Studieplan Fagskole Helse, Miljø og Sikkerhet, Fagskolen AOF by Knut Ring

STUDIEPLAN Helse, miljĂ¸ og sikkerhet 60 fagskolepoeng

Fagskoleutdanning Studieforbundet AOF Norge Studiested: Oslo Trondheim Skien TromsĂ¸

Revidert 26.06.14Gro Svennebye Revidert september 2017

Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ............................................................................................................. 2 2.0 Mål for fagskoleutdanningen ................................................................................ 4 3.0 Opptakskrav ......................................................................................................... 4 4.0 Organisering og vurderingsform ........................................................................... 5 4.1 Emneinndeling og arbeidsbelastning ................................................................ 5 4.2 Arbeidsformer ................................................................................................... 7 4.3 Ansvar for egen læring...................................................................................... 7 4.3 Bruk av It’s Learning som læringsplattform ....................................................... 7 4.4 Teoretiske studier ............................................................................................. 8 4.6 Fordypningsoppgaven ...................................................................................... 8 4.7 Oppgaveseminar............................................................................................... 8 5.0 Vurderings- og eksamensordning ......................................................................... 8 5.1 Emnevurdering ................................................................................................. 8 5.2 Obligatoriske oppgaver i teoriemnene .............................................................. 9 5.3 Fordypningsoppgave ........................................................................................ 9 5.4 Avsluttende vurdering ..................................................................................... 10 5.5 Karakterskala .................................................................................................. 10 5.6 Vitnemål .......................................................................................................... 10 6.0 Innhold i fagskoleutdanningen ............................................................................ 11 6.1 Emne 1: Basis – 14 uker ................................................................................. 11 6.2 Emne 2: Regelverk, roller, systematikk og HMS-økonomi – 16 uker ............. 12 6.3 Emne 3: Arbeidsmiljøfaktorer – 16 uker .......................................................... 14 6.4 Emne 4: Strategisk HMS-arbeid – 16 uker...................................................... 16 Vedlegg .................................................................................................................... 18 Vedlegg 1: Obligatorisk litteratur i studieperioden ................................................. 18 Vedlegg 2: Anbefalt litteratur i studieperioden ...................................................... 19 Vedlegg 3: Retningslinjer for arbeid med fordypningsoppgave ............................. 20 Vedlegg 4: Mal for fordypningsoppgave................................................................ 21 Vedlegg 5: Vurderingskriterier for fordypningsoppgaven ...................................... 23 Vedlegg 6: Karaktergradene i fagskolestudiet ...................................................... 24

1.0 Innledning Tidene skifter og samfunns- og næringslivsutviklingen fører med seg utvikling og endring på mange områder. Fokus på og arbeid med arbeidsmiljø dreier seg ikke lengre bare om å forebygge skader og iverksette sikkerhetstiltak. Viktige faktorer som konflikthåndtering, endringsprosesser, arbeidstidsplanlegging, medvirkning, omorganisering, ledelse, stress, utbrenthet og mestring aktualiseres i stadig sterkere grad. Både arbeidslivets organisasjoner og myndighetene er klare i sin erkjennelse av dette, noe som også kommer klart til utrykk gjennom Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU 2004:5) som fastslår at: Globalisering, ny teknologi, og endrede konkurranseforhold bidrar til at blant annet produksjonsmetoder, organisering av arbeid, omstillingsbehov og eierforhold endrer seg. Arbeidslivet påvirkes av økende andel kvinner i arbeid, økt gjennomsnittsalder for yrkesaktive, økende antall eldre arbeidstakere og at arbeidstakerne har mer utdanning. Samtidig er det en stadig større gruppe innvandrere som har eller ønsker arbeid. Den fortsatte utviklingen der tjenesteyting står for hoveddelen av sysselsettingen medfører også at andre faktorer har fått økt betydning for trivsel, arbeidsmiljø og helse. Forholdet til kunder, brukere og klienter er stadig viktigere, og psykiske, organisatoriske og sosiale faktorer på arbeidsplassen får større betydning. Arbeids- og sosialdepartementet oppsummerer klart politikken på dette området ved å fastslå på sine nettsider at den overordnede målsettingen for arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er å bidra til å sikre og trygge forhold for mennesker, miljø og materielle verdier i arbeidslivet. Flere og flere bedrifter i alle bransjer ser nødvendigheten av å skape forståelse i egen virksomhet for at sentrale begreper som arbeidsmiljø, ledelse, lønnsomhet og organisasjonsutvikling henger. Helhetstenking står stadig mer sentralt og derfor blir helse-, miljø og sikkerhet (HMS) et sentralt begrep i enhver framtidsrettet virksomhet. Sammenhengen mellom arbeid og helse er komplisert, og en lang rekke faktorer er medvirkende til at skader, belastninger eller sykdommer oppstår. Mange hyppig forekommende skader og sykdommer kan klart ha en arbeidsrelatert årsak og virksomhetenes systematiske HMS-arbeid er av stor betydning i det forebyggende arbeidet. Dette dokumenteres av ekspertgruppens innstilling som ble avgitt i februar 2010 i forbindelse med arbeidet med ny IA-avtale. Skriften blir stadig tydeligere og i de aller fleste virksomheter er det erkjent og akseptert at et godt og utviklende HMS arbeid innebærer lag/ teamarbeid og at det er en stadig sterkere sammenheng mellom den enkeltes arbeidsmiljø og bedriftenes lønnsomhet. De fleste virksomheter møter i stadig større grad utfordringer i form av krav til effektivitet, omstilling og lønnsomhet. Dersom ikke de ansatte involveres og 2

