Angkor Wat by Karen Therese Lund

ANGKOR WAT

|2 2|

Til Venstre: Vishnu i Angkor Wat. Foto: Karen Lund.

5 7 8 9 12 14 15 16 ARKITEKTURENS TEORI OG HISTORIE - C FAG AAR4460 - BYGNINGSANALYSE JANUAR/FEBRUAR 2015 NTNU TRONDHEIM VEILEDER GRO LAUVLAND UTFØRT AV HANNE GULOWSEN KAREN THERESE LUND TYRA MATHILDE MARSTENG MARTHE VAAGLAND FORSIDEFOTO: MARTHE VAAGLAND

20 22

FORORD PROBLEMSTILLING SITUASJON DAGENS ANGKOR

BAKGRUNN

KHMERRIKET TEMPELETS BETYDNING RELIGION INFRASTRUKTUR OG KULTIVERING AV LANDSKAPET

REGISTRERINGER

28 36 38

FORM OG SYMBOLIKK KONSTRUKSJON, TEKNOLOGI OG MATERIALER ORGANISERING BRUK ARKITEKTONISKE ELEMENTER

RESTAURERING

VURDERING

KILDER |3

FORORD

Vi har hatt et ønske om å oppleve en annen kultur, med andre forutsetninger for arkitektur enn det vi kjenner fra den vestlige kulturen. Vi har ønsket å utforske et historisk bygg som forsatt gjør seg gjeldende i vår samtid. Når man ser på østens kulturer og historiske bygningsmiljø falt valget av bygg ganske naturlig. Vi valgte å dra til Kambodsja for å studere Angkor Wat. Imponerende ikke bare i ren størrelse, men også som et symbolbygg som vitner om en storhetstid vi bare kan ane betydningen av. I våre forberedelser til turen har det vært tydelig at Angkor Wat representerer for Kambodsja en stolthet og nasjonal identitet vi kan sammenlikne med norsk vikingtid. Skjønt Khmerriket var både større, rikere og mer sofistikert enn vår norrøne gullkalv.

Til Venstre: Angkor Ă¸l. Kambosjansk, brygget i Kambodsja. Midten: Dansere i tradisjonelt Apsarakostyme Foto: Tyra Marsteng Til HĂ¸yre: Kambosjas flagg

PROBLEMSTILLING

Noen kilometer nord for byen Siem Reap i Kambodsja finner vi ruinbyen Angkor. Angkor var hovedstaden i Khmerriket, det mektigste riket Sørøst-Asia noen gang har sett. Selv om strukturene er over 1000 år gamle, er de monumentale og vitner om en viktig epoke i Kambodsjas historie. Skalaen og teknologien som skulle til for å danne dette riket, gjør at det kan sammenlignes med antikkens Hellas og oldtidens Rom. Det mest berømte tempelet i Angkor er Angkor Wat, bygget av kong Suryavarman II i perioden 1113-1150. Tempelet anses for å være det arkitektoniske høydepunktet i den klassiske Khmerkulturen, og sammen med resten av Angkor-området ble Angkor Wat i 1992 satt på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Hvilke hensikter og tanker lå bak byggingen

av det som i dag er verdens største religiøse monument? Hvilke arkitektoniske elementer har arkitektene bak dette byggverket brukt for å skape kulturarv? På vår reise rundt i Kambodsja var det tydelig at Angkor Wat er folkets store stolthet. Det vitner om en storhetstid Sørøst-Asia ikke har sett siden, og kambosjanerne bruker dette for det det er verdt. Alt er oppkalt etter tempelet; hoteller, restauranter, til og med ølet. Det kryr av bilder og statuer av Angkor over hele landet. Angkor Wat er et nasjonalt symbol for dagens kambosjanere. Hva innebærer det? Dagens Kambodsja står i stor kontrast til hva Angkor og Khmerriket en gang var. Landet har gått fra å være hovedsete i Sørøst-Asias

mektigste imperium, til å være på grensen til utslettelse. I dag er landet fortsatt preget av borgerkrigen på 1970-tallet, da Pol Pot overtok makten og tok livet av nesten en fjerdedel av befolkningen, og Røde Khmers herjinger har satt dype spor i den kambodsjanske folkesjelen. Kanskje gjør dette Angkor til et enda viktigere monument for kambodsjanerne, noe som forener et splittet folk? Vi ønsker å se på Angkor Wats utvikling, fra det ble grunnlagt som et gude-keiser-tempel, til dagens situasjon som turistattraksjon og nasjonalt monument. Hvordan fungerer et nesten 1000 år gammelt monument i dag, og hvilke endringer har tiden krevd av bygget?

Siem Reap

Angkor

Kambodsja

Phnom Penh

DAGENS ANGKOR Angkorområdet blir besøkt av mellom 4 og 5 millioner turister hvert år, besøkstallene har doblet seg de siste fem årene. Anlegget er fortsatt i bruk som et buddhistisk tempel for Kambodsjas befolkning, hvor 95 % av befolkning er buddhister. Angkorområdet er spredt befolket, den nærliggende byen Siem Reap har en mer betydelig befolkning. Det er i Siem Reap det finnes losji for turister.

Bayon Vestre vannreservoar

Angkor Thom

Ta Prohm

Angkor Wat

Til HĂ¸yre: Buddastatuer i Angkor Wat Foto: Marthe Vaagland

10|

BAKGRUNN KHMERRIKET, TEMPELETS BETYDNING, RELIGION, INFRASTRUKTUR OG KULTIVERING AV LANDSKAPET

|11

Til høyre: Relieff av Apsaradansere Foto: Karen Lund

KHMERRIKET

Khmerriket er den største sivilisasjonen som har eksistert i Sørøst-Asia. Riket hadde makten over store landområder og varte fra 800- til 1300-tallet. På sin storhetstid strakte riket seg over dagens Kambodsja, Laos, Thailand og det sørlige Vietnam. Hovedstaden i dette mektige riket var Angkor, med en estimert befolkning på nærmere én million. Jayavarman II regnes som den første keiseren i Khmerriket, etter at han erobret store landområder og erklærte seg selv ‘verdens hersker’. Khmerriket var sterkt påvirket av religion, og keiserne ble sett på som en salgs gudekonge, enda et symbol på deres totalitære makt. Etter Jayavarman II fulgte en rekke keisere som satt sitt preg på Khmerriket og Angkor, av disse er det spesielt to som er interessante. Suryavarman II regjerte fra 1113 til 1150 da Khmerriket var på sitt største og rikeste, det er han som stod for byggingen av Angkor Wat. En annen fremtredende hersker var Jayavarman VII, som regjerte fra 12|

