Hvis heisen går, går allting bra

Det er som å bo i himmelen i det høye huset på Fagernes! Boligene ble betraktet som svært moderne, med lyse store vinduer og fantastisk utsikt. Det var sentralfyring, elektrisk vaskeri, tørkerom med varmluftsvifte, store rom og til og med heis. Etter hvert kom det også en egen lekeplass. «Det er så lettvint, alt sammen. Og man merker nesten ikke at man er omgitt av mange mennesker», uttrykte beboerne seg i en reportasje i Bergens Arbeiderblad.

DENNE HISTORIEN ER HENTET FRA JUBILEUMSBOKEN «ROM FOR ALLE - MED VESTBO GJENNOM 75 ÅR» UTGITT AV BODONI FORLAG.

Fagernes Boliglag sto ferdig i 1951. Prosjektet kom i stand etter at Bergen kommune tre år tidligere la ut et område for bygging i Ytre Sandviken, på grensen mot Fagerheim, derfor navnet Fagernes. Det meldte seg flere interessenter som potensielle utbyggere.

Det var imidlertid Vestbo som fikk tildelt byggekontrakten i samarbeid med Merinospinneriet, et av Norges største ullspinnerier, lokalisert nettopp ved Fagerneset. Den midterste blokken ble forbeholdt arbeidere på spinneriet, mens de to andre var forbeholdt lagets medlemmer.

Det var stor skepsis mot å bygge hele åtte etasjer i høyden foruten kjeller og loftsetasje. For å bygge den siste etasjen måtte man søke helt til departementet og fikk tillatelse!

Vestbo kom til å sette opp mange slike blokker, som også ble vanlig i andre store byer.