Portfolio Knut Sanne Havnevik by Knut Havnevik

Knut Sanne Havnevik P o r t f o l i o K u n s t a k a d e m i e t s A r k i t e k t s k o l e 2 0 11- 2 0 17

Curriculum Vitae Knut Sanne Havnevik fødselsnr: 2408-1991 tlf: +47 95038011 mail: knuthavnevik@hotmail.com

Skoler:

Arbeidserfaring:

The Royal Danish Academy of Fine Arts, Architecture www.kadk.dk København - Danmark Bachelor: 2011-2014, Master: 2015-2017

Jarmund/Vignsæs As Arkitekter www.jva.no Praktikant jan - aug 2015

København Tekniske Skole www.kts.dk København - Danmark Møbelsnekker, grunnkurs 2014 (6mnd)

Lundgaard & Tranberg Arkitekter www.ltarkitekter.dk modellbygger mai 2014

Krabbesholm, Architecture www.krabbesholm.dk Skive - Danmark 2010-2011 Fagerborg vidregående skole www.fagerborg.vgs.no Oslo - Norge 2008-2010

C.F Møller hwww.cfmoller.com/ modellbygger mai-juli 2016 3XN Architects www.3xn.dk modellbygger 2011-2016 Claussen & Heyerdahl as www.c-h.no byggningsarbeider juni 2013- September 2013 juni 2014 - August 2014 juni 2015 - August 2015

Et Bård Breivik museum, 10. semester Bakgrunnen for avgangsprosjektet er studier av den avdøde

“I den tradisjonelle kunsten er ikke symmetri så viktig, for kunsten

skulptøren Bård Breiviks kunstneriske praksis. Museet føyer seg inn

har alltid tatt utgangspunkt i menneskekroppen, og den er aldri per-

i det konkursrammede Bergens mekaniske verksteds industrielle

fekt symmetrisk. Ved at du tilstreber en symmetri, beveger du deg

formspråk og danner en inkluderende ramme rundt fortellingen om

fra kunsten verden og over i en form for virksomhet som tangerer

hans liv og kunst.

design. Det fins to former for skulptur, og begge løper ut fra masse. Du kan ha et volum i hard masse og hugge vekk alt som ikke skal

Bergens Mekaniskes Verksteds verft i Laksevåg er et stort område

være der. Eller du har myk masse og bygger innenfra og ut, som

som står overfor en stor omveltning etter at verftet gikk konkurs i

regel i leire. Så støper du en bronsehinne, men da er jo skulpturen

2016. Det finnes planer om å bygge ut området med 100 000 m2

hul inni, den blir et skall.

næringslokaler, men dette har jeg valgt å se vekk fra. Jeg ville komme med en alternativ løsning på utbyggelsen av stedet. Prosjektet

Ideologien er likevel den samme: Massens tenkning. Men jeg opple-

er et mindre nedslag som skal sette en tone for videre utbyggelse.

vde at å lage et skall, en bøtte, et tak, et hus, en båt, har en annen problematikk, nemlig hinnen. Da er det snakk om en annen, folkelig

Mitt hovedfokus har vært å tegne et museum basert på min tolkning

tradisjon.”

og fasinasjon av Bård Breiviks interessante liv og kunst. Innsikten han har tilegnet seg på sine reiser rundt om i verden og hans arbeid med båtformene i «Partitur for en lengre samtale» har stått sentralt i utviklingen av et koblingspunkt mellom kunstneren, stedets historie og byen Bergen.

- Bård Breivik: Begynnelsen, intervju av Jan H. Landro

PLAN 1:50 1. - Resepsjon, toaletter & garderobe. 2. - Utstillingsrom. 3. - Utstillingssal. 4. - Bibliotek. 5. - Utstillingsrom. 6. - Trapperom. 7. - TĂ¸rrdokk.

SNITT 1:50 1. - Resepsjon, toaletter & garderobe. 2. - Utstillingsrom. 3. - Utstillingssal 4. - Utstillingsrom. 5. - Arkiv.

