Semesterbook - Autumn by Jon Martin Seternes

FORANKRING OG BEVEGELSE

Unit 2/3 D - efterår 2017

Bacheloruddannelsen Arkitektskolen Aarhus Undervisere: Niels Martin Larsen Ann Aloy Kilpatrick Kätte Bønløkke Andersen Jon Martin Seternes og Filip Nyborg

REFLEKSJON

I det jeg har arbeidet med forankring og bevegelse over lang tid, har jeg opparbeidet meg en dyp og personlig tolkning av begrepene. Følgende tekst beskriver min nåværende oppfatning av begrepene. Det arkitektoniske promenade som verktøy “Den arkitektoniske promenade” har sin opprinnelse fra Le Corbusier, som er et verktøy han bruker når han utvikler bevegelsen og rommene i en bygning. For meg har den arkitektoniske promenaden vært viktig når jeg skulle utvikle trappeforløpet i studentboligen. Bevegelse 'Bevegelse' i arkitektur kan bety forskjellige ting, og ideen om 'uttrykt bevegelse' har, alene, blitt tolket forskjellig. To generelle kategorier er definert: 'inneholdt bevegelse', der det ikke er arkitekturen som anses å bevege seg, men øyet, sinnet, den forestilte kroppen eller krefter; og "representert bevegelse", der det er en implikasjon eller illusjon at arkitekturen er i bevegelse. Ofte fungerer begrepene sammen. Trapper Jeg har en oppfatning av at trapper er viktige å bruke tid på når man planlegger et bygg. Hvordan de forholder seg til rommet, hvilken funksjon de har og hvordan detaljene og samlingene ser ut er viktig å tenke grundig gjennom. Enten det er barn som springer opp trappene eller det er flere forretningsmenn som må ta trappene istedenfor heisen. Trapper er en viktig del av arkitekturen. Kontekst og forankring For utenom bevegelse, har vi også hatt et stort fokus på forankring. Forankring er bygningens sammenheng med, stedet, dets historie og tyngdekraften. Det er ett mye oversett begrep i dag, hvor de bygger bygninger som ikke har en sammenheng med det eksisterendenabolaget. Følgende eksempler beskriver tre situasjoner av fenomenet Eksempel 1 Først kan man tenke seg en situasjon hvor en arkitekt får i oppgave å tegne en hytte. Han har ingen ønske om å besøke stedet, ønsker ikke å få kartopplysninger eller bilder fra stedet. Han lager bare et betongfundament som gjør at bygningen kan bygges på flatt grunn. Arkitekten tenker ikke på den geografiske forankringen. Eksempel 2 En annen situasjon kan forekomme ved at en arkitekt får i oppgave å transformere et gammelt ølbryggeri til et kulturhus. Han velger å rive ned alt utenom en vegg der det står ølbryggeriet navn, hvor han plasserer et stort bygg som på ingen måte har en tilknytning til det andre bygget. Arkitekten tenker ikke på den historiske forankringen

Eksempel 3 I en tredje situasjon bygger en arkitekt en ny bygning mellom to gamle bygninger. Her bygger han en bygning som dekker for lys og utsikten til de to eksisterende bygningene. Han ønsker ikke å lese de gamle planene til de andre bygningene men bestemmer seg heller for hans bygg er i fokus. Det ytre og ens eget ego er mye viktigere enn det rundt den. Materialet En annet spennende aspekt ved forankring er hva bygningen og dens overflater består av. En materialet kan være fint i et øyeblikk og stygt i et annet. Materialet er noe som kan se godt ut på en render eller på en ny bygning, men kan ha en dårlig aldringsprosess. Når vi velger materialet til en fasade handler det bare ikke om hvordan det forholder seg til konteksten i dag men også om 20 år. Det å ta aldringsprosess i betraktning når man velger et materialet er viktigere enn hvordan det ser ut når det er nytt. I arkitekturen I arkitekturen kan bevegelsen forekomme som viktige fenomener for hvordan vi opplever den. Det å bevege seg gjennom en bygning kan gi oss spesielle opplevelser og sanseinntrykk. I en bygning, således som i en bystruktur bør man ta konteksten i betraktning når man planlegger bevegelsen og forankringen. Noen forhold er imidlertid like viktig som forankring og bevegelse; Lys, overganger, innsyn/utsyn og tilgjengelighet. I en fasade kan man for eksempel anvende et materialet som forandres over tid og som dermed skaper en mer tidløs arkitektur. I utviklingen av et bygg kan samspillet mellom bevegelse og forankring skape rom som spiller sammen og danner den sammenfattende opplevelsen av arkitekturen.

