Informasjonsavis om kommune- og regionreformene by Kartverket

Informasjonsavis fra Kartverket om kommuneog regionreformene

3,6 millioner nordmenn får ny kommune eller nytt fylke Side 6-7

Måtte endre 100 vegnavn

Les hvorfor det er nødvendig å endre vegnavn når kommuner slås sammen | Side 11

Noe får vi til fra starten av – noe må komme etter hvert! | Side 2

Roboter hjelper kommunen Ut av IKT-knipen | Side 4-5

Nye Stavanger kommune bruker robotteknologi for å slå sammen databaser til felles fagsystem | Side 5

Kommune- og regionreformene

Nye Ålesund er en av de største sammenslåingene

– Noe må bli t TEKST | Frode Rabbevåg

KARTVERKSSJEF | Anne Cathrine Frøstrup

Klar for et digitalt løft Kommunesammenslåing byr på store og komplekse tekniske utfordringer. Hver kommune har opptil 600 IKT-systemer. Kommunenummeret er koblingsnøkkelen mellom mange av dem. Alle kommuner som skal slås sammen, får nytt kommunenummer. Det får også alle kommunene som ikke skal slås sammen, men som er i et fylke som smelter sammen med et annet. Dette har faktisk store konsekvenser. Vet du hvor dypt kommunenummeret egentlig sitter og i hvilke systemer de ligger? Reformene griper inn i alle kommunale fagområder og i alle ledd i offentlig forvaltning. Selv ikke Dagros blir uberørt av reformen. Øremerket på kua er basert på kommunenummeret. Som teknisk koordinator for kommuneog regionreformene gir vi i Kartverket råd til kommunene. Akkurat nå er det så kort tid igjen at vi mener det smarteste for mange er å konsentrere seg om å komme trygt i mål i tide. Kapasiteten blant aktuelle IT-leverandører begynner å bli sprengt.

Å slå sammen kommuner er en mulighet til å ta et godt digitalt løft.

Samtidig er det viktig å gripe de store mulighetene som reformene gir. All fornyelse trenger ikke skje presis 1. januar 2020. Det kan komplisere unødvendig hvis for mye skjer samtidig. Hvert enkelt steg er krevende nok i seg selv. Tenk derfor flere steg: Slå sammen først. Legg samtidig til rette for fornyelse, enda bedre digitale tjenester, mer effektiv dataflyt og bedre datagrunnlag. Lykke til! Denne avisa er utgitt av Kartverket. Redaksjonen ble avsluttet 28. mars 2019. ANSVARLIG REDAKTØR: | Sveinung Engeland, fung. kommunikasjonsdirektør I REDAKSJONEN | Synne Storvik, Wilhelm Bøe, Kristin Schnell Rolfsøn, Inger Margrethe Kristiansen, Bente Helen Michelsen, Anne Jørgensen, Sissel Kanstad REDAKSJONELLE BIDRAG: | Frode Rabbevåg, Knut Inge Blix Furuseth, Johnny Spernes, Marianne Fromreide og Per Anders Bjørklund KONTAKT: | post@kartverket.no NETTSIDE: | kartverket.no/kommunereform FORSIDEFOTOS: Adobe Stock LAYOUT: TikkTakk AS TRYKK: Amedia Trykk AS

Å slå sammen kommuner er en kompleks operasjon der det er viktig å lage gode og tydelige planer for å nå målene. Samtidig må man være innstilt på at noe må bli til underveis.

Utsikt fra Sukkertoppen mot Ålesund sentrum og østover i den nye kommunen. Med fem kommuner involvert blir dette en av de største sammenslåingene i 2020. Foto: Mattias Fredriksson

Det fastslår Astrid Eidsvik og Bente Glomset Vikhagen, prosjektleder og assisterende prosjektleder for sammenslåingen av Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy. Med fem kommuner som skal bli til én stor kommune med i overkant av 65.000 innbyggere, er dette en av de største sammenslåingene i kommuneog regionreformene. – Det er ingen rett vei å skape en ny og stor kommune. Vi må hele tiden balansere den daglige driften, som må gå som før, og integreringsprosessen, sier Eidsvik. I tillegg til å være prosjektleder for etableringen av nye Ålesund, blir hun også rådmann i den nye storkommunen. – Jeg tror det er viktig å være innstilt på at det ikke er mulig å ha helt spesifikke milepæler. Noe må bli til underveis. Vi har forsøkt å skape en kultur der alle har en prosess sammen, og der vi som jobber med sammenslåingen lytter både til politikere og ansatte og går veien i lag, sier hun. Ville bli foregangskommune Opprinnelig var det 13 kommuner som startet samtalene om å skape en ny og stor kommune på Sunnmøre. Fire stod igjen da arbeidet startet for alvor. Senere kom også Haram til. De minste kommunene, Sandøy og Ørskog, har 1238 og 2250 innbyggere. De største, Ålesund og Ålesund har Haram har 47.998 og 9383. I midten er Skodje med 4765 innbyggere. I intensjonsavtalen innbyggere var det et ønske om å – Sandøy har 1238 bli en foregangskommune på digitalisering og å utvikle nye og gode tjenester for innbyggerne. Den nye kommunen skulle være endringsdyktig og tenke nytt innen offentlige tjenester. For å nå disse målene ble det etablert en prosjektadministrasjon med høy kompetanse. – Det å skulle integrere ulike tjenester i fem kommuner som kanskje har ulike IT-plattformer og systemer og har jobbet på forskjellig måte, er ikke bare enkelt. Men her i regionen var vi heldige fordi kommunene allerede hadde et IT-samarbeid gjennom IKT Sunnmøre. Vi hadde mange like fagsystem, selv om det på detaljnivå var ulike varianter og ulike applikasjoner som ble brukt, forteller Bente Glomset Vikhagen.

47.998

Anbud og gjenbruk Prosjektorganisasjonen i nye Ålesund diskuterte mye om en skulle satse på bare nye IT-systemer, eller forsøke gjenbruk av det som var kjent. – Vi ønsket fornying, men det var også viktig å ikke gape over for mye i en krevende periode. Det er lett å undervurdere hva som kreves av tid og opplæring når nye systemer skal bli tatt i bruk, sier Glomset Vikhagen. Løsningen ble at mange av leverandørene og fagsystemene som er i bruk i dag, blir videreført, mens en særlig tenker nytt der kommunene ikke har hatt digitale løsninger tidligere. Alle innkjøpsavtaler og lisenser måtte imidlertid gjennomgås, noen mindre innkjøp kunne

Etter å ha tatt i bruk nytt saksbehandlingssystem, er Ole Andersen og Mari Gjerstad Jørgensen klare til arbeide med byggesaker i hele nye Ålesund kommune. Foto: Frode Rabbevåg ordnes ved intensjonskunngjøringer og i noen tilfeller måtte det til full anbudsutlysing. Fem innbyggertorg – Dere hadde intensjoner om fornying og digitalisering. Oppnår dere dette? – Noe får vi til fra starten av, mens noe må komme etter hvert. En ny ting er at alle de tidligere rådhusene skal ha et innbyggertorg der basistjenester kan løses lokalt og som skal bli et møtested mellom innbyggerne og kommunen. Vi har i prosessen også spilt på lag med næringslivet og fått mange spennende innspill som vi

il underveis

Jobb også for kommuner som ikke slås sammen TEKST | Sveinung Engeland

DET ER IKKE bare kommuner som skal slås sammen, som har en jobb å gjøre fram mot årsskiftet. Det har også alle de 202 kommunene i fylker som skal slås sammen. Årsaken er at alle disse – i likhet med sammenslåingskommunene – får nytt kommunenummer. Og siden kommunenummeret er så sentralt i fagsystemer og i kontakt og datautveksling med eksterne systemer og registre, er det en del som må tilpasses og oppdateres for at alt skal fungere 1. januar 2020. TEKNISK KOORDINATOR Bernt Audun Strømsli i Kartverket har inntrykk av at det ikke har gått opp for alle kommuner hva en fylkessammenslåing innebærer for dem. – En del kommuner som «bare» skal skifte kommunenummer som følge av fylkessammenslåing, undervurderer hvor mange oppgaver og fagsystemer som blir berørt. Vi vil derfor spesielt oppfordre disse kommunene til å sette seg grundig inn i hva de må gjøre, og starte jobben nå, sier han.

