulrik Pettersen, Jan Henrik Remme, Silje Træen, Oda F. Nybø, Marie Krafft Bruland Høstsemester 2016 Som avslutning på et belærende kurs om norske byggetradisjoner i tre, dro kurset til Kalvåg på vestlandet og bygde der et grindbygg. Alt ble utført på stedet med stemhjern, hammer, sag og mtorsag. Det var en lærerik prosess der en lærte om treets egenskaper, hvilken vei det bør legges, hvor kvistene bør plasseres osv. En bygning reist kun ved hjelp av sammenføyningsprinsipper i tre.
90
l åv e ly Kurs: Scarcity and Creativity - Småbruk: Design for a Pocket Farm Kursledere: Christian Hermansen, Marcin Wojcik Sammarbeidspartnere: Alberto Ballesteros Barea, Sara Cais Soler, Hiu Yeung Amos Chan, Raphael Fournier, Ingri Heggebø, Jørgen Joacim Høy, Silje Loe, Bao Trung Mai, Alexandra Niedermayr, Sigurd Strøm Nørsterud, Johann Sigurd Ruud, Marc Sanchez Olivares, Johan By Sørheim, Marine Vincentz, Vjera Sleutel. Vårsemester 2016 Terje Maarud, eier av Dystlandhaugen gård i Nes kommue, ønsker å selge noe av jorda si til folk som ønsker et mer selvberget liv. I den forbindelse tegnet SCS forslag til hvordan disse nye folkene kunne bo. Som et hovedelement i idéen skulle det bygges en låve som skulle kunne deles på de fire planlagte husene nybyggerne skulle bo i. Med utsikt fra kjøkkenvinduet var Terje opptatt av at låven ikke måtte bli et forstyrrende element Designet ble derfor panlagt med tanke på at den skulle følge terrenget og virke mindre fra framsiden enn fra baksiden. Studiot gikkigjennom flere fase før endelig å lande på et uttrykk som skulle bygges. Alt fra tidlig idé til ferdig bygget bygnig ble utført av studetene selv.
Området ble gravd ut og dekket med 600 tonn grus og stein.
En betongvegg på 0,3*0,3*25 meter ble støpt og 36 hull ble borret
En overflate på 25*8 meter ble støp i betong som låvens
til søyleskoene som skulle bære bygningen.
fundament.
22 prefabrikerte rammer, lagd av osb og konstruksjonsvirke ble løftet på plass. Metallbeslag ble lagt på hvert hjørne på
186 diagonaler og 315 horisontaler binder rammene sammen
Endeveggene er inntrukket og fungerer som innvendige hyller og
hver ramme.
og stiver av bygningen.
utvendige ly for utendørslagring.
Hele bygningen er kledd med svarte blikkplater som som det
De spesiallagde dørene er tilpasset størrelsen på en traktor. De er
3000 meter med trekledning dekker strukturen.Den er impregnert og
vannavstøtende laget.
kledd på samme måte som resten av bygningen for å holde det
krever lite vedlikhold. Etter hvert som bygningen blir eldre vil kledningen
utvendige uttrykket på bygningen rent og enkelt.
gå fra å ha en grønngul farge til en mer grålig tone.
fensalir Kurs: Scarcity and Creativity - Småbruk: Design for a Pocket Farm Kursledere: Knut Longva Individuell oppgve Høstsemester 2015 Oppgaven: Det skal anlegges en flerbrukshall nord på Friggfeltet på Majorstuen. Dette prosjektets konsept er å skape en bygning som underlegger seg og forsterker den offentlige delen av området: Blindern og aksen som Sverre Pedersen i sin tid tegnet, men som i årenes løp har grodd igjen. Prosjektets plasseringen på tomten gir i tillegg en effekt som gjør at det på maktronivå oppfyller denne akseunderleggelsen, mens den på micronivå oppleves som et selvstendig volum som styrer friggfeltet. Bygningens form og materialitet bygger på monumentalitet og gjør den enkel å oppfatte som en offentlig bygning. Aksetemaet overføres inn i bygningen og skaper en retning på et ellers retningsløst volum. Aksen i bygget tredeler volumet og gir en sentral transportåre og tydelig adskilte og organiserte funksjoner. Kjernen i tegl er bærende og rommer det meste av bygningens tekniske føringer. Bygningens tredeling i høyden skaper soner der den midtre etasjen fungerer som foaje, område for ikke aktive personer, og som klubblokaler for Frigg, den øvre er for de som trener mindre aktiviteter eller styrketrening, og den nedre for de som benytter seg av hallen eller fotballbanene på utsiden.