GLASSFIBER I-PROFIL, 100 MM X 100 MM

GLASSFIBERBJELKE I-PROFIL, 100 MM X 400 MM

UV-beskyttet GLASSFIBERTAK 10 MM

GLASSFIBERKONSTRUKSJON 100 MM

GLASSFIBERKONSTRUKSJON 10 MM

GLASSFIBER I-PROFIL 1O0MM X 300 MM

ISOLERING 200 MM

BETONG 200 MM

One to one, 7. semester ”Opgaverne på afdelingen er typisk af den tungere karakter. Det kan

Udstillingen er helt konkret delt op i de tre grundtyper. Man ser et

være et mindesmærke, en kirkegård, et museum eller andre ting,

langt, rødt bord, som indeholder en masse projektforslag. I den ene

som bygger på det at tage noget større med ind i noget mindre.

ende finder man en sektion med bøger. Så er der et stort, rundt bord

Undervisningen støttes af tre fag: Atlas, hvor vi inviterer arkitekter

med forslag inden for kategorien imaginært sted. Og så er der tre

og billedkunstnere til at fortælle om deres egen praksis. Værkst-

mindre bygninger, som er i 1:1. Udstillingen viser grundstrukturen i

ed, hvor vi introducerer til teknikker mellem kunst og arkitektur. Og

afdelingen – det er den måde, den er konstrueret på. ”

Poetik, hvor vi forsøger at hjælpe de studerende med at formulere deres eget ståsted. De studerende møder tre typer opgaver. 1:1, dvs. realisering af noget, der står med sin egen kraft uden videre forklaring. Projektforslag, som tager udgangspunkt i et konkret sted, og et projekt, som omhandler et imaginært sted. Pendulet svinger mellem det konkrete og det abstrakte. De lærer at arbejde konkret, de lærer at arbejde mere spekulativt, og de lærer at reflektere over deres eget arbejde.

-Anders Abraham, Arkitekten02 februar 2016 vol.118 s. 40

Baren 1:1, 9. semester På det 3. semesteret på masterprogrammet Kunst og Arkitektur fikk vi i oppgave å tegne og bygge en bar til musikk kollektivet Figura Ensembles festival «Festspiele» i byggningskulturens hus som tidligere var en gymnastikksal for sjøoffiserskolen. I starten av semesteret analyserte vi barer tegnet av de østeriske arkitektene Herman Czech og Adolf Loos. Gjennom et grundig feltarbeide og registreringer av Københavns mange vertshus og barer fikk vi en dypere forståelse av baren som en bygningstype. Baren er et av de få stedene i byen som fortsatt fungerer som et fristed i samfunnet. Et sted man kan forsvinne. Et sted man kan sitte alene i fred og ro, eller komme i kontakt med kjente eller fremmede mennesker. Det har vært en utfordring å samarbeide 24 personer om å tegne ett prosjekt. Det har vært en prosess hvor man må velge sine kamper og inngå kompromisser. Etter den analytiske delen av oppgaven, kom vi til enighet om at baren skulle tjene tre funksjoner. En del som forholder seg til kroppen, et rom for bartenderen og en bardisk. Et modul som oppfylte de tre programmers krav ble utviklet. Modulet skulle også fungere som en slags knogle. Et konstruktivt bindeledd

som kunne dupliseres, tilpasses og gå i dialog med rommet. En felles Ide om en modulær bar gjorde at vi kunne eksperimentere med ulike størrelser og konfigurasjoner. Vår fellesmodell i 1:20 ble plattformen for dette arbeidet. Sideløpene ble det bygget utsnittsmodeller i 1:5 og 1:2. Gjennom en rekke forslag kom vi til enighet om at den romlige installasjonen skulle bestå av to deler. En del som representerte byens ulike barmiljøer og en del som dannet et bakteppe for musikerne. I delgruppene; konstruksjon, tekstil, møbel, samling og plan arbeidet vi frem ulike ider som ble utprøvd i en til en moduler. I de mindre gruppene ble det lettere å samarbeide og større rom for individuell utfoldelse. Den kollektive viljen til å samarbeide ble sterkere og man følte mere ansvar for å gjøre en ordentlig innsats. En til en modulene ble omdreiningspunktet for diskusjoner og mange av avgjørelsene angående konstruksjon og design ble tatt rundt disse. Siden baren skulle bygges i en til en var det i nettopp denne skalaen vi fant svar på våre hypoteser.

