Kari Svangstu Portfolio 2017 by Kari Svangstu

Jeg heter Kari Svangstu og er arkitekt. I denne porteføljen finner du et utvalg av arbeidene mine. Håper du liker det!

KONTAKT Rålambsv. 69, 11256 Stockholm +46 793479102 karisvangstu@gmail.com

RELEVANT ERFARING & UTDANNING

2015: Begynner å jobbe hos Kontur arkitektkontor 2015: Fullfører mastergrad i arkitektur ved NTNU. 2014: Har 4 uker praksis hos Arkitektkontoret 4B. 2014: Deltar på workshoppen Trestykker. 2013: Flytter til Stockholm for et år utveksling på KTH. 2013: Har 4 uker praksis hos Arkitektkontoret 4B. 2013: Deltar på workshop på Rjukan med Rallar Arkitekter. 2012: Bygger naust i Haddal sammen med Rallar Arkitekter. 2011: Har 6 uker praksis på byggeplass hos Sogn Entrepenør. 2010: Starter mastergrad i arkitektur ved NTNU.

DATAFERDIGHETER

Revit ArchiCAD AutoCAD SketchUp Rhino V-Ray InDesign Illustrator Photoshop

Se CV for utfyllende informasjon.

PROSJEKTER FRA YRKESLIVET

situasjonsplan m 5

REKKEHUS I RIDDERSVIK Hässelby, Stockholm Kontur arkitektkontor, 2016 Konkurranse

I Hässelby, helt vest i Stockholm, planlegges en ny hageby. Vår tolkning av hagemotivet tar utgangspunkt i Riddersviks gårds rødmalte fløyer hvis karakter gjenspeiles i våre bygninger gjenom kledningen av rødmalt spon. Vi har også hentet inspirasjon fra selvbyggerbevegelsen og dens enkle, repetative volumer i liten skala. Husene får takterrasser med uteplasser og drivhus. På grunn av husenes organisering kan de brukes på ulike måter. En leilighet over to plan plasseres ovenpå en mindre leilighet som med adkomst fra gateplan kan ha flere bruksområder. Den kan være en student- eller ungdomsbolig, en utleiedel, bokale eller som enkeltstående leilighet. Dette var en konkurranse i regi av Hässelby kommune, hvor jeg hadde ansvar for å utarbeide et forslag til et av planområdene. Jeg fikk dermed muligheten til å både jobbe med planlegging, utforming og produksjon av innleveringsmateriale.

hvem bor her?

snitt m 2

gateplan m 2

plan 2 m 2

plan 3 m 2

takplan m 2

12,6 15,8

FRIHETSVÄGEN

20,3

LOKALGATA

26,2

18,9

AVÄ VAS

PLA

INNERGÅRD

UTE

LGAT

TSE

LOKA

GEN

A 5 27,9 18,6

UTE

PLA

TSE

18.1

27.2

11:5

situasjonsplan m 10

NYBERGSTORG Jakobsberg, Järfälla Kontur arkitektkontor, 2015 Byggesøknad

I Jakobsberg, nord om Stockholm, tegner vi 150 leiligheter fordelt over sju hus, som fullfører den eksisterende bebyggelsen ved Nybergstorg. Husene plasseres langs jernbanen, og skaper dermed beskyttelse mot støy for de beboende i den eldre bebyggelsen, men også for den nye bakgården. Den bymessige utformingen preges av variasjon i uttrykk og detaljer. Bolighusene får et strengere uttrykk mot gaten og et livligere mot bakgården. Hva lærte jeg - erfaringer: Nybergstorg er et stort og komplekst prosjekt hvor vi har jobbet mye i team. Hver av de syv husene ble bygget opp i hver sin Revit-fil som siden ble linket inn i en felles situasjonsfil. Mine arbeidsoppgaver innebar alt fra oppbygging av volumer, bearbeiding av planer, kjøkkenog baderomsskjemaer og produksjon av tegninger til byggesøknad. Prosjektet er nå godkjent og vi starter straks opp med arbeidstegningene.