3862,8
Fasade sørøst 1:200
Plan underetasje
Plan mellometasje
Plan overetasje
Garderober, tekniske rom, lager for hall, stor innendørs bane, lager for utendørsaktiviteter.
Klubblokaler for Frigg, foajé, kontorer, toaletter, tilskuerplasser til hall.
To mindre treningsrom, lager, tekniske rom, garderober.
B
1500
3073,5
C
A
50 1:2
1:2
50
2000
Plan Underestasje 1:200
Plan 1. etasje 1:200
Plan 2. etasje 1:200
Flerbrukshall og klubblokaler for Frigg. Masterkurs AHO, høst 2015.
2000
1 n Pla
1 n Pla
Pla
n
1
Jon Erik Dybedal Brekken
Snitt A 1:200
Snitt B:200
Snitt C 1:200
Flerbrukshall og klubblokaler for Frigg. Masterkurs AHO, høst 2015. Jon Erik Dybedal Brekken
Fasade nordøst 1:200
Fasade nordøst 1:200
Fasade sørvest 1:200
1500
3073,5
Fasade sørvest 1:200
Fasade nordvest 1:200
Illustrasjon av gangkjernen
Illustrasjon av idrettshallen
Flerbrukshall og klubblokaler for Frigg. Masterkurs AHO, høst 2015. Jon Erik Dybedal Brekken
d r . h a n st e i n sg at e Kurs: GK6 - Høyhusstrategi i Drammen Veileder: Jørgen Tandberg og Espen Vatn Individuell oppgave Vårsemester 2016 Som de fleste andre steder rundt Oslo er også Drammen i stadig vekst. Oppgavens hovehensikt er å utførske mulighetene fror å bygge høyt i drammen sentru. Den aktuelle tomten ligger langs med jernbanen.Prosjoektets grep: Foruten å utnytte tomme tomtearealer prøver prosjektet å skape en sammensatt, urban helhet med Drammen. Ved å fullføre og lukke den eksisterende kvartalstrukturen som byen i dag består av står prosjektet friere i sin utforming, mens det allikevel trekker eksisterende linjer videre som skaper tilhørighet. Prosjektet prøver ved hjelp av eleverte gateplan å heve seg over jernbanen og på den måten skape to sider: én side som på bakkenivå forholder seg til det urbane miljøet på Strømsøsiden og en annen som visuelt og fysisk åpner opp mot elvepormenaden, elva og Bragernessiden. Tomten har en beliggenhet som tilrettelegger for bygging i høyden. Skyggene vil i stor grad kastes ut over elva og ikke ”være til bry” for andre. Det må imidlertid tas hensynt til at skyggene ikke ødelegger kvalitetene til Drammens kostbare elvepromenade. I likhet med Bragernes er det her også muligheter for å legge funksjoner på elvepromenaden og gjøre den mer aktiv.
dagens situasjon
bevegelse
st ø y d i a g r a m
Bygninger som rives
Nye Dr. Hansteinsgate
> 75 db
Tomta
Parallell podiumsgate
70 - 75 db
Tilleggstomter
Langes gate forlenget over til elva
X
60 - 65 db
Elvepromenaden Området er primært okkupert av parkeringsarealer og en del mindre skur. Sør på tomten ligger det i dag
55 - 60 db
forskjellige næringslokaler. Tomta er på ca 15 000 m² og strekker seg fra jernbanestasjonen i nord til hotellet i sør.
Prosjektets bygninger markerer gateløpet og gir tydelig bevegelsen i sør- nordaksen. Det er viktig å relatere seg til
Langs med tomten ligger også flere potensielle tomter. Disse tilleggstomtene utgjør et areal på ca. 8800 m².
elvepromenaden. Promenaden har i dag ingen tilknytning til Dr. Hansteins gate, en strekning på nesten 700 meter.
