PORTFOLIO KJETIL OLAI TORGRIMSBY LANDSKAPSARKITEKT by Kjetil Olai Torgrimsby

PORTFOLIO

portfolio Portfolioen viser et utvalg av prosjektarbeidene jeg har gjennomført i løpet av mitt femårige masterstudie i landskapsarkitektur ved NMBU. Avslutningsvis presenteres et selvstendig prosjektoppdrag for Oslo Kommune i 2016. Prosjektene er valgt ut for å vise bredden av fagområder jeg har fordypet meg i.

Side 4 HVEM ER JEG? Side 5 - 7 MASTEROPPGAVE - vår 2016

Retningslinjer for gjennomføring av temporære byromstiltak i Oslo - Case: Thorvald Meyers gate

Veileder: Einar Lillebye

Side 8 - 13 bylandskap som en sosial arena - høst 2015

Sentrumsutvikling på Giske

Emneansvarlig: Deni Ruggeri og Tine Thoren Halvorsen

Side 14 - 15 utebelysning / lysdesign - høst 2015

Frognerparken

Emneansvarlig: Jenny B. Osuldsen

Side 16 - 21 planlegging av gravplasser - vår 2015

Vestfold krematorium

Emneansvarlig: Kirsten Lunde

Side 22 - 23 3D-verktøy for design og planlegging - Høst 2014 Emneansvarlig: Ramzi Hassan

Side 24 - 25 konstruksjonsdesign -høst 2014

Hambros Plass

Emneansvarlige: Jenny B. Osuldsen og Ingrid Merete Ødegård

Side 26 - 27 formgivning med vegetasjon Høst 2013

Det nye veterniærinstituttet på NMBU

Side 28 - 29 europeisk mobilitetsuke september 2016

Park(ing) week, Fridtjof Nansens plass Oslo kommune

Emneansvarlig: Corinna Clewing

hvem er jeg? Kjetil Olai Torgrimsby 17.11.1991 Bor på Grünerløkka i Oslo Tlf. 906 47 929 // E-post: kjetil.torgrimsby@gmail.com - Master i Landskapsarkitektur - NMBU (2011-2016) - Deltidsjobb som landskapsarkitekt - Landskapsfabrikken (okt 2014 - jun 2015) - FN-Akademiet - Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole (2010 - 2011) - Medier og Kommunikasjon - Rosenvilde VGS (2007 - 2010)

Dataprogrammer

17. November 1991 ble jeg født som yngstemann i en søskenflokk på sju og vokste opp på Lysaker, utenfor Oslo. Kreativiteten har alltid vært en stor del av meg. I barndommen uttrykte jeg meg blant annet med tegning og dans. Videre opp igjennom spilte jeg saksofon og piano aktivt, og begynte på Medier og Kommunikasjon på Videregående skole. Her fikk jeg utviklet evner i å uttrykke meg og kommunisere visuelt. Lidenskapen min for kreativtet, og en sterk interesse for samfunnsutvikling, dannet utgangspunktet mitt for valg av å utdanne meg til å bli Landskapsarkitekt. Igjennom mitt femårige studie har jeg utviklet en faglig forståelse om bærekraftig landskapsarkitektur og byutvikling som viser hensyn til naturen og menneskelige behov. Jeg har fordypet meg i emner som ser på byen og landskapet i en større skala og ned til planlegging og design av byrom og grøntanlegg. Dette har gjort meg faglig allsidig og gitt meg innsikt i hvor viktig og nødvendig det er å se et element, rom, sted, område eller strekning i en større kontekst for å skape gode omgivelser og en bærekraftig utvikling. Fra oktober 2014 til juni 2015 hadde jeg en deltidsjobb hos Landskapsfabrikken (Inge Dahlman, Andreas Nypan og Mona Ranvik) ved siden av studiene. Her fikk jeg arbeidet med prosjekter i forskjellige faser. Perioden ga meg relevante erfaringer og innsikt i hvordan det er å jobbe som landskapsarkitekt. Etter endt masteroppgave og nyutdannet landskapsarkitekt er jeg nå sterkt motivert for gå inn i arbeidslivet og utvikle meg faglig.