engasjeres blir følgene ofte et dårligere fokus og et mindre effektivt og resultatorientert helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Dette igjen bidrar til redusert effektivitet og lønnsomhet. Ledere, arbeidstakere og tillitsvalgte i offentlig og private virksomheter har alle et ansvar og en rolle for å bidra til et aktivt og systematisk HMS-arbeid. Likevel er det slik at virksomhetene i stadig sterkere grad ser seg tjent med å ansette HMS – koordinatorer/ HMS rådgivere for å følge opp, samordne samt være pådriver i det praktiske arbeidet. Fagskoleutdanning i Helse, miljø og sikkerhet vil være et godt fundament for denne yrkesgruppen. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen HMS-området. Dagens og morgendagens utfordringer innebærer behov for nytenkning, kunnskap og kompetanse. I lys av dette ønsker Studieforbundet AOF Norge å bygge opp et fagskoletilbud innenfor området helse, miljø og sikkerhet. Studieforbundet AOF Norge har tatt utgangspunkt i nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del.

2.0 Mål for fagskoleutdanningen Det overordnede målet for denne utdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard, som på grunnlag av sine kunnskaper og ferdigheter tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med andre HMS aktører i virksomhetene. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre utdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praktisk relatert.

2.1 Studentenes forventete læringsutbytte etter endt fagskoleutdanning: har kunnskap om lov og regelverk på HMS området har kunnskap om bedriftskultur, medarbeiderskap og medarbeiderfokusert ledelse har kunnskap om grunnleggende HMS /arbeidsmiljøfaktorer har basiskunnskap om verdibasert dialog og HMS økonomi har kunnskap om beredskapsplaner og risikovurdering kan planlegge og legge til rette for hovedpunktene i system for systematisk HMS- arbeid har kunnskap om ulike arbeidsmiljøfaktorer og ferdigheter i strategisk planlegging, og kan på dette grunnlaget planlegge og gjennomføre systematisk handlinger basert på faglig og etisk kompetanse. Kan ta initiativ til og ansvar for koordineringen av HMS relaterte planer kan vise forståelse for sammenhengen mellom et godt systematisk HMS-arbeid og lønnsomheten i virksomheten har kunnskap om aktuelt lovverk, politiske og faglige aktører kan dokumentere den samfunnsmessige og bedriftsmessige verdi et systematisk HMS-arbeid har. kan begrunne sine vurderinger på et faglig, etisk og juridisk grunnlag og reflekterer over kontinuerlig forbedring av egen praksis

3.0 Opptakskrav For opptak til utdanningen, og eventuelt til enkeltemner, kreves fullført videregående opplæring. Det stilles ikke krav om ett bestemt programområde for opptak til fagskoleutdanning i Helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det kan i særskilte tilfeller gjøres opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetansen vurderes ut i fra skriftlig innlevert dokumentasjon og eventuelle utfyllende opplysninger fra søkeren, og skal tilsvare det formelle opptakskravet for utdanningen.

Realkompetansevurderingen kan være gjennomført av fylkeskommunen ellers vil fagansvarlig studiekonsulent hos AOF gjennomføre realkompetansevurdering i forbindelse med søknad. Følgende punkter vil da vektlegges: - omfang av yrkespraksis - relevans av utdanning - søkerens egenvurdering I opptakskravet stilles det krav om relevant arbeidserfaring, og i fagskoleutdanningen i HMS vil all utdanning og yrkeserfaring kunne være relevant. Spesielt vil erfaring som verneombud, tillitsvalgt, praksis fra HR-relatert arbeid eller medlem av arbeidsmiljøutvalg telle med ved vurdering av realkompetanse. Også tillitsverv/frivillig arbeid med relevans til HMS vil kunne anses som relevant erfaring. Se forøvrig reglement for fagskoleutdanninger ved Studieforbundet AOF Norge §2.5.1. Studiet er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke fritak for en eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende Emneemner fra tidligere.