Med jernbanen kommer det også støyproblematikk. Diagrammet viser hvordan støyen 50 - 55 db
forplanter seg inn i byen, og hvordan bygninger kan fungere som støyskjermer.
Ved å løfte seg over jernbanen får man denne tilknytningen.
80 70 60 50 40 30 20 10
h ø y d e m u l i gh e t e r
b y g n i n gs m a ss e
programfordeling
Bygningshøyder
Vertikale bygninger
kontor / Næring
Reguleringshøyde
Podium
Kultur / Hotell
Innfill-prosjekter
Studendtby / Skole
Grafen viser hva bygningenes ideelle høyder er avhengig av hvor de er på tomten. Den er primært formet utifra
Den nye bebyggelsen baser seg på podium og tårn hus. Podiumet fungerer som en rampe eller som et bakkenivå
Prosjektet er delt inn i tre forskjellige soner. Deleni nord ligger nærmest kollektivknutepunktetne i tillegg til at den
skyggene som kastes på området bak. På den sørlige delen av tomten skal ikke skyggene gjøre den viktige
nummer to som hjelper folk opp og over jernbanen og ned på elvepromenaden. Hvordan tårnene møter podiumet
er det området med mulighet for høyest bygninger. Dette gjør at den kvalifiserer seg til kontor og næringslokaler.
elvepromenaden mindre attraktiv, mens lengre nord kastes skyggene primært over jernbaneperongene, noe som
avhenger av tårnets funksjoner. På store deler av prosjektet er funksjonene i podium og tårn atskilte f. eks. butikker
Midten i prosjektet er markert med en plass der Dr. Hansteinsgate møter Langesgate som går over til
ikke ansees som et problem. Høydene her er derfor bestemt ut ifra det punktet der høydene når bredden av
i første etasje og kontorer i tårnet. Dette er illustrert med Type 1. Den andre typen er hvor funksjonen i tårnet
elvepromenaden. Her er det lagt flere offentlige funksjoner, bl.a hotell, kultursenter og bibliotek. Podiumets øvre
Bragernes.
beveger seg helt ned til bakkeplan. Dette finner vi i for eksempel hotellvolumet som har inngang på bakkenivå.
plan fungerer som et andre bakkeplan, med restauranter som har utsikt over elven mot Bragernes.
Prosjektets mål er å skape levende byrom på flere plan og gi byen et bredere utvalg av butikker, restauranter arbeidsplasser osv. Ved å legge en stor overgang mot elvepromenaden i prosjektets midtpunk skaper man en tverrgående akse som deler opp bevegelsen og skaper en bedre forbindelse mellom byen og promenaden. Dette skal bli et byrom for alle. Om morgenen kommer folk med toget og går oppover gaten til sitt kontorbygg. Samtidig parkerer pendlerne bilen sin, går nedover gaten og tar toget inn til Oslo. Studentene som bor i studentboligene finner veien ned gaten til sine respektive studieområder. Butikkene er åpne for de som handler og kafeene er åpne for de som har tid til slikt. Det samme, dog motssatt vei, skjer ved arbeidsdagens slutt. Utover kvelden vil studentene og butikktrafikken fortsatt være i bevegelse. Stor fortetning rundt knutepunktene skaper attraktive arealer i tillegg til at det gir større urbanitet til omliggende områder. En by er avhengig av en kjerne og skjer ikke fortetningen i kjernen vil byen gå i oppløsning.
st u d e n t b y e n
Lengst sør på tomten ligger den nye studentbyen. Den knyttes til en ny videregående skole som legges vis a vis med det gamle hotellet og den gamle videregående skolen. Studentbyen besAtår av 8 boligtårn. Tårnene er delt opp i to typer: kollektiv leiligheter (se plan) og parleiligheter. Totalt rommer studentbyen opp i mot 500 personer. Kollektivleilighetene er delt inn i privatenheter på ca 15m² og felles stue/kjøkkenløsning på ca det dobbelte. Podienivå 1 fungerer som en semiprivat sone som studentene kan bruke som sitt mingleområde. Dette området er nært tilknyttet flere offentlige funksjoner som foreksempel bibliotek og treningssenter.