Jeg mestrer: - Autocad - Indesign - Photoshop - Illustrator Jeg har også vært borti: - SketchUp - Lumion - Infraworks - Civil 3D

masteroppgave Temporære tiltak i byrom har blitt et forekommende fenomen i Norge og et synlig og aktuelt element i utviklingen av Oslos bylandskap. Dog finnes det få helhetlige hjelpemidler for å sikre en hensiktsmessig gjennomføring. Masteroppgaven har derfor rettet seg inn mot å utvikle et forslag til retningslinjer for gjennomføring av temporære byromstiltak i Oslo kommune. Med utgangspunkt i teori og innsamlet data fra gjennomførte temporære prosjekter i Thereses gate, Torggata og Tøyen torg, er det utformet retningslinjer. Retningslinjene forklarer en prosess og dens faser, fra en idé, registreringer, analyser, målsetting, aktørinvolvering, prosjektbeskrivelse, iverksetting, endring og drift, samt en avsluttende vurdering av perioden. De utformede retningslinjene forholder seg til fenomenets prinsipper for realisering, og setter medvirkning fra lokale aktører som et ”fundament” ved gjennomføringen. For å eksemplifisere hvordan retningslinjene kan anvendes, har disse videre vært utgangspunkt i et tenkt forprosjekt for gjennomføring av temporære byromstiltak i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka i Oslo, som i dag står ovenfor en større transformasjonsprosess.

grünerløkka IDébank

Masteroppgaven håpes å være et aktuelt bidrag for Oslos byutvikling generelt, initiativtakere som vil gjennomføre temporære tiltak og fremtidens Thorvald Meyers gate og Grünerløkka.

Fysisk tilstedeværelse: Temporært kontor og verksted for dialog og medvirkning i Thorvald Meyers gate i transformasjonsperioden. En lavterskel informasjons- og involveringsarena for naboer og andre brukere av Thorvald Meyers gate

UTFORMEDE RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV TEMPORÆRE BYROMSTILTAK

CASE THORVALD MEYERS GATE - MULIGHETSPLAN

1. bakgrunn 2. registrering analyse og mål

PARKERINGSAREALER

GATEKRYSS PARKAREALER

!!!

4. prosjektbeskrivelse

HOLDEPLASSER

3. aktørinvolvering

VINDUER I TOMME NÆRINGSLOKALER

5. iverksetting, drift og endring RAPPORT

6. vurdering ÅPNE PLASSER 6

RESTAREAL/INNFILL-TOMT

Midlertidig fjerning av parkeringsplasser kan bedre fremkommeligheten til trikken og samtidig frigjøre areal som kan bli brukt til nye formål. Kanskje man kunne tilrettelegge for større områder for uteservering, flere ikkekommersielle møteplasser eller et bredere gangareal?

Næringslokaler i Thorvald Meyersgate er stadig i endring og i perioder står de ubrukt. Lokalene eller vinduene kan i slike perioder brukes midlertidig til alternative formål. Hva med å opprette et utstillingsvindu i Hallengården for lokale kunstnere eller et sted å presentere forslag til fremtidige løsninger for Thorvald Meyersgate og Grunerløkka?

bylandskap som sosial arena 2015

del 1

EMNET Emnet rettet søkelyset mot barns og unges bruk og oppfatning av bylandskapet, og ble gjennomført i samarbeide med DOGA, Norsk Senter for Design og Arkitektur og de tre pilotkommunene Ski, Bodø og Giske. Et sentralt fokuselement i emnet var å undersøke hvordan medvirkning med barn og unge kan bidra i bedre planlegging og mer brukbare utemiljøer for disse aldersgruppene.

I del 1 utviklet vi en overordnet strategi for kommunen og hver enkelt øy. Her har vi avklart hvilken funksjon øyene bør ha i den helhetlige og bærekraftige utviklingen av kommunen, hvor en videre utvikling av lokale og et kommunalt sentrum bør skje og hvordan utviklingen på hver øy bidrar til å styrke og bygge opp rundt identiteten.