hus 3: normalplan m 2

BALKONG

KSL: 1800

FRD 2,7 m²2

3.1102 2 ROK 59,9 m²2

G S

K/F

BALKONG

K/F

3.1103 2 ROK 41,9 m2

+22,85 S

3.1104 2 ROK 41,9 m²2

BALKONG

K/F

BALKONG

KSL: 1800

FRD 2,7 m²2

3.1101 2 ROK 59,5 m²2

oversiktsplan, utsnitt

IDET FJÄLLBY SMART HYTTE Vemdalen, Sverige Kontur arkitektkontor, 2017 Attefallshus

Som en utvidelse av prosjektet Idet Fjällby, et hyttefelt i Vemdalen, har vi tegnet et liten og kompakt hytte som med sitt 25 m2 store fotavtrykk kan plasseres mellom de opprinnelige hyttene uten at det må søkes tilatelse. Ved å utnytte det skrånende terrenget får den lille hytta hele 42 m2 BOA. Den øverste etasjen er har en sjenerøs takhøyde, mange sitteplasser og en kamin. Smarte løsninger med blant annet en fast sitte-/sofa-/sovebenk gjør at mange kan bo i hytta, selv om den er liten. Utover at jeg har utformet og tegnet den lille hytta, har jeg også produsert tegninger for salgsprospektet.

entrĂŠplan m 1

sokkeletasje m 1

sektioner m 1

situasjonsplan m 10

KVARNBACKEN Jakobsberg, Järfälla Kontur arkitektkontor, 2017 Eiendomsutvikling - Skisseprosjekt

Kvarnbacken er et område i stor utvikling og et ny pendeltogstasjon gjør tomten gunstig for boliger. På eiendomen står i dag tre bygg, hvorav det ene er lavt og vanskelig å transformere. Dette tenker vi at rives, mens vi utforsker de ulike situasjonene dersom de to fløyene i nord og sør beholdes eller rives. Prosjektet er i en tidlig fase. Detaljplanen skal endres, og ettersom vi har mulighet til å være med og påvirke denne, har vi brukt mye tid på å skisse på ulike senarioer, slik at vi kan komme med en vel gjennomtenkt forslag fra vår side. Her har jeg vært med fra et tidlig tidspunkt, og har jobbet mye med analyse, volumstudier og skisset på program og planløsninger.

JÄRNVÄG

KVARNBACKEN: GRÖNTOMRÅDE / FORNTIDSMINNE

FLYGLAR UTREDES

LÅG DEL RIVS

uttdrag fra analyse og konseptutvikling

skisseplan m 2

PROSJEKTER FRA STUDIELIVET

DEN SISTE SEREMONI et livssynsåpent sted for begravelses- og bisettelsesseremonier på nye Charlottenlund gravplass, Trondheim NTNU, 2015: Masteroppgave I sammarbeid med Trine Gammelsæter. Veileder: Geir Brendeland

I samfunnet vårt har oppstått et behov for en relativt ny type bygning: livssynsåpne seremonibygg. Vi ønsket å utforske denne fysiske rammen der mennesker, med alle typer livssyn og religiøs tilknytning, kan samles i sorg. I masteroppgaven vår prosjekterte vi derfor et livssynsåpent seremonibygg på nye Charlottenlund gravplass i Trondheim.Vi valgte denne oppgaven fordi vi mener det er et viktig tema. Det er et tema som berører mange sanselige aspekter ved arkitekturen som blir ekstra viktige fordi det angår mennesker i en svært sårbar situasjon. Vi ønsket å gå i dybden av flere sider ved prosjektet. Hvordan kan arkitektur være generell og fleksibel, og samtidig oppleves inkluderende og verdig for alle mennesker? Hvordan kan arkitektoniske virkemidler som lys, romlighet, materialitet og detaljering føre til at bygget oppleves som verdig og varig? Hvordan kan bygget utformes slik at det blir et sted som fungerer både for mange og for få? Vi søker noe mer en fleksibilitet og nøytralitet. Vi tror at de fleste mennesker deler en fascinasjon for naturen. Naturen er noe alle kan relatere seg til, og som kan gjøre oss redde, rolige eller stumme av beundring. Vi ser på den som noe som knytter mennesker sammen. Derfor er det denne vi vil fokusere på med byggeriet vårt. Vi vil forsterke landskapet med arkitekturen. Elementer plasseres med forsiktighet og lar åkerholmen få fullføre sin form. Vi lar den flotte naturen på stedet komme inn i rommene, rammer den inn og lar den oppleves på ulike måter.