INDHOLD 1

Introduktion fra Studieplan

Fase 1: Case Studies

Critical Writing Reflection: Bevegelse

Fase 2: Studietur

Fase 3: Representasjoner

Fase 4.1: Forankring og bevegelse

Critical Writing Reflection: LĂ¸vetannsbarn

Fase 4.2: Tektonik og Tekstur

FORANKRING OG BEVEGELSE

Unit D har sit afsæt i undervisningsprogram 2, der har fokus på habitation, teknologi og bygningskunst. Der er en særlig vægt på hands-on udvikling af nye former for arkitektonisk design, idet materialer og teknologi udforskes direkte ved hjælp af skolens værksteder, ofte med afsæt i digital formgivning og digitale fabrikationsmetoder. På Unit D vil teknologi og bygningskunst blive studeret teoretisk og praktisk igennem casestudier, typologier, øvelser og projektudvikling i relation til arkitektonisk udtryk, formgivning, konstruktion og materialer, såvel som rumlige, sociale og politiske forhold. Med afsæt i arkitekturens praksis vil studierne fokusere på materiale og teknologi, fra det traditionelle håndværk over industrielle fabrikationsmetoder til digital formgenerering og produktion. Studierne fokuserer på at opbygge grundlæggende færdigheder og forståelse af arkitektfaglige problematikker, herunder bredere historiske og teoretiske sammenhænge. Årets studieplan tager afsæt i forankring og bevægelse, som udforskes i relation til program 2’s overordnede fokus på habitation, nærmere bestemt boligbyggeri med fokus på en række arkitektoniske elementer: vertikale forbindelser, det massive, materialer og tekstur. Studie- året bygges op således at efterårssemestret handler om at undersøge og eksperimentere metodisk. Disse undersøgelser danner basis for forårssemestrets opgave, der drejer sig om at udvikle et forslag til udformning af en konkret bygning. Studieplanen for Unit D er udarbejdet på baggrund af Studieordningen for bacheloruddannelsen ved Arkitektskolen Aarhus. Studieplanen er en overordnet beskrivelse af studieåret 2017-18´s faglige tema, metode, studieform, samt beskrivelse af henholdsvis efterårssemesterets undersøgelser og forårssemesterets projektopgave inklusiv læringsudbytte efterfulgt af semesterets elementer.

FASE 1 - CASE STUDIES

OPPGAVE

I fase 1 analyserer hvert team 4 bygninger, der i denne og næste fase fungerer som hovedeksempler på studierne af forankring og bevægelse. Analyserne er faktuelle studier af bygningerne, der senere opleves på studierejsen til Paris. På den måde får I viden og kendskab til både bygningernes faktuelle forhold og selve oplevelsen på stedet. I denne fase udarbejder I endvidere en fælles arkitekturguide til Paris og der vil desuden være to teorimøder og én pin-up i vejledergrupper. Analyserne fra fase 1 medbringes på studierejsen, men forinden indsættes de i jeres individuelle semesterbog og afleveres på Moodle. Fasen indledes med at lave en template for semesterbogen, som I kan bruge til at indsætte studier jævnligt gennem semesteret. Analyser De 4 bygningseksempler, der analyseres, er: • Villa Savoye, Le Corbusier, 1929 (Semesterhylde: Le Corbusier and the Architectural Promenade af Flora Samuel) • Siége du Parti Communiste Francais, Oscar Niemeyer, 1965-1971 (tegninger se opslagstavle) • Jeanne Hachette, Jean Renaudie, 1970-72 (semesterhylde: A Right to a Difference – the architect of Jean Renaudie af Irénée Scalbert / 10 Strories of collective housing, a+t research group) • Fondation Louis Vuitton, Frank Gehry, 2014 (se semesterhylde) Opsøg selv yderligere materiale fx i skolens omfattende arkiv for tidsskrifter. I casestudierne analyseres bygningernes overordnede arkitektoniske forhold med særlig opmærksomhed på temaerne forankring og bevægelse. Bygningerne studeres omhyggeligt og beskrives i ord, diagrammer og grafisk repræsentation. I jeres team fordeler I de 4 eksempler, således at hver studerende laver to analyser, men I bliver enige om det grafiske udtryk og metode. Alle 4 analyser indsættes i den individuelle semesterbog med navn på hvem, der har foretaget hvilke analyser. Indledningsvis studerer I indgående plan og snit af hvert bygningseksempel, så I efterfølgende kan lave diagrammatiske analyser af følgende parametre: • Plan, snit og aksonometri • Bygningens forhold til terrænfladen og hvilken ”ground-typologi” er der tale om (se opslagstavle) • Bevægelsesforløb: udefra, ind, rundt og ud igen • Selve bevægelseselementet • Funktioner, der knytter sig til bevægelsesforløbet – hvor og hvordan begynder og slutter forløbet og hvad sker der undervejs. Derudover illustreres bygningsmaterialerne.

BEVEGELSE Jeanne Hachette Villa Savoye Franske Kommunistparitet hovedkvarter Louis Vuitton Fondation FORANKRING Jeanne Hachette Villa Savoye Franske Kommunistparitet hovedkvarter Louis Vuitton Fondation

BEVEGELSE

JEANNE HACHETTE

På 1960-tallet startet det store boligprosjektet; “grande ensembles”. Et boligprosjekt staten satt i gang for å løse boligkrisen i Frankrike. Massive boligkomplekser ble bygd rundt hele byen. En av disse er Jeanne Hachette, en 9 etasjes bygning som består av 40 leiligheterer, kontorer, kino og butikker. Tegnet av arkiktekten Jean Renaudie i 1983, som fikk i oppgave å utvikle bydelen Ivry-Sur-Seine. I alt har han tegnet 8 leilighetkomplekser i distriktet. Bygget opp som en “organisme”, der alle leilighetene er forwskjellige og roteres enten 90 eller 45 grader fra hverandre. Han mente at mangfoldighetet i leilighetene ville skape kompliksitet, oppdagelser og diversitet. Det gjorde at beboerne tolket rommet på sitt vis og ikke som store leilighetsblokker. Det grønne uteområdene og terrassene er nesten halvparten av arealet til komplekset. Hver leilighet har 2 terrasser hvor mange kan plante sine egne planter og være ute. Noe han selv mente “skaper romlig rikdom og frihet”.