PROSJEKT Et team, bestående av meg, Tonje Stordalen, Ida Romslo, Karin Fred, Ole Martin Jøraholmen, Hanna Tryggestad og Elise Rustad Fossnes, valgte øykommunen Giske, utenfor Ålesund, som case-område. I September 2015 dro vi til Giske for å holde en workshop for elever i 10. klasse fra Valderøy Ungdomsskole. Elevenes egne visjoner for kommunen, som de fikk uttrykket gjennom flere kreative øvelser, dannet videre grunnlaget for prosjektarbeidet.

MÅL: Tilrettelegge for bærekraftig vekst som ivaretar identiteten på hver enkelt øy, samt en felles identitet for kommunen, med spesielt fokus på aktivitet og møteplasser for unge. Diagrammene (over og på høyre side) viser hvordan øyene skal fungere i relasjon til hverandre og Ålesund. De fire øyene skal ha et symbiotisk forhold og dra nytte av hverandre for å skape en tydelig felles helhet. Sirklene indikerer en dynamikk og bevegelse mellom ulike funksjoner og områder. En sirkulerende effekt bør legges til rette for slik at ingen øy fysisk og psykisk oppleves som en blindvei, men som et ledd av en større helhet.

Artikkel fra DOGA om prosjektarbeidet: http://doga.no/nyhet/et-friskt-faglig-pust-i-kommuneplanleggingen Dialog mellom oss og beboere på Giske via sosiale medier

På tur til Giske

Varierte og kreative workshopøvelser for 10.-klasse ved Valderøy Ungdomsskole

Prosjektarbeidet stilles ut på DOGA

Visjon for øya Vigra

Teamet med folkehelsekoordinator Torill valderhaug i kommunen (t.v) og Emneansvarlig Deni Ruggeri (t.h) i lokalavisen

Visjon for øya Valderøy

Visjon for øya Giske

del 2

KOMMUNEHUS

I Del 1 ble det identifisert tre hovedområder som må styrkes for at målet skal oppnås. Disse er sentrum og møteplasser, forbindelser og identitet. Jeg og team-medlem Elise Rustad Fossnes arbeidet videre med sentrum og møteplasser. Et tydlig kommunalt sentrum finnes ikke i dag på Giske, da sentrumsfunksjoner stadig har blitt utviklet spredt fra hverandre. Vårt arbeid med å lokalisere en ny sentrumstrukturen er utviklet med utgangspunktet i en ny havn ved det allerede eksisterende knutepunktet med kommunale institusjoner, en eldre havn og et par forretninger. Vårt forslag bygger seg på en kvartalstruktur som kobler seg på den eksisterende gate- og bebyggelsestrukturen i områdene rundt og skaper dermed gode sammenhenger og forbindelser. Bebyggelsen og byrommene er planlagt i en menneskelig skala som forholder seg til stedet kontekst og med særlig utgangspunkt i identiteten og innbyggernes behov. I tillegg til samlende gater og byrom, som er tilrettalgt for opphold og som sosiale møteplasser, er det utviklet en ny havnepark med bussterminal, fergekai, rekreasjonsområde og en molo. Dette vil kunne bli et spennende oppholds- og turområde for innbyggere og besøkende.

SYKKELGATER MED BILEN SOM ”GJEST” TORG NÆRING OG BOLIG

BOLIGKVARTALER

SMÅBÅTHAVN

GÅGATER

AREALER SOM KAN UTBYGGES VIDERE

BUSSKULTURTERMINAL SENTER

SMUG

FERGEKAI

HAVNEPARKEN BRYGGEAMFI MED FLYTENDE SCENE

FRA VEI TIL GATE

A´

MOLO - FISKING OG BADING

Planforslag for etablering av nytt kommunalt sentrum for Giske på Valderøy

ENEBOLIGOMRÅDE BAKGÅRD

Snitt A-A´ Fra boligområdet i nord igjennom sentrum, torget, kultursenteret og videre ned til havneparken.