4.0 Organisering og vurderingsform Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men tilrettelegges som et deltidsstudium over 2 år. Undervisningen er tilrettelagt med enten en dag pr. uke med 5,5 timer (fra kl. 09.00-14.30) eller med en kveld pr. uke med 4 timer (kl. 17.0021.00) i tillegg til en dag pr. mnd. à 6 timer (kl. 09-15). I løpet av studietiden på to år vil planen for fagskoleutdanningen bestå av fem emner, hvorav et emne med felles innholdsdel, tre fagspesifikke emner og et fordypningsemne.

4.1 Emneinndeling og arbeidsbelastning Basisemne: 14 uker deltid, tilsvarer 7 uker fulltid De fagspesifikke emnene til sammen: 48 uker deltid, tilsvarer 23 uker fulltid Fordypningsemne: 14 uker deltid, tilsvarer 8 uker fulltid Til sammen: 76 uker deltid, tilsvarer 38 uker fulltid Emnene tas normalt i rekkefølge. Oversikt over fordelingen av timer pr. emne i forhold til selvstudium og lærerstyrt undervisning:

Emner

Timer

Emne 1 10 fag-skolepoeng

Arbeidsbelastning

77 t lærerstyrt undervisning 277 200 t gruppearbeid/ selvstudier

Emne 2

88 t lærerstyrt undervisning

12 fag-skolepoeng 288

Emne 3 338 12 fag-skolepoeng

Emne 4 338 12 fag-skolepoeng

Emne 5 14 fag-skolepoeng

329

Totalt 60 fagskolepoengpoeng

1570

200 t gruppearbeid/ selvstudier

Innhold

Basisemne • Studieteknikk • Kommunikasjon og samhandling • Grunnelementer i HMS arbeidet Regelverk, roller, systematikk og HMS økonomi • Lov og regelverk • Ansvar og myndighet, roller og oppgaver • Systematisk HMS-arbeid • Kjemikaliehåndtering • HMS-økonomi • Sikkerhet og beredskap

88/ t lærerstyrt undervisning 250 t gruppearbeid/ selvstudier

Arbeidsmiljøfaktorer • Fysiske faktorer • Psykososiale faktorer • Biologiske faktorer • Annet

88 t lærerstyrt undervisning 250 t gruppearbeid/ Selvstudier

Strategisk HMS-arbeid • Medarbeiderskap • Kommunikasjon, arbeidsformer og metode • Strategisk arbeid i praksis

10 t lærerstyrt Avslutningsoppgave med selvvalgt fordypningstema undervisning 10 t veiledning 309 t gruppearbeid/ Selvstudium/arbeid med fordypningsoppgave

4.2 Arbeidsformer Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene, og skal være nært til studentenes egne erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Det skal være varierte undervisningsformer gjennom studiet. Det pedagogiske opplegget i emnene skal være tilpasset forventet læringsutbytte. Undervisningsformene skal trene studenten i selvstendig arbeid og i å jobbe sammen med andre i grupper. Studenten skal også aktiviseres og trenes i å anvende fagkunnskapen aktivt. Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ, og tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Videre skal arbeidsformene som benyttes bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i kollokviegrupper. Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Hensikten er at studentgruppene skal være:  produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper  utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk  redskap for egen vekst og utvikling

4.3 Ansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Fagansvarlig sin rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

4.3 Bruk av It’s Learning som læringsplattform Som et supplement til tradisjonell klasseromsundervisning vil studentene gis tilgang til å kunne benytte It`s learning som en læringsplattform. Studentene vil få tilgang til og tilbud om opplæring i it`s learning. It`s learning er et enkelt og oversiktlig kommunikasjons- og oppfølgingsverktøy. På it`s learning vil faglærer legge ut timeplaner, semesteroversikt, fagstoff, arbeidsoppgaver og henvisninger til aktuelle lenker. It`s learning gjør det også enkelt for studentene å opprettholde kontakt med administrasjon, faglærer og medstudenter.

4.4 Teoretiske studier I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger som rollespill, øvelser, samtalegrupper, diskusjoner, veiledede grupper og forelesninger. Det opprettes kollokviegrupper, hvor arbeidet er obligatorisk og forpliktende. Resultater fra gruppene presenteres i plenum. Det gis veiledning i gruppene. Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige som område for prosjekt og arbeid i gruppene. Det arbeides med disse temaene i grupper, og resultatet legges frem for medstudentene. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet.

4.6 Fordypningsoppgaven Arbeidet med fordypningsoppgaven starter mot slutten av emne 4. Innen fastsatt tidspunkt må studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde foreløpig problemstilling med begrunnelse og litteraturoversikt samt fremdriftsplan. Dette godkjennes av veileder innen 14 dager. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid ved slutten av studiet Det oppnevnes veileder og det gis inntil 10 timers veiledning pr. besvarelse. 4 timers veiledning er obligatorisk. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledningstidspunkt hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd.