JEANNE HACHETTE - BEVEGELSE

NIVÅ 48.75 & 51.45

AKSONOMETRI

Mye av den lineære bevegelsen skjer utenfor, det er ment at man skal kunne komme seg opp til nivå 48.75 m utenom å bevege seg innenfor. Ruten utenfor er som en kunstig bakke, hvor man kan bevege seg rundt bygningen samt oppover. Fra etasje 48.75 må man bevege seg ved hjelp av

den vertikale bevegelsen. Det vil si spiraltrappene og heisen som er plassert på hver side av bygnigen 11

JEANNE HACHETTE - BEVEGELSE

BOLIGER I alle boligene er det private og det offentlige delt i to etasjer. Offentlige i fĂ¸rste etasje, private i andre. (Likt hvordan etasjene er bygd opp med korridor) 12

VILLA SAVOYE

I 1923 skrev Le Corbusier, det som senere skulle være manifistet for moderne arkitektur, “Mot en Arkitektur”. 6 år senere tegnet han huset Villa Savoye utenfor Paris, i en liten kommune som heter Poissy. Villa Savoye hylles som en av de største verker innenfor arkitektur. Villa Savoyes løsrivelse fra kontekst kan sammenlignes med menneske som føler seg fremmedgjort på grunn av industraliseringen. På den måten passer den perfekt for sin tid. Hans utsang “The house is a machine for living” beskriver konseptet til huset perfekt. Som svar på hans ambisjoner og beundring av mekanisert design etablerte Le Corbsier “The Five Points of Architecture” som var en liste av nødvendige komponenter til arkitektur. Villa Savoye er skreddersydd etter Corbusier Five Points. Villa Savoye er et hus basert på den arkitektoniske promenade. Opplevelsen skjer gjennom bevegelsen. Det er ikke før man blir kjent med detaljene at bevegelsen og proporsjonet av rommet fremkaller en følelse av monumentalitet.

VILLA SAVOYE - BEVEGELSE

ARKITEKTONISKE PROMEANDE Den arkitektoniske promonaden starter i bil fra Paris til Villa Savoyes garasje. Videre fortsetter man promanden inn i huset og opp rampen. Rampen forbinder etasjene, og gir visuel kontakt mellom planene. De horisontale vinduespartier gir hele tiden en forbindelse og et utsyn til naturen i form av panoramaview igjennom promanden. Promenaden slutter pĂĽ taket mot et utkikk mot naturen. Den vertikale bevegelsen skjer ved bruk av spiraltrappen. 14

FRANSKE KOMMUNISTPARTIETS HOVEDKVARTER BEVEGELSE

Bevegelsen i bygget er på mange måter bestemt av forankringen. Den stabile flate underjordiske fløyen har en åpen plan som fremmer fri og selvbestemt bevegelse. Kontorbygningen har en streng forhåndsbestemt smal gangvei som er lik i alle etasjer av bygningen. Dette gjenspeiler også programmet og formålet med de to delene av bygget. Kontorbygningen er byråkratisk, systematisk, ryddig og effektiv. Bevegelsen i kontoret er ingen promenade men basert på effektivitet og produktivitet. Bevegelsen i underetasjen er harmonisk og sosial. Der er også programmet rettet mot det sosiale og ikke rutine. 15

LOUIS VUITTON FONDATION - BEVEGELSE

FORANKRING

JEANNE HACHETTE - FORANKRING

SØYLESTRUKTUR

Jean Renaudie hadde et ønske at hver leilighet skulle være unik. For å få ha et friere plan å jobbe med brukte han søyler til å holde strukturen stabil. Slik at han kunne rotere leilighetene 45 og 90 grader fra hverandre. Akkurat som hvert menneske var forskjellig forstod han at sosiale boliger i kollektive bygninger skulle ha sin egen identitet. Han mente også at boligene skulle ha være i kontakt med naturen og laget derfor en terrasse på hvert plan

VILLA SAVOYE - FORANKRING

KONSTRUKSJON Le Corbusier bruker betong søyler til å bære konstruksjonen og løfte den opp av bakken. Le Corbusier ville at bygningen skulle reises 3-6 meter slik at Villa Savoye var fjernet fra tomten og gjør at bygningen føles lett. Søylestrukturen gjorde at han kunne arbeide fritt i plan lik Renaudie, og ikke trengte å forholde seg til bærende vegger.

FRANSKE KOMMUNISTISKE PARTI - FORANKRING

Forankringen i det franske kommunistpartiets hovedkvarter er veldig tydelig og bevist. Det er to elementer med stor kontrast, og begge dikterer programmet i hver sin del av bygget. Det første elementet en ser er den høye kurvede kontorbygningen som er den eneste delen av bygget som man kan se når man ankommer. Denne delen av bygget rører nesten ikke bakken, den balanserer på det usedvanlig smale fundamentet. Den andre delen av bygget hviler under bakken og har kun en kuppel som stikker opp. De oppfører seg litt som yin og yang. Kontorbygget utstråler finesse og strenghet, men i den underjordiske fløyen er det en avslappet følelse av stabilitet. 20

LOUIS VUITTON FONDATION - FORANKRING

Byggets hovedvolum ligger trygt og forankret under bakken, med en et flyvende nettverk av baldakiner som definerer formen og de skulpturelle elementene ved bygget. Selve klossen som holder disse fast fungerer som en motvekt til de lette “seilene” noe som gjør at et er veldig lett å trekke likheter mellom en seilbåt og Frank Gehry’s Louis Vuitton foundation. I en seilbåt er det 3 hovedelementer som gjør at den fungerer strukturelt. Skråget, masten(e) og seilene. I bygningen kan vi se de samme 3 elementene; hovedvolumet som er senket under bakken, de 4 tårnene og baldakinene.

GROUND TYPOLOGI

EMBEDDED IN THE GROUND + INFLATED GROUND Kun kontordelen av hovedkvarteret er over overflaten. Resten er under bakken med unntak av kuppelen som stikker opp som gjør at bygningen er “inflated ground”.

EMBEDDED IN THE GROUND Louis Vuitton Foundation har sitt største plan under overflaten. De flyvende seilene er også festet i hovedvolumet.

STACKED GROUND + LIFTED OFF THE GROUND Jean Hachette har stablede volumer som fungerer som tak og utearealer. Den er også hevet over en motervei.

LIFTED OFF THE GROUND Villa Savoye er delt i to; leve og ankomst. Bo aktivitetene løftes bokstavelig opp av grunnen. Underetasjen er bestemt av bilens dreieevne og bevegelsen i bygget.