SYKKELPRIORITE GATER

ERTE

Illustrasjon av torget i sentrum med siktlinjer ut mot fjordlandskapet og Ålesund. Bygningsmasse i menneskelig skala rammer inn et levende torg - en sosial arena.

TORG

KULTURSENTER PROMENADE BILFRITT OMRÅDE

HAVNEPARKEN

Illustrasjon av molo, havn og strandpark

belysningsdesign // LYSDESIGN 2015 EMNET Emnet er bygget opp rundt temaene: Lysdesign, lysteori, lysutstyr, lysstyring, lyskrav, nattfotografering og lyseffekter knyttet til våre fysiske omgivelser. Det er fokusert på belysning av gangveier, plasser/ torg, idrettsplasser, trafikkårer, fasader, terreng, vegetasjon, skulpturer, vannelementer, kulturminner og landemerker. Helhetlig lysplanlegging for byer og tettsteder har også vært inngått i emnet. En studietur til København og Malmø var også integrert i kurset. PROSJEKTET Prosjektet som presenteres er et av arbeidene fra emnet. Sammen med medstudentene Katja Barca, Pavel Sagen, Sofie Viker, Anette Wisth og Ida K. Haug utformet vi et belysningskonsept og en belysningsplan for Frognerparken i Oslo. Med konseptet "Eventyr" utforsket vi hvordan man kunne bruke belysning av elementer i parken som en historieforteller. Store deler av denne konseptbelysningen er planlagt å være interaktiv og kan endres på av brukerne igjennom bevegelse eller bruk av en mobil-app. Som en generell grunnbelysning i parken er det valgt en mast og armatur som forholder seg til dagens design men som er betraktelig mer energieffektiv, hindrer blending, gir mindre lysforurensning, belyser arealene bedre og gir en tydligere fargegjengivelse.

Prøvelyssetting med Fagehult i Frogneparken

Belysning av elementer

Effektbelysning stimulerer til lek og opplevelse

Belysning av vegetasjon for ĂĽ markere inngangssoner

Interaktiv fargebelysning - styres gjennom bruk av app

planlegging av gravplasser 2015 EMNET Emnet formidler kunnskap som gjør deltakerne kvalifisert til å delta i planlegging og forvaltning av gravplasser i et multikulturelt perspektiv. Emnet skal også gi innføring i lovverket og dets krav til planelementer knyttet til gravplasser. Videre skal emnet formidle kunnskap om den kulturarv kirkegården/gravplassen representerer og sette fokus på trender i tiden. PROSJEKT Vestfold krematorium er lokalisert i Sandefjord kommune i Vestfold og ble ferdigstilt i 2004. Tomten er i dag ikke en gravplass men krematoriet vurderer i dag å tilrettelegge for dette. I denne sammenheng opprettet emneansvarlig Kirsten Lunde et samarbeid mellom krematoriet og gravplass-kurset på NMBU. Som et resultat av dette fikk vi i oppgave å planlegge og prosjektere et forslag til en ny gravplass på vestfold krematorium. Gravplassen skulle være livssynsnøytral og skal romme urnegraver og muslimske kistegraver. De ellipseformede gravfeltene er dynamiske i fremtredenheten da engen, som omkranser disse, vokser blomstrer og slås igjennom året. Gravtuene, som etableres over urne- og de muslimske kistegravene ved en gravleggelse, vil gi et spennende og skulpturelt landskap. I bøkeskogen i vest vil det tilrettelegges for askespredning.

FORMKONSEPT (t.h) Konseptuelt har jeg tatt utgangspunkt i den historiske graven fra vikingtiden som finnes på tomten og dens fremtredenhet i landskapet. Jeg brukte dette formspråket som inspirasjon til utforming av prosjektoppgaven.

Lokalisering av prosjektområde

Felt D

Felt C

E18

Felt a

Eks. gravhaug

Sti

Eng

Felt a

Felt E

Drift

Felt F

Raveien Askespredning

Krematorium ILLUSTRERENDE PLANFORSLAG

BÃ¸keskog Parkering

Snittet beveger seg igjennom deler av seremonirommet og videre ut i bøkeskogen og askespredningsfeltet.

