Masteroppgave: planlegging og utforming av boligområder utenfor sentrumskjernen by Kjersti Børve Skjelbreid

Masteroppgave 2019 30 stp

Fakultet for landskap og samfunn (LANDSAM)

Planlegging og utforming av boligområder utenfor sentrumskjernen. Med Tanberghøgda i Hønefoss som case. Planning and design of residential areas at the perimeter of urban centers. With Tanberghøgda in Hønefoss as case study.

Kjersti Børve Skjelbreid & Thea Marum Kvarme Master i landskapsarkitektur

Tittel: Planlegging og utforming av boligområder utenfor sentrumskjernen. Med Tanberghøgda i Hønefoss som case.

Title: Planning and design of residential areas, at the perimeter of urban centers. With Tanberghøgda in Hønefoss as case study.

Forfattere:

Kjersti Børve Skjelbreid & Thea Marum Kvarme

Veiledere:

Anne-Karine Halvorsen Thoren og Ingrid Merete Ødegård

Emneord:

Boligområder utenfor sentrumskjernen, bærekraftig boligplanlegging, miljøvennlige transporformer, bokvalitet, bomiljø, felleskap og deling, uterom, tett småhusbebyggelse, stortomt, lett kommunalteknikk, klimatilpasning, blågrønne strukturer, overvannshåndtering, stedstilpasning, bebyggbarhet, temakart, bevaring av natur i boligområder, landskapskarakter, Tanberghøgda, Krakstadmarka, Hønefoss

Keywords:

Residential areas in urban centers, sustainable housing planning, environmentally friendly transport, high quality living conditions, community and sharing, outdoor space, climate adaptation, blue-green structures, storm-water management, theme maps, conservation of nature areas in residential areas, landscaping, thematic mapping, preserving nature in residential areas, landscape character, landscape character, Tanberghøgda , Krakstadmarka, Hønefoss

Sammendrag

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å presentere et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag for planlegging og utforming av boligområder utenfor sentrumskjernen. Oppgaven viser nye løsninger på dagsaktuelle utfordringer innenfor boligplanlegging, som økt transportbehov og trafikkbelastning, samt press på sentrumsnær grønnstruktur. Problemstillingen er: I hvilken grad, og hvordan, kan boligområder utenfor sentrumskjernen planlegges og utformes slik at de blir bærekraftige og gode bomiljøer?

The objective of this thesis is to introduce an interdisciplinary knowledge platform that can be employed in planning and design of residential areas, focusing on residential areas at the perimeter of dense urban centers. T he thesis highlights current challenges and presents tangible solutions related to planning of these residential areas, such as increasing pressure on transport infrastructure and pressure onblue-green structures. The research question is: to what extent, and how, can residential areas at the perimeter of urban cores be planned and designed as sustainable environments with high quality living conditions?

Gjennom referanseprosjekter og litteratur presenterer oppgaven generelle prinsipper for planlegging og utforming av boligområder. Analyser på et overordnet og detaljert nivå, og bruk av temakart som metode, danner et faglig grunnlag for videre prosjektering av et caseområdet. Caseområdet, Tanberghøgda, ligger utenfor sentrumskjernen av Hønefoss i Ringerike, og er et ubebygd område regulert for boligformål. I oppgaven presenteres et forslag til utforming, med fokus på bevaring av naturområder og bokvalitet. Forslaget viser hvordan man ved å redusere tomte- og boligstørrelse og begrense privatbilens rolle, kan oppnå samme antall boenheter, og samtidig bevare store naturområder som blir en kvalitet i boligområdet. Boligområder utenfor sentrumskjernen er i utgangspunktet lite bærekraftige, blant annet fordi det utløser et stort transportbehov og at utbygging krever store inngrep. Dette strider mot prinsippet for bærekraftig utvikling. Slike områder kan bli gode bomiljøer, blant annet ved å styrke fellesskapet og skape gode uterom. De kan planlegges og utformes på en mer bærekraftig måte enn det som gjøres i dag, blant annet ved å minske inngrep i natur og terreng og tilrettelegge for bruk av miljøvennlige transportformer. Men i hvilken grad boligområder utenfor sentrumskjernen kan bli bærekraftige, avhenger av konteksten og sammenhengen med omgivelsene.

sharing, and on creating high quality outdoor spaces. They can be planned and designed in a more sustainable way than many of the residential areas are today – by limiting intervention in existing landscape qualities and facilitating sustainable transport solutions. But if they can become sustainable overall, depend on their context and connection to the surroundings.

Through reference projects and relevant literature, the thesis presents general principles for planning and design of residential areas. Analyses on an overall- and detailed scale, as well as the use of thematic mapping as a method, constitute the theoretical basis for planning of a case study. The case study, Tanberghøgda, is located outside the city center of Hønefoss in Ringerike, and is an area regulated for future residential development. The thesis presents a proposal for design, focusing on preservingblue-green areas and ensuring high quality living conditions. The proposal presented illustrates that the act of reducing building plot sizes and limiting automobile access, opens up the possibility of achieving a high number of dwelling units while at the same time preserving large green areas. Denser residential living environments with access to big green recreational areas represent potentials for a strong community and for healthy, high quality living for its residents. Residential areas outside city centers are often contrary to sustainable development goals, since they release an increased need for transport, and demand intervention in green areas. They can become good areas to live in, by focusing on community building and gaining by

Forord Denne oppgaven markerer avslutningen på et femårig studie i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Oppgaven er skrevet våren 2019, og tilsvarer 30 studiepoeng. Interessen for planlegging av boligområder startet i kurset bebyggelse og landskap (LAA214). Under en busstur til kjente referanseprosjekter i Oslo- og Akershusområdet, ble vi kjent med flere boligområder, som har vært en inspirasjon videre i studieløpet. I kurset blå og grønne strukturer i urbane områder (LAA 340) høsten 2018, ble vi introdusert for hvilke konsekvenser boligbygging har for blågrønne strukturer og viktigheten av å ivareta disse strukturene i planleggingen, et tema som engasjerte oss begge. Vi håper at denne oppgaven kan være et faglig innspill i debatten om bærekraftig boligplanlegging og bidra til å heve landskapsarkitektens rolle i planleggingen av boligområder, både i og utenfor sentrum i byer og tettsteder.

Det har vært en spennende og lærerik prosess å skrive denne oppgaven. Spesielt inspirerende har det vært å få jobbe med veilederen vår, professor i landskapsarkitektur, Anne-Karine Halvorsen Thorèn. Hun har gitt oss innsikt i den historiske bakgrunnen til engasjementet for grønnstruktur i planlegging, og har introdusert oss for viktige temaer som vi tar med oss videre inn i arbeidslivet. I tillegg har vi fått mange gode innspill av biveileder Ingrid Merete Ødegård, og vi har satt stor pris på hennes kunnskap om blågrønne strukturer i planlegging. Vi vil også takke Factory Tøyen for arbeidsro i inspirerende lokaler, og Ringerike kommune for hjelp og informasjon.

Oslo, mai 2019 Thea Marum Kvarme & Kjersti Børve Skjelbreid

Innholdsfortegnelse

Sammendrag/Abstract 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse 3

INNLEDNING

...................................

5 Introduksjon 6 Problemstilling 7 Definisjoner 7 Metode 8 Oppgavestruktur 8

2. CASEOMRÅDET

.........................

41 Tanberghøgda 42 Hønefoss, Ringerike 43 Krakstadmarka 44 Tanberghøgda 45

3. ANALYSER .................................. 47 Introduksjon 48

Overordna analyse

Blåbærstien 15 Hallagerbakken 16 Giskehagen 17 Voksenhagen 18 Oppsummering 19

51 Overordna grønnstruktur 52 Visuell romlig analyse 54 Historisk bebyggelsemønster 56 Bebyggelsestruktur 57 Målpunkter og funksjoner 58 Infrastruktur 59 Reisetider og transportformer 60 Rekreasjon- og friluftsliv 61 Oppsummering 63

1. BAKGRUNNSKUNNSKAP ............... 11 Introduksjon 14 Referanseprosjekter 15

Litteratur 21

Lokalklima 22 Veistruktur- og hierarki 25 Kommunalteknikk 27 Overvann 28 Bevaring av natur 31 Bebyggelse og struktur 34 Uterom 36 Fellesskap- og deling 38 Oppsummering 39

Detaljert analyse 66

Grunnforhold 64 Helningsanalyse: bebyggbarhet 68 Helningsretning 69 Terrenganalyse 69 Terrenganalyse: snitt 70 Lokalklima 72 Nedbørssfelt 74 Avrenningsanalyse 75 Kartlegging av vegetasjon/bevaring 76 Vegetasjonsanalyse 78 Infiltrasjonsanalyse 80

Temakart

83 Temakart: bebyggbarhet 84 Temakart: landskapskarakter 86 Temakart: vegetasjon 88 Temakart: infiltrasjon 90 Temakart: Lokalklima 92 Oppsummering 94 Funn fra temakartene 95

4. PROSJEKTERING .......................... 97 Prosess: arbeid i fysisk modell- konsept 98

Grep Tanberghøgda

Alternativ til utforming

Illustrasjonsplan Landskapskarakter Diagram: omgivelser Diagram: forbindelser Diagram: veisystem, mobilitet og infrastruktur Diagram: grønnstruktur Diagram: overvannshåndtering Diagram: arealbruk

Vestlia og Hellinga Vestlia: Illustrasjonsplan

Teknisk plan Snitt Sol- skyggediagram

Hellinga: illustrasjonsplan

Teknisk plan Snitt Sol- skyggediagram Perspektiv Utforming Livet på Tanberghøgda

122 123 124 125 126 127 128

5. AVSLUTNING .............................. 131

Diskusjon Konklusjon Litteraturliste Figurliste

132 135 136 137

100 102 104 105 106 107 108 110 112 113 114 116 118 120 121

INNLEDNING

Introduksjon Vårt engasjement

Historisk bakgrunn

Bakgrunnen for valg av tema for oppgaven er et engasjement for framtidens boformer og bærekraftig planlegging, og et ønske om å bruke vår kunnskap som landskapsarkiteker til å skape gode og bærekraftige bomiljøer.

Drømmen om eneboligen

Landskapsarkitektens rolle i boligplanlegging

Som landskapsarkitekter har vi kjennskap til temaer som jordsmonn, grønnstruktur, vann, terreng, lokalklima og utformingen av rommene mellom husene. Dette er nødvendig kunnskap i planleggingen av boligområder, både tidlig og sent i planleggingsprosessen. På tross av dette kommer landskapsarkitekter ofte sent inn i denne prosessen, etter at de store grepene er bestemt, veien er lagt og bebyggelsen er plassert. På bakgrunn av dette ønsket vi å skaffe oss et helhetlig og tverrfaglig kunnskapsgrunnlag om boligplanlegging og-utforming, og slik styrke vår rolle som landskapsarkitekter i framtidige prosjekter.

Dagens boligplanlegging I dag er hovedfokus i boligplanlegging knyttet til fortetting og knutepunktsutvikling (Samferdselsdepartementet, 2018). Parallelt med at fokus i boligplanlegging er knyttet til byboligen i sentrum, bygges det ut nye boligområder i utkant av sentrumskjernen. I søken etter mer plass, lys, frisk luft og tilgang til turområder, flytter mange ut av byen, til småhus med egen hage. I dag bor 55 % av Norges befolkning i enebolig (SSB, 2018). Boligområdene utenfor sentrumskjernen blir i mange tilfeller stående utenfor debatten rundt bærekraft, og vi mener det er en enten/ eller-tankegang når det gjelder dagens boligplanlegging: en må velge mellom å bo sentrumsnære områder der det legges til rette for til en bærekraftig livsstil, eller en lite bærekraftig bosituasjon utenfor sentrum.

Drømmen om egen bolig med hage i utkant av byen vokste frem i en tid med velstandsøkning. Når bilen på 1960- tallet ble allemannseie, kunne flere bosette seg utenfor byen. Oppmerksomheten rundt konsekvenser av byspredningen og nedbyggingen av matjord rundt byene- og tettstedene, førte til politiske reaksjoner som resulterte i innføringen av jordvern på 1970- tallet. Dette førte til i at tomteprisene økte kraftig og utbyggingen ble presset lenger vekk fra byene. På 60-tallet ble eneboliger som regel planlagt i allerede utbygde områder, og krevde mindre inngrep i naturen, men nå gikk man over til å bygge i områder med uberørt mark, noe som krevde store inngrep i natur og terreng.

Bevaring av terreng og vegetasjon

De store inngrepene i naturen, vekket et faglig engasjementet hos landskapsarkitekter ved Norges Landbrukshøyskole. De rettet fokus mot å minske inngrep og bevare vegetasjon, fremfor å bruke store midler på å sette i stand store områder som fra før hadde mange kvaliteter. Under navnet Bedre Boliger Billigere ble det i perioden fra 1984-88 gjennomført forskning knyttet til utforming av boligområder, der målet var å forenkle utbyggingsmetoden, på en måte som krevde mindre inngrep og utnyttet tomtene på en bedre måte. (Bjørneboe, 2000; Dyring, 86; Guttu, 2003)

Fortetting og knutepunktutvikling

Som nevnt innledningsvis er fokus i boligbygging knyttet opp mot fortetting og knutepunktsutvikling, begrep som har vært førende for byutvikling og boligplanleggingen siden midten av 90-tallet (Sandskjær et al. 2015). Rapporten Vår felles framtid ble publisert 1987, og introduserte begrepet bærekraftig utvikling (Brundtland & Dahl, 1987). Rapporten vekket et engasjement for en

bærekraftig by- og tettstedsstruktur. På bakgrunn av rapporten ble det utgitt en stortingsmelding i 1993, der ble det stilt strengere krav til at boligbyggingen skulle skje innenfor allerede utbygde områder i tilknytning til byer- og tettsteder, og at kollektivtransport skulle være en del av byutviklingen (Miljøverndepartementet, 1993). Kravene førte til at fokuset i boligbyggingen gradvis ble flyttet fra områder i utkanten av byene, tilbake til byene og engasjementet for planlegging av boligområder døde gradvis ut mot 2000-tallet (Guttu, 2003).

Utfordringer med dagens boligplanlegging Høy utnyttelse og middels kvalitet

Mens boliger på 50- og 60 tallet ble bygget på tomter på minst ett mål, med plass til både hus, hage og vegetasjon, bygges det i dag boliger på langt mindre tomteareal, med størrelse ned til 0,4 mål. Denne reduksjonen i tomtestørrelse kan gå utover kvaliteten på boligen og uterommene (Bjørneboe, 2000). I tillegg styres dagens boligplanlegging av kommersielle krefter, og utnyttelsesgraden presses ofte til det maksimale (Aarsæther, et.al., 2015). Dette går på bekostning av både boligene og utearealene. Samtidig som kvaliteten på boliger og uterom i mange tilfeller er lav, ser vi tendenser til at alt som blir bygget blir solgt, uavhengig av kvalitet på boligen eller uterommene (Asplan Viak, 2018).

Spredt småhusbebyggelse

Områder med spredt boligbebyggelse er arealog ressurskrevende, og utløser et transportbehov som skaper utfordringer knyttet til trafikk, forurensning og støy i sentrumsområdene. De fleste må inn til sentrumsområder for å nå målpunkter i hverdagen som jobb, skole og fritidsaktiviteter. Når det bygges boliger i

ubebygde områder kreves det også mye infrastruktur, som både er dyrt og fører til store inngrep i natur og terreng. De store inngrepene fører til store ødeleggelser av landskapet, utslipp i forbindelse med transport av masser, og krever at store arealer må opparbeides på nytt (Bjørneboe, 2000).

Byspredningen fortsetter

På tross av utfordringene ser vi at flere kommuner går delvis bort fra en bærekraftig fortettingsstrategi, og fortsetter å bygge boligområder og andre funksjoner utenfor sentrumskjernen (Bylivssenteret, 2017). Vi tror at en av grunnene til dette er at mange kommuner ønsker å tilby en variasjon av boliger, både leiligheter og småhus. Boliger utenfor sentrum har ofte en lavere pris, og tiltrekker seg nyetablerte og småbarnsfamilier, som er en attraktiv gruppe å tiltrekke seg for en kommune (Asplan Viak, 2018). I tillegg til de nevnte utfordringene som støy, klimagassutslipp og forurensning, legger byspredningen press på sentrumsnære jordbruks- og grøntområder. Grøntområdene fragmenteres dermed ytterligere, noe som gjør at de som bor i sentrum mister tilgangen til natur- og rekreasjonsområder i nærheten av der de bor (Sandskjær et al. 2015). Det går også ut over biologisk mangfold og viktige økosystemtjenester (Collinge, 2009), og kan gå ut over lokalklimaet i byene (Aicher, 2018).

Nye behov i dagens boligplanlegging Demokrafiske endringer

Selv om eneboligdrømmen lever videre, er det ikke lenger kjernefamilien med mor, far og to barn som er

standarden. Flere bor alene, og sammen med inaktivitet og livsstilssykdommer er ensomhet en av dagens største folkehelseutfordringer (Folkehelseinstituttet, 2018), som kan knyttes direkte opp mot hvordan vi bor. Demografiske endringer, sammen med et økende bevissthet rundt klima og forbruk, har de siste årene ført til en økende interesse for bærekraftige boformer med fokus på fellesskap og deling (Moe & Martens, 2018).

Problemstilling

På bakgrunn av utfordringene og mulighetene nevnt ovenfor, ser vi et behov for en mer helhetlig boligplanlegging i norske byer og tettsteder, der også boligene utenfor sentrumskjernen inngår i en bærekraftig utvikling. Ved å tenke nytt i planleggingen og utformingen av boligområder, ønsker vi å møte disse utfordringene og behovene og stiller oss følgende problemstilling:

Caseområdet i oppgaven

I oppgaven har vi arbeidet med et caseområde, Tanberghøgda i Hønefoss. Det er i dag et skogbruksområde, men er planlagt og omregulert for utbygging av boliger. Flere av utfordringene i dagens boligplanlegging, gjelder for Tanberghøgda: Det ligger utenfor sentrumskjernen, og har ingen bebyggelse eller infrastruktur i dag. Å bygge boliger her vil kreve store inngrep, og kan potensielt fragmentere en stor, sentrumsnær grønnstruktur som er viktig for rekreasjon og biologisk mangfold. Samtidig forventes det sterk vekst i Hønefoss, og behovet for å bygge flere boliger er stort.

Definisjoner For å avgrense oppgavens innhold ytterligere ser vi et behov for å definere sentrale ord knyttet til hovedog underproblemstillingen: Med Sentrumskjernen mener vi de viktigste områdene med sentrumsfunksjoner, som butikker og service. De fleste byer og tettsteder har en definert sentrumskjerne, der planen for området er regulert i en byplan eller en sentrumsplan.

Bærekraftsbegrepet brukes for å beskrive

Hovedproblemstilling I hvilken grad, og hvordan, kan boligområder utenfor sentrumskjernen planlegges og utformes slik at de blir bærekraftige og gode bomiljøer?

Underproblemstillinger Hvilken kunnskap og analyser trenger vi for å ha et godt faglig grunnlag forplanlegging og utforming?

Hvilke grep kan vi ta i planleggingen og utformingen av Tanberghøgda slik at det kan bli et eksempel på et bærekraftig bomiljø?

samfunnet vi lever i, med utgangspunkt i de tre pilarene for bærekraft: miljømessig-, sosial- og økonomisk bærekraft. ”En bærekraftig utvikling er definert som utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov” (Brundtland & Dahl, 1987).

Bomiljø handler om fysiske faktorer ved det å bo,

både miljøet inne i boligen og de fysiske omgivelsene rundt. Bomiljø påvirker livskvaliteten vår, og et godt bomiljø kjennetegnes av flere faktorer - blant annet mangfold av mennesker med ulike alder og livssituasjoner, et godt nabolag som legger til rette for fellesskap og sosiale møteplasser, god nok plass inne i boligen, tilgang til uterom og grøntareal og fysiske omgivelser som legger til rette for god kontakt mellom bolig, fritidsaktiviteter og jobb (Nordh et al. 2012).

Metode I oppgaven arbeider vi med en litteraturstudie, en gjennomgang av referanseprosjekter, utforming av grep, analyser på overordnet og detaljert nivå, og en prosjekteringsdel der vi bruker kunnskapen fra disse i planleggingen og utformingen av en case. Først går vi gjennom bakgrunnen for oppgaven: Vårt engasjement, oppgavens aktualitet, hvilke utfordringer og behov den forsøker å møte, og bakgrunn for valg av caseområde. I kapittel 1, bakgrunnskunnskap, ser vi først på referanseprosjekter, og tar med oss en rekke kvaliteter vi mener kan overføres til vårt caseområde. Deretter foretar vi et litteraturstudie med fokus på temaer tilknyttet til planlegging og utforming av boligområder. Temaene er valgt ut for å gi et helhetlig og faglig grunnlag om temaet, og presenteres som generelle prinsipper. I kapittel 2 presenteres innledende informasjon om caseområdet, sammen med eksisterende planer og føringer for området. I kapittel 3 presenteres analyser av omgivelsene og de fysiske forutsetningene til caseområdet. Analysene er gjort i to ulike skalaer, for å få en forståelse på både et overordna og et mer detaljert nivå. Analysene oppsummeres i temakart, som legger føringer for videre planlegging og utforming. I kapittel 4, prosjekteringsdelen, presenteres et alternativ til utforming av caseområdet. Først går vi gjennom prosess og ulike alternativer for utforming, deretter formgrep og konsept. Deretter presenteres

Oppgavestruktur overordna grep for utforming, og til slutt en mer detaljert utforming av to utvalgte deler av området. Avslutningsvis oppsummerer vi oppgaven og diskuterer funn og svar på problemstilling og underproblemstillinger.

BAKGRUNNSKUNNSKAP

ANALYSER

Innledning

Bakgrunnskunnskap

Referanseprosjekter Litteratur

Introduskjon til case

Analyse

Overordna nivå Detaljert nivå

GREP

Prosjekteringsdel

Avslutning og diskusjon

UTFORMING

Kapittel 1: REFERANSEPROSJEKT

LITTERATUR

BAKGRUNNSKUNNSKAP Formålet med dette kapittelet er å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å planlegge og utforme bærekraftige boligområder med gode bomiljøer.

boligområder: lokalklima, veihierarki, kommunalteknikk, overvann, bevaring av natur, bebyggelsestruktur, uterom og deling og felleskap.

Først presenteres referanseprosjekter av både eldre og nyere dato, og vi peker på kvaliteter i de ulike prosjektene.

Kunnskapen fra gjennomgangen av referanseprosjekter og litteratur oppsummeres til slutt i en liste med prinsipper for planlegging og utforming, som vi tar med oss videre i oppgaven.

Deretter presenteres en litteraturgjennomgang, med aktuelle temaer vi mener er nødvendige for å ha et godt kunnskapsgrunnlag for planlegging og utforming av

Referanseprosjekt BlĂĽbĂŚrstien Hallagerbakken Voksenhagen Giskehagen

Introduksjon Bokvalitet Bokvalitet handler om hvordan omgivelsene våre påvirker oss (Nordh et al., 2012). Begrepet er definert som “egenskaper ved det å bo som tillegges verdi” (Guttu, 2003).

Aktualitet

Boligen og omgivelsene rundt påvirker hvordan vi lever våre liv. Hva folk oppfatter som bokvalitet er individuelt. Noe som er viktig for èn, trenger ikke automatisk å være viktig for å annen. Bokvalitet avhenger også av omgivelsene. Det som kjennetegner bokvalitet i en by, kan være noe annet enn det som kjennetegner bokvalitet utenfor sentrumskjernen. Bokvalitet handler både om boligen og relasjon til omgivelsene og det er flere temaer som går igjen i litteraturen: Krav til universell utforming Tilgjengelighet til omgivelsene Mangfold og variasjon Behov for trygghet og sikkerhet Et godt lokalklima Gode solforhold Tydelige avgrensninger mellom privat og ikke privat Gode uterom (Guttu, 2008; Guttu, 2003, NAL, 2013).

Ved siden av den mer tradisjonelle forståelsen av bokvalitet, ser vi et økende fokus på den sosiale delen av det å bo i flere prosjekter i dag, der alternative boformer, delingsskultur og en mer bærekraftig livsstil er viktige temaer. Slike prosjekter har flere kvaliteter: Sosiale møteplasser og fellesskap Fellesskapfunksjoner Lave bokostnader og etableringskostnader Sosial miks Muligheter for en bærekraftig livsstil Nærhet til kulturtilbud og fritidsaktiviteter Et mindre hektisk hverdagsliv God og tilgjengelig utforming Tilgang på uterom Medvirkning (Hagen et.al., 2018).

Hva kjennetegner bokvalitet i boligområder utenfor sentrumskjernen?

Referanseprosjekter

257 652 Ø

6 642 847 N

Blåbærstien, Nesodden, Akershus

For å danne oss et bilde av hva som skaper bokvalitet i boligområder, vil vi nå se nærmere på eksempler på boligområder som vi mener stikker seg frem som gode bomiljøer med høy kvalitet.

Bygget: 1977-1979 Utnyttelsesgrad: ukjent Arkitekt: Rosland og Heinonen Antall boliger: 129 Type boliger: rekkehus over 2 etasjer og lave blokker på 3 etasjer, 95 i rekkehus og 34 i lav blokk. Avstand gateforløp: 5m Størrelse på uterom: 35X60m Avstand til parkering: 200-300 m. (Bjørneboe, 1977).

Referanseprosjektene er:

Blåbærstien, Nesodden, Akershus Hallagerbakken, Holmlia, Oslo Giskehagen, Smestad, Oslo Voksenlia, Hovseter, Oslo Prosjektene er av både eldre og nyere dato, og er valgt ut fordi de er boligområder med tett lav bebyggelse i utkanten av sentrumskjernen, som fremstår som gode steder å bo.

Parkering i utkant.

Temaer som er undersøkt i gjennomgangen av prosjektene er: - utnyttelsesgrad - størrelse på uterom - gåavstand til parkering - avstand på gateforløp - type boliger - bygningsstruktur og -form

Grønn buffer mellom vei- og boligområdet.

Tilnærmet bilfrie veier mellom husene.

Kvaliteter i vegetasjon og terreng bevart på tomtas bakside

Lav bebyggelse på 2-3 etasjer Store felles oppholdsrom. Variasjon i boligtype: rekkehus og leiligheter

Nærhet til rekreasjon- og friluftsområder

0 m

22,5

Fig. 1.1 Blåbærstien, Nesodden. Akershus. 17

264 257 Ø

6 641 272 N

Hallagerbakken, Holmlia, Oslo Bygget: 1980-82 Utnyttelsesgrad: 0,4 Arkitekt: Hultberg, Resen, Throne-Holst & Boguslawski Antall boliger: 216 Type boliger: Sammenhengende rekkehus med 1-2 etasjer, og smale blokker på meter 3-4 etasjer i bakkant. Avstand gateforløp: 7m Størrelse på uterom: 42 X 70m Avstand til parkering: 200-250 m

Nærhet til skole og barnehage

Gode solforhold og utsikt mot fjorden

Parkering i utkant

Bebyggelses tilpasset terreng Variasjon av store og små uterom

Variasjon i boligtyper, både rekkehus og leilighet i blokk Nærhet til større naturområder

22,5

45 m

640 878 N

Fig. 1.2 Hallagerbakken, Holmlia, Oslo

6 653 158 N

Giskehagen, Smestad, Oslo

Kvaliteter i vegetasjon og terreng bevart

Bygget: 1983 Utnyttelsesgrad: 0,39 Arkitekt: Niels Torp Arkitekter Antall boliger: 57 Type boliger: Lav bebyggelse på 2-3 etasjer, flere bolig enheter satt sammen rundt flere tun. Avstand gateforløp: 8m Størrelse på uterom: 15X20m Avstand til parkering: 150-200m. (Moe & Martens, 2018).

Nærhet til barnehage

Eksisterende bebyggelse bevart

Flere uterom

Maks 2-3 etasjer på bygg

Variasjon form (bredde og høyde på bygg)

Smale, dype tomter Fig. 1.4

Parkering i utkant og tilnærmet adkomstveier.

22,5

45 m

52 764 N

Fig. 1.3 Giskehagen, Smestad, Oslo

Giskehagen. Smestad, Oslo.

257 686 Ø

6 654 216 N

Voksenhagen, Hovseter, Oslo

Nærhet til skole og barnehager

Bruk av stedegen vegetasjon i uterommene

(Kronborg, 2003). Bygget: 2009-2012 Utnyttelsesgrad: 0,61 Arkitekt: Kari Nissen Brodtkorb Landskapsarkitekt: Grindaker Antall boliger: 50 Type boliger: leiligheter i rekkehus på to-tre etasjer Avstand gateforløp: 8m Størrelse på uterom: 25X32m Avstand til parkering: 200-250 m. (Moe & Martens, 2018).

Inngang vender ut mot uterom

Private takterrasser

Lokal overvannshåndtering

Felles uterom

Interne gangstier mellom byggene

Tilnærmet bilfri adkomstvei

Parkering i utkanten av området

0 22,5 m

22,5

45 45 m

Fig. 1.5 Voksenhagen. Hovseter, Oslo.

Fig. 1.6 Voksenhagen. Hovseter, Oslo.

Hva tar vi med oss videre? Fra referanseprosjektene tar vi med oss en liste med kvaliteter vi mener kan være med på å legge til rette for bærekraftige og gode bomiljøer.

Variasjon i høyde og størrelse på boliger Menneskelig skala på bygg maks 3 etasjer.

Parkering i utkant av området (200-300m avstand fra

Mindre private uteareal bak- og/eller foran av boligene

Nærhet til naturområder (rekreasjon- og friluftsliv).

Store felles uterom med gode sol-skygge forhold og le for vær og vind.

Bevare viktige naturkvaliteter på stedet (bevare kvaliteter i natur og terreng).

Bebyggelse tilpasset terreng/terrengtilpasning

bolig til parkering)

Interne gangstier mellom byggene (gir rom for bevegelse på tvers av område).

Nærhet til kollektivtransport Nærhet til skole og barnehage

Tydelige avgrensinger mellom offentlig og privat (i form av vegetasjon med trær, busker etc). Bruk av stedegen vegetasjon i uterom (stedegne planter i konseptet for beplanting).

Interne ganstier, frodige uterom og bilfrie gater. Dette synes vi er et godt sted å være!

Innganger som vender ut mot oppholdsareal).

Dette kan overføres til lignende boligprosjekter! Fig. 1.7 : Giskehagen. Smestad, Oslo.

Litteratur Lokalklima Veistruktur og -hierarki Kommunalteknikk Overvann Bevaring av natur Bebyggelse og struktur Uterom Felleskap og deling

Lokalklima Hva er lokalklima?

Norsk leksikon definerer lokalklima som “klima i relativt liten skala, over en strekning på noen hundre til noen tusen meter”. Når vi bruker ordet lokalklima i denne oppgaven, mener vi de klimatiske forholdene på stedet vi omtaler - for eksempel mellom to bygninger, i et uterom, eller mer overordnet for prosjektområdet.

Nødvendig kunnskap For å kunne planlegge et boligområde med et best mulig lokalklima hele året, er det viktig å ha kunnskap om temaet. Videre beskrives følgende temaer knyttet til lokalklima: • Hvordan påvirker de klimatiske • Hvordan beveger vind og kaldluft

Vind

faktorene oss?