4.7 Oppgaveseminar I tillegg til eller som alternativ til individuell veiledning kan det arrangeres oppgaveseminarer etter nærmere avtale. På oppgaveseminarene skal studentene presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for de som legger fram, og de som er deltakere.

5.0 Vurderings- og eksamensordning Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens mål, innhold, undervisningsform og arbeidsform.

5.1 Emnevurdering Det settes en emnekarakter for hvert emne som avsluttes. På slutten av hvert emne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering av emnet. 8

Studentene skal få utlevert tema for oppgave tidlig i emnet slik at studentene har god tid til å arbeide med oppgaven. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. De karaktergivende emneoppgavene vurderes av to interne sensorer.

5.2 Obligatoriske oppgaver i teoriemnene Studentene danner kollokviegrupper som under teoriemnene arbeider med oppgaver. Oppgavene gis i form av en situasjonsbeskrivelse eller annen tekst. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Besvarelsen skal synliggjøre hvilke kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet legges frem i plenum for de andre studentene.

5.3 Fordypningsoppgave For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studenten ha bestått kravene i teoriemnene. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave) etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven utarbeides fortrinnsvis i grupper på inntil 4-5 studenter. I vurderingen av fordypningsoppgaven skal det legges vekt på mål og hovedmomenter fra teoriemnene. Fordypningsoppgaven vurderes etter skalaen A F, med A som beste resultat og F som ikke bestått. Karakteren på skriftlig del av fordypningsoppgaven kan justeres en karakter opp eller ned, avhengig av i hvilken grad studenten mestrer å forsvare oppgavens faglige innhold og nivå i forbindelse med muntlig eksaminering. Besvarelsene sensureres av en ekstern og en intern sensor. Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier: 1. Faglig rettet. Oppgaven skal gjenspeile problemområder innenfor den aktuelle fagskoleutdanningen. Kunnskap fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving. 2. Selvstendighet. Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. 3. Oppgavelikhet. Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. 4. Omfang. Besvarelsen skal være på ca. 6000 ord (+/- 10 %) etter utlevert mal. 5. Innlevering. 9

Besvarelsen leveres til skolens ekspedisjon i 2 eksemplarer innen fastsatt tid.

5.4 Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av: Fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen. For fullført studium utstedes vitnemål. Dersom studenten har tatt enkelte emner, eller ikke har fullført /bestått hele utdanningen, utstedes det emnebevis.

5.5 Karakterskala Ved eksamen og emnevurdering benyttes bokstavkarakterer, med karakterskalaen A, B, C, D, E, og F der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått. .

5.6 Vitnemål Vitnemål gis som dokumentasjon for bestått og fullført fagskoleutdanning. Vitnemålet skal omfatte de emner, med tilhørende emner, som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i fagskolepoeng og de karakterer som er oppnådd. På vitnemålet skal også fagfelt samt tittel på fordypningsoppgave framgå.

6.0 Innhold i fagskoleutdanningen Utdanningstilbudet består av følgende fem teoriemner:

6.1 Emne 1: Basis – 14 uker 1a. Studieteknikk a. Prosjekt og utviklingsarbeid b. Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging c. Refleksjon og refleksjonsmodeller d. Metode og presentasjon e. Bruk av læringsressurser 1b. Kommunikasjon og samhandling 1c. Grunnelementer i HMS arbeidet a. Begreper og terminologi b. Menneskesyn og forståelse c. Etikk og verdier d. Sikkerhet e. Bedriftskultur f. Medarbeiderskap og medarbeiderfokusert ledelse Studentenes forventede læringsutbytte etter emne 1: har kunnskap om studieteknikk og bruk av læringsressurser har kjennskap til grunnleggende kommunikasjonsformer har god kjennskap til grunnelementene i HMS arbeidet har evne til å kommunisere og samhandle med andre kan planlegge og gjennomføre en presentasjon på tema inklusive valg av metode og verktøy har forståelse for hva som fremmer og hemmer god kommunikasjon har forståelse for grunnelementene i HMS arbeidet

Arbeidskrav

Vurdering

Innlevering av skriftlig arbeid i gruppe. Kort presentasjon i plenum.

Skriftlig arbeid vurderes med karakteren A-F. I tillegg gis en skriftlig tilbakemelding fra lærer. Presentasjon er obligatorisk, men ikke karaktergivende.

Litteratur: Tittel

Forfatter

Sider

Obligatorisk

Anbefalt

58 X Arbeidsmiljøutdanningen - Torgrim Kokaas m.fl. basishefte Karla Smith 152 X Presentasjonsteknikk Greta Marie Skau 168 X Gode fagfolk vokser Kjell G Rosland 96 X Muntlig kommunikasjon i arbeidslivet 381 X Kommunikasjon for ledere Brønn, Peggy Simcic og Jan Ketil Arnulf (red.) og organisasjoner Per Haugen 160 X Medarbeiderskap I tillegg til oppgitt litteratur vil det bli supplert med notater/presentasjoner fra de ulike lærerne. Dette legges ut på It`s learning.