Snittet beveger seg fra bøkeskogen i vest, forbi krematoriet og seremonibygget, Snittoppriss B-B´ - Beveger seg igjennom gravfelt A oppholdareal for muslimske kistegraver. videre igjennom engalndskapet med gravfeltene og ender opp i et med vannspeil

I Bakgrunn ser man frukttrærne og starten av den historiske gravhaugen.

Målestokk 1:200

Illustrasjon: Gravfelt i englandskap.

GRAVSTØTTER

Snittet viser det muslimske kistegravfeltet. Frukttrærne er eksisterende og bevares.

De tekniske tegningene på denne siden viser detaljer av en del av "båndet" med gravstøttene. Her illustrert med et eksempel fra gravfeltfelt E. Radiusen endrer seg igjennom ellipseformen.

3D-verktøy for design og planlegging 2014 EMNET Emnet fungerer som en arena for å undersøke og arbeide med ulike case studier knyttet til bruk av 3D-modellering og visualisering i design og planlegging. Igjennom emnet lærte man om nye digitale 3D-redskap og hvordan man kan bruke disse i ulike typer prosjekter. I emnet fordypet vi oss i SketchUp, Lumion, Autocad/ Civil 3D, Infraworks, 3D-printing, og laserkutting. Noen av programmene vi lærte i dette emnet har jeg anvendt aktivt videre igjennom studietiden. PROSJEKT På sideoppslaget vises ett av prosjektoppgavene vi individuelt skulle løse. Her fra en skisseoppgave av et torg i Malmø hvor jeg lagde en modell i SketchUp og modulerte og endret den videre i Lumion.

TOLLEN konstruksjonsdesign 2014 Detalj 1 - Granittbelegg og oppbygging

erløkka

EMNET PROSJEKT Emnet gir kunnskap om ulike landskapsarkitektoniske Emnet avsluttet med et individuelt prosjekt hvor vi utfordringer og metoder i forhold til å prosjektere på skulle utforme et løsningsforslag for C.H Hambros detaljnivå, spesielt i en urban kontekst. Sentrale eleplass i Oslo. Hovedgrepet i planen var å utforme et menter i emnet er å utvikle kunnskap om formgiving helhetlig dekke med subtile antydninger for kjørebaknyttet Hambros til stedet, fårettsak en økt romforståelse og kunnne for bil og trikk. Dette skaper en samlende plass plass under Lappeteppe skap omDagens aktuell materialbruk. Emnet skal gi kunnskap i motsetning til det fragmenterte byrommet det er situasjon C.J Hambros plass ligger sentralt i hjertet av Oslo. rolle Plassen skapes der Pilestredet, Apotekergata, om landskapsarkitektprofesjonens og samspill idag og gjør det enklere og trivligere å ferdes i for Kristian Augusts gate, Rosenkrantz gate og Teatergata møtes. I areal er den ca 2300 m2 stor, og er omlag 60 meter lang (nord-syd) og 35 meter og bred (på tvers).bærekraftimed andre profesjoner og fagfelt ulike myke trafikanter. I tillegg er det utformet en "øy" med Plassen er omkranset av Thon hotell, ulike butikker, cafeer, næringsliv og Oslo Tinghus. I tillegg til plassens sentrale beliggenheten binder trikken den sammen med resten av byen. Utenom trikken er Detalj 1 ge løsningsmetoder på profesjonens utfordringer i en vegetasjon og sitteområder som skaper mulighet for det en viktig gjennomfartsåre for kjøretøy og myke trafikanter. Det foregår også mye varelevering her, og under store rettsaker kan blant presse og politi ta i bruk store deler av plassen. Ellersopphold finnes samfunnsfaglig setting. og ro. det både bysykkelstativ og vanlig sykkelstativ. Plassen har blitt endret igjennom historien og kan

Detaljtegning Granittsteinsformater målestokk 1:20

Detaljsnitt Prinsipp for oppygging av undelag målestokk 1:20

Detalj 2 - Trikkeholdeplassen

idag sees som et lappeteppe fra ulike perioder, som blant annet mangler en klar identitet og et helhetlig uttrykk.