1181 til 1220. Han var den første buddhistiske keiseren i Khmerriket, og stod for en enorm produksjon av templer, sykehus og herberger. Ikke minst fikk han bygget det imponerende bysenteret Angkor Thom, som er den best bevarte delen av Angkor. Khmerrikets fall Det er mye usikkerhet knyttet til Khmerrikets fall, og hvorfor man forlot hovedstaden Angkor til fordel for Phnom Penh på 1300-tallet. I nyere forskning kan man vise til store klimaforandringer i Angkorområdet på 1200-tallet. Det kan virke som at mange år med tørke fulgt av kraftig flom har vært så ødeleggende på byens infrastruktur at man ble nødt til å forlate Angkor. Andre teorier om Angkors oppløsning er spekulasjoner i sykdom og store militære tap. Til tross for at hovedstaden ble flyttet 30 mil sørover har det alltid vært bosetting i og rundt Angkor, og Angkor Wat har vært i kontinuerlig bruk siden det ble bygget.

|13

Til høyre: Enke som fungerer som oppasser av Buddhastatue på Angkorområdet Foto: Marthe Vaagland

TEMPELETS BETYDNING

Tempelet var først og fremst bolig for gudene, men også et sted for meditasjon, bønn og undervisning. Keiseren var også en gud, eller deveraja ‘guden som er konge’, og tempelet skulle være hans evige bolig etter døden. Derfor var tempelet det sentrale element i hovedstadens byutforming. For keiseren ble tempelet en viktig måte å demonstrere sin makt og rikdom på, derfor bygget de fleste keiserene i Khmerriket sine egne templer som var større og flottere enn de foregående. Tempelet dannet sentrum i bykjernen, hovedstadens sentrum flyttet dit den nye keiseren fikk bygget sitt tempel. Som et resultat av dette, finner man i dag flere genrasjoner med bykjerner spredd utover hele Angkorområdet.

14|

Øverst: Sittende Buddha beskyttet av den flerhodete slangen Naga. Nederst: Linga, fruktbarhetssymbol i hinduismen. Represterer det mannlige og det kvinnelige. Foto: Marthe Vaagland

RELIGION

Den ledende religionen i Khmerriket var hinduisme, buddhisme ble også praktisert. Hindutempler var bygget som bolig for gudene, og ble utført i varige materialer som tegl og sandstein. Fra 1200-tallet ble buddhismen den ledende religionen, og mange templer ble omgjort fra hinduistisk til buddhistisk. Fordi hinduisme og buddhisme ble praktisert parallelt ble det ofte tilføyd buddhastatuer i gamle templer, slik at man unngikk å ødelegge de hinduistiske symbolene. buddhistiske templer ble oftet bygget i tre, og vi finner derfor svært få spor etter disse på Angkor. Det man finner av buddhistisk religion, er buddhastatuer som satt inn i hinduistiske templer. I tillegg til å danne byens midtpunkt var tempelet flittig brukt til så vel daglig bønn som årlige seremonier og feiringer. Khmerfolket hadde mange viktige helligdager, både for hinduistiske og hedenske guder. De viktigste hidusitsiske gudene i Khmerkulturen var Shiva

og Vishnu, de fleste templene ble bygget til ære for en av dem. Andre religiøse skikkelser som er hyppig avbildet i Khmerkuturen er den flerhodede slangen Naga, kjempen Garuda, Apsara-dansere og diverse demoner og guder (ofte i kamp mot hverandre). Shiva - ødeleggeren. I hinduismen tror man på livssykluser, Shiva er den som ender en syklus og starter den neste. Shiva er derfor først og fremst symbolet på gjenfødelse. I Khmerkultur er lingaen det mest brukte symbolet for Shiva. Vishnu - opprettholderen. Opprettholder orden og jobber for at alt skal være harmonisk. Vishnu er avbildet som en firearmet mann, eller som en av hans mange inkarnasjoner. Brahman - skaperen. Er lite avbildet i Khmerkulturen, selv om han er en del av den hellige treenigheten i hinduismen. Apsara - kongelig danser som opptrer for gudene, de er jomfruelige nymfer som representerer skyer, vann og fruktbarhet. I mange templer finnes det en egen hall som er dedikert til og utsmykket med Apsaraer.

|15

Til høyre: Vannet rundt tempelet Neak Pean. Mye av infrastrukturen står fortsatt, men gror igjen. Foto:Marthe Vaagland

INFRASTRUKTUR OG KULTIVERING AV LANDSKAPET

Khmerfolket levde av jordbruk, spesielt risproduksjon. Ris krever riktige mengder vanntilførsel for å trives, det er en utfordring i et klima med både monsunregn og tørke. Noe av grunnen til Angkors store utbredelse og rikdom lå i Khmerfolkets evne til å kontrollere naturen rundt seg. Khmerfolkets teknologiske overlegenhet gjorde dem i stand til å bruke naturen til sin fordel. I Angkor ble det bygget ut store vannreservoarer knyttet til kanalsystemer, som muliggjorde dyrking i tørre perioder og som kunne håndtere overflødige vannmasser i regntiden. Dette muliggjorde høsting av risavlinger opptil flere ganger i året. Kanalene gjorde det også mulig å fløte store blokker med sandstein fra brudd 20 km unna og inn i sentrum, direkte til byggeplassen. Det er imponerende å tenke på Khmerfolkets tekniske kunnskaper sett i sammenheng med europeiske byer i samme tidsrom. Vel hadde 16|

Romerriket ingeniørkunster som håndterte vannforsyning til store byer, men i Sørøst-Asia er det et mer ekstremt klima som hersker. Å kontrollere både tørke- og regntiden i et system som forsynte en millionby med rent vann er en ingeniørbragd, selv i dag. Det er trist at det var ødeleggelsen av denne teknologien som skulle tvinge folket bort fra Angkor, bare noen generasjoner etter det ble bygget. Det man i dag kan avdekke av bystrukturer i Angkor er et stort antall veier, kanaler og boliger i kvartalstruktur. Hyppigheten av templer i Angkor forteller historien til byen som en gang blomstret utenfor, og man kan ikke unngå å bli grepet av den storhet og rikdom ruinene vitner om. Dette var et folk som kunne temme naturkreftene, og bygget evige boliger til sine guder som takk for sin velsignede rikdom. Dette folket bygget et metropolis som ikke så sin make før moderne teknologi kom og revolusjonerte byplanen.

|17

Til hĂ¸yre: Angkor Wat sett med lotusdammene i forgrunnen. Foto:Marthe Vaagland

18|

REGISTRERINGER FORM OG SYMBOLIKK, KONSTRUKSJON, TEKNOLOGI OG MATERIALER, ORGANISERING, BRUK, ARKITEKTONISKE ELEMENTER

|19

FORM OG SYMBOLIKK

Hovedgrep Angkor Wat kombinerer to karakteristiske former fra khmertempler: tempelfjellet og galleritempelet. Tempelet er bygget i stilen Angkor Wat – som tempelet selv har navngitt. Da Angkor Wat ble bygget, var Khmerfolkets ingeniørkunster utviklet og deres teknologi på et så høyt nivå at konstruksjonen av monumentet Angkor Wat i sandstein lot seg gjøre. De fleste synlige deler er av sandstein. Fundament, ikkesynlige strukturelle deler og den ytre muren (4. omslutning) er i lateritt. Angkor Wat, i likhet med andre templer i Khmerarkitekturen, har et strengt geometrisk formspråk. Bygningen er symmetrisk i både nord-sør-retning og i øst-vest-retning. Planen er bygd opp etter et strengt aksialt mønster. Tempelet er harmonisk proporsjonert, og inneholder flere spennende sekvenser og perspektivvirkninger. De karakteristiske arkitektoniske elementene for stilen Angkor 20|

