7 minute read
STARTET SPEIDING UNDER KORONA
En ny speidergruppe slår rot
Da hele landet stengte ned hadde de planer om å starte opp. I løpet av annerledesåret 2020 har en ny speidergruppe vokst fram på øyene Finnøy og Talgje i Rogaland.
Advertisement
TEKST Ragnhild Erevik Fosse FOTO Jone Ullenes og Hanne Øen – VI HADDE PLANLAGT å starte opp i mars, men oppstart ble jo naturligvis utsatt. Vi startet opp i mai, så snart det var mulig å begynne med speidermøter. Da var det veldig kjekt å komme i gang, forteller gruppeleder i Finnøy og Talgje KFUK-KFUM-speidarar, Jone Ullenes.
Allerede før oppstart hadde speidergruppa ventelister. Det har de fremdeles, selv om de i høst økte med fire plasser. Nå består vandrertroppen av fire patruljer med syv medlemmer i hver. I løpet av våren og høsten har unge i det lille øysamfunnet på Talgje og Finnøy fått et helt nytt fritidstilbud. MEN HISTORIEN OM speidergruppa på Finnøy og Talgje begynner lenge før noen overhode hadde hørt om korona. Primus motor, gruppeleder Jone, vokste selv opp som speider på Kampen i Stavanger. – Jeg hadde lenge tenkt at det kunne være spennende å starte en speidergruppe her jeg bor nå, men det har vært viktig for meg at tidspunktet skal være riktig. Det skulle være plass i livet til å bruke tid på dette.
Jone er opptatt av at speiderarbeidet de har startet, kan slå rot i lokalsamfunnet. Han har sett nok eksempler på ildsjeler som sliter seg ut. – Det var viktig for meg at mange nok andre også hadde lyst til dette.
Høsten 2019 tok han kontakt med foreldre og andre potensielle ledere, som kunne være interessert i å være med å starte opp. Kjennskap og nettverk ble brukt, og det endte med åtte foreldre som satte i gang med forberedelsene. I januar ble gruppa formelt stiftet.
VINTERMÅNEDENE BLE BRUKT til forberedelser fram mot oppstart. – Vi brukte tid på å lage en nettside og en facebookside. Vi jobbet med å få struktur på møteform og å etablere en ledergruppe. I mars kjøpte vi en seilbåt med oppstartsstøtte fra kretsen. Det gjorde at opplegget vi gikk ut med var gjennomarbeidet og skikkelig, forteller Jone. Og det ble lagt merke til. Da speidergruppa åpnet for innmelding, var de 24 ledige plassene fulle på halvannet døgn.
I STARTEN HADDE DE ingen plass å være. Opprinnelig var tanken at speidergruppa skulle ha alle møter utendørs, og at utstyr kunne oppbevares i en henger mellom møtene. Det viste seg derimot fort at tilfeldigheter ville det annerledes: – Vi kom i kontakt med en båtforening her på Talgje, og laget en avtale med dem som går over seks år. Der får vi lov til å innrede og disponere et naustloft som skal bli speiderrom, og vi får disponere et eget uteområde på cirka 300 kvadratmeter. Der har vi fått satt opp en utedo, bord og bålgruve. I tillegg får vi bruke en bod i båtforeningnen til utstyr, og vi har tilgang på et møterom, sier Jone. Han mener avtalen er en vinn-vinn-situasjon for speidergruppa og båtforeningen, som får innredet rommet på loftet, og ny aktivitet til området.
LOFTET HAR NYDELIG sjøutsikt, noe som passer godt for speidergruppa som aktivt driver med seiling og sjøspeiding som en del av programmet. I båthavna ligger de to seilbåtene deres, den ene de kjøpte i mars, og den andre som kom seilende deres vei. Ikke bokstavelig talt, de måtte selv seile den fra Hundvåg og ut på øyene etter å ha fått den donert fra sjøspeiderne på Engøyholmen i Stavanger.
I tillegg til lokalene på Talgje har gruppa en base også på naboøya Finnøy. Der har de laget en avtale med en bonde som eier en skog og et vann. Der kan speidergruppa pionere, legge ut kanoer, robåter og gjøre som de vil. Det er åpent for alle som vil bruke det, enten det er lokalsamfunnet eller andre speidergrupper som vil komme på besøk. Også kanoer og robåt har kommet rekende deres vei – donerte fra speidergruppa på Rennesøy og en far med barn i gruppa.
