Kr
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022 Rapport om bærekraftsarbeid blant små og mellomstore banker
Kristine Øvrebø Partner, Leder Bank & finans
Ann-Cathrin Hoffmann Senior Manager, Leder Bærekraftig finans
Forord For tredje året på rad har BDO gjennomført bærekraftundersøkelsen blant små og mellomstore banker. Undersøkelsen ble sendt ut i januar til 111 banker, og 57 banker har svart på undersøkelsen. Vi ønsker å rette en stor takk til alle dere som deltok og delte informasjon med oss. Den gode deltagelsen betyr at resultatene i denne rapporten gir deg et godt bilde på status for bærekraftarbeidet i små og mellomstore banker i det norske markedet. Rapporten er delt inn i fire hovedkategorier: • Bærekraftsstrategi • ESG i et kundeperspektiv • Grønne produkter • Rapportering Resultatene viser at bankene har økt sitt fokus på bærekraft ytterligere i alle disse kategoriene. Flere banker enn i fjor melder om gjennomførte tiltak eller økt betydning av de ulike temaene. Vi ser også at bankene jobber bredt med problemstillingen og setter det sammen til et helhetlig arbeid som starter med strategi og slutter med rapportering.
Vi var særlig spent på svaret fra bankene på det nye spørsmålet om organisering av bærekraftarbeidet. Her ser vi en tydelig profesjonalisering av arbeidet med dedikerte ressurser og bred forankring i ledelsen. Denne profesjonaliseringen henger ofte sammen med størrelsen på banken, men vi ser også tegn til at små banker har en slik organisering. Alt i alt tegner undersøkelsen et bilde av en bransje som tar bærekraft på alvor. Bransjen spiller en nøkkelrolle i transformasjonen til en lavutslippsøkonomi. Undersøkelsen viser tydelig at dette ikke overlates til de store bankene med god tilgang på ressurser. Små og mellomstore banker i det norske markedet tar sin del av ansvaret og utnytter sine muligheter. Med dette bør bankene være en svært relevant og god sparringspartner for sine kunder i deres omstilling til en mer bærekraftig økonomi. Vi håper rapporten gir deg enda bedre innsikt i bankenes bærekraftsarbeid, og at dette gir deg inspirasjon til nye løsninger for eget arbeid.
*Tabeller og grafer som er merket med stjerne i rapporten gjengir resultater hvor bankene kunne gi flere svar (spørsmål med flervalgsmulighet) BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
4
Om bankene i undersøkelsen
For tredje året på rad har BDO kartlagt status på bærekraftsarbeidet blant små og mellomstore banker. I tillegg har vi bedt bankene kategorisere seg selv i henhold til størrelse på forvaltningskapital, geografisk plassering og organisering av bankens bærekraftarbeid. Det siste punktet er nytt av året. Hensikten med kategoriseringen er å se nærmere på hvorvidt størrelse, geografi eller organisering har en sammenheng med bankenes bærekraftarbeid.
57
Fakta fra undersøkelsen • Bankene som har deltatt representerer hele spekteret av små og mellomstore banker
norske banker har svart på undersøkelsen
• Alle geografiske områder er representert og Øst (Viken og Innlandet) er regionen med flest respondenter
Bankenes størrelse målt i forvaltningskapital i MRD NOK
• Det er flest banker som har svart i gruppen mellom 5 og 10 milliarder i forvaltningskapital.
• 56 % av bankene plasserer ansvar for
bærekraftsarbeid hos roller som også har andre oppgaver og ansvarsområder. - Av disse har 31 % plassert ansvar for bærekraftsarbeidet hos kommunikasjonsansvarlig
• 46 % har en egen bærekraftskomité/utvalg • 25 % har en separat 100 %-stilling med ansvar for bærekraftsarbeidet
• 5 % har ingen med formelt ansvar for bærekraft 5
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
35 % 30 %
32 % 26 %
26 %
25 % 20 %
16 %
15 % 10 % 5% 0%
Under 5
5 til 10
10 til 30
Over 30
Andel respondenter fordelt på region Øst: Viken, Innlandet Sør: Agder, Telemark og Vestfold, Rogaland Nord: Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag Vest: Vestland, Møre og Romsdal Oslo: Oslo
30 %
Regioninndelingen er gjort av hensyn til respondentenes anonymitet og for å sikre en jevn fordeling av respondenter per region.