Vi har forsøkt å skape en kultur der alle har en prosess sammen

Fem ordførere i fem kommuner som nå blir nye Ålesund. Fra venstre Oddvar Myklebust (Sandøy), Eva Vinje Aurdal (Ålesund), Knut Helge Harstad (Ørskog), Vebjørn Krogsæter (Haram) og Dag Olav Tennfjord (Skodje). Foto: Ålesund kommune

delvis tar fatt på med en gang, og delvis tar tak i senere, sier Astrid Eidsvik. Et eksempel er et samarbeid med Ocean Simulator Center som skal samle statistikk og data om den nye kommunen og visualisere dette på en helt ny og annerledes måte enn vi er vant til i offentlig sektor. – Dette vil gi grunnlag for nytenkning i planarbeid og politiske prosesser. Regionen vår er best i verden på teknologi knyttet til havrommet, og nå utnytter vi dette til å skape noe helt nytt i offentlig sektor også, sier prosjektlederen. – Litt styr I teknisk avdeling i Ålesund kommune møter vi Ole Andersen som er avdelingsingeniør for byggesaker og Mari Gjerstad Jørgensen som er juridisk rådgiver for byggesak. De har nylig tatt i bruk et nytt system for byggesaksbehandling som er valgt for den nye storkommunen. – Det er alltid litt styr og problemer med overgang til noe nytt. Men etter litt startproblemer fungerer det nå bra, og vi er klare til å jobbe med hele den nye kommunen, sier Andersen. – Det har vært en fin involvering underveis der mange av oss har vært med i ulike faggrupper som har sett på hvordan vi organiserer oss i den nye kommunen og hvordan vi skal jobbe. Jeg tror dette går veldig bra, legger Gjerstad Jørgensen til. 

EN UTREDNING fra KS og PA Consulting Group viser at endring av kommunenummer får konsekvenser for alle sektorer og støttefunksjoner i kommunen. De største følgene er knyttet til rapportering fra kommune til stat. I tillegg oppdateres matrikkelen med de nye kommunenumrene ved årsskiftet. Før dette kan gjøres, må kommunen rette avvik som det av ulike årsaker kan være mellom matrikkelen og grunnboka. Hvis ikke, kan den maskinelle gjennomføringen av kommuneendringene ved årsskiftet stanse, eller det kan bli vanskelig å korrigere i ettertid. Siste frist for å rette avvik, er 30. september. FOR AT RAPPORTERINGENE til blant annet KOSTRA skal bli riktig, må kommunene ha kontroll på kommunenummer i IKT-systemene det tas filuttrekk fra. Kommunen må også blant annet oppdatere kommunenummer i planregister, lokale kartgrunnlag, plan og byggesaker, teknisk dokumentasjon og byggdata for å sikre forsvarlig tjenesteproduksjon innen plan, bygg og geodata. – Kartverket anbefaler alle kommunene som ennå ikke har gjort det, å ta et dypdykk ned i sine egne IKT-systemer for å se hvordan det nye kommunenummeret påvirker systemene. Med tanke på den knappe tiden som gjenstår, er det viktig å få satt inn ressurser og prioritere dette arbeidet nå, sier Bernt Audun Strømsli.

Kommune- og regionreformene

Hva er din viktigste erfaring så langt i arbeidet med sammenslåing?

Lene Conradi, ordfører Asker Likeverd er avgjørende – hver kommune må ha lik stemme, uavhengig av folketall. Slik får vi samarbeid basert på konsensus, raushet og gjensidig respekt.

Indre Fosen løste IKT-utfordringene

Samkjørte 50 fagsystem TEKST OG FOTO | Knut Inge Blix Furuseth

Det er ikke bare innbyggerne som må forholde seg til hverandre på en ny måte når kommuner slår seg sammen. Det må også datasystemene. Da Rissa og Leksvik ble til Indre Fosen 1. januar 2018, hadde de en stor fordel: Begge kommunene var en del av IKT-samarbeidet Fosen IKT som har hatt i oppgave å bygge opp og drifte felles infrastruktur og felles sentraliserte løsninger for seks kommuner. – Det var en kjempefordel med felles plattform da vi skulle slå oss sammen, sier kommunaldirektør Vigdis Bolås i Indre Fosen kommune. Kommunaldirektør har erstattet den tidligere tittelen rådmann. Rissa og Leksvik hadde rundt 50 fagsystemer. De aller fleste var de samme i de to kommunene. – Det var en fordel at systemene var like og lå på samme IKT-løsning. Alle dataene lå i serverrommet på rådhuset i Rissa. Det var bare ett fagsystem som var ulikt, og det var systemet til helsestasjonene, sier leder for Fosen IKT, Robert Karlsen. Selv om de fleste fagsystemene var de samme i de to kommunene, har måten å bruke dem på vært forskjellig. Det skapte en del ekstra arbeid. Ansatte prosjektleder For å smelte sammen fagsystemene, ble det ansatt en prosjektleder. – Da kunne vi ta oss av det tekniske. Når det organisasjonsmessige er på plass, blir det lettere å få på plass det tekniske også. Vi ansatte også en prosjektleder fra Visma siden vi har 10-12 fagsystemer derfra. Det er greit å ha én person å forholde seg til. Det ville vært mer tungvint med én person for hvert system, sier Karlsen. Kommunaldirektøren skryter av Fosen IKT og kompetansen der. – Vi var heldige som hadde så god fagkompetanse på IT selv. Det berget oss, slår hun fast. Budsjettet holdt Budsjettet for IT-sammenslåingen var på fem millioner kroner. – På et tidspunkt fryktet vi at det ville koste det dobbelte, men regnskapet viste at budsjettet holdt, sier Vigdis Bolås. Da nyttårsrakettene gikk til værs ved årsskiftet 2017/2018, var det meste av datasystemer i den nye kommunen oppe og gikk. – Agresso hang litt etter, så det tok litt tid utpå nyåret før det fungerte normalt, sier Robert Karlsen. Merket lite Asgeir Hektoen var dataansvarlig i Leksvik kommune før sammenslåingen, og han merket egentlig lite til sammenslåingsprosessen. – Før sammenslåingen ble det meste drevet av Fosen IKT. Vi hadde ikke egen server i

Leder i Fosen IKT, Robert Karlsen, og kommunaldirektør Vigdis Bolås i serverrommet på rådhuset i Rissa.

Det er bedre å overdrive enn ikke å involvere

Leksvik. For egen del må jeg si jeg merket lite til det som skjedde. Det eneste nå i ettertid som er forandret, er at jeg ikke lenger kan handle inn datautstyr, men det er helt greit. Felles rådmann En rekke grep bidro til å sveise Leksvik og Rissa gradvis sammen. Nesten halvannet år før den formelle sammenslåingen fikk kommunene felles rådmann, Vigdis Bolås, og kulturetatene ble slått sammen. Den politiske organiseringen var klar ett år før sammenslåingen, og kommunestyrene og utvalgene i Rissa og Leksvik begynte med felles møter. – Vi skaffet oss god erfaring med hvordan samarbeidet fungerte, sier Bolås, som peker på at samarbeidet med ansattes organisasjoner var en annen suksessfaktor. – At de tillitsvalgte er med i prosessen er viktig. Dermed kan de informere videre til de ansatte om hva som skjer. Det er bedre å overdrive enn ikke å involvere de tillitsvalgte, poengterer kommunaldirektøren. Intensjonsavtalen som lå til grunn da innbyggerne i Rissa og Leksvik skulle si ja eller nei til sammenslåing, hadde et punkt om at ingen skulle sies opp dersom de to kommunene valgte å slå seg sammen. – Det tror jeg var et viktig punkt. Det skapte ro blant de ansatte, og vi slapp at de mistet motivasjonen fordi de var redde for å miste jobbene sine, sier Robert Karlsen. 