CRITICAL WRITING REFLECTION JON MARTIN SETERNES

Arkitektoniske promenade Den arkitektoniske promenade er et designuttrykk som ofte kan dreie seg om bevegelsen igjennom bygningen. Et designtrekk arkitektene brukte for alvor etter boken “Towards an architecture” skrevet av Le Corbusier. Corbusier mente at promenaden var en viktig del bak utviklingen av rom og bevegelsen i bygningen. Man kan si, at Rem Koolhaas har videreutviklet den arkitektoniske promenade i flere bygninger, men i den etterfølgende tid er tale om begrepet trajectory.1 Felles for begge begrepene er at arkitekturen oppleves ved hjelp av en rute. Men finnes det bare én måte å oppleve arkitekturen på? Villa Savoye er et hus basert på den arkitektoniske promenade. Opplevelsen skjer gjennom bevegelsen. Det er ikke før man blir kjent med detaljene at bevegelsen og proporsjonet av rommet fremkaller en følelse av monumentalitet; “a minute study of every detail connected with the house, and a close search for a standard, that is for a type”.2 Corbusier mente at promenaden definerer rom, skaper opplevelser og helper deg å finne de romlige egenskapene til arkitekturen. På en annen side skaper promenaden en mekanisk rute, som forutser hvordan du skal oppleve og se bygningen. Det blir som om du skulle kunne se et kunstverk akkurat som en bok, fra venstre til høyre, fra øverst til venstre til nederst til høyre og tilbake igjen. Selvfølgelig er ikke arkitektur det samme som kunst, og fungerer ikke på samme måte. I kunst skal man ikke komme seg fra a til b eller ha noe konstruktivt som skal kunne bære mennesker. På en annen side er kunst og arkitektur ofte konsept- og teoribasert.

De fortrekker estetikk framfor funksjonalitet. Derfor kan promenaden være et svar på den funksjonelle ruten gjennom bygningen. Den ruten hvor man opplever arkitekturen hurtig og presist. I bøkene til Le Corbusier motsier han seg selv. Han skriver at ruter og stier er for elser mens “mannen” vet selv hvor han vil gå i en by og trenger ikke å følge en rute.3 Samtidig som at han hyller han sine egne bygninger, hvor han utarbeider komplekse promenadene.4 Promenadene er ruter hvor man opplever arkitekturen best. Den arkitektoniske promenade blir hans måte å oppleve bygningen men ikke svaret på opplevelsen. Noen vil følge rampen langs hele Villa Savoye, mens andre vil ta rampen og så vindeltrappen. Arkitektur vil alltid ha noen regler man skal forholde seg til men aldri en fasit. Akkurat som Villa Savoye og Louis Vuitton Fondation forholder seg til konstruktive prinsipper og daglys er de ikke løst på samme måte. 70 år etter boken “Towards an Architecture” tegner Rem Koolhaas, kjent for å videreføre Corbusier ideologi, “The Dutch Embassady” i byen Berlin. I bygningen har han utviklet en promenade som er 200 meter og beveger seg siksak oppover gjennom bygningen. Den blir beskrevet som “as a surrealist space in its own right with the other functional rooms wrapped around”.1 Promenaden her foregår i trapper langs hele bygningen hvor man møter forskjellige rom alt fra 2.15 meter til 6 meter. Stien og de forskjellige rommene er knyttet politisk og historisk til Berlin “…to understand Berlin better.” I likhet med Corbusier har Koolhaas brukt promenaden som en rute gjennom bygningen. Men Koolhaas gir deg ikke et valg når du først har valgt promenaden, du må gå gjennom den for å komme deg videre. Hans promenade har også en annen funksjon hvor man for et bedre innsikt i Berlin med utsikt til flere av monumentene i Berlin langs ruten. 25

Med andre ord har Koolhaas videreført promenaden for andre funskjoner enn arkitektur, samtidig som han har bevart de gamle verdiene til den arkitektoniske promenade. Når jeg tenker på mekanisk arkitektur, dukker ofte Le Corbusier bygninger opp i mine mentale bilder. Det er vel og merke forståelig, da han har en veldig klar måte å lage arkitektur på og hvordan man beveger seg gjennom den. Likevel er det noen som har dristet seg ut i oppgaven og presentert et resultat som forener bevegelse med det mindre strangente og mer organiske. Frank Gehry tegnet i 2011 bygningen Louis Vuitton Fondation i Paris. Gehry blandet måten man beveger seg gjennom bygningen slik at det ikke var noe promenade. I første øyekast kan det virke rotete å komme seg oppover bygningen, med de forskjellige rom og hvor du befant deg, men jo lenger opp man kom jo mer spennende ble bevegelsen rundt bygningen. Frank Gehry er kanskje ikke en favoritt blant arkitektstudenter, mens hans banebrytende arkitektur og konstruksjon er imponerende. I prinsippet skaper arkitekter bygninger fordi noen har bedt om det. Mye mulig med en lang rekke punkter som skal taes i betraktning. Med andre ord er ikke arkitektur alltid etter skaperens egne ønske, og heller ikke 100% etter samfunnets prinsipper. Hvis man har et vision at bygningen blir opplevd og brukt på en måte, kan det hende at det blir brukt og opplevd på en helt ny måte . Arkitektens jobb er å komme nærmest mulig en løsning så alle sammen blir fornøyde, og dermed kan man si at en arkitekt arbeider for fellesskapets beste. Men så kan man spørre seg hvem som er fellesskapet. Er det et menneske, eller er det mange mennesker? Arkitekturen kan ikke tilfredstille alle, og kan ikke heller tolkes på samme måte som skaperen tolker den. Mitt inntrykk av bygninger jeg så i Paris var man kan oppleve å bevege seg gjennom arkitekturen på forskjellige måter.