6.2 Emne 2: Regelverk, roller, systematikk og HMS-økonomi – 16 uker 2a. Lov og regelverk a. Definisjoner b. Arbeidsmiljøloven c. Annet HMS relevant regelverk 2b. Ansvar og myndighet, roller og oppgaver 2c. Systematisk HMS arbeid a. Krav til systematisk HMS arbeid b. Metodebruk c. Kvalitet, kvalitetssystemer og kvalitetsledelse d. HMS systemer e. Utarbeidelse av HMS rutiner f. Kartleggingsmetoder g. Skade- og ulykkesgranskning h. Rapporteringssystemer i. Avvikshåndtering j. Dokumentasjon k. Revisjoner 2d. Kjemikaliehåndtering a. Merking b. Sikkerhetsdatablader og stoffkartotek c. ADR 12

2e. HMS økonomi a. Modeller og metoder b. Verdidrivende dialog c. For- og etterkalkyler 2f. Sikkerhet og beredskap a. Risiko og risikovurdering b. Varsling og varslingsrutiner c. Brann-, beredskaps- og rømningsplaner d. Statistikk på personskader Studentenes forventede læringsutbytte etter emne 2: har kunnskap om lov og regelverk på HMS området har kjennskap til bruk av verdidrivende dialog har god kjennskap til ansvar, myndighet, roller og oppgaver kan gjøre rede for kravene til stoffkartotek og kjemikaliehåndtering har god kjennskap til kvalitets- og HMS systemer kan gjøre rede for bruk av statistikk for personskader (H, TRI og F verdi) kan planlegge og sette opp en mal for HMS system med henvisninger og linker til relevante lov- og forskrifter kan gjennomføre en kartlegging og sette opp en enkel handlingsplan for systematisk HMS arbeid kan planlegge og gjennomføre for- og etterkalkyler ved HMS tiltak har kjennskap til beredskapsplaner kan utarbeide en rømningsplan kan gjennomføre en risikovurdering har forståelse for krav til systematisk HMS arbeid har forståelse for metodebruk og dokumentasjonskrav har forståelse for viktigheten av en helhetlig og systematisk tenkning i HMS-arbeidet

Arbeidskrav

Vurdering

Innlevering av skriftlig individuelt arbeid på tema systematisk HMS arbeid.

Individuelt skriftlig arbeid vurderes med karakteren A-F. I tillegg gis skriftlig tilbakemelding fra lærer på både individuelt skriftlig arbeid og på obligatorisk gruppeoppgave. 13

Litteratur: Tittel

Forfatter

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. kap 1-14 + 18 -20 Arbeidsmiljøkriminalitet Det mørke arbeidslivet. Menneskehandel, arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping Metoder for bedre arbeidsmiljø HMS Økonomi

Børre Pettersen Atle Sønsteli Johansen

218

Rune Bård Hansen Torgny Hasås (red)

261 272

Peter Chr. Koren, Preben Hempel Lindøe Chris Ottesen Christian Rafn www.lovdata.no – relevante lover og forskrifter

180

Aktuelle nettsider:

Sider

Obligatorisk

Anbefalt

www.arbeidstilsynet.no www.regelverk.no www.kuba.no www.dsb.no www.idebanken.org www.hms-portalen.no

I tillegg til oppgitt litteratur vil det bli supplert med notater/presentasjoner fra de ulike lærerne. Dette legges ut på It`s learning.

6.3 Emne 3: Arbeidsmiljøfaktorer – 16 uker 3a. Fysiske faktorer a. Inneklima b. Kjemikalier c. Støy d. Ergonomi e. Fysisk aktivitet f. Førstehjelp 3b. Psykososiale faktorer a. Definisjon b. Arbeidsorganisering c. Omorganisering og endringsprosesser d. Stress, press, utbrenthet e. Trusler/vold f. Alenearbeid g. Mobbing/trakassering 14

3c. Biologiske faktorer a. Eksponering b. Smittsomme og ikke smittsomme faktorer c. Eksempler og forekomst 3d. Annet a. Inkluderende arbeidsliv b. Arbeidstid og helse c. Konflikter på arbeidsplassen d. Personvern. Kontroll og overvåking e. Varsling f. Utfordringer knyttet til arbeidsinnvandring, utenlandsk arbeidskraft og sosial dumping Studentenes forventede læringsutbytte etter emne 3: har kunnskap om de grunnleggende arbeidsmiljøfaktorene har god kjennskap til hva som fremmer og hemmer et godt arbeidsmiljø har evne til å skille ulike arbeidsmiljøfaktorer kan planlegge og gjennomføre kartlegging kan sette opp en handlingsplan og vurdere effekt på gitt tema har forståelse for de grunnleggende arbeidsmiljøfaktorene og hva som kjennetegner dem samt spesielle utfordringer knyttet til bruk av utenlandsk arbeidskraft og begrepet sosial dumping

Arbeidskrav

Vurdering

Innlevering av skriftlig arbeid i gruppe. Kort individuell muntlig presentasjon av del fra gruppearbeidet.