• Hvordan påvirker vegetasjon

lokalklimaet?

• Hvilke grep kan tas i utformingen

Hvorfor er det viktig å ta hensyn til lokalklima når man planlegger boligområder?

Hvordan vi planlegger påvirker lokalklimaet i et område. Utbygging uten tilpasning til lokalklima kan skape utrivelige boforhold og økte vedlikeholdsbehov, på grunn av sterk vind, nedfukting og mangel på lè mot været. Tilgangen til lys, luft og lè er viktige aspekter som kjennetegner boligområder med høy kvalitet både inne- og utendørs (Børve, 1992). Fortettingspolitikken som i dag har blitt førende i arealplanlegging, er i seg selv et resultat av arealknapphet og et ønske om å samle folk og funksjoner for å unngå økt bilbruk og behov for infrastruktur. Ved arealmangel tøyes grensene for hvor det bygges, og det bygges gjerne i klimautsatte soner (Børve, 1992).

Sol

I vårt klima handler det å planlegge gode uterom ofte om å legge tilrette for opphold i solen. De få tidsrommene på året der det er for varmt å oppholde seg på steder med lé og sol, er det skygge som er beste løsningen for å kjøle seg ned.

seg gjennom landskapet, og hvordan påvirkes disse av bygninger og vegetasjon?

Aktualitet

Hvordan påvirker de klimatiske faktorene oss?

av et boligområde for å oppnå et best mulig lokalklima?

Avkjøling er en negativ effekt av vind - og ved lav vindstyrke (under fem sekundmeter) er det først og fremst denne effekten vi mener når vi snakker om negative effekter på lokalklimaet. Den opplevde forskjellen på lé og vind er som regel like stor som forskjellen på sol og skygge. En variabel på noen få sekundmeter kan tilsvare en opplevd temperaturforskjell på fem grader. I vårt klima er det, til og med på sommeren, nødvendig med både sol og lé for vinden for at en skal kunne oppholde seg i uterommene over lengre tid.

Sterk vind

Ved sterkere vind, fra fem sekundmeter og oppover, er det også ubehag knyttet til at vinden for eksempel blåser sand i øynene på folk, eller gjør at folk som er ustødige til beins mister balansen. Sterk vind kan også forsterke ubehaget av regn og snø, og påvirke hvordan snø samler seg mellom byggene.

Hvordan beveger vind og kaldluft seg gjennom landskapet? Vind

Når luftpartiklene (vinden) beveger seg i paralelle strømmer kalles vinden laminær. Når de rører seg mer eller mindre uordna, kalles vinden turbulent. En laminær vind kan raskt gjøres om til en turbulent vind om den for eksempel treffer et hushjørne.

Kaldluft

I følge Ingrid Merete Ødegaard, professor i landskapsarkitektur ved NMBU, er det et grunnleggende fysisk prinsipp at kaldluft synker nedover, og varmluft stiger oppover. Ved lite vind, vil kaldluft samle seg i nedsenkninger i terrenget, eller mellom fysiske elementer som for eksempel bygninger, og bli liggende. Dette kan skape lavere temperaturer i uterommene, og dermed dårligere klimatiske forhold for opphold [Veiledning, 18.02.2019](Gislefoss, 2017).

Hvordan påvirker vegetasjon lokalklimaet? Vegetasjon kan ha en svært positiv effekt i uterommene i et boligområde, og skape rominndelinger, forhindre innsyn og gi skygge for sol på varme dager. Men den kan også kaste skygge på uønskede steder og forhindre utsikt, spesielt trær og store busker. Men vegetasjonens kanskje viktigste oppgave er å gi le for vinden. Ulike typer vegetasjon gir ulik grad av lè, og plassering og gruppering har også stor innvirkning. Figur: Områder med lè avhengig av høyde på vegetasjonsskjerm. Etter Glaumann & Westerberg, 1988

Laminær vind

Turbulent vind

Disse nedsenkningene kalles ofte stagnasjonsområder, og slike steder kan det i tillegg til kaldluft samle seg forurenset luft, som også bidrar til at stedene blir uegnet for opphold (Stabell, 2019). Det er lett å tenke at vi ønsker mest mulig skjerming fra vind, men et viktig aspekt i analyse og planlegging av lokal- og mikroklimatiske forhold er å også sørge for at frisk luft fra grønne områder utenfor byen kan komme inn, og avvikle den forurensede lufta i bebygde og trafikkerte områder (Aicher & Børrud, 2018).

Trær med og uten bladverk

Løvtrær har bladverk i den varme årstiden, der det ofte er behov for å søke lè for solen, men mister bladverket og slipper mer lys igjennom i den kalde og mørke årstiden der mengden av sol og dagslys øker, og behovet for lè mot solen stort sett er helt borte (Dyring, 1986). At løvtrær mangler blader, påvirker ikke trærnes evne til å skape lè for vind i særlig grad. Glaumann & Westerberg (1988) ånslår at lèevnen øker med 10-20 %.

Lè for vinden: + 10 - 20 % med bladverk

Vegetasjon kan gi god lè for vind

En god vegetasjonsskjerm på en meter kan gi lè til et område på opptil 30 meter.

Vinden treffer et hushjørne

Er vegetasjonsskjermen 3 meter, kan den gi lè til et område på opptil 90 meter.

Prinsipper for planlegging og utforming

Prinsipp for vegetasjonsskjermer i boligområder i bratt terreng

Grupperingsprinsipp for vegetasjon

For å gi best mulig solforhold, bør balkonger, private hager og felles utearealer plasseres der det er best mulig solforhold. I Norge, som har svært korte perioder med dagslys og sol i vinterhalvåret, kan plasseringen av et bygg ha svært mye å si for lysforholdene innendørs, og for solforholdene og komforten komforten utendørs i denne årstiden (Tomas et al., 1987)

De ulike prinsippene viser hvordan vindretningen påvirkes av hvordan vegetasjonen er gruppert. Siste alternativ, der det er både høy og lav vegetasjon er satt sammen til en vegetasjonsskjerm, gir best lè.

I bratt terreng kan det ofte komme sterk vind fra toppen av høyden. Når det skal bygges boliger i slike områder, kan vegetasjonsskjermer ovenfor bebyggelsen brukes for å skjerme mot vind. Tykkelsen på disse bør være mellom 15 og 30 meter (Børve, 1992).

Prinsipp vist i snitt. Vinden kommer ovenfra, og boligene er plassert i grupper (1, 2 og 3) mellom vegetasjonsskjermer som beskytter mot vinden.

Fig. 1.8 Grupperingsprinsipp. Prinsipp vist i plan

Fig. 1.9 Prinsipp for vegetasjonsskjermer i bratt terreng.

Plassering av uterom for best mulig solforhold

I de fleste tilfeller er det ikke mulig å gi de beste solforholdene på alle tider av dagen, og i så fall bør ettermiddagen prioriteres, siden mange er på arbeid og skole for morgenen og formiddagen. En grundig sol- og skyggeanalyse bør ligge til grunn for plassering av uteområder og bygninger, og for vurdering av høyde og form på bygninger.

Hensyn til helningsgrader og helningsretninger i terreng Helningsgraden kan bety mye for hvordan de lokalklimatiske forholde blir i et boligområde. Helningsretning, altså om området heller mot nord, nordvest, sør, sør-øst osv, har også stor påvirkning. Illustrasjonen viser forskjellen på skyggene som bygningene kaster i et område med sørvendt helningsretning, versus nordvendt:

Veistruktur og -hierarki Avgrensning

I denne delen skal vi se nærmere på hvordan man kan planlegge og utforme veistruktur, veihierarki og parkering i et boligområde.

Aktualitet

Vei er en forutsetning for adkomst for privatbil, kollektivtransport, utrykningskjøretøy og driftskjøretøy til et boligområde. Vei er det ofte det første som blir planlagt og anlagt i et boligområde. Vei er arealog ressurskrevende, og bygging av vei fører ofte til store inngrep i natur og terreng. Vei og parkering tar stor plass, og transport fører med seg både støy og forurensning, noe som kan ha negativ innvirkning på sikkerhet og opplevelsen av boligområdet.

Nasjonale føringer

Nasjonal transportplan legger opp til at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. Dette bør det tas hensyn til ved planlegging av boligområder (Lindberg, 2018).

Krav til utforming

I dag stilles det strenge krav til utforming av vei i boligområder, blant annet i forhold til atkomst til boligen og til helningsgrader på vei. I følge byggtekniske forskrifter fra 2017 (TEK17), skal gangadkomst til byggverk være universelt utformet. Her stilles det krav til trinnfri adkomst og stigning som ikke er brattere enn 1:15 og for korte strekninger under 5 meter 1:12 (DiBK, 18).

Utforming av veier

Statens vegvesen stiller krav til universelt utformede veier, der både hovedveier og lokalveier skal planlegges med maks stigning på 1:12. Gang- og sykkelveier (utenfor sentrum) skal ha maks stigning på 1:12 (Statens vegvesen, 2014).

I tillegg til hovedveier og lokalveier bør det være et sammenhengende nett av turstier og snarveier som knytter seg opp imot eksisterende turstier i utkant av området og tilrettelegger for ferdsel for både myke trafikanter (Miljødirektoratet, 2014).

Parkering

Det stilles krav til parkeringsplasser for forflytningshemmede nær hovedinngang, men ikke til antall parkeringsplasser eller avstand fra parkering til bolig (Statens vegvesen, 2014).

Fig. 1.10 Giskehagen, Smestad. Oslo

Bom markerer at bilen har begrenset adgang. Giskehagen, Oslo.

Drift- og skjøtsel

Samtidig som veiene bør holdes adskilt fra oppholdsarealer og uterom bør man sikre fremkommelighet for utrykningskjøretøy som brannbil og sykebil, og for driftkjøretøy som måkebil og strøbil. (Statens vegvesen, 2014).

TUN LINEÆR BEBYGGELSE

TUN

Prinsipper for planlegging og utforming

I denne oppgaven tar vi utgangspunkt i prinsipper for planlegging av vei utarbeidet av arkitekt Jens Bjørneboe. Ifølge Bjørneboe, bør veiene innad i et boligområde være tilpasset områdets behov og bør ses i sammenheng med antall boenheter, transportbehov, kollektivtilgang og avstand til omgivelsene.

Bredde på vei

For utforming av bredde på veien, tar vi utgangspunkt i Bjørneboe anbefaling om 5 meters bredde på samleveier og 3 meter på adkomstveier (Bjørneboe, 2000).

Minst mulig vei

Vei tilpasset terreng

I følge Bjørneboe bør samleveien oppta nivåforskjeller i terrenget, og adkomstveier bør følge kotene. Prinsippet kan bidra til å minske inngrep i natur og terreng, og sikre planlegging med grunnlag i de fysiske premissene på stedet (Bjørneboe, 2000; Christophersen & Denizou, 2016).

Vei er arealog ressurskrevende, og det bør tilstrebes LINEÆR BEBYGGELSE TUN minst mulig vei. Veiene innad i et boligområde bør ADKOMSTVEI tilpasses behov og ikke ta mer plass en nødvendig. SAMLEVEI Veihierarki Dette kan gjøres ved å så tidlig som mulig kartlegge Hovedveier med større trafikkmengder og antall boliger og boliggrupper, og å se på behov til de gjennomgående trafikk. som er tenkt å bo der, kollektivmuligheter og etablerte MAKS 200 M FRA BOLIG TIL NÆRMESTE MAKS 200 M FRA BOLIG TIL NÆRMESTE OVEDVEI, SAMLEVEI, PARKERING, BILFRI forbindelser til område rundt (Bjørneboe, 2000). PARKERING HOVEDVEI, SAMLEVEI, PARKERING, BILFRI PARKERING DKOMSTVEI Lokalveier som består av samleveier og ADKOMSTVEI LETT KOMMUNALTEKNIKK adkomstveier: Samleveier forbinder boligområdene med hovedveiene, og adkomstveier som gir Adkomstveier er blindveier atkomst til boligene fra samleveien. Hver boliggruppe henvender seg til en adkomstvei. TUN gang- og sykkelveier for Gjennomgående myke trafikanter.

ADKOMSTVEI

(Bjørneboe, 2000).

LETT KOMMUNALTEKNIKK

BEVARING AV NATUR HOVEDVEI

ADKOMSTVEI

HOVEDVEI, SAMLEVEI, PARKERING, BILFRI ADKOMSTVEI

MAKS 200 M FRA BOLIG TIL NÆRMESTE PARKERING

BEVARING AV NATUR

Tilnærmet bilfrie adkomstveier hindrer at bilen påvirker boliger og uterom negatvit. Det forhindrer også at parkering legger beslag på areal nært boligen. Adkomstvei kan benyttes av bilen ved behov.

SAMLEVEI

Tilnærmede bilfrie veier

Adkomstveien leder til enkelttomtene, ikke gjennom, som gir mulighet for å begrense trafikkmengden innad boliggruppene, da det kun er de som bor der som benytter seg av veien.

HOVEDVEI, SAMLEVEI, PARKERING, BILFRI ADKOMSTVEI

ADKOMSTVEI

Parkering i utkant

Avstand fra bolig til nærmeste parkeringsplass bør være på rundt 200 til 300 meter, som gir tilgjengelighet men begrenset adagang til bilen.

(Bjørneboe, 2000)

MAKS 200 M FRA BOLIG TIL NÆRMESTE PARKERING

Kommunalteknikk I tillegg til vei er planlegging av nødvendig teknisk infrastruktur, herunder kommunalteknikk og overvann, med på å danne føringer for videre utforming av boligområder.

Definisjon

Kommunalteknikk er en fellesbetegnelse for både vann, avløp og renovasjon, hvor vi i denne delen vil se på hvordan vann- og avløp kan planlegges parallelt med vei og bebyggelse.

Planlegging av stortomt

I denne oppgaven tar vi utgangspunkt i stortomttankegangen til arkitekt Jens Bjørneboe, og anbefalinger fra Norges byggforskningsinstitutts utgivelse Lett kommunalteknikk fra 1984.

Prinsipper for planlegging av kommunalteknikk Alternativ 1 viser den tradisjonelle måten, der

hovedledninger går under veiene og stikkledninger ledes fra sekundærledning og inn til hvert enkelt hus.

Bjørneboe beskriver hvordan man planlegger et større område som en helhet, noe som gir mulighet for å koordinere vann og avløp paralelt med annen infrastruktur. Denne typen planlegging kan bidra til å minske inngrep i natur og terreng og har vist seg å være både økonomisk gunstig og arealbesparende (Byggforsk, 1984; Dyring, 1986).

STIKKLEDNING SEKUNDÆRLEDNING HOVEDLEDNING

Aktualitet

En forutsetning for å planlegge gode boligområder er en planlegging av alle de viktige elementene som et boligområdet er avhengig av, inkludert vann og avløp. På tross av at vann og avløp tradisjonelt er et fagfelt forbeholdt ingeniører, er det viktig for oss som landskapsarkitekter å forstå hvordan man kan planlegge det kommunaltekniske, spesielt med tanke på å ivareta kvaliteter i natur og terreng.

LINEÆR BEBYGGELSE

Fig. 1.11 Tradisjonell kommunalteknikk. Illustrasjoner basert på Byggforsk (1984).

Alternativ 2 regnes som et bedre alternativ og

har betegnelsen lett kommunalteknikk. Her legges sekundledningene under husene, noe som gir mindre inngrep og mindre løpemeter ledning. Metoden anses å være mindre ressurskrevende og et rimeligere alternativ enn det første. (Byggforsk, 1984; Dyring, 1986).

SEKUNDÆRLEDNING HOVEDLEDNING

Fig. 1.12 Lett kommunalteknikk. Illustrasjoner basert LETT KOMMUNALTEKNIKK på Byggforsk (1984).

Overvann I denne delen vil vi gjennomgå aktualitet og utformingsprinsipper for håndtering av overvann i boligområder.

Definisjon

Når vi bruker begrepet overvann i denne oppgaven snakker vi om nedbør eller smeltevann fra tak, veier og plasser (Asplan Viak & NMBU, 2016).

Aktualitet

Klimaendringene har gitt oss større og hyppigere nedbørsmengder, og overvannssnettet i mange urbane områder er overbelastet. For å ruste nye boligområder mot et røffere klima, er det nødvendig med kunnskap om overvann og tiltak for å håndtere dette lokalt. Ved endring i arealbruk, for eksempel endring fra skog

til boligformål, endres områdets evne til infiltrasjon, som illustrert i diagrammet til nedenfor. I stedet for at vannet infiltreres og fordrøyes naturlig i bakken må vannet transporteres bort eller håndteres på andre måter. Dersom dette ikke er tatt hensyn til i planleggingen, kan det føre til store skader på bygninger og infrastruktur, og koste samfunnet millioner av kroner (Asplan Viak & NMBU, 2016; Miljødepartementet, 2015).

en økt belastning på det eksisterende rørsystemet, og vannet kan inngå som en kvalitet i området, for eksempel som åpne bekker og elver, regnbed eller vannspeil.

Overvann i boligområder

Hovedregelen om overvann fra TEK 17 sier følgende: ”Overvann og drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokal for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene” (DiBK, 2018).

Krav om klimatilpasning og lokal overvannhåndtering påvirker hvordan vi planlegger boligområder, og i stedet for å se overvann som et problem, ser man i dag flere eksempler der overvann brukes som en ressurs. Fokus flyttes fra den tradisjonelle måten å håndtere overvann på i lukkede system,til en trend der vannet håndteres i åpne systemer. Dette har to klare fordeler: man unngår

Sammenheng mellom arealbruk og avrenning.

Urban område = større og raskere flomtopp

Nasjonale og kommunale føringer

Kommunene kan stille krav om overvannshåndtering av Vannressursloven, byggeforskriftene fra TEK17, og planog bygningsloven (DiBK, 2018).

Vannføring

Kapasitet på ledningsnettet

Jordbruksområde = større avrenningsvolum Naturområde = mindre og seinere avrenning

Fig. 1.13 Arealbruk og avrenning.

Tid etter regn

Prinsipp for planlegging og utforming

For planlegging av et boligområde utenfor sentrumskjernen, der fokus er på blant annet gode uterom og bevaring av vegetasjon, mener vi at en god løsning er å kombinere lokale tiltak der det er nødvendig, med naturlig infiltrasjon og fordrøyning i eksisterende vegetasjon. For planlegging av overvannshåndtering i oppgaven bruker vi tretrinnsstrategien:

Tretrinnsstrategien

Denne modellen viser bruk av tre ulike typer tiltak som infiltrerer, fordrøyer og sikrer trygg vei til resipient (Lindholm, 2008).

Trinn 1 består av tiltak og funksjoner som håndterer

Fig. 1.15 Giskehagen, Smestad. Oslo.

små mengder vann gjennom infiltrasjon. Eksempler på tiltak er regnbed, åpne grøfter, permeable flater og eksisterende natur.

Er det større mengder vann må vannet ledes videre til trinn 2 slik at det forsinkes og fordrøyes. Eksempler på tiltak er fordrøyningbasseng, grøfter og regnbed. Det som kjennetegner tiltakene i trinn 2, er at de tåler midlertidig oversvømmelse. Eksisterende natur kan dermed inngå i trinn 2 dersom de består av naturtyper og arter som tåler dette. Det er også behov for tiltak for situasjoner der det kommer store nedbørsmengder. trinn 3, skal sikre trygge flomveier på en måte som ikke skader bygninger, eller infrastruktur. Eksempler på tiltak er bekker, elver eller andre planlagtevannveier som kan ta unna store mengder vann og lede det til resipienten (havet eller større innsjøer eller elver).

Naturområder infiltrerer og fordrøyer ovevvannet (trinn 1 og 2). Her fra Giskehagen på Smestad i Oslo. Fig. 1.16 Voksenhagen, Hoveseter. Oslo.

1. Forsinket avrenning gjennom infiltrasjon 2. Forsinket avrenning gjennom fordrøyning 3. Trygg avledning til resipient

Fig. 1.14 Tretrinssstrategien.

Eksempel på tiltak som inngår som en naturlig del av uterommene. Her ledes overflatevann ledes langs veien i vannrenner via lekeplass og ut i fordrøyningsmagasin (trinn 3). Her fra Voksenhagen på Hoveseter i Oslo.

Tiltak for lokal overvannsdisponering i boligområder Lokale overvannstiltak kan være dyrt å opparbeide og kan kreve mye vedlikehold, og derfor er det viktig med tiltak som ikke krever store mengder drift og skjøtsel. Det kan være en fordel å planlegge tiltak som er en naturlig del av uterommene og oppholdsarealene i et boligområdet, og som både er funksjonelle og en estetisk kvalitet.

Permeable dekker (trinn 1 og 2).

På bakgrunn av tretrinnsstrategien har vi valgt å se på tiltakene regnbed, swales, våtmark, åpne grøfter, permeable dekker, åpne vannrenner og bruk av grønne tak og vegger. Vi vil ikke gå nærmere inn på plantevalg eller utforming. Listen er basert på en tiltaksliste for åpen overvannshåndtering i urbane områder (Ødegård et. al, 2013). Under beskrives de ulike tiltakene og hvilket nivå i tretrinnsstrategien de tilhører.

Åpne vannrenner (trinn 2 og 3).

Regnbed (trinn 1 og 2)

Nedsenket område som tåler både lenger perioder med tørke og mye vann. Fordrøyer, infiltrerer gjennom bakken og fordamping fra planter. Vegetasjonen i regnbedet kan ha stor prydverdi og tiltrekke seg fugler og innsekter.

Dekke med åpne fuger og bærelag der vannet kan renne gjennom og infiltreres videre ned i bakken. Infiltrerer og fordrøyer. Permeable dekker kan brukes i vei, parkering og snusplass, for eksempel ved bruk av gressarmering, belegningsstein eller grus med infiltrerbart fundament.

Grøft uten vegetasjon med hardt dekke, for eksempel smågatestein eller asfalt. Infiltrerer ikke, men fordrøyer og leder vannet til resipient.

Fig. 1.16 Regnbed. Ås, Akershus. Foto: Håkon Sperre / NMBU

Grønne tak (trinn 1 og 2)- og vegger (trinn 1)

Vegetasjon på tak eller vegger. Reduserer avrenning av overflatevann og infiltrerer ved fordamping fra planter. Grønne tak kan være ekstensive eller intensive: Ekstensive grønne tak har et tynt lag med vekstmedium, der man kan plante gress eller sukkulende planter, mens intensive grønne tak har et tykkere lag med vekstmedium, der det kan plantes busker og mindre trær. Intensive grønne tak infiltrerer og fordrøyer mer vann enn ekstensive.

Våtmark (1, 2 og 3)

Nedsenket område med vegetasjon som tåler både lenger perioder med tørke og mye vann. Vannet renses gjennom sedimentasjon, og vannet infiltreres og fordrøyes i bakken og gjennom fordamping fra planter.

Åpne grøfter (trinn 2 og 3)

Vegeterte grøfter som forsinker og fordrøyer vannet. Disse fungerer også som trygg flomvei til resipient. Vegetasjon sørger for fordamping fra planter.

Fig. 1.17 Permeabelt dekke: gressarmering

Bevaring av natur Avgrensning

Når vi snakker om bevaring av natur i denne oppgaven, handler det hovedsakelig om større felter med natur. Men det er viktig å presisere at bevaring av natur på steder der det skal bygges, også kan omhandle å ta vare på enkelttrær, en eng, et buskfelt eller lignende.

Utfordringer

Det kan være både utfordrende og ressurskrevende å bevare vegetasjon ved utbygging av boligområder. Bebyggelse og større infrastruktur som vei og avløp krever store inngrep og etterlater i mange tilfeller store sår i landskapet. Store inngrep kan også skyldes at man velger bebyggelse som ikke er egnet for terrenget eller at bebyggelsen spres over et større område enn nødvendig. Bevaring av naturområder i et boligområde krever tverrfaglig kunnskap og grundig registrering av grunnforhold, vegetasjon, overvann og en samordna planlegging av veier, kommunalteknikk, bebyggelse og grønnstruktur. Det er nødvendig å kjenne til hele prosessen det er å bygge boliger, fra planlegging til bygging (Bjørneboe, 2000, Dyring 1986).

Aktualitet

Bevaring av natur i boligområder kan gi flere kvaliteter, både med tanke på det estetiske utrykket og kvaliteter som le for vær og vind, men også i forhold til opprettholdelse av økosystemtjenester og biologisk mangfold (Børve, 1992; Dyring 1986). Bevaring av natur og terreng kan bidra til å opprettholde naturens egen evne til å selv reparere og håndtere utfordringer og takle endringer i klimaet. For eksempel kan bevaring av naturområder bidra til å opprettholde et områdes evne til å naturlig infiltrasjon og fordrøyning av overvann, noe som igjen minsker faren for erosjon og skred og som kan bidra til å ruste boligområdene for klimaendringene (Asplan Viak & NMBU, 2016). I listen til høyre har vi samlet fordeler og ulemper med bevaring av natur i boligområder.

Oppsummering av fordeler og ulemper ved bevaring av natur i boligområder Fordeler En naturlig klimatilpasning: Området beholder sin evne til å håndtere overvann gjennom infiltrasjon, transpirasjon og fordrøying. Opprettholde grunnvannstand, forhindre skred og erosjon.

Ulemper

Eksisterende natur krever lite skjøtsel og vedlikehold.

Ressurskrevende: krever nøye kartlegging av fagfolk.

Mindre opparbeiding og skjøtsel gir økonomiske innsparinger

Teknisk utfordrende i forhold til veier og bebyggelse.

Gir et bedre lokal- og mikroklima

Bevaring av biologisk mangfold og økosystemtjenester.

Naturlig vindskjerming som kan bidra til trivselen og kvalitet i uteområder.

Mindre terrenginngrep gir mindre fyllmasser å transportere bort, som gir mindre utslipp av CO2.

Nærhet til natur gir mulighet til å følge endringene i årstidene, og gir rom for lek og læring.

Mindre terrenginngrep gir mindre områder som må opparbeides på nytt.

Styrker den naturlige forbindelsen mellom natur i boligområder og omliggende naturområder.

Ingen etableringsfase, uterommene er klare til bruk når folk flytter inn.

Trær kan kaste skygge og kan påvirke sol- og skyggeforholdene både inne i boligen og i uterommene.

Fig. 1.18 Oppsummering av fordeler og ulemper ved bevaring av natur i boligområder.

Fig. 1.19.

Ulike plantesamfunns egnethet for bevaring Et naturområde er et plantesamfunn. Definisjonen på plantesamfunn er ”planter som lever sammen under de samme forholdene” (Bjerkely, 2008). Når man gjør inngrep i et naturområde, endrer man miljøfaktorene i plantesamfunnet, for eksempel temperatur og solforhold. Derfor er kunnskap om plantesamfunn og miljøfaktorer som påvirker disse, viktig for å kunne arbeide med bevaring av natur i boligområder. For eksempel er det ikke sikkert at en vakker bjørkeskog beholder alle de estetiske kvalitetene dersom en fjerner store deler av den. Oversikten over plantesamfunns egnethet er basert på landskapsarkitekt Anne-Karine Dyring sin doktorgradsavhandling fra 1984. Plantesamfunnene vurderes etter flere kriterier, og målet er å kartlegge påvirkningen bevaring av natur vil ha på området, med tanke på egnethet for opphold og lek, visuell betydning for det helhetlige landskapet og betydning for lokalklima (Dyring, 1984).

For eksempel tåler furuskog godt å deles opp i belter eller klynger, men egner seg ikke til bevaring i områder der det forventes høy aktivitet og mye tråkk, på grunn av et sårbart bunnsjikt. Det er ikke bare art eller type plantesamfunn som påvirker egnethet, men også alder, høyde og bredde på vegetasjonen. For eksempel kan svært tett eller høy vegetasjon kreve at det gjøres små inngrep for å sikre gode solforhold. I eksempelet med furuskog, kan man fjerne det sårbare markdekket og erstatte det med grus for å legge til rette for opphold og aktivitet. (Dyring, 1984; Dyring, 1986).

Bjørkeskog kan bevares uten å gå på bekostning av solforhold.

Vurderingen er laget på er bakgrunn av fire kriterier: - Egner plantesamfunnet seg for opphold og aktivitet? - Tåler plantesamfunnet å fragmenteres til belter og klynger i områder der det gjøres inngrep? - Hvilken evne har det til å håndtere overvann? - Hvordan påvirker plantesamfunnet sol- og skyggeforhold?

Egnethet for bevaring Opphold og aktivitet

Belter og klynger

Overvannshåndtering

Gode solforhold

Furuskog Granskog Bjørkeskog

Tegnforklaring

Myr- og sumpskog Edelløvskog

Lite egnet

Svært godt egnet

Kulturpåvirket mark Fig. 1.20 Egnethet for bevaring

TUN

Prinsipper for planlegging og utforming

Prinsippene viser hvordan form, størrelser, sammenheng og alder påvirker naturområdens kvalitet. Målet er å vise hvordan en kan formgi for å bevare et godt habitat for planter og dyr, samtidig som området skal kunne brukes til opphold P og lek. Hvilke former og strukturer som egner seg har også sammenheng med en overordna blågrønn struktur. Dette er viktig å ta hensyn til med tanke på friluftsliv og rekreasjon (Miljødirektoratet, 2014).

LINEÆR BEBYGGELSE

der det skal gjøres inngrep. Det anbefales også å sette opp en fysisk avgrensing i form av gjerde eller sprerre, slik at man unngår slittasje eller ødeleggelse (Dyring, 1984). Det er mulig å bevare natur selv om bufferen ikke er på fem meter. En buffer på ned til ca to meter kan være realistisk. Da er en god plan for sikring av naturområdet ekstra viktig, og det bør arbeides med en detaljert marksikringsplan (Dyring, 2019).

MIN 2 M

Bedre med noen store, enn mange små.

Prinsipper fra landskapsøkologien viser at det er bedre å ivareta noe større områder, enn flere små. P Sammenheng mellom områdene, variasjon i størrelse og form og alder er også av betydning for områdets potensiale som habitat for både mennesker, planter og dyr (Collinge, 2009). MAKS 200 M FRA BOLIG TIL NÆRMESTE

VEI, SAMLEVEI, PARKERING, BILFRI STVEI

PARKERING

FLERE SMÅ

TUN

NOEN STORE

Knytte sammen naturområder

Videre så anbefales en det å opprettholde eller etablere en sammenheng mellom natur innenfor boligområdet og naturområder utenfor tomtegrensa. Prinsippet viser både til behovet for en sammenhengende blågrønn struktur med tanke på potensialet som habitat for dyre- og planteliv (Collinge, 2009), men også som viktig struktur knyttet til områder for rekreasjon og friluftsliv (Miljødirektoratet, 2014).

Størrelse på naturområder som skal bevares

For at egenskapene til et naturområde skal kunne opprettholdes, må en viss menge og størrelse bevares. Dyring anbefaler en bredde på 15 til 20 meter (Dyring, 1984). MIN 15-2O M

Avstand mellom naturområde og inngrep

I litteraturen anbefales en buffer på minimum fem meter mellom naturen som skal bevares og området

Hvordan kan vi bevare natur i boligområder? Hvordan man bevarer natur i boligområder må tas på bakgrunn av plantesamfunnets egnethet. Riktig valg av bebyggelsestype og bebyggelsesstruktur er en forutsetning.

