6 minute read
Gun Aremyr – Vi er nødt til å snakke om personen, ikke sykdommen
VI MÅ ALLTID SNAKKE OM MENNESKET, IKKE SYKDOMMEN
Gun Aremyr er nøyaktig med ord, siden språkbruket bidrar til å skape virkeligheten vår. For å kunne skape bærekraftige og helsefremmende miljøer for personer med demens, må vi se og prate om mennesket, ikke sykdommen. «Individets hele livshistorie må få spille en rolle i omsorgen», sier hun.
Det er en kort vei til å komme med egne konklusjoner om verden og andre mennesker basert på sine egne erfaringer, opplevelser og behov. Når det gjelder personer med demens kan det lett bli feil, særlig om man går i fellen for å se gruppen snarere enn individet.
«Selv om vi får nye behov og forutsetninger for å leve et godt liv om vi rammes av demens, bærer vi alltid med oss våre egne, unike livshistorier, og det må avspeiles i det fysiske miljøet der vi lever og bor. Vi må alltid snakke om mennesket, ikke sykdommen», sier Gun Aremyr.
Gun har jobbet innen demens siden slutten av 80-tallet, og har møtt masse mennesker og miljøer i rollen som arbeidsterapeut, pårørende-konsulent, foreleser og forfatter. En sak hun jobber med: et godt planlagt fysisk miljø letter livet på en rekke ulike områder for personer med kognitiv svikt.
«Blant annet blir behovet for hvile større og man må kunne komme seg fl ere ganger om dagen for at hjernen skal orke. Da kan for eksempel det å ha lenestoler plassert langs en passasje¨i en korridor, bidra til en bra balanse mellom aktivitet
GUN AREMYR, EKSPERT INNEN DEMENS
og hvile, gjerne sammen med muligheten til å velge å høre på musikk eller nyte utsikten mot naturen», sier hun.
Innredningen skal også by på trygghet, for eksempel gjennom inkluderende møbler som er stabile og er kledd med ensfargede stoff, da stoff med små mønster kan oppleves som insekter av personer med demens.
«Til og med plasseringen av møbler påvirker stemningen i rommet. At møbler er overfor hverandre kan oppleves som truende. Da er det bedre å stille de litt på skrå mot hverandre. Å sitte i et hjørne oppleves trygt og derfor er det bra med sofaer som har midt-og armstøtte. Selvfølgelig skal det ikke stå noen møbler i veien noen steder».
SANSENES BETYDNING
Når det gjelder muskler- og leddsansene, anbefaler hun robuste sittemøbler med bra sittehøyde som er enkle å sette seg i og å reise seg opp, siden det gir en mestring-følelse å klare det selv, uten assistanse. Ved å endre sittestilling aktiveres også musklene og trykket reduseres.
Når Gun Aremyr snakker om sansene, er det sju hun snakker om; utenom syn, hørsel, følesansen, lukt og smak, fi nnes også leddsans og balansesans.
«Med en nedsatt balanse, er det forståelig at det er viktig med stødige møbler man kan støtte seg mot. Vuggende lenestoler stimulerer balansesansen og virker beroligende, så en gyngestol kan ha positive effekter», sier Gun Aremyr.
Visuelt tydelige rom som ikke virker forstyrrende, virker pleiende. Visse farger på for eksempel toalettdører og tydelige markeringer rundt lysbrytere, gjør det lettere å orientere seg og øker følelsen av frihet og selvstendighet.
«Stengte dører kan derimot skape en følelse av innestengthet
og bidra til aggressivitet, mens glassdører kan være vanskelig å få øye på og gjøre at man går inn i dem. Utsikt mot naturen eller rammer med naturmotiv er ofte positivt», sier Gun Aremyr.
«Når det gjelder fargevalg er det viktig å tenke på at om det er en lenestol eller sofa som har fargetoner som virker varme, er de ofte mer tiltalende å sette seg i. Ved bruk av kontrasterende farger, skal det være mettede farger snarere enn pastellfarger», sier Gun Aremyr.