Hovedgrep Ved å fjerne de to veiene som binder Rosenkrantzgate med C.H Hambros plass, skapes det mindre biltrafikk og større område for de myke trafikantene. Områdene er likevel godt tilrettelagt for varelevering med bil. De nye arealene skaper også mulighet for uteservering for baren Herr. Nilsen og et livligere bygulv. Plassens gulv blir et helhetlig dekke av lys granitt (g603), også på trikkefeltet og kjøDetaljplan for trikkeholdeplass Målestokk 1:50 rebanen. Granittens lyse farge står i stil med Tinghusets hvite marmorfasade og skaper en sammenheng mellom bygget og plassen. Det dynamisk monterte granittdekket består av 3 ulike formater som skaper en dynamikk i uttrykket. Granitten legges med langsiden i 90 graders retning mot Tinghusets fasade, som da markerer bygget. Fotgjengerovergangene er med til å knytte vest- og østsiden av plassen sammen. Veien hever seg opp til gang- og sykkelarealets høyde ved fotgjengerovergangen lengst nord på plassen. Dette gjør at overgangen går i «flush» og signaliserer de myke trafikantenes prioritering. Bysykkelordningen og sykkelstativene blir opprettholdt på plassen. Trikkeholdeplassen får en 15 cm høy kant med varselsindikatorer. Denne lave kanten skaper en mindre barriere mellom plassens vest- og østside.

lj 2

Deta

Detalj 3

Detalj 3 - Atollen

”Atollen”

Hartveit og Inge Dahlman

Sankthansormer i gress

Disse grepene gir C.H Hambros plass et sterkt løft. Den nye, spennende plassen vil bli helhetlig, romme de nødvendige funksjonene det er behov for, og skape mulighet for opphold og ro. A

Sommerrørkvein

illustrasjon av torget og”øya”

Snitt av ben

A´ For å opprettholde forventet resultat må stell av plassen bli gjort regelmessig og kontrollert. Atollen må vannes jevnlig og det må utføres oppbygningsbeskjæring på det nyplantede kastansjetreet. Dette for å skape en god og tett kronestruktur. Det samme må også utføres på de eksisterende trærne. Både WSalvien og stråartene klippes tidlig vår, men Purpursolhatten klippes høst. Ellers må det utføres årlige rutiner innen vår- og høstrengjøring, snømåking og strøing.

Illustrasjonssnitt A-A´ Målestokk 1:200

lj 2 Deta

Skjøtsel og vedlikehold

og ro»

Illustrasjonssnitt A-A´ Målestokk 1:200

Snitt av kantstein 1:20

A´

TEKNISK PLAN C.H HAMBROS PLASS MÅLESTOKK 1:200 5 CM KOTER

De fire eksisterende trærne skal bevares, men legges i nye plantekummer med en trebeskytter i rustfritt stål. Et rotvennlig forsterkningslag under gang- og sykkelarealene rundt trærne skaper gode vekstvilkår.