LETT KOMMUNALTEKNIKK

Prinsippene nedenfor er basert funnene til landskapsarkitekt Anne- Karine Dyring, og viser ulike måter å strukturere bebyggelse og natur (Dyring, 1984). LINEÆR BEBYGGELSE

Lineær bebyggelse med smale dype tomter er en fordel. Det gjør det mulig å bevare vegetasjon i bakkant av husene, og gjøre inngrep på forsiden av tomta - eller omvendt (Bjørneboe, 2000).

BEVARING

TUN

Naturområder bevares mellom bebyggelsen i belter. Vegetasjonen skaper en naturlig avgrensing og avstand mellom boligene, noe som kan væreLETT enKOMMUNALTEKNIKK kvalitet med tanke på innsyn til boligene og privatliv, men også en utfordring med vegetasjon tett på boliger, der høy og eventuelt tett vegetasjon kan påvirke sol- og skyggeforhold i boligene og uterommene.

Fig. 1.21

1. Bevaring i bånd mellom bebyggelsen

MAK PARK

HOVEDVEI, SAMLEVEI, PARKERING, BILFRI ADKOMSTVEI

BEVARINGI BÅND AV NATUR VEGETASJON MELLOM LINEÆR BEBYGGELSE

Fig. 1.22

2. Bevaring i tun mellom bebyggelsen

Naturområder bevares mellom tun mellom bebyggelsen. Prinsippet for bevaring gjør det mulig å gjøre naturområdene inn mellom boligene og HOVEDVEI, SAMLEVEI, PARKERING, BILFRI integrere de som en del av uteområdene. Bevaring LETT KOMMUNALTEKNIKK ADKOMSTVEI BEVARING AV av naturområder i uteområder forutsetter at NATUR plantesamfunnet tåler slitasje ved opphold og aktivitet og må tas på bakgrunn av plantesamfunnets egnethet.

3. Bevaring i området rundt bebyggelsen Smale, dype tomter

TUN

Vegetasjon i ytterkant av bebyggelsen bevares, noe som gir mulighet for bevare naturområder som en kvalitet i boligområdet, men er ikke en del av det felles uterommet til boligområdet, og trenger dermed være BEVARING AV NATUR plantesamfunn som tåler høy slitasje ved aktivitet og opphold.

MAKS 200 M FRA BOLIG TIL NÆRMESTE PARKERING

VEGETASJON MELLOM BEBYGGELSE ORGANISERT I TUN

Fig. 1.23

VEGETASJON RUNDT BEBYGGELSE ORGANISERT I TUN ELLER LINEÆRT

(Bjørneboe, 2000; Dyring, 1984).

INNGREP

MAKS 200 M FRA BOLIG TIL NÆRMESTE

Bebyggelse og struktur Avgrensing

Med bebyggelse menes en samling av bygninger, der måten byggene organiseres på kalles bebyggelsestruktur og handler om plassering i terreng, volum og form. Måten bebyggelsen er organisert på legger rammer for uterom, fellesområder og påvirker lokalklima og sol/skygge forhold både inne- og i uterommene mellom byggene (Bjørneboe, 2000). Da vi i denne oppgaven skal se på boligområder utenfor sentrumskjernen, avgrenser vi oss til å se nærmere på småhusbebyggelse. Betegnelsen småhusbebyggelse, omfavner både frittliggende småhusbebyggelse, enebolig- eller tomannsbolig eller tett småhusbebyggelse. Boliger som henger sammen på en eller flere sider og kan bestå av enebolig i kjede, rekkehus og to- eller firemanns bolig (Bjørneboe, 2000).

Aktualitet

Valg av bebyggelse og bebyggelsestruktur er en viktig del av det å planlegge boligområder. Bebyggelse krever store inngrep og går ofte på bekostning av kvaliteter i natur og terreng. Samtidig er det knyttet store utgifter til inngrep, borttransportering av masse og opparbeidelse av uteområder, arbeid som også er utfordrende med tanke på CO2 utslipp.

Nasjonale føringer

Fig. 1.24

Plassering, volum og form

Det finnes strenge føringer for hvordan vi planlegger og utformer bebyggelse i boligområder i dag. Plan- og bygningsloven stiller krav til regulering av høyde på bygg, volum og krav til plassering i forhold til terreng. De stiller også krav for å sikre tilgjengelighet til området og omgivelsene. Både i forhold til lys- og luft, hensyn til terreng og tilpasning til omgivelsene (DiBK, 2018).

Utnyttelsesgrad

Det stilles også strenge krav til utnyttelsesgrad. Der hvilke utnyttingsgrad som egner seg bestemmes av flere faktorer: Lokale trafikkforhold, nærhet til sentrum, hensyn til verneverdig bebyggelse, områdets form og topografi, lokalklima og lysforhold, landskap og hensyn til naboer (DiBK, 2018). Byggtekniske forskrifter (TEK 17) er førende for grad av utnytting. Graden av utnytting fastsettes i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan for et avgrenset området, der graden av utnytting måles ved å bruke en av metodene: a) bebygd areal (BYA) b) prosent bebygd areal (%-BYA) c) bruksareal (BRA) d) prosent bruksareal (%-BRA) (Byggteknisk forskrift, 2017).

Giskehagen på Smestad i Oslo har en utnyttelsesgrad på 0,39.

I denne oppgaven tar vi utgangspunkt i prosent bebygd areal (%-BYA), som regner på følgende måte:

Arealknapphet i byer- og tettsteder

Befolkningsvekst krever nye boliger og boligbygging er plasskrevende. Større ubebygde områder tett opp imot byer- og tettsteder er en knapphet, tomtene blir mindre og mindre. Hvordan vi planlegger og utformer boligområder påvirker hvilke bomiljøer vi skaper. Valg av bebyggelse og bebyggelsestruktur påvirker omgivelsene og naturen rundt (Bjørneboe, 2000).

Bebygd areal for bebyggelse på en tomt eller byggeområdet %-BYA = Tomtearealet

(DiBK, 2018).

X100

Prinsipper for planlegging og utforming

Bebyggelsestruktur

Jens Bjørneboe viser flere alternativ til bebyggelsestruktur, tilpasset til terrenget:

Bebyggelse tilpasset terreng

For å bevare mest mulig kvaliteter i natur og terreng, bør hvert hus tilpasses terrenget. På den måten unngår man store skjæringer eller fyllinger. For å unngå for stor inngrep anbefales det ikke å bygge i terreng som er brattere enn 1:4 (Grindaker, 2009).

Slakere enn 1:8

Lineær bebyggelse som danner delvis

eller hele linjemønster kan brukes både i terreng som er flatt, heller og er bratt (Bjørneboe, 2000).

Bebyggelse som ikke er tilpasset terrenget kan føre til at store masser må transporteres bort og at store areal må opparbeides på nytt. Å gjøre så lite terrenginngrep som mulig forhindrer unødvendige utslipp av CO2, og i de aller fleste tilfeller blir også den estetiske verdien større.

1:8-1:6

LINEÆR BEBYGGELSE

Fig. 1.26

LINEÆR BEBYGGELSE

Stortomt

TUN

Bebyggelse organisert i tun rundt

For å planlegge gode boligområder tar vi i denne oppgaven i utgangspunkt i stortomtbegrepet til Jens Bjørneboe. Helhetlig planlegging av en stortomt har som mål å sikre gode rammer for detaljert utforming, og skal sikre en samordning av bolig, teknisk infrastruktur og grønnstruktur (Bjørneboe, 2000).

1:6-1:4

STORTOMT

LINEÆR BEBYGGELSE

1:4-1:2 STORTOMT

et uteområde eller friområde egner seg i terreng som er flatt eller småkupert.

BEBYGGELSE I TUN TUN

Fig. 1.27

Ved bebyggelse organisert i klynge er husene plassert tett ved siden av hverandre, og prinsippet egner seg i både bratt og småkupert terreng.

STORTOMT

Smale, dype tomter

1:2 >

Smale dype tomter med tilnærmet lineær bebyggelse gir plass til flere tomter på samme areal enn i tradisjonelle løsninger (Bjørneboe, 2000). Dette prinsippet gjør det også mulig å få opp utnyttelsesgraden.

LETT KOMMUNALTEKNIKK

KLYNGEBEBYGGELSE

Tegnforklaring

HOVEDVEI, SAMLEVEI, PARKERING, BILFRI ADKOMSTVEI

Fig. 1.28

Fig. 1.25 Bebyggelse tilpasset terreng.

MAKS 200 M FRA BOLIG TIL N PARKERING

Terrengendring Eksisterende terreng Bebyggelse

LETT KOMMUNALTEKNIKK

HOVEDVEI, SAMLEVEI, PARKERING, BILFRI ADKOMSTVEI

MAKS 200 M FRA BOLIG TIL NÆRMESTE PARKERING

BEVARING AV NATUR 37

Uterom Avgrensning

I denne delen vil vi se nærmere på den menneskelige delen av utforming av uterommene.

Definisjon

Et god bomiljø handler ikke bare om boligen, men også uterommene mellom husene. Uterom er definert som ”alle arealene vi mennesker oppholder og beveger oss i utendørs ” (Guttu, 2008). Dette er en bred definisjon som omhandler alt fra torg og plasser i byer og tettsteder til lekeplasser i boligområder. Når vi bruker begrepet uterom i denne oppgaven mener vi alle mellomrommene mellom husene.

Aktualitet

I boligområder kan uterom være viktige sosiale møteplasser som tilrettelegger for fellesskap. Uterom bør tilrettelegge for opphold, lek og aktivitet og stimulere til sosial kontakt (DiBK, 2018).

Utfordringer ved utforming av uterom i dagens boligplanlegging

Frem til 2000-tallet stilte Husbanken krav til standard for boligområdene og det var knyttet tilskudd til god kvalitet. Det gjorde at det var økonomisk lønnsomt å utforme uterom av høy kvalitet. I dag tas mange av de viktige valgene i planleggingen av boligområder av private aktører, og boligbyggingen styres av det komersielle markedet (Guttu, 2003). Dette gir utbyggere og entreprenører makt til å definere bokvalitet og utforming av uterom, og ofte oppfylles kun minstekravene i lovverket.

Krav til uterom i lovverket Plan- og bygningsloven og TEK17

(MUA), og til plassering, størrelse, kvaliteter, trygghet- og sikkerhet, forhold til omgivelsene, universell utforming og materialbruk (DiBK, 2018).

Prinsipp for planlegging og utforming av uterom

Uteoppholdsareal i boligområder omfatter både areal på bakkenivå, terrasser og takterrasser som egner seg for opphold.

Ulike måter å være sosial på

Utfordringer

Kommunen har mulighet til å stille strengere krav enn minimumskravene. Dessverre er det er opp til den enkelte kommunes kompetanse og interessefelt å stille strengere krav enn det som lovverket tilsier (DiBK, 2018), og i mange tilfeller stilles det ikke nok krav, og kvaliteten i uteområdene i nye boligområder blir gjerne deretter.

Her ønsker vi å vise ulike prinsipper og alternativer som bør spille en rolle i utformingen av gode uterom.

Uterommene bør legge til rette for sosiale møter og fellesskap. Gehl beskriver i sin bok ”Livet mellom husene”, at folk trekkes dit det er folk. På bakgrunn av dette bør tilrettelegges for ulike måter å være sosial på gjennom interaksjon, tilfeldige møter, observasjon og stimulering (Gehl, 2011).

Det er kommunen som definerer overordnede krav for uteområder etter planog bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17). Lovverket sier noe om minimumskrav til utforming, blant annet til minste uteoppholdsareal

I uterom kan man legge til rette for dette ved å samle ulike aktiviteter på ett sted, for eksempel lek og aktivitet sammen med steder for opphold på en benk eller et utebord. Det er også lurt å legge aktiviteter og opphold på samme sted som innganger og andre funksjoner, siden dette skaper tilfeldige møter og jevnlig interaksjon mellom de som bor der.

Uterom med offentlig, halvprivat og privat karakter

I et uterom som mange oppholder seg i er det viktig at man gis muligheten til å velge om man vil være alene eller sammen med andre. Dette kan man tilrettelegge for ved å planlegge for flere steder for opphold og ulike soner innenfor et uterom. Uterom med offentlig karakter bør være universelt utformet og tilgjengelig for alle. De bør ligge i nær tilknytning til det overordna veinettet og til turstier, og slik kobles på omgivelsene rundt. Det bør legges til rette for halvprivate uterom i nær tilknytning til boligen. Disse uterommene bør være tiltenkt de som bor i området, men også være tilgjengelig for de rundt.

Naturlige overganger og tydelige grenser mellom offentlige, halvprivate og private uterom

Det bør fremgå tydelig hva som er privat, halvprivat og offentlig. Vegetasjon eller en pergola kan være en måte å avgrense områder fra hverandre på. Avgrensingen bør være en del av det overordna plantekonseptet for området, slik at man unngår at folk planter hekk på uønskede steder fordi de for eksempel føler at de får for mye innsyn eller tråkk foran boligen. Beplantning i uterommene bør forhindre innsyn, uten å blokkere utsyn, sikt og lys til boligen og private utearealer (Bjørneboe, 1983).

Lè for vær og vind og gode solforhold

En forutsetning for gode uterom er et godt lokalklima. I uterommene bør det tilrettelegges for gode solforhold og lè for vær og vind, noe som gjør det mulig å være ute i lengre perioder og oppholde seg over lenger tid (Gehl, 2011). Det bør tilrettelegges for opphold på ulike deler av tomta, slik at man kan flytte seg etter sola eller søke ly i skyggen avhengig av hvor sola står på himmelen og hvor vinden blåser fra.

Flerfunksjonelle uterom

Gode uterom er gjerne flerfunksjonelle. For eksempel kan et område med eng eller gress bidra til en naturlig infiltrasjon av overvann, og samtidig være et fint sted å leke (Miljødirektoratet, 2014).

Uprogrammerte arealer

I deler av uterommene bør det legges opp til uprogrammerte arealer, der det ikke er bestemt på forhånd hva man skal gjøre, for eksempel huske eller sitte. På den måter legger man til rette for at beboerne selv kan være med å forme og velge hvordan området skal brukes gjennom medvirkning og deltakelse, noe som også kan bidra til å øke trivselen og tilhørigheten til området (Bjørneboe, 1983).

Uterommene med privat karakter bør ha en naturlig avgrensning til arealene rundt, i form av for eksempel vegetasjon eller lèvegger, for å gjøre det mulig å trekke seg tilbake. (Bjørneboe, 1983).

Fellesskap og deling Avgrensning

Når vi snakker om fellesskap i denne oppgaven mener fellesskap av mennesker som bor i samme boligområdet. Når vi snakker om boligområder er det boligen og området boligen er i og omgivelsene rundt som er det menneskene som bor der har til felles. I et boligområdet handler fellesskap om å tilrettelegge for sosiale møteplasser og tilfeldige møter. Et fellesskap i et nabolag kommer ikke av seg selv, men må tilrettelegges for gjennom planlegging og utforming. Det å delta i et fellesskap handler å samles om noe som er felles. Når vi snakker om deling, handler det om at flere deler på det som tradisjonelt eies av et individ. Det kan være en bil i et bilkollektiv, en rake fra en utstyrsbod eller et kjøkken i et fellesrom.

MITT

DITT

VÅRT

Aktualitet

I dag ser man en økende bevissthet rundt de sosiale aspektene ved byene og bomiljøene våre. Bevissthet rundt klima- og miljø er en av grunnene til at det er økt interesse for nye og alternative boformer som feks fellesskap og delingssløsninger. En annen grunn er demografiske endringer; det er flere som bor alene, flere eldre bor hjemme med omsorgsbehov, flere foreldre bor alene med barna, flere barn flytter mellom hjemmet til to foreldre. Vi ser nye familieformer: kjernefamilien med mor, far og to barn er ikke lenger normalen. En tredje grunn er knappheten på arealer og de høye boligprisene i byene. Disse faktorene har gjort behovene våre endrer seg og folk søker etter andre kvaliteter enn det som kjennetegner det tradisjonelle. De siste årene har det dukket opp flere boligprosjekter med fokus på større og bedre fellesområder og ulike former på delingsøkonomi. Vindmøllebakken i Stavanger og Våronveien på Lambertseter i Oslo, er eksempler på prosjekt som har fokus på å minske arealog ressursbruk, ved å eie mindre og dele mer. Det å dele på funksjoner og midler gjør det mulig å dekke folks behov på mindre kvadrat eller mindre enheter, enn det som kjennetegner en tradisjonell bolig, der alle eier sin egen, gjesterom, drill, bil og bod. På den måten kan man eie mindre, og dele mer, noe som også tilrettelegger for et fellesskap som kan ha positiv effekt i et folkehelseperspektiv (Martens & Moe, 2017).

Prinsipper for planlegging og utforming Fellesfunksjoner inne- og ute

Fellesareal av god kvalitet både innen- og utendørs tilrettelegger for fellesskap og møteplasser innad i boligområdet.

Delingssløsninger

Det som tradisjonelt eies av en person, deles av flere. Kan feks være en sportsbod, et gjesterom, et storkjøkken, en bil eller et drivhus. Tiltaket er både ressurs- og arealeffektivt og gir flere muligheten til å glede seg over samme ting.

Medvirkning

Hvilke fellesskapsfunskjoner og hva som skal deles bør stå i tråd med behovene og ønskene til de som bor der. Det er også viktig at funksjonene kan endres over tid. Det som det planlegges for i dag, er det ikke sikkert vi trenger eller har behov for i fremtiden.

Oppsummering Referanseprosjekter

Litteratur

Parkering i utkant av området

Legge til rette for et godt lokalklima

Små private uteareal bak- og/eller foran av boligene

Veistruktur- og hierarki tilpasset områdets behov

Fra referanseprosjektene tar vi med oss en rekke kvaliteter vi tror kan bidra til å skape gode og bærekraftige bomiljøer i boligområder herunder:

Menneskelig skala på bygg maks 3 etg

Fra litteraturgjennomgangen tar vi med oss en prinsipp for planlegging og utforming vi tror kan bidra til å skape gode og bærekraftige bomiljøer i boligområder herunder:

og tilstreber minst mulig inngrep i natur og terreng

Lett kommunalteknikk som gir minst mulig

Variasjon i høyde og størrelse på boliger

inngrep og kortest løpemeter ledning

Bebyggelse tilpasset terreng/terrengtilpasning

Åpen overvannshåndtering ved bruk av

Nærhet til naturområder

tretrinnsstrategien

Bevare eksisterende kvaliteter i natur og terreng

Bevaring av kvaliteter i natur og terreng og tilføre de som en kvalitet i uterommene

Interne gangstier mellom byggene

Bebyggelse- og bebyggelsestruktur tilpasset

Tydelige avgrensinger mellom offentlig og privat

terreng og som bevarer naturområder

Uterom i le for vær- og vind og som tilrettelegger for

Bruk av stedegen vegetasjon i uterom

opphold og aktivitet

Store felles uterom med godt lokalklima

Fellesskapsfunksjoner- og delingsløsninger som tilrettelegger bidrar til en bærekraftig livsstil og fellesskap.

Innganger som vender ut mot oppholdsareal

Nærhet til kollektivtransport, service og handler Nærhet til skoler, barnehage og fritidsaktiviteter Lokal og åpen overvannshåndtering

Kapittel 2:

CASEOMRÅDET I denne delen presenterer vi caseområdet. Først vil vi se på overordna planer for kommunen, deretter går vi inn på reguleringsplan og detaljregulering for Tanberghøgda.

Tanberghøgda

Krakstadmarka 900 km2

100 km

10 km

100 km

1000 km

Fig. 2.1 Norge / Buskerud fylke / Ringerike kommune / Hønefoss by

100 km

Fig. 2.2 Buskerud fylke / Ringerike kommune / Hønefoss by

Tanberghøgda 322 km2

Fig. 2. 3 Oversikt over utbyggingsområdene Krakstadmarka og Tanberghøgda.

Tanberghøgda ligger i utkant av Hønefoss. Hønefoss strekker seg over 10,52 km² og hadde i 2018 en befolkning på 15 948 (SSB, 2018a). Tanberghøgda ligger i utkant av sentrum, sørøst for Storelva og er en del av Krakstadmarka. Krakstadmarka er et av kommunens store satsningsområder for boliger og blir kalt ”Hønefoss sin nye bydel” (Ringerike kommune, 2017). 44

Tegnforklaring Tanberghøgda Krakstadmarka Hønefoss sentrum

500 m

Hønefoss, Ringerike En kommune og by i vekst

Med utbygging av Ringeriksbanen og E16 med planlagt oppstart 2021, er Ringerike en kommune i vekst. Utbyggingen av Krakstadmarka er en del av kommunens mål om 10 000 innbyggere innen 2030. Målet er at 70 % av veksten skal tas i Hønefossområdet, noe som tilsvarer 6500 boliger (Ringerike kommune, 2015). Under slagordet «Nærmest det meste» har Ringerike satt seg flere mål: Ringerike skal være en attraktiv bokommune, spesielt for unge og familier i etableringsfasen. Ringerike skal tilby gode og varierte boligtilbud med variasjon i boligtype, størrelse, beliggenhet og pris og ha et tilbud til innbyggere i alle livsfaser. Det skal legges til rette for et sammenhengende gang- og sykkelnett, og god tilgang på aktivitet, utearealer og turmuligheter. Man skal jobbe mot å redusere transportbehovet og tilrettelegge for kollektiv-transport, gående og syklende. (Ringerike kommune, 2015).

Fig. 2.4. Sonekart Hønefoss, Ringerike. 45

< Krakstadmarka

Innsigelser til kommuneplanen.

Tanberghøgda er ett av tre områder i Krakstadmarka, et større område planlagt for utbygging (Ringerike kommune, 2015a). I 2013 fremla fylkesmannen i Buskerud innsigelser til kommuneplanen. Innsigelsen gjaldt jordbruksareal i den sørlige delen av Krakstadmarka, noe som setter utbygging av en eventuell skole og Tanbergmoen i nord, sammen med den foreslåtte veitraseen gjennom området, på vent. Innsigelsene omfattet ikke Tanberghøgda eller Tanberglia i nord-vest. Sistnevnte er under bygging, og vi stå klart i 2019. Vårt caseområde, Tanberghøgda, er detaljregulert, men denne er ikke vedtatt.

Føringer for kommuneplanen

Under arealplanens beskrivelse finner vi følgende om bolig- og boligbygging:

Bevare eksisterende grønnstruktur.

Tanberghøgda

Området ble detaljregulert i 2018, på bakgrunn av en illustrasjonplan laget av Arkitektgruppen Drammen. Tanberghøgda er regulert for 300 boliger, bestående av eneboliger, konsentrert småhusbebyggelse og lave blokker på 2-3 etasjer og det forventes å være plass til ca 700-800 beboere. I følge kommuneplanen fra 2018 er ”formålet å utvikle området til hovedsakelig tett og lav boligbebyggelse med mulighet for lavblokk nært sentrum. Planen kan bli et positivt bidrag til å sikre et variert boligtilbud i Hønefossområdet” (Ringerike kommune, 2018a).

Føringer i detaljregulering Krav til utnyttelsesgrad på minimum 40 % BRA der

det er lagt opp til en utnyttelsesgrad på frittliggende småhusbebyggelse 35 % og for tett småhusbebyggelse: 70 %.

Tilrettelegge for sammenhengende grønnstruktur som naturområder, parker, turdrag og friområder.

Maks byggehøyde for småhusbebyggelsen er satt til 7m og 12m for blokkbebyggelsen.

Arkitektur

Det er lagt opp til en byggegrense til terrengskråninger og senter til samlevei på 10m.

Ved oppføring av ny bebyggelse skal det etterstrebes å bevare særpreg og/eller tilføre nye visuelle kvaliteter til området.

Bebyggelse skal tilpasses landskapskarakteren; fjernog nærvirkning, silhuett, landskapsform, helningsgrad og helningsretning.

Overvann skal håndteres lokalt innenfor

planavgrensning og skal håndteres åpent og utnyttes som ressurs. Naturlige flomveier skal bevares.

Uteoppholdsareal skal ikke være brattere enn 1:3,

skal ikke føre til uheldig utforming ved planering og oppfylling av terreng. Terreng og stedstypisk vegetasjon skal søkes bevart.

Parkering i parkeringskjeller for blokk og tett

småhusbebyggelse og på tomta for enebolig. 0,5 opp til 60m 2 BRA, 1 parkeringsplass for leiligheter fra 60 til 80m 2 BRA og 2 for leiligheter over 80m 2 BRA.

Felles lekearealer på minimum 25 m2 per boenhet. Overvann skal håndteres ved lokale forsinkelser og

bassenger for å forhindre for rask og stor avrenning til ravinene.

Sammenhengende nett av gang- og sykkelstier som knytter seg på eksisterende strukturer. (Ringerike kommune, 2018).

(Ringerike kommune, 2017). Fig. 2.5 Kommunedelplan: Krakstadmarka (begrenset oppløsning) . 46

Fig. 2.6 Detaljregulering for TanberghĂ¸gda. 47

Kapittel 3:

ANALYSE I denne delen presenterer vi først analyser på overordna nivå, der vi oppsummerer funn og kommer med anbefalinger for videre planlegging og utforming. Deretter går inn på analyser på et detaljert nivå, der data fra analysene samles i fem temakart, som senere oppsummeres. Funn fra de detaljerte analysene og temakartene danner føringer for videre planlegging og utforming.

Introduksjon I analysedelen ser vi på prosjektområdet på overordna nivå (1:15 000) og detaljert nivå (1:3000). Funnene fra analysen oppsummeres for hver analyse, og de grønne sirklene viser behov, funn og anbefalninger som tas med videre i oppgaven.

Overordna analyse

Målet med analysene på overordna nivå er å kartlegge Tanberghøgda i relasjon med omgivelsene. En utbygging vil påvirkes av og påvirke omgivelsene, og å forstå hvilke endringer som kan oppstå ved en utbygging er viktig i videre planlegging og utforming av Tanberghøgda. Målet er å fange opp utfordringer og muligheter, og bruke denne kunnskapen til å utforme anbefalninger for videre planlegging. Den overordna analysen oppsummeres i en liste med anbefalinger for videre planlegging og utforming.

Detaljert analyse

I den detaljerte analysen ser vi nærmere på oppgaveområdet og de og de tilgrensende områdene. Her er det hovedsakelig de fysiske forutsetningene som analyseres, og funnene legger grunnlag for selve utformingen av boligområdet. Disse analysene oppsummeres i temakart, som igjen resulterer i et oppsummeringskart med anbefalninger. Formålet med dette er å slå sammen alle funnene, og forenkle dette slik at de kan danne føringer for videre planlegging og utforming.

Valg av kartutsnitt for analysene

For overordna analyser har vi valgt et utsnitt som får med alle de sentrale delene av Hønefoss by, med prosjektområdet i en av ytterkantene. Grunnen til dette er at analysene skal dreie seg om Tanberghøgdas forhold til omgivelsene, og siden Tanberghøgda blir en del av Hønefoss er det naturlig å velge dette kartutsnittet. Sørøst for Tanberghøgda er det få eller ingen funksjoner eller faktorer som påvirker området i særlig grad- derfor er disse ikke prioritert i analysen. For detaljert analyse har vi tatt et utsnitt som får med de viktigste tilgrensende områdene: Jordbruksområder mot sør, ravinene, elva og Schjongslunden.

241 950 Ø

6 685 772 N

Analyse

Behov, funn og anbefalninger 2

Overordna analyse:

- Overordna grønnstruktur - Visuell romlig analyse / landskapskarakter - Historisk bebyggelsesmønster - Bebyggelsesstruktur - Infrastruktur - Målpunkter og funksjoner - Rekreasjon

- Grunnforhold - Terrenganalyse - Klima og lokalklima - Nedbørsfelt - Avrenning - Vegetasjon

Temakart:

- Topografi - Landskapskarakter - Vegetasjon - Infiltrasjon - Lokalklima + Oppsummering

Tegnforklaring 1 = nedbørsfelt 2 = utsnitt 1:15 000. Brukes til overordna analyser 3 = utsnitt 1:3000. Brukes til detaljerte analyser og illustrasjonsplan

6 670 012 N

Detaljert analyse:

1 : 80 000 / A3 230 870 Ø

Koordinatsystem: ETRS89/UTM sone 33N

0 1:40 000

1 850 m (format: A3 stående)

2 km

Fig. 3.1 Oversiktskart med kartutsnitt og nedbørsfelt. 51

Utskriftsdato: 30.01.2019

Overordna analyse

Overordna grønnstruktur Mål med analysen

Molvald

ug en ns ha

St .

Fossen

Målet er å forstå hvordan utbygging på Tanberghøgda vil påvirke den overordna blågrønne strukturen i området, og hva en bør ta hensyn til i planleggingen for å ivareta viktige verdier i de blågrønne strukturene.

Nordsia / Hønegata

Overordna blågrønn struktur i Hønefoss

Hovsenga

Hovedelementene i grønnstrukturen er skog, jordbruksareal og privatehager, sammen med elva utgjør Hønefoss blågrønne struktur. Skog- og friområder er fragmentert av jordbruksarealer, infrastruktur og bebyggelse.

Randselva Togstasjonen Søndre park Petersøya

E16

nba

nen

Jer

Tanberghøgda sin verdi i den overordna grønnstrukturen

Hønefoss sentrum

Området representerer det siste store grøntdraget som strekker seg helt inn mot sentrum, og består i dag av skog og hogstflater. Det brukes til brukes lite til rekreasjon- og friluftsliv, der elva og det bratte terrenget skaper en barriere mellom mot sentrum.

Storelva Krakstadmarka

Schjongslunden Sørumsmarka Tanberghøgda Høgsta

lan ds ve ie de

Bjørkemoen

Tanbergmoen

Gullerudtjern

Det er ikke registrert rødlistede arter innenfor prosjektområdet, men området er registrert som viktig habitat for elg og rådyr som ferdes på tvers av området samt at trær- og busker viktig tilholdssted for fugl (Ringerike kommune, 2018a). På befaring fant vi store mengder spor etter vilt, både på flate områder der det er planlagt utbygging, og nede i og på tvers av ravinedalene.

Tegnforklaring Oppgaveområdet Potensiell forbindelse

Prestemoen

Vilttrekk

1 : 20 000 / A3

0,5

1km

Fig. 3.2 Overordna grønnstruktur. Bearbeidet kartgrunnlag fra Norge i bilder

Habitat for fugl

Hva tar vi med oss fra analysen?

En gangbru mellom Schungslunden og Tandberghøgda vil være med på å forsterke forbindelsen mellom naturområdene og tilgjengliggjøre i begge retninger. Selv om det bygges ut i området, kan altså mulighetene for rekreasjon forsterkes, dersom det tas hensyn til dette. Gangforbindelser bør utformes sånn at de har et tydelig offentlig preg og er tilgjengelig for alle. I planlegging vil det også være viktig å ta vare på en sammenhengende blågrønn forbindelse på en måte som tilrettelegger for fugler, dyr og insekter. Sammenhengen, tilgjengeligheten og opprettholdelsen av grøntdraget bør være førende for valgene som tas i planleggingen og utformingen av området.

