Middelalder og renessanse Kompendium i musikk, 10. klasse, Vilberg ungdomsskole
VUSK
Musikk, 10. trinn
2
Middelalder (ca. 500 – ca. 1500) Man sier gjerne at det er tre stilarter innen middelaldermusikk: • Gregoriansk • Romansk • Gotisk Gregoriansk stil (ca 500-1000) – denne perioden er oppkalt etter pave Gregor den første (også kjent som Gregor den store). Gregor var han som utarbeidet liturgien i katolsk kirke. Liturgi betyr gangen i gudstjenesten. Legenden sier at Gregor samlet sanger som skulle passe til de ulike deler i liturgien, og disse ble sendt rundt til alle menigheter. Musikken ble ikke notert i vanlige noter, men i ”neumer” (se illustrasjon, s. 2). Tekstene var på latin og hadde titler som for eksempel Gloria, Sanctus, Credo og Kyrie Eleison. Sangene var enstemmige, og ”enkle” (dvs. uten store sprang). Rytmen i musikken var utflytende.
Romansk stil (ca 1000-1200) – I kunst og arkitektur kalles denne epoken for ”rundbuestil” (se illustrasjon). Mye begynner å skje i denne perioden. Det viktigste er at notelinjesystemet slik vi kjenner det i dag oppfinnes! Dette førte til at musikken fra denne perioden er bedre bevart, og man kan fremføre musikken fra perioden med størrenøyaktighet. I den romanske perioden blir også flerstemmighet innført, sannsynligvis fra nord-europa, kanskje Norden. De flerstemte sangene er gjerne tostemmige sanger hvor sangene fra gregoriansk stil er utgangspunkt. Etter hvert begynte man også med tre- og firstemte sanger. Romansk arkitektur (rundbuestil).
Gotisk stil (ca 1200-1450) – dette er den siste delen av middelalderen. I kunst og arkitektur kalles denne epoken for ”spissbuestil” (se illustrasjon). Det viktigste som skjer i denne perioden er at man begynner å bruke mer instrumenter, som enten spilte sammen med melodien eller i stedet for melodien. I tillegg blir firstemt kor blir utviklet. Stemmene i koret kalles:
VUSK
Musikk, 10. trinn
Cantus/Discantus Contratenor Altus Tenor Contratenor Bassus
Gotisk stil (spissbuestil). Notre Dame-kirken i Paris.
Som vi har sett er middelaldermusikken hovedsakelig kirkelig vokal-musikk. Grunnen til dette var at det var kirkens menn som utviklet for eksempel notesystemene, og det var kirken som tok vare pü musikken. Derfor er vi i dag bedre kjent med kirkemusikk enn verdslig (ikke-kirkelig) musikk. Utenfor kirken: trubadurer, madrigaler. Skrev sanger som ble fremført ved hoff rundt omkring.
Neumer
3
VUSK
Musikk, 10. trinn
4
Renessansen (ca 1450-1600) Renessanse betyr gjenfødelse. Det som ”gjenfødes” er meninger, verdier og kunstsyn fra antikken (gamle grekerne). I musikken får vi mange forskjellige retninger, eller ”skoler”. Den Flamske skole Den første perioden av renessansen domineres av musikere fra området Flandern (området fra Nord-Frankrike over Belgia til Nederland). Noen av komposisjonsteknikken som ble utviklet her var for eksempel kanon og imitasjon. Komponistene lånte melodier av andre komponister og brukte i sine komposisjoner (omtrent som i rap).
Evangelisk kirkemusikk Luthers reformasjon førte til forandringer også i musikken. Den katolske kirkes liturgi ble beholdt, og latin fortsatt det viktigste kirkespråket, men tysk ble også innført. ”Deutsche Messe” slik at de som ikke kunne latin også lærte seg litt. Sangene som menighetene skulle synge ble til på forskjellige måter: Gamle sanger som fortsatt kunne brukes, nå med ny tysk tekst Nye sanger ble komponert Gamle sanger som ikke var kirkelige ble skrevet om slik at de hadde litt mer kirkelig eller åndelig innhold. Ett eksempel er en sang som opprinnelig het ”Innsbruck, ich muss dich lassen”, som ble skrevet om til ”O Welt, ich muss dich lassen”.. Luther har æren for mange av sangene, blant annet ”Vår Gud han er så fast en borg”. Salmebok ble gitt ut i 1524, med firstemte sanger.