MIDTBYEN

CHARLOTTENLUND

Trondheim km 1

STEDET Charlottenlund ligger i utkanten av Trondheims bebyggelse. Området består i hovedsak av lav boligbebyggelse og landbruksareal. Den nye gravplassen skal ligge på en fantastisk vakker tomt! Den blir bygget på det som fram til nå har vært jordbrukareal og beite. I det bølgede landskapet ligger det flere åkerholme med furu, gran, og noe bjørk. Gravplassen omkranser den største av disse. Åkerholmene er sterkt karakterskapende for stedet, og skaper ulike soner. Landskapsrommet rammes inn av en rygg i sør. Nordover ser man mot fjord og fjell. I delegasjonsvedtaket for området står det at det er et ønske om å bevare eksisterende grøntområder så mye som mulig. Det er regulert en 30 meter grønn buﬀer, en avskjerming, mellom gravplassen og boligbebyggelsen. Den nye grønnstrukturen skal tilpasses den eksisterende. I tillegg planlegges det en turvei her som skal knytte seg til ekisterende veinettverk i sørover, samt koble seg på Per Kvists vei og Jacobsgrenda. Området er inn til i dag brukt til jordbruk, og kvaliteten på jorda er svært god. Unntaket er åkerholmen som ligger inne på tomta. I delegasjonsvedtaket har åkerholmen naturtypeverdi D, altså er den viktig lokalt. Det ligger også flere åkerholmer nordøst for planområdet. Åkerholmene er karakteristiske, de gir særpreg til området, og er viktig å bevare. Derfor er åkerholmen på planområdet regulert til en hensynssone i reguleringsplanen. Den er også viktig fordi den er med på å ta av for noe av den kraftige vinden i området.

Nordre adkomst, hovedadkoms

DET LILLE SEREMONIROMMET I SKOGEN

Nordvestre adkomst Åkerholmen Driftsbygg (under bygging)

HOVEDBYGGET

Vestre adkomst, framtidig Søndre adkomst, framtidig

situasjonsplan m 10

100

SITUASJON & GREP Bygget skal ikke bare være en hyllest til naturen. Det skal også være en verdig ramme for en viktig del av sorgprosessen til mennesker. Kontakt med naturen: Naturen har en beroligende eﬀekt på oss mennesker. På stedet er det en helt spesiell stemning mellom trestammene på åkerholmen, og vi finner en ro i furukronene som duver i vinden. Vi fokuserer på å skape en tydelig innganssituasjon og et sted hvor det er mulig å samles før man går inn til seremonien. Orden og trygghet: Oversikt og orden er viktig for at vi skal føle oss trygge. Vi velger materialer og overflater med tanke på taktilitet og utnytter elementer som takhøyde og søyler for å bryte opp skalaen. Vi vil lage rom som oppleves trygge, innbydende og flotte, og ikke storlsagne og truende. Programmet deles: wSeremonibygget deles i to: Et hovedbygg med et stort seremonirom og støttefunksjoner legges ute på det åpne området, mens et lite og intimt sermonirom får ligg inne blant trærne på åkerholmen. Dette gjør hovedsakelig for å forsterke de ulike karakterene i seremonirommene, samt sørge for at begge oppleves som likeverdige.