Fig. 3.3 Harespor. Observert i større deler av området, spesielt i ravinene

Fig. 3.4 Spor i bark og skudd. I mangel på mat om vinteren, spiser elg, hjort o.l. barken og skuddene på trærne. Slike funn gjorde vi over store deler av området, spesielt der det var ung løvskog.

En gangbro over elva vil minske barrierene mellom Tanberghøgda og sentrum

Tanberghøgda er en viktig del av overordna grøntstruktur og viltdrag

Området bør utformes slik at det tas vare på rekreasjonsverdier og bynær natur

Vegetasjon i ravinene kan bevares for å beholde en korridor for dyr som hare, elg, hjort mm.

Fig. 3.5 Elgspor. Observert over store deler av området

Fig. 3.6 Elgebæsj. Obsertvert i store deler av området.

Visuell romlig analyse Mål med analysen

Målet med en visuell romlig analyse av prosjektområdet er å finne ut hvordan utbygging på Tanberghøgda vil påvirke landskapet i området og kartlegge hvordan Tanberghøgda inngår som en del av landskapskarakteren i Hønefoss. Dersom vi har et klart bilde av dette før området prosjekteres, kan vi ta hensyn til landskapskarakteren når vi prosjekterer, og sørge for at landskapskarakteren forringes så lite som mulig. Den Europeiske landskapskonvensjonen definerer landskapskarakter slik: Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap (The European Landscape Convention, 2000) (Oversettelse av Miljødirektoratet, 2009).

På motsatt side av elva, en kilometer i luftlinje mot nordvest, starter den sentrumspregede bebyggelsen i Hønefoss. Torggata og Kongens gate, to viktige sentrumsgater, ligger i en svak helning i terrenget mot sør / sørøst. I den nederste delene av Torggata (1/2) kan en se Tanberghøgda som en markert skogkledd ås, men en har generelt dårlig sikt dit fra øverste del av gateløpet og fra torget. Fra Kongens gate er det også dårlig eller ingen sikt dit (3).

Tanberghøgda

Fig. 3.10 Tanberghøgda sett fra Schjongslunden. 1

Fig. 3.7 Tanberghøgda sett fra Fengselshagen. Fotografi tatt midten av Torggata, ved Fengselshagen, med Tanberghøgda i bakgrunnen.

Spørsmål vil stilte oss i analysen

Tanberghøgda

1. Hvordan vil utbygging på Tanberghøgda påvirke landskapskarakteren i Hønefoss?

Sentrum

Rådhuset 2

Fig. 3.8 Tanberghøgda sett fra Torggata. Fotografi tatt nederst i Torggata.

Schjongslunden 4 5

Tanberghøgda

Høgskolen

Sykehuset

Sentrum

Fig. 3.9 Tanberghøgda sett fra Kongens gate Tanberghøgda er synlig i bakgrunnen. 56

Togstasjonen

gate

Det er to områder i Hønefoss der Tanberghøgda inngår som et viktig element i landskapskarakteren: sentrum og Schjongslunden. I området mot vest, hvor sykehuset og høgskolen ligger, kan en ikke se Tanberghøgda, og heller ikke fra eneboligområdet sør for sentrum. Det samme gjelder fra jordbruksarealene i nord. Ferrengformen gjør at kun de høye trærne øverst i prosjektområdet er synlige. På bakgrun av dette har vi kun fokusert på sentrum og Scjongslunden i analysen.

s Kongen

Nærliggende områder

Schjongslunden består av flere store idrettsanlegg, både innendørs og utendørs, samt et friområde med en flott furu- og løvskog, tursti og sitteplasser langselva og skiløyper om vinteren. Tanberghøgda oppleves som et sentralt landskapselement når en følger elva. Terrenget i kombinasjon med store grantrærne skaper en del skygge, men på grunn av bredden på elva er det fremdeles gode solforhold på Schjongslunden (5).

Torggata

2. Er det spesielle hensyn som kan tas for å bevare landskapets karakter og kvaliteter?

Schjongslunden

Fig. 3.11 Tanberghøgda sett fra turstien på Schjongslunden.

Fig. 3.12 Oversiktskart over sentrum, Schjongslunden og Tanberghøgda. Linjen viser til snitt, se figur på neste side.

400m

Tanberghøgda framstår som en flott skogkledd ås. Inngrep i terreng og natur vil være synlig fra mange steder i Hønefoss.

Tanberglia er nabotomta til Tanberghøgda. Her har utbygging av boliger allerede startet, og store inngrep i terreng og vegetasjon har skapt et stort sår i landskapet

Fig. 3.13. Panoramabilde av Tanberghøgda, med deler av Schjongslunden i forgrunnen, tatt fra broen ved Rådhuset.

Konklusjon av analysen

Ved å se på prosjektområdet og områdene i nærheten, har vi trukket følgende konklusjoner om Tanberghøgdas mulige påvirkning på landskapskarakteren og områdets helhetsinntrykk:

Tegnforklaring Vegetasjon som er viktig for å bevare landskapskarakteren i området Prosjektavgrensning

1: Schjongslunden som friområde vil påvirkes av utbygging

2: Å beholde mest mulig vegetasjon på Tanberghøgda er viktig for å bevare den grønne landskapskarakteren i sentrum

Endringer i arealbruken på Tanberghøgda vil i stor grad påvirke natur- og rekreasjonsområdet på Schjongslunden. I dag oppleves Tanberghøgda som et rent naturområde. Å gå langs elva på Schjongslunden gir en opplevelse av å være ute iden frie naturen, og om det bygges boliger over store deler av Tanberghøgda, vil denne opplevelsen forsvinne. Derfor kan det være lurt å ta vare på vegetasjon i bakken ned mot elva, for å bevare kvalitetene på Schjongslunden.

Fra sentrum er Tanberghøgda som landskapsform mye mindre markant enn fra Schjongslunden, men den vises alikevel godt i bakgrunnen i Torggata og Kongens gate, som er to av de aller viktigste sentrumsgatene. I dag utgjør den grønne åsen på Tanberghøgda et viktig visuelt element i de nederste delene av sentrum, og ligger som et grønt bakteppe. Selv om befaringen er gjort på vinterstid, ser en alikevel hvor tydelig Tanberghøgda blir en bakgrunn i bybildet på bildene (se forrige side). En får følelsen av å

ikke være langt unna naturen, selv når en er midt i sentrum. Dette positive elementet Tanberghøgda er for sentrum, kan bestå ved at en bevarer en del av vegetasjonen på Tanberghøgda når området skal utbygges.

Foreslåtte grep:

Figur: Overordna landskapssnitt (snittlinje vises i flyfoto på forrige side). Snittet viser hvordan Tanberghøgda er en markant landskapsform i Hønefoss. Sentrum ligger i et veldig flatt parti, og det er stor kontrast mellom de to sidene av Storelva.

Fig. 3.14. Landskapssnitt.

+75

+73

+72

+65

+187

+172

VIKTIG VEGETASJON +92

Velge løsninger for bebyggelse og vegetasjon som bidrar til å bevare landskapskarakteren

Gjøre minst mulig inngrep i natur og terreng

+112

PROSJEKTAVGRENSNING TANBERGHØGDA

ENEBOLIGOMRÅDE M. JERNBANEVOLL

ELV

HØNEFOSS SENTRUM

ENEBOLIGOMRÅDE

SCHJONGSLUNDEN. FRIOMRÅDE

STORELVA

SKOG OG FRIOMRÅDER KRAKSTADMARKA

JORDBRUK

250

500m 57

Historisk bebyggelsesmønster Hønefoss’ historie

Byen har sin opprinnelse rundt sagbruket som ble etablert ved fossen på begynnelsen av 1800- tallet. Hønefoss som fikk bystatus i 1852, og spredte seg videre i nord- og sørgående retning (Sellæg, 2007).

Målet med analysen

Målet med analysen er å vise en oversikt over utbyggingsmønsteret i Hønefoss, og slik forstå hvordan et nytt boligområde 1750 på Tanberghøgda vil inngå i en eksisterende bebyggelsesstruktur. Hvordan området planlegges vil være symbolet for hva Hønefoss vil være i fremtiden og legge føringer for videre utvikling. 1850

Hva tar vi med oss videre fra analysen

Utbyggingen av Tanberghøgda er en tydelig utvidelse av utbyggingsmønsteret 1900 i Hønefoss. Ringerike kommune beskriver området som en ny bydel, men det legges ikke opp til videre byspredning fra sentrum (Ringerike kommune, 2017; Ringerike kommune, 2015). Siden det 1930 er lite bebyggelse og funksjoner i området i dag, er det vitkig med muligheter for å delta på fritidsaktiteter i nærområdet og lokale 1750 møteplasser. Det er også Tegnforklaring 1947 viktig at boligområdet 1850 1750 knyttes godt sammen med sentrum og får en sterk 1850 1900 identitet som den videre utviklingen av den nye 1930 1900 1983 bydelen kan spille videre på. 1947

Behov for sterk identitet, aktivitet og møteplasser på Tanberghøgda

Viktig med sterk tilknytning til Hønefoss sentrum

1930 1947

1983

2005

1983

2005

2019

Framtidig utbygging

Fremtidig utbygging

Tanberghøgda 58

Fig. 3.15 Historisk bebyggelsesmønster.

1 : 15 000 i A3

500 m

1 km

Bebyggelsesstruktur Bebyggelsestypologi i Hønefoss

Hønefoss er dominert av enebolig- og villabebyggelse med store tomter i utkant av sentrum. Det er småhusbebyggelse og lave blokker noen steder, og sentrum preges av blokkbebyggelse.

Målet med analysen

Få oversikt over bebyggelsesstruktur og -typologi, og foreslå en passende typologi for Tanberghøgda, som sammen med resten av boligbebyggelsen kan være med på å skape variasjon i boligtypologi.

Dette tar vi med oss videre fra analysen:

Hønefoss har mye eneboligbebyggelse, og en rekke planer om å bygge mer blokkbebyggelse og fortette i sentrum (Ringerike kommune, 2017). Tanberghøgda ligger såpass langt unna sentrum, så urban blokkbebyggelse vil ikke egne seg der. Det bør også satses på høyere 1750 tetthet enn eneboligstruktur, siden utbygging i området bør begrenses 1750 for å ikke fragmentere grønnstruktur, og 1850 siden det allerede er mye eneboligbebyggelse i andre områder. Det 1850 at eneboliger med store tomter er arealBlokkbebyg1900 og ressurskrevende spiller også inn. gelse

Behov for en mindre urban boligtype med høyere tetthet enn eneboliger.

1900 1930

Tegnforklaring 1930

1947 Sentrumsformål Blokkbebyggelse (bolig 1947 og næring)

Blokkbebyggelse

Sentrumsformål (bolig og næring)

1983

Sentrumsformål (bolig, industri og næring) 1983

Enebolig

2005 Enebolig

Enebolig

2005

Tett småhusbebyggelse Annet

Småhusbebyggelse 2019

2019 Annet Fremtidig Tett småhusutbygging bebyggelse Fremtidig

Annet

utbygging Krakstadmarka

Tanberghøgda Fig. 3.15 Bebyggelsesstruktur.

1 : 15 000 i A3

500 m

1 km 59

Målpunkter og funksjoner

Barnehage Hov ungdomskole Oppenåsen

Barnehage Barnehage

Målet med analysen

Målet er å danne en oversikt over målpunkt i nærheten av Tanberghøgda. Med målpunkt mener vi viktige funksjoner i folks hverdag. Nye boliger bør planlegges i henhold til eksisterende bystruktur. Disse kartlegges fordi de skaper et økt transportbehov dersom de ligger langt unna, og kan vise eventuelle behov for å planlegge nye funksjoner i nærheten av de nye boligene på Tanberghøgda.

Resultater av analysen

De aller fleste viktige funksjoner i nærheten av Tanberghøgda ligger i nord, rundt eller i Hønefoss sentrum. To unntak er Høgskolen og sykehuset, som i nærhet til Tanberghøgda. Det planlegges en barnehage ved Tanberghøgda, men skolen som vises i Krakstadmarka er foreløbig lagt på is på grunn av stopp i videre utbygging Tegnforklaring av boliger i Krakstadmarka (Ringerike kommune, 2017).

Barnehage

Veien skole

Barnehage

Hønefoss skole

Veien ungdomskole

Ringerike Kulturhus kommune Hønefoss Kirke Petersøya Kuben kjløpesenter Hønefoss Barnehage bussterminal Søndre park

Målpunkter

Analysen viser at folk som skal bo på Tanberghøgda er avhengige av å dra til Hønefoss sentrum eller Eikeli Sentrumsavgrensning næringsområdet for å nå de aller fleste funksjoner og Oppgaveområdet målpunkter i hverdagen. På de neste sidene ser vi nærmere på reisetider og infrastruktur.

Barnehage Vurdert togstasjon

Barnehage Rekreasjon- og KollektivtilbudTegnforklaring friluftsliv knutepunkt Sentrumsavgrensning Plangrense, Krakstadmarka Oppgaveområdet Institusjoner Service- og næring

Innbyggere i Tanberghøgda må inn til Hønefoss for å nå viktige funksjoner og målpunkter

Kulturhus

Hønefoss stasjon Vurdert togstasjon

Ringerike Råhus

Benterud barneskole Barnehage Eikli skole Åpner 2019 Hønefoss vgs

Idrettsarena og utdanningssenter Planer omskole skole, Fremtidig lagt på is. /barnehage Schjongslunden

Barnehage Eikeli nærinsområdet

Universistetet i Sør-øst Norge Tanberghøgda

MÅLPUNKT Rekreasjon og friluftsliv Kollektivknutepunkt

Planlagt barnehage

Institusjoner Service og næring Fig. 3.16 Målpunkt og funksjoner. 60

Ringerike sykehus Barnehage

1 : 15 000 i A3

500 m

1 km

Infrastruktur

JEVNAKER

VALDRES

Målet med analysen

Målet er å kartlegge hvordan et nytt boligområde på Tanberghøgda bør planlegges i forhold til infrastruktur, og hvordan det kan komme til å påvirke resten av Hønefoss. Konklusjonen av analysen inneholder anbefalninger for videre planlegging med tanke på reisemønster, prioriteringer som bør tas i planleggingen av Tanberghøgda, og eventuelle muligheter og utfordringer.

Overordna infrastruktur i Hønefoss

HADELAND (KUN GODS)

BERGEN

Hønefoss er et sentralt knutepunkt på Østlandet og et viktig handelssentrum for Ringerike, Hole og Jevnaker. Fra Hønefoss stasjon kommer en videre med tog mot Bergen, Drammen, Oslo og Gjøvik. E16 og riksvei 7 i utkant av byen leder videre til vestlandsområdene. Regionen er en del av InterCity-satsningen, der Ringeriksbanen og Tegnforklaring tilhørende veiløp med planlagt byggestart i 2021 vil korte ned reisetiden til Oslo fra 1.5 time til 25 minutter. Knutepunkt Dette vil styrke Ringerike som et Kollektivtilbud viktig regionalt knutepunkt (Ringerike kommune, 2018).

Hønefoss stasjon

Vurdert togstasjon

JERNBANE E16 Hønefoss bussstasjon

Sentrumsavgrensning E16 Osloveien Toglinje Adkomstvei

Tegnforklaring

Vurdert togstasjon

Caseområdet Ringeriksbanen Ny E16

Sentrumsavgrensning Oppgaveområdet Kollektivtilbud

TANBERGHØGDA

OSLOVEIEN

Fremtidig kollektivtilbud E16 Jernbanen

DRAMMEN

Adkomst oppgaveområdet Nye Ringeriksbanen Nye E16

Fig. 3.17 Infrastruktur.

Planlagt bussholdeplass

SANDVIKA/OSLO Nærmeste ussholdeplass 1 : 15 000 i A3

500 m

1 km 61

Reisetider og transportformer Reisetider fra Tanberghøgda i dag GANGE

MÅLPUNKT

SYKKEL

KOLLEKTIVT

BIL

VANLIG (EL)

BUSS + TOG

UTEN / MED KØ

Til togstasjonen

15 (13)

33 (22 + 10 + 1)

15 / 25-35

Schjongslunden

14 (11)

33 (22 + 2 + 9)

11 / 21-31

Sentrum (torget)

15 (12)

28 (22 + 4 + 2)

11 / 20-30

117 min

64 / 90-120

69 min

45* / 60*

Oslo S

(før utbygging av Ringeriksbanen og E16)

Oslo S

(etter utbygging av Ringeriksbanen og E16)

*Reisetid med bil til Oslo på ny E16 avhenger av vilket alternativ som velges. Utbyggingen av ny E16 og Ringeriksbanen er fremdeles under behandlig av berørte kommuner, Bane NOR, Statens veivesen m.fl. Fig. 3.18 Reisetilder fra Tanberghøgda i dag.

Trafikkutfordringer i Hønefoss sentrum

Behov for ekstra bussholdeplass

Siden Tanberghøgda er et stort område, vil det bli omlag 800 meter å gå til den planlagte bussholdeplassen øverst på Tanberghøgda for de som bor lengst mot nord på området. I følge Transportøkonomisk institutt er det vanlig å bruke en maksimal gangavstand på 500 meter til nærmeste kollektivholdeplass i byplanlegging (TØI,2016). Siden Tanberghøgda også har en god del terreng (opptil 55 høydemeter for de som bor lengst unna), vil det være viktig å ikke overstride denne anbefalte grensen. På bakgrunn av dette viser analysen at det er nødvendig med minst èn bussholdeplass til, for å sikre et godt kollektivtilbud til nye innbyggere i Tanberghøgda. Denne bør plasseres slik at alle har under 500 meter å gå til nærmeste holdeplass. Hyppige avganger er også viktig hvis kollektiv skal kunne konkurrere med privatbil.

Gang- og sykkelbro

I dag er det store utfordringer med bilbrukt, forurensning og kø i Hønefoss sentrum (Ringerike kommune, 2015). Dette er en av grunnene til at Statens veivesen har kommet med innsigelse til planene i Krakstadmarka: veinettet inn til sentrum har ikke nok kapasitet til å håndtere en stor økning i bilister fra områdene i sør-øst inn mot sentrum.

I planene for Krakstadmarka er det sett på muligheter for en gang- og sykkelbro lenger nord, i en annen del av området. Planen er foreløbig skrinlagt på grunn av innsigelse mot videre utbygging. Bebyggelsen som er foreslått på Tanberghøgda i dag legger opp til privatbilisme: alle boenheter har parkeringsplass for bil, mange av dem to plasser pr enhet.

Hva tar vi med oss videre fra analysen?

Reisetid fra Tanberghøgda i dag er kortest med bil. I forhold til planlegging vil det være viktig å styrke forbindelsen mellom prosjektområdet og Hønefoss sentrum, og gjøre det raskere og lettvint å reise med kollektivt, sykkel og gange. Dette kan gjøres gjennom å tilrettelegge for et bedre kollektivtilbud, og å skape en ny forbindelse for gående og syklene til sentrum. I tillegg bør kommune og utbyggere satse på å videreføre planen om gang- og sykkelbro, fra

Behov for tilrettelegging for miljøvennlige reisevaner

På bakgrunn av utfordringene nevnt ovenfor, bør det settes krav til utbyggingen på Tanberghøgda og andre nye boligområder utenfor sentrum. Boligområdene bør planlegges og utformes slik at det å gjøre de daglige

reisene med kollektivtransport, på sykkel eller til fots går raskt og effektivt. En slik strategi vil ha klar sammenheng med kommunens mål om å å tilrettelegge for kollektivtransport, gående og syklende. Privatbilisme bør ikke tilrettelegges for mer enn høyst nødvendig.

Tanberghøgda til Schjongslunden. Noe som kan bidra til å styrke områdets sammenheng med omgivelsene.

Dårlig forbindelse til togstasjonen

Tanberghøgda ligger på motsatt side av sentrum for togstasjonen. Ringerike kommune har allerede utfordringer med trafikk i sentrum, og utbygging av boligområder i Krakstadmarka er forventet å øke disse utfordringene (COWI, 2012a). Siden Ringerike kommune forventer vekst på grunn av Ringeriksbanen og kortere reisetid til Oslo, er det grunn til å tro at en del av de som skal bo på Tanberghøgda skal pendle til Oslo. Hønefoss har per i dag ingen pendlerparkering ved togstasjonen (Bane NOR, 2018). For å unngå økt forurensning og støy for innbyggere i sentrum, og for å sikre at innbyggere på Tanberghøgda kan reise raskt og komfortabelt til jobb og skole, bør det prioriteres andre reisemåter enn bil til sentrum og togstasjonen.

Det bør settes krav til å gjøre det attraktivt å ta daglige reiser med kollektiv, sykkel og gange

En gang- og sykkelbro anbefales for å sikre en god sammenheng til sentrum

Det bør planlegges kollektivtransport som gir maksimalt 500 meter å nå for alle nye boliger

Det bør tilrettelegges for andre reisemåter enn bil til Hønefoss togstasjon

Rekreasjon- og friluftsliv Muligheter

Tanberghøgda har et stort potensiale som sentrumsnært området for rekreasjon- og friluftsliv. Vårt inntrykk er at det brukes relativt lite idag, i motsetning til Schjongslunden på andre siden av elva. En forbindelse her kan bidra til å forsterke bruken av Tanberghøgda. Det har også et stort potensiale for et nytt målpunkt og samlingssted på toppen, da høyden gjør at det er en flott utsikt ut over hele Hønefoss.

Sentrum

Hvorfor så lite bruk?

Det er flere sannsynlige faktorer for at området er såpass lite brukt. En av grunnene kan være at folk ikke kjenner området så godt. En annen grunn er at området er lite tilgjengelig på grunn av barrierer. Osloveien, som går langs området på vestsiden, er en traffikert og lite fotgjengervennlig vei. Samtidig er det og er ingen fysisk forbindelse knytter områdene sammen på tvers av elva. Schjongslunden

Utfordringer

Utbyggingen på Tanberghøgda representerer en utfordring for mulighetene for rekreasjon. Boligområdene som bygges ut kan bli en ny barriere, dersom de enten legges over eksisterende eller mulige turtraséer, eller dersom de gir et overordna inntrykk av at det er privat grunn, som kan skremme folk fra å gå gjennom og oppholde seg i området.

Tanberghøgda

Tegnforklaring Barrierer: 1: Osloveien 2: Elva 3: Bratt terreng

Fig. 3.19 Barrierer som trolig bidrar til at Tanberghøgda er lite brukt til rekreasjon i dag.

Aktivitetsmåling Kartet er et heatmap fra Strava, en app som brukes av mosjonister for å spore fysisk aktivitet. Både sykling, skigåing, løping og svømming inngå i kartet - og jo mørkere farge, jo mer aktivitet er det på strekningen. Her ser vi tydelig at Schjongslunden, som ligger svært nærme Tanberghøgda i luftlinje, er et av de mest brukte områdene for utendørs trening i sentrum av Hønefoss, mens Tanberghøgda sitt potensiale ikke blir utnytta i særlig grad.

Tanberghøgda og skogområdene rundt kan sammenlignes med Oppenåsen - begge områdene er større skogområder som ligger nært sentrum og boligområder. Som vi ser på kartet, er Oppenåsen brukt mye mer enn Tanberghøgda. Når vi ser på kartet, virker det som Tanberghøgda er mer tilgjengelig, siden det er så nærme sentrum - men på grunn av barrierer i området, spesielt elva, er det lite i bruk i dag. En gangbro over til Schjongslunden kan bidra til å endre dette.

Fig. 3.21 Traktorvei.

Oppenåsen

1. Stiene som går igjennom prosjektområdet er brukt som turområde i dag, men har relativt lite aktivitet sammenlignet med lignende områder i Hønefoss og omegn.

Fig. 3.22 Skilløyper på Tanberghøgda.

Området har gode muligheter for rekreasjon- og friluftsliv året rundt

Schjongslunden

Tanberghøgda Fig. 3.20 Strava heatmap.

Ved å etablere nye forbindelser kan områdene tilgjengligjøres for resten av Hønefoss

AKTIVITET PÅ STREKNINGEN: NOE

MYE

SVÆRT MYE

A ELV

Tanberghøgda

Pros je

ktav 1 gren

2. Om vinteren kjøres det opp skiløyper på jorbruksarealet sør for Tanberghøgda.

snin

2 Fig. 3.21 Strava heatmap detalj 64

Oppsummering

Tegnforklaring Grønnstruktur Framtidig utbygging Jordbruk

Anbefalinger for videre planlegging og utforming

Elv og bekker Oppgaveavgrensning

1. Bevare vegetasjon som ivaretar landskapskarakteren og gir opplevelsen av å være i nærheten av naturen fra omliggende områder.

Føringer

2. Konsentrere bebyggelsen for å hindre byspredningen og bevare mest mulig natur. 3. Variasjon i bygningstypologi med hovedvekt på tett småhusbebyggelse med høy utnyttelsesgrad. 4. Opprette busstopp for å forsterke kollektivforbindelse mellom Tanberghøgda og resten av verden. 5A. Etablere gang- og sykkelbru som forbinder sentrum og Tandberghøgda sammen. 5B. Bygge barnehage som skal stå ferdig før boligområdet. 5C.Offentlig målpunkt og funksjon som trekker folk til Tanberghøgda. 6. Ivareta stedets kvaliteter med nærhet til skogen, jordene, Storelva og ravinene. 7A. Forsterke områdets funksjon som arena for rekreasjon og friluftsliv. 7.B Opprettholde og tilrettelegge for turstier som gir offentligheten tilgang til områdene.

5.A

1. 7. 7.B

2. 3.

5.C

5.B

7.A Fig. 3.23 Oversiktskart over Hønefoss.

1 : 15 000 i A3

500 m

1 km 65

Detaljert analyse

Grunnforhold Berggrunnskart

Løsmassekart

kstein

ergelstein

100 m

Fig. 3.24 Bergrunnskart. Ikke i målestokk.

Tegnforklaring Elva

Hønefoss hører til Oslofeltet og består hovedsaklig av bergarter og avleiringer fra kambrosilurtiden (542-215 år siden)(NGI, 2012).

Tegnforklaring Elva

Leirskifer, sandstein, kalkstein

Elveavsetning

Sandskifer, leirskifer

Tykk havavsetning

Kalkstein, leirskifer og mergelstein

Breelvavsetning

Fyllitt og glimmerskifer Gabbro og amfibolitt

Fig. 3.25 Løsmassekart.

Erosjon fra Storelva

1 : 6000 i A3

100 m

Løsmassene består hovedsakelig av tykke havavsetninger, med innslag av elve- og breelvavsetninger. Tykke havavsetninger består av finkornede sedimenter, hovedsakelig silt og leire. Denne typen løsmasse har lav evne til infiltrasjon. Elveavsetning består av en blanding grus, sand og leire, og har god evne til infiltrasjon. Området langs elvekanten består av tykk marin avsetning (blåleire), og er utsatt for erosjon fra Storelva. NGI’s undersøkelser av området på vegne av kommunen i forbindelse med utbygging, viser at skogen siger ned mot elva, og elvekanten er plastret for å hindre at elva eroderer ytterligere. Det påpekes det at ved utbygging må vurderes ytterligere sikringstiltak (NGI, 2012). Hoveddelen av løsmassene har lav evne til infiltrasjon. Å infiltrere overvann i vegetasjon kan derfor være ekstra viktig

Jordforhold

Fig. 3.26 Jordforhold.

Området har store områder med dyrkbar mark som strekker seg fra sør til nord på tomta (Ringerike kommune, 2015).

Jord- og skogbruk

1 : 6000 i A3

100 m

Tegnforklaring

Fig. 3.27 Jord- og skogbruk.

Tegnforklaring

Elva

Dyrkbar mark

Jordbruk

Prosjektavgrensning

Skogbruk

1 : 6000 i A3

100 m

I dag er det skogbruk på Tanberghøgda (gran og bjørk), og jordbruk like sør for prosjektavgrensningen (korn og gress). På tross av høy jordkvalitet ble området klassifisert til å ha “mindre sterke jordbruksinteresser” i utredninger for Krakstadmarka i 2015 (Ringerike kommune, 2015).

Prosjektavgrensning

Jorda består hovedsakelig av dyrkbar jord. Dette gir gode muligheter til å danne gode utearealer med rik vegetasjon 69

Helningsanalyse: bebyggbarhet

Tegnforklaring Slakere enn 1:8 1:8-1:6 1:6-1:4

Bebyggelsestype til ulike helningsgrader

1:4-1:2 1:2 > Oppgaveavgrensning Eksisterende terreng Terrengendring

Slakere enn 1:8

Bebyggelse

1:8-1:6

Slakere enn 1:8 1:8-1:6 1:6-1:4

1:6-1:4 1:4-1:2 1:2 >

1:4-1:2

Oppgaveavgrensning Eksisterende terreng Terrengendring

1:2 >

Bebyggelse

Figur: Bebyggelsestype til ulike helningsgrader. Basert på illustrasjon av (Grindaker, 2009).

Målet med analysen er å få oversikt over hvor på området det egner seg å bygge boliger, og hvilke bebyggelsestype som egner seg hvor. Analysen viser den tydelige forskjellen mellom de bratte ravinedalene og de flate partiene i midten. De bebyggbare områdene har for det meste en moderat helning på 1:8 eller slakere - enkelte partier har helning på 1:4 til 1:6.

1 : 3000 i A3

De fleste bebyggbare områder har helning på 1:8 eller slakere

100 m Fig. 3.28 Helningsanalyse:.

Helningsretning

Terrenganalyse

Fig. 3.30 Terrenganalyse

1 : 6000 i A3

1 : 3000 i A3

Fig. 3.29 Helningsretning.

Tegnforklaring Nordvest Nord og nordøst Oppgaveavgrensning

Tegnforklaring - moh.

100 m 1 : 6000 i A3

Tanberghøgda heller i hovedsak mot nordvest, noe mot nordøst. Dette påvirker solforholdene i utearealene, og bør tas hensyn til ved planlegging av avstand mellom bygningene og høyde på vegetasjon og bygg.

100 m

Helning mot nordvestgjør at hensyn må tas for å sikre gode solforhold i utearealer

65-85 85-110 110 - 126 126-138 138-149 149-161 161-172 172-186 Oppgaveavgrensning

100 m

Området ligger høyt i terrenget i forhold til elva, Schjongslunden og sentrum. Ravinelandskapet setter et tydelig preg på landskapet, og er en visuell kvalitet som gir området karakter. Den store høydeforskjellen fra de øverste delene av området og sentrum, skaper en utfordring ved planlegging av vei, og gjør området mindre attraktivt for syklende og gående. Prosjektområdet ligger høyt i terrenget. En vei med bro til Scjonslunden og sentrum vil bli bratt

Terrenganalyse: snitt 2A

Fig. 3.31 Terrenganalyse: snitt.

6B 7C

8A 8B

1 6A 40

7A = PROSJEKTAVGRENSNING

= SNITTLINJER

M책let med analysen er 책 f책 en bedre forst책else av terrenget. Snittene viser hvordan ravienene og den bratte skrenten ned mot elva preger landskapet.

4B 0

100 m

2 40

2B 50

100 m

= PROSJEKTAVGRENSNING

m 0001 go 005 kkotselåm

m 0001 go 005 kkotsel3A åm

målestokk 500 og 1000 m

5A 40

4B 04

5 04

5 40 04

6 08

9A målestokk 500100og 50 m 1000 m

Landskapet preges av raviner og mye terreng. Prosjektområdet har flere større flate partier.