Wat inkluderer spissbuede tårn, halv-gallerier, aksegallerier og korsterrasser. Mikrokosmos Angkor Wat inneholder mye symbolikk fra hinduisme siden dette var keiserens religion da tempelet ble bygget. Starter vi utenfor tempelet med den vannfylte vollgraven, symboliserer hele anlegget et komplett univers i miniatyr. Vannet separerer også Angkor Wat fra den sekulære verden, det er et skille mellom den dagligdagse, ordinære verden og den hellige verden der gudene bor. Broen over vollgraven symboliserer regnbuen, som spenner fra jorda og opp til himmelen. De fem tårnene symboliserer de fem toppene på fjellet Meru, hvor gudene bor. Hovedtårnet symboliserer unionen mellom keiseren og det guddommelige. Det er derfor dette tårner ruver så høyt over bakkenivå, det skal bli sett fra hele Angkor. Harmonien med universet er et viktig prinsipp i både plasseringen og oppbyggingen av

tempelet. Dette vises særlig i den strenge plasseringen langs aksene som strekker seg øst-vest og nord-sør.

«This small universe (the temple) has to be situated with respect to the vaster universe,of which it forms a part....It has to fall into line with the position of the earth in relation to the course of the sun,and also the movements of the planets.» - Râmacandra Kaulâcâra, arkitekt fra 1100-tallet

Til venstre: Galleri i den tredje innhegningen Foto: Marthe Vaagland

|21

KONSTRUKSJON, TEKNOLOGI OG MATERIALER

Sandstein Noe av det slående med Angkor Wat er de store steinblokkene. Da de var nye var de glatte og rette som polert marmor. Det å hugge dem og transportere dem til byggeplassen var en av de store tekniske prestasjonene til Khmerfolket. Sandsteinen ble hentet fra steinbruddet i Kulenfjellet nord for Angkor, formet til blokker i tilfeldige størrelser og fløtet på Siem Reap-elven til Angkor. Blokkene ble så transportert til byggeplassen ved hjelp av elefanter eller okser, avhengig av størrelsen. Man lagde hull i steinene, festet bambusknagger i hullene og festet tau i disse, slik at man kunne heise blokkene på plass ved hjelp av tauverk og stativer. Disse hullene kan man tydelig se i sandsteinen i dag. Det finnes også en teori om at man brukte hullene til å binde sandsteinene sammen med jernstenger.

22|

Lateritt I tillegg til sandstein er lateritt et mye brukt materiale i Angkor Wat. Lateritt lages av en jernrik leire som er ganske myk og enkel å forme til blokker. Leiren finnes i store deler av Sørøst-Asia. Etter eksponering av sol og vind blir leira veldig hard, noe som gjør den ideell som konstruktivt element i skjulte steder av strukturen. På tross av sin hardhet har lateritten en langt lavere egenvekt enn sandstein, noe som gjør Angkor Wat mye lettere enn man ville tro. Dette er et avgjørende konstruksjonsmessig prinsipp for at bygningen ikke skal falle sammen av sin egenvekt. Laterittsteinen er imidlertid umulig å skjære i etter at den har stivnet, og alternativet for dekorasjon blir stukkatur. Etter at man hadde bygd opp strukturen, for eksempel tårnet, i lateritt, fylte man igjen med stampet jord. I de fleste tilfeller dekket man så til lateritten med sandstein. Dette er gjort på Angkor Wat, med unntak av den ytre muren.

Skjøter Alle sandsteinene ble formet på stedet med en ekstrem presisjon og med veldig kompliserte former for å tilpasse seg de omkringliggende steinene. Skjøtene er spesielt presise og tette, selv den dag i dag, da hver enkelt steinblokk møysommelig ble gnidd på plass for å skape en perfekt skjøt og en glidende overgang mellom steinene. Man slipte steinene inntil hverandre ved å legge sand imellom, for så å gni dem frem og tilbake helt til en tett skjøt var oppnådd.

Over: Skisse av snitt. Angkor Wat

Over: Her har noen blokker med sandstein forsvunnet, og man ser lateritten som det bærende materialet inni strukturen. Foto: Karen Lund

Over: Skjøtene er så trange at man ikke kan få en negl imellom. Her ser man også hvordan utskjæringene ikke tar hensyn til skjøtene, men at de er tilfeldig plassert i motivet. Foto: Karen Lund

|23

Første til høyre: Eksempel fra Ta Prohm der trær vokser på mur. Andre til høyre: Eksempel fra Ta Prohm på oppbyggingen av en utkraget bue. Foto: Marthe Vaagland

Ved byggingen av tårnene, var det sjeldent at man låste sandsteinene i hverandre. Man la heller vertikale skjøter oppå hverandre, noe som skaper en iboende svakhet i konstruksjonen. I ettertid har det vist seg at trær og røtter kan vokse seg igjennom konstruksjonen i disse skjøtene, og etterhvert som de vokser sprenger de seg gjennom steinblokkene og ødelegger byggverket. Det ble ikke brukt mørtel mellom steinene, og det er bare i enkelte tilfeller at de skjøtes sammen ved hjelp av metallklemmer, tappsammenføyninger eller svalehale. Utkragede buer En av utfordringene ved bruk av sandstein var å finne en struktur hvor konstruksjonen ikke ville falle sammen av sin egenvekt. Templene var ikke bygninger som skulle romme hele menigheter, slik som i katedralene i Europa på denne tiden, og det var derfor ikke behov for store hvelv over store, åpne rom. For å lage tak og døråpninger 24|

Illustrasjon over: Kontruksjonsprinsippet til utkraget bue

benyttet de seg derfor av utkragede buer. Det vil si at når man stabler blokkene oppå hverandre, legger man neste blokk litt utenfor kanten på den underliggende, slik at den krager ut. Slik gjorde de helt til veggene møttes. Disse buene viste seg ofte å være ustabile, da utkragingen ikke danner en selvbærende bue, og de kollapset ofte. Utsmykning Etter at sandsteinene var på plass og sammenføyd, begynte man å dekorere strukturene på stedet. Dette var et møysommelig arbeid som involverte hundrevis av arbeidere. Det er flere ting som peker mot at dette var metoden de anvendte, for eksempel det at sammenføyningene mellom steinene ikke bærer noe preg av figurene skåret inn i dem. For eksempel kan en sammenføyning være midt i et hode eller et ansikt. Også ved flere av vinduene ser man dette, hvor vindusdekorasjonene er skåret rett inn i steinen som omslutter vinduet. |25

Til høyre: Vollgrav og inngangsområde ved Angkor Wat. Foto: Marthe Vaagland Under: Dekorerte søyler, bjelker og tak ved de korsformede korridorerene på det tredje nivået. Foto: Karen Therese Lund

Illustrasjon over: Konstruksjonsprinsippet til vollgraven rundt Angkor Wat.