Noen ganger hadde jeg et ønske å bevege meg langs promenaden, andre ganger hadde jeg bare lyst å bevege meg i det ene rom. Jeg har tror på at arkitektur kan oppleves på så forskjellige måter. Jeg tror mange arkitekter tenker at det finnes et svar på hvordan arkitekturen skal lages eller oppleves. Jeg har troen på at arkitekturen kan være så mangfoldig, ikke bare fysisk, men sosialt og mentalt og fortsatt beholde kjernefunksjonene som lys og konstruksjon.

Kilder: Ingrid Bøck. «Six Canonical Projects by Rem Koolhaas - essays on the History of Ideas» s. 201-207, 2010 Samuel, Flora. «Le Corbusier and the Architectural Promenade» s. 114-127, 2010 Corbusier, Le. «The City of Tomorrow and Its Planning» s. 6, 1929 Corbusier, Le. «Towards an architecture» s. 50, 1923 27

CRITICAL WRITING REFLECTION AV FILIP NYBORG

BETONG, ØKONOMI OG ØKOLOGI

Betong er det mest brukte materiale i byggeri i dag, og har vært det lenge, av god grunn. Det er et materiale med enorme kvaliteter, og kan brukes i alle klimaer og forhold. Det kan utformes i alle former med ønskede styrkemessige egenskaper, på byggeplassen eller prefabrikert. Det er ikke feil å påstå at betong har vært og kommer til å være det 20 århundrets vindunderbarn, men er det også vår framtids løsning på boligbyggerier? Le corbusier var en av de første arkitektene som utnyttet adapterte betong i sin arkitektur. i 1926 oppstilte Corbusier en liste med fem punkter for ny arkitektur på grunnlag av mulighetene man fikk av armert betong: 1. Les Pilotis, bygningen løftes på søyler over jorden 2. Le toit jardin, takterrasen som representerte arealet under bygningen 3. Le plan libre, de frie plan med vegger uavhenige av bærende søyler 4. La facade libre, den frie fasaden uavhengig av bærende deler 5. Fenetre Longue, det lange horisontale vinduet1 Det var først etter andre verdenskrig Le Corbusier virkelig begynte å bruke betong på måten mange kjenner det som i dag. Han gikk bort fra glatte malte overflater; til rå og ubehandlet. “Beton skulle være sterk som en bjørn”2 Dette ble kjent som betong brut og gav navn til brutalismen. 2 Industrialiseringen av boligbyggeri ble statlig støttet gjennom lover og statstilskudd, i danmark ble det innført fast etagehøyde og andre lover som førte til at byggerier og boligutvikling ble dominert av prefabrikerte betongkonstruksjon med lite variasjon. Eksempler er Ballerupplanen, Brandby Strand, Ishøjplanen, Vollsmoseplanen, Sydjyllandsplanen og Gjellerupplanen. Dette var selvsagt det mest økonomiske og forfatteren skriver også økologiske. Disse typen bygg har i dag, veldig dårlige konotasjoner og går ofte under betegnelsen “betongslum”3. Dette skyldes ikke av 3 betongen som et materialet, forfatteren skriver det 28

som det er industrialiseringen sin press på økonomi og effektivitet som førte til dette.

Kilder: Institut for arkitekturens teknologi, Kunstakademiets arkitektskole, 2003, side 113-117 ”Betonfacader”, Facaden - teori og praksis 1

Institut for arkitekturens teknologi, Kunstakademiets arkitektskole, 2003, 2

http://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=betonslum 3

https://snl.no/økologi

http://blogs.ei.columbia. edu/2012/05/09/emissions-from-the-cement-industry/ 5

http://blogs.ei.columbia. edu/2012/05/09/ 6

https://www.economist.com/ blogs/economist-explains/2017/04/ economist-explains-8 7

http://www.concreteconstruction.

“At den generelle anvendelse af beton fortsat vil stige, er der bade økonomiske og økologiske grunde til”. Økonomiske og økologiske grunner, hvilke økologiske fordeller har betong? Begrepet ”økolgisk” benyttes ofte som en betegnelse på et produkt eller en handling som har liten økologisk påvirkning på naturen, som økologisk jordbruk.4 Betong i seg selv har lite påvirkning på 4 jorden hvis man sammenligner med for eksempel treværk fra regnskog, hvor utvinnelsen av materialet påvirker skjøre økosystemer. Og materialer som må fraktes langt, hvor man kan se på utslipp fra transporten av disse materialene. Betong består hovedsakelig av vann, sand og cement. I produksjonen av cement kreves det at man varmer opp limstein til over 1000 grader celcius. Denne prosessen står for 5% av jordens totale utslipp av co2.5 Betong består for det meste av sand og vi bruker 1 tonn betong for hver person på jorden hvert år. Betong er den nest mest bruke ressursen på jorden etter vann.6 Siden vi bruker såpass mye betong som vi gjør, begynner det å oppstå sandmangel mange steder i verden I betong kan man ikke bruke alle typer sand, bl annet ørkensand er for glatt og kan ikke brukes. Det er kun sand som erodert fra vand som gjør betongene sterk nok. Dette fører med seg mange problemer, sandutvinning ødelegger strender og biosystemer under vann siden det mange steder utvinnes fra elvebredder og kystlinjer.7 Man kan heller ikke bruke sand som er bundet i cement til å lage betong til andre prosjekter. 8 Problemene som kommer av overforbruk av betong på verdensbasis, er ikke lette å kartlegge siden de ikke er direkte og påvirker oss ikke på samme måte som bruken av kreftfremkallende asbest ol. Betong er et enestående materiale som ikke kommer til å forsvinne med det første, men det er viktig å se på erstattere der det er mulig. Det er ikke nødvendigvis det eneste materialet man kan bruke til alle boliger og konstruksjoner som blir bygget i fremtiden. 29