Skriftlig arbeid vurderes med karakter fra A til F. I tillegg gis skriftlig tilbakemelding fra faglærer. Muntlig framlegg er obligatorisk men ikke karaktergivende.

Litteratur: Tittel

Forfatter

Sider

Arbeidsmiljøutdanningen – Temamodul Folkeskikk og uskikk på jobben

Torgrim Kokaas m.fl.

110

Jan Atle Andersen

165

Obligatorisk

Anbefalt

X X

Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet Sosial dumping Arbeidsmiljø og HMS

Ståle Einarsen Harald Pedersen

354

Jan-Erik Støstad Bjørn Willadsen

154 240

Aktuelle nettsider

www.lovdata.no – relevante

X X X

lover og forskrifter www.arbeidstilsynet.no www.hms-portalen.no www.idebanken.org www.inkluderende.no www.nettopp.aof.no www.ruskompetanse.no

I tillegg til oppgitt litteratur vil det bli supplert med notater/presentasjoner fra de ulike lærerne. Dette legges ut på It`s learning.

6.4 Emne 4: Strategisk HMS-arbeid – 16 uker 4a. Medarbeiderskap a. Lærende organisasjon b. Medarbeiderfokusert lederskap c. Forandringskompetanse 4b. Kommunikasjon, arbeidsformer og metode 4c. Strategisk arbeid i praksis a. Visjon b. Målsettinger c. Valg d. Planlegge Studentenes forventede læringsutbytte etter emne 4: har kunnskap om hva som kjennetegner lærende organisasjoner har kjennskap til medarbeiderskap og medarbeiderfokusert lederskap har god kjennskap til praktisk strategisk arbeid har evne til å beskrive medarbeiderfokusert lederskap i praksis knyttet til case kan planlegge og beskrive tiltak for å oppnå målsettinger i henhold til visjon på et avgrenset område

har forståelse for sammenheng mellom strategisk HMS arbeid og medarbeiderskap har forståelse for elementer og sammenheng i strategisk planlegging

Arbeidskrav

Vurdering

Innlevering av skriftlig arbeid i gruppe. Kort individuell muntlig presentasjon av del fra gruppearbeidet.

Skriftlig arbeid vurderes med karakter fra A til F. I tillegg gis en skriftlig tilbakemelding fra faglærer. Muntlig framlegg er obligatorisk men ikke karaktergivende.

Litteratur: Tittel

Forfatter

Dynamiske og lærende organisasjoner Strategi - en innføring

Eirik J. Irgens

238

Göran Roos, Georg von Krogh, Johan Roos m.fl. Bjarne Berg Wig

318

Lean. Ledelse for lærende organisasjoner Prosjektarbeid. Utviklings- Harald Westhagen og endringskompetanse Aktuelle nettsider

www.lovdata.no – relevante lover og forskrifter www.arbeidstilsynet.no www.hms-portalen.no

Sider

Obligatorisk

Anbefalt

X 352

I tillegg til oppgitt litteratur vil det bli supplert med notater/presentasjoner fra de ulike lærerne. Dette legges ut på It`s learning.

6.5 Emne 5: Fordypning i Helse, miljø og sikkerhet – 14 uker Studentene skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid. Emnet for fordypningsarbeidet skal være praksisrettet, forankret i relevant teori samt konkret være knyttet til praksis og ett eller flere tema i utdanningens Emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Fordypningsoppgaven skal fortrinnsvis gjennomføres i gruppe.

Studentenes forventede læringsutbytte etter emne 5: kan fordype seg innenfor et valgt tema kan innhente, vurdere og bearbeide teori kan drøfte sammenhengen mellom teori og praksis kan systematisere, utvikle og formidle erfaringsbasert kunnskap

har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse kan bidra til faglig utvikling på egen arbeidsplass

Arbeidskrav

Gjennomføre fordypningsarbeidet med etterfølgende muntlig eksaminering.

Vurdering I vurderingen av fordypningsoppgaven skal det legges vekt på mål og hovedmomenter i teoriemnene. Karakteren på skriftlig del av fordypningsoppgaven kan justeres en karakter opp eller ned, avhengig av i hvilken grad studenten mestrer å forsvare oppgavens faglige innhold og nivå i forbindelse med muntlig eksaminering. Besvarelsene sensureres av en ekstern og en intern sensor. Fordypningsoppgaven vurderes etter skalaen A - F, med A som beste resultat og F som ikke bestått.