HOVEDBYGGET PÅ SLETTA Fra du kommer til Charlottenlund gravplass via ankomstene i nord, opplever du det fantastiske landskapet med lave høyder i sørøst, og utsikt til fjorden mot nord. Det klare skillet mellom slette og åkerholme er kontrastfylt, og seremonibygget skimtes mellom trærne. Bygget forholder seg til åkerholmen ved å gi den plass til å avslutte sin form. Du beveger deg gjennom det åpne landskapet mot åkerholmen, mellom trærne og langs fasaden. Inne i det beskyttende gårdsrommet heller gulvet svakt ned mot inngangen. Du entrer bygget gjennom en passasje med liten takhøyde og svak belysning, som en kontrast til det som venter. Betongveggene er buede og gir en bevegelse og sikt som skaper forventnig. Seremonirommet er lyst og lett, og skogen bringes inn i rommet gjennom store vinduer. De fire betongsøylne bryter opp det store rommet. Sammen med de lave betongveggene med taktil overflate gir de det store rommet også en menneskelig skala.

Seremonirommet i hovedbygget, modellfoto Modell 1:50. MDF, gips, tre, papp

illustrasjon: perspektiv fra gĂĽrdsrommet

hovedbygget: plan m 1

Seremonirommet i hovedbygget, modellfoto Modell 1:50. MDF, gips, tre, papp

hovedbygget: tverrsnitt m 1

hovedbygget: lengdesnitt m 1

hovedbygget: detaljsnitt m 0,5

1,5

T-1

200 mm betong, bærekonstruksjon, plasstøpt dampsperre isolasjon takpapp singel

T-1

Avrenning i søyler, to stk. Tilgang til rør fra teknisk kjeller.

4 T-3

T-2

1 2 3 4

solavskjerming beslag, aluminium isolasjon beslag, feste for glassfinner

T-2

T-3

betongdekke innspendt i søyle

V-1

glassfinne 250mm*19mm, fot i stål 3-lags glass limt med grå silikon

I-1

belysning; hvit ledning og blanke pærer

V-2

innspendt søyle, plasstøpt 200 mm betong, bærende 170 mm isolasjon 80 mm betong, plateforskaling

M-1

plassstøpt betong forskaling: 75mm trepanel, stående

I-2

interiør i eik stoler kan stables for lagring I-2 G-1

5 glidesjikt 6 ringmur med isolering 7 drensledning

G-2

G-1

drenerende masse 200 mm trykkfast isolasjon 100 mm trykkfast isolasjon fuktsperre 80 mm påstøp, polert

G-3

søyle innspendt i fundament, før gulvet støpes

6 G-2 7

DET LILLE BYGGET I SKOGEN Blant de høye trærne på åkerholmen står det lille seremonirommet løftet over terrenget. Vandringen hit går fra det åpne landskapsrommet, gjennom skogen, og over broen. Fokuset inne i rommet er skogen utenfor, og nærheten til den, gjennom det store vinduet mot nord.

Seremonirommet i det lille bygget, modellfoto Modell 1:50. MDF, tre, papp

Furu (Pinus sylvestris

(Pinus sylvestris)

Gran (Pica abies)

Furu (Pinus sylvestris)

Furu (Pinus sy Furu (Pinus sylvestris)

Gran (Pica abies)

Furu (Pinus sylvestris)

det lille bygget: plan m 1

det lille bygget: tverrsnitt m 1

Trondheim m 100

200

500

URBANE BOLIGER Ila, Trondheim NTNU, 2014: Prosjektering av boliger og boligområder 5. årskurs. Veiledere: Olav Kristoﬀersen & Geir Brendeland