Vannteknologi Byggingen av vollgraven rundt Angkor Wat var en gigantisk operasjon. Vollgraven er ikke bare viktig symbolsk og visuelt, den er er også en viktig konstruktiv komponent i anlegget. Det er estimert at arbeidere flyttet nok jord og sand til å fylle St. Pauls katedral 10 ganger. Vollgraven er nesten 6 km lang og 200 m bred. Når all jorden var flyttet ut av hullet, fyllte man opp med vann. Vann har en mye større tetthet enn både lateritt og jord. Vekten av vannet er tyngre enn vekten av det som ble tatt ut. Vannet dytter mot den nedovertrykkende vekten av tempelet, og fungerer som en motvekt mot fundamentet av tempelet. Nettopp fordi vannet er tyngre enn jorden, hindrer vollgraven at bygningen blir trykket ned og ut i vollgraven av sin egenvekt. Dette er enda et eksempel på et ingeniørmesterverk fra Khmerfolket.

26|

Maling Vi vet lite om hvordan veggene var fargelagt i Angkors storhetstid. Det er funnet rester av maling på flere av templene i Angkor, deriblant Angkor Wat. I dag glemmer man ofte at fasadene og interiøret en gang har vært malt. Det betyr at det arkitektoniske uttrykket vat et veldig annet enn det vi opplever i dag. På Angkor Wat vet man ikke om denne malingen vi ser rester etter er påført i senere tid, eller om den er lagt på i en renovering for å bevare gammel farge.

|27

ORGANISERING

For å komme seg til Angkor Wat må man krysse den 200 meter brede vollgraven som rammer inn området tempelet er bygget på. Det er kun to måter å krysse vollgraven, hovedveien er en gangvei i vest laget av stein og den andre er en jordvei i øst. På den andre siden av broen møter man tempelområdet som er 1300 m bredt i nord-sør retning og 1500 m bredt i øst-vest retning og hele området er innhegnet av en mur bygget av lateritt. Tempelet vender mot vest, som er uvanlig for templer i Hinduistisk- og Khmertradisjon da de vanligvis vender mot øst. Det er flere teorier til dette; tempelet er dedikert til Vishnu som forbindes med den vestlige delen av universet, tempelkomplekset skulle også bli brukt som kongens mausoleum og vender derfor mot vest siden denne retningen er de dødes domene. Enda en teori er at komplekset er bygd over en eksiterende by 28|

og hvis tempelet ble orienter mot øst ville da snu ryggen mot en gammel bosetting. Vestmurens inngangsparti inneholder fem inngangsporter, gopuraer, det er også 230 meter med gallerier. De ytterste gopuraene ble laget store nok til å føre inn elefanter og hester for keiserlige parader[Bok fra nett]. Trioen som den midterste og to mindre gopuraene lager formidler et hierarki og en aksialitet som gjentas i resten av tempelkomplekset. Bak hovedporten møter man en gangvei belagt med sandstein, som er bygget 1,5 meter over bakkenivået. Denne leder mot neste innhegning, den tredje av totalt fire innhegninger (regnes fra innerst til ytterst). Både broen og gangveien har balustrader formet som den flerhodede slagen Naga. Området man kommer inn i etter den fjerde innhegningen har en gang vært boplassen

til de tempelansatte og keiserens med sitt hoff. Antakelig har det bodd opptil 20 000 personer her, men boligene var laget i tre, så i dag finner man ingen rester. Området er i dag åpent, med skog ytterst mot murveggene i nord, sør og øst. Vi finner ingen andre templer i Angkor som er så åpent og romslig som Angkor Wat. Fra den vestlige gopuraen ser man mot det sentrale tempelbygget med en levende forgrunn av mennesker, palmer og vann. Langs gangveien er det flere trapper ned til bakkenivå som antakelig har vært tilkoblet stier og bygninger som hørte til tempelet. På hver side av gangveien ligger et bibliotek, navnet er tradisjonelt, bruken har ikke vært å oppbevare bøker eller skrifter. Historikere mener dette er bygninger som kan ha inneholdt skrifter eller vært til oppbevaring av gaver til gudene. Videre møter man to dammer gravd ut på 1600-tallet.

2 1

6 5

4 7

3 4 1 2 3 4 5 6 7 8

Gangvei 4. omslutning Vollgrav Gopura Bibliotek Dammer TempelforhĂ¸yning Gangvei

100

500 m |29

6 5 4

2 7

1 2 3 4 5 6 7 8 9

30|

Korsformet plat책 Korsformede korridorer Sentrum 1. Innhegning 2. Innhegning 3. Innhegning 1. Niv책 2. Niv책 3. Niv책

100 m

Til høyre: Gangbroen fra den fjerde omslutningen til den tredje Foto: Hanne Gulowsen

I den østlige enden av gangveien ser vi det massive tempelet som strekker seg mot himmelen. Man ser det arkitektoniske fokuset på den sentrale tårnet som ruver på det øverste nivået. Galleriene former nivåer som trapper seg oppover mot det øverste tårnet. Hvert av de tre sentrale nivåene er tempelet høyere og brattere enn de foregående. I motsetning til det grønne og åpne området bak den fjerde og ytterste innhegningen, er resten av innhegningene lukket for omverdenen. Her inne forsøker man å lukke den ordinære verden ute og fokusere på noe religiøst og hellig. Fra gangveien går man opp på et korsformet platå som leder mot en gopura i den tredje innhegningen. Denne opphøyde plassen kan ha blitt brukt til religiøse ritualer og seremonier, og underholdning som tradisjonell apsaradans. Her merker man tydelig et skille i arkitektonisk fokus. Man går |31

Under: Utsikt fra vestre gopura mot sentrum Til høyre: F.V.: 1. Bibliotek, 2. korsformet platå, 3. hjørnepaviljong Foto: Tyra Marsteng

32|

fra et horisontalt og åpent sekvens til en mer vertikalt retning med lukkede rom. Rundt hele dette nivået er det gallerier som vender ut mot det åpne området innenfor den fjerde innhegningen. I dette galleriet finner man store og detaljerte relieff med motiver fra hinduistisk religion. Fra hovedinngangen i den tredje innhegningen går det tre parallelle korridorer fra hver sin gopura. Disse leder til trapper til den andre innhegningen. Sammen med kryssende korridorer skaper dette et korsformet overdekket område, der fire bassenger fyller områdene mellom korridorene. Tidligere har bassengene vært fylt med vann og brukt til religiøse formål. Dette området har en sterk kontrast, gangene er mørke og overdekket, bassengene er åpne og lyse. Både til nord og sør for disse bassengene finner vi trapper ned til det tredje nivået og to biblioteker.