Lokalklima

Målet med analysen

Vindroser

Målet med analysen er å skaffe en oversikt over klimatiske forhold i prosjektområdet. med kunnskapen fra litteraturdelen, skal dette hjelpe oss med å planlegge et boligområde som har gode lokalklimatiske forhold.

Vindens retninger deles i sektorer på 30°. Frekvensfordeling av vindhastighet vises i prosent %. Pilene vises som vindretning i kartet på neste side. Målestasjon: 20301 Hønefoss - Høyby

> 20.2

Prosjektområdet ligger i et skrånende terreng, og heller hovedsaklig mot nordvest.

15 %

15.3 - 20.2 10.3 - 15.2 5.3 - 10.2 0.3 - 5.2

V 52 %

52 % Ø

FREMHERSKENDE VIND, SOMMER

Vindretning

85 %

FREMHERSKENDE VIND, VINTER V

Gjennomsnittstemperaturer i 2018: Mars - mai: 5.7 °C Juni - august: 18.3 °C September - november: 7 °C Desember (2017) - februar: - 4.5 °C

S Fig. 3.34 Solens bevegelse på himmelen om vinteren (rødt), vår og høst (oransje) og sommer (gult). Kilde: Sol, vind & vatten i et bustadsområde, Andersson et.al 1987) Fig. 3.33 Vindroser - sommer

Fig. 3.33 Vindroser - sommer

Kaldluft

Det skrånende landskapet er utsatt for kaldluft fra høyereliggende områder. Kaldluften samler seg i ravinedalene og kan også samle seg og bli liggende i skrenten mot elva.

100 %

Nærmeste målestasjon til prosjektområdet: 20301 Hønefoss - Høyby (140 moh)

Terreng

Klimaet i Hønefoss Klimasone: H4

Funn

Solforhold

Tegnforklaring

Fremherskende vindretning om vinteren er kraftigst fra nordvest, og fra nordvest og nordøst om sommeren. Områdets sårbarhet for vind blir forsterket av det flate jordbruksarealet i sør, der det ikke er bygninger eller vegetasjon som skaper lè for vinden.

Vegetasjon

Vegetasjonen langs elvekanten og sør i området skjermer for vind. I tillegg vil vegetasjonsbelter innad i boligområdet være viktig for å sikre et godt lokalklima. Vegetasjon langs ravinedalene kan minske effekt av kaldluft.

238 279 Ø

6 678 853 N

Solforhold

De områdene i Tanberghøgda som er regulert til boligformål, heller mot vest, nordvest og nord. Dette må det tas hensyn til ved plassering av bygg, orientering av husene og bygningstypologi, samt ved plassering og utforming av uterom.

Områdets sårbarhet

Området er værutsatt, med klimatisk påvirkning fra vind og kaldluftstrømmer både fra nord og sør, på grunn av sin landskapsform (Børve, 1992). Grunnforhold i området kan forringes og dermed gjøre lokalklimaet mer uegnet for opphold, dersom utbygging og fjerning av vegetasjon. I områder med skråning er det viktig å kun gjøre forsiktige terrenginngrep. Det anbefales å ivareta en rygg av vegetasjon i bakkant av området, sammen med grønne ”tarmer” mellom byggene (Børve, 1992).

Oppgaveavgrensning Ravinedaler utsatte for opphoping av kaldluft Vegetasjon med høy verdi for lokalklima Fremherskende vind vinter Fremherskende vind sommer

Pga. helningsretning mot nordvest blir sol- og skyggeanalyser viktig i utforming av boligområdet

0 6 676 883 N

Vegetasjon er viktig for å sikre et godt lokalklima, da området kan være vindutsatt

Tegnforklaring

Fig. 3.35 Lokalklima.

200m 75

Nedbørsfelt Nedbørsfelt 012.E0

Tegnforklaring

Nedbørsfeltet strekker seg fra Hønefoss sentrum og ned mot Tyrifjorden. Deler av nedbørsfeltet i nord ligger utenfor Ringerikes grenser og er en del av Hole kommune (NVE, 2019).

Elva Bekker Oppgaveavgrensning

Nedbørsfeltet har en størrelse på 36,36 km2 og er en del av Drammsvassdraget. Storelva som deler nedbørsfeltet i to er samlingspunkt for overvann i nedbørsfeltet. Nord i nedbørsfeltet møtes vassdragene Begna og Randselva før de renner sammen ved Hønefoss og blir til Storelva (NVE, 2019).

Avrenningspiler Bekk i rør (under høyskolen).

RØ R

Fig. 3.36 Nedbørsfelt 012.E0. Bearbeidet kartgrunnlag fra Hønefoss kommune med kartlegging fra (NVE, 2019).

500m

1000m

Målestokk 1:30 000 i A3 0

Avrenning i prosjektområdet

Ser vi nærmere på prosjektområdet, som ligger nordøst i nedbørsfeltet, ser vi hvordan vann fra prosjektområdet og områdene lenger sør renner mot elva. Vannet samles i flere mindre bekker i ravinene, før det renner videre ut i Storelva. Et unntak er en ravinebekk helt vest i prosjektområdet, som går inn i rør ved Høgskolen.

1km

500m

1000m

Målestokk 1:30 000 i A3

1500m

1 km

1500m

Avrenningsanalyse

Tegnforklaring HĂ¸ydekurver, 1 m Veier OppgaveomrĂĽde Vannskiller Bekker Elv (Storelva) Flomsone Avrenning

Fig. 3.37. Avrenningsanalyse

1 : 3000 i A3

100 m 77

Kartlegging av vegetasjon Bakgrunn for kartlegging

fra doktorgraden til landskapsarkitekt Anne-Karine Halvorsen Thoren (Dyring, 86) og kunnskap om plantesamfunn fra (Bjerkely, 2008).

Fig. 3.38 Bjørkeskog

Fig. 3.39 Løvdominert skog

Kartlegging er basert på observasjoner på befaring i februar. Egnethet for bevaring er basert på kunnskap

Fig. 3.40 Furu

Fig. 3.41 Blandingsskog

Fig. 3.38

1. Bjørkeskog. Bjørk på ca 10 meter med 1-2 meters mellomrom mellom trærne. Enkelte furu i tresjikt, enkelte gran i busksjikt. Ikke mulig å identifisere feltog bunnsjikt. Egner seg for bevaring i klynger eller i partier mellom bebyggelsen.

3.Løvdominert skog med innslag av gran. Tresjikt, enkelte løvtrær i busksjikt. Ikke mulig å identifisere feltog bunnsjikt, men man kan anta at vi finner rike bunn- og feltsjikt pga gode lysforhold. Ved utbygging kan man bevare større partier, som man tynner ut slik at noe får vokse seg større.

5.Eldre furutrær på ca 15-20 meters høyde. Lav vegetasjon i busk- og tresjikt til høyre for trærne. Ikke mulig å identifisere feltog bunnsjikt, men man kan anta at man finner rike sjikt her pga gode lysforhold. Furutrærne med felt- bunnsjikt, bør bevares ved utbygging, er sårbare for slitasje.

7. Blandingsskog; bjørk, gran og furu. Om grana får vokse seg stor vil den utkonkurrere bjørka og bunn- og feltsjikt vil forsvinne. Ved utbygging i området egner bjørka og furuen seg, godt til bevaring i utkanten av eller mellom byggene.

Fig. 3.42 Granskog med innslag av bjørk og løvtrær

Fig. 3.43 Granskog

Fig. 3.44 Bjørkeskog med innslag av gran og furu

Fig. 3.45 Blandingsskog

2. Granskog med innslag av bjørk og løvtrær. Tresjikt dominerer med gran og bjørk. Ikke tegn til busksjikt. Der det er skogbruk, er det lite eller ingen bunn- og feltsjikt. Får grana vokse fritt, vil den utkonkurrere bjørk og andre løvtrær. Ved utbygging kan man ta vare på partier av vegetasjon, som man tynner ut slik at mer lys slippes inn og noe vokser seg større.

4.Granskog i ravinene. Høye grantrær på ca 10-15 meter. Vegetasjonen i ravinene bør ivaretas for for å opprettholde stabiliteten i massene, noe som forebygger jordras og erosjon. Gammel granskog var for endring og det bør tas spesielt hensyn til denne vegetasjon ved eventuelt utbygging.

6.Bjørkeskog med innslag av gran og furu. Tresjikt domineres av bjørk og enkelte furu på 15-20 m meter, i buksjikt finner vi gran. Ikke mulig å identifisere feltog bunnsjikt. Ved utbygging bør man bevare bjørka og fjerne gran. Egner seg for bevaring i klynger eller i partier mellom bebyggelsen.

8. Blandingsskog - innslag av bjørk, selje, krossved, istervier. Ved utbygging kan man ta vare på partier med vegetasjon mellom bebyggelsen, som man tynner ut slik at det ikke kaster for mye skygge.

Fig. 3.46 Tett kranskog

6 9

9.Tett granskog i ytterkant av området. Gran på 10-15 meter. Den kaster store skygger, noe som gir dårlige- sol og vekstforhold og stjeler lys fra potensielle uterom. Ved utbyggin g bør den tette granskogen i utkanten av tomta tynnes ut i partier, slik at mer lys slippes inn.

Fig. 3.47 Skinn blandingsskog.

3 1

4 1

10. Skrinn blandingsskog - innslag av bjørk og selje. Sannsynligvis er det gjort hogst her nylig, og vegetasjonen har antagelig et godt etablert rotsystem som kan danne grunnlag for ny vegetasjon.

Fig. 3.48 Kartlegging er basert på observasjoner og kvistprøver, identifisert ved hjelp av boken Vinterdendrologi.

1 : 3000 i A3

100 m

Vegetasjonsanalyse Vegetasjonstetthet

Fig. 3.49 Vegetasjonstetthet.

Tegnforklaring

Vegetasjonstyper

1 : 6000 i A3

100 m

Fig. 3.50 Vegetasjonstyper.

Tegnforklaring

Tett vegetasjon

Grandominert skog

Mindre tett vegetasjon

Blandingskog

Lite / ingen vegetasjon

Lauvdominert skog

Elva

Jordbruk

Oppgaveavgrensning

Ravinebekker

1 : 6000 i A3

100 m

238 65 1 Ø 6 678 459 N

Kartlegging av gammel skog Oppsummering av funn i analyser av vegetasjon På grunn av hogst består relativt store deler av området av ung vegetasjon

Gran, bjørkeskog og blandet skog (løvtrær og gran) dominerer området

Vegetasjonen har en svært høy estetisk verdi mange steder, spesielt bjørkeskogen

Stor variasjon i vegetasjonstetthet - fra tette, høye grantrær til bjørkeskog som slipper inn mye lys

Variasjon i treslag: Gran, furu, bjørk, selje, istervier, krossved, or, hegg. Fig. 3.51 Kartlegging av gammel skog.

1 : 6000 i A3

100 m

Tegnforklaring Vegetasjon eldre enn 40 år Oppgaveavgrensning Ravinebekker

200 m

1:5 000

nd e) (fo rmat: A3 ligge

.01.2019 Utskriftsdato: 25

/U TM sone 33N ystem: ETRS89

Infiltrasjonsanalyse Framgangsmåte

Et områdes evne til infiltrasjon av overvann avhenger av grunnforhold, løsmasser, vegetasjon og helning i terreng. Infiltrasjonskartet er laget med utgangspunkt i de fire kategoriene, klassifisert fra fra svært god til lite egnet.

Helningsgrad

Områdets evne til å håndtere vann påvirkes også har helning i terreng, der bratt terreng har dårlig infiltrasjonsevne enn flatere parti. Jo brattere det er og mindre vegetert det er, jo fortere renner vannet og jo mindre infiltreres.

Vegetasjon

Vegetasjon bidrar til å fordrøye overflatevann, områder med tett vegetasjon har større evne til å forsinke og fordrøye overvann enn områder med lite eller ingen vegetasjon. (Florgård & Palm, 1981).

Tegnforklaring

Påvirkning fra utbygging

Elva

Utbygging av Tandberghøgda vil påvirke områdets evne til infiltrasjon av overvann og vil det være viktig å ivareta deler av områdene som har god infiltrasjonsevne. I dette tilfellet er det områder med godt etablert vegetasjon og områder med løsmasser egnet for infiltrasjon som er best egnet (NGI, 2012).

Svært godt egnet

Områdets sårbarhet

Ikke klassifisert

Godt egnet Mindre egnet Lite egnet

Ledes vannet til ravinene, kan belastningen øke og faren for erosjon og ras øke ytterligere. Bevaring av vegetasjon innad i boligområdet er viktig for å beholde områdets evne til å håndtere overvann (NGI, 2012). Overvann bør håndteres lokalt, for å minske belastninger på ravinene ved endring i arealbruk. bare i ravinene Fig. 3.52 Infiltrasjonsanalyse. 82

1 : 3000 i A3

100 m

Temakart Temakart er en metode der flere kartlag legges oppå hverandre for å vise en sammenslåing av informasjon. Metoden gjør det mulig å ta en vurdering på bakgrunn av en rekke analyser (Direktoratet for naturforvaltning, 2003). Temakartene i denne oppgaven er en sammenstilling av flere analyser, hovedsakelig fra detaljert nivå. På hver side viser vi hvilke analyser som legger grunnlaget for temakartet. Hvert temakart viser prioriterte områder på Tanberghøgda der det bør tas hensyn ved utbygging.

Temakart: bebyggbarhet Framgangsmåte

Analyser som ligger til grunn:

Temakartet illustrerer hvor det egner seg å bygge på bakgrunn av sol- skygge forhold, helningsretnng, helningsanalyse i forhold til bebyggbarhet på bakgrunn av Grindakers anbefalinger for hvor det er hensiktsmessig å bygge (Grindaker, 2009). I forhold til helning vil de områdene som heller mot nordvest, være mer attraktive med tanke på solforhold enn de som heller mot nordvest. Med tanke på at det både skal bygges bolig med attraktive uterom og attraktive fellesarealer med gode- sol og skyggeforhold vil det være viktig med en balanse mellom bruksområdene slik at områder med gode solforhold er noe som hører til alle, og ikke bare forbeholdt enkelte.

Helningsretning

Helningsanalyse: bebyggelse

Fig. 3.53 Temakart: bebyggbarhet

Tegnforklaring Områder der egnet for bebyggbarhet Svært godt Godt

1 : 3000 i A3

100 m 87

Temakart: landskapskarakter Forklaring til temakartene

Analyser som ligger til grunn:

Hvilke vegetasjon som bør bevares og hvorfor.

Bevaringsverdi vegetasjon med utgangspunkt i landskapskarakter, biologisk mangfold, infiltrasjon, rekreasjon & friluftsliv og lokalklima.

Landskapskarakter

Vegetasjonen langs Storelva og prosjektområdet, samt skogområdet i bakkant er viktig for å bevare den karakteristiske landskapskarakteren.

Biologisk mangfold

Ravinene og skogen øst for Storelva er viktig habitat for fugl- og andre plante- og dyrearter, blant annet viktig trekk for vilt- og hare. Vegetasjon som er eldre enn 40 år har stor karbonlagring og kan ha utviklet rike sjikt og være viktig habitat for flere plante- og dyrearter. Fra landskapsøkologien vet vi også at kantvegetasjon langs jordbruksareal er viktig habitat for både fugl- og vilt.

Analyse av landskapskarakter 40

Infiltrasjon

Vegetasjon som er viktig med tanke på infiltrasjon av overvann er det to faktorer som er spesielt viktig, tetthet på vegetasjon og hvor overvannet ledes til. Vegetasjon i ytterkant av området som er flatere og er mindre vegetert og vegetasjon langs ravinene er av stor verdi, både fordi det fordrøyer og forsinker overvannet som ledes videre til ravinene.

Terrenganalyse

2 40

Terrenganalyse, snitt

målestokk 500 og 1000 m

40 40

målestokk 500 og 1000 m

4 40

målestokk 500 og 1000 m 40

5 40

Fig. 3.54 Temakart: landskapskarakter.

80 40

Tegnforklaring

6 80

Områder der vi bør unngå inngrep i terreng og vegetasjon grad, for å bevare landskapskarakter

1 : 3000 i A3

100 m 89

Temakart: vegetasjon 238 651 Ø 6 678 459 N

Analyser som ligger til grunn:

Framgangsmåte I temakartet for vegetasjon er viktige vegeterte områder markert, på bakgrunn av analyser av vegetasjon. Omtrent hele prosjektområdet er vegetert i dag, og målet med denne analysen er å peke ut hvilke soner som er ekstra viktige å bevare når området skal bygges ut.

Vegetasjonstyper

Infiltrasjon

Alder på vegetasjon

238 279 Ø

6 677 104 N

6 678 853 N

0 236 651 Ø

Koordinatsystem

6 676 883 N

200 m

± Lokalklima Koordinatsystem: ETRS89/UTM sone 33N

0 1:5 000

200 m (format: A3 stående)

1:5 000

nde) (format: A3 ligge

.2019 Utskr iftsdato: 25.01

sone 33N : ETRS89/UTM

Rekreasjon

Vegetasjonstetthet 236 894 Ø

200 m

Landskapskarakter

Utskriftsdato: 29.01.2019

Fig. 3.55 Temakart: vegetasjon.

Tegnforklaring

Lav verdi / 90

Høy verdi

1 : 3000 i A3

100 m 91

Temakart: infiltrasjon Forklaring til temakartene

Analyser som ligger til grunn:

I temakartet for infiltrasjon er områder med høy verdi for infiltrasjon markert. Markeringene er basert på en vurdering av hvilke områder som har høyest verdi for å infiltrere og fordrøye overvann, kombinert med en vurdering av hvor det bli ekstra viktig å ha slike tiltak, med tanke på at det skal bygges ut i området, og at det vil bli flere harde flater.

Andre faktorer for infiltrasjon

Vegetasjonstetthet

Avrenning

238 651 Ø

200 m

Arealtyper

Løsmasser

Alder på vegetasjon 6 677 104 N

Store deler av Tanberghøgda og omkringliggende områder er hogstområder, som betyr av deler av skogen er ganske ung, og dermed har dårligere infiltrasjonsevne. Det er også hogd skog i ravinene, der alt vannet havner før det renner ut i elva. Når Tanberghøgda bygges ut, og mer harde flater skaper mer overvann, er det fare for at ravinene, spesielt der det vært hugget, utsettes for for mye overvann. Dette kan føre til erosjon og jordras. Derfor kan ikke alt vann fra Tanberghøgda sendes ut i ravinene for å infiltreres og fordrøyes, men det må håndteres lokalt i de bebygde områdene. Kartet skal være til hjelp for å finne ut hvilke områder som egner seg best for dette.

Infiltrasjonsevne

6 678 459 N

Sør for prosjektområdet ligger et stort, åpent jordbruksområde. Ved store nedbørsmengder, er det ikke sikkert disse gresskledde områdene klarer å infiltrere overvannet raskt nok. Tanberghøgda ligger i avrenningssonen til disse områdene, altså kan deler av overflødig vann fra jordbruksområdet renne gjennom Tanberghøgda på vei ned mot ravinebekkene og elva, dersom det kommer store nedbørsmengder på kort tid.

0 236 651 Ø

200 m

1:5 000

(forma t: A3 liggen

de)

2019 Utskrif tsdato: 25.01.

33N ETRS89/UTM sone Koordinatsystem:

Fig. 3.56 Temakart: infiltrasjon.

Tegnforklaring Stort behov for LOD

Lite behov for LOD Lav verdi for LOD 92

Høy verdi for LOD

1 : 3000 i A3

100 m 93

Temakart: lokalklima Forklaring til temakartene

Analyser som ligger til grunn:

238 279 Ø

6 678 853 N

I temakartet for lokalklima har vi markert områder som bør bevares for å skape et best mulig lokalklima i boligområdet. Basert på analysen av helningsretning, har vi markert skråninger som er bratte og nordvendte, siden slike områder vil få relativt dårlige solforhold. På bakgrunn av lokalklima, har vi markert områder med vegetasjon som er viktig for å beskytte mot vind og kaldluft, og slik sikre et godt lokalklima.

Helningsretning

6 676 883 N

I tillegg til å ta hensyn til de overordna vegetasjonssonene som vises i temakartet, bør det i tillegg tilrettelegges for soner med vegetasjon på tvers av området, som vist i litteraturdelen. Dette kan forhindre at utearealene blir vindutsatte, og gjør dem mer egnet for opphold (Børve, 1992).

Lokalklima ±

236 894 Ø

Koordinatsystem: ETRS89/UTM sone 33N

0 1:5 000

200 m (format: A3 stående)

Utskriftsdato: 29.01.2019

Fig. 3.57 Temakart: lokalklima.

Helningsanalyse: bebyggelse

Tegnforklaring Områder med vegetasjon viktig for et godt glokalklima

Områder som er bratte og/eller nordvendte, og derfor ikke egner seg for utbygging

1 : 3000 i A3

100 m

Oppsummering I dette kartet har vi slått sammen alle temakartene. De rosa feltene representerer de viktigste hensynsonene for kategoriene i temakartene: topografi, landskapskarakter, vegetasjon, infiltrasjon og lokalklima.

Metode for oppsummeringskart

Når hensynsonene legges oppå hverandre, ser vi hvor det er fornuftig å plassere bebyggelse. Jo mørkere rosafargen blir, jo flere gode grunner er det til å bevare verdiene som finnes der. Altså er det de lyseste områdene som egner seg best for bebyggelse. For å gjøre oppsummeringskartet enklere å lese lager vi et forenklet kart det områdene deles inn i tre kategorier, basert på graderingen fra hvitt til rosa: 1: Egnet for bebyggelse 2: Egnet kun for små inngrep 3: Ikke egnet for bebyggelse Funnene fra kartleggingen danner grunnlag for videre planlegging og prosjektering. Underveis vil vi selvsagt bruke de mer detaljerte og temaspesifikke analysene når viktige valg skal tas, men dette er et godt utgangspunkt for de neste overordna stegene i oppgaven. FI

GRA

O TOP

LAN

KTE

ARA

SK KAP

N SJO ETA VEG N ASJO ILTR INF A LIM ALK LOK

EGNET FOR BEBYGGELSE KUN SMÅ INNGREP

IKKE EGNET KUN SMÅ INNGREP

EGNET FOR BEBYGGELSE

1 : 3000 i A3 Fig. 3.58 Oppsummering: temakart

100 m

Funn fra temakartene Dette kartet viser en forenklet versjon av oppsummeringskartet, der vi har markert områdene som egner seg for utbygging.

Oppsummering av funn i temakartene, som brukes til videre planlegging og utforming:

- Flere analyser viser at vegetasjonen i og rundt ravinene bør bevares. - Store deler av de flate partiene egner seg for utbygging - Bjørkeskogen midt i prosjektområdet bør bevares for det utpeker seg som viktig området for lokal infiltrasjon og er viktig for å bevare lokalklimatiske forhold på området. Området er også i bratt terreng, som egner seg i liten grad til utbygging.

Utfordringer, hensyn og forbehold:

Dette oppsummeringskartet kan være misvisende; siden det er ren veldig forenkla versjon av alle analysene, viser det ikke alle hensynene som må tas, kun en overordna anbefalning om hvor det kan bygges. For eksempel viser flere av analysene som ligger til grunn at det er nødvendig å ta vare på vegetasjon innad i området, men det kan se ut som det her anbefales å hugge ned alt av vegetasjon på store deler av området. Dette er ikke tilfellet, og dette eksempelet viser hvor viktig at de andre detaljerte analysene må også få spille inn for utforming av boligområdet.

1 2

Bjørkeskog

1 3

3 Fig. 3.59 Funn fra temakartene.

Tegnforklaring 1: Egnet for bebyggelse 2: Egnet kun for små inngrep 3: Ikke egnet for bebyggelse

1 2 1 : 3000 i A3

100 m 97

Kapittel 4:

PROSJEKTERING På bakgrunn av kunnskap vi har tilegnet oss fra bakgrunnskunnskapen og funn avdekket i analysen, har vi valgt å gå bort ifra detaljreguleringen for Tanberghøgda, og i denne delen presenterer vi et alternativ til utforming. Her vil vi først gå igjennom hvordan vi gikk frem i planleggingen og utformingen av området. Deretter presenterer vi konseptet, før vi ser nærmere på hvilke grep vi har tatt for å oppnå målet om et bærekraftig og godt bomiljø. Først viser vi hvordan boligområdet er løst i sin helhet, før vi går nærmere inn på utformingen av to tun.

Prosess. Arbeid i fysisk modell: konseptutvikling

Utprøving i fysisk modell har hjulpet oss å forstå sammenhenger og å se muligheter i utforming av området.

Bildene nedenfor et utvalg av prosessen.

På bakgrunn av utforskingen kom vi frem til konseptet: tunene i skogen. Konseptet deler området inn i mindre tun. Hvert tun omkranses av skog. Vegetasjonen trekkes inn i uterommene i hvert tun.

Fig. 4.1 Arbeid i fysisk modell.

Fig. 4.2 Arbeid i fysisk modell.

Fig. 4.3 Arbeid i fysisk modell.

Forslaget illustrerer hvordan vegetasjonen i ravinene trekkes inn i boligområdet og deler området opp i flere delområder.

Med ønske om å trekke vegetasjonen inn i boligområdet, deles opp i mindre tun, som gjør det mulig å bevare vegetasjon mellom tunene.

For å bevare større områder med vegetasjon og vegetasjonen inngå som en kvalitet i tunene, deles tunene opp i mindre tun. Arbeidet her dannet grunnlagt for konseptet: tunene i skogen.

100

Alternativ til utforming Hvordan har vi gått fram i planleggingen og utformingen av Tanberghøgda? Steg 1. Hvor legger vi (hovedveien) samleveien?

Steg 2. Hvordan håndterer vi overvannet?

Steg 3. Hvordan ivaretar vi natur og terreng?

Steg 4. Hvordan strukturer vi bebyggelsen?

Alternativ 1. Bruke eksisterende grusvei, som utgangspunkt

Alt 1. Leder vannet parallelt med samleveien. Utnytter veiens

Alt 1. Vegetasjon bevares i belter på tvers av tomta. Legger beslag

Alt 1. Bebyggelse i lineære rekker. Gir korte adkomstveier til og

Alt 2. Vegetasjon ivaretas i utkant av grense for bebyggelse. Gir

Alt 2. Bebyggelse rundt et felles tun (1) og uterommene sentrert

maksimal utnyttelse for bebyggelse, men gir lite kvalitet innad i

mot nord-vest (2). Gir gode solforhold og avgrensning av uterom, men skaper en vegg mellom bebyggelse og vei, noe som oppleves negativt.

for opparbeidelse. Gir lite inngrep, men går igjennom planlagt barnehage i sørvest (1), og ligger langt øst på området, noe som vill gitt lange adkomstveier (2).

naturlige fall, men leder store mengder overvann ned rett ned i ravinene. Store mengder vann kan føre til økt belastning på ravinene.

på store areal, og gir lite kvaliteter imellom bebyggelsen.

muligheter for å ivareta vegetasjon i ytterkant av bebyggelsen og mellom gruppene med bebyggelse.

Alternativ 2. Legge veien i ytterkant av ravine og i utkant av barnehage på vestsiden (1) østsiden(2).

Alt 2. Utnytte tomtens naturlige vannskille og leder overvannet rett ut i ravinene. Gir mindre behov for overvannstiltak innad i boligområdet, men beslaglegger store areal og kan føre til erosjon ved mye nedbør.

området.

2 1

Alternativ 3. Samme løsning som alt. 2 (1) og midt i området på østsiden (2). Løsningen gir god tilgjengelighet til hele området, minst løpemeter vei og minst mulig inngrep i vegetasjon og terreng.

Alt 3. Vannet infiltreres lokalt, før det ledes i parallelt med vei

Alt 3. Vegetasjon bevares i belter på tvers av tomta (2) og i tun

og i grøft flere steder på området. Gjør det mulig å håndtere store deler av vannet lokalt og bruke vannet som en ressurs i

mellom bebyggelsen (1). Gir mulighet for å bevare vegetasjon over hele området, noe som bidrar til et godt lokalklima, områdets evne til infiltrasjon av overvann og gjør at vegetasjon kan inngå

boligområdet. Noe som vil minske belastninger på ravinene.

som en kvalitet i mellom boligene.

Alt 3. Kombinasjon av lineær bebyggelse rundt et felles tun (1)

og rekker med bebyggelse (2). Løsning tilpasset terrenget på stedet. For å oppnå best solforhold, og gjør det mulig å ivareta natur og terreng og la det inngå som en kvalitet i uterommene og mellom klynger av bebyggelse.

2 2 1

101

Grep For å nå målet om bærekraftige og gode bomiljøer har vi tatt flere grep for å oppnå dette. Grepene svarer på utfordringene og mulighetene kartlagt i analysene.

Minst mulig inngrep

Vei, kommunalteknikk og bebyggelse tilpasset terreng gjør det mulig å ivareta kvaliteter i natur og terreng. Mindre inngrep, gir også mindre areal som må opparbeides og mindre masser som må transporteres bort.

Sammenhengende grøntområder

Natur og vegetasjon i en sammenhengende blågrønn struktur: grønnstruktur trekkes inn i boligområdet og blir en kvalitet i boligområdet. Grepet bidrar til å opprettholde biologisk mangfold og viktige økosystemtjenester, samt tilrettelegger for friluftsliv- og rekreasjon.

102

Lokal overvannshåndtering

Overvann håndteres lokalt. Grepet ruster området for et klima i endring og bidra til å minske belastningen på ravine.

Gode forbindelser

Boligområdet er en del av en sammenhengende nett av veier og turstier, som knytter seg opp mot resten av Hønefoss. Grepet forsterker området som et viktig grønnstruktur for rekreasjon- og friluftsliv.

Inndeling i flere, mindre tun

Fellesskap og deling

Bilfrie og trygge bomiljøer

Mangfold og variasjon

Bebyggelsen er organisert i mindre tun rundt et felles uteområde. Grepet gir mulighet for å bevare vegetasjon i uterommene og mellom tunene. Organisering i stortomt, gir mulighet for å opparbeide hver tomt for seg, uavhengig av de andre.

Bilen har begrenset adgang, og parkeres i utkant av tunene. Det gjør at tunene blir tilnærmet bilfrie, noe som frigjør plass til uterom mellom byggene og sikrer trygge uterom på menneskets premisser.

Tilgang til fellesfunksjoner ute- og innendørs tilrettelegger for felleskap og møteplasser. Det å eie mindre og deler mer, gir mulighet for at man får dekket behoven sine på mindre areal, og gir mulighet for mindre boenehter.

Variasjon i boligstørrelser innad i hvert tun. Et mangfold i boligstrørrelser, tilrettelegger for en variasjon av mennesker med ulik alder, bakgrunn og behov og tilpasset mennesker i ulike livssituasjoner- og behov.

Tett, lav småhusbebyggelse

Området heller mot nordvest, noe som gjør at høye bygninger ville kastet lange skygger på utendørs oppholdsarealer. Lav bebyggelse på 2-3 etasjer tilpasset terreng, gjør at det kastes minimalt med skygger på uterom/og andre bygg, sammenlignet med høyere bebyggelse. Tett lav bebyggelse er definert som bebyggelse i kjedehus, rekke eller kjede, som henger sammen med tak/og eller vegg (Bjørneboe, 2000).

