
1 minute read
Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975)

Dmitrij Sjostakovitsj’ gjennombrudd som komponist kom allerede i 1926 med den første symfonien, som også var hans eksamensoppgave ved Konservatoriet i Petrograd (det daværende navnet på St. Petersburg).
Karrieren fortsatte i rasende fart, men stoppet brått opp i 1936 da hans opera Lady Macbeth fra Mtsensk ble offisielt kritisert i partiorganet Pravda for «småborgerlig effektsøkeri».
Artikkelens tittel var «Kaos i stedet for musikk!». Sjostakovitsj klarte gjennom sin taktisk arrangerte og mindre radikale femte symfoni å få delvis slutt på partiets utfrysning av ham, men usikkerheten rundt – og redselen for – det kommunistiske regimets nykker og syn på hans musikk, skulle bestå. Etter Stalins død i 1953 og den påfølgende politiske «opptiningen,» ble situasjonen i noen år mer gunstig.
I Pianokonsert nr. 2 fra 1957 kan man nesten fysisk fornemme komponistens frimodighet og kreativitet. Verket var en fødselsdagspresang til sønnen Maxim (som etter hvert også begynte å virke som dirigent), som urfremførte det ved sin eksamen.
Både de energiske marsjene i første sats og finalens galopperende allegro med et kontrasterende syv-åttendedelstema, er smittende muntert. Skala- og arpeggiobevegelsene som forekommer i tredje sats er øvelser kopiert fra en velkjent pianoundervisning som Maxim ellers ikke alltid var særlig begeistret for. Den sentimentale og nesten overjordisk vakre mellomsatsen fører tankene bakover gjennom musikkhistorien til Rakhmaninov og Chopin, og står seg godt i sammenlikning med de eldre kollegene.
Carl Nielsen (1865–1931)
Den danske komponisten Carl Nielsens opera Maskarade fra 1906 bygger på en komedie av Ludvig Holberg. Leander og Leonora, to unge mennesker, møtes tilfeldig ved en maskeball. De sverger udødelig kjærlighet til hverandre og utveksler ringer. Påfølgende dag forteller Leander sin kammertjener Henrik om sin nye kjærlighet. Leander blir fortvilet da Henrik minner ham om at hans foreldre har lovet ham bort til Leonards datter, Leonora.
Leonard beklager nå overfor Leanders far, Jeronimus, at hans datter har blitt forelsket i en person hun har møtt på maskeballet. Om aftenen sniker alle, med unntak av Jeronimus, seg ut av huset. På maskeballet avsløres det at det var Leonora som Leander hadde møtt med maske på maskeballet og vice versa, hvoretter alt ender lykkelig.