5%
30 % 25 %
25 % 20 %
18 %
18 %
15 % 11 %
10 %
0%
Øst
Sør
Nord
Vest
Oslo
Organisering av bærekraftsarbeidet i banken* Banken har en egen bærekraftskomité
60 %
Banken har en separat 100 % stilling dedikert til arbeid med bærekraft (bærekraftsansvarlig)
50 %
Arbeid med bærekraft inngår som en del av en annen rolle i banken (f.eks. kommunikasjonsansvarlig, HR-ansvarlig osv.)
56 % 46 %
40 % 30 %
Arbeid med bærekraft er en integrert del til hver leder av bankens øverste ledergruppe
20 %
Banken har ingen med formelt ansvar, men noen har tatt initiativ på egenhånd
10 %
Annet
0%
25 %
28 %
5%
4%
Hvilken rolle inngår arbeidet med bærekraft i? Moden organisering
50 %
44 %
40 % 31 %
30 % 19 %
20 %
0%
Enkel organisering 6%
10 % 0,0 % HR-ansvarlig
Vi anser at banken har en moden organisering av bærekraftsarbeidet dersom banken har en separat 100% stilling for bærekraft og/eller dersom banken har en egen bærekraftskomité.
CFO/økonomi- Ansvarlig for Risikostyringskommunikasjon ansvarlig ansvarlig eller marked
Annet
Vi anser at banken har en enkel organisering av bærekraftsarbeidet dersom ingen har et formelt ansvar for bærekraftsarbeidet eller kun èn person har bærekraft som tilleggsoppgave uten støtte fra andre ressurser i banken.
Banker som oppgir ”annet” nevner ofte at bærekraft inngår i rollen som kredittsjef
Vår vurdering
Vi har mottatt svar fra banker i alle landets fylker. Vi observerer at omfang og status for bankenes arbeid varierer med bankenes størrelse. Bankene med størst forvaltningskapital har kommet betydelig lenger i sitt bærekraftsarbeid. Dette samsvarer med fjorårets undersøkelse. De geografiske trendene vi observerte i fjorårets undersøkelse er ikke til stede i år. Vi ser ingen tydelige forskjeller mellom regionene.
Nytt av året er spørsmålet knyttet til bankens organisering av bærekraftsarbeidet. Her ser vi at bankene med en mer moden organisering av bærekraft tenderer å ligge noe foran de øvrige bankene. Det må imidlertid påpekes at størrelse og modenhet korrelerer, og at det kan antas at størrelse også påvirker hvordan banken er organisert. Vi ser likevel at små banker med mer moden organisering er lenger fremme i bærekraftsarbeidet enn små banker med en enkel organisering.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
6
Bærekraftstrategi
Har banken utarbeidet en egen strategi for bærekraftsarbeidet?
Fakta fra undersøkelsen • 72 % har utarbeidet en egen strategi for bankens bærekraftsarbeid
Nei 4% Nei, men banken har det på agendaen 25 %
• 25 % har på agendaen å utarbeide en egen strategi for bankens bærekraftsarbeid
• 42 % har tilgjengeliggjort sin Ja, offentlig publisert 42 %
bærekraftstrategi eksternt
• 84 % har bærekraft som en del av sin strategi • 31 % har bærekraft som ett av de viktigste elementene i strategien
Ja, internt kommunisert 30 %
• 53 % har bærekraft som ett av mange elementer i strategien
• 5 % har ikke tatt stilling til dette enda, men har det på agendaen
7
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
Strategi Bærekraft er et strategisk tema for bankene. Integrasjon av bærekraft i forretningsstrategien gir et godt utgangspunkt for å bidra til den bærekraftige utviklingen, og til å aktivt håndtere risikoer og muligheter som oppstår for banken som følge av omstillingen til en bærekraftig økonomi. Vi har derfor i år som i fjor stilt flere spørsmål om hvordan bankene håndterer bærekraft i sin strategi. Nytt av året er at vi har spurt hvorvidt bankene har en egen strategi for bærekraftarbeidet og hvordan denne er publisert.
Vår vurdering 84% av bankene har bærekraft som en del av sin strategi. Dette er en ytterligere økning fra i fjor hvor 79% av bankene oppga dette. Flere av bankene som tidligere hadde dette på agendaen oppgir at de nå befinner seg i en pågående prosess for dette. Av bankene som har bærekraft som en del av sin strategi, er det en særlig økning i banker som oppgir bærekraft som ett av de viktigste strategiske elementene.
72% av bankene har utarbeidet en egen bærekraftsstrategi og over halvparten av disse har publisert strategien eksternt. Vi tolker disse resultatene som et tegn på at det er stor enighet blant bankene om at bærekraft er et strategisk tema, og hvor det er viktig å kommunisere egne vurderinger og planer ut til sine interessenter. I tillegg ser vi av svarene at de største bankene i undersøkelsen og bankene med moden organisering har kommet noe lenger med dette arbeidet sammenlignet med de mindre bankene. Ressurssituasjonen i bankene ser derfor ut til å spille en rolle for dette området
Har banken tatt stilling til hvilken rolle bærekraft skal spille for bankens strategi?
60 %
53 % 53 %
50 % 38 %
40 % 31 %
30 %
26 %
24 %
21 % 20 %
17 % 9 % 11 %
10 %
2020
12 %
2021
5% 0%
0% Bærekraft er ett av de viktigste elementene i bankens strategi
Bærekraft er ett av mange elementer i bankens strategi
Nei, men prosessen pågår
Nei, men banken har dette på agendaen
0%
0%
2022
Nei
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
8
FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 20301. FNs bærekraftsmål består av 17 mål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn mot bærekraftig utvikling. Mange banker velger å forankre bærekraftstrategien gjennom å fokusere på et utvalg av de målene som banken anser som mest relevante, og som den ønsker å arbeide videre med. Dette gir et godt utgangspunkt for å knytte tiltak til målsetningene for bærekraft og gir grunnlag for tydelig kommunikasjon utad.
Fakta fra undersøkelsen
63 %
95 %
har allerede valgt bærekraftsmål
av bankene som ikke har valgt mål er i ferd med å velge eller har det på agendaen
Bankene velger i snitt fire mål som de ønsker å jobbe med
Har banken tatt stilling til hvilken rolle bærekraft skal spille for bankens strategi? 70 % 63 % 60 %
57 %
50 % 40 %
36 % 29 %
30 %
29 % 26 %
20 %
19 % 14 %
16 %
10 %
2020 10 % 2021
0%
0% Ja
9
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
Nei, men prosessen pågår
Nei, men banken har dette på agendaen
1 https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
Nei
2% 2022
Målene banker har identifisert som relevante for sin drift og utvikling. 2021 til venstre (i parantes), 2022 til høyre
ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST
(85%) 89 %
SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE
BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN
(62 %) 64 %
ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON
(41 %) 42 %
(24 %) 28 %
GOD UTDANNING
GOD HELSE OG LIVSKVALITET
(33 %) 14 %
(12 %) 14 %
Vår vurdering
Blant respondentene oppgir 63 % at de allerede har tatt stilling til hvilke av FNs bærekraftsmål som er relevante for bankens drift og utvikling. Dette er en økning fra 57 % i fjorårets undersøkelse, og viser at et sterkt flertall av bankene fortsatt anser målene som et godt utgangspunkt for sitt bærekraftsarbeid. Av svarene ser vi at det er god variasjon i valg av bærekraftsmål, men at de fem mest valgte målene fortsatt er de samme som i fjor. Vi tolker dette som at disse målene er typiske bransjemål hvor banker kjenner seg godt igjen i sitt arbeid. Vi ser at satsningen på likestilling mellom kjønnene står sterkt. Blant respondentene som har valgt mål oppgir 58 % at de har
STOPPE KLIMAENDRINGENE
(52 %) 64 %
INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR
(21 %) 25 % FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER
(6 %) 11 %
LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE
(47 %) 58 %
MINDRE ULIKHET
(6 %) 17 % REN ENERGI TIL ALLE
(6 %) 6 %
valgt mål 5, Likestilling mellom kjønnene som ett av sine relevante mål. Dette er en økning fra 47 % i fjorårets undersøkelse. Denne økningen kan være et resultat av et forsterket fokus på likestillingsarbeid i bank- og finansbransjen. I tillegg til oppdatering av generelt lovverk for bedrifter gjennom for eksempel styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten, har bransjen tatt egne grep. Det har blitt gjennomført flere målrettede aktiviteter som eksempelvis initiativet Kvinner i Finans Charter2. Bankene har i år som tidligere år valgt ut i snitt fire bærekraftsmål som de ønsker å jobbe med. Dette harmonerer med FNs anbefaling for tilnærming til arbeidet med bærekraftsmålene, som sier at virksomhetene bør fokusere på de områdene hvor de har størst mulighet til å bidra.
2 https://www.kvinnerifinans.com/
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
10
Klimarisiko og -muligheter FNs klimapanel (IPCC) leverte 28. februar 2022 en ny rapport med panelets vurderinger av klimaendringerog påvirkninger.3 Klimapanelet konkluderer blant annet med at konsekvensene av klimaendringene blir stadig mer alvorlig og raskere synlige. Det er spesielt tre områder hvor klimaspørsmål og -endringer medfører økonomisk risiko for bankene, herunder fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Dette knytter seg til konsekvenser fra klima og værrelaterte hendelser, overgangen til et lavutslippssamfunn og ansvarliggjøring som følge av mangelfull omstilling. Samtidig kan bankene som evner å tilpasse seg den grønne omstillingen høste finansielle gevinster både på kort og lang sikt. Det er en stadig økning i etterspørselen etter grønne produkter. Dette danner grunnlag for utvikling av nye produktkategorier, og en mulighet for bankene til å nå ut til nye kunder og markeder.
Fakta fra undersøkelsen
Slik ser bankene på klimaendringer som risiko for egen forretningsstrategi:
18 %
i stor grad
65 % i middels grad
18 % i liten grad
Slik ser bankene på klimaendringer som mulighet for egen forretningsstrategi:
16 %
i stor grad
11
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
63 % i middels grad
100 % ser på klimaendringer som både en risiko og en mulighet for egen forretningsstrategi
21 % i liten grad
3 https://report.ipcc.ch/ar6wg2/pdf/IPCC_AR6_WGII_FinalDraft_FullReport.pdf
Ser banken på klimaendringer som en risikofaktor for egen foretningsstrategi? 70 %
65 %
60 %
55 % 48 %
50 % 40 % 33 % 30 %
31 % 19 %
18 %
20 %
18 %
2020
10 %
10 %
2021 2%
0% I liten grad
I middels grad
I stor grad
2%
0%
2022
Banken anser ikke klimaendringer som en risikofaktor
Ser banken på klimaendringer som en mulighetsfaktor for egen foretningsstrategi? 70 %
63 %
60 %
55 %
50 % 40 % 30 % 22 % 20 %
21 %
19 %
16 % 2021
10 % 3% 0% I liten grad
Vår vurdering
I middels grad
Svarene i undersøkelsen viser at alle bankene nå anser klimaendringer som både en risiko- og en mulighetsfaktor. Vi ser også at det er stor enighet blant bankene at klimaendringer utgjør en middels grad av risiko eller mulighet. Mens bankenes fordeling på de ulike svarkategoriene ligger relativt stabilt fra i fjor når det gjelder muligheter, har det vært en større endring på risikosiden. Andelen banker som vurderer klimaendringer som lav risiko er tydelig redusert, mens andelen som svarer i middels grad har økt. Dette kan henge sammen med at enda flere banker har integrert ESG-risikovurderinger
I stor grad
0%
2022
Banken anser ikke klimaendringer som en mulighetsfaktor
(miljø, sosiale og virksomhetsstyring) i sine kredittprosesser for bedriftskundemarkedet i året som har gått, og gjennom innsikten fra dette arbeidet justert sin vurdering av risikoen. Den økte betydningen av klima som risiko og mulighet sender et viktig signal til bankens strategiutvikling samt styring og kontroll av risiko. Vi observerer en positiv utvikling der bærekraft i enda større grad blir inkludert i bankenes strategiarbeid, og kan tolkes som en tydelig helhetlig tilnærming i bankenes bærekraftarbeid.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
12
Målsetninger for reduksjon av egen miljø- og klimapåvirkning Etter Parisavtalen skal Norge melde inn oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Dagens klimamål er å redusere utslippet med 50 til 55 % innen 2030. Dette krever en vesentlig opptrapping av Norges klimakutt og en reduksjon av egen miljø- og klimapåvirkning fra hele bredden i norsk næringsliv. For norske banker kan et bidrag til dette skiftet blant annet innebære reduksjon av påvirkning fra egen drift, men også målbevisst styring av bankenes pengestrømmer, som er kjernen i EUs strategi for klimaomstillingen.
Vår vurdering I årets undersøkelse oppgir 44 % av bankene at de allerede har definerte målsetninger om reduksjon av egen miljø- og klimapåvirkning. Dette er en tydelig økning sammenlignet med fjoråret hvor 29 % svarte det samme. Vi ser at blant bankene som allerede har definert slike målsetninger oppgir flesteparten at de har definert konkrete måltall til reduksjon av CO2-utslipp for egen drift. Disse utslippene påvirker det ytre miljøet blant annet gjennom strømforbruk, oppvarming, papirforbruk og transport. For banker er påvirkningsmuligheten gjennom reduksjon av utslippet fra egen drift relativ beskjeden. Vi vurderer potensialet for utslippsreduksjon knyttet til bankens pengestrømmer
som betydelig større. Det ville derfor være viktig å definere måltall for dette området. Årets undersøkelse viser at færre enn en fjerdedel har definert konkrete måltall til reduksjon av utslipp for utlånsporteføljen. Enda færre oppgir at de har definert konkrete måltall for investeringsporteføljen. I hovedsak oppgir store banker og banker med moden organisering oftere enn små banker eller banker med mer enkel organisering at de har slike definerte målsetninger. Dette er et krevende område for bankene fordi det er preget av vanskelig tilgjengelig datagrunnlag og metodikk, men bankene er i ferd med å samle erfaring og innsikt. Vi tror at samarbeid og erfaringsutveksling på dette området vil være nyttig for bransjen, for eksempel i forbindelse med rapportering i henhold til TCFD-rammeverket som mange banker benytter.
Fakta fra undersøkelsen • 44 % har allerede definerte målsetninger om reduksjon av egen miljø- og klimapåvirkning
• 12 % har ikke definerte målsetninger
for reduksjon av egen miljø- og klimapåvirkning, og planlegger heller ikke å gjøre dette.
13
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
Har banken definerte målsettinger knyttet til reduksjon av egen miljø- og klimapåvirkning? 50 % 44 % 40 % 33 % 30 %
31 %
29 %
23 %
21 % 20 %
12 % 10 %
7%
2021 2022
0% Ja
Nei, men prosessen pågår
Nei
Nei, men banken har dette på agendaen
Fakta fra undersøkelsen Av bankene som svarer at de har definerte målsetninger knyttet til reduksjon av egen miljøog klimapåvirkning oppgir: • 76 % at de har definert konkrete måltall til reduksjon av CO2-utslipp for egen drift - 24 % at de har definert dette for utlånsporteføljen - 12 % at de har definert dette for investeringsporteføljen
• 24 % at de kun har en generell målsetning om reduksjon av CO2-utslipp
Andel banker som oppgir at banken har definert konkrete måltall til reduksjon av CO2-utslipp ... ... for utlånsporteføljen
... for investeringsporteføljen
24 %
12 %
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
14
ESG i et kundeperspektiv ESG-risiko vil si risikoer relatert til miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring.
Norge og verden står overfor en betydelig omstilling for å nå klimamålene for 2050. Endringer i teknologi, etterspørsel, og fysiske faktorer, som økt forekomst av ekstremvær og varige klimaendringer, utgjør en betydelig økonomisk risiko for norske virksomheter. Banker møter i økende grad forventninger fra myndigheter, kunder og investorer til håndtering av ESG-risiko og muligheter i sitt kundearbeid. For eksempel formulerer Finanstilsynet stadig tydeligere forventninger til bankers arbeid på dette området. Deres oppdaterte kredittrisikomodul, som ble publisert i desember, inneholder flere eksempler på dette. Investorer stiller stadig tydeligere krav til informasjon og aktivitet, og kunder etterspør bærekraftige produkter. Dette er et område i utvikling hos bankene. Som følge av dette utvidet vi med flere spørsmål i året undersøkelse. I tillegg til ESG-vurderinger i kredittarbeidet, ville vi vite om slike vurderinger også inngår i rådgivningsarbeidet