Privat uteareal på tak

I stedet for å bruke areal på bakkenivå til privathager, flyttes disse til taket på husene. Dette skaper større plass til et felles uteareal mellom husene, som blir en arena for lek og daglige møter mellom beboerne. I tillegg sikrer dette at alle enheter har tilgang på sol store deler av dagen både på privat og felles uteareal.

Naturlekeplasser

I hvert tun er det en lekeplass. Lekeplassen er bygget av naturlige materialer, fra naturområdene som er fjernet og lar vegetasjonen og terrenget være en del av lekeplassen. Det tror vi gir større rom for lek og læring Barn trenger dynamiske utemiljø som gir variasjon over tid, noe som kan skapes ved å legge til rette for lek i naturen, og å bygge lekeplasser som gir rom for utforskning (Hagen, 2015).

Smale, dype tomter med lineær bebyggelse.

Tett lav bebyggelse med lineær struktur gir mulighet for smale dype tomter. Noe som krever mindre areal, og og tillater å bevare naturområder i bakkant av boligene og gjøre inngrep på forsiden, eller omvendt.

103

Tanberghøgda

Skissen av Tanberghøgda i fugleperspektiv hvordan bebyggelsen er lagt i terrenget, og hvordan husene er samlet rundt tun. Konseptet: tunene i skogen, kommer her godt frem. Turstien, som går gjennom skogen i utkant av tunene markert i gult knytter knytter boligområdene sammen på tvers av ravinen. Det store skogområdet midt i området er den bevarte bjørkeskogen.

104

Fig. 4.4 Perspektiv - Tanberghøgda

Bakgrunn for grep En rekke faktorer avdekket i analysefasen og overordna plangrep for boligområdet har hatt innvirkning på hvordan området er delt inn i mindre tun:

Spesielle hensyn i enkelte av tunene Ønsket størrelse på tun

Vi satte et mål om at alle tun skulle ha en viss størrelse, for å få plass til en variasjon av boligtyper.

Ravinene

De naturlige grensene som ravinekantene skaper, deler prosjektområdet i to, og terrenget deler området inn i bebyggbare og ubebyggbare arealer.

Bjørkeflaten (tunet nærmest Høgskolen) har en høyere andel ett- og toromsleiligheter, beregnet på studenter, men har også andre boligtyper, for å sikre et mangfold i nabolaget. Bjørketoppen og Grantoppen (tunene nærmest barnehagen) har en høyere andel tre-, fire- og femroms boenheter. Noe som bidrar til å gjøre det attraktivt for barnefamilier.

Solforhold

Vegetasjonsbelter

Ønsket om å bevare vegetasjon i sammenhengende belter gjennom området, deler de bebyggbare områdene inn i mindre områder.

Plassering av bebyggelse og uterom er gjort med hensyn til himmelretning, for å skape gode solforhold i tunene, spesielt på ettermiddag og kveld).

Tunenes navn og identitet Hvert tun vil få et individuelt preg, på bakgrunn av vegetasjonen som der. Boligområdet har stor variasjon i terreng og vegetasjonstyper, noe som gir en naturlig variasjon innad i tunene. Noen tun er omkranset av gran og furu, og å bo der vil oppleves som å bo i en flott, majestetisk skog. Andre tun ligger på en høyde omgitt av en luftig bjørkeskog. Selv om begge tun er utformet etter samme visuelle konsept, som spiller på å bevare terreng og natur, vil de ha forskjellige uttrykk. Navnet på hvert tun spiller på de estetiske elementene, og er med på å skape en tilhørighet og identitet til tunene.

105

Illustrasjonsplan Schjongslunden

Hellinga

Universitetet i Sørøst-Norge

Furulunden

Utsikten

Bjørkelia Stortunet

Bjørkeflaten

Ravinedalen

Tegnforklaring Prosjektgrense Grense tun

Østlia

Friområde

Vestlia

Turstier/gangbruer

Bjørketoppen

Fremtidig barnehage Veier

Grantoppen

Bygg

Tanberglia

Oppstillingsplass brannbil

1 : 3000 i A3

106

Fremtidig barnehage

100 m

Fig. 4.5 Illustrasjonsplan - Tanberghøgda.

Landskapkarakter Tegnforklaring Terreng

Små inngrep i eksisterende vegetasjon og bevaring av vegetasjon i partier mellom bebyggelsen, samt bebyggelse og infrastruktur tilpasset terreng, gjør at landskapskarakteren bevares. Ser en boligområdet fra sentrum, vil en fremdeles se en skogkledd ås, men en vil også skimte lav bebyggelse inni skogen.

Bevart vegetasjon Bebyggelse

Fig. 4.7 Snittmarkering . Snitt A-A`

Skissen illustrerer effekten av å bevare vegetasjon og bygge lav bebyggelse tilpasset terreng. Et av målene med dette har vært å endre landskapskarakteren minst mulig.

+174 +118

A SCHJONGSLUNDEN

A` STORELVA

KRAKSTADMARKA

PROSJEKTAVGRENSNING TANBERGHØGDA 0 250 m Fig. 4.6 Landskapskarakter - snitt.

107

Diagram: omgivelser

Togstasjonen Eksisterende boligområder

Sentrum

Kartet viser hvordan Tanberghøgda knyttes opp mot resten av Hønefoss-

Eksisterende boligområder

Diagrammet på motsatt side forklarer hvordan området har fått nye forbindelser på grunn av turstier, hengebro og gang- og sykkelbro til sentrum.

Bilbro til sentrum

Jordbruksområder

Rådhuset

Tegnforklaring

Barnehage Barneskole

Forbindelser (sykkel og gange)

Gang- og sykkelvei til sentrum Turstier i Krakstadmarka

Hønefoss VGS

Forbindelser m. bil og buss

Schjongslunden

Prosjektavgrensning Tanberghøgda

Gang- og sykkelbro Storelva

Tursti

Ny snarvei

Butikker

Høyskolen

Tanberghøgda

Ravinelandskap med bekker og skogsveier

Hengebro

Bilvei og bussforbindelse til sentrum

Sykehus

Skiløyper om vinteren

E16 mot Oslo Varehus og næringspark 108

Fig. 4.8 Diagram: omgivelser.

Turløyper

1 : 10 000 i A3

450m

Diagram: forbindelser

Tursti videre inn i Krakstadmarka (mot Kragstadveien)

Til Hønefoss sentrum

Tursti videre inn i Krakstadmarka (mot Trøttilsrudveien)

Schjongslunden Til Hønefoss sentrum

Gang- og sykkelbro

Storelva

Sti / snarvei til Høgskolen Jordbruksområder

Tegnforklaring Prosjektavgrensning, Tanberghøgda

Tursti / traktorvei i ravine

Prosjektområde Ravinekant Elv Adkomstvei Samlevei Turstier Hengebro Gang- og sykkelbro Hus

1 : 3000 i A3

100 m

Bilvei og bussforbindelse til Hønefoss sentrum

Turløyper

Fig. 4.9 Diagram: forbindelser.

109

Diagram: veisystem, mobilitet og infrastruktur Tegnforklaring Adkomstveg Samlevei m. foratu Gangbro Tursti Bygninger Ravinekant Renovasjon Brannoppstillingsplass Parkering

P arkering

Det er totalt 100 parkeringsplasser på Tanberghøgda, delt på totalt 371 boenheter. Ingen av disse er private parkeringsplasser, de som bor her blir med i et bildelingskollektiv. Det er valgt å ikke bygge parkeringskjeller, både for å unngå inngrep i terreng og for å unngå store konstruksjoner i betong og stål. Det er heller ikke lagt opp til egne områder med parkering på bakkeplan, på grunn av ønsket om å bevare mest mulig vegetasjon i tillegg til å få plass til nok boliger. Det er valgt å legge parkeringsplassene langs samleveien, siden det her allerede må gjøres inngrep. I utformingen av boligområdet, og håndtering av parkeringsplasser, er det forsøkt å tenke nytt, og bærekraftsperspektivet er en viktig del av konseptet. Målet er å ta i bruk nye løsningner som legger opp til å ta flesteparten av de daglige reisene med kollektiv, sykkel og gange, og å kjøre bil kun når en må.

HC -parkering

Det blir lagt til rette for handicap-parkering inne i tunene. Disse vil være forbeholdt de som trenger dem. Når de ikke brukes, kan de brukes som oppholdsareal.

Et annet viktig argument for den valgte løsningen er at mye av grunnen til at det bygges boliger på Tanberghøgda, er at det forventes stor befolkningsvekst til Hønefoss på grunn av Ringeriksbanen og kort reisetid til Oslo. Sett at en stor del av de som skal bo her enten jobber i sentrum, eller skal gjennom sentrum for å komme seg til togstasjonen, ville det forverret trafikksituasjonen i sentrum ytterligere, dersom det ble lagt opp til at storparten av beboerne på Tanberghøgda skulle kjøre privatbil.

Bussholdeplass Sykkelparkering

Handicap-parkering

Tursti og hengebro Turstien kobles på eksisterende stier utenfor prosjektområdet og blir et fint alternativ for tur i uberørt mark. Stien er beregna på ferdsel til fots, og har begrenset grad av opparbeiding. Det er et supplement til veiene gjennom boligområdet, som er tenkt som turveier for alle i Hønefoss.

Hengebroa går over en av ravinedalene. Fra broa har en flott utsikt, og den hindrer at ravinedalen blir en barriere i boligområdet. Den gir beboerne vest kortere vei til bussholdeplassen, og beboerne i nord og øst får kortere vei til sentrum.

P P B1 1 : 3000 i A3

110

100 m Fig. 4.10 Diagram: veisystem, mobilitet og infrastruktur.

Samlevei

Adkomstvei Hovedformålet til adkomstveien er å gi beboerne adkomst til boligene, hovedsakelig til fots. Veien er dimensjonert for liten lastebil, hovedsakelig med tanke på brannbil og feks en mellomstor flyttebil. Adkomstveiene skal være tilnærmet bilfrie. Dvs at kjører en inn må en kjøre i gangfart, og en kan laste av tunge varer og lignende, for så å kjøre ut igjen og parkere bilen. Veiene vil ha et privat preg, og er en del av uteområdet i tunene. De vil fungere som en møteplass for beboerne, og siden det vanligvis ikke er noe trafikk der, vil det også være trygt å leke og oppholde seg der.

Samleveien er ikke gjennomgående, det vil si at det ikke kjører andre biler gjennom boligområdet enn de som bor her og renovasjonsbil o.l. Samleveien er universell og har maksimal stigning på 1:15. Det er fortau på den ene siden, og sykkelen deler veien med bilen, på grunn av lav trafikkmengde. Samleveien og adkomstveien er lagt etter prinsippet om å ”la veien gå hvorhen den vil” (Bjørneboe, 2000). Det vil si at den følger terrenget og vegetasjonen. Målet har vært å gjøre minst mulig inngrep i terreng og vegetasjon.

Tre prinsipper for adkomstvei til tunene 1: Prinsipp for tun med terreng brattere enn 1:12 TUN

Fordeler: - Lettere å plassere bygg i terreng uten store inngrep - Veien følger kotene > universell utforming blir enklere, ingen bratte bakker - Bedre solforhold til boligene

TUN

Ulemper: - Felles uterom / tun blir langs veien. Negativt dersom mye gjennomkjøring - Noen får uteplass på baksiden av huset > mindre muligheter for interaksjon og møter med naboer

Bussholdeplasser

For at alle som bor på Tanberghøgda skal ha under 500 meter å gå til nærmeste kollektivholdeplass, har vi lagt inn to bussholdeplasser. B1 ligger ved den planlagte barnehagen, på samme sted som i eksisterende planer. B2 ligger inne i boligområdet og blir endeholdeplass. Den ligger like ved ett av de offentlige friområdene, som er et målpunkt også for folk som ikke bor i området.

Reisetider - før og etter av Tanberghøgda Som en del av utbyggingen av Tanberghøgda som boligområde, foreslår vi to nye bussholdeplasser, en snarvei gjennom skogen til Høgskolen, og en gang- og sykkelbro over til Scjonhslunden. Diagrammet viser reisetidene i minutter fra boligområdet (med utgangspunkt i nabolagsplassen ved bussholdeplass B2). For bussen er gangavstand til og fra bussholdeplass tatt med.

MÅLPUNKT

TUN

3: Prinsipp for smale tun

TUN

Fordeler: - Bedre plass til boliger på tun med begrensa areal - Tun og boliger kan plasseres langs vei på den måten som gir best solforhold

Før utbygging (dagens situasjon) GANGE

Ulemper: - Noen av boligene får dårlige solforhold mot felles uteplass - Vanskeligere framkommelighet for brannbil, flyttebil o.l. uten stor og plasskrevende vei

SYKKEL

KOLLEKTIVT

BIL

VANLIG (EL)

BUSS + TOG

UTEN / MED KØ

Etter utbygging på Tanberghøgda GANGE

SYKKEL KOLLEKTIVT

BIL

VANLIG (EL)

BUSS + TOG

UTEN / MED KØ

Til togstasjonen

15 (13)

33 (22 + 10 + 1)

15 / 25-35

12 (9)

17 (3 + 13 + 1)

15 / 25-35

Schjongslunden

14 (11)

33 (22 + 2 + 9)

11 / 21-31

5 (4)

22 (3 + 10 + 9)

11 / 21-31

Sentrum (torget)

15 (12)

28 (22 + 4 + 2)

11 / 20-30

10 (8)

14 (3 + 10 + 1)

11 / 20-30

Oslo S

117 min

64 / 90-120

101 min

64 / 90-120

Oslo S

69 min

45* / 60*

(før utbygging av Ringeriksbanen og E16)

Ulemper: - Felles utearealer kan bli liggende mellom to veier - Eksisterende skog / naturområder kan bli liggende adskilt fra felles uteareal

De som bor her blir også medlem i et stort el-sykkelkollektiv. Det er lagt opp til god plass til både utendørs og innendørs parkering av sykkel og el-sykkel innad i hvert tun. Det legges også opp til steder for vedlikehold og reparasjon av sykler i fellesarealene. Å prioritere sykkelen er ekstra viktig siden en ikke kan ha egen bil. El-sykkel er et godt alternativt i hverdagen, spesielt på grunn av de bratte bakkene (spesielt på gang- og sykkelstien via Schjongslunden) og avstanden til sentrum. I tillegg til el-sykkelkollektiv, er det beregnet plass til 1.5 sykler per boenhet. Omlag halvparten av dette er innendørs (i kjellere og fellesbygg). 15 % av sykkelparkeringen er dimensjonert for større sykler som lastesykkel og sykkel med vogn. I Hellinga-tunet er det for eksempel 55 boenheter, og de har dermed 83 parkeringsplasser totalt, 42 av disse er utendørs. Tallene er hentet fra FutureBuilts veileder for sykkelvennlige bygg (FutureBuilt, 2017).

2: Prinsipp med vei rundt felles uteplass Fordeler: - Alle får inngang til boligen mot felles uteplass > møteplasser og felleskap - Kronglete å kjøre inn, folk gjør det kun når absolutt nødvendig

Sykkel

(etter utbygging av Ringeriksbanen og E16)

Fig. 4.11 Reisetider - før og etter utbygging av Tanberghøgda.

Diagram: grønnstruktur Tegnforklaring

Eksisterende naturområder Hogst: Store deler av vegetasjonen utenfor prosjektgrensa bevares. Det legges ikke opp til storhogst for å sikre utsikt; analysearbeidet viste at det vil ødelegge den overordna landskapskarakteren. Men det hogges og tynnes ut enkelte steder ved behov, spesielt der det er mye høy og tett granskog, for å gi gode solforhold i utearealene.

Eksisterende naturområder utenfor prosjektområde Bevart vegetasjon i prosjektområde Ravinekant Opparbeida uteområder Friområder

Friområder

Hus Veg Adkomstveg Barnehage Samling av nedbør

Friområdene opparbeides slik at det legges til rette for opphold og aktivitet. Friområdene bør ha høy grad av offentlighet, og fungere som møteplasser for både besøkende og beboere. Vegetasjon bevares delvis, og det legges tilrette for belysning og møblement som sitteplasser og naturlige lekeelementer.

Hengebro Tursti

Opparbeida uteområder Der det må gjøres inngrep i terreng for å legge vei og bygge hus, må eksisterende vegetasjon fjernes og områdene må opparbeides på nytt etter bygging. Eksisterende vegetasjon skal bevares så nært vei og hus som mulig, og i de opparbeida uteområdene skal det bevares enkelttrær der dette er mulig. Trærne bør sikres i byggefasen for å unngå skader. De opparbeida utearealene skal være enkle å skjøtsle, ha stedegne arter og inngå i konseptet med eksisterende vegatsjon. Der det er nødvendig med lokal overvannsdisponering, er det regnbed med prydgress / strå, stauder og busker som tåler vann. Små partier i hvert tun vil bli tilrettelagt for dyrking, og noen områder vil være åpne gressenger for lek og opphold i solen. 1 : 3000 i A3 112

100 m Fig. 4.12 Diagram: grønnstruktur.

Bevart vegetasjon

Bilder av vegetasjonen som bevares

Denne kategorien viser de områdene der eksisterende vegetasjon er bevart, både utenfor og innad i tunene. Delvis og lite vegeterte områder: Noen steder er det bare noe eksisterende vegetasjon, for eksempel i dette grøntdraget mellom to rekker med boliger, som har mye små trær og busker, men få store trær. Dette draget skal bevares, siden eksisterende rotsystemer kan vokse seg raskt til. I dette området er det også viktig å tenke på at det ikke kan bli for høyt og tett, siden terrenget heller mot nord / nordvest, og mye vegetasjon lett kan ødelegge solforholdene i uteoppholdsarealer.

Furuskog: Deler av området har innslag av høye furutrær. Så mange som mulig av disse bevares, både i og rundt tunet. Blanda skog: Enkelte graner beholdes, der det er mye gran tynnes det ut. Løvtrærne skaper mindre skygge,men også løvskogen tynnes ut der den er veldig tett, for å gi mulighet for opphold og lek mellom trærne.

Gode arealer for lek

Granskog

Med et godt etablert rotsystem og større trær og busker, tas mer overvann unna, og grunnen er stabil. Dette gjør at behovene for å etablere løsninger for å håndtere overvann blir langt mindre enn om all vegetasjon skulle blitt fjernet (Florgård, 1981).

Det gir en kvalitet til boligen Utsyn til skog gir en estetisk kvalitet, også når en oppholder seg innendørs. Skogen utenfor forhindrer innsyn, og fungerer som solskjerming på sommeren. En kan observere været, årstidene og dyre- og fugleliv fra vinduet.

Skogholt, kratt, buskas, høyt gress, og trær og klatre i. Områder kan være fine områder å leke- og oppholde seg i for barn. Det tilrettelegger for å leke, utforske, lære og følge med på årstidene.

1: Prinsipp for tun med adkomstveier mellom to rekker boliger. Furuskog

Blanda skog

Bjørkeskog

Vegetasjon langs veien bevares og fungerer som en grønn buffer. Bufferen fungerer også som en avgrensing mellom de halv private uterommene i tunene og den offentlige uterommet paralelt med veien. I tilegge til å avgrense uterommene, vil buggeren bidra til å forsinke og fordrøye overvann og å bidra til et bedre lokalklima ved å fungere som barriere for vind.

Vegetasjonen tar unna overvann

Tre prinsipper for bevaring av vegetasjon i tun

Bjørkeskog: Bjørkeskogen i området slipper mye lys inn og alt kan bevares i områdene rundt tunene. Inni tunene kan små områder bevares som de er uten at det blir tynet ut.

Grønne buffersoner med bevart vegetasjon langs veien

Mindre arealer å opparbeide etter bygging

Å bevare vegetasjon gir en kvalitet til boligområdet som kunne tatt, årevis å opparbeide om det skulle plantes på nytt etter bygging. Mindre areal å opparbeide kan være økonomisk gunstig, sammenlignet med å sette uteområder som før hadde fine kvaliteter, i stand. Eksisterende vegetasjon krever mindre skjøtsel, i motsetning til nyetablerte områder med vegetasjon (Dyring, 84).

Delvis vegeterte områder

Granskog: Granskog på en høyde over 10 meter bevares delvis og tynnes godt ut nært boliger og uteområder for å sikre gode solforhold. Enkelttrær kan beholdes inne i tunene. Ved lavere og yngre granskog kan flere trær bevares, men det skal være mulig å gå og leke mellom trærne.

Kvaliteter som oppnås ved å bevare vegetasjon i boligområdet

Prinsipp: - Boligene ligger i rekker og tilpasses terreng. Adkomstvei følger kotene. To og to husrekker har inngang fra felles adkomstvei, og kommunalteknikk legges der. I mellomrommene uten vei gjøres få eller ingen inngrep i terreng, og mest mulig vegetasjon bevares. Det er også bevart vegetasjon langs samlevei. - Sol- og skyggeanalyser er viktig, og det må vurderes om vegetasjonen bør tynnes ut for å sikre gode solforhold. Dette avhenger av helningsretning, vegetasjonstype og avstand mellom husrekkene.

Fordeler: - Belte med vegetasjon kan strekkes inn mellom to husrekker og forhindre innsyn og gi en flott utsikt til skog på den ene siden av huset - Vegetasjonsbeltet kan kobles på et større grøntdrag ved enden av bebyggelsen (i dette tilfellet: ravinen), og blir slik del av et sammenhengende grøntdrag

2: Prinsipp med vei og boligrekker langs alle sider av felles tun Prinsipp: - Brukes der det er mindre terreng, og i store tun - Boligene ligger i kvartalstruktur rundt et større tun. - Det er bevart vegetasjon innad i tunet, og i bakkant av to eller flere av husrekkene. - Bevart vegetasjon langs samlevei

F.eks Hellinga-tunet

F.eks Utsikten

Fordeler: - Både tunet med bevart vegetasjon, og adkomstveien, fungerer som en samlingsplass for beboerne. Alle kan ha inngang fra tunet, og alle har vegetasjon på den andre siden av boligen.

3: Prinsipp for smale tun Prinsipp: - Boliger i rekker langs tre av sidene på tunet - Åpent mot sør / vest for best solforhold - Bevart vegetasjon i bakkant av boligene og inne i tunet, samt langs samlevei

Ulemper: - Dersom det ikke er avsatt nok plass mellom husrekkene, eller skogen er for tett, kan trærne kaste mye skygge - Bevart vegetasjon blir ikke en like integrert del av uterommet langs adkomstveier

Ulemper: - Den bevarte vegetasjonen er ikke en del av et større grøntdrag. På grunn av hensyn til sol i uteområdene må den tynnes ut på alle kanter og ha god nok avstand til boligene.

F.eks Grantoppen- og Østlia

Ulemper: - Felles utearealer kan bli liggende mellom to veier - Eksisterende skog / naturområder kan bli liggende adskilt fra felles uteareal

113

Diagram: overvann Tegnforklaring Avrenningspiler / retning på vann Elv (resipient) Nedbørsbekker Ravinekant Raviner (flomvei) Permeable flater (gress, grus, armert gress) Bevart vegetasjon og beplantning Samlevei (asfaltert) Adkomstvei (grus) Tursti / gang- og sykkelbroer Bygninger

Tretrinnsstrategien 1: Forsinket avrenning gjennom infiltrasjon

Ved normale nedbørsmengder skal alt vannet infiltreres lokalt. Dette oppnås ved å bruke grønne tak og permeable dekker i uterommene, ved å bevare eksisterende vegetasjon, og å plante ny vegetasjon der det gjøres inngrep.

2: Forsinket avrenning gjennom fordrøyning

Hvorfor håndtere overvann lokalt? I prosjektet er det lagt vekt på lokal overvannsdisponering. Diagrammet forklarer hvordan vannet håndteres gjennom tretrinnsstrategien.

Ved mye nedbør vil vannet som ikke rekker å infiltreres i bakken eller tas opp i vegetasjonen, holdes midlertidig igjen i regnbed og vegetasjonssoner.

3: Trygg avledning til resipient

Det som ikke forsinkes eller fordrøyes innad i tunene, ledes til nedbørsbekker i ravinene, som tar vannet til resipienten - Storelva. I prosjektet er det lagt vekt på å håndtere mest mulig vann innad i tunene ved å bevare vegetasjon og bruke mest mulig permeable dekker. Dette gjør at ravinene ikke belastes med unødvendige mengder vann, som kan føre til jordras og erosjon.

Forsinket avrenning gjennom infiltrasjon Forsinket avrenning gjennom fordrøyning Trygg avledning til resipient

Figur: Illustrasjon basert på Tretrinnsstrategien fra Norsk Vann 2008. 114

1 : 3000 i A3

100 m Fig. 4.13 Diagram: overvann.

Diagram: arealbruk

Endringer fra eksisterende detaljregulering Sammenligner vi vårt forslag med detaljregulering for Tanberghøgda fra 2018 er det fire ting som er essensielt å trekke frem: Antall boliger

Vi har hatt som mål å planlegge like mange boenheter som i eksisterende detaljregulering, men samtidig gjøre mindre inngrep i terreng og natur. Dette målet er oppnådd: Vi foreslår flere boenheter på mindre arealer. Hovedgrunnen til dette er bebyggelsesstruktur og at vi har valgt mindre enheter og mer innendørs fellesområder.

Bebyggelse

Mindre enheter krever mindre areal. I detaljregulering for Tanberghøgda er også parkering og private garasjer regnet med, noe som gjør at vårt tall blir betydelig mindre.

Vei

Sammenlignet med detaljregulering går mindre areal med til vei og parkering. På bakgrunn av at det er gitt innsigelse til videre utbygging av Tanbergmoen skal det mest sannsynlig ikke bygges ut videre i Krakstadmarka. Dette gjør at det er behov for langt færre løpemeter vei enn det som er detaljregulert. Bredden på veien på Tanberghøgda er også justert ned, noe som bidrar til å redusere arealet ytterligere.

Grønnstruktur

Ved å bevare vegetasjon mellom tunene og i områdene rundt boligene ivaretas større arealer med naturområder i vårt forslag, som vises i tallene for naturområde.

Formål PBL. § 12-5, ledd 1 - Bebyggelse og anlegg

Areal i daa Detaljregulering

Vårt forslag

11,1 56,7 25,7 3,1 2,5 17,4

39,2 3,1 5,5 18,22

12,4 15,2 6,6 16,8 0,9

4,5 5,0 2,9 1,2

143,1 6,1 4,4

189,4 6,6 5,4

Landbruk

0,1

Sum

322,2

Frittliggende småhusbebyggelse Konsentrert småhusbebyggelse Boligbebyggelse blokk Barnehage Felles gårdsplass Felles lekeareal

PBL. § 12-5, ledd 2 - Samferdsel og teknisk infrastruktur Veg (Adkomstvei) Kjøreveg (Hovedvei og samlevei) Fortau Annen veggrunn - grøntareal Felles parkering

PBL. § 12-5, ledd 3 - Grønnstruktur

Naturområde Turdrag Friområde

PBL. § 12-5, ledd 5 - Landbruks- natur og friluftsområder

Nøkkeltall

Parkering stk Boliger stk Boenheter stk Beboere Utnyttelsesgrad (gjennomsnitt)

Detaljregulering Vårt forslag 408 300 350 700-800 52,5 %

100 315 371 750-850 41 %

Fig. 4.14 Diagram: arealbruk

115

Vestlia og Hellinga

- to tun pĂĽ TanberghĂ¸gda

Vestlia

Hellinga

116

Bakgrunn for valg av tun i detaljeringen

På de neste sidene presenteres to av tunene i større skala. Tunene er valgt for å vise to ulike eksempler på utformingsprinsippene. Vestlia er et relativt lite og smalt tun med lite terreng, og Hellinga er et stort tun med en del terreng. De forholder seg til ravinene på hver sin måte, og har ulike forutsetninger når det gjelder vann, vegetasjon og solforhold. På grunn av dette er vei og bebyggelse plassert ulikt. Tunene er utformet etter prinsippene om bevaring av vegetasjon og felles utearealer i et tun mellom husene, men på to forskjellige måter.

To konsepter for uterom

Utforming av Vestlia og Hellinga

De to ulike måtene å skape et felles uterom på, er inspirert av Jan Gehl’s prinsipper om bebyggelsesstruktur:

Vestlia

1. Bebyggelsen er sentrert rundt en plass, for eksempel et torg. Aktivitet inn og ut av byggene skjer på fasaden mot torget, noe som skaper interaksjon og møter mellom mennesker. Dette prinsippet er brukt for de aller fleste tunene på Tanberghøgda, inkludert Vestlia.

- Adkomstveien går inn mellom husene og rundt tunet - Bevart vegetasjon henger sammen med vegetasjonen i ravinen, og blir slik en sammenhengende struktur - Bebyggelsen står i en hestesko-form, med åpning mot vest slik at ettermiddags- og kveldssol slipper inn i tunet - Et belte med bevart vegetasjon skaper en buffer mellom boliger og samleveien.

TUN

Hellinga 2. Bebyggelsen går langs en gate, og gaten får noen av funksjonene til et torg. For at det skal fungere, må gaten være tilnærmet uten biltrafikk. For å skape de samme interaksjonene og møtene, legges innganger mot gaten. Dette prinsippet gjelder for Hellinga (Gehl, 2003).

Vestlia

Hellinga

- Adkomstvei følger kotene og går inn langs rekker av hus - Terreng tilpasses slik at alle har innganger fra veien - I mellomrommene mellom husene der det ikke går vei, gjøres ingen terrengendringer og vegetasjonen beholdes. Dette beltet av vegetasjon kobles på vegetasjonen i ravinene ytterst i tunet, og dette utgjør en sammenhengende grønnstruktur.

TUN

Fig.4.15 Utformingsprinsipper for bebyggelse og tun. Basert på tanker fra Gehl (2003).

TUN

117

166

118

168

2 171

2 etg

152

155

F/2

154

F/2 3

1+2

153

148

154

4 5

Armert gress Bevarte løvtrær

1+2

Nye løvtrær

Bevarte grantrær

150

152

5 Busker

151

5 Dyrkningsfelt

Sykkelparkering

3 1+2

148

170.5 Adkomstvei (grus)

4 Samlevei m. fortau (asfalt)

Bolig

Nye koter

3 4

150

Eksisterende koter

4 20

145

151

1 145

150

171

147

Grense for inngrep

2 4

1:250 / A3

149

Tegnforklaring

170

1 6 9 .5

169

149

2 etg

151

2 etg

3 etg

1 6 8 .5

148

2 etg

3 etg

2 etg

148

2 etg

170

2 etg

+170

2 etg

F 4

3 F/1 4

Fig.4.16 Illustrasjonsplan - Vestlia.

169

168

147

167 168

167

1 etg

llustrasjonsplan

1+2 3 3 4

147

149

151

152

153

140

153

155 154

4 5

171

Vestlia 6

Beplantningskonseptet skal inngå i et helhetlig naturpreget uttrykk, og plantene består av stedegne arter. Hovedformålet med vegetasjonen i tunene er å forhindre innsyn, skape romfølelse, fortsette naturpreget inn til husveggen, skape et godt mikroklima mellom byggene, og å infiltrere og fordrøye overvann. Bildet til høyre er et utsnitt fra illustrasjonsplanlen, der det er plantet små trær og busker utenfor inngangspartiene. Disse skaper trivsel i tunet, forhindrer at folk går rett utenfor vinduet, og hindrer innsyn i boligen. Skissen under viser prinsippet i snitt.