Slik ble to til én på Fosen

I en folkeavstemning høsten 2015 sa 63,3 prosent av innbyggerne i Rissa ja til kommunesammenslåing. I Leksvik var befolkningen delt nøyaktig i to. 21. desember 2015 vedtok kommunestyrene at den nye kommunen skulle hete Indre Fosen. 15. september 2016 ble daværende Rissa-rådmann Vigdis Bolås rådmann også i Leksvik. 1. januar 2017 var den politiske organiseringen i den nye kommunen klar, og kommunestyrene og utvalgene i Rissa og Leksvik hadde fra da av felles møter. Rissa og Leksvik slo seg sammen til Indre Fosen kommune 1. januar 2018. Den tidligere ordføreren i Leksvik, Steinar Saghaug (H), er Indre Fosens første ordfører. Det gamle rådhuset i Rissa er kommunens nye administrasjonssenter, men en del kommunale tjenester er også lagt til det gamle kommunehuset i Leksvik.

5 Britt Rakvåg Roald, assisterende rådmann/ prosjektleder Molde Det er viktig med bred involvering, forutsigbare prosesser med tydelig mandat og tidsfrister, og å få informasjon raskt ut.

Hogne Eidissen, prosjektleder/ rådmann Senja At man så tidlig som mulig får oversikt over hvilke systemer som MÅ være operative 1. januar 2020. Og det er ikke nødvendig å finne opp kruttet på nytt.

Gunnar Lillebo, rådmann Kvalsund Dette er mer sammensatt og komplekst enn man kan forestille seg. De største problemene gjelder innplassering, personelldisponering og oppgavefordeling.

Ole-Jørgen Jondahl, prosjektleder/ rådmann Ullensvang Tett samarbeid med egne fagpersoner, tillitsvalgte, leverandører og statlige samarbeidspartnere er avgjørende.

Knapp tid for IKT-systemer som må samkjøres

– Prioriter fagsystemene for liv og helse TEKST | Anne Jørgensen FOTO | Per Anders Bjørklund

IKT-anskaffelser setter kommunene på en hard prøve. Knallharde prioriteringer venter kommuner som ligger bak skjema. Mange kommunale IKTsystemer må snakke sammen når to eller flere kommuner slår seg sammen fra 1. januar 2020. Men ikke alle er i rute med planleggingen og jobben som må gjøres for å få på plass felles fagsystemer. En spørreundersø- IT-direktør Olav kelse Kantar TNS gjen- Petter Aarrestad i nomførte for Kartverket Kartverket varsler høsten 2018, viste at kun tøffe prioriteringer tre av ti kommuner som for kommunene. skal slå seg sammen, hadde underskrevet avtale med IT-leverandør. En ny undersøkelse viser at det er jobbet godt fra kommunenes side i vinter, og nå har mange flere en avtale på plass. Samtidig melder IT-leverandører at de knapt har kapasitet til å ta på seg mer arbeid fram mot årsskiftet. Flere kommuner opplever at de ikke får noen respons når de legger ut nyanskaffelser på anbud. Må prioritere Det betyr at mange kommuner må prioritere knallhardt, sier IT-direktør Olav Petter Aarrestad i Kartverket. – Det aller viktigste nå er at man foretar en virkelighetsorientering: Hva må gjøres for å

Sjekk den lista!

Kartverkets sjekkliste loser kommuner og fylker gjennom sammenslåingsprosessen trinn for trinn. Noe av de første Kartverket gjorde som teknisk koordinator for kommuneog regionreformene, var å kartlegge hva kommunene og fylkene helt konkret må gjøre for å slå seg sammen. Hvilke prosesser og tiltak må iverksettes, hvem har ansvar for hva, og når må man starte de ulike jobbene for å komme i mål? Resultatet er presentert i sjekklista som ligger på Kartverkets kommunereformside: kartverket.no/kommunereform Sjekklista omfatter kommunesammenslåing, regionsammenslåing og grensejusteringer, og den gir en oversikt over oppgaver som må løses, ansvarlige etater og tids-

komme i mål 1. januar 2020, og er det realistisk å komme i mål med alt? Kommunene må få oversikt over hvor mye hjelp de faktisk kan forvente å få fra eksterne konsulenter, og så må de prioritere. Markedet der ute er brennhett! Kommunens fagsystemer som ivaretar liv og helse for innbyggerne og de svakeste i samfunnet, er viktigst, sier Aarrestad. Kartverket, KS og Difi har den siste tiden samarbeidet tett om å følge opp kommunene, etter en større workshop i desember med både kommuner og IT-leverandører som deltakere. – Senk ambisjonene Aarrestad har fortsatt tro på innovasjon og nye smarte IT-løsninger i forbindelse Det aller med kommunesamviktigste nå menslåingene. Men ikke akkurat nå. Den er at man nærmeste tiden må foretar en ambisjonene om innovasjon senkes og virkelighyllevare prioriteres. hetsoriente– 1. januar 2020 trenger ikke være den ring endelige målstreken for den nye kommunen. Man må sikre at man har en fungerende kommune, og så kan man bruke tiden i etterkant til å utvikle gode digitale kommuner, sier Olav Petter Aarrestad. Kan koste dyrt Spesialrådgiver Hallvard Hoen i KS anbefaler kommunene å se etter helhetlige løsninger. Han har inntrykk av at kommunene tross alt er optimistiske og har god tro på at det skal gå greit. Men det kan fort bli dyrt. – Anskaffelsene og hjelpen kommunene kjøper, koster mer. Estimatene for å endre kommunenummer, er for lave. Prisen er blitt høyere fordi det er større etterspørsel etter konsulentene, sier Hoen. 

frister. Den anbefaler at de første skrittene for å slå sammen kommuner, tas nærmere to år før selve sammenslåingen skal skje. Blant oppgavene som kommer tidligst i prosessen, er en kartlegging av hvordan reformene berører egne prosesser og systemer, av digitale konsekvenser. Denne kartleggingen er bærebjelken for en vellykket digital sammenslåing. God oversikt i starten gir smidig og god gjennomføring. Oppgaver knyttet til retting av matrikkelen og grunnboka kan for mange kommuner være arbeidskrevende. Kommuner som fortsatt har gjenstående arbeid her, må gjøre en ekstra innsats i vår og sommer. Som en bonus gir dette også bedre kvalitet i matrikkelen i fremtiden.

Slår saman IT-system med robotteknologi

Nye Stavanger kommune nyttar robotteknologi til å samordne og slå saman databasar. Det har vist seg kostnadseffektivt å våge seg ein ny veg. TEKST | Sissel Kanstad FOTO | Adobe Stock

tata er betre enn forventa. Dette har gjort at robotteknologi er hovudstrategien for å migrere data i nye Stavanger. Arbeidet med å samordne data frå fagsystema blir gjort i sprintar. – Migrering av HR-systemet var ein av pilotane. Kostnaden blei i dette tilfellet redusert med 75 prosent samanlikna med estimat frå leverandøren for å leige dei til å gjere jobben, seier Hauge.

I 2020 slår Finnøy, Rennesøy og Stavanger seg saman. For mange fagområde betyr samanslåinga at tre IT-system skal bli til eitt. Flytting av data frå eit system til eit anna, såkalla IT-migrering, er tradisjonelt ressurskrevjande og kan utgjere ein betydeleg risiko for organisasjonen. Difor starta dialogen med ulike leverandører tidleg, men tilbakemeldingane var ofte at dei ikkje hadde tid på Betre kontroll grunn av alle kommuHauge fortel at den nesamanslåingane. viktigaste fordelen Og om dei hadde hatt med robotteknologien tid, ville det bli dyrt. er at kommunen har Dette fekk Rune kontrollen og kan Hauge, prosjektleiar gjere jobben sjølv. for IT-migrering i Dei er lite avhengige Stavanger, til å tenkje Prosjektleiar Rune av systemleveranHauge er nøgd med dørane, og kostnaut av boksen: – I Stavanger robotteknologi. dane er blitt betydeleg kommune hadde vi redusert. Kommuallereie brukt robotnane kan også halde teknologi, Robotic fram med ordinær Process Automation drift samstundes som Vi har meir data blir flytta over. (RPA), til å automatisere ein rekneskaps– Dette senkar det kontroll og prosess. Kva om vi totale risikobiletet. Vi får betre kunne nytte same har meir kontroll og datateknologi, men på ein får betre datakvalitet kvalitet anna måte, til å fordi alt er synleg, i migrere data? Eg fann lite refe- tillegg til auka kunnskap og ransar i Noreg, men ein del i kompetanse på eigne system. andre land. Vi blei overtydd om Ein tradisjonell måte å migrere at robotteknologien også kunne på, frå database til database, brukast til å flytte data mellom ville truleg totalt kostet fleire fagsystema våre. titals millionar meir. – RPA-teknologi kjem til å bli Automatiserer manuelt arbeid som andre IT-verktøy. Det er Roboten har automatisert ikkje snakk om kommunar bør arbeidet med å hente ut data, ta teknologien i bruk, men om sjølve migreringsjobben. Det er når, seier ein overtydd Rune gjennomført tre pilotar og resul- Hauge. 