Dette området er helt lukket av galleriene med relieff, som gir et fokus og en dragning til de to innerste innhegningene på hvert sitt nivå. Tilbake ved bassengene går man opp trappene til det andre nivået. Bassengområde lager med dette en sammenheng mellom det tredje og andre nivået og galleriene som hører til nivåene. Her er det også tre gopuraer som ligger parallelt med de tre gopuraene på det tredje nivået. Også på dette nivået finner vi to biblioteker. Man nærmer seg her det helligste i tempelet, derfor har dette nivået under Khmerriket vært stengt for vanlige folk. Galleriene på dette nivået ingen åpninger i de ytre veggene. Det er i stedet laget blindvinduer med halvsøyler for å lette på inntrykket at veggene er helt tette. Derimot er vindusåpningene inn på det andre nivået åpne.

På det andre nivået ligger det midterste tårnet fortsatt høyt over de andre og tydelig sentrert, det helligste stedet i tempelet. Opp mot det første nivået og den første innhegningen går det 12 bratte og lange trapper, turen opp til toppen skal ikke være enkel. Stegene er høye og trappen har en helning på 70 grader. Det øverste nivået har en størrelse på 60x60 m. Her finner vi også galleri rundt ytterveggene, som en innhegning. Det er utsikt ut over hele Angkor Wat-området og riket utenfor. Det også åpninger vinduer inn mot det sentrale tårnet. Her finner vi en gjentakelse fra det tredje nivået, de tre og tre parallelle korridorene som krysser og lager de fire bassengene. De fire hjørnene og krysset i midten er uthevet og har høye tårn. Det høyeste tårnet i midten strekker seg til sammen 65 m over bakkenivå i Angkor. Til sammen representerer disse fem tårnene de fem toppene på fjellet Meru. Tårnets |33

Til høyre: Nordøstlig hjørnepaviljong på Angkor Wat Foto: Marthe Vaagland

høyde drar kraft fra omgivelsene og fra dette området har man utsikt over hele området som en gang var Khmerrikets hovedstad. I hovedtårnet finner vi den helligste plassen i Angkor Wat. Denne konstruksjonen har vektbærende vegger og søyler med relieff av nagaer, garulaer, apsaraer og scener fra hinduisme. Her har det tidligere vært fire dører og en statue av Vishnu. Etter at tempelet ble gjort om til et buddhistisk tempel har man flyttet Vishnu og stengte igjen dørene og hugget inn bildet av stående buddha. Dette første nivået og innhegning har under Khmerriket kun vært tilgjengelig for øversteprester, keiseren og han som identifiserte seg med guden portrettert i det helligste stedet. Disse fem tårnene er det vi best gjenkjenner fra Angkor Wat på avstand.

34|

Opplevelsen av å gå mellom nivåer og gallerier er spesiell. Man vil ikke se høyden man har besteget før man er på det høyeste nivået. Det blir som en myk overgang mellom hver gopura og man beveger seg ubemerket høyere og høyere oppover. Galleriene som vender ut fra nivået og lukker nivåene er med på å knytte sammen nivåene. Det blir som om man når et nytt univers i hvert nivå, selv om bevegelsen mellom nivåer alltid er lett tilgjengelig.

|35

BRUK

Angkor Wat var, da det ble bygget, Khmerrikets største byggverk og ment for å være senter av hovedstaden i Khmerriket. Det er bygget som et tempel for den hinduistiske guden Vishnu. Navnet ”Angkor Wat” kan vi oversette med ”hellig by” eller ”keiserlig by som også er et tempel”. Angkor Wats høyeste tårn raver langt over byen som en gang lå på de flate områdene rundt. Skogen har i dag slukt alle rester etter den store folkemengden som en gang bodde her. Som hovedstad har Angkor en gang vært en millionby, som ikke kunne sidestilles noen annen før industrialismen inntok Europa. På samme tid som Angkor by var på sitt største med omtrent én million innbyggere, hadde London en befolkning på nesten 50 000. Det bodde mennesker både utenfor og innenfor murene på Angkor Wat. Selv om dette er et tempel og en hovedstad, var dette også keiserens boligområde. 36|

Innenfor murene bodde både keiserens hoff og de tempelansatte, man regner med at det til sammen bodde 20 000 mennesker på tempelområdet. Som tempel var dette et sted for gudetilbedelse, for å lære og et samlingspunkt for Khmerriket. Det har også vært et sted for bytte, handel og skatteinkreving. Folkene som bodde rundt Angkor, som ikke var geistlige eller tilhørte hoffet, var for det meste risbønder. Gode avlinger, takket være god infrastruktur, gjorde bøndene til en viktig brikke i rikets velferd. Det var verdiene fra risavlingene som la verdigrunnlaget for byggingen av templene. Donasjoner av ris og arbeidskraft var helt avgjørende for både bygging og drift av templene. Både midlertidig og permanent arbeidskraft ble donert av byens befolkning. Det er også funnet inskripsjoner som forteller om barn som er gitt til templene. Da Angkor Wat ble bygget av keiseren

Suryavarman II var statsreligionen Hinduisme. Da riket ble tatt over av Jayavarman VII som var buddhist ble både statsreligion og templet gjort om til Buddhistisk. Vi finner flere eksempler på bygg som har blitt gjort om fra en religion til en annen, som for eksempel Hagia Sofia i Istanbul i Tyrkia. I motsetning til å tildekke den tidligere religionen som har skjedd i mange andre bygg, har man i Angkor Wat ikke endret noe, kun tilført nye elementer som hører til den nye religionen. Relieffene har fått stå som de er, tempelet har ikke blitt bygd om, statuer har kun blitt flyttet og ikke ødelagt. Buddhastatuer har blitt satt inn på valgte plasser, som i det øverste tårnet. Vi ser at det er utøvd respekt og ydmykhet både til bygget og hinduisme. Som et buddhistisk tempel har Angkor Wat fortsatt som et viktig tempel, både som bosted, virke og lærested for munker og folk som vil tilbe. Selv etter Khmerrikets fall forsvant ikke denne viktigheten av tempelet,

Første til venstre: Angkor Wat brukes fortsatt som et religøst sted for buddhister. Andre til venstre: På Angkorområdet bor det mange, også barn. Foto: Tyra Marsteng.