Vedlegg Vedlegg 1: Obligatorisk litteratur i studieperioden Tittel

Forfatter

Sider

Emne

Arbeidsmiljøutdanningen – basishefte 978-82-7273-380-2 AOF/Angerman 2012 Gode fagfolk vokser 13 9788202243401 Cappelen Akademisk Forlag 2011 Medarbeiderskap 85-05-32532-4 Gyldendal Arbeidsliv 2003

Torgrim Kokaas m.fl.

Greta Marie Skau

168

Per Haugen

160

Presentasjonsteknikk 788205490383 Gyldendal Arbeidsliv 2017 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. kap 1-14 + 18 -20 978 -82-0540-181-5 Gyldendal Arbeidsliv 2014 Det mørke arbeidslivet 978-82-0550-579-7 Gyldendal Arbeidsliv 2017 Metoder for bedre arbeidsmiljø 978-82-05448995 Gyldendal Arbeidsliv 2013 HMS Økonomi Angermann Forlag – høsten 2014 Arbeidsmiljøutdanningen – Temamodul 978-82-7273-382-6 AOF/Angerman 2012 Sosial dumping 978-82-05-45756-0 Gyldendal Arbeidsliv 2013 Arbeidsmiljø og HMS Gyldendal Arbeidsliv - høsten 2014

Karla Smith

152

Børre Pettersen Atle Sønsteli Johansen

218

Torgny Hasås (red.)

272

Peter Chr. Koren, Preben Hempel Lindøe Chris Ottesen Christian Rafn Torgrim Kokaas (red.)

180

110

Jan-Erik Støstad

154

Bjørn Willadsen

240

Totalt antall sider:

2214

Vedlegg 2: Anbefalt litteratur i studieperioden Tittel

Forfatter

Sider

Emne

Muntlig kommunikasjon i arbeidslivet 13 9788256224777 NKI Forlaget 2000 Kommunikasjon for ledere og organisasjoner 978-82-450-1426-6 Fagbokforlaget 2013 Arbeidsmiljøkriminalitet 978-82-054-4899-5 Økokrim Folkeskikk og uskikk på jobben 13 9788230000540 Barkas Forlag 2004 Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet 978-82-10-04920-0 Gyldendal Arbeidsliv 2007

Kjell G Rosland

Brønn, Peggy Simcic og Jan Ketil Arnulf (red.) Rune Bård Hansen

381

Jan Atle Andersen

165

Ståle Einarsen Harald Pedersen

354

261

Jobbhelsa (oppslagsverk) 978-82-05-39183-3 Gyldendal Arbeidsliv 2012 Dynamiske og lærende organisasjoner 978-82-45-00822-7 Fagbokforlaget Strategi – en innføring 978-82-05-38361-6 Gyldendal Akademisk 2008

Ørn Terje Foss

500

alle

Eirik J. Irgens

238

Gøran Roos m.fl.

318

Totalt antall sider:

2313

Vedlegg 3: Retningslinjer for arbeid med fordypningsoppgave Den skriftlige oppgaven skal bidra til at studenten: • fordyper seg i et tema/problemstilling innen arbeidsfeltet, og viser faglig innsikt i det valgte problemkompleks • øker sin forståelse av helse – og oppvekstfaglig arbeid rettet mot barn med særskilte behov. • bidrar til å styrke eget fagområde, samt å ivareta det faglige aspektet og se nødvendigheten av flerfaglig samarbeide, både på det teoretiske og praktiske plan • oppøver og videreutvikler evnen til selvstendig systematisk tenkning og kritisk vurdering • oppøver evnen til skriftlig fremstilling, og får trening i tenkemåte og metode ved å gjennomføre et selvstendig arbeid

Valg av tema og problemformulering Studenten velger selv tema og problemstilling. Mulighet for praktisk gjennomføring og etiske vurderinger må vektlegges. I fordypningsoppgaven er følgende punkter sentrale: • utforming av problemstilling • presentasjon og formidling • refleksjon og drøfting

Etiske hensyn Studenten har taushetsplikt om informasjon hun/han måtte få gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven. Planen for fordypningsoppgaven skal forelegges veileder for godkjenning. Studenten har ansvar for at data anonymiseres. Dette omfatter også egne erfaringer som eventuelt benyttes i oppgaven.