N
Lesesal direkte tilknyttet det offentlige biblioteket
O
Inngang til et større offentlig treningssenter
P
Studentbyens fellesvaskeri
Q
Solvendte utearealer
R
S T U
«Studenttorget» Studentbyens «postkontor» Lounge Felleskjøkken
O
T
S
P
R
N
Q
U
st u d e n th u s
hotell
k o n t o r b y gg
Typisk kontorplan på områdets største bygning 1:200
r e tt o v e r e lv a Kurs: GK5 - Dobbelt Ammerud Veileder: Jørgen Tandberg og Espen Vatn Samarbeidspartnere: Silje Loe, Maria Molden, Robin Utengen, Kristoffer Røgeberg, Dag Ulrik Pettersen, Kristoffer Oben, Viola Svens, Are Hagen, Mathilde Viken Høstsemester 2015 Alnaelva er vår markaportal. Den forblir det urørte og naturlige i vårt prosjekt, og det viktigste grepet vi gjør er å verne jorden med høy bonitet som ligger på hver side av den. Vår fortettingsstrategi blir å bevisst forholde oss til denne grensen, men samtidig sikre menneskene på Ammerud tilgang til elva og naturen. Mens Mjelva bygget vest for elva, bygger vi øst for den. Mjelva valgte å bevare et minne om gårdsbruk, vi bevarer et innblikk i drabantbyen ved å bevare noen utvalgte bygninger. Men rundt vil den nye, fortettede byen ligge, på tomten til de gamle bygningene, utenfor de gode jordbruksmarkene. Vi tilbakefører jordbruk på den tidligere jordbruksmarka i området mellom Ammerudblokkene og elva. Barnehagene lokaliseres i dette området og vil sammen med gårdene få en direkte tilknytning til åkrene og dyrkingen. Gangnettet repareres og styrkes betraktelig. Det skal være enkelt å bevege seg på Ammerud, uansett om man bor på siden til Mjelva, eller i den nye byen – rett over elva..
k o n s e pt
ammerud
Dyrket mark
1937
o m st r u k t u r e r i n g
Identitetgivende
Rives
bonitet
Omliggende
Høy bonitet
funksjoner
Disponibelt område
Marka
i n gf r a st r u k t u r
Barneskole
Ungdomsskole
Buss Oslo
Buss Oslo/Akershus
Barnehage
Eldresenter
Gangvei
T-bane
Vi ønsker å tilrettelegge for fremtidens jordbruk, og plasserer dette der det er jordsmonn av god kvalitet.
den sørlige enden av første etasje. Barnehagene er knyttet til vestsiden av elva og jordbruket. Andre funksjoner
Bonitetsjorden rundt Alnaelva blir bevart for framtiden. Den nye fortettingen vil foregå mellom markagrensen og
som nye skoler og eldresenter ligger øst for elven. Vi fortsetter veien som en løkke rundt Ammerud, men legger
bonitetsgrensen. Vi har sett på noen karakteristiske områder for Ammerud, som representerer en tid og kvaliteter
biltrafikken på utsiden av den nye byen og transformerer deler av Bergensveien til gågate. Vi gjør gangsystemet
vi ønsker å ta vare på. Disse inkorporeres i den nye strukturen. Hver av Ammerudblokkene får en barnehage i
mer finmasket og styrker dermed kontakten mellom øst og vest. Her er de myke trafikantene prioritert.
Møte mellom ny og eksisterende bebyggelse
Eneklte steder åpner gatestrukturen seg og danner større åpne plasser.
Vekselvis store og små byrom
tøyen musikkskole Kurs: GK4 - Kulturskole på Tøyen Veileder: Hans Bjørn Holther Samarbeidspartner: Synnøve Solberg Vårsemester 2014 Som de fleste andre steder rundt Oslo er også Drammen i stadig vekst. Oppgavens hovehensikt er å utførske mulighetene fror å bygge høyt i drammen sentru. Den aktuelle tomten ligger langs med jernbanen.Prosjoektets grep: Foruten å utnytte tomme tomtearealer prøver prosjektet å skape en sammensatt, urban helhet med Drammen. Ved å fullføre og lukke den eksisterende kvartalstrukturen som byen i dag består av står prosjektet friere i sin utforming, mens det allikevel trekker eksisterende linjer videre som skaper tilhørighet. Prosjektet prøver ved hjelp av eleverte gateplan å heve seg over jernbanen og på den måten skape to sider: én side som på bakkenivå forholder seg til det urbane miljøet på Strømsøsiden og en annen som visuelt og fysisk åpner opp mot elvepormenaden, elva og Bragernessiden. Tomten har en beliggenhet som tilrettelegger for bygging i høyden. Skyggene vil i stor grad kastes ut over elva og ikke ”være til bry” for andre. Det må imidlertid tas hensynt til at skyggene ikke ødelegger kvalitetene til Drammens kostbare elvepromenade. I likhet med Bragernes er det her også muligheter for å legge funksjoner på elvepromenaden og gjøre den mer aktiv.