derfor har aldri Angkor Wat vært helt forlatt, det har alltid forblitt et tempel og vært i kontinuerlig bruk frem til i dag. Med dette som bakteppe, står opplevelsen av å gå i ruinene som turist i stor kontrast. Det kryr av liv, men ikke av den permanente og levende sorten. Det er mengder av turister som besøker stedet vært år. Turismen er en viktig inntekt for landet, mange i Kambodsja ser på turismen som en mulig løsning på Kambodsjas samfunnsproblemer, med muligheter for arbeid og inntekt gjennom turistaktiviteter. Det er her vi finner en interessekonflikt mellom styresmakter og lokalbefolkning. Områdene i og rundt Angkor har vært bebodd helt frem til i dag. Man har kultivert jorda, holdt dyr og vedlikeholdt skogen. Templene har vært viktige i religiøs utøvelse og utdanning, lokalbefolkningen søkte også ly her under Pol Pots regime. Da franskmennene oppdaget Angkor i 1902

så man for første gang stedet gjennom vestlige øyne, for den historiske skatten det er. Restaureringsarbeider ble startet, først med hjelp fra munker i området. Flere og flere restriksjoner og lover om restaurering og historiske områder ble laget. Det ble etter hvert strenge lover om hvor man kunne dyrke jorda, og vedlikeholdet av skogen ble totalt forbudt. Grupper av lokalbefolkningen har blitt flyttet til reserverte områder, som resulterer i at lokalbefolkningen er lite synlig for besøkende. Lokalbefolkningen mistet store deler av levebrødet de hadde i dyrking, og de som tjente penger måtte betale avgifter til det ”heritage police”, som var blitt opprettet for å håndheve lovene. Munkene som holdt til på området har delvis blitt utvist og flyttet til områder utenfor de gamle tempelområdene.

sammenliknet med historiske bygg i resten av verden; en historisk by som fortsatt er levende, en levende arv. Man hadde ingen erfaring med en slik situasjon, og regler for konservering ble utformet uten omtanke for den lokale befolkningen. Angkor Wat er et monument som er viktig for hele Kambodsja, både symbolsk, religiøst og som en inntektskilde. Kunnskapen og kulturen til lokalbefolkningen er interessant og levende, en kulturarv i seg selv. Restriksjonene og forbudene som har blitt pålagt innbyggerne det siste århundret har ikke bare motvirket lokalt eierskap og følelsen av å høre til på stedet, de har også undergravd de buddhistiske verdiene og retningslinjene stedet symboliserer; tilgivelse, inkludering og medmenneskelighet.

Noen av problemene oppstod fordi situasjonen rundt Angkor Wat er uvanlig |37

ARKITEKTONISKE ELEMENTER

Store deler av arkitekturen og kunsten i Khmerstilen er hentet og inspirert fra SørIndia. Et av de viktigste arkitektoniske trekkene ved Khmertempler er den symmetrien de er bygget i. Templer og klostre er alle symmetriske om en sentral akse. Denne symmetrien resulterer i speilbilder, profil eller silhuetter rundt et dominant arkitektronisk element, som for eksempel det sentrale tårnet. Khmerfolket har med sitt kunstneriske talent utviklet sine stilarter på mange ulike måter. Her kan blant annet utskjæringene på overliggere og gavl nevnes. En stil som minner mye om rococco, selv om den er utviklet mye tidligere. Arkitektoniske elementer i Angkor Wat er tempelfjell, gopuraer, omkransende gallerier, tårn, relieff, innhegning, shrine, gangvei og pediementer. Til tross for tempelets kompleksitet, hersker det en overordnet harmoni og balanse på Angkor. 38|

Tempelfjell Khmerfolket etterlignet det indiske konseptet om et tempelfjell på en så bra måte, at det i dag er synonymt med Khmerarkitekturen. Konger i det tidligere Angkor fremhevet sin suverenitet ved å bygge tempelfjell. Tempelet skal med sin opptrappende grunnbase, være en framstilling av Merufjellet. Dette fjellet finnes både i hinduistisk og buddhistisk mytologi og er et oppholdsted for gudene. I hinduismen ble Merufjellet, som er assosiert med Himalaya i Sentral-Asia, hersket av Indra og er det mytiske bostedet for Brahman og andre guder. Seks konsentriske fjellkjeder omgir Merufjellet og er separert av seks hav. Symbolsk markerer Merufjellet aksene i verden og fjellkjedene representerer steg mot kunnskap. Merufjellet deler jorden fra himmelen og er plassert nøyaktig i sentrum på kontinentet. Angkor Wat skal forestille et mikrokosmos, og har fem tårn som forestiller det sentrale fjellet.

Gopura Et av de arkitektoniske hovedtrekkene i muren som omringer Angkor Wat er gopuraer. Gopuraene er større tårn ved inngangen til tempelet og fungerer som inngangsport. Navnet, som er utledet fra Sanskrit, har sin opprinnelse på 600-tallet i Sør-India. Gopuraen, til og med i sin simpleste form, står i kontrast til den enkle muren. De tidligste gopuraene er rektangulære i plan. Ettersom formen utviklet seg i kompleksitet, har planet blitt korsformet. Det er slike korsformede gopuraer som finnes i Angkor Wat. Over tid ble disse gopuraene bygget både større og mer kunstferdige. Etterhvert ble proposjonene så store at de konkurerte om oppmerksomhet fra det sentrale tempelområdet. Et godt eksempel på en rikt utsmykket gopura er den ytterste innhegningen ved den vestre inngangen i Angkor Wat.

Under til venstre: Gopura på Angkor Wat Under til høyre: Et av bibliotekene langs den opphøyde gangveien på Angkor Wat Foto: Hanne Gulowsen

|39

Shrine Det engelske ‘shrine’ beskriver betydningsinnholdet, det hellige - ikke selve rommet. Et shrine er ofte en paviljong, bibliotek, eller et lite avlukke. Designet og detaljnivået på paviljongen er like omfattende som de større bygningsdelene i tempelet, bare i mye mindre skala. De er konstruert på nøyaktig samme måte, med hvelvet tak, dører og vindusåpninger. Noen arkeologer foreslår at de fleste shrines var kapeller for å huse den hellige flammen eller et familieshrine. Lokaliseringen av shrines er ofte i par på begge sider av den aksiale gangeveien som leder mot tempelets sentrum. I Angkor Wat ligger det biblioteker på hver side av den opphøyede gangveien mot sentrum i andre, tredje og fjerde innhegning. Relieff Angkor Wat er et stjerneeksempel på Khmerfolkets ferdigheter innenfor lavrelieff. Et lav-relieff er bare svakt opphøyd fra bakgrunnen, ingen figurer står helt fritt fra denne. Dybdeforholdene er sammenpresset 40|

og relieffet kan minne om en tegning i uttrykk. I Angkor Wat finner vi over 2000 kvadratmeter med lav-relieff. Relieffene viser bilder av forskjellige hinduistiske skapninger og symboler, deriblant rundt 2000 apsaraer. Lav-relieffenes historiefortellende egenskap kommer særlig frem på den indre muren i det ytre galleriet. Her finner vi flater som er 2 meter høye og strekker seg over 600 meter, fullstendig utsmykket med lav-relieff. De viser en serie store scener fra forskjellige hinduistiske historier.