2 etg

Dyrkingsarealene ligger sentralt i tunet og disponeres av beboerne som de ønsker. Tanberghøgda har gode jordforhold, og i stedet for dyrkningskasser er det laget opphøyde bed som beboerne kan dyrke grønnsaker i.

2 etg

Grensen rundt boligområdet viser områdene med bevart vegetasjon. Der det ikke er gjort terrengendringer, eller er nødvendig med inngrep for å legge vei eller sette opp hus, skal eksisterende terreng og vegetasjon bevares som en kvalitet innad i tunet. Skogen blir også et flott element utenfor vinduene og i uteområdene på baksiden av husene.

Bolig

Adkomstvei

2 etg

Bolig

Beplantning

Adkomstvei

Parkering og vedlikeholdstasjon for sykkel

I tillegg er det soner for reparasjon, vask og vedlikehold av sykler i tilknytning til fellesbyggene.

2 etg 3 etg

Lekeplassene er i naturlige materialer og er inspirert av lekeplasser i Hafencity, Hamburg.

2 etg

Lekeplasser

1 6 9 .5

2 etg

Det er sykkelparkering både innen- og utendørs.

170

Fig.4.17 Utsnitt av llustrasjonsplan - Vestlia.

170

Det tas hensyn til å skape gode solforhold i uteområdene når det bestemmer hvilken vegetasjon som beholdes, og det tynnes ut der trærne skaper for mye skygge. Samtidig er det bevart mye vegetasjon i dette boligområdet, og de som skal bo her kan ikke forvente full soleksponering på alle sider av huset. Kvalitetene som skogen utenfor vinduet gir, går noen steder på bekostning av solforhold og panoramautsikt fra utearealer på bakken, men beboerne får gode solforhold og utsikt fra takterrassene.

2 etg

Beplantningskonsept

Dyrkingsarealer 170.5

Bevart vegetasjon

Beplantning

2 etg

Prinsippene for utforming gjelder alle tunene, også Hellinga som presenteres nedenfor.

119

169

Plusshøyde

+169

+170.15

+169.3

+ 1 6 9 .4 0

2. Etg +176.25

+170.25

+168.8 +169.1

Regnbed

+ 1 6 9 .3 5

2. Etg +175.40

+169.6

+169.3

+169.25

+170.2

2. Etg +176.4

+ 1 7 0 .4

Nedsenkning

2. Etg +176.3

+ 1 7 0 .3

170

+169.5

+169.4

2. Etg +175.5

2. Etg +176.5

+ 1 7 0 .5

+169.5

+ 1 6 9 .3 5

+ 1 6 9 .4 5

2. Etg +175.45

+169.8

+176.55

Fig.4.18 Teknisk plan - Vestlia.

Avrenningsgpil

Stikkrenne

Vannvei overvann

171

170.5

+170.20

+170

+169.2

+169.3

+170.15

Bevaring av vegetasjon

Bebyggelse

Kotehøyde

169

Ny kote

Eks kote

Byggegrense

Tomtegrense

Tegnforklaring

167 168

168

167

+ 1 6 8 .8

166

1 6 8 .5

+ 1 6 8 .8

2. Etg +175.35

1. Etg +172.3

169

+169.9

+ 1 6 9 .1

+170.3

+169.3

+170.1

+ 1 6 9 .0

+ 168.8

3. Etg +178.6

A´ 2. Etg +176.55

2. Etg +176.3

2. Etg +176.1

2. Etg +175.9

2. Etg +175.7

+169.5

3. Etg +178.7

3. Etg +178.6

3. Etg +178.5

2. Etg +175.6

170

Teknisk plan

+ 1 6 8 .8

+ 1 6 9 .1

+ 1 6 9 .0

Rist

+ 1 6 8 .8

Renovasjon +169.3

Sykkelparkering

1:250 / A3

+169.8

Renovasjon

+169.2 +169.9

1 6 9 .5

+169.7 Grøft

2 +169.7

+169.6

170.5

120

5 +169.5

1 171

171

+169.6

4 170.5

170

Grø�

1 6 9 .5

169

1 6 8 .5

168

B´

Lokal og åpen overvannshåndtering Det er naturlig fall på takene, som leder vannet bort og ned på bakken via takrenner. Der håndteres det videre på ulike måter, avhengig av hva som er forutsetningene ved hvert bygg. Listen under beskriver tiltak for håndtering av takvann, i prioritert rekkefølge: 1

Til områder med eksisterende vegetasjon, der vannet infiltreres i bakken

Vannet ledes inn i tunet og infiltreres i bakken der det er permeable dekker.

Ved mye nedbør vil vann samles opp i regnbed, der det fordrøyes til det kan infiltreres i bakken. Regnbedet er i tillegg et estetisk element i tunet.

Til grøft langs samlevei, der vannet ledes til vegeterte områder lenger nede, der det infiltreres og fordrøyes. Ved flom ledes vannet via grøft og vegeterte områder til ravinene, og videre til Storelva.

Noen steder der bebyggelsen ligger nært ravinene, ledes takvann direkte ut til ravinene.

Tomte- og byggegrense

Materialvalg

Den egentlige tomtegrensen går i utkanten av hele området, men de overordna grepene for overvann og bevaring av vegetasjon, samt trasè for samlevei, har skapt en inndeling i tun med nye tomtegrenser som vi har tatt i betraktning i utformingen av hvert tun. Bebyggelse skal settes opp minst 10 meter fra ravinegrensen, etter anbefalninger fra kommunens utredninger for området. I tillegg skal inngrep ikke skje nærmere enn 2 meter fra vegetasjon som skal bevares.

Bygninger

Lett kommunalteknikk Hovedledninger legges under veien og sekundærledninger legges under husene. Grepet gir mindre inngrep i natur og terreng. Metoden gir mindre løpemeter vei og anses å være mindre arealog ressurskrevende pga mindre løpemeter ledninger og mindre inngrep som følge av samkoordinering (Byggforsk, 84).

Vi ser for oss at byggene på Tanberghøgda bygges i bærekraftige materialer. Det å bruke gran, et materiale som har blitt produsert i skogbruket på Tanberghøgda i mange tiår, blir en del av identiteten til det nye boligområdet. Gran er anses å være et bærekraftig materialet, som egner seg til bruk i bygg (FutureBuilt, 2018). Sett bort i fra dette, er materialbruk i bygg ikke noe vi kommer til å gå nærmere inn på i oppgaven.

Fig.4.21 Gran

Uterom

Også i uterommene brukes det bærekraftige materialer. Møbler, plattinger og lignende bygges i impregnert gran. Alle overflater bortsett fra samleveien har permeable dekker. Adkomstveier har grus, og snuhammere, sykkelparkeringsplasser, parkerings- og brannoppstillingsplasser har armert gress.

Fig.4.22 Armert gress

Utearealer for opphold, lek og aktivitet har grus og gress. Deler av felles utearealer, for eksempel kantene i friområdene eller rundt bevart vegetasjon som er tynnet ut, er bunnsjiktet bevart. I disse områdene består dekket av stedegne gres- og lyngarter. Fig.4.23 Grus

Forsinket avrenning gjennom infiltrasjon Forsinket avrenning gjennom fordrøyning Trygg avledning til resipient

Fig.4.19 Bildet viser kvalitetene i et regnbed. Plantene som velges tåler både tørre forhold og å stå i vann over lengre tid, slik at regnbedet blir en estetisk kvalitet både med og uten vann.

Fig.4.20 Illustrasjon basert på Tretrinnsstrategien fra Norsk Vann 2008.

121

A´

Snitt Takterrasse Takterrasse

Takterrasse Takterrasse Bevart vegetasjon

3 etg + 178.6

Tomtegrense

Ett- roms

Byggegrense Ett- roms

OK gulv + 169.5

Ravine Ravine

Uterom Uterom

2 roms leilighet

Tomtegrense Tomtegrense

2 roms leilighet 2 roms leilighet

Rekkehus 3 etg

A´

Rekkehus 3 etg

Regnbed Regnbed

Adkomstvei

Adkomstvei Adkomstvei Forhage Forhage

Felles

168.5

Rekkehus 2 roms Rekkehus 3 etg leiligheter 3 etg

Rekkehus Rekkehus OK gulv + 169.6 2% 169.4 2 etg 3% OK gulv + 170.4 2 etg169.4 OK gulv + 169.6 2% 3%

Rekkehus 2 etg

Felles

Grøft Grøft Fortau Bevart vegetasjon HC parkering Bevart vegetasjon Fortau Tomtegrense 3 etg + 178.6 Bevart vegetasjon HC parkering 3 etg + 178.6 Nedsenkning Byggegrense Byggegrense Byggegrense Tomtegrense Samlevei Tomtegrense Samlevei Stikkrenne 2 etg + 176.4 Stikkrenne

169.35 169.20 169.35 169.20

169.15 169.1 169.15 169.1

2%2% 2%

A´

B B B

B´

Fig.4.24 Snitt B-B`

1:250 / A3

Takterrasse

10 m 10 m

Grøft Ravine Uterom Adkomstvei Regnbed

Tomtegrense Forhage

Tomtegrense

Ett- roms

2 roms leilighet

Ett- roms

2 roms leilighet

Byggegrense

OK gulv + 169.5

2 roms leilighet

169.4

Rekkehus 3 etg

OK gulv + 169.6

Adkomstvei

Rekkehus 3 etg

168.5

Felles

2% 2 etg + 176.4

169.15

Tomtegrense Bevart vegetasjon Nedsenkning Byggegrense 169.35 169.20 169.1

2 roms leiligheter

Felles Rekkehus 3 etg

Bevart vegetasjon

Samlevei Stikkrenne

Takterrasse

3 etg + 178.6

Tomtegrense

Fortau

Byggegrense

Takterrasse

Bevart vegetasjon

HC parkering

3 etg + 178.6

Rekkehus 2 etg

OK gulv + 170.4

A´ B´

A Fig.4.25 Snitt A-A`

1:250 / A3

Snittlinjene vises i teknisk plan. 122

B´

10 m

Sol- og skyggediagram Sol- og skyggeanalyser har vært avgjørende for hvordan bebyggelsen har blitt plassert i tunene, og for hvor mye vegetasjon som kan bevares, spesielt nært husene. Denne sol- og skyggeanalysen viser solforholdene.

Det finnes solfylte steder å oppholde seg i tunet, på alle tider av dagen, på tross av at mye vegetasjon er bevart. Vegetasjonen er også tynnet ut nært boligene, så skyggene vil være lette og ikke blokkere all solen. I

tillegg har alle boligene sol på takterrassen hele dagen.

Tegnforklaring Solforhold

Delvis

21 mars 12.00

21 mars 16.00

21 mars 20.00

Oppsummering solforhold

21 juni 12. 00

21 juni 16.00

21 juni 20.00

Oppsummering solforhold

Hele dagen

Fig.4.26 Sol- skyggediagram for Vestlia 123

141

Hellinga

142

Illustrasjonsplan

143

142

143 143

144

144 147

145

145 147

2 etg

3 etg

2 etg 2 etg

2 etg

2 etg 146

149

151

148

1 etg

150

2 etg 2 etg

3 etg

2 etg 2 etg

2 etg

149

2 etg

148

2 etg

147

145 148

2 etg

3 etg

145

2 etg

147 148

2 etg

3 etg

1 etg

146

147

140

2 etg

154

150

2 etg

Adkomstvei (grus)

153

3 etg

Nye løvtrær Busker

155

154

Sykkelparkering 145

Dyrkningsfelt

148

1:500 / A3 155

F/1

147

124

149

151

3 etg

3 1+2

2 etg

150

2 etg

Bevarte grantrær

151

153

Bevarte løvtrær

5 152

154

Armert gress

135

153

140

145

153

151

1+2

152

154

145

154

152

Samlevei m. fortau (asfalt)

3 etg

151

3 etg

2 etg

Bolig

2 etg

1+2

151 152

Nye koter

Eksisterende koter

Grense for inngrep

149

F/2 3

155

150

Tegnforklaring

148 150

F/2

153

149

151

135

2 etg

3 etg

2 etg

152

2 etg

150

2 etg

151

1 etg

153

149

154

148

1+2 3

152

155

2 etg

Fig.4.27 Illustrasjonsplan - Hellinga.

141

141 142

142

Teknisk plan

142

+142.6

143

+143.20

143

144

+142.30

Turs�

+142.1

+142.5

144 145

144

145

+145.5

146 2 etg 153.55

2 etg

2 etg +147.8

147

+147.55

2 etg

2 etg +152.4

147

Regnbed

Rist

Rist Sykkelparkering

Brannopps�llingsplass

148 2 etg.

2 etg. +153.9

1 etg.

2 etg.

2 etg. +153.6

2 etg.

3 etg.

2 etg.

+148.5

3 etg.

3 etg. +156.1

+147.8 +148.8

+144.9

146

Åpen renne

Brannopps�llingsplass

Regnbed

1 etg.

146

147

140

Nedsenkning 149

151

.20

2 et + 159g. .3

2 etg

2 etg . + 159 . .15

2 etg

152

153

Åpen renne

2 etg

3 etg

+153

.10

Regnbed

Tomtegrense

+151

2 et +159g. .1

.15

.35

150

151

+153

152

Tegnforklaring

+151

152

151

.90 151

145

140

+152

+153

154

2 et +159g. .3

Ny kote 152

+152.3 +152 .6

Eks kote

+152

1:8

+152

Byggegrense

151

3 et +161g. .9

3 etg

153

2 etg

+153

2 etg

153

.05

3 etg

3 et +159g. .0

Kotehøyde

+169

Plusshøyde

Vannvei overvann

154

Stikkrenne

1:500 / A3

Avrenningsgpil

155

0 Fig.4.28 Teknisk plan - Hellinga.

169

Bevaring av vegetasjon

155 +153.8

135

Bebyggelse

Rist 5

154

135

148

149

Nedsenkning

150

+145.5

149 150

3 etg +155.5

+147.10

+147.90

2 etg

2 etg +151.7

+147.60

+147.75

149

2 etg

Rist

+145.6

Rist Brannopps�llingsplass

2 etg

+146.1

+146.4

Regnbed

2 etg

+145.7

+146.9

+147.0

+146.5

148 +148.2

148

2 etg +1522.2

+147.9

148 +147.5 +147.6

145

3 etg

2 etg

1:80

1 etg.

2 etg

147

2 etg 2 etg. +153.6

2 etg

2 etg +152.9

2 etg +153.0

2 etg

+147.60

2 etg

3 etg +155.3

145

2 etg

25 125

Snitt Bevart vegetasjon Bevart Tomtegrense vegetasjon Byggegrense Tomtegrense Byggegrense 2 etg + 159.3

2% 2%

2 etg + 159.3 Rekkehus 2etg Rekkehus 2etg

Takterrasse Takterrasse Forhage Adkomstvei Forhage Adkomstvei Åpen renne

Forhage Forhage

3 etg + 159.3

Bevart vegetasjon Bevart vegetasjon

3 etg + 159.3 Leilighet 2- roms Leilighet 2- roms Leilighet

Åpen renne

OK gulv + 153.3

152.8 3%

2- roms Leilighet 2-Felles roms

Nedsenkning Nedsenkning

OK gulv + 150.3 Felles OK gulv + 150.3

Adkomstvei Adkomstvei Åpen renne Regnbed Åpen renne Regnbed

Forhage Forhage

2 etg + 153.5

146.9 147.15 3%

2 etg + 153.5 OK gulv + 147.5

146.9 147.15 3%

OK Rekkehus gulv + 147.5

Bevart vegetasjon Byggegrense Bevart vegetasjon Tomtegrense Byggegrense Tomtegrense

Ravine Ravine

Tursti Tursti

2etg Rekkehus 2etg

142.3 142.3

A´ A´

A A Fig.4.29 Snitt A-A`

1:300 / A3

Bevart vegetasjon

2 etg + 159.3

Rekkehus Uterom 2etg Uterom OK gulv + 153.3

10 m

Takterrasse

Tomtegrense Byggegrense Bevart vegetasjon Bevart vegetasjon

Forhage

Adkomstvei

Åpen renne

Forhage

Bevart vegetasjon 3 etg + 159.3

Takterrasse Leilighet 2- roms Takterrasse

etg + 153.9 2% 152.823%

Leilighet 2- roms

Felles 2 Rekkehus etg + 153.9 Rekkehus Rekkehus OK gulv 150.3 2 etg 2 etg 2 +etg Rekkehus Rekkehus Rekkehus 2 etg 2 etg 2 etg Felles OK gulv + 147.9 147.75 +147.95 Felles 2% OK gulv + 147.9 147.75 +147.95 2%

Grøft Grøft 2 etg + 153.7

Adkomstvei 3 etg + 156.1 Nedsenkning

2 etg + 153.6

etg + 153.7 Rekkehus 2Rekkehus 2 Rekkehus etg + 153.6 2 etg 2 etg 2 etg Rekkehus Rekkehus Rekkehus 2 etg 2OK etggulv + 147.7 2 etg 147.54% OK gulv + 147.6 4% OK gulv + 147.7 147.54% OK gulv + 147.6 4%

Rekkehus 2 etg Rekkehus 2 etg

Rekkehus 3 etg Rekkehus 3 etg

3 etg + 156.1

Åpen renne Regnbed

Rekkehus Rekkehus 3 etg 3 etg Rekkehus Rekkehus 3 etg 3OK etggulv 3% 146.9 147.15 + 147.1 OK gulv + 147.1

Bevart vegetasjon Bevart vegetasjon Uterom Bevart Tomtegrense vegetasjon Byggegrense Byggegrense Uterom Tomtegrense Tomtegrense Byggegrense

Forhage

2 etg + 153.5

Tursti

OK gulv + 147.5 2% Felles +147.0 2% 147.5 Rekkehus Felles 2etg +147.0 2% 147.5

Ravine Ravine Ravine

142.3

B B

A´

Figur: Snitt B-B`

Fig.4.30 Snitt B-B`

1:300 / A3

10 m

Snittlinjene vises i teknisk plan. 126

B´ B´

Sol- og skyggediagram

Tegnforklaring Solforhold

Sol- og skyggeanalyser har vært avgjørende for hvordan bebyggelsen har blitt plassert i tunene, og for hvor mye vegetasjon som kan bevares, spesielt nært husene. Denne sol- og skyggeanalysen viser solforholdene. Det finnes solfylte steder å oppholde seg i tunet, på alle tider av dagen, på tross av at mye vegetasjon er

bevart. Vegetasjonen er også tynnet ut nært boligene, så skyggene vil være lette og ikke blokkere all solen. I tillegg har alle boligene sol på takterrassen hele dagen.

21 mars kl 12

21 mars kl 16

21 mars kl 20

Oppsummering av solforhold - mars

21 juni kl 12

21 juni kl 16

21 juni kl 20

Oppsummering av solforhold - juni

Delvis

Hele dagen

Fig. 4.31 Sol- skyggediagram for Hellinga

127

Perspektiv

128

Utforming Her bruker vi tunet Vestlia til å illustrere viktige grep i planleggingen og utformingen av Tanberghøgda. De samme grepene er brukt i de andre tunene.

Stortomt

Boligområdet er organisert i mindre tun på en stortomt. Innad i hver stortomt er bolig, adkomstvei og uterom organisert rundt er felles uterom (tun).

Livsløpsmulighet

Innad i hvert tun skal det være en variasjon i boligstørrelser og typer, målet er at hvert tun skal tiltrekke seg mennesker med ulik alder, bakgrunn og behov slik at man oppnår et mangfold og en variasjon som er lik det man møter på i samfunnet forøvrig. En variasjon i boligstørrelser og typer tilrettelegger for muligheten for å bli boende innad i et tun, selv om behovene og livssituasjonen endrer seg. Størrelsen på tunene varierer. Målet er at innenfor hvert tun skal det finnes minimum 2 av hver boligtype, fra ettroms i leilighet til 5- roms i rekkehus. Ett- roms på 25 m2 To- roms på 50 m2 Tre- roms på 77 m2 Fire - roms 84 m2 Fem- roms 92 m2 Sammen med bruksareal inne har alle tilgang til takterrasse. Bredden på bebyggelsen varierer fra 4-5 meter. Boligene er 8 meter dype og gjennomgående, noe som gir gode solforhold også inne i boligen. Størrelsen på enhetene er hentet fra referanseprosjekter med et lignende fokus på mer fellesareal og mindre enheter. Som referanseprosjekt for størrelse på boenheter og antall av ulike leilighetstyper, har vi brukt forslaget 4 x Hamar, ett av konkurransebidragene til den åpne konkurransen omAnkerhagen på Hamar. Ett av fokusområdene i konkurransen var på fellesarealer og bærekraft (NAL, 2019).

Fellesskap og deling

Diagram: privat, halvprivat og offentlig

Stortomt

Boenhetene og de private uterommene er mindre enn det som er normalen. Vi tror at ved å bygge mindre private enheter, minimerer man bruk av areal og ressurser og frigjør plass til uterom og bevaring av natur mellom boligene. Ved å bo på mindre areal som dekke grunnleggende behov og dele på fellesarealer ute- og inne, tilrettelegger vi for et bærekraftig og godt bomiljø, der man eier mindre og deler mer.

Tun

Bolig

Uterom

Samlevei

Bebyggelsen er sentrert rundt et felles uterom med en halvprivat karakter. Boenhetene har adkomst fra tunene, noe som skaper møter mellom beboerne, og kan gjøre at uterommene blir mer brukt, siden en ser hva naboer gjør på når en kommer og går fra boligen. Uterommet er tilgjengelig for alle, men avgrenses naturlig av bebyggelsen og den grønne bufferen mellom bebyggelsen og veien som er av offentlig karakter. De private uterommene er flyttet opp på taket. Her har alle boenhetene tilgang til sin private takterrasse.

Adkomstvei

Tegnforklaring Ett og toroms Tre- roms Fire - roms Fem- roms Felles

Privat uterom Halv privat uterom Offentlig uterom Stortomt

Privat takterrasse V

Fig. 4.32 Diagram - privat, halv privat og offentlig

Inngang 45m

25 m

129

Livet på Tanberghøgda

For å illustrere har vi laget en historie om Nils som bor i Vestlia på Tanberghøgda. Jeg trives med å bo med mennesker med ulik alder og livssituasjoner!

Vi er så glad for å kunne bli boende i et nabolag vi trives så godt i.

Jeg liker at bestemor eller bestefar alltid er hjemme når jeg kommer hjem fra skolen!

Tanberghøgda

Nils flytter fra Jevnaker til Hønefoss for å studere markedsføring på Universitetet i Sørøst-Norge. Han er på jakt etter leilighet og får tilbud om en ettroms på Tanberghøgda. Leiligheten ligger i Vestlia, sør- øst i boligområdet. Hver dag sykler Nils til høyskolen. Gjennom boligområdet, over hengebrua og snarveien ned til universitetet. Nils trives godt i Vestlia, her blir han kjent med både barn, unge og gamle og han slår gjerne av en prat på felleskjøkkenet eller ute på tunet. I studietiden møter Nils Jens. Jens er nyutdannet og

Jeg trives med å eie mindre og dele både vaskerom og gjesterom med naboene.

har fått jobb i i Hønefoss sentrum. De ønsker å flytte sammen, og Jens flytter inn til Nils. Med lite plass er det godt de kan låne et gjesterom i fellesarealene når svigerforeldrene kommer på besøk, og at de kan benytte seg av fellesarealene ved bursdagsfeiringer og lignende.

130

Når Nils er ferdig utdannet, bestemmer de seg for å finne noe større. De trives godt i Vestlia og kunne tenke seg å bli boende i området. På samme tid har de bestemt seg for å få barn og de blir glad når vi får overta en toroms på samme tun. Det gir dem mulighet til å fortsette å bo i nærheten av kjente, samtidig som Hønefoss eller vakre turområder ikke er langt unna. De stortrives på tunet, her bor det folk i alle aldre og livssituasjoner og de kan velge om de vil være alene på den private takterrassen eller sammen med gode naboer i de felles uterommene.

Praktisk å låne bil i bilkollektivet når vi skal på fjellet eller en transportsykkel når vi skal handle.

Årene går, Nils jobber i Sandvika og reiser kollektivt. Jens jobber i Hønefoss sentrum og leverer barna i barnehagen og på skolen, før han sykler ned bakken og over brua. De fire stortrives i nabolaget. Barna kan leke ute i fellesarealene, eller de går sammen til nabolagsplassen lenger nede i nabolaget.

Foreldrene til Jens bor i et hus i Heradsbygda, og bestemmer seg for å selge huset og finne noe mindre. Sammen med Nils og Jens bestemmer de seg for å lete etter noe sammen. Det gir alle økonomisk frihet, samtidig som de får mer tid med hverandre. Barna synes det er stor stas å bo med besteforeldrene i hus, samtidig som de fortsatt har fellesarealer både ute og inne tilgjengelig når man har lyst til å trekke seg tilbake eller man vil være sammen med andre i nabolaget.

Med felles areal både ute og inne har vi god plass til at venenr og familie skal komme på besøk.

Et ekstra gjesterom, bil- og sykkeldeling og storkjøkken passer fint når barna inviterer hele klassen i bursdag eller søsteren til Nils kommer på besøk med sine barn fra Oslo.

Som historien illustrerer er Tanberghøgda et boligområde og nabolag som tilrettelegger for et godt liv. Her kan man bo enten man er ung eller gammel, er singel eller har familie, om man er del av en klassisk kjernefamilie eller en moderne variant.

131

132

AVSLUTNING I denne delen presenterer vi først en faglig diskusjon som under- og hovedproblemstilling, før vi avslutter med konklusjon på oppgaven.

133

Diskusjon Disposisjon I denne delen vil vi oppsummere de viktigste funnene i oppgaven, og diskutere disse opp mot hovedproblemstilling og underproblemstillinger. Først vil vi gå gjennom bakgrunnskunnskap- og analysedelen og diskutere hvordan vi har arbeidet med underproblemstillingen: Hvilken bakgrunnskunnskap og analyser trenger vi for å ha et godt faglig grunnlag for planlegging og utforming? Deretter oppsummerer vi muligheter og utfordringer Tanberghøgda har for å bli et bærekraftig og godt bomiljø, og hvilke grep vi har tatt for å møte disse. Dette diskuteres i sammenheng med underproblemstillingen: Hvilke grep kan vi bruke i planleggingen og utformingen av Tanberghøgda, slik at det blir et eksempel på et bærekraftig og godt bomiljø? Tilslutt diskuterer vi funn fra delene nevnt ovenfor og diskuterer dem i sammenheng med hovedproblemstillingen: I hvilken grad, og hvordan, kan boligområder utenfor sentrum planlegges og utformes slik at de blir bærekraftige og gode bomiljøer?

134

Bakgrunnskunnskap og analyse Underproblemstilling 1: Hvilken bakgrunnskunnskap og analyser trenger vi for å ha et godt faglig grunnlag for planlegging og utforming? I denne delen av oppgaven ønsket vi å tilegne oss bakgrunnskunnskap for å kunne ta gode og faglige valg i prosjekteringsdelen av oppgaven. For å nå målet så vi på aktuelle referanseprosjekter, og satte oss inn i relevant litteratur.

Referanseprosjekter

Med utgangspunkt i hovedproblemstillingen, så vi på fire referanseprosjekter. Disse ble valgt på bakgrunn av at de er boligområder med tett lav bebyggelse i utkanten av sentrumskjernen, som fremstår som gode steder å bo. Vi mener prosjektene som er trukket frem i oppgaven kan egne seg spesielt godt som referanser til andre boligprosjekter utenfor sentrumskjernen, og flere av kvalitetene kan også overføres til boligområder mer sentralt i byen og i mindre tettsteder. En fordel med å bruke referanseprosjekter er at man har noe konkret å vise til som allerede fungerer. Dette kan være en fordel i tidlig fase av planlegging og utforming, for å argumentere for gode løsninger, og det kan være med på å bygge en konkret visjon for videre arbeid. Å kartlegge kvaliteter i et faktisk prosjekt, kan fortelle mer enn å lese om dem i litteratur eller se det på bilder.

”

Å kartlegge kvaliteter i et referanseprosjekt, kan tilføre verdifull kunnskap, og kan være med på å skape en visjon å jobbe mot

En utfordring med bruk av referanseprosjekter er at det kan være vanskelig å fastslå akkurat hva kvalitetene er, og at det kan være vanskelig å overføre kvaliteter fra ett prosjekt, til et annet. Det som fungerer godt på et sted, fungerer ikke automatisk godt et annet sted. Store trær kan for eksempel være en kvalitet i et boligområde med gode solforhold, men en ulempe i et område med dårlige solforhold. Hva som gjør at man opplever et boligområde som godt, er også individuelt. Noe vi ser på som en kvalitet, kan oppleves som en ulempe for andre, for eksempel begrenset adgang for bil på området. Samtidig er det flere kvaliteter man kan se på som universelle, uavhengig av omgivelsene eller behov. Sol, lys og luft kan være eksempler på dette. Etter å ha brukt denne metoden i oppgaven, mener vi at en forutsetning for å få mest mulig relevant kunnskap, er å velge referanseprosjekter med lignende karakter, skala, omgivelser og forutsetninger som området som skal planlegges og utformes. En annen forutsetning er å velge flere aktuelle prosjekter, som kan vise hver sine kvaliteter.

”

En forutsetning for å få mest mulig relevant kunnskap fra referanseprosjekter, er å velge referanseprosjekter med lignende karakter, skala, omgivelser og forutsetninger som området som skal planlegges og utformes.

Litteratur

Sammen med referanseprosjektene danner litteraturen utgangspunkt for prinsipper for planlegging og utforming. Planlegging og utforming av boligområder er en kompleks oppgave, og krever en helhetlig og tverrfaglig kunnskap på tvers av disipliner. Litteraturen i oppgaven er valgt på bakgrunn av dette. Flere av temaene i

litteraturgjennomgangen befinner seg derfor i et grenseland mellom landskapsarkitektur og andre fagdisipliner. Ulemper med dette har vært at vi ikke har kunnet gå i detalj innenfor hvert emne. Fordelen er at vi sitter igjen med helhetlig og tverrfaglig kunnskap om boligplanlegging og -utforming. Vi tror at oppgaven har gitt oss en god forutsetning for å samarbeide med og forstå andre fagdisipliner i boligprosjekter, og at vi som landskapsarkitekter kan ta en mer styrende rolle i boligprosjekter i arbeidslivet.

”

Tverrfaglig og helhetlig kunnskap om boligplanlegging kan gi landskapsarkitekten en mer styrende rolle i prosjekter

Analyse

I analysedelen så vi først på overordnede temaer knyttet til omgivelsene rundt caseområdet. Deretter gjorde vi en detaljert analyse av selve oppgaveområdet, før vi oppsummerte funnene i fem temakart. En viktig erfaring er at det er nødvendig med analyser på både overordnet og detaljert nivå. De overordna analysene viste hvordan et boligområde på Tanberghøgda vil påvirkes av omgivelsene, men også hvordan utbyggingen kan påvirke omgivelsene. Ved å skaffe oss en forståelse av Hønefoss som by, og hvordan Tanberghøgda kan inngå i denne byen, hadde vi bedre forutsetninger for å nå målene våre, og for å unngå at forslaget til utforming ville fått negative konsekvenser for omgivelsene. De detaljerte analysene viste hvilke fysiske faktorer vi måtte ta hensyn til i prosjektet. Det at vi hadde kartlagt de fysiske forutsetningene, gjorde det lettere å ta valg i utformingen.

