BARN MED DYSPRAKSI Motorisk, spr책klig og sosial utvikling
Hva er dyspraksi? Enkelt forklart er dyspraksi en dysfunksjon, svakhet eller umodenhet i hjernens utvikling. Dyspraksi hindrer beskjeder fra hjernen i å gjøres om til praktisk handling. Barnet kan ha problemer med tale, fin- og grovmotorikk.
Innholdsfortegnelse 3 Hva er dyspraksi? 4 Inndeling: Motorisk, språklig, sosialt
Utbredelsen av dyspraksi er foreløpig lite kjent i Norge, men i England har ca 5% av befolkningen denne diagnosen. Tre firedeler av disse er gutter. I Norge er det sannsyligvis store mørketall fordi det er mange barn som ikke har fått hjelp ennå.
8 Hvor får vi hjelp og utredning? 9 Hva kan vi gjøre selv? 10 Nyttig lesestoff og nettsider
Dyspraksi er ofte kalt ”det skjulte handikap”. Det kan se ut som at barnet bare har litt sen utvikling, men sannheten kan være en helt annen. Uansett er det viktig at barnet får hjelp så tidlig som mulig for å bedre mulighetene for å få et så normalt liv som mulig.
Uttalelser fra en lege med mye erfaring innen barnenevrologi: ”En kort definisjon på dyspraksi er mangelfull overføring av intensjon til aksjon. Det vil si at man vet hvordan man skal utføre en bevegelse, men får det ikke til. Når talen er dyspraktisk betyr det at språkforståelsen er god og at språket er godt, men tunge- og leppebevegelsene ikke er godt kontrollert slik at uttalen blir utydelig.”
3
Inndeling
Motorisk
Dyspraksi kan gripe inn på flere funksjonsområder, vi har valgt å dele det inn i tre hovedfelt: Motorisk, språklig og sosialt
Generelt kan barn med dyspraksi ha umoden balanse og stabilitet, vansker med fin- og grovmotorikk, planlegging, koordinering og utføring av bevegelser.
Motorisk
Sosialt Språklig
4
Eksempler: • Sen med å krabbe, sitte, gå • Overbevegelige ledd • Vansker med å løpe, hoppe, hinke og ta i mot eller kaste ball • Problemer med å lære noe “av seg selv” • Vansker med på- og avkledning, f. eks. kneppe knapper • Søler lett ved måltider • Sen eller nølende i aktiviteter • Problemer med å velge dominant side (høyre-/venstrehendt) • Blyant- og saksegrep, blir fort sliten og får vondt • Sliter med puslespill eller lek som krever sortering av former • Unngår konstruksjonsleker • Sikler, har slapp muskulatur rundt munnen
5
Språklig
Sosialt
Når språket er dyspraktisk skyldes det en funksjonsforstyrrelse i venstre pannelapp, det såkalt prefrontale språkområdet. Som oftest finner man ikke feil ved MR-undersøkelse. Til tross for dette er språkforståelsen god.
Barn med dyspraksi kan ofte ha problemer med å komme inn i det sosiale miljøet. Det er viktig å styrke barnets selvfølelse og gi støtte. Eksempler:
Eksempler: • • • • • • • •
Har ikke bablelyder Lærer sent å snakke Sliter med å herme Manglende kontroll av tungen Store uttalevansker Henger seg opp i/repeterer ord Stammer Høy, skingrende stemme
• • • • • • •
Ulykkelig, irritabel, lett for å få raserianfall Mangler redsel for farer Vansker med “late som lek”, rollelek Begrenset respons på muntlige beskjeder Forlater ofte uferdige oppgaver Problemer i overgangssituasjoner Vansker med å få venner eller finne seg til rette i samspill
Vansker på andre funksjonsområder • • • • • • •
Læring Konsentrasjon og utholdenhet Lett å distrahere og urolig Overfølsomhet ved fysisk kontakt Sensetiv for lys og høye lyder Rom- og retningssans Fantasi og kreativitet
Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle som har dyspraksi har samtlige symptomer.
6
7
Hvor får vi hjelp og utredning?
Hva kan vi gjøre selv?
Det er viktig at barn og foreldrene får god støtte. Det kan være naturlig å kontakte fastlege eller helsestasjon. Her får du henvisning videre til utredning hos relevante fagpersoner og instanser.
Støtte til kommunikasjon
Sosial trening
• • • • • • • •
• Øve sammen på å hilse, takke, og presentere seg • Rollespill: Ta tur, late som • Blikkontakt • Vær et godt eksempel
Spesial pedagog Ergoterapeut LogopedFysioterapeut Synspedagog Nevrolog
Psykolog Audiopedagog Hjelpeapparat og nyttige ressurser • • • •
Helsestasjon, fastlege Lokal- eller regionalsykehus, habiliteringsteam Fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) og BUP (Regionsenter for barn og unges psykiske helse) • Ansvarsgruppe (sammensatt av foreldre og fagpersoner) • Hjelpemiddelsentralen (låner ut nyttige hjelpemidler) • TAKO-senteret, Lovisenberg Diakonale sykehus • Rikshospitalet, Barnenevrologisk seksjon, Berg Gård • Bredtvet kompetansesenter
8
Bilder/fotografier Piktogrammer Tegn til tale Strukturér dagen/gjøremål Bruk av oppslagstavle Hånddukker/drama Dagbok mellom hjem/skole Opplevelsesbok
Motorisk trening • • • •
Svømming Terapiridning Gå tur i ulendt terreng Leke med ball, ballong, erteposer • Blåse såpebobler, fløyte, fjær eller maling • Saks, blyant med godt grep Språktrening • PRAXIS språktrening (svensk utgave av The Nuffield Programme) • Oralmototisk trening • Castillo Morales metoden • Tomatis metoden • Rim og regler • Hjelpe i gang ved ordleting • Lottospill
Hjelpemidler • • • • • • • • •
Digitalt kamera (bilder/video) Piktogrammer Lamineringsmaskin Datamaskin Printer Dataprogrammer Stol, pult, pute Trekantet, tykk blyant Støttehjul og stang til sykkel
Generelt viktig • • • • • • • •
Ro, hvile, tålmodighet Repetisjoner Pauser Unngå å korrigere Motivasjon og oppmuntring Skryt av innsats Fokuser på barnets styrker Vær åpen om handikapet
Annet • Rene fiskeoljer Omega 6 og omega 3 (Eks. Efalex og Eye Q, på helsekostbutikker) 9
Hvor kan vi finne mer informasjon? Liste over relevant litteratur: Helping children with dyspraxia Maureen Boon (ISBN 1-85302-881-9) Dyspraxia Geoff Brookes (ISBN 0-8264-7581-7) DYSPRAXIA The Hidden Handicap Dr. Amanda Kirby (ISBN 0-285-63512-3) Guide to dyspraxia and developmental coordination disorders Dr. Amanda Kirby & Sharon Drew (ISBN 1-85346-913-0) Dyspraxia in the early years Christine Macintyre (ISBN 1-85346-677-8) Dyspraxia 5-11 a practical guide Christine Macintyre (ISBN 1-85346-784-7) Internettadresser: www.dyspraksi.no www.apraxia-kids.org www.dyspraxiafoundation.org.uk www. kiss-kidd.no www.dyscovery.co.uk www.equazen.com www.dop.se www.amazon.co.uk
10
11
Denne brosjyren er laget av to mødre som har barn med dyspraksi. Ønsker du mer informasjon ta kontakt med Norsk Dyspraksiforening på www.dyspraksi.no