Front

Left

Right

Back

1:50

Akademi, 8. semester Akademiet er plassert på grensen mellom Grønttorvet og byen. På

Går man tett på akademiets kropp oppdager man at fasadene er

en parkeringsplass i utkanten av et industriområde som i fremtiden

skåret åpne. På samme måte som en fisk åpner sine gjeller for å få

vil ombygges til et boligområde. Bygget har et lukket og hermetisk

oksygen; åpner fasadene seg for å puste og slippe inn lys.

ytre som trigger den forbipasserende sin nysgjerrighet. En

Loddrette fasadeelementer er orientert etter solen og kaster skygger

nysgjerrighet for hva som skjuler seg bak byggets hud.

inn i bygget som et slags solur.

Enkelte steder i fasaden finnes det utstillingsrom som avslører hva

Byggets indre orden samsvarer ikke med stedets industrielle og

som foregår inne på arkitektskolen. Rommene er inntrukket i

ortogonale orden, men er sammensatt av romlige fragmenter som

fasaden og fungerer som en teaterscene som sammenstiller og

skjærer skrått inn i bygget. Arkitektskolen rommer mange ulike

skifter mellom steder. Forbipasserende og elever på skolen har ikke

aktiviteter; og rammen rundt aktivitetene er avgjørende for å lage

alltid fysisk tilgang til disse lommene, men de er tilstede for at

et inspirerende læringsmiljø for undervisere og elever. Rommene

fantasien skal fylle de. En plattform hvor akademiet kan

varierer i størrelse og form, så forbindelsene mellom rommene er

kommunisere med omverdenen.

viktig for å flette alt sammen til en helhet.

1:100 fragmentmodeller

1:50 fasadeutsnitt

Romlige collager

Fotos fra GrĂ¸nnttorvet, Valby

1:50 modell av akademiet

Slawonski Brod, 7. semester Oppgaven tar utgangspunkt i Aldo Rossis alvorlige bilulykke i

Samtidig med at det på smertelig vis forankrer prosjektet til

1973 mellom Belgrade og Zagreb, som resulterte i en lengre inn-

melankoliens poesi og vår felles skjebne. Han viser hvordan en

leggelse på et lite sykehus i byen Slawonski Brod. Avskjermet fra

rasjonell og autonom arkitektur som benytter seg av kjente typer og

omverdenen og alene med sine tanker, erkjenner han for alvor sin

elementer, allikevel kan inneholde en poetisk forskjellighet.

egen dødlighet: Ser man et luftfoto av kirkegården i dag, oppdager man at den, “I saw the skeletal structure of the body as a series of fractures to

som mange av Rossis skisser, opptrer uavsluttet i sin form. Vår

be reassembled. At Slawonski Brod, I had identified death with the

utfordring var å tilføre et programløst prosjekt som kunne gå i dialog

morphology of the skeleton and the alterations it undergo” – skriver

med Aldo Rossis tanker og kirkegården.

Rossi I sin A Scientific Autobiography. Ifølge Aldo Rossi selv er San Cataldo Kirkegården i Modena undfanget I Slawonski Brod. Anlegget eksemplifiserer hans teori om det analoge, byen, typene og det uavsluttede på en håndfast måte.

Frihetsmuseum, 6. semester

Frihetsmuseet på Minnnelunden er et bud på hvordan gjenoppbyggningen av det nedbrendte frihetsmuseet i Churchilparken (københavn) kan se ut. Jeg har valgt å legge frihetsmuseet her fordi det er her motstandskjemperene ligger begravet. Jeg mener at frihetsmuseets eksiserende plassering ikke har noen historisk tilknyttning til stedet. Byggets runde form respekterer naturen rundt seg og henter inspirasjon fra de mange organiske formene på stedet. Tre søyleganger omkranser et større forsamlingsrom i midten. Søylekonstruksjonen danner et lett og luftig uttrykk samtidig som den omslutter kroppen jo lengre en kommer inn i bygget. Søylene veves sammen i søylegang nummer 2 og danner rom for utstillingen. Museets åpne struktur lar den sterke tilstedeværelsen jeg følte på minnelunden flyte inn i bygget.

Formstudie1:100 & 1:50

Situasjonsplan over Minnelunden.