Kommune- og regionreformene

1.200.000: I Skatteetatens enhets-

register må om lag 1,2 millioner enkeltpersonforetak og selskaper oppdateres med ny kommunetilhørighet og eventuelt ny adresse fra 1. januar 2020. Kilde: Skatteetaten

1.227.305: Viken blir det største fylket

i landet med 1.227.305 innbyggere (2019tall). Troms og Finnmark blir minst med 243.067. Oslo får 681.071 innbyggere. Kilde: SSB

81 kommuner får ikke navnet sitt med over i nye kommuner Dermed vil disse navnene forsvinne som kommunenavn: Rygge, Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg, Trøgstad, Rømskog, Oppegård, Ski, Skedsmo, Fet, Sørum, Hurum, Røyken, Nedre Eiker, Svelvik, Re, Sauherad, Audnedal, Songdalen, Søgne, Mandal, Fjell, Marnardal, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Sund, Radøy, Lindås, Meland, Fusa, Jondal, Odda, Granvin, Førde, Naustdal, Gaular, Jølster, Flora, Vågsøy, Eid, Selje, Balestrand, Leikanger, Hornindal, Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog, Norddal, Stordal, Eide, Fræna, Midsund, Nesset, Hemne, Halsa, Snillfjord, Orkdal, Agdenes, Meldal, Klæbu, Bjugn, Roan, Verran, Namdalseid, Fosnes, Vikna, Nærøy, Ballangen, Tysfjord, Skånland, Berg, Lenvik, Torsken, Tranøy og Kvalsund. Sande, Bø og Os lever videre som kommunenavn et annet sted i landet.

Les mer om navn på side 10 og 11

kommunenavn videreføres Disse 28 kommunene gir navn til de nye sammenslåtte kommunene: Moss, Aurskog-Høland, Asker, Drammen, Holmestrand, Tønsberg, Lyngdal, Lindesnes, Sandnes, Stavanger, Øygarden, Kristiansand, Ullensvang, Voss, Sogndal, Volda, Ålesund, Molde, Hitra, Trondheim, Ørland, Åfjord, Steinkjer, Namsos, Narvik, Hamarøy, Tjeldsund og Hammerfest.

kommuner får helt nye navn Ved årsskiftet oppstår det 14 helt nye kommunenavn. Ingen av kommunene som går sammen, gir navn til den nye kommunen som oppstår: Lillestrøm, Indre Østfold, Nordre Follo, Midt- Telemark, Alver, Bjørnafjorden, Sunnfjord, Kinn, Stad, Fjord, Hustadvika, Heim, Orkland, Nærøysund og Senja.

navn forsvinner som fylkesnavn Disse 7 navnene forsvinner som fylkesnavn eller som del av fylkesnavn: Buskerud, Akershus, Østfold, Oppland, Hedmark, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Kommune- og regionreformene i tall

3,6 millioner nordmenn blir berørt TEKST | Sveinung Engeland

3,6 millioner nordmenn blir direkte involvert i en kommune- eller fylkessammenslåing i 2020. Kartet på høyre side viser det nye norgeskartet som vil gjelde fra 1. januar 2020. Da slår 109 av landets kommuner seg sammen, og blir til 43 nye kommuner. 13 fylker blir til seks. 1,6 millioner mennesker får ny kommune, og til sammen 3,6 millioner personer i 311 kommuner vil i 2020 bo i enten ny kommune eller nytt fylke. Mens vi i dag har 422 kommuner og 18 fylker, vil det etter sammenslåingene være 356 kommuner og 11 fylker i Norge. Av fylkene er det bare Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland som forblir uendret. Teller vi med alle sammenslåingene i kommuneog regionreformene fra 2017 til 2020, er 1,7 millioner nordmenn involvert i en kommunesammenslåing, og i alt 4 millioner er involvert i enten kommune- eller fylkessammenslåing. Nye nummer Ikke bare de 109 kommunene som slår

seg sammen neste år, får nytt kommunenummer. Det får også alle de 202 kommunene som inngår i en fylkessammenslåing. På Kartverkets nettsider kan du se dagens kommunenummer og det kommende kommunenummeret for alle landets kommuner. Oversikten ligger her: kartverket.no/kommunenummer. Kommuner splittes og bytter fylke Det er forresten ikke bare sammenslåing som skjer ved kommende årsskifte. To kommuner splittes: Snillfjord i Trøndelag deles i tre. Én del skal inn i nye Hitra, én i den nye kommunen Orkland og én i nye Heim kommune. Tysfjord i Nordland deles mellom nye Narvik og nye Hamarøy kommune. Flere kommuner bytter fylkestilhørighet. Jevnaker og Lunner går fra Oppland til Viken, mens de øvrige kommunene i Oppland går inn i det nye fylket Innlandet. Svelvik i Vestfold skal sammenslås med Nedre Eiker og Drammen til nye Drammen kommune, og blir med det en del av Viken. Halsa i Møre og Romsdal blir en del av den nye kommunen Heim, sammen med Hemne og en del av Snillfjord, og fylket blir Trøndelag. Grenser justeres I tillegg er det vedtatt 16 grensejusteringer som involverer 22 av de nye kommunene. Mest kjent fra media er kanskje Preikestolen og området nord

for Lysefjorden som overføres fra Forsand til Strand kommune, samtidig som Forsand slås sammen med Sandnes. Kommunen som er involvert i flest grensejusteringer, er Re i Vestfold. Fra Re overføres Mulvika grunnkrets og en mindre del av Grettebygd grunnkrets til nye Holmestrand kommune, samtidig som flere mindre områder overføres mellom kommunene Re og Horten. Re kommune slår seg for øvrig sammen med Tønsberg og blir en del av nye Tønsberg kommune og det nye fylket Vestfold og Telemark. Henger ikke sammen Ikke alle de nye kommunene henger sammen geografisk. I Sogn og Fjordane (fra neste år Vestland) slår Flora og Vågsøy seg sammen til Kinn kommune, mens Bremanger, som ligger mellom de to kommunene, ikke blir med. Den nye kommunens kommunesenter blir delt mellom Florø og Måløy. Lenger sør på Vestlandet, i Rogaland, må man bruke båt, eller helikopter, for å komme seg fra den sørlige delen av nye Stavanger til den nordlige delen uten å krysse en annen kommune. Holder man seg kun til landjorda, må man kjøre gjennom Randaberg for å komme seg fra Stavanger til Rennesøy og Finnøy som blir en del av nye Stavanger kommune. 