”

Prosjekteringsdel Grundige analyser på både overordnet og detaljert nivå bør være grunnlaget for valg som tas i planlegging og utforming.

Én enkelt analyse, for eksempel en analyse av avrenning, danner ikke et faglig grunnlag for å kunne jobbe med overvann. Men satt sammen med data om infiltrasjonsevne, vegetasjonstyper og løsmasser kan det bidra til å danne et faglig grunnlag for å forstå hvordan en bør planlegge håndtering av overvann. Eksempelet illustrerer verdien ved temakart som analysemetode: å legge flere lag med informasjon oppå hverandre i temakartene har gitt oss et helhetlig og oversiktlig bilde av hva som er viktig å ta hensyn til, og hvor. Det har hjulpet oss å se sammenhengen mellom de ulike forutsetningene i oppgaven, og kan også gjøre det enklere å bruke funnene i analysen til argumentasjon, faglige diskusjoner og som grunnlag for konsept og grep i prosjektering.

”

Temakart som analysemetode gir et helhetlig bilde av viktige hensyn, og hjelper oss med å se sammenhenger.

ASJ

ILTR

INF

EV ONS

ING ENN AVR N SJO ETA VEG R YPE ALT ARE R SSE MA LØS

R T FO KAR JON A M S TE LTRA I INF

Oppsummering Hvilken bakgrunnskunnskap og analyser trenger vi for å ha et godt faglig grunnlag for planlegging og utforming av boligområder?

Hvilke grep kan vi bruke i planleggingen og utformingen av Tanberghøgda, slik at det blir et eksempel på et bærekraftig og godt bomiljø?

Referanseprosjekter med lignende karakter, skala, omgivelser og forutsetninger som området som skal planlegges og utformes.

På bakgrunn av analysen kom vi frem til flere utfordringer og muligheter ved videre planlegging og utforming av Tanberghøgda. De viktigste var:

Tverrfaglig kunnskap om boligplanlegging og-utforming

Utfordringer

En helhetlig og overordna analyse av boligområdet – både hvordan det vil inngå i omgivelsene, og hvordan det kan påvirkes av omgivelsene Grundige analyser på detaljert nivå, og en oppsummering og systematisering av disse som viser sammenhenger og viktige hensyn som bør tas.

- En eventuell utbygging vil føre til store inngrep i natur og terreng - Inngrep vil påvirke landskapskarakteren i Hønefoss - Området er en av få større sentrumsnære grønnstrukturer i Hønefoss - Området er viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester - Endring i arealbruk kan endre områdets evne til å håndtere overvann, og dette kan øke belastningen på ravinene - Området ligger i en nordvestvendt skråning og har derfor ikke optimale solforhold - Det er få forbindelser som knytter Tanberghøgda til Hønefoss sentrum og andre målpunkter - En eventuell utbygging vil derfor utløse et stort transportbehov som ikke er i tråd med lokale og nasjonale mål for planlegging og vekst

Muligheter - Området har gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv - Tanberghøgda har flere kvaliteter som gjør det attraktivt å bo der, blant annet skogen, utsiktene og det flotte ravinelandskapet - Jordforhold og eksisterende vegetasjon skaperet godt grunnlag for gode uterom - Flere boliger i nærheten av sykehuset og høgskolen vil være positivt 135

Diskusjon av valgte grep i oppgaven

For å møte disse utfordringene og mulighetene, gjorde vi en rekke grep, utviklet på bakgrunn av kapittelet om bakgrunnskunnskap. Etter ferdig prosjektering, ønsker vi å trekke fram noe nav grepene vi mener har vært viktigst i oppgaven, og diskutere disse. Det første vi vil trekke fram, er grepene som omhandler bebyggelsesstruktur, stortomt og inndelingen i mindre og bilfrie tun. Det har vært utfordrende å arbeide med et boligområde av en slik størrelse som Tanberghøgda, der det ikke finnes veier eller annen bebyggelse å ta hensyn til. Etter gjennomgangen av litteratur og referanseprosjekter, skjønte vi hvordan tilhørighet og den sosiale delen av et nabolag kan tilføre bokvalitet, og vi tror at det å skape flere mindre tun med en egen identitet, et tydelig felles uterom og et mangfold i boligstørrelser, er et grep som vi mener fungerer godt i planleggingen av boligområder.

”

Oppdeling i mindre tun med en egen identitet, tydelige felles uterom og et mangfold i boligstørrelser, er et grep som vi mener fungerer godt i planleggingen av boligområder.

Et annet grep vi ønsker å trekke fram, er bruken av tett, lav småhusbebyggelse. Det har vært spennende å utforske en boligform som kan gi en såpass høy utnyttelsesgrad, og i tillegg har mange av kvalitetene til frittstående småhus. Vi tror at valget av bebyggelsestype har hjulpet oss å nå målet i problemstillingen, og at tett småhusbebyggelse gjerne kan brukes mer i boligplanlegging i Norge.

” 136

Tett småhusbebyggelse gir høy utnyttelsesgrad og mange kvaliteter

Et annet grep vi har brukt i oppgaven er minst mulig inngrep i vegetasjon og terreng. FN’s naturpanel la nylig fram en bekymringsrapport om hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemer, plante- og dyreliv. Nedbygging av naturområder er en av faktorene som gjør at viktige økosystemer, insekter og dyr forsvinner i rekordfart. Å gjøre minst mulig inngrep i terreng og natur er et grep som møter disse utfordringene, og i tillegg skaper en stor visuell kvalitet i et boligområde. Vi mener derfor at dette er det grepet som har gitt aller mest verdi til prosjektet vårt.

”

Å bevare eksisterende terreng og natur skaper en visuell kvalitet, samtidig som det gjør boligområdet mer bærekraftig.

Grepenes overførbarhet til andre boligprosjekter

Mange av grepene vi mener at fungerer på Tanberghøgda, vil ikke nødvendigvis fungere andre steder. Det vil for eksempel ikke være aktuelt å jobbe med bevaring av terreng og vegetasjon i utforming av et boligområde som skal bygges på en tomt som i dag brukes til parkering. Overførbarhet avhenger av skala, utfordringer, behov og omgivelser på et eventuelt annet prosjekt. Vi mener analyse på både overordnet og detaljert nivå bør legge grunnlaget for grep som tas i utformingen av et boligområde. I tillegg må grepene skape kvaliteter og sammenhenger både innad i boligområder, og mellom boligområdet og omgivelsene. BOLIGOMRÅDET

GREP GREP

GREP

OMGIVELSENE GREP

”

GREP

Grepene som tas i planlegging og utforming av et boligområde bør svare på muligheter og utfordringer kartlagt i en analyse på både overordnet- og detaljert nivå.

Oppsummering

Hvilke grep kan vi bruke i planleggingen og utformingen av Tanberghøgda, slik at det blir et eksempel på et bærekraftig og godt bomiljø?

Grepene som er gjort i oppgaven har tilført boligområdet kvaliteter. De har fungert fordi de er basert på bakgrunnskunnskap fra referanseprosjekter, litteratur og analyse. De tre viktigste grepene i oppgaven har vært: 1. Bebyggelsesstruktur, arbeid med stortomt og inndeling i mindre bilfrie tun 2. Bruken av tett, lav småhusbebyggelse 3. Minst mulig inngrep i vegetasjon og terreng Grepene er overførbare til prosjekter med lignende forutsetninger. Grep bør baseres på kunnskap og analyser.

Boligområder utenfor sentrumskjernen Hovedproblemstilling: I hvilken grad, og hvordan, kan boligområder utenfor sentrum planlegges og utformes slik at de blir bærekraftige og gode bomiljøer? For å svare på problemstillingen, må vi dele den opp. Først vil vi spare på hvordan boligområder kan planlegges og utformes slik at de blir bærekraftige og gode bomiljøer, deretter i hvilken grad.

Hvordan kan boligområder planlegges og utformes slik at de blir bærekraftige og gode bomiljøer?

Etter arbeidet med denne oppgaven mener vi disse punktene er avgjørende for å nå dette målet: - En må ha tverffaglig kunnskap om de ulike temaene knyttet til boligplanlegging og -utforming - En må gjøre grundige analyser både på overordna og detaljert nivå - En må bruke grep i utformingen som svarer på behov og utfordringer avdekket i analysen

Vi ønsker også å nevne at for å oppnå bærekraft i et boligprosjekt, må dette prioriteres, for eksempel ved valg av materialer, avfallshåndtering og transport. Vårt inntrykk er at mange nedprioriterer bærekraftige løsningene, og velger løsningene som er enklest eller minst kostbare. Det er også nødvendig å tenke nytt og å utfordre det som er normalen. I vårt prosjekt har vi for eksempel tenkt nytt rundt privathager og bilbruk.

”

Å prioritere bærekraftige løsninger, og å tenke nytt og utfordre normalen, er midler for å oppnå bærekraft i boligprosjekter

Konklusjon I hvilken grad boligområder utenfor sentrum kan planlegges slik at de blir bærekraftige og gode bomiljøer?

I oppgaven har vi foreslått en rekke grep for planleggingen og utformingen av Tanberghøgda, som vi mener kan gjøre det til et bærekraftig og godt bomiljø: Lokal overvannshåndtering, mindre boenheter, deling og felleskap, tilpasning av vei og bebyggelse til eksisterende terreng, bevaring av eksisterende natur, miljøvennlige materialer og tilrettelegging for sykkel, gange og kollektivtransport. Disse grepene vil bidra til lavere risiko for skader ved flom, mindre inngrep i natur og terreng, og reduserte utslipp i forbindelse med bygging og bruk. Men mange av utfrodringene vi fant i analysedelen, henger sammen med beliggenheten til Tanberghøda: - De fleste viktige målpunkter ligger et stykke unna - Barrierer gjør området vanskelig å nå fra sentrum - Området ligger ugunstig plassert i forhold til togstasjonen og andre viktige kollektivknutepunkter

Trygge og enkle forbindelser til omgivelsene er viktig for å oppnå bokvalitet (Guttu, 2008). Derfor er barrierer og avstander til viktige funksjoner som butikk, skole, barnehage og arbeidsplasser utfordringer som må løses for å skape et godt bomiljø. Konklusjonen er at boligområder utenfor sentrumskjernen kan bli et godt bomiljø, dersom det tilrettelegges for trygge og behagelige reiser til målpunkter i hverdagen.

”

Gode forbindelser og tilknytning til omgivelsene er viktig for å oppnå et godt bomiljø

I arbeidet med denne oppgaven har vi flere ganger stilt spørsmål ved om dette området kan bli veldig bærekraftig - siden mange vil se på det som en utfordring å leve der uten å bruke bil i hverdagsreisene. Transport er den største

kilden til klimagassutslipp i Norge (Miljødirektoratet, 2018), og i nasjonal transportplan er det satt et nullvekstmål, der all økning i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (Samferdselsdepartementet, 2017). Dette er transportsektoren sitt bærekraftsmål, og et boligområde bør derfor planlegges slik at det bidrar til å nå dette målet. Vi mener at å bygge ut 350 boenheter der alle har plass til minst èn bil hver, slik dagens prosjekt er planlagt, er svært lite bærekraftig, og ville ført til økte problemer med overbelastede veinett i sentrum og forurensning og støy i Hønefoss. I oppgaven har vi forsøkt å vise et mer bærekraftig forslag, men vi stiller spørsmål til hvorvidt en slik løsning er realistisk såpass langt utenfor sentrum. Det avhenger av om de som skal bo der er villige til å prioritere bærekraftige reiser i sin hverdag, og det avhenger av kommunens prioriteringer. Det må tas grep på overordnet nivå for å skape gode sammenhenger mellom nye boligområder og sentrum. I dette tilfellet kan kommunen for eksempel prioritere en gangbro over Storelva, og god kollektivdekning mellom Tanberghøgda og viktige målpunkter.

I hvilken grad, og hvordan, kan boligområder utenfor sentrum planlegges og utformes slik at de blir bærekraftige og gode bomiljøer? Grepene for utforming som er brukt i oppgaven kan bidra til å gjøre Tanberghøgda til et bærekraftig og godt bomiljø Boligområder utenfor sentrumskjernen kan bli gode bomiljøer dersom det skapes gode sammenhenger til omgivelsene Tanberghøgda er et eksempel på at det er utfordrende å planlegge bærekraftige boligområder utenfor sentrumskjernen, og å oppnå et høyt nivå av bærekraft i slike prosjekter er avhengige av grep i overordna planlegging.

En viktig erfaring fra oppgaven er altså at en av de aller viktigste avgjørelsene når vi skal planlegge bærekraftige boligområder, tas på et mer overordna nivå: å bestemme hvilke områder som skal reguleres for boligformål,

”

Hvorvidt et boligområde utenfor sentrum blir et bærekraftig og godt bomiljø, avhenger av helhetlig boligplanlegging

og legge til rette for bærekraftige reisealternativer. Kommunen er altså en viktig bidragsyter i planlegging av bærekraftig boligområder. For at også boligområdene utenfor sentrumskjernen skal bli bærekraftige, må boligplanleggingen i en kommune ha et overordna fokus på bærekraft.

137

Litteraturliste Andersson, J., Batta, J, Sandved, M (2011). Vinterdendrologi trær og busker om vinteren. Landbruksforlaget Aicher, J. (2018). Lokalklimahensyn i byplanlegging. Masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås. Asplan Viak & NMBU (2016). Overvann som ressurs: økt bruk av overvann som miljøskapende element i byer og tettsteder. Trondheim/Ås Asplan Viak (2018). Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør. Rapport. Kongsberg, Kommunesektorens organisasjon Bjerkely, H. J (2008). Norske økosystemer : økologi og mangfold. Oslo, Universitetsforlaget. Bjørneboe, J (1983). Utearealer i tett småhusbeyggelse. Oslo, Byggforsk. Bjørneboe, J (2000). Småhusområder. Bedre bebyggelsesplaner og fortetting med kvalitet. Oslo, Norges byggforskninginstitutt. Bjørneboe, J (1977). Tett småhusbebyggelse VII: Oksval III på Nesodden”. Norsk Byggforskningsinstitutt Brundtland, G. H. & Dahl, O (1987). Vår felles framtid. World Commission on Environment and Development. Oslo. Byggforsk (1984). Lett kommunalteknikk: Bedre og billigere småhusbebyggelse. Oslo, Norges byggforskninginstitutt. Børve, A. B (1992). Klima og luftmiljø i arealog bebyggelsesplanlegging. Oslo, Miljøverndepartementet. Christophersen, J & Denizou, K (2016). Boligbygging i bratt terreng. En veileder. SINTEF fag, Oslo Collinge, S (2009). Ecology of Fragmented Landscapes. Baltimore, Maryland, The Johns Hopkins University Press. COWI (2012). Kommunedelplan Krakstadmarka: Vann og avløp. Ringerike kommune, Ringerike kommune. COWI (2012). Krakstadmarka: Konsekvensutredning av veg og trafikk. Ringerike kommune, Ringerike kommune.

138

DiBK (2018). Byggteknisk forskrift (TEK17). Direktoratet for byggkvalitet. Dyring, A.-K (1984). Naturmark i utbyggingsområder. Institutt for landskapsarkitektur, Norges landbrukshøyskole. Ås Dyring, A.-K (1986). Natur i boligområder. Oslo, Landbruksforlaget. Folkehelsedirektoratet (2018). Folkehelserapporten - kortversjon: Helsetilstanden i Norge 2018. Helse- og omsorgsdepartementet. Florgård, C., Palm, R (1981). Vegetationen i dagvattenhandteringen. Solna, Naturvårdsverket. FutureBuilt (2018). Forbildeprosjekt: Boliger på Korpaasen. Lest 01.05.19) Link: https://www. futurebuilt.no/Forbildeprosjekter#!/Forbildeprosjekter/ Boliger-paa-Korpaasen Kronborg, A.-K. (2003). Boliger i Oslo. : OBOS fra 1930-tallet til 1980-tallet. Gehl, J (2011). Life between buildings: using public space, Island Press. Glaumann, M. W., Ulla (1988). Klimatplannering vind. Stockholm, Statens institut för byggnadsforskning. Guttu, J. (2008) 10 sjekkpunkter for utendørs boligkvalitet i by. Oslo, Norsk institutt for by- og regionforskning Guttu, J (2003). ” Den gode boligen”: fagfolks oppfatning av boligkvalitet gjennom 50 år. Oslo, Arkitekthøgskolen. Guttu, J. & Schmidt, L (2008). Fortett med vett. Eksempler fra fire byer, Miljøverndepartementet, Husbanken. NIBR. Hanssen-Bauer, I. (2015). Klima i Norge 2100: kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning. 2015:2. Oslo, Norsk klimaservicesenter. Samferdselsdepartementet (2017). Nasjonal transportplan 2018-2029. Oslo, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. 33 (2016-2017). Lindholm, O. (2008). Veiledning i klimatilpasset

overvannshåndtering. Hamar, Norsk vann. Norske arkitekters landsforbund (2019). 4XHamar. Konkurransebidrag. Ankerhagen. NAL

Ringerike kommune (2018). Reguleringsbestemmelser: Detaljregulering for Tanberghøgda. Utviklingsavdelingen, Ringerike kommune.

Nordh, H., Hauge, Å. L. & Fyhri, A. (2012). Norsk miljøpsykologi. Oslo: SINTEF akademisk forlag.

Sandskjær, H. G Hofstad, H. Saglie, I-L (2015) Kompakt byutvikling: muligheter og utfordringer. Oslo, Universitetsforlaget.

Miljødepartementet (2015). NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder: Som problem og ressurs. Miljødirektoratet (2014). Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. Trondheim, Miljødirektoratet. M100. Miljøverndepartementet (1993). St.meld. nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk. Oslo, Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet (2009). Den Europeiske Landskapskonvensjonen. Hverdagslandskapet. Oslo, Miljøverndepartementet. Moe, K. & Martens, J.-D. (2018). Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017. Oslo, Universitetsforlaget. NGI (2012). Krakstadmarka, Hønefoss: Stabilitetsvurderinger. Ringerike kommune (2015). Kommunedelplan for Krakstadmarka - Planbeskrivelse med konsekvensutredning og ROS-analyse. Krakstadmarka – Ringerike. 2.gangs behandling 13.06.2015. Ringerike kommune. Ringerike kommune (2015). Kommunedelplan for Krakstadmarka - Planbeskrivelse med konsekvensutredning og ROS-analyse. Krakstadmarka – Ringerike. 2.gangs behandling 13.06.2015. Ringerike kommune. Ringerike kommune (2015). Kommuneplanens samfunnsdel: 2015-2030. Hønefoss, Ringerike kommune. Ringerike kommune (2017). Kommuneplanens arealdel 2018 - 2030. Planbeskrivelse med konsekvensutredning. Hønefoss, Ringerike kommune. Ringerike kommune (2018). Planbeskrivelse Tanberghøgda. Miljø- og arealforvaltning. Byplankontoret. Ringerike kommune.

Sellæg, J (2007) Hus i Hønefoss: byutvikling, byggeskikk og kulturminner. Ringerike kommune SSB (2018). Boforhold, levekårsundersøkelsen, SSB. (SSB, 2018). Innbyggertall: Hønefoss, Ringerike. Statistisk sentralbyrå Statens vegvesen. (2014). Håndbok 100: Veg- og gateutforming. Vegdirektoratet. TØI (2016). Tilgang til kollektivtransport og bruk. Oppfatning kontra virkelighet. Oslo, Transportøkonomisk institutt. Ødegård, I. M., Clewing, C. S, Thoren, H.K. (2013). ”Urban overflatevannhandtering. Erfaringer fra Institutt for landskapsplanlegging. Kart og plan (5). UMB, Ås.

Figurliste Der annet ikke er oppgitt, er det egne bilder.

1. BAKGRUNNSKUNNSKAP

Fig. 1.1 Blåbærstien, Nesodden. Akershus. Norge i bilder. Fig. 1.2 Hallagerbakken, Holmlia, Oslo. Norge i bilder. Fig. 1.3 Giskehagen, Smestad, Oslo. Norge i bilder. Fig. 1.4 Giskehagen. Smestad, Oslo. Fig. 1.5 Voksenhagen. Hovseter, Oslo. Fig. 1.6 Voksenhagen. Hovseter, Oslo. Norge i bilder. Fig. 1.7 : Giskehagen. Smestad, Oslo. Norge i bilder. Fig. 1.8 Grupperingsprinsipp. Illustrasjon basert på Glaumann & Westerberg (1988). Fig. 1.9 Prinsipp for vegetasjonsskjermer i bratt terreng. Illustrasjon basert på Børve (1992) Fig. 1.10 Giskehagen, Smestad. Oslo Fig. 1.11 Tradisjonell kommunalteknikk. Illustrasjoner basert på Byggforsk (1984). Fig. 1.12 Lett kommunalteknikk. Illustrasjoner basert på Byggforsk (1984). Fig. 1.13 Arealbruk og avrenning. Basert på illustrasjon fra (Florgård & Palm, 1980) Fig. 1.14 Bearbeidet illustrasjon basert på Tretrinnsstrategien fra Norsk Vann 2008. Kilde: Lindholm (2008). Fig. 1.15 Giskehagen, Smestad. Oslo. Fig. 1.16 Voksenhagen, Hoveseter. Oslo. Fig. 1.16 Regnbed. Ås, Akershus. Foto: Håkon Sperre / NMBU Fig. 1.17 Permeabelt dekke: gressarmering Fig. 1.18 Fordeler og ulemper. Oppsummering basert på (Børve, 1992; Dyring, 1984; Florgård & Palm, 1980). Fig. 1.19 Fig. 1.20 Egnethet for bevaring. Diagram basert på Bjerkely (2008), Bjørneboe (2000) og Dyring (1984). Fig. 1.21 Illustrasjons basert på Dyring (1984). Fig. 1.22 Illustrasjons basert på Dyring (1984). Fig. 1.23 Illustrasjons basert på Dyring (1984). Fig. 1.24 Fig. 1.25 Bebyggelse tilpasset terreng. Illustrasjon basert på illustrasjon fra (Grindaker, 2009). Fig. 1.26 Illustrasjon basert på Bjørneboe (2000). Fig. 1.27 Illustrasjon basert på Bjørneboe (2000). Fig. 1.28 Illustrasjon basert på Bjørneboe (2000).

2. CASEOMRÅDET

Fig. 2.1 Norge / Buskerud fylke / Ringerike kommune / Hønefoss by. Illustrasjon basert på Norge i bilder Fig. 2.2 Buskerud fylke / Ringerike kommune / Hønefoss by. Illustrasjon basert på Norge i bilder Fig. 2.3 Oversikt over utbyggingsområdene

Krakstadmarka og Tanberghøgda. Kilde: Ringerike kommune ( 2017). Fig. 2.4 Sonekart Hønefoss, Ringerike. Kilde: Ringerike kommune (2015). Fig. 2.5 Kommunedelplan: Krakstadmarka. Ringerike kommune (2015) Fig. 2.6 Detaljregulering for Tanberghøgda. Ringerike kommune (2018).

3. ANALYSER

Fig. 3.1. Oversiktskart med kartutsnitt og nedbørsfelt. Bearbeidet kartgrunnlag fra Norge i bilde og NVE Fig. 3.2 Overordna grønnstruktur. Bearbeidet kartgrunnlag fra Norge i bilder Fig. 3.3 Harespor. Fig. 3.4 Spor i bark og skudd. Fig. 3.5 Elgspor. Fig. 3.6 Elgebæsj. Fig. 3.7 Tanberghøgda sett fra Fengselshagen. Eget foto. Fig. 3.8 Tanberghøgda sett fra Torggata. Eget foto. Fig. 3.9 Tanberghøgda sett fra Kongens gate. Eget foto. Fig. 3.10 Tanberghøgda sett fra Schjongslunden. Eget foto. Fig. 3.11 Tanberghøgda sett fra turstien på Schjongslunden. Fig. 3.12 Oversiktskart over sentrum. Bearbeidet kartgrunnlag fra Norge i bilder Fig. 3.13 Panoramabilde av Tanberghøgda. Eget foto. Fig. 3.14 Landskapssnitt. Basert på kartgrunnlag fra Ringerike kommune og observasjoner i Norge i bilder. Fig. 3.15 Historisk bebyggelsesmønster. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune med kartlegging basert på Sellæg (2007) og historisk kartdata fra Norge i bilder. Fig. 3.16 Bebyggelsesstruktur. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune med kartlegging basert på Sellæg (2007) og observasjoner i kartdata fra Norge i bilder. Fig. 3.16 Målpunkt og funksjoner. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune med kartlegging basert på Kommuneplanens arealdel 2018 - 2030. Ringerike kommune (2017). Fig. 3.17 Infrastruktur. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune med kartlegging basert på Kommuneplanens arealdel 2018 - 2030. Ringerike kommune (2017). Fig. 3.18 Reisetider fra Tanberghøgda i dag. Kartlagt på bakgrunn av Ruter.no, Google maps og informasjon fra Bane NOR (2018).

Fig. 3.19 Barrierer. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 3.20 Strava heatmap. Bearbeidet grunnlag fra Strava heatmap - Hønefoss Fig. 3.21 Strava heatmap detalj. Bearbeidet grunnlag fra Strava heatmap - Hønefoss Fig. 3.21 Traktorvei. Fig. 3.21 Skilløyper på Tanberghøgda. Fig. 3.22 Oversiktskart over Hønefoss. Bearbeidet kartgrunnlag fra Hønefoss kommune med kartlegging fra (NIBIO, 2018) og (Ringerike kommune, 2017; Ringerike kommune, 2015b). Fig. 3.23 Oversiktskart over Hønefoss. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune med kartlegging fra NIBIO (2018) og (Ringerike kommune, 2017; Ringerike kommune, 2015b). Fig. 3.24 Bergrunnskart. Bearbeidet kartgrunnlag fra Hønefoss kommune med kartlegging fra NIBIO ( (2018) og NGI (2012). Fig. 3.25 Løsmassekart. Bearbeidet kartgrunnlag fra RIngerike kommune med kartlegging fra NIBIO (2018) og NGI (2012). Fig. 3.26 Jordforhold. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune med kartlegging fra (NIBIO, 2018; NGI, 2012). Fig. 3.27 Jord- og skogbruk. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune med kartlegging fra (NIBIO, 2018; NGI, 2012). Fig. 3.28 Helningsanalyse: Bebyggelse. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune, basert på kunnskap om bebyggbarhet fra Grindaker (2009). Fig. 3.29 Helningsretning. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 3.30 Terrenganalyse. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 3.31 Terrenganalyse: snitt. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 3.32 Vindroser - sommer. Målinger fra stasjon: 20301 Hønefoss - Høyby. Kilde: eKlima / Meterologisk institutt.no Fig. 3.33 Vindroser - vinter. Målinger fra stasjon: 20301 Hønefoss - Høyby. Kilde: eKlima / Meterologisk institutt. no Fig. 3.34 Solens bevegelse på himmelen om vinteren. Illustrasjons basert på Andersson et.al (1987). Fig. 3.35 Lokalklima. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Kartlegging basert på data fra meterologisk institutt: Målestasjon: 20301 Hønefoss Høyby. Bearbeidet kartgrunnlag fra Norge i bilder. Fig. 3.36 Nedbørsfelt 012.E0 Bearbeidet kartgrunnlag

fra Ringerike kommune med kartlegging fra NVE, (2019). Fig. 3.37. Avrenningsanalyse. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 3.38 Bjørk. Fig. 3.39 Løvdominert skog. Fig. 3.40 Furu. Eget bilde. E Fig. 3.41 Blandingsskog. Fig. 3.42 Granskog. Fig. 3.43 Granskog. Fig. 3.44 Bjørkeskog. Fig. 3.45 Blandingsskog. Fig. 3.46 Tett kranskog. Fig. 3.47 Skinn blandingsskog. Fig. 3.48 Kartlegging er basert på observasjoner og kvistprøver, identifisert ved hjelp av boken Vinterdendrologi: Trær og busker om vinteren (Sandved et al.,2012). Fig. 3.49 Vegetasjonstetthet. Basert på NIBIO (2019) Fig. 3.50 Vegetasjonstyper. Basert på NIBIO (2019) Fig. 3.51 Kartlegging av gammel skog. Basert på NIBIO (2019) Basert på NIBIO (2019) Fig. 3.52 Infiltrasjonsanalyse. Samlede data fra NGI (2012) og NIBIO (2018). Fig. 3.53 Temakart: bebyggbarhet. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 3.54 Temakart: landskapskarakter. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 3.55 Temakart: vegetasjon. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 3.56 Temakart: infiltrasjon. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 3.57 Temakart: lokalklima. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 3.58 Oppsummering: temakart. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 3.59 Funn fra temakartene. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune.

4. PROSJEKTERING

Fig. 4.1 Arbeid i fysisk modell. Fig. 4.2 Arbeid i fysisk modell. Fig. 4.3 Arbeid i fysisk modell. Fig. 4.4 Perspektiv - Tanberghøgda. Bearbeidet kartgrunnlag fra 3D kommunekart. Fig. 4.5 Illustrasjonsplan - Tanberghøgda. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune og Norge i bilder. Fig. 4.6 Landskapskarakter - snitt. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune og Norge i bilder. Fig. 4.7 Fig. 4.7 Snittmarkering. Bearbeidet 139

kartgrunnlag fra Ringerike kommune og Norge i bilder. Fig. 4.8 Diagram: omgivelser. Bearbeidet kartgrunnlag fra Norge i bilder. Fig. 4.9 Diagram: forbindelser. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune Fig. 4.10 Diagram: veisystem, mobilitet og infrastruktur. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune Fig. 4.11 Reisetider - før og etter utbygging av Tanberghøgda. Kartlagt på bakgrunn av Ruter.no, Google maps og informasjon fra Bane NOR (2018). Fig. 4.12 Diagram: grønnstruktur. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 4.13 Diagram: overvann. Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig. 4.14 Diagram: arealbruk. Detaljreguleringen for Tanberghøgd fra Ringerike kommune (2018). Bearbeidet kartgrunnlag fra Ringerike kommune. Fig.4.15 Utformingsprinsipper for bebyggelse og tun. Basert på tanker fra Gehl (2003). Fig.4.16 Illustrasjonsplan - Vestlia. Fig.4.17 Utsnitt av llustrasjonsplan - Vestlia. Fig.4.18 Teknisk plan - Vestlia. Fig.4.19 Regnbed. Egne bilder Fig.4.20 Illustrasjon basert på Tretrinnsstrategien fra Norsk Vann 2008. Kilde: Lindholm (2008). Fig.4.21 Gran. Fig.4.22 Armert gress. Fig.4.23 Grus. Fig.4.24 Snitt B-B` Fig.4.25 Snitt A-A` Fig.4.26 Sol- skygge diagram for Vestlia Fig.4.27 Illustrasjonsplan - Hellinga. Fig.4.28 Teknisk plan - Hellinga. Fig.4.29 Snitt A-A` Fig.4.30 Snitt B-B` Fig. 4.31 Sol- skyggediagram for Hellinga Fig. 4.32 Diagram - privat, halv privat og offentlig

140

141