FASE 2 - STUDIEREJSE

UTVALGTE BILDER Pompidou Swiss Pavillion

POMPIDOU

SWISS PAVILLION

FASE 3 - REPRESENTASJON

BEVEGELSE Jeanne Hachette - Film Villa Savoye - Modell FORANKRING Louis Vuitton Fondation - Snitt Villa Savoye - Rendering

BEVEGELSE - FILM

KONSEPT Bevegelsen gjennom Jeanne Hachette er rotete. I kontrast med den mekaniske rampen til Villa Savoye er den arkitektoniske promenaden her utydelig. Bevegelsen starter fra veien og opp mot privatboligene. Det er delt i to slik at kontorer og butikker er i den nedre del og boligene i den øvre del. Skille mellom det private og det offentlige er liten. Det er først når man er inne i bygningen man ser forskjellen. Det var flere ganger jeg følte at jeg gikk inn til et privat område. Promenaden ga ingen mening, og ble mere den “arkitektoniske remulade”.

BEVEGELSE - GIPSMODELL

KONSEPT Modellen skal illusterere bevegelsen til Villa Savoye.Rampen er kjernen i bygningen og det viktigste bevegelseselementet. Vi har derfor snittet bygningen i rampen slik at den og vindeltrappen er den som stĂĽr igjen. PĂĽ bildene kan man se inngangen og noen romlige opplevegser i bygningen. Ved siden av rampen ser vi et rundt hull som skal illustrere vindeltrappen.

FORANKRING - SNITT Har prøvd å fornekle Louis Vuitton Fondation med et snitt. Fokusert hvordan det forankrer seg med overflaten, visualisert med sort fyll.

FORANKRING - RENDERING

KONSEPT Når Le Corbusier tegnet “Dom-Ino House” hadde han et ønske å industralisere måten vi bygger hus på. Han ville bruke prefabrikerte betongsøyler og vegger slik at man kunne jobbe fritt i plan. Navnet kommer fra spillet domino siden de kunne justeres i en serie som dominoer. 45

FASE 4.1: FORANKRING OG BEVÃ&#x2020;GELSE

SITE INSPIRASJON UTFORSKNINGER PROSESS GRASSHOPPER TEGNINER

SITE

INSPIRASJON

EKSPERIMENTER 3D-printet forskjellige trapper som vi brukte som moduler til vĂĽr kontekstmodell. Trappene viste oss hvilke kvaliteter ulike trapper har. Strangente trapper var godt til utnyttelse av rom.

UTFORSKNING

EKSPERIMENTER Vi tok eksperimenterte videre med ulike forsøk i plan. Hva de forskjellige trappene gjorde med forløpet og ulike måter å fordele et plan på ift. bevegelse. 53

UTFORSKNING

EKSPERIMENTER

Videre laget vi to konseptuelle modeller hvor vi fikk utforsket noen kvaliteter vi ønsket i bygningen. Vi ønsket at modellen skal ha et spennende bevegelseforløp hvor boligene var spesifert til brukeren.

PROSESS Ulike utkast av bygningen hvor bevegelsesforløpet blir mer og mer fragmentert. De første utkast har en veldig mekanisk bevegelse hvor det utvikler seg til et mer spennende forløp. Videre har vi tenkt på fasaden ift. lysinfall.

PROSESS

PROSESS Videre i prosessen har vi tenkt på soveværelsene hvor de hver er egnet til en målgruppe. To venner som har lyst å bo sammen, et par, eneværelse etc. Værelsene er også flyttet slik at de skal få naturlig sollys på soverommet.

BEVEGELSESDIAGRAM Tidlig utkast av bevegelsen i bygget. Her forsøker vi å lage en spennende bevegelse som går gjennom bygningen. 58

PROSESS

SNITT OG PLAN Et utkast av snitt og plan. Renderingen er brukt til ĂĽ vise forankringen og bevegelsen i bygget. Det viser ogsĂĽ lyset som kommer inn i bygningen 59

RENDERINGER Et utkast av to av rommene i bygningen. Det ene er kjelleren hvor bygningen er lifted of the ground slik at det kommer lys ned til kjelleren. Det andre er et dobbelthøyt rom vi ønsker å bruke som et fellesareal.

PROSESS

RENDERINGER Inngang fra begge sidene. Den ene inngangen er fra bakgården mens den andre er fra veien. Fra veien ønsket vi å ha en lukket fasade som forholder seg til konteksten. Mens den andre siden ville vi skulle ha en åpen fasade som ga lys inn i bygningen og ut i fellesgården om kvelden.

-1

BEVEGELSE Skitsering av bevegelsen i bygget. Forskjellige utkast, hvor bevegelse er i fokus.

PROSESS

FORANRKING Forankringen til bygget er “raised of the ground” med stolpekonstruksjoner som følger helt opp. Vi har også gravd ut på hver side slik at lyset kommer inn i kjellerommet. 63

FORANRKING Konseptuelle skitser av forankringen til kollegiet.

PROSESS

FORANRKING Skitser av bygningens form og fasade fra veien.

FØRSTE EKSPERIMENT Denne funksjonen lager en vindeltrapp ved å lage en linje så høy som man vil at trappen skal være. Deretter gir man linjen tykkelse etter hvor stor radius man vil at kjernen skal ha. Den samme radiusen brukes til å lage en arj som er satt inn i Series-kommandoen med så mange gjentagelser som man vil ha trappetrinn og så er den delt opp med domain-kommandoen. arken er så laget til trappetrinn med loft-kommando.