9528: Til høsten velges 9528

202.235: Trondheim + Klæbu blir den

personer til nye kommunestyrer og 376 til nye fylkesting, om lag 12 prosent færre folkevalgte enn i dag.

kommunesammenslåingen som involverer flest personer, i alt 202.235 (2019-tall). 2592 innbyggere er involvert i den minste kommunesammenslåingen, Stordal og Norddal som blir til Fjord kommune. Kilde: SSB

Kilde: Kommunal Rapport

Nye kommuner 01.01.2017 ____________________ Kommunenr: 3804

Sandefjord kommune Sandefjord, Andebu og Stokke

3805

Larvik kommune Larvik og Lardal

(se nr 13)

3802

3803

3817

3811

4225

Lyngdal kommune Audnedal og Lyngdal

5054

Kristiansand kommune Kristiansand, Songdalen og Søgne

01.01.2020 ____________________ 3002

Lindesnes kommune Lindesnes, Mandal og Marnardal

3014

Stavanger kommune Finnøy, Rennesøy og Stavanger

Indre Østfold kommune Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad

Nordre Follo kommune Oppegård og Ski

3030

Lillestrøm kommune Skedsmo, Fet og Sørum

3025

Asker kommune Asker, Hurum og Røyken

31 28

27 26

B 19

6 1

4 14

1875

5412

5421

5406

1507

Hamarøy kommune Hamarøy og Tysfjord (deles)

1578

1579

Tjeldsund kommune Skånland og Tjeldsund Senja kommune Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy Hammerfest kommune Hammerfest og Kvalsund

Hustadvika kommune Eide og Fræna

1577

Fjord kommune Norddal og Stordal

1806

Narvik kommune Narvik, Ballangen og Tysfjord (deles)

4640

Ålesund kommune Ålesund, Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog

5060

Nærøysund kommune Vikna og Nærøy

4649

Volda kommune Hornindal og Volda

12 13

5007

Namsos kommune Namdalseid, Namsos og Fosnes

4602

5006

Steinkjer kommune Steinkjer og Verran

Stad kommune Eid og Selje

4647

Sogndal kommune Balestrand, Leikanger og Sogndal

5058

Åfjord kommune Roan og Åfjord

4621

Kinn kommune Flora og Vågsøy

5057

Ørland kommune Bjugn og Ørland

4618

Sunnfjord kommune Førde, Naustdal, Gaular og Jølster

5001

Trondheim kommune Klæbu og Trondheim

4624

Voss herad Granvin herad og Voss

5059

Ullensvang kommune Jondal, Odda og Ullensvang

Orkland kommune Orkdal, Agdenes, Snillfjord (deles) og Meldal

Hitra kommune Hitra og Snillfjord (deles)

Bjørnafjorden kommune Fusa og Os

5056

4631

3020

1108

5055

4626

Alver kommune Radøy, Lindås og Meland

3026

1103

Sandnes kommune Forsand og Sandnes

1506

Heim kommune Hemne, Halsa og Snillfjord (deles)

Øygarden kommune Fjell, Sund og Øygarden

Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland og Rømskog

4205

Moss kommune Moss og Rygge

Molde kommune Midsund, Molde og Nesset

4204

Indre Fosen kommune Rissa og Leksvik

Midt-Telemark kommune Bø og Sauherad

Færder kommune Tjøme og Nøtterøy

Tønsberg kommune Re og Tønsberg

Holmestrand kommune Hof og Holmestrand

3005

Holmestrand kommune Holmestrand og Sande

01.01.2018 ____________________

Drammen kommune Drammen, Nedre Eiker og Svelvik

Nye fylker (fra 01.01.2020) A

Fylkesnr: 42

Fylkesnr: 38

Agder Aust-Agder og Vest-Agder Vestfold og Telemark Vestfold og Telemark

Fylkesnr: 46

Fylkesnr: 30

Vestland Hordaland og Sogn og Fjordane Viken Buskerud, Akershus og Østfold

Fylkesnr: 34

Fylkesnr: 50

Fylkesnr: 54

Innlandet Troms og Finnmark Oppland og Hedmark Troms og Finnmark Trøndelag (fra 01.01.2018) Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Grafikk: Wilhelm Bøe / Tormod Karlsen

Kommune- og regionreformene

Bytter ut jule- og nyttårsfri med sammenslåing

De bygger nye Kommune TEKST | Synne Storvik FOTO | Per Anders Bjørklund

For fjerde året på rad blir jule- og nyttårsfri med venner og familie skiftet ut med høyt tempo og samvær med kollegaer, slik at sammenslåingene blir vellykket over hele landet. De er Kartverkets gjennomføringsteam som bygger de nye kommunene digitalt. Det er en særdeles kompetent og erfaren gjeng ved Kartverkets hovedkontor i Hønefoss som skifter ut kalkun, finstas og feiring med overtidsmat, arbeidsklær og kollegaer. Årsaken? Å sørge for at alle de 3,6 millioner personene som flytter digitalt i kommuneog regionreformene, våkner opp med rett adresse i ny sammenslått kommune – eller en kommune som inngår i en fylkessammenslåing. Sistnevnte er for eksempel en kommune som ikke slås sammen med noen, men som likevel får nytt kommunenummer fordi den er i nytt fylke som oppstår 1. januar 2020. Fram til årsskiftet har gjengen hendene fulle med å bygge opp kommunene digitalt og å teste de drøyt 100 millioner endringene i matrikkelen som skal flyte til andre offentlige registre. – Vi bygger opp kommunene digitalt i matrikkelen. Gjennom våre fylkeskartkontor samarbeider vi godt med kommunene, som gjør sin del av jobben, og så gjør vi de endringene vi skal hos oss i Kartverket. For å testkjøre alle dataene på forhånd, har vi laget en kommuneendringsløsning som heter Marty. Den er utviklet for å kjøre de store datamengdene vi får ved årsskiftet 2019/2020, sier prosjektleder for gjennomføring av kommuneog regionreformene i Kartverket, Wenche Rognås. Nøkkelrolle Kommunenummeret er koblingsnøkkelen til mange offentlige registre. De aller fleste kommunene, enten det gjelder kommune- eller fylkessammenslåing, får et nytt kommunenummer. Kartverket er i god dialog med kommunene for å bistå og hjelpe til med avklaringer. Kartverket som registereier for det nasjonale eiendomsregistret, matrikkelen, og grunnboka, spiller en sentral rolle i kommuneog regionreformene. Matrikkelen inneholder opplysninger om hva som eies (som bygninger, adresser, gårds- og bruksnummer), mens grunnboka sier noe om hvem som sitter på eiendomsrettighetene. Dataene benyttes av andre offentlige registre som eksempelvis Skatteetaten, folkeregisteret,

Turid Ellingsen, direktør i eiendomsdivisjonen. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Lånekassen og flere andre. Registrene må stemme overens ved årsskiftet og kobles mot rett kommuneVår jobb nummer, slik at for er å hjelpe eksempel posten kommer til rett adresse, kommunene stønader blir sendt ut med å til riktige personer i rett kommune, og at lykkes eiendomsskatt blir beregnet på riktige tomter, som eies av rett person. – Både sammenslåings- og fylkessammenslåingskommuner har en jobb å gjøre her, og de er godt i gang, sier Rognås. – Vår jobb er å hjelpe kommunene med å lykkes. Kartkontorene våre, som er spredt omkring i hele landet, bistår og hjelper slik at kommunene kommer i havn. Jeg kan ikke få fullrost kommunene nok for den jobben som gjøres nå, sier hun. Mye erfaring Kartverket begynner å få god kompetanse og

erfaring med kommuneog regionreformene. I 2017 ble Stokke, Andebu og Sandefjord slått sammen til én kommune. I 2018 oppstod det nye fylket Trøndelag. Samme år så også de nye kommunene Indre Fosen, Larvik, Holmestrand og Færder dagens lys. 1. januar 2019 ble rindalingene trøndere, samtidig som grenda «Maurset» ble flyttet fra Hornindal til Stryn kommune, og Hovlandsdalen gikk fra Birkenes til Evje og Hornnes kommune. Svalbard ble også samlet til én administrativ inndeling i matrikkelen, med det som

Kartverket sikrer den digitale verdikjeden Kartverket er teknisk koordinator for statlige etater i kommuneog regionreformene. Det innebærer også at Kartverket gir faglig støtte til kommunene i forbindelse med endringer av kommunenummer og adressering. Bernt Audun Strømsli er prosjektleder. Hva betyr det at Kartverket er teknisk koordinator? – Reformene griper inn i alle kommunale fagområder og i alle ledd i offentlig forvaltning. Grunnpilaren i offentlig for-

valtning er digital, og reformene får veldig store konsekvenser for disse digitale prosessene. Veldig tidlig så Kartverket et behov for at dette måtte koordineres. Oppgaver som er avhengige av hverandre måtte finnes og beskrives. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Kartverket denne oppgaven, og jeg er Kartverkets prosjektleder i dette arbeidet. Hvorfor må samarbeidet mellom statlige etater og kommuner koordineres? – Alle aktører er gjensidig avhengige av

hverandre. Data fra de tre basisregistrene matrikkel, folkeregister og enhetsregister sprer seg som ringer i vann i den digitale verdikjeden. For at det ikke skal bli brudd i kjeden, må vi sikre at de riktige tingene blir gjort på riktig plass, til riktig tid og i riktig rekkefølge. Brukerne må kunne stole på at de digitale tjenestene de får, er riktige til enhver tid. Beskriv en vanlig uke på jobb! – Det enkleste svaret er at det ikke finnes

en vanlig uke. Tidlig i reformperioden gikk det mye tid på besøk ute blant kommuner og andre forvaltningsledd. Dette for å gi så mye informasjon så mange plasser som mulig om kompleksiteten av arbeidet som må gjøres. Nå er vi mer inne i en gjennomføringsfase, og fokuset er flyttet mer over på koordinering av oppgaver som må gjøres. Det siste halve året har det også vært mye kontakt ut mot de største leverandørene av fagsystemer i kommunemarkedet.

