SPOR. by Katarina Berg Neergaard

aktiv

Spor

01.2013

TURGUIDER KART SPORTSMOTE CECILIE SKOG

Isbn: 12-54-56 Nr. 01 / 2013

UTGIVER: Spor. REDAKTØR: Katarina Bergn Neergaard Journalister: Bjørn Kruse, Gro Rognmo, Erlend Sande FASTE BIDRAGSYTERE: UT.no, Kari Traa GRAFISK DESIGN: Katarina Berg Neergaard, Norges Kreative Fagskole 2013 PAPIR: Arctic Paper FONTER: DIN og Nouvelle Vague OPPLAG: 103 000 (2) ISBN: 1200-54567-56765

LEDER

GLITTRENDE PUDDERSNØ, ISHAKKE, og solbrilleskille. Ja, vi er klare for å ta dere jentene med bein i nesa ut på tur der adrenalinet virkelig skal få pumpe. Som jente trenger man nødvendigvis ikke være enten opptatt av å ta seg bra ut eller opptatt av sport og natur og dermed se ut som en guttejente. Derfor er dette friluftsmagasinet for jenter som både liker å ta seg bra ut, men også kjenne svetten renne og adrenalinet pumpe. Vel, kanskje ikke nødvendigvis samtid... Ingen plass for pyser, for i denne utgaven tar vi dere med på tur til Styggedalen (som ikke er stygg i det hele tatt!!) og Jiehkkevarri. To av Norges mens fantastiske turer. Vi vil gi deg tips til forberedingen av turen, informasjon om området turen er i og om turen selv. Vi vil til og med gi deg et kart over turen, som gir deg akkurat den informasjonen du trenger, så du slipper å ta med deg verdensatlasset på tur. Og hvis du vil kan du også få kartet på mobilen din.

Katarina Neergaard, redaktør.

Spor

aktiv

01.2013

LEDER

PAKKE SEKKEN

Spor

01.2013

TURGUIDE: STYGGEDALEN

TURGUIDE: JIEHKKEVARRI

SMÅGODT

aktiv

HAUTE COUTURE

INTERVJU: CECILE SKOG

SPORLØS: KITEING

TOPPTUR VINTERSTI D NÅR DU SKAL PÅ TOPPTUR I VINTER ER DET VIKTIG HVA DU HAR MED I SEKKEN.

Tekst Foto

BJØRN KRUSE VORTEX.COM

er noen tips og triks til dere som går tur med ski på bena – basert på mine 15 år som ivrig toppturgåer.

”DU ANGRER NESTEN aldri på det du har gjort, bare det du ikke har gjort”. Dette pleier kjæresten min å si om det meste her i livet (hun er et typisk ja-menneske) og det finnes kanskje ikke noen bedre måte å beskrive det å komme seg ut på en topptur på. Opp fra sofaen, bort fra tv og ut i frisk luft. Dette uansett vær da du stort sett alltid er gladere for å ha gått på tur enn ikke å ha gjort det! INTERESSEN FOR Å gå topptur vintestid har eksplodert de siste fem årene. Antall deltakere på topptursamlinger, skicamper, skredkurs og de guidede turer over hele landet bekrefter dette. Innholdet i den sekken skiller ofte også uerfarne fra de som har vært ute en vinternatt tidligere. Her

SELVE SEKKEN VELG en sekk med rett rygglengde og ett bra bæresystem, dette er viktig for komforten da sekken ofte skal bæres over lengre tid. Den må ha skifester da du noen ganger må bære skia på sekken, f.eks der det er for bratt å gå på feller, eller om du skal gå til fots et lite stykke for å komme til en renne i nærheten av skiheisen. VELG STØRRELSE ETTER ditt behov. Min erfaring er at uansett hvilken størrelse jeg velger, så pakker jeg den nesten full. Det er lettere å ta med det lille ekstra om det er plass till det, enn å måtte legge det igjen hjemme fordi sekken er full. En god skisekk har ett eget rom for en snøspade, en søkestang og snøsag, og i tillegg et utvendig isøksfeste. En bonus er et funksjonelt hjelmfeste så du unngår at hjelmen fylles med snø dingler i en av stroppene. De siste årene har sikkerhetssekker blitt mer og mer populære blant skikjørere. Dette er også sekker som enten er utstyrt med en type ballong som skal hjelpe til å holde deg oppe på skredet, eller en pusteslange som forsyner deg med oksygen i tilfelle du blir begravd under snøen.   I SEKKEN EN dagstursekk for toppturer vinterstid bør ha plass til følgende utstyr: Spade, søkestang, varm drikke, glider til skia, varmeplagg, tørr undertrøye, ekstra hansker og lue, vindsekk, drikkeflaske eller drikkesystem med isolert slange, førstehjelpsutstyr, multiverktøy, snøsag, alpinbriller, sportsteip, hodelykt og mat. Dette utstyret får greit plass i en sekk på rundt 30 l, 40 hvis ishakke medbringes