GRASSHOPPER

RETT OG KRUM EKSPERIMENT Funksjonen starter med en kurve fra rhino som kan være enten rett eller krum. Funksjonen funker med begge, dette var målet med eksperimentet. Kurven er kopiert ut til begge sider for å gi den bredde. Deretter er kurven delt opp i punkter ut fra hvor mange trappetrinn man vil ha for å gi startpunkt til trappetrinnet. Dette er gjort for at trappetrinnene i en kurvet trapp skal være smalere på innsiden enn på yttersiden. I en rett trapp har trappetrinnene lik bredde på begge sider. For å skape rektangler til trappetrinnene er alt projisert ned til bakkeplan og senere flyttet opp tilbake til kurven og gitt en tykkelse.

TRAPPE EKSPERIMENT MED GELENDER Funkjonens formål var å lage en trapp fra bunn av, og implementere et gelender som fungerte med trappen. Trappen starter med å lage en boks som utgangspunkt til de andre trappetrinnene. Så er denne kopiert oppover i et retning som er bestemt av en roterende vektor man kan stille inn vinkelen til. gelenderet bruker samme linje som er delt opp i punkter og så er samme liste med punkter kopiert oppover for å lage linjer til støttestengene på gelenderet.

GRASSHOPPER

GELENDER VINDELTRAPP OG RETT TRAPP Grasshopper funksjonen baserer seg på en kurve i Rhino som er gelenderet til en vindeltrapp, en rett trapp og flere terasser. Funkjsonen deler linjen opp for å lage punkter som loddrette støttestenger baserer seg på. Etter det kopieres kurvene rett nedover og forbi gulvet de skal møte, dette gjøres fordi avstanden fra gelenderet og gulvet ikke alltid er det samme. Neste steg er å kutte linjene der gulvet starter. Dette gjøres ved å definere gulvet som et “brep” i grasshopper og bruke “trim” til å kutte linjen med gulvet. Da sitter man igjen med en linje over og under gulvet i en listestruktur med 2 elementer. Det andre elementet i listen er linjen fra gulvets start til gelenderet. Cull index brukes for å selektere riktig linje for å lage støttestengene. Etter dette brukes pipe-kommandoen for å gi linjene tykkelse som rør. 69

BEVEGELSE Tidlig modell av vindeltrappen i kjellerrommet. Trappen rører ikke bakken og er “raised of the ground” ved hjelp av tynne stålrør.

PROSESS

PLAN 1:200

TEGNINGER

PLAN 1:100

SNITT 1:200 SNITT 1:50

RENDERING

AKSONOMETRI

CRITICAL WRITING REFLECTION

Løvetannsbarn I psykologien finnes begrept løvetannbarn om mennesker som motbeviser at arv og miljø bestemmer deres framtid. De er barn som har hatt et dårlig oppvekstmiljø, men som vokser opp til å bli fungerende og gode mennesker. I arkitekturen brukes også begrepet “løvetannbarn” om de som ikke forholder seg til konteksten, men som leverer så banebrytende og arkitektoniske at konteksten ikke har en betydning. Bygninger som har skulpturelle og romlige kvaliteter er i seg selv mesterverker. Villa Savoye er et løvetannbarn innen arkitektur. Det er en bygning som fungerer til tross for at den ikke forholder seg til kontekst eller miljøet. Det er en bygning som ga grunnlag til moderne arkitektur og som har elementer arkitekter fortatt bruker den dag i dag. Den anses som en av de mest banebrytende bygningene i arkitekturhistorien. En bygning som ga grunnlag til “Five Points” som vi tar for gitt i dag, bl.a. det å jobbe i fri plan ved hjelp av stolpekonstruksjoner, takhager og horisontale vinduer. Plassering er for arkitektur det samme som mening er for språk. Frank Gehry beskriver faget; “Architecture should speak of it’s time and place, but yearn for timelessness.” Villa Savoye utfyller disse kravene ved å industrialisere arkitekturen; “a house is like a motorcar, conceived and carried out like an omnibus or ship’s cabin.” Frank Lloyd Wright, en arkitekt som er kjent for å jobbe med kontekst, beskriver Villa Savoye som “a childish attempt to make buildings resemble steamships, flying machines or locomotives”. Frank har et poeng med sitt utsagn, arkitektur handler ikke bare om det estetiske men også det humanitære. Rent arkitektonisk er Villa Savoye fantastisk,

selv om jeg aldri ville bodd der. Dagens arkitektur som lar seg inspirere av Villa Savoye bør forstå at bygningen ikke kan gjenskapes. Selv om en arkitekt følger hans prinsipper vil det ikke passe til hvilket som helst «site». Et problem som er enda større i dag hvor arkitektene skaper bygninger som har romlige kvaliteter og forholder seg til sollyset, men som ikke har tilhørighet til sin plassering. I dagens Skandinaviske samfunn er vi blitt ignorante til historiske og geografiske kontekster. Vi har vært gjennom en periode der alt skal være prefabrikerte materialer, skulpturelle bygninger og flotte rom. Det er heller ikke så rart, når man tenker gjennom hvilke konsekvenser moderne arkitektur har tatt med. I en årrekke, mye lengre tilbake enn de siste års trender, har prefabrikerte hvite betongvegger og store vinduer vært synonymt med tidløst, enkelt og rent.De fleste byggene nå til dags er laget med tanke på økonomi, som vil si hvitt og monokromt. Dette er ikke en ny trend, men noe som har vært en gjenganger innenfor design og arkitektur rundt om i verden. Men hva skjer når disse bygningene plasseres seg i de hyggelige gatene i Århus? Alle gatene kommer til å være like og upersonlige. Man kan ikke bare lage et bygg med betongskall og sterile mursteins fasader til å forholde seg til kontekst. En av grunnene til at vi elsker så mye murstein er håndverket. De dynamiske overflatene som skapes av flere timer med håndarbeid og alle de ulike mursteinene. Hva skjer da når alle de fine gamle gatene i Europa erstattes med modernitet?