Snitt A-A´

Detalj 1

Gjennom analyser av C.H Hambros plass, basert på de sentrale bevegelsesmønstrene og siktlinjene, assosierte jeg plassen som et urolig hav med strømninger, tidevann, og stormer. Akkurat som havets endringer, i bevegelser og kraft gjennom sykluser, endrer også C.H Hambros plass sin karakter gjennom døgnet. Den kaotiske, støyete og travle plassen på dagtid blir til den stille, bortgjemte og rolige plassen på kvelds- og nattestid. Det sentrale punktet i plassen blir nokså uberørt av disse strømningene. Dette kan Bilder over: Nye Hambros plass en sommerdag sees som en atoll – en øy som omkranser Hovedgrep seg selv. Øya beskytter det urolige havet Bilder under: Nye Hambros plass på nattestid utenfor mot det rolige bassenget innenfor. Ved å fjerne de to veiene som binder Rosenkrantzgate med C.H Hambros plass, skapes Bildet av atollen i det urolige havet er brukt det mindre biltrafikk og større område for de myke trafikantene. Områdene er likevel for tilrettelagt å skape problemstillingen til min oppgagodt for varelevering med bil. De nye arealene skaper også mulighet for ve: uteservering for baren Herr. Nilsen og et livligere bygulv. Plassens gulv blir et helhetlig dekke av lys granitt (g603), også på trikkefeltet og kjørebanen. Granittens lyse farge står i stil med Tinghusets hvite marmorfasade og skaper en sammenheng mellom bygget og plassen. Det dynamisk monterte granittdekket består av 3 ulike formater som skaper en dynamikk i uttrykket. Granitten legges med langsiden i 90 graders retning mot Tinghusets fasade, som da markerer bygget. Fotgjengerovergangene er med til å knytte vest- og østsiden av plassen sammen. Veiomgjøre etsykkelarealets hektisk oghøyde ved fotgjengerovergangen lengst en«Hvordan hever seg opp til gang- og nord på plassen. Dette gjør attilovergangen går i «flush» og signaliserer de myke trafifragmentert byrom en helhetlige kantenes prioritering. plass, som både rommer de nødBysykkelordningen og sykkelstativene blir opprettholdt på plassen. vendige funksjonene det behov Trikkeholdeplassen får en 15 cm høyer kant med varselsindikatorer. Denne lave kanten skaper barriere mellom plassens vest- og østside. for, en ogmindre skaper mulighet for opphold

Snitt Kantstein med varselsindikatorer Målestokk 1:1

Detaljplan belysning Målestokk 1:100

Detaljsnitt belysning A-A´ Målestokk 1:20

Detalj 3

B B´

ILLUSTRERENDE LØSNINGSPLAN A

ILLUSTRASJONSPLAN C.H HAMBROS PLASS MÅLESTOKK 1:200

B´

I senter av plassen finner man Atollen. Atollen består av en ytterform av granitt. Denne brytes opp og granitten hever seg opp til å bli en sittebenk med trykkimpregnert furu som topp. Valget mellom å sitte vendt ut mot plassen Detaljplaner eller inn mot den frodige 1:100 benk Målestokk atollen skaper mulighet for opphold og ro. Benkene forholder seg også til den østgående trikkeholdeplassen som gjør at de ventende kan få sitte. I atollen plantes det i kantsonene Salvie og Purpursolhatt. Begge to har en lang blomstringstid mellom Juni/Juli tilogmed September. I de sentrale områdene av atollen plantes det Sommerørkvein og Silkebygg. Dette er Stråarter som vokser seg høye og som beveger seg i vinden og skaper en raslende lyd. En rød hestekastanje plantes i gode vekstforhold som gir den mulighet til å vokse seg til et stort torgtre. Treets vekst og utvikling gir plassen en tidsdimensjon. Inn mellom Sommerrørkveinen plasseres det 18 led-spottere som kaster rødt lys. Dette får stråene til å lyse glødende rødt på nattestid, noe som kan assosieres til et hjerte eller en brann. Rundt treet kaster 3 led-spottere blått lys opp mot trekronen. Belysningen skaper et lekent uttrykk og gir plassen et skrik og en sterk identitet på natta. Det kan nesten bli på grensen til det vulgære. Kontrastene mellom plassen på dag- og nattestid kan spille på det rette og det gale og Tinghusets samfunnsrolle. Detaljplan kantstein Målestokk 1:100 Detaljplaner benk Målestokk 1:100

A´

Konsept og problemstilling

”Strømninger”