Hun fortsetter:
«Det aldrende øyet har en tendens til å oppleve farger som mindre intensive, så om vegg- og gulvfarge ligner på hverandre, blir rommet vanskelig å orientere seg i. Det er også å lettere å skille mellom røde og gule nyanser enn mellom blå og grønne.»
Alt dette igjen, påvirkes av lyssettingen. En bra belysning som hjelper til med orientering av døgnet, øker livskvaliteten. En enkel tommelfi ngerregel for å lette konsentrasjonen og orientering er 80 år = 80 watt, eller omtrent 1200 lumen
Dufter som skaper en koselig hjemmefølelse, som f.eks. duften av nybakte boller, er en annen ting som stimulerer sansene, fungerer helsefremmende og kan til og med bidra til at maten smaker bedre. Sterke lukter fra rengjøringsmiddel, som skaper assosiasjoner til sykehus, gir derimot motsatt effekt.
« Et fysisk miljø som lukter godt, er estetisk tiltalende og velkommen, viser at jeg fortjener å ha det fi nt rundt meg. Det kan også senke blodtrykket og minske behovet for smertelindring», sier Gun Aremyr.
Det er en effekt som til og med berøring kan gi, og myke former med velkjente materialer som tre, stoff og skinn kjennes trygt. En annen måte å skape positive assosiasjoner på, er lyd som bølgeskvulp og fuglesang.
HVORDAN SETTER VI KUNNSKAPEN UT I LIVET?
Gun Aremyr sier at det viktigste er et kyndig, empatisk og tilstedeværende personale som får være med å påvirke hvordan det fysiske miljøet utformes.
«For de menneskene det gjelder, er et helsefremmende miljø, et miljø der de kan leve godt, selv med kognitiv svikt. For å skape bærekraftighet må man satse på kvalitet. Møblene må være estetisk tiltalende og samtidig være fl eksible og enkle å bruke, rengjøre, fornye og fl ytte.»
Det betyr at gjennomtenkte funksjoner virkelig utgjør en forskjell. «Det er lett å skape uro hos mennesker med demens. Da trengs det både mer personale og medisinering. Det fører til forverret helse, livskvalitet og økonomi for kommunen og omvendt. En gjennomtenkt bedrifts- og individtilpasset innredning, skaper en positiv effekt for alle.»
FEM TIPS FOR OMSORGSMILJØER FOR MENNESKER MED DEMENS
1.
2.
3.
4.
5. Ta i bruk kontrastfarger så det blir lettere
å orientere seg. Et rom som har gulv, vegger, dører og innredning i kontrasterende farger blir enklere å fi nne frem i. Det skaper en trygghetsfølelse og selvstendighet, i tillegg til å redusere engstelse og frustrasjon.
Innred med myke lyder. Møbler som ikke gir fra seg en skrapende lyd og er lydabsorberende, skaper et avslappende miljø. Sildrende vann og musikk kan være både rolig og stimulerende, hvis man kan velge om og når man vil høre på det.
Tenk på at øynene endres med alderen.
Belysning er viktig for å forebygge ulykker, hjelpe med orienteringen, gi en døgnrytme og skape fokus ved middagsbordet. Tenk på at opplevelse av farger endres med årene.
Rette møbler skaper et trygt og sikkert miljø.
Sofaer og lenestoler som er enkle å sitte i og reise seg opp i, øker selvstendigheten. Ærlige, naturlige materialer og myke kanter øker sikkerheten. Trekk som er enkle å ta av for å vaske er godt for miljøet.
Et hjem skal kjennes som et hjem.
Den enkelte boligen er hjemmet til beboerne. Når det kjennes hjemmekoselig, gir det en følelse av harmoni, inkludering og trygghet. Tenk også på å innrede så til og med barn og barnebarn kjenner seg velkommen!