01.2013

Spor

aktiv

3 6

01.2013

LEDER

PAKKESEKKEN

TURGUIDE: STYGGEDALEN

TURGUIDE: JIEHKKEVARRI

SMÅGODT

aktiv

Spor

01.2013

HAUTE COUTURE

INTERVJU: CECILE SKOG

SPORLØS: KITEING

Spor

aktiv

STYGGEDALSTINDEN OMRADE I JOTUNHEIMEN LIGGER DET ET OMRÅDE SOM HETER HURRUNGANE. HER FINNER MAN BL.A STYGGEDALSTINDEN

Tekst Foto

01.2013

FREDERIK AMUNDSEN VORTEX.COM

Styggedalstinden

OMRÅDET: HURRUNGANE ER navnet på et lite, konsentrert område med alpine fjell i de vestlige delen av Jotunheimen. Helt siden slutten av 1800-tallet har Hurrungane, med Store Skagastølstind (2405 moh) i spissen, vært legendariske turmål for tindebestigere. De siste årene har toppene også blitt populære mål for folk med ski eller snowboard. Hotellet på Turtagrø er et naturlig utgangspunkt for turer i området og her samler ski - og snowboardmagasinet Spor hvert år i midten av mai hvert eneste år flere hundre mennesker til topptursamlingen HighCamp. Forholdene er best i afebruar og til mai, og enkelte år kan du gå toppturer til langt uti juni. REISE: Bussforbindelsen over Sognefjellet (fra Lom til Sogndal) er så dårlig der at de fleste velger bil. Fra Bergen tar kjøreturen via Lærdal og Sogndal er drøyt fire timer. Det er da veien åpner og vi burde kunne få

passere. Når Sognefjellsveien åpner, tar det omtrent fem timer å kjøre både fra Oslo og Trondheim. Fra Trondheim tar turen like lang tid. Veien over Berdalsbandet til Årdal åpner vanligvis i første halvdel av mai. Når denne veien er åpen, er dette den raskeste veien til Oslo og Bergen. FJELLENE: Hurrungane har en rekke klassiske toppturfjell. Store Ringstind (2124 moh.) Nordre Dyrhaugstind (2147 moh.) og Fannaråken (2068 moh.) er kanskje de mest kjente, mens Steindalsnosi (2025 moh.) og Lauvnostind (1950 moh.) gir lett ilgjengelig skikjøring. Soleietind og renna på Store Austebotntind er klassikere for de som vil kjøre bratte heng. Styggedalstind – som er beskrevet i denne reportasjen – og Gjertvasstind er vanskelig tilgjengelige og teknisk mer krevende topper som kunne anbefales for erfarne skibestigere under gode forhold. Norgesguidene tilbyr føring til toppene i området. OVERNATTING: Tradisjonsrike Turtagrø hotell, med Norges største bibliotek for fjellsportlitteratur brant ned til grunnen i 2001. Et nytt hotell ble raskt bygget opp, og i dag tilbys overnatting av god standard i hovedbygningen eller av enklere standard i Sveitservillaen. For 60 kroner døgnet kan teltere benytte hotellets tørkerom, dusj og fellesarealer. Det fines også

Spor

overnattingsmuligheter i Skjolden, på Sognefjellshytta og på Krossbu. Dersom du er medlem av Norsk Tindeklub, er hytta I Skagadalen et godt utgangspunkt for turer i denne delen av Hurrungane. MER INFORMASJON: Boka Toppturer i Norge (Fri Flyt) har et fyldig kapittel om Hurrungane. Heftet Skifører for Hurrungane av Jørgen Aamot og Tor Olav Naalsund er et vedlegg til Norsk Tindeklubbs Klatrefører for Jotunheimen og inneholder også beskrivelser til flere av de bratteste nedkjøringene i fjellene rundt Turtagrø. CAMPING. Du kan campe i telt, bobil eller campingvogn overalt, bortsett fra på dyrket mark og rasteplasser. Du kan bli så lenge du vil, så lenge teltet, bobilen eller campingvognen er plassert mer enn 150 meter fra nærmeste hus eller hytte. Dette er jo også er billigere alternativ enn hotel. KART: Du kan følge kartet som er i bladet eller du kan følge disse: Hurrungane (1:25.000) utgitt av Turtagrøs Venner, Jotunheimen Vest (1:50.000), 1517 IV Sognefjellet

01.2013

Spor

aktiv

STYGGEDALSTINDEN TURGUI DE TUREN OPP TIL STYGGEDALEN ER SÅ LANGT FRA STYGG. JØRGEN AAMAT TAR OSS MED PÅ TUR. Tekst Foto

01.2013

ERLEND SANDE TINDERAGLERNE

Styggedalstinden

VI KUNNE PRØVD linja til Bolstad fra toppen av Styggedalstind og så fortsatt renna ned til breen. Jørgen Aamot legger fram plan B, egentlig hadde han sett for seg envaskekte førstenedkjøring, en bratt fjellside folk av gode grunner aldri har kjørt på ski, og han kan ikke helt skjule skuffelsen. Men slik snøen har lagt seg, ser den opprinnelige planen rett og slett hasardiøs ut. Selv er jeg entusiastisk. – Ja, når det er slike forhold må vi opp i Styggedalen, sier jeg. Vi er i posisisjon til en magisk skidag. DAGEN FØR HAR vi gått de 500 høydemeterne fra Turtagrø til Tindeklubhytta i Skagadalen. Vi er inne i det gode selskap, siden Jørgen nylig er blitt medlem i fjelladelens egen losje, han og kompisen Fredrik Ericsson skal på den siste også skikkelige skituren før de drar avgårde på ekspedisjon til Kangchenjunga i Himalaya. Jeg har gledet meg som et barn helt siden vi begynte å snakke om turen. Fjellområdet Hurrungane, som et par uker tidligere var full av Highcamp-deltakere, er folketomt nå. På Tindeklubhytta er vi alene, slik at vi i ro og mak kan lære oss rutinene for fyring, oppvask og uttak fra vinkjelleren. NEI, VI FÅR vel komme oss avgårde, sier Fredrik. Norrlendingen er noe så sjeldent som en profesjonell skibestiger, og har base i Chamonix mesteparten av året. Men hvert