100 millioner

-Norge digitalt

Det blir gjort 100 millioner endringer i det nasjonale eiendomsregistret, matrikkelen, 1. januar 2020. Når 422 kommuner blir til 356 og 18 fylker blir til 11, genereres en hel masse endringer i matrikkelen. Alle kommuner som blir slått sammen, eller er i et fylke som slås sammen, får nytt kommunenummer. Ved kommunesammenslåinger må det etableres unike gårdsnumre i de nye kommunene. Tilsvarende må adresser og kretser, herunder valg-, skole og grunnkretser, være unike.

Til sammenligning var det 15 millioner endringer i matrikkelen da Sør- og Nord-Trøndelag fylker slo seg sammen til Trøndelag og de fire nye kommunene Holmestrand, Færder, Larvik og Indre Fosen oppstod 1. januar 2018. Ved overgangen til 2017 var endringene i størrelsesorden 1,3 millioner da Sandefjord, Andebu og Stokke ble til nye Sandefjord kommune.

Ved høstens valg stemmer vi som om det er 2020 Valget i 2019 skal gjennomføres som om kommunene allerede er slått sammen.

Her er en del av gjennomføringsteamet i Kartverket som skal sørge for at alle andre dataregistre får de oppdaterte endringene i matrikkelen som kommuneog regionreformene medfører. Bakerste rekke fra venstre: Alexander Solstad Larsen, Ole-Magnus Sæther, Laila Sveen, Marit Elsrud Stensrud, Bård Ove Hoel, Jan Holmen, Ulf Bergestuen, Dag Myrseth. Fremste rekke, fra venstre: Kristian Grov, Marianne Pedersen, Wenche Rognås, Gunn Ragnhild Oterhals, Pål Asmund Røste og Inger M. Kristiansen.

tidligere var Spitsbergen, Bjørnøya og Hopen. – Vi bygger kompetanse hele tiden, og vi får kunnskap og erfaring som er verdifull å ta med seg til 1. januar 2020, når 43 nye kommuner og seks nye fylker skal oppstå. Kartverket har en viktig rolle sammen med andre offentlige virksomheter i dette reformarbeidet, og vi er helt avhengig av godt samarbeid for å lykkes, sier eiendomsdirektør Turid Ellingsen i Kartverket. God dialog med involverte Kartverket har god dialog med private og andre offentlige virksomheter i reformarbeidet. Data-

flyt og datamengde som er involvert ved årsskiftet, gjør at flere må være sikre på at deres systemer kan håndtere endringene i matrikkelen, som er estimert til over 100 millioner dataendringer. – For å lykkes må vi ha en god dialog med alle involverte før, under og etter årsskiftet. Vi har lagt gode planer slik at oppkjøringen til årsskiftet blir bra. Vi lever litt i reformbobla om dagen, og synes det er stas at Kartverket er med på en nasjonal gjørejobb. Vi er klare til å levere 1. januar 2020, sier prosjektleder Wenche Rognås. 

Er kommunene seint ute? – Kommunene er i ulike løp. De er i veldig ulike størrelser og har ulike ambisjoner. En kommune som nettopp har startet et løp, kan ha kortere vei til sin målstrek, enn en kommune som startet løpet sitt for to år siden. Så det er litt vanskelig å svare på om enkelte kommuner er seint ute eller ikke. Men jeg er helt sikker på at mange kommuner får det veldig travelt i de månedene som gjenstår fram mot 1. januar 2020.  Bernt Audun Strømsli er prosjektleder.

Det vil si at innbyggerne skal stemme i den kommunen som de kommer til å tilhøre i 2020, noen måneder etter at de har vært i stemmelokalet. Innbyggere som bytter kommune gjennom kommunegrensejustering, kan også bli overført til en ny stemmekrets, og muligens må de reise til et annet valglokale enn de er vant med. Sammenslåingskommunene samarbeider om gjennomføringen

av høstens valg. Noen kommuner har også valgt å slå sammen stemmekretser over dagens kommunegrense. Endringene blir vedtatt av valgstyret eller fellesnemnda og lagt inn i matrikkelen i et samarbeid mellom kommunene og Kartverket. Høsten 2018 omnummererte Kartverket en rekke stemmekretser for de kommunene som skal slå seg sammen. Dette var for å unngå like stemmekretsnumre i de nye kommunene når manntallet lages.

Fra 393 til rundt 320 NAV-kontorer Også NAV berøres av kommunesammenslåingene. Antall kontorer reduseres betydelig og kommunenes systemer må integreres mot de fusjonerte NAV-kontorenes systemer. Som følge av ny fylkesinndeling har NAV også redusert antall fylkesorganisasjoner til 12 fra 2019. NAVs systemer kan forholde seg kun til ett sosialsystem per kommune. Dersom den nye kommunen har flere, parallelle sosialsystemer, vil det ikke være mulig for NAV å hente inn opplys-

ninger om den sosiale støtten innbyggerne mottar fra kommunen. Matrikkelen (eiendomsregisteret) må være oppdatert ved sammenslåingstidspunktet for at ytelse av kommunale tjenester og NAV-tjenester skal være mulig. Integrasjon mot NAVs systemer håndteres av NAV i tett dialog med kommunene.

3,1 milliarder transaksjoner Skatteetatens IT-løsning for skatteregnskap og skatteinnkreving til stat og kommune håndterer årlig en betalingsstrøm fra skattytere og arbeidsgivere på om lag 750 milliarder kroner. Denne må være oppdatert med en rekke opplysninger om ny kommune og skatteoppkrever. Regnskaps- og saksopplysninger skal flyttes fra eksisterende til ny kommune. Det er estimert at endringene i 2020 vil bestå av 3,1 milliarder transaksjoner.

Skatteetaten anslår ellers at om lag 3,7 millioner personer vil få endringer i sine folkeregisteropplysninger som følge av kommuneog regionreformen. Endringene består i at alle disse personene får ny bostedskommune, og noen får ny adresse. Flere skjemaer fra Skatteetaten i Altinn må endres for å sikre at opplysningene som benyttes i for eksempel produksjon av skattemeldingen er i henhold til endringene som reformene genererer.

Kommune- og regionreformene

IKT-tips & råd IKT-REGULERINGSPLAN: IKT er stadig mer integrert i tjenesteproduksjonen og i dialogen med innbyggere og næringsliv. Derfor bør det etableres en «reguleringsplan» for digitale løsninger som sikrer en helhetlig tilnærming til IKT. Kommunen bør øke kompetansen om digitale muligheter gjennom målrettede tiltak for ledere og ansatte i hele organisasjonen. Kompetansetiltakene bør starte så tidlig som mulig og være en løpende aktivitet. Kilde: KS/PA Consulting Group

IKT-ARKITEKTUR: IKT-arkitektur sørger for at digitale tjenester, arbeidsprosesser, informasjonsflyt, IKT-systemer og -infrastruktur ses i sammenheng. Få norske kommuner jobber systematisk med arkitektur i dag. Kommuner har høy kompleksitet i det digitale landskapet, og det er behov for arkitekter som ivaretar sammenhengene og helhetsperspektivet. De kommunene som satser på IKT-arkitektur, kan sikre seg mer helhetlige løsninger, bedre informasjonsflyt og gjennomtenkte anskaffelser. Kilde: KS/PA Consulting Group

Kjenner du igjen de gamle navnene i dette herredskartet fra 1918? Kart: Kartverket/Norges Geografiske Opmaaling, Herredskart over Syd-Norge, 1918.