Registreringer fra minnelunden

1:50 modell

Svendebjerghus, 5. semester

I verksanalysen på femte semester skulle vi igjennom fotografering, tegning og modell analysere et bygg i København. Jeg fikk utdelt Svendebjerghus av Alex Poulsen og Mogens Jacobsen fra 1950. Bygget har gjennomgått en brutal renovering, hvor etterisolering av fasader, nye verandaer og nye farger har forandret byggets karakter. Det ble min oppgave og finne frem orginaltegninger av blokken og analysere historien til byggningen. Gipsstøpningene representerer husets verandaer sine skygger. Tegningene viser hva jeg personlig fant mest interresant ved byggeriet. Trappeoppgangene, beleggningen rundt byggningen og byggets kontakt med hagen.

GipsstĂ¸pninger av husets verandaskygger 1:20

Fasadeutsnitt av Svendebjerghus (autocad og fedtfarger)

Analytisk tegning av Svendebjerghus skala 1:500, 1:100 og 1:50

Herberge for hjemløse i Granada, 1. semester Badet

Herberge

I første semester var jeg på studietur til Granda. Her brukte vi 10 dager på å måle

Vi kunne selv lage programmet til gjestgiveriet. Jeg valgte å lage et herberge for

opp et område ved foten av Alhambra. Vi fikk utdelt et hus hver, og skulle lage

hjemløse. Med hjelp av donasjoner fra naboene i konteksten skulle herberge

et bad. Mitt hus lå ved siden av en ruin, ovenfor en elv og huset hadde en grønn

primært gi mat, rent tøy, et bad og tak over hodet til de hjemløse . Værten skulle

terrasse med pergula. Jeg valgte å lage et bad med utfordringer og overraskelser.

også bistå med hjelp til utdanning, jobb, bolig, sykehjelp, tannpleie, avrusning og

Den besøkende skulle gjennom noe ubehagelig for å oppleve noe godt.

andre ting som kan være problematisk for en hjemløs.

Boxhome

Hjemløse lever ofte et isolert liv med lite sosial omgang. Det ble derfor en sentral

I efterårssemesteret skulle vi, i samme byggning, lage et gestgiveri med fokus på aptering. Del 1 av denne oppgaven var å lage verksanalyser av skip, minimal boliger og hus med smarte løsninger. Jeg fikk utdelt box-home av tegnestuen Rintala Eggertson. En minimalboligprototype på ca 20 kvadatmeter som dekker menneskets basale behov. Spesielt for boligen var halvetasjer som skapte privatliv og spesial designede møbler som vokste opp og ut av gulvet og veggene.

del av prosjektet å skape et sted hvor de følte seg verdsatt, respektert og trygge. Gjennom disse tre verdiene ville jeg skape interaksjon mellom aktørene.

Boxhome - Rintala Eggertson

Herberge programmodell 1:20

Snitt 1:50

plan 1:50

Felles kontekstmodell 1:50

1:50 modell

Planetveien 12 Arne Korsmo, 3. semester

Under analysen har vi funnet at det i virkeligheten finnes flere avvik enn overenstemmelser i utførelsen av Planetveien 12 etter ”Hjemmets Mekano” Det ”korrekt” modulbestemte og standardiserte begrenser seg i virkeligheten til ganske få av husets deler; eksteriørt i eternittplatene, interiørt i putenes dimensjoner og i dimensjoneringen av boligens overlys. Husets løsninger er mer preget av spesialtilpasning enn standardisering. ”Hjemmets Mekano Metode” skal kanskje heller ikke tolkes som et fast regelsett for utbygging. Ved å se på metoden som prinsipp for skissering av rom snarere enn som korrekturleser av dem, gir det mening at Planetveien 12 inneholder standardiserte flyttbare moduler og spesialtilpassede, fastmonterte elementer samtidig. Huset rommer to former for fleksibilitet; den som handler om det dynamiske og mobile og den som handler om det fastmonterte og hybride. Planetveien 12 fungerer, i dag som i 1955, som en satt ramme, en scenografi for et gitt antall forskjellige utfall av hverdagslivets ritualer og hendelser, gjennom hele året og til alle døgnets tider. Boligen har en innredning som gjør det mulig å endre boligens bruk til ulike formål. Disse formålene er i 2013 fortsatt tilpasset det livet Arne Korsmo og Grete Prytz levde i Planetveien i1955. Mikkel Orheim og Ida Gullhav har i høy grad overtatt Korsmo og Prytz scenografi, men har gjort de nødvendige modifikasjoner, og lært seg å bruke den på sin egne måte.