år er han som regel noen dager på skitur i Hurrungane, denne taggete og ville delen av Jotunheimen. Vi har tatt lunsj i gresset utenfor hytta og ville vært håpløst sent ute om det var tidligere på sesongen. Men ikke nå, i slutten av mai. Vest Jotunheimen har fått påfyll av snø og lyses opp av en sol som ikke kommer til å gå ned før langt på kveld. Vi rusler på kornete vårsnø opp mot Nordre Skagastølstind og kommer opp på en flate, der vi får et dramatisk landskap i sikte. I Gjertvasstind, hengebreene fra ryggen som strekker seg mot Store Skagastølstind, et brefall med store sprekker. Styggedalen er synlig både fra Steindalsnosi og Fanaråken, klassikere for alle som har vært på Highcamp. Men denne delen av Hurringane er lite besøkt. Turene er lange, terrenget er krevende. HVA ER DET for slags sporvalg? Vi tenkte liksom vi skulle være alene i fjellet, og nå ser vi to karer som tar seg opp fra breen med nesten rett linje mot toppen. Jeg vil nødig være en sinke, og jobber konsentrert for å holde farten Jørgen og Fredrik setter opp. Det går nesten. Oppe på platået tar vi igjen de to karene, som har tatt lunsjen sin der. En brite og en tysker, klatrere og skikjørere. – Vi skal på Styggedalstind, forteller Jørgen. – Ja, dit har vi også tenkt oss, sier de og lar oss legge sporet videre.

Spor

Her skilles rutene til Gjertvasstind og Styggedalstind. Vi gyver løs på en snøbakke med store breglepper i bunnen. Jeg ville ikke følt meg høy i hatten om jeg var her alene. Sist jeg var her, var jeg heller ikke spesielt oppesen. Da kom tåka sigende inn, slik at vi ikke hadde annet valg enn å snu på tryggeste vis. Det er sju år siden. Siden den gangen har jeg hatt noe usnakket med Styggedalstind. I min verden er det ikke noe som helst stygt med et slik brelandskap, et norsk Chamonix I miniatyr. Men for jegerne og bøndene som en gang satte disse navnene er «stygt» kodeordet for farlige bresprekker. Derfor heter breen mellom Juvasshytta og Galdhøpiggen Styggebreen, og slik har Styggedalen og Styggedalsbreen fått navnene sitt. VI KAN GÅ på ski forbi den kulen der borte. Derfra er det like greit å feste dem på sekken og få på stegjern, sier Jørgen. Under oss er det store sprekker, som det er uaktuelt å rutsje ned i. Med skarp redskap på hender og føtter føler vi oss likevel trygge, og det er vanskelig å tenke seg bedre selskap enn Aamot og Ericsson på en tur som dette. De er sindige fjellkarer og fabelaktige frikjørere. Vi har for alvor fått kontakt med den tørre nysnøen som dekker fjelltoppene som strekker seg over 2000 meter over havet, men den er ikke 01.2013

Spor

Styggedalstinden

dypere enn sånn at vi har bra framdrift. Og til slutt balanserer vi på den smaleste eggen helt mot toppen av store Styggedalstind. Herfra ser vi bade Store Skagastølstind og Store Ringstind fra en ny vinkel. Og vi kicker også ned i Stølsmaradalen og opp mot Stølsmaradalstind, Hurrunganes minst tilgjengelige fjelltopper. DER ER DEN renna jeg snakket om. Den ser jo veldig fin ut, sier Jørgen. Det er en renne han har tenkt på siden 2003. En drøm kan gå i oppfyllelse. – Ja, kanskje vi skulle ta den i morgen, svarer Fredrik lavt. Vår britiske og tyske venn har nemlig også nådd toppen, og de har sett den samme linjen. Og på jakt etter førstenedkjøringer vil man helst ikke ha konkurranse. William Cecil Slingsbys bestigning av Store Skagastølstind i 1876 startet en æra der Hurrungane var selve Mekka for fjellklatring og alpinklatring i Norge. Her var det eggtraverser og storvegger så langt øyet kunne se. Fremdeles er det linjer som ikke er besteget. Men klatresportens foregangsfolk vendte etterhvert blikket 14

01.2013

mot en litt brattere parti hvor alle de andre starter anmars. De siste årene har vært alle skikjørernes epoke i disse fjellene. På slutten av nittitallet begynte den nå avdøde hotellverten på Turtagrø, Ole Drægni, å notere ned førstenedkjøringer av bratt renner og snøflanker. To av navnene som ble skrevet ned var Petter Bolstad og Kristoffer Borgenhov. De hadde sett seg ut en linje helt fra toppen av Styggedalstind, og rapporterte om opp mot 60 graders helning og ekstreme utfordringer på turen i 1998. OK, DA KJØRER jeg, sier Jørgen og drar en sving i løssnøen oppe på toppen, før snøfeltet svinger ned mot breen. Førstenedkjørerne har nok tatt i når det gjelder helningsvinkelen, men bratt er det definitivt. Løssnøen drysser nedover mot bregleppene I bunnen. I så bratt terreng er jeg langt fra å føle meg som en sorgløs pudderhund. Pulsen går fort og det verker i hoftene på grunn av muskler som spennes. Men det er skikjøring, og det går an å binde sammen svinger. Først to, så tre og fire. I stedet for å fortsette ned mot bregleppene traverserer vi over det bratte snøfeltet og kjører ned langs kanten mens vi speider etter inngangen til en renne. Renna er en bratt, direkte linje ned mot bunnen av selve Styggedalen. FREMDELES KREVER TERRENGET full konsentrasjon. Jeg kjører tre-fire svinger av gangen, før jeg traverserer ut til siden og lar overflatesnøen skli forbi. Jeg vil nødig være i ubalanse når jeg skal over bregleppan i bunnen. – Det ble jo en riktig bra linje, sier Fredrik. – 800 høydemeter skikkelig bratt kjøring, supplerer Jørgen. Vi kikker tilbake på det som ser ut et sammenhengende snøfelt fra toppen