Gamle og nye kommuneog fylkesnavn

Navn ut av kartet TEKST | Sveinung Engeland

Husker du fylkene Bratsberg og Nedenes? De er ikke lenger på kartet. 81 kommuner og 7 fylker får ikke navnet sitt med over i ny kommune eller nytt fylke fra årsskiftet (se oversikt på side 6). Navnene vil dermed gå ut av bruk som kommuneog fylkesnavn. Det gjelder Hordaland, Buskerud, Sauherad, Jølster, Snillfjord og mange flere. Forsvinner navnene nå på historiens gravhaug? Ikke nødvendigvis, ifølge Berit Sandnes, stedsnavnansvarlig for Midt-Norge i Kartverket. – Det kommer først og fremst an på hva kommunenavnet primært betegner. Et rent administrativt navn er utsatt for å forsvinne, men de fleste kommunenavnene går tilbake til navn på gårder eller kirkesteder eller på naturnavn. Mange er også blitt navn på tettsteder, som Oppegård og Søgne. Slike navn vil leve videre i kraft av at de betegner noe mer enn bare kommunen.

Situasjonen er annerledes hvis ikke tettstedet eller en annen lokalitet heter det samme som kommunen. Bjugn er bygdenavn, og tettstedet heter tradisjonelt Botngård. – Her kan bygdenavnet forsvinne når Bjugn blir slått sammen med Ørland til Ørland kommune. Derfor ønsker kommunestyret å endre navnet på tettstedet til Bjugn for å bevare det, forteller Sandnes. Steinkjer er en relativt ny by, skilt ut fra Stod i 1858 og slått sammen med seks landkommuner i 1964. De fleste av disse kommunenavnene står like sterkt i dag, men Stod er nok det som står svakest. Det kan skyldes at tettstedet og kirka har andre navn enn kommunenavnet, tror Sandnes.

Sterke og svake navn Med lokalkunnskaper kan man teste hvilke gamle kommunenavn som står sterkt og svakt etter kommunereformen på 1960-tallet. – En del av de gamle kommunenavnene står temmelig svakt i dag, spesielt der navnet ikke falt sammen med et tettsted eller en tydelig naturformasjon. Man må nok være ganske lokalkjent for å identifisere de gamle kommunene Hen, Kvernes, Øre, Voll og Kornstad i

kommunenavn blir borte

Et rent administrativt navn er utsatt for å forsvinne

Møre og Romsdal. Her hadde kommunene navn etter kirkesteder, som ikke nødvendigvis falt sammen med tettsteder. Navn lever videre Gamle kommunenavn som betegner tydelig avgrensa steder, har bedre sjanse for å overleve. Trondheim ble slått sammen med flere nabokommuner i 1964. Det gamle kommunenavnet Byneset står seg godt, trolig fordi det betegner et markant nes. Leinstrand, som ligger i mye åpnere land mellom byen og Melhus uten klare topografiske grenser, står langt svakere. - En kan kanskje våge å spå at Klæbu-navnet kommer til å leve godt etter sammenslåingen med Trondheim, fordi bygda ligger så tydelig adskilt fra byen. Det er markante daler samme hvilken vei du kommer inn til bygda, sier Berit Sandnes. Andre navn kan leve videre fordi de blir brukt i nye sammenhenger, for eksempel ved ny utbygging. Navn på kommuner utenfor byene kan for eksempel leve videre som navn på bydeler, som Madla i Stavanger, Arna i Bergen eller Tiller i Trondheim, påpeker stedsnavneksperten. For ordens skyld: Bratsberg var det tidligere navnet på Telemark, Nedenes var Aust-Agder. 

Vegnavn som går igjen KIRKEVEIEN: Vegnavnet som går igjen i flest kommuner som skal slås sammen, er Kirkeveien. I sju av sammenslåingene må en av kirkeveiene vike og få et annet navn. Skoleveien og Sjøvegen går igjen i flere kommuner i seks sammenslåinger. Fjellveien, Ringveien, Rugdeveien og Utsikten er parallelle vegnavn i fem sammenslåinger. Andre vanlige gjengangere: Fiolveien, Furuveien, Industriveien, Kyrkjevegen, Liavegen, Strandveien og Åsveien. Kilde: Kartverket

590 GJENSTÅR: 65 vegnavn er blitt endret det siste året for å unngå at det blir to eller flere veger med identiske navn i kommuner som skal slås sammen i 2020. Dermed er antallet parallelle vegnavn redusert fra 643 til 590. Dette betyr ikke nødvendigvis at mange kommuner ligger bak skjema, tror adresseansvarlig

Hege Kvernberg Dahl i Kartverket. – Vi har ikke noen samlet oversikt over hvor langt kommunene har kommet, men vårt inntrykk er at de fleste er veldig godt i gang. Det er nok en del som er så å si i mål og hvor det bare gjenstår å få det registrert i matrikkelen. Fristen for dette er 31. august, sier hun.

Entydig adressering viktig for beredskapen

Over 700 vegnavn endres for å unngå navneforvirring TEKST | Sveinung Engeland FOTO | Johnny Spernes

Skolegata i Askim skal bli til Rådhusgata. Petter Solli Aaserud har det siste året brukt mye av arbeidstiden sin på vegnavn, for å unngå at vegnavn skal forveksles i nye Indre Østfold kommune.

Skolegata i Askim kommune er en av over 700 veger som får nytt navn i forbindelse med kommunesammenslåingene. Det kan redde liv. Et vegnavn skal være entydig innenfor kommunen. Det betyr at det i en og samme kommune ikke skal være veger som har identiske eller nesten like navn. Doble vegnavn kan føre til at ambulansen eller brannvesenet rykker ut til feil veg. – Entydig adressering er viktig for alle som skal finne fram i en kommune. Det gjelder for tilreisende og nyinnflyttede, og det gjelder virksomheter som skal betjene innbyggerne på ulike måter, fra drosje og postverk til hjemmesykepleien og vareleverandører. Men aller viktigst er det nok av hensyn til beredskapen, sier fagansvarlig for adresser i Kartverket, Hege Kvernberg Dahl. – Med stadig mer sentralisering er det ikke sikkert at sjåføren er lokalkjent. Verdifulle minutter kan gå tapt hvis ambulansen kjører til feil gate. I verste fall kan liv gå tapt, sier hun. Det er kommunene som har ansvar for adressering, og som må sørge for at alle vegnavnene er entydige innenfor kommunen. Kartverket bidrar med veiledning og kan hente ut lister over parallelle vegnavn. Kartverket har også ansvar for hvordan vegnavn skrives. Derfor er Kartverket en av instansene som skal ha de nye vegnavnene inn til vurdering før nye skilt kan skrus opp. 643 doble navn I begynnelsen av 2018 gikk 643 vegnavn igjen i én eller flere av kommunene som skal slå seg sammen i 2020. Siden er det gjort en stor jobb for å finne nye navn og sikre at det bare finnes ett av hvert navn i de nye kommunene. I tillegg er det identifisert gatenavn som er til forveksling like, slik at det til sammen blir godt over 700 veger som får nye navn. En av de som har hatt mest å gjøre, er Petter Solli Aaserud i Askim kommune. I Indre Østfold, som blir en sammenslåing av Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad, er det hele 83 gatenavn som går igjen i en eller flere kommuner. Det er blant annet tre Skoleveien, fire Furuveien og fire Løkenveien. I tillegg har kommunene noen vegnavn som er nesten like, slik at totalt rundt 100 veger skal få nye navn. Jakten på nye gatenavn ble bredt dekket av lokalavisa og skapte mye engasjement. Det kom inn over 400 navneforslag. Nå er de aller fleste navnene klare, og Aaserud jobber med å få oversikt over hvor mange skilt som må bestilles. Det er inngått rammeavtale med skiltprodusent.