– Nå har vi søkt om penger til å sette opp gapahuker, en bro og et gjerde. Vi vil lage en leirplass i skogen.
SPEIDERGRUPPA HAR allerede fått god støtte i det lokale næringslivet, også økonomisk. Utadrettet og strategisk arbeid har vært viktig for å få på plass midler. En i ledergruppa har sponsorarbeid som en av sine ansvarsoppgaver. – Vi bor i et lite lokalsamfunn, selv om vi nå er en del av Stavanger kommune. Det er mange som kjenner hverandre, og her på Finnøy og Talgje er det mye lokalt næringsliv og mindre bedrifter. Folk som bor på sånne plasser som
ØKONOMISK STØTTE: Speidergruppa har fått 20 000 kroner i gave fra Hjelmeland Sparebank til innreding av speiderlokalet. Banksjef Susanna Poulsson, her sammen med gruppeleder Jone, kom for å overrekke den flotte gaven. Foto: Njål Meling TO BASER: Speidergruppa har to baser hvor de kan møtes. Dette bildet er fra Eggebøstemmen på Finnøy hvor speidergruppa blant annet har bygget en brygge, perfekt for kanoer. Leder Kolbjørn Setvik viser stolt fram nybrygga.
SOLNEDGANG: Kveldsseilas på fjorden. Her er Vilde og Natalie til rors. SPEIDERMØTE: I høst har speiderne blant annet jobbet med aspirantgraden på speidermøtene. På bildet fra venstre: leder Sven Atle Kvernenes, Marie, Maren og Julie.
oss må engasjere oss selv og bidra dersom vi ønsker at noe skal skje.
NÅ HAR LEDERGRUPPA vokst til ti personer og består av ledere med både mye og lite speidererfaring. – Det er viktig for meg at vi ikke har noe a-lag og b-lag med speiderledere, og jeg jobber derfor med å få alle med, forteller Jone. Metoden er kjent - det er læring i praksis - eller learning by doing. Speiderbønnen og flaggsangen er trykket opp på store plansjer og holdes opp under møtene, for både barn og voksne. I høst kommer kretsen for å drive ledertrening med dem. På planen står peffkurs for voksne: speidermetoden, hvordan planlegge møter og hvordan å følge opp patruljeførere. – Det er verdifullt å vite hva patruljeførerne har lært på peffkurs, understreker Jone.
SOM GRUPPELEDER er Jone opptatt av at det skal være lov å engasjere seg i ulik grad som leder. – Vi har mange flinke folk som tar ansvar. Der du har dine gaver, der skal du ha dine oppgaver. Det har selvsagt vært noe omrokkering i ansvar, men ledergruppen må også få tid til å etablere seg. Samtidig er han tydelig på en ting overfor de som velger å bli med: – Man kan være observatør på de første møtene. Men når du har sagt ja, skal du være med en stund. Du hopper ikke av etter en måned.
NYLIG SKREV GRUPPA også en samarbeidsavtale med soknerådene på øyene. – Som KFUK-KFUM-speidere er det viktig for oss å ha en tilknytning til menighetene her. Nå har vi avtalt å ha en speidergudstjeneste en gang i halvåret, og vi regnes også som del av kirkens arbeid lokalt.
Høsten har vandrerne brukt på aspirantgraden, samt seiling på fjorden. Foreløpig har møtene vært mye voksenstyrte, siden både ledere og speidere er helt ferske. På sikt håper de å komme i gang med patruljesystemet. Allerede i høst deltok flere på peffkurs i kretsen.
GRUPPA MØTES annenhver uke, en ordning de vil evaluere etter hvert. Noen søndager er også satt av til seiltur. – Vi skal gi oss selv litt tid til å være i startfasen. Ting skal få slå rot, slik at dette ikke bare blir et blaff, konstaterer Jone. – I høst var vi på overnattingstur, med leirbål og hele pakka. Da var det en del som syntes det var rart da vi dro i gang med speiderrop. Det er klart det kan føles litt fremmed om du aldri har opplevd slikt før. Men det at vi holder på med egne ting er med å skape gruppetilhørighet og er en viktig del av speiderkulturen. På neste speidermøte tenker vi å legge inn en egen post med leirbål og rop, så det blir litt mer kjent.