Styggedalstind og helt ned breen i bunnen. En sjelden klassiker med helt ny vri. Vi avslutter dagen med en improvisert bankett i halvmørket på Tindeklubhytta. Jeg merker at jeg er mett på opplevelser, etter skitur tre dager på rad, og bestemmer meg for å dra ned dagen etter. Jørgen og Fredrik, derimot, har fått suget i seg. De går opp til Bandet øverst i Skagadalen og ned i dalen på baksiden, der de finner en bratt sammenhengende renne til toppen. Seint på kvelden får jeg melding om en vellykket tur, sannsynligvis en førstenedkjøring.

Østrenna på Vetle Midtmaradalstind, 750 høydemeter, 45 grader I snitt, 50 grader på det bratteste. Vekslende føre fra tørrsnø på toppen til gjennområtten snø i bunn

aktiv

01.2013

Spor

STYGGEDALSTINDEN KART

Spor

aktiv

LEDER

MATPAKKE PAKKESEKKEN 4 6EKSTREM

01.2013

TURGUIDE: STYGGEDALEN

aktiv

TURGUIDE: JIEHKKEVARRI

SMÅGODT

Spor

HAUTE COUTURE

INTERVJU: CECILE SKOG

SPORLØS: KITEING

01.2013

Spor

aktiv

JIEHKKEVARRI OMRADE

LYNGSALPENE ER ET ELDORADO FOR ERFARNE FJELLKLATRERE OG EKSTREMSKIKJØRERE.

Tekst Foto

01.2013

FREDERIK AMUNDSEN SKOGGANGSMANN

Jiehkkevarri

LYNGSALPENE I TROMS er et eldorado for erfarne fjellklatrere og ekstremskikjørere. For lettere vandre- og sykkelturer finnes også flere ruter. Med fjorden og de spredte øyene som kulisser, er det duket for fantastiske opplevelser i Lyngsalpene. Dette unike og uberørte fjellområdet befinner seg på halvøya mellom Ullsfjorden og Lyngen i Troms fylke.   Du kan se tusen meter høye fjelltopper som stiger opp fra fjorden, blå isbreer, brusende elver, glitrende fjellvann og dype raviner. Skikjørerne bruker gjerne en dag på å klatre opp fjellsiden, for så å kjøre ned igjen til fjorden på et kvarter. Jiekkevarre er den høyeste fjelltoppen i Lyngsalpene med sine 1 833 meter over havet.  Heldigvis finnes det også slakere fjellsider som innbyr til fotturer, langrennsturer, rideturer og hundekjøring. Fjellvannene, fjordene og elvene er ideelle for fiske. Når du i tillegg kan oppleve midnattssol eller nordlys, burde den nordnorske stemningen være satt. POPULÆRE RUTER. Turen opp til Storgalten (1 219 m.o.h.) er populær både sommer og vinter. Vær oppmerksom på at ruten ikke er merket, og at du bør være en erfaren skiløper om du planlegger

å ta denne turen om vinteren.   De som ønsker lettere vandre- eller sykkelturer i majestetiske omgivelser, bør ta turen fra Svensby til Jægervatn. Turen gjennom Stortinddalen, Russedalen og Fastdalen er en annen relativt lett rute.   Du får detaljert kart over området hos lokale bokhandlere eller hos Den Norske Turistforening. DYRE- OG PLANTELIV. I dette området finnes det forsjkellige typer rovrugl. Elg, jerv og gaupe kan observeres hele året, i tillegg til rein i sommerhalvåret. Er du heldig, kan du få torsk, steinbit, sei og hyse på kroken i fjorden. I fjellvannene kan du få ørret og røye. Området rundt Jægervatn er kjent for å være et egnet sted for ferskvannsfiske.  Lyngsalpene har også en rik vegetasjon, og man kan finne sjeldne blomster som for eksempel nellik. OVERNATTING. Det er vel ikke så mange alternativer når det gjelder overnatting i Lyngsalpene. Det beste er å tilbringe nettene i Svensby, Lyngseidet, Mosjo, Nord-Lenangen, Koppangen, Svå eller Furuflaten. Om du ønsker en annerledes opplevelse, kan du forsøke konseptet Ski fra Båt, Man tilbringer natten om bord i båten, og våkner til helt nye omgivelser neste morgen. Etter frokost snøres skiene på og

Spor

man går opp til toppen av fjellet. Så kjører man ned igjen til et nytt sted langs fjorden i knedyp puddersnø. Her venter båten på skikjørerne, som våkner neste morgen til nye utfordringer og nye løyper.   Den Norske Turistforening driver et knippe ubetjente hytter i området. Det er også flere overnattingsalternativer i Tromsø. I Tromsø og Storfjord er det noen ungdomsherberger som er åpne i sommersesongen.  De fleste av disse overnattingsstedene serverer mat. CAMPING. Du kan campe i telt, bobil eller campingvogn overalt, bortsett fra på dyrket mark og rasteplasser. Du kan bli så lenge du vil, så lenge teltet, bobilen eller campingvognen er plassert mer enn 150 meter fra nærmeste hus eller hytte. Dette er jo også et mye rimligere alternativ enn å ta inn på hotel i lange perioder. Dersom du skal campe i telt over lengre perioder finnes det vaskerier her slik at man får rene turklær

01.2013

Spor

aktiv

JIEHKKEVARRI TURGUI DE

JAN R. OLSEN TAR OSS MED TIL JIEHKKEVARRI. HAN VISER TRE MÅTER Å BESTIGE TOPPEN PÅ.