Detaljplan vegetasjon Målestokk 1:100

Snitt av kantstein 1:20

Detaljplaner benk Målestokk 1:100

Snitt av benk 1:20

Snitt av kantstein 1:20

A´

Detaljplan kantstein Målestokk 1:100

B B´

Snitt av bed A-A´ målestokk 1:100

A´

Detalj 1 - Granittbelegg og oppbygging

Detaljsnitt belysning A-A´ Målestokk 1:20

Detaljplan belysning Målestokk 1:100

Detaljtegning Granittsteinsformater målestokk 1:20

Detaljplan vegetasjon Målestokk 1:100

Snitt av bed B-B´ målestokk 1:100

Detaljsnitt Prinsipp for oppygging av undelag målestokk 1:20

Detalj 2 - Trikkeholdeplassen

Plan trebeskytter 1:20 A

Detaljplan for trikkeholdeplass Målestokk 1:50

Snitt trikkeholdeplass A-A´ Målestokk 1:50 Snitt av plantekum 1:20

Detalj 3 - Atollen

Detaljplaner benk Målestokk 1:100

Snitt Kantstein med varselsindikatorer Målestokk 1:10

Målestokk 1:1

Snitt av trikkeskinne 1:2

formgivning med vegetasjon 2013 EMNET Emnet skal gi kunnskap til å utvikle forslag til beplantning i ulike situasjoner og skala. Man skal igjennom semesteret lære å kunne bruke vegetasjon som et strukturerende og romdannende landskapselement og foreslå egnete plantearter (busker, trær og stauder) for et sted på grunnlag av økologiske, funksjonelle og estetiske vurderinger. PROSJEKT Igjennom semesteret arbeidet vi med å planlegge utearealene til det nye veterinærinstituttet ved NMBU. Først jobbet vi i en større gruppe hvor vi med vegetasjon skulle utforme et overordnet løsningsforslag med fokus på volumer, romdannelse og struktur. Videre arbeidet jeg og min medstudent Marit Mong i et mer detaljert nivå hvor vi skulle utarbeide en løsning for hovedinngangen til det nye til instituttet og de tilstøtende områdene rundt. Forslaget tok utgangspunkt i å arbeide med vegetasjon som et arkitektonisk element inntil fasaden og la denne stå i kontrast med et tenkt skogs- og åkerområde på østsiden av et planlagt torg. Åkeren skal strekke seg fra fontenen ved plassen og oppover videre mot eplehagen og Ås Kirke. Dette åpne åkerlandskapet skal kunne brukes i pedagogiske sammenhenger på Universitetet og skal gi en åpen sikt opp mot eplehagen og kirkespiret fra inngangspartiet til instituttet og plassen.

ILLUSTRERENDE LØSNINGSPLAN 26

Snitt B-B´

Illustrasjon av ferdselsåre igjennom skogsområdet

Illustrasjon av den nye plassen ved veterinærinstituttet med vannspeil, sitteelementer og sikt utover åkerlappen.

Illustrasjon av ferdselsåre igjennom kirsebærskogen

park(ing) week bidrag til Europeisk mobilitetsuke 2016 BAKGRUNN Mobilitetsuka er et europeisk initiativ som arrangeres hvert år i perioden 16.-22. september. Målet er å motivere innbyggere til økt bruk av miljøvennlig transport og mindre bilbruk i byer og tettsteder. I 2016 markerte Oslo Kommune mobilitetsuka på Fridtjof Nansens Plass. I perioden ble plassen stengt for biltrafikk for å undersøke hvordan man kunne anvende parkeringsplassene på nye måter. Det ble derfor utlyst en konkurranse rettet mot aktører som hadde forslag til installasjoner eller aktiviteter som kunne foregå på plassen. Sammen med mine to gode venner Sunniva Mellbye (grafisk designer) og Selma McDougall (arkitektstudent), sendte vi inn forslaget «Sølvkuben» som juryen valgte å ta med.

SØLVKUBEN Kuben består av to rom i hverandre, med vegger av sølv-draperier. Et intimt rom i et større, åpent byrom. Lyslenker gjør kuben til et lunt blikkfang på kveldstid – på dagtid reflekteres sollyset i tusenvis av sølvfrynser i bevegelse. Det ytre rommets tak er dekket av et gjennomskinnelig stoff. Først når man entrer det indre rommet åpnes taket opp mot himmelen – en oppfordring til å studere byens tak. Sølvkuben pforderer til utforskning og sanselig lek mellom de to rommene. I midten finnes en lysning der man kan være alene eller sammen med himmelen, måtte den være blå, grå, opplyst av byen eller stjerneklar.

kjetil.torgrimsby@gmail.com