til hĂ¸yre:

Relieff som forteller en religiĂ¸s histore Foto: Karen Lund

|41

Til venstre: Restaureringsarbeidet foreg책r synlig for publikum Foto: Karen Lund

42|

RESTAURERING

|43

RESTAURERING

Ved Angkor Wat blir diskusjonen mellom restaurering og konservering svært relevant. Bevaringstanken på Angkor-området er enhetlig utført, med noen unntak. Restaureringsarbeidet går stort sett ut på en opprydding og tilgjengeliggjøring av ruinene. Det er som nevnt tilført trapper og gangveier i tre, noen steder er det også lagt til steinblokker for å fylle ut fasader. Unntaket er konserveringsarbeidet på Ta Prohm, hvor målet er å vedlikeholde ruinen slik den var da konserveringsarbeidet startet. I likhet med bevaringsdiskusjonen mellom arkitekturteoretikerne Ruskin og Viloett-leDuc, kan man diskutere restaureringen ved Angkor. Skal man gjennom restaurering tilføre nye elementer som arkitekter og arkeologer mener mangler, eller skal man konservere uten å gjøre noen forskjell på byggverket, slik man gjør det på Ta Prohm?

44|

Til venstre:Ta Prohm som en ruin med trær som vokser på ruinene. Dette gjør yttligere skader på templet. Foto: Hanne Gulowsen Illustrasjon under: Skisse fra Angkor Wat sent 1800-tallet

I Angkor Wat ble hinduistiske symboler bevart, selv om tempelet hadde en overgang fra det hinduistiske til det buddhistiske. Det ble tilføyd et stort antall Buddhastatuer, mange av disse Buddhaene er senere flyttet fra Ankor Wat. Dette er på grunn av ødeleggelse under Røde Khmer, og på grunn av tyveri.

De to dammene som ligger på hver side av den opphøyde gangveien ble laget på 1600-tallet. De altså ikke en del av det opprinnelige Angkor Wat fra 1100-tallet. Dammen er blitt den ikoniske utsikten til Angkor Wat, der den symbolske lotusblomsten og tempelets speilbilde sloss om oppmerksomheten på vannoverflaten.

Med tiden har turismen rundt Angkor økt enormt. For å unngå slitasje og eventuelle skader på selve tempelet, er det lagt til trapper og gangveier i tre. Turismen står for lite slitasje, og er en positiv økonomisk bidragsyter for restaureringsarbeidet. Utenlandsfinansierte grupper støtter resten av kostnadene for vedlikehold.

Den opphøyde gangveien mot sentralstrukturen har trapper som fører ned til gressplenen. Disse trappetrinnene ga tilgang til gater og bygninger i tempelbyen. Dette gatenettet var lagt ut i et grid og ble forsøkt gjenskapt på 60-tallet av franskmannen Groslier. Gjennom restaureringsarbeidet prøvde han å fremheve rutenettet av gater ved hjelp av vegetasjon som gress og trær.

|45

Det er mange interesseorganisasjoner som hjelper til med restaureringsarbeidet på Angkor: EFEO Da Angkor-området i 1866 ble av interesse for vesten, hadde franskmenn en sentral rolle. Det ble gjort undersøkelser av området og ruinene, og Angkor Wat ble funnet i dårlig stand i forhold til sin opprinnelse. Angkor Wats eksakte, opprinnelige form er det ingen som kjenner, dermed er det ikke mulig å tilbakeføre tempelet med den nøyaktighet som kunne være ønskelig. I 1898 ble EFEO, Ecolé francaisé D´extreme Orient, etablert i Kambodsja. Organisasjonen startet sitt arbeid med å rense templene for jungel, sikre ruinene og restaurere av monumentene. De har dessuten utviklet et veinett i området, og besøksprogram for de forskjellige templene. I 1908 opprettet EFEO Angkor konservatet i Siem Riep. Konservatet har som oppgave å opprettholde og 46|

beskytte monumentene. EFEO avsluttet sitt arbeid i 1972. Arbeidet med restaurering ble i de påfølgende tiårene forstyrret av den Kambodsjanske borgerkrigen og Røde Khmer. Heldigvis var det få skader på Angkor Wat som følge av krigen. AIS Fra 1986 til 1992 utførte indiske rådgivere sammen med kambodsjanske arbeidere et restaureringsarbeid på Angkor Wat. Organisasjonen kalte seg Archaeological Survey of India, AIS. Arbeidet deres har blitt kritisert av journalister og utenlandske eksperter på grunn av deres metoder og materialbruk. Arbeidsforholdene var vanskelige for organsiasjonen fordi arbeiderene var ufaglærte, og de nødvendige materialene var vanskelige å skaffe. I denne perioden ble ”The Gallery of the Churning of the Ocean of Milk” samt galleriene og tårnene i første innhegning vedlikeholdt.

RUFA I 1989 ble The Royal University of Fine Arts (RUFA) gjenåpnet, 14 år etter de ble stengt av Røde Khmer. Denne skolen utdanner elever i kunst- og bevaringsfag i Kambodsja. Studentene er aktivt engasjert i ulike internasjonale programmer relatert til undersøkelse og bevaring av monumentene i Angkor. Angkorområdet ble i 1992 regnet som et verdensarvområde på UNESCOS liste. Siden 1992 har restaureringsarbeidet i Angkor Wat vært ledet av den Kambodjanske statlige organisasjonen APSARA, ”The Authority for the Protection of the Site and the Development of the Region of Angkor”, som er en ikkestatlig organisasjon. JSA The Japanese Government Team for Safeguarding Angkor (JSA) igangsatte følgende aktiviteter for restaurering av det nordlige biblioteket på innsiden av den ytterste innhengningen i Ankgor Wat. JSA identifiserte omkring 450 elementers

Øverst Til høyre: Tretrapper er bygd for å minke slitasje. I vinduet ser vi balustre som er typiske i Khmer arkitektur Foto: Tyra Marsteng Nederst til høyre: Tydelig ødelagt Buddhastatue Foto: Hanne Gulowsen

opprinnelige posisjoner i bygget, av 850 kollapsede elementer som lå spredt på bakken. Nye elementer som ble tilført biblioteket, ble laget av sandstein fra et steinbrudd ved foten av Phnom Kulen. Det ble ansett som nødvendig for strukturen å bruke originale materialer for å erstatte manglende eller ødelagte elementer. Ved tidligere restaureringsarbeid hadde man substituert med betongelementer. JSA sørget for å bytte ut betongen med sandstein. For å holde bruken av nye elementer til et minimum, etablerte JSA en regel som krever at for hvert nye element, må et originalt element være gjeninnsatt. Man kan altså ikke sette inn nye elementer, dersom det er flere nye enn originale. Overflaten på nye elementer ble meislet med en enkel overflate, for å skille dem fra de originale elementene med detaljerte utskjæringer.