Tekst Foto

JAN R. OLSEN WALLPAPERWEB.ORG

Jiehkkevarri

TUREN SOM GÅR over Jiehkkevarri som ligger i Lyngsalpene, er av mange betegnet som en av Norges fineste skiturer. Jeg har vært i området tre ganger, alle med forskjellige startpunkter: En fra nord, en fra vest og en fra øst. Første turen min gikk jeg i april 1995. Jeg kjørte via Lakselvbukt helt til veienden ved grustaket på Fornes og gikk inn Fornesdalen. Helt øverst på Fornesbreen må man igjennom en smelte grop for å komme opp på Fugledalsbreen. Men er man ukjent i området, så ser man ikke utgangen av gropa. Og siden det ikke var noen spor der, trodde jeg eneste vei opp på breen var å klatre opp kanten. Men et stykke oppe, ble det for bratt og jeg gikk heldigvis ned igjen. Da jeg rundet berget, innså jeg veivalget og hvor enkelt det var å ta seg opp på Fugledalsbreen. Etter seks timers vandring den dagen slo jeg leir på breen. NY DAG. Fra Fugledalsbreen skiller det kun en lang og ganske bratt renne før en er oppe på topplatået som leder inn mot Jiehkkevarri og det er nå en skjønner hva folk mener med at dette er en av Norges fineste skiturer. Utsikten herfra er formidabel med fjell i alle retninger. Når jeg kommer til Kveita (1751 moh) etter tre timers skitur, slås teltet opp.

Den tredje dagen går turen til Troms høyste fjell, Jiehkkevarri, (1834 moh) for aller første gang. Det tar meg rundt to timer fra Kveita. Som er den flate toppen nytes best i godvær og nå er både føre og vær utmerket. Her er utsikten mot Lakselvtindan god. Videre går turen til sørtoppen (1672 moh) før kursen settes mot vest og Holmbukttind (1666 moh). Da er det bare tilbaketuren igjen og da går jeg også innom vesttoppen (1738 moh) før jeg runder om selve hovedtoppen en gang til før kursen settes ned mot skaret som skiller Kveita fra den store Jiehkkevarri. Dagens rundtur tok 8,5 timer. Den fjerde dagen er det kun returen til Fornes jeg skal konsentrere meg mest om. Og været er like strålende som det har vært alle dager. Det er vel relativt sjeldent at du får fire dager på rad med maksimalt vær på Jiehkkevarri-massivet. TO ÅR ETTER, snevinteren i 1997, starter jeg turen mot Jiehkkevarri fra Kvalvikdalen andre uka i mai. Mye sne gjør at det går greit å ta seg fram over elver og oppover dalen der jeg slår leir for første gang. Dagen etter går turen inn Rypedalen og over Rypedalsvatnan. I det største vannet (692 moh) stikker Rypedalsbreen mektig ut. Men jeg finner en fin passasje opp til skaret til øvre del av Fornesbreen.

Spor

Herfra følger jeg samme vei som to år tidligere. Og som i 1995, slår jeg leir på Kveita. Planen er å gå på Jiehkkevarri dagen etter. Men tåke gjør at det bare er å glemme det opplegget. Når jeg skal returnere, er kart og kompass veldig godt å ha. Flere ganger føles det som jeg går i gal retning og kursen sjekkes hele tiden. Så når renna ned til Fugledalsbreen treffes, føles det veldig godt. TO NYE ÅR går og det er natt til 17. mai. Jeg og Paul Johan har planer om å gå hele Jiehkkevarri-massivet på langs. Vi starter fra Holmbukta rundt midnatt og følger den vanlige veien opp på nordsia Tverrelva. Ruta er ganske grei og etter en stund er det bare å følge ryggen opp mot Holmbukttind. Men så langt er været flott, men Jiehkkevarri-massivet er lumsk. Den kan samle dårlig vær på et blunk, så det gjelder å være forberedt. Når vi når fjelltoppen, har tåka kommet i veien for den utsikten som 01.2013

Spor

Jiehkkevarri

skule ha møtt oss her. Været er enda verre når vi skal begynne på Kveita. Utsikten er bokstavelig talt null og uten kart og kompass er vår eneste mulighet for å komme oss ned, å følge noen så vidt synlige skispor nordover ryggen. Vi stoler på at de skal lede oss ned mot renna som går til Fugledalsbreen, vet hva det er de gjør. Derfra tar vi oss ned til Fornes og den ventende drosja som kjører oss til Holmbukt. På denne skituren brukte vi ca 15 timer. PÅ MIN NESTE tur til Jiehkkevarri ønsker jeg å kjøre ned Holmbukta. For her har en 1600 gode og tildels bratte høydemetre å boltre seg på med skikjøring. Noen vil kanskje stille spørsmål om bruk av tau på en slik tur. På disse 24

01.2013

tre turene ble det ikke brukt breutstyr og jeg vi følte heller ikke at vi trengte det. Dette er noe den enkelte selv må vurdere. Men denne breen er bra bratt og om en vil være på den sikre siden, så er selvsagt taulag over breen det beste.En annen ting som også er viktig å ta med i betraktningen når en skal legge ut på en slik tur, er ens egen form. Mang en Jiehkkevarri-deltaker har måttet snudd eller blitt en sinke for resten av gruppa på grunn av overvurdring av egen form. En travers fra Holmbukt til Fornes eller omvendt tar ca 15 timer og er svært krevende med mye opp og ned. Når en har kommet opp på Holmbukttind, skal en ned et stykke før en igjen skal opp mot Jiehkkevarri. Etter hovedtoppen venter nedstigning til gropa før en runder Kveita. Deretter går det stort sett nedover mot Fornes. Totalt innebærer en slik tur 2500 høydemeter oppstigning