Dette er et innfillprosjekt på Ila i Trondheim. Bygningen fullfører hjørnet av et kvartal som hovedsaklig består av boligbebyggelse. Volumet følger for det meste linjene fra byggene som ligger tettes på. Som et resultat utnyttes nesten hele tomten. Nordfasaden er dyttet noe tilbake for å få en liten fasade mot vest. Fra første til femte etasje buler fasaden ut mot gaten utover, og skaper dermed et lite overheng over fortauet. På gateplan er det to lokaler for komersiell virksomhet som er delt av inngangen til leilighetene over, mens andre til femte etasje er identiske. De består av tre leiligheter fra 63 til 77 kvadratmeter. Måten leilighetene er organisert på sikrer at alle får lys inn fra mer enn en himmelretning. Tanken bak den bulende fasaden er at den skal øke størrelsen på leilighetene på samme måte som et karnapp ville gjort, men samtidig skaper det en helt annen situasjon. I den øverste etasjen er det en mer lukseriøs toppleilighet. Denne leiligheten har bare et soverom, men har et ekstra rom i tilknytning til stuen. Rommet kan brukes som en utvidelse av stuen, som et kontor eller som et gjesterom. Toppleiligheten er trukket tilbake fra fasaden, slik at den får en veranda som går langs hele fasaden og ender i en stor takterasse mot vest. Høye dører kan åpnes langs hele fasaden. Størstedelen av fasaden er kledd i svart skifer. Fasaden på gateplan og fasaden på toppleiligheten derimot, er kledd i tre. Dette skaper et inntrykk av at bygningen er et massivt volum som har blitt plassert på tomten og trykker inn for å fa plass. Så har det blitt skjært i der det trengs.

ILAPARKEN

situasjonsplan m 10

Bygget i kontekst, modellfoto Modell 1:200. Bokpapp, tre og MDF.

basement m 1

gateplan m 2

1st to 4th floor m 1

typisk etasje m 2

basement m 1

kjeller m 2

top floor m 1

toppetasje m 2

Stue, modellfoto Modell 1:20. Bokpapp og MDF

tverrsnitt m 2

lengdesnitt m 2

Soverom, modellfoto Modell 1:20. Bokpapp og MDF

fasade mot Ă¸st m 2

fasade mot sĂ¸r m 2

situasjonsplan m 10

MATHALL I TRONDHEIM Ravnkloa, Trondheim NTNU, 2013: Arkitektur 6: Større bygg i plankontekst 3. årskurs. I samarbeid med Sondre B. Johnsen og Monika Stenholm. Veiledere: Steﬀen Wellinger, Sunniva Huus Nordbø, og Luca Finocchiaro.

På Ravnkloa ligger Trondheims nye mathall, en arena for spennende smaker og norske kvalitetsprodukter. Bygget fortsetter linjen fra de nederste husene i Munkegata, og langs byggets østfasade skapes en passasje som fortsetter i en bro over til Vestre Kanalkai. Bygningen åpner seg mot denne nye gang- og sykkelveien, brygger, båttraﬃkken, uteserveringen og markedsplassen, som skapes på den åpne plassen på Ravnkloa. Det skapes med dette urban situasjon der mennesker med ulike ærend samles. Mathallen er oppdelt i ulike nivåer med et amfi ved entrésiden. Passerende mennesker får dermed et innblikk i hallen som ligger nesten en etasje ned. Når man kommer inn får man full oversikt. Taket brer seg som en trekrone over mathallen og bærer seg selv seg selv ved å gå ned i fire punkter. I disse søylene ligger tekniske installasjoner og vertikal kommunikasjon. Overlys i forrm av dagslys sammen med kunstig lys skaper en god atmosfære i mathallen.

PÅ

ILB

ÅT

VARELEVERING

+- 0

+ 2100

KAFFE I SOLA

KAFÉ & BAR KIKKE NED

KOMME INN

LUKTE

SELGE

SITTE

UTEPILS

FÅ OVERSIKT

+- 0

FRUKTBAR JUICE & SMOOTHIE

SPISE

SMAKE

+ 2100

SELGE

bakkeplan/mesaninplan m 2

-21

TEK

NIS

-29

KJ AV ØLT FA LL

LU K

ØL

LG E

LA G MA E T

SM AK

-21

SIT TR TE I AP PA

PA SK

MØ IFT

-29

E VA KO

grunnplan m 2

snitt sĂ¸r til nord m 2

snitt vest til Ă¸st m 2

KARI SVANGSTU ARKITEKT MNAL 2017