Selv om betongoverflater og store vinduer har en magisk tiltrekningskraft i estetikkens øyne, så skal man ikke avfeie detaljer og “utsmykningen” i fasaden. Mye av kvaliteten i gamle fasader er at de er dynamiske med alle detaljene konstruksjonen og håndverkerne lager. Fasade og kontekst henger sammen enten man vil det eller ikke, hvordan bygninger spiller sammen er minst like viktig som overflatene. En av de store mesterne innenfor modernismen, Alvar Aalto, er kjent for sin forståelse av materialitet og hvordan det står seg over tid. Han forestilte seg en arkitektur som gjenopprettet relasjonen mellom en abstrakt sivilisasjon og det organiske landskapet. Han hyllet den modige nye verden via sin forståelse av hvordan bygningene hans vil se ut i tid. Et eksempel på dette er hvordan det grønne angriper mursteinsfasade på Säynätsalo Town Hall. Han arbeidet mye med materiale og tid og hvordan de henger sammen for å skape et bygg som blir finere over tid. I det studiet Filip og jeg har gjort det her semesteret, har vi arbeidet mye med forankring. Vi syntes dette var spesielt spennende fordi det treffer så mange punkter i arkitektur; “This idea of ground-the natural vs. the artificial, the organic vs. the abstract, the figural vs. the geometric, the contextual vs. the autonomous…”. Man opplever ikke kun hvordan bygget er forholdt seg til bakken, men også dets geografiske kontekst og hvordan det forholder seg til andre bygninger. På eget initiativ har vi sett nærmere på fasader og de egenskaper de presenterer. Jeg er selv av den oppfatning at de fleste nye fasader er “billige”, enkle og sterile. Det er nemlig billigere å bruke prefab80

rikerte materialer og maskiner til å lage fasade enn å bruke en håndverkere. Vi konkluderer med at kontekst og fasade ikke er enkelt, og det krever at man arbeider med arkitektur på enda et ekstra plan. Man skal også ha god kunnskap om materialer for at resultatet skal fremstå dynamisk og fungere over tid. Til tross for alt, er det spennende å se hva som fungerer og ikke fungerer, og man opplever at mye av dagens arkitektur ikke er like sofistikert som løvetannbarnet Villa Savoye.

Kilder: Wikipedia. «https://da.wikipedia.org/wiki/ Arv_og_milj%C3%B8», 2016 Ingrid Bøck. «Six Canonical Projects by Rem Koolhaas - essays on the History of Ideas» s. 201-207, 2010 Wright, Frank Lloyd. «Modern Architecture: Being the Kahn Lectures for 1930» s. 39 1931 Rajchman, John. «Grounds, Constructions,» s. 73, 2010 Haghighat, Fariborz. «Sustainable Built Environment - Volume I» s. 44, 2012 81

FASE 4.2: TEKTONIK OG TEKSTUR

SITE TEKSTUR EKSPERIMENTER FASADE ELDRING TEKTONIK FASADE TEGNINGER

SITE

FREDRIKSBJERG Tok en runde rundt Fredriksbjerg og tok bilder av fasader. Her har vi utpekt noen fasader vi synes var flotte. Vi var inspirert av gamle bygninger som hadde sĂĽ dynamiske overflate og struktur. Hvordan hĂĽndverket og detaljene gjorde at fasadene ble dynamiske.

INSPIRASJON Vi hadde et ønske å skape dynamiske fasader ved hjelp av betong. Vi så mye på betong og stein med organiske egenskaper framfor de strangente formene vi ser mye av idag. Ville også jobbe med hvordan fasaden ville eldres over tid og gi den lik kvalitet som naturlige materialer som stein og tre.

TEKSTUR

STØPEKASSER Bygget forskjellige støpekasser for å skape andre overflater med betong. Her en med balsatre, isopor og trelekter.

BETONGOVERFLATER Noen av de dynamiske oveflatene vi ikke ønsket å jobbe videre med. Her ser vi flere måter å skape en dynamisk overflate. Øverst til venstre er laget ved hjelp av en retarder i støpekassen og deretter skylt av med en høytrykkspyler. 88

EKSPERIMENTER

FASADE

En fasade vi ønsket å jobbe videre med, her ser du betongen begynner å ligne hugget stein. Vi ønsket å utforske dette videre med å blande betongen med jernsulfat, slik at den vil få en anden farge.

JERNSULFAT Forskjellige farger av betongen blandet med jernsulfat i stĂ¸peprosessen. Jernsulfatet gir betongen jernpartikler som ruster etter den blir i kontakt med vann og oksygen. Alle bildene er av betong blandet med jernsulfat. 90

EKSPERIMENTER

OVERFLATE Tre overflater med betong og jernsulfat. 91

PREFABRIKERT Fasaden kan prefabrikeres ved hjelp av en jernoverflate og stenger satt sammen. Da slipper man å hugge i betongen men heller rive av støpekassen. Etter det skyller man støpekassen og bruker den igjen. Det gjør at vi lett kan støpe disse fasadene på stedet. 92

FASADE

FASADE OVER TID

Ved hjelp av rillene vil vi styre fasaden sin karakter over tid. Vi har et ønske om at der rillene er vil regnet gå igjennom og dermed rustet pga. jernpartiklene i blandingen. Slik at rillene vil være rødlig mens resten er brun. Vi håper at jernsulfat skal gi betongen en kortengstål-aktig overflate.

RUSTNING For å få rillene til å ruste har vi laget en saltvannstank som drypper mot overflaten. Vi håper på at fasaden vil skifte farge frem mot eksamen. 94

ELDRING

SKITSER

TEKTONIK

SNITT 1:50 Detaljesnitt av bygningen

FASADE 1:200 Tegning av fasade

FASADE TEGNING

FASADE 1:40 Detalje av fasade