Jiehkkevarri

01.2013

Spor

JIEHKKEVARRI KART

Spor

Smågodt

SMAGODT Tekst Foto

UKJENT PRODUKTETS NETTSIDER

1. BALACLAVA UTEN STYR Snøballer i nakken er et kjent helseproblem vinterstid i norge. Heldigvis har superundertøyet til Odlo intergrert balaclava. Du glemmer aldri balaclavaen hjemme igjen, og du blir garantert mer utholdende i den store snøballkrigen. ODLD Shirt Originals Warm Pris: 599 kr www.odlo.com

2. EKSTRAHJEM Drømmer du om å sove i telt med Børge Ousland? Nå kan du hvertfall sove i et telt han har vært med på å utvikle. Teltet er ekstremt vindstabilt og stormmattene går i ett rundt teltet, og det er mulighet for å bruke doble stenger. Helsport Patagonia Pris: 9995 kr www.helsport.no

3. ENDELIG LETT NAR DET ER TUNGT Dette er sannsynligvis en av verdens letteste pulker, med kun to kilo på samvittigheten. Modellen kommer med og utren trekk, og itskiftsbare meier. Sydpoler, her kommer jeg! Feather Light 120 Pris: 12 799 kr www.acapulka.com

4.BOKSEDILLA Problemet på tur er ofte at maten blir varm når den skal være kald, og omvendt. Svenskenes Primus har lunsjbokser so skal sørge for at maten holder seg riktig temperert. De skal være helt tette, med stor åpning som gjør det enkelt å fylle på mat eller drikke. Fargefullt er det også, og de kommer i 0,35 liter og veier 265 gram. C&H Lunch Jugs Pris: 99 kr www.primus.se

01.2013

Smågodt

Spor

5. FILM MED SKIBRILLENE PA Barndommens sci-fi drømmer blir virkelighet, med Synsams innebygde filmkarmera i skibrillene. Om du vil bruke det til show-off fra bakken eller til spionasje , velger du selv. Liquid Image Apex+ Pris: 3495 kr www.synsam.no

6. SKODD FOR HOYFJELL Neste gang du har pakket for mye i sekken på skituren, kan du i hvertfall se ned og glee deg over disse skone. Her får du optimal ankelstøtte, overdel i lær og den er foret med Gore-Tex. Kommer både i BC og 75mm. Crispi Svartisen Pris: 3199 kr www.vpg.no

7. KRAFTIG KOST Søta bror har innsett at det regner en del i de dype svenske skoger. Resultatet er Tierras nye bukse og jakke i Gore-Tex Pro Shell, som nok kan ta dem igjennom det meste. Gore-Tex Pro Shell gir deg noe av det kraftigste, mest pustende, vindtette og vanntette membranen på markedet. Tierra Cosmique Pris: 4499 kroner www.tierra.no

8. KOKENDE LADER Med dette vidunderet på 935 gram kan du koke middagen på den ene siden, mens du lader mobilen på den andre. Brennstoffet finner du i skogen, overskuddsvarmen blir omgjort til energi som kan lade alle duppedingser du trenger på tur. BioLite Camp Stove Pris: 129 dollar www.biolitestove.com

01.2013

Spor

aktiv

HAUTE COUTURE PÅ CATWALKEN NÅ, ER DET NORSK TURMOTE SOM ER DEN STORE INSPIRASJOEN.

Tekst Foto

01.2013

KATARINA NEERGAARD MODTV FASHION & BACKGROUNDFULL

Haute Couture

01.2013

Spor

Haute Couture

01.2013

aktiv

01.2013

Spor

aktiv

3 6 10 18

PAKKESEKKEN

TURGUIDE: STYGGEDALEN

TURGUIDE: JIEHKKEVARRI

28 30

01.2013

LEDER

SMÅGODT

HAUTE COUTURE

aktiv

INTERVJU: CECILE SKOG

SPORLØS: KITEING

Spor

01.2013

Spor

aktiv

MED SORGEN I RYGGSEKKEN CECILIE SKOG ELSKER Å GÅ PÅ TUR, MEN ER FERDIG MED DE FARLIGSTE FJELLTURENE.

Tekst Foto

01.2013

GRO ROGNMO VORTEX.COM & LILJA NEERGAARD & DEVOLD

Cecilie Skog

EN LITEN KROPP sitter framoverbøyd under det lange, tykke krøllete håret. Foran seg har hun et pappkrus kaffe med bilde av Knerten og Lillebror på. Akkurat der og da er det vanskelig å forestille segdet faktum at Cecilie Skog har besteget flere av verdens høyeste fjell, seilt til Shetland og nådd både Nordpolen og Sydpolen på ski. Etter den siste turen måtte hun ha profesjonell hjelp til å få ut flokene i huldrehåret. NÅ SITTER HUN hos Gyldendal Norsk Forlag i Oslo, som har gitt ut den siste boka hennes, «Til Rolf. Tusen fine turer og én trist». Bittelitt hemmelighetsfull forteller hun at det nok kan bli flere bøker. Med seg fra Antarktis har hun side på side med dagboknotater, og denne gangen kom ordene lett. -Boka til Rolf er det vanskeligste jeg har skrevet noensinne. Selm om Jeg aldri var i tvil om at jeg ville skrive den, det bestemte jeg meg for allerede da vi var på vei ned fra basecamp på K2. At jeg skulle dra hjem å skrive Rolfs bok. Jeg utsatte skrivinga i det lengste, men jeg og turkompisene til Rolf, som også har bidratt, er veldig glade for at det ble ei bok til sist. Selv om det var Rolf som skulle ha skrevet den.