Katolsk kirkemusikk Mot-reformasjonen. Den katolske kirkens reaksjon på Luthers reformasjon. Et konsil i Italia (kirkemøte som varte i 18 år! – fra 1545-63) bestemte seg for å gå i gjennom den katolske kirken for å se om den kunne forbedres. Også musikken måtte undersøkes. De fant flere feil, blant annet: -
Sangerne hadde ofte dårlig tekstuttale Instrumentene ”støyet” for mye sånn at sangen ikke hørtes”
VUSK
Musikk, 10. trinn
5
All flerstemmigheten, motstemmer osv. gjorde at teksten var vanskelig å få med seg. Alt ”urent” (for eksempel flerstemmighet) og ”vellystig” måtte unngås. Bønn var det viktisgte! Giovanni Pierluigi da Palestrina (1525-1594) mente at flerstemmighet IKKE skulle være noe problem, og i følge legenden møtte han opp i dette konsilet og spilte sin Marcellus-messe for dem. Slik reddet han flerstemt musikk (polyfoni). Palestrina var fra Palestrina, som er en liten by utenfor Roma. Han tilhørte den såkalte ”Romaskolen”. Musikken hans var balansert og velklingende. Han skrev ”enkle” melodier, uten store sprang, og han var meget religiøs..
Giovanni Pierluigi da Palestrina
Madrigaler Madrigaler er en ikke-religiøs musikkform, som fantes både i Italia, Flandern og England. Mer folkelig, visemusikk, selv om det finnes noen religiøse madrigaler. Fire- eller femstemmige komposisjoner for sang uten akkompagnement (a cappella). Tekstene handlet om mye forskjellig, men mest om kjærlighet og kjærlighetslivet. Musikken skulle fremheve tekstene.
Venezianerskolen Ved siden av Roma, var Venezia den viktigste byen i Italia på 1500-tallet. Musikken herfra var enda mer flerstemt enn den i Roma – gjerne med 8 til 12 stemmer mot Romas 4-5. Orgelet ble flittig brukt sammen med korene. Piano og forte (svakt og sterkt) ble innført av Giovanni Gabrieli som musikalske virkemidler.
Instrumentalmusikk I løpet av renessansen blir det mer vanlig å bruke instrumenter, og ikke bare sang.
VUSK
Musikk, 10. trinn
6
Eksempler på renessanseinstrumenter: • Lutt • Virginal (spinett) • Orgel
Lutt
Norsk musikk Lite musikkliv, men pga reformasjonen som ble innført i Danmark/Norge i 1536 fikk vi noen salmebøker her også. Tekstene var ikke lenger på latin, men på dansk, slik at menighetene forstod litt. Slik ble musikken allemannseie.
VUSK
Musikk, 10. trinn
7
Arbeidsoppgaver 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 12) 13) 14)
Hva er neumer? Hvilke tre stilarter deles middelaldermusikk inn i? Hvorfor heter det gregoriansk stil? Gi noen eksempler på titler fra gregoriansk musikk. Hva er de to viktigste tingene som skjer for musikken i den romanske epoken? Når ble firstemt kor innført? Hva kalte man de fire stemmene i koret? Hva betyr ordet renessanse, og hvorfor brukes denne betegnelsen på perioden 14501600? Gi noen eksempler på hva som skjedde med evangelisk musikk etter reformasjonen. Hva var mot-reformasjonen, og hvilken betydning fikk dette for den katolske musikken? Hva er polyfoni? Skriv litt om Palestrina. Hva er madrigaler? Nevn noen instrumenter som var vanlige i renessansen.