Vedlegg 4: Mal for fordypningsoppgave 1. Forside: navn på utdanning, navn på studiested, tema og problemformulering, navn på gruppemedlemmer og dato (evt. bilde, dikt el. kan benyttes, gjerne noe som har relevans til oppgaven). 2. Forord (for dem som velger det): Vil dere takke noen gjør dere det her. 3. Innholdsfortegnelse med sidehenvisning 4. Innledning (her begynner sidetallene): • Tema og problemstilling • Begrunnelse for valg av tema og problemstilling • Begrensing/avgrensing av oppgaven • Begrepsavklaring: her forklares faguttrykk 5. Teoridel: Dette er oppgavens faktadel. Her sier dere noe om hva bøker, tidsskrifter og andre kilder sier om temaet og problemformuleringen dere har valgt. Skriv i parentes hvor dere har hentet stoffet fra/årstall (Eks. Cullberg, 99). Her kan du bruke sitater om det er spesielle ting du ønsker å få fram. Ren avskrift skal stå i "hermetegn". Dersom du bruker egne definisjoner, skriver du det slik: (egen def.). 6. Drøfting/refleksjon DRØFTING: Her skal dere vise at dere forstår og kan bruke det dere har samlet av stoff. Forklar hva dere fant og diskuter funnene på papiret, med det menes resultater, teori, framdrift, kritiske vurderinger, feilkilder. Det gjør dere ved å nevne ulike måter funnene kan tolkes på. Dersom det dere har funnet bare gjelder noen få personer, eller en undersøkelse bare gjelder et lite antall personer, bør dere nevne det og ta forbehold om at svarene kanskje ikke er representative for større grupper. Dersom det dere har funnet bare tar utgangspunkt i en kilde, bør det tas med i drøftingen. Sammenlign eventuelt med det dere fant ut i teoridelen. Ta gjerne med egne erfaringer fra praksis når dere drøfter.

ETISK REFLEKSJON: Etiske refleksjon er viktig i all oppgaveskriving. Dette kan for eksempel være refleksjoner og / eller dilemmaer som du ønsker å si noe om, gjerne også om det er noe som berører deg. 7. Konklusjon/avslutning Stemmer teori og praksis overens? Her skal du si noe om du fant svaret på problemformuleringen din, og i tilfelle hva. Du kan også gi en kort oppsummering av oppgaven. Fikk du svar på problemformuleringen din? Pass på at konklusjonen ”henger sammen med” problemformuleringen. 8. Litteraturliste I litteraturlista skal du ta med alle kilder du har brukt. Lista skal føres alfabetisk. Ta med forfatternavn, årstall, tittel på boka eller artikkel Eks: Cullberg, J (1999): Dynamisk psykiatri, Oslo, Gyldendal forlag Internettadresser føres i sin helhet. Et eksempel: http://www.filosofi.no/etikk.html Vedlegg: Dersom du har valgt å ha med vedlegg skal det legges ved helt til slutt. Ta kun med vedlegg som har relevans til det du skriver om og som er med å utdype oppgaven. Fordypningsoppgaven skal videre ha disse kriteriene: a. Linjeavstand: 1,5 b. Skriftstørrelse: 12 i tekst. Skriftstørrelse 14 ved overskrifter c. Skrifttype: Times New Roman. Fet skrift i overskrifter og/eller utheving i tekst kan benyttes d. Lengde 6000 ord (+/- 10 %)

Vedlegg 5: Vurderingskriterier for fordypningsoppgaven Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier: 1. Faglig rettet Oppgaven skal gjenspeile problemområder innen arbeidsfeltet. Kunnskap fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving. 2. Selvstendighet Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig og kritisk med drøfting av standpunkter og påstander. 3. Oppgavelikhet Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. 4. Omfang Besvarelsen skal være på 6000 ord (+/- 10 %). 5. Innlevering Besvarelsen leveres til skolens ekspedisjon i 2 eksemplarer innen fastsatt tid. Den leveres i tillegg på It`s learning..

Vedlegg 6: Karaktergradene i fagskolestudiet I fagskoleutdanningen gis det bokstavkarakterer i en gradert skala fra A - F, der A er beste resultat og E er dårligste ståkarakter – karakteren F er ikke bestått. Bruken av karaktergrader må ses i forhold til grad av måloppnåelse. Nedenfor er det formulert en rettledende og generell omtale av karaktergrader, som skal brukes ved karaktersetting av eksamensoppgaver og praksisrapport. Karaktergradene må brukes konkret i forhold til det vurderingsgrunnlaget og de kriteriene som er aktuelle, med utgangspunkt i fagene og den foreliggende planen for studiet. Hver karaktergrad kan generelt omtales slik: Symbol Betegnelse

Fremragende

Meget god

God

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Når karakterer skal fastsettes, kan det i noen tilfeller være til hjelp å gjøre en første inndeling ut fra tre kategorier: • over middels/høy grad av måloppnåelse (karakterene A og B) • middels grad av måloppnåelse (karakterene C og D) • under middels/liten grad av måloppnåelse (karakterene E og F) Karakterer fra A til F kan så fastsettes etter at en mer nøyaktig har vurdert graden av måloppnåelse hos hver enkelt student.