CECILIE SKOG MISTET sin mann, kjæreste og beste venn Rolf Bae (33) på fjellet K2 i Pakistan den første i augustdagen i 2008. Selv hadde hun akkurat nådd toppen sammen med Lars Nessa, en av de fire i klatrefølget. Rolf gikk saktere, og valgte å snu da han møtte Cecilie og Lars på vei ned fra toppen på 8611. Det begynte å skumre. Sammen klatret de tre nordmennene ned fra det som anses å være verdens farligste fjell. Plutselig gikk et ras, og 15 meter til siden for Cecilie falt Rolf Bae i døden. 11 mennesker døde i fjellet denne dagen. CECILIE DRO PÅ sin første store tur uten Rolf og på 70 dager krysset hun Antarktis det vil si 1800 kilometer på ski. Da hun kom hjem veide hun 44 kilo. Pulken hun dro på hele turen veide tre ganger så mye. -Akkurat nå har jeg det kjempebra. Jeg har fortsatt litt av den rusen jeg får av å være på tur, samtidig har skuldrene senket seg og jeg har brukt noen uker på å bare slappe av hjemme i Stavanger. HUN HAR FÅTT tilbake over halvparten av alle kiloene hun mistet i isødet, og nå har hun også fått tilbake matlysten. Før turen måtte hun feite seg opp, og spiste så mye at hun ble matlei.

Spor

- Jeg spiste alt. Veldig mye feit mat, hamburgere, godis, potetgull, bakverk, kaker og drukket olje. Til slutt hadde jeg liten glede av all maten, og det føltes mer som tvang. HUN SNAKKER IKKE så mye om de tøffe takene på turen. Den steintunge pulken, den bitende kulda, de grusomme gnagsårene og de mange tårene. Men hun snakker mye om sola som aldri gikk ned, om lyset i isen og lyden i teltet - om alle de små og store gledene som gjør at hun elsker så inderlig å være på tur. - Jeg kjente ikke hvor sliten jeg var før jeg kom hjem. Men på tur er det godt å være sliten og sulten, komme inn i teltet, varme seg og lage mat. I Antarktis sirkulerer sola rundt deg døgnet rundt, den varmer opp teltet og gjør det lettere å stå opp om morgenen. På Nordpolen, der alt kun er bare is, kan det være vanskeligere, sier Cecilie mens hun fortsetter å fortelle om fargene og det i det store polhavet, de rosa og de lilla, og

01.2013

Spor

aktiv

eventyrlandskapet som kontinuerlig skifter foran øynene. Det er helt magisk å være der, men tror nesten ikke på det man ser, men det er jo bare så vakker naturen er. DET SKINNER I blikket når hun forteller om diamantene i snøen og vinden som leker i teltbardunene. Men hun forteller også at det er de opplevelsene hun savner når det er lenge siden sist hun opplevde dette.. På tur føler hun seg som verdens heldigste menneske, hun blir så glad av det, det er som en rus. Det kjekkeste hun vet er å være på tur, og det nest kjekkeste er å dele det med folk hun setter pris på. For første gang hadde hun med klassisk musikk på turen, i tillegg til den musikken hun pleier å høre på, som U2, Pink Floyd eller «Surfin’ USA» av Beach Boys for den ultimate kontrast. -Når tankene setter seg fast, og du ikke får dem vekk, da kan det hjelpe med musikk. Det var svigerforeldrene mine som sendte meg klassisk musikk, jeg har ikke peiling på det. Men det var med på å forsterke opplevelsene, sier Cecilie. JA. SÅ VAR han med likevel. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det uten at det høres dumt ut, men Rolf ble klarere for meg når tankene ble klarere. Minnene ble veldig sterke underveis, og jeg tok ham 38

01.2013

fram når jeg trengte ham. Blikket blir trist, selv om hun smiler. Men mange dager var det helt for jævlig vanskelig. Likevel tror jeg det hadde vært verre å være hjemme. Mange lurer sikker på om du tenker veldig ofte på det som skjedde på K2? -Jeg har fått mye hjelp til å bearbeide det, og det tynger meg mindre og mindre. Men sorgen tar tid. Jeg håper det er sant som jeg har fått høre, at tida er din beste venn. ROLF BAE FIKK visst sin grav i fjellet K2, og familien har forsonet seg med at han aldri kommer hjem igjen. - Jeg har ikke vært der etter ulykken, men jeg skal garantert tilbake. Vi kommer til å dra dit når vi er klare. Det er det eneste vi vet, at en gang skal vi tilbake, sier Cecilie. Da tar jeg med Rolfs foreldre, som jeg har et svært nært forhold til. Det jeg også vet, er at jeg sannsynligvis er ferdig med de høyeste fjellene og de farligste klatreturene etter den ulykken. -Jeg klatrer fortsatt, men nå er det mest koseturer. Jeg tror jeg er ferdig med de største fjellene. Jeg prøvde meg på isklatring i fjor, i Ouray i Amerika, men det ble feil. Det sies at man skal rett tilbake bak rattet etter en bilulykke, men for meg