|47

til høyre:

48|

Turisme på Angkorområdet Foto: Karen Lund

VURDERING

|49

Til høyre: Lokalbefolkningen på Angkorområdet selger suvenirer og kioskvarer til turister Foto: Marthe Vaagland

VURDERING

Angkor Wat ble bygget med to hovedintensjoner; makt og religion. Disse kan også sees på som én årsak, da de gjerne gled over i hverandre i Khmerriket. Intensjonene kommer tydelig frem i byggets monumentalitet, i skalaen og i de harmoniske proporsjonene. Bygget uttrykker tydelig makt. Arkitektoniske elementer er ikke bare funksjonelt og visuelt begrunnet slik det er vanlig i dag, alt inngår i et system preget av kulturell og religiøs symbolikk. Dette gir en tydelig identitet og helhet til bygget. Vi tror grunnen til at Angkor Wat er satt på UNESCOs verdensarvliste og at det anerkjennes som et viktig kulturbygg, ligger i byggets møysommelige utførelse og imponerende størrelse. Utgangspunktet for byggingen av Angkor Wat var å skape et religiøst sentrum for hovedstaden i en stormakt, men er i dag slukt av turisme. Opplevelsen fra vårt første 50|

møte med tempelområdet var hundrevis av utenlandske turister. Det er ingen tvil om at hovedprogrammet i dag er utstillingsobjekt og museum. Dette gir naturligvis stedet og bygget en helt annen atmosfære enn det som var den opprinnelige intensjonen. Vi leser om Angkor Wat som et tempel i kontinuerlig bruk, det er litt vanskelig å forestille seg midt i besøkstiden. Samtidig bor det fortsatt folk i området rundt Angkor Wat, selv om de har blitt færre og fått vanskeligere forutsetninger etter de strenge restaurerings- og konserveringsreglene som har forandret hverdagen deres. Vi finner en motsetning mellom bevaringen av tempelet og området rundt som en “levende arv”, slik det har vært i århundrer, og inntektene og arbeidsmulighetene turismen bringer.

På hvilken måte kan et tempel formidle byggverkets historie og betydning på best måte? Ta Prohm er originalt og ekte, der man vet at det ikke er gjort restaureringsendringer. Her kan man ikke være helt sikker på hvordan arkitekturen var for 1000 år siden. Er det viktig å beholde autensiteten til byggverket ved kun konservering? Generelt søker turismen stadig eldre ruiner av byggverk og bygningsmiljøer, hva skjer om restaurering medfører at arkitekturen mister sin personlighet og originalitet? Om ikke jungelen rundt og i Angkor Wat tempelet hadde vært ryddet, kunne man fått et inntrykk av hva naturen har tatt tilbake, slik som man gjør ved Ta Prohm. Der det er forsøkt å gjenoppbygge templer og rom, er det vår versjon av det historiske som oppleves. Ved å unnlate rekonstruksjon av templer lar man ruinen fortelle historien, slik den skal være.

|51

Med restaureringsarbeidet og tilføring av nye elementer, som dammer med lotusblomster, kan man hevde at Angkor Wat blir et museum, snarere enn et byggverk som viser sin historie og storhet gjennom arkitektur. Til tross for at man velger å sette inn nye bygningselementer der de gamle mangler eller er ødelagt er inntrykket av å bevege seg i Angkor et sterkt og ekte møte med det gamle. Det er håndverket, romligheten, sekvensene og vandringen som har fokus. Det er få spor av vår digitale verden, der er den menneskelige opplevelsen som er vektlagt. Det finnes få infotavler og oppmerkinger, slik at det er møtet med steinen som generer opplevelsen til den besøkende. Observasjon av tempelets romlighet, nøyaktige utskjæringer i stein og elementenes dimensjoner er med på å fortelle historie. Følelsen av storheten og viktigheten som ligger i monumentet fremkommer. Vår opplevelse er en god balanse mellom restaurering og konservering 52|

på Angkor Wat, som lar byggene fortelle sin historie uavbrutt. Gjennom både restaureringen og konserveringen som har foregått de siste 100 årene, har man bidratt til å gjøre et eksisterende samfunn til et museum. Området er i dag styrt på turistenes premisser, uten å ta hensyn til den religiøse bruken. Kanskje hadde opplevelsen av å besøke Angkor Wat vært rikere om man hadde sluppet allmennheten til og latt dem bruke stedet slik det opprinnelig var ment? Angkor Wat har stor nasjonal betydning for Kambodsja. Vi har fått inntrykk av at dette er et byggverk alle i Kambodsja enten har besøkt, eller hørt om. Religion er svært viktig for kambodsjanerne, brorparten av befolkningen utøver bønn og ofringer i hverdagen. Dette er tydelig i de mange ofringsalterne som finnes på ethvert spisested, matbutikk og overnattingssted. Fordi Angkor Wat først og fremst er et religiøst bygg, er det av stor

betydning for befolkningen. Kambodsjas flagg har alltid vært smykket med bildet av Angkor Wat, uansett regime. Til og med Røde Khmer-regimet hadde Angkor Wat i sitt flagg, selv om de var motstandere av religion og eneveldig makt: Det vil si alt Angkor Wat symboliserer.

Foto: Marthe Vaagland

|53

KILDER

Albanese, Marilia (2006). The Treasures of Angkor. Italia: WS White Star Publishers. Bilde (s. 6) av Angkor øl. Hentet fra http:// www.rongbay.com.

Mannikka, Eleanor (1996). Angkor Wat: Time, Space and Kingship. USA: University of Hawai’i Press.

Bilde (s. 6) av det Kambodsjanske flagg. Hentet fra http://www.monsieur-desdrapeaux.com/.

Miura, Keiko (2005). ”Conservation of a “living heritage site” a contradiction in terms?”, Nicholas Stanley-Price (red.). Conservation and Management of Archaeological Sites. London: James & James.

Bilde (s. 36) av munker på Angkor Wat. Hentet fra www.flickr.com

Rooney, Dawn (2011). Angkor. Hong Kong: Odysseys books and guides.

Evans, Damien m.fl. (2013) “Uncovering archaeological landscapes at Angkor” PNAS 30.07.13.

Thuesen, Nils Petter. (2013). Kambodsja. Store norske leksikon. Hentet 31.01.15 fra https://snl.no/Kambodsja.

Freeman, Michael og Jacques, Claude (2003). Ancient Angkor. Thailand: River Books.

Turistdepartementet i Kambodsja (2014). Tourism Statistics report, february 2014.

Lawrence, Ben Atlantis. BBC 54|

regissør

(2014).

Jungle

|55

56|