SITUASJONSPLAN 1:1000
N
1
ARKADEN,
BRA 220 m2
Alle åpninger i arkaden blir åpnet opp for å få den ønskede gjennomsiktigheten. Mot Jens Bjelkes gate blir det satt inn store tilpassede glassrammer, mens det mot hagen blir satt inn store heldekkende glassfasader, slik at foajéen blir klimatisert uten å ødelegge det åpne uttrykket. Nytt og isolert gulv blir nødvendig og ilegges vannbåren varme, og teknisk føring. Arkadens tak trenger mest sannsynlig noe etterisolering.
2
ADMINISTRASJON,
BRA 103 m2
For at vaktmesterboligen skal fungere som en enhet i forbindelse med arkaden, ble det nødvendig å senke gulvet ned til arkadens nivå, og perforere veggen som skiller de to volumene. De originale innerveggene blir revet ned og erstattet mye som skaper de to sonene toaletter og kontorer.
2
FLERBRUKSSAL,
BRA 245 m2
Konstruksjonen i Flerbrukssalen er satt sammen av et rammeverk av limtre og prefabrikerte massivtreelementer. Limtrebjelkene som spenner over salvolumet er varierende i høyde og hjelper til med å skape de akustiske efektene som er ønsket av rommet. Hele konstruksjonen står på en såle av betong.
951,8
3
5 7
4 1
1
1 1 1
7
5
7
1 1
2
7
1 1
N
3
Spisestue
PLAN 1:200
SYNNØVE SOLBERG / JON ERIK BREKKEN GK4
2014 - Kulturskole på Tøyen
17
FASADE SØR 1:200
SYNNØVE SOLBERG JONERIK ERIK BREKKEN BREKKEN SYNNØVE SOLBERG / / JON GK4
2014 - Kulturskole på Tøyen
29
40 mm påstøp, polert Ventilasjon, med kanal mot vindu Betongdekke
Trykkfast isoasjon
SLV bakkebelysning Elvegrus, ø <70 mm Belegningsstein, granitt 50 mm settelag 150 mm bærelag, grus
SNITT ARKADE & FLERBRUKSSAL
Fiberduk
1:200
SYNNØVE SOLBERG JONERIK ERIK BREKKEN BREKKEN SYNNØVE SOLBERG / / JON GK4
2014 - Kulturskole på Tøyen
25
Aluminiumsbeslag Elvegrus, ø <70 mm Avløpsrenne 50*200 c/c 600 Tverrliggere 200 mm trykkfast isolasjon Fuktsperre Vindsperre 36*36 mm lekter, lufting Ytterkledning, malmfurupanel 208 mm Norsk Massivtre
SNITT FLERBRUKSSAL & ØVINGSVOLUM 1:200
18
SYNNØVE SOLBERG / JON ERIK BREKKEN GK4
2014 - Kulturskole på Tøyen
Nytt arka
Aluminiumsbeslag, 3-lags isolerglass Fuktsperre 100 mm trykkfast isolasjon Indre vinduskarm 200 mm trykkfast isolasjon
Granittsøyle
Antatt eksisterende fundament LANGSNITT ARKADE/TOALETT
Antatt
1:200
trebase
SYNNØVE SOLBERG / JON ERIK BREKKEN GK4
Beslag for avrenning Profil for glassinnfesting i gesims
3-lags modumglass Profil for glassinnfesting i gulv
«Rom i rom»-konstruksjon Lite rom med vindus-slisse. Enkel rute med ønsket lydlekkasje. 1:50
«Rom i rom»-konstruksjon Stort rom med takvindu med doble glassruter. 1:50
2014 - Kulturskole på Tøyen
19