Verdifulle minutter kan gå tapt hvis ambulansen kjører til feil gate

– Egentlig har det vært lite støy rundt bytte av gatenavn. Mitt inntrykk er at folk flest skjønner hvorfor vi ikke kan ha flere veger med samme navn innenfor én kommune, selv om det i sosiale medier er noen som gir uttrykk for at det er unødvendig, sier Aaserud. Han har følgende råd til andre: – Begynn tidlig nok. Dette tar tid. Vi startet i januar/ februar 2018, to år før sammenslåingen skjer, og det var helt nødvendig at vi kom i gang såpass tidlig. Oppstart av adresseringsarbeidet om lag to år i forveien er også Kartverkets anbefaling. – Å endre gatenavn og -koder er ikke gjort i en håndvending. Det blir gjerne en del runder med informasjonshenting, innsamling av forslag, vurderinger, høringer, vedtak og godkjenninger. Alt dette tar tid, sier Hege Kvernberg Dahl. 2544 adressekoder endres Alle veger har også en adressekode. Og på samme måte som det ikke skal være to veger med samme navn i en kommune, skal det heller ikke være flere like adressekoder. I forbindelse med kommuneog regionreformene er det 2544 adressekoder som må endres fram mot årsskiftet fordi de går igjen to steder i den nye kommunen. Sammen med vegnavn brukes adressekoden som koblingsnøkkel mellom personer og adresser i ulike registre, som folkeregisteret og enhetsregisteret. 

Siste frist er 31. august Kommunene som skal slås sammen i 2020, må senest i løpet av august 2019 sende informasjon om navneendringene til Kartverket ved nærmeste fylkeskartkontor. 31. august er også fristen for å registrere nye vegnavn i matrikkelen. Det er svært viktig at registrering i matrikkelen, skilting og oppdatering i vegnettet skjer parallelt. Veiledning og mer informasjon: kartverket.no/kommunereform/ sjekkliste kartverket.no/adressemyndighet kartverket.no/adresseveileder kartverket.no/stedsnavn

Kommune- og regionreformene

Foto: Torbjørn Tandberg

4 nyttige nettsteder

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSMINISTER | Monica Mæland

Stå på! Fra 1. januar 2020 vil Norge ha 356 kommuner. 1,7 millioner nordmenn vil ha blitt innbyggere i en ny kommune. Det er den største endringen i norsk kommuneog fylkesstruktur på mange tiår. Det har vært noen spennende år i kommunene. Nå er dere inne i det siste året, som helt sikkert vil bli et krevende år. Dere er de modige som har tatt denne viktige beslutningen. Jeg er imponert over hvor bra sammenslåingene ser ut til å gå. Omfattende omstillinger går selvsagt ikke knirkefritt, og de fleste av dere har opplevd utfordringer. Når det jobbes godt og viljen til å få det til er der, kommer en som regel i mål. De digitale konsekvensene av kommunereformen får kanskje ikke tilstrekkelig oppmerksomhet i offentligheten. Mye av konsekvensene kan tillegges et firesifret tall – kommunenummeret. Dere er mange kommuner som nå skal sluttføre det tekniske arbeidet med å legge til rette for den nye strukturen fra 1. januar 2020. Jeg vet at det er mye som skal være på plass. Det er også tid til å få det på plass, men da må arbeidet settes i gang nå.

Kartverket kan bistå dere i dette arbeidet, i sin rolle som teknisk koordinator i arbeidet med kommuneog regionreformene. Kartverket har opparbeidet seg en veldig god kompetanse på den digitale gjennomføringen av kommuneendringer. Bruk dem! Jeg vil til slutt takke alle politikere, ansatte og innbyggere for innsatsen så langt og ønske dere lykke til med arbeidet videre. Det er mange med meg som er spente på om dere lykkes med å inspirere andre, særlig de små kommunene.

kartverket.no: Veiledning blant annet om adressering, matrikkel og grunnbok, finn nye og gamle kommunenummer, og sjekklista som loser kommuner og fylker gjennom den digitale sammenslåingen trinn for trinn. kartverket.no/ kommunereform

ks.no: KS har samlet råd og tips basert på erfaringer fra tidligere sammenslåinger, samt en rekke nyttige rapporter, veiledninger, verktøy og tilbud til kommuner og fylkeskommuner. ks.no/kommunereform

regjeringen.no: Nyttige veiledere og tips fra kommuner som er i prosess, blant annet en kartfortelling hvor Indre Østfold og Stavanger deler erfaringer og historier om hvordan de bygger nye kommuner på kommunereform.no

difi.no: Difi og Altinn har satt sammen en pakke veiledningsvideoer til kommuner og fylkeskommuner som skal slås sammen. Det handler om fellesløsninger som digital postkasse, ID-porten og E-signering. samarbeid.difi.no

Dagros får nytt øremerke TEKST | Synne Storvik FOTO | Ole Einar Butli Hårstad

Hvem kunne vel tenke seg at Dagros og hennes etterkommere skulle havne midt kommuneog regionreformene? Fra årsskiftet vil mange gårder og andre eiendommer i nye kommuner få nye gårdsog bruksnumre fra Kartverket. Når dette er gjort, lages nye øremerker (produsentmerker) til kyrne på bakgrunn av de nye gårds- og bruksnummerseriene. Kalver som fødes etter årsskiftet, vil få øremerker basert på nye gårds- og bruksnumre. Dagens kyr beholder sine øremerker. Øremerket er kuas identifikasjonskode. Den består av en spesiell tallkombinasjon som sier noe om hvilken kommune og gård kua kommer fra, og i tillegg et eget individnummer. Nummeret i øremerket skal bestå av landskoden NO eller 578 for Norge pluss de åtte første sifrene i produsentnummeret virksomheten er tildelt av Landbruksdirektoratet, pluss et firesifret individnummer som dyret er tildelt av Mattilsynet ved bestilling av øremerke (landskode + produsentnummer + individnummer). Det er Landbruksregisteret som lager nye produsentnumre, og disse blir oppdatert i Husdyrregisteret.

Kommunenummer er de fire første sifrene i øremerket

Storfenæringa har krav om å merke storfe født etter 1. januar 2017 med elektroniske øremerker. Mange av de nye numrene som produsentene får, kan imidlertid ikke brukes i elektroniske merker. Småfe har vært merket elektronisk i mange år, og de har et nummer som er uavhengig av fylkes- og kommuneendringer. En slik løsning arbeider Mattilsynet med å få til for storfe også. 

Kartlegger gevinstene TEKST | Marianne Fromreide

KS tilbyr et verktøy for å kartlegge gevinster av kommunesammenslåinger. Med verktøyet kan kommuner og fylkeskommuner følge opp om mål og tiltak faktisk gir den positive effekten de folkevalgte så for seg da de gikk inn for sammenslåing. – For kommunesektoren er det viktig å kartlegge på hvilke områder kommuneog regionreformene kan sies å ha hatt tilsiktet effekt og hvor det eventuelt må settes inn andre tiltak for å nå målsetningene, sier direktør Kristin Weidemann Wieland i KS. Hva tenker du kommunene og fylkeskommunene har best nytte av med en systematisk kartlegging av effekter? – Kommuner og fylkeskommuner ønsker først og fremst å se om reformene fører til bedre tjenester for innbyggerne og om samfunnsutviklingen generelt går i riktig og ønsket retning. Mer kunnskap kan gi grunnlag for kursendring der hvor det synes nødvendig.

Kunnskapsgrunnlaget er også nyttig når reformene om noen år skal evalueres – både på lokalt og nasjonalt nivå, sier Wieland. Hun peker også på at erfaringene fra dagens nye kommuner og regioner vil gi et godt beslutningsgrunnlag for kommuner og regioner som ennå ikke er inne i en sammenslåingsprosess. Kristin Weidemann Wieland, Wieland sier at et direktør i KS. systematisk og samordnet kunnskapsgrunnlag for kommunesektoren blir viktig i de politiske møtene KS har med regjeringen framover, for eksempel om rammebetingelser, oppgaveporteføljen og utviklingen av lokaldemokratiet. Verktøyet finner du på ks.no (søk på «Skreddersydd måling av gevinster») 