blir det feil. Selv om man aldri skal si aldri det har jeg lært av Rolf. SELV OM CECILIE har, som eneste kvinne, nådd toppen av det høyeste fjell på hvert kontinent, vært på Nordpolen, Sydpolen og Grønland, så er det de små turene som er de viktigste. Hvis hun måtte velge ville hun valgt i de små, daglige turene mye heller enn de lange, ekstreme. De flotteste stedene trenger ikke være de lengst unna. Hun er veldig glad i Sukkertoppen, det første fjellet hun besøkte, eller å gå tur langs Jærstrendene. Det er naturopplevelsene som er viktige, ikke å være først eller best. Cecilie Skog er utdannet sykepleier, men har de siste åra levd av sin aller største interesse på heltid, noe som høres ut som en hver persons drøm. I tillegg til studier i friluftsliv er hun utdannet som fjellfører, brefører og breinstruktør, og er en svært populær foredragsholder. -Det hele begynte med de helt vanlige turene - på hytta og i fjellene hjemme på Sunnmøre. Så ble turene lengre og lengre, og fjellene høyere og så høyere. Det bare ble sånn. Det som driver meg er at jeg liker å dra på tur, og jeg er nok litt sta. I tenåra var jeg helt uinteressert, men etter

aktiv

hvert begynte jeg med toppturer, og så tok det helt av. Jeg har alltid tenkt at jeg må prøve, jeg kan jo bare snu underveis. Derfor klatret jeg Mont Blanc i Alpene som 21-åring, selv om alle mente det bare var for proffer. Her mener jeg at folk absoutt burde prøve seg på utfordrende ting. Bare man har kunnskapen til å kunne gjennomføre og at det er forsvarlig selfølgelig. Og, man kan alltids snu. I Antarktis gikk Cecilie Skog sammen med den amerikanske klatreren som også eventyreren Ryan Waters. - På en slik tur som den til Antarktis er du veldig mye i alene mens du går i, selv

Spor

om du går sammen med en annen. Én må dessuten gå foran og orientere til enhver tid. Men om kvelden er det godt å ha noen å snakke med, ellers tror jeg at man lett blir litt sprø. På Grønlands-turen, derimot, ser jeg for meg at det blir en del skravling - med elleve damer, sier Cecilie. -Det blir utrolig spennende. Og jeg gleder meg! OG LITT LENGER fram i tid, ikke om ti år eller tjue år, men kanskje neste år, etter Grønland, etter den vanvittige sola på Kilimanjaro, kommer i flere turer og flere drømmer. En av dem er å padle, kanskje rundt Jamaica. Og sannsynligvis kommer det flere bøker, som er mest fine og ikke fullt så triste.

Spor

Kite

01.2013

Kite

Spor

EKSTREMT LUFTIG KITEING ER EN SPORT SOM HAR TATT AV DE SISTE ÅRENE, OG DET ER IKKE SÅ RART!

Tekst Foto

DET ER DEN ultimate natur opplevelsen. Bjørn Kaupang er verdensmester i snø-kiting og har bosatt seg på Haugastøl der det er ypperlige forhold for kiting hele vinteren og store deler av våren. For ham er kiting den ultimate naturopplevelsen og han gleder seg over at så mange oppdager denne vintersporten. Kiting er lett å lære og i løpet av to dager er de fleste hektet, mener Bjørn Kaupang. Våren er en fin tid for å lære seg snøkiting, og de neste ukene blir det arrangert kurs flere steder i landet . På nettsiden spor. no finner du oversikten over kurs og kitesamlinger denne våren. HAUKELISETER: Dette er et veldig godt utgangspunkt for kiting, og etterpå går det an å hoppe i stampen! Bjørn Kaupang mener Haugastøl er det perfekte stedet for snøkiting. Men det er jo også mange andre flotte kite områder i Norge. Gode

FRANK BREMNES & INGRID OLDERBAKK C.

utgangspunkt er eksempeler som Finse, Møsvatn, Saltfjellet, Valdresflya, Lesjafjell og Filefjell.

Utstyr Kite i riktig størrelse etter vind og din egen vekt. Sele, som er trent i på forhånd

Det viktigste er at du har et forholdsvis flatt område hvor det blåser en stabil vind. Mer erfarne kitere kan boltre seg i fjellsider og bakker.

Ski/snowoard og da selfølgelig Ski/snowboard sko Hjelm Varme og vindtette klær Trapes

ØV DEG FØRST. Når du har kommet frem, er det lurt å lære seg å kontrollere kiten uten ski eller brett på beina. Ha på deg vanlige sko, og lær deg hvordan du får kiten i luften, og hvordan du styrer den frem og tilbake ved hjelp av trapeset. Dette krever litt trening, men snart er du klar for å spenne skiene på beina.

Sjekk før du drar Været er bra Vinden er forsvarlig, ikke for kraftig, da kan det bli farlig. Og ikke for svak, da kan det bli kjedelig At du har med riktig kite for forholdene, de varierer nemlig i størrelse alt etter hvor mye vind som blåser, og hvor stor og tung

Og da er det bare å sette i gang! Når vinnen tar tak i kiten din kommer du ikke til å angre på at du prøvde deg på dette. Vidden ligger åpen, og vinden tar deg dit du vil. Pass bare på at du ikke er alene, og ikke drar for langt av gårde. Husk – du skal tilbake igjen, også

du er som person. At du har med deg alt forsvarlig utstyr At mobiltelefonen er med i tilfelle noe uventet skulle skje. (Vær oppmerksom på hvor det er dekning, og hvor det ikke er. For sikkerhet: si i fra til noen hvor du drar og når du har tenk til å komme tilbake.

01.2013

NESTE NUMMER 3 EKSTREME VÅRTURER

TEST: JENTE-HJELMER TRENINGSMOTE: VÅR

VANN: VÅRDUKKERT?

FJELLKLATRING

aktiv

01.2013

Spor

aktiv

01.2013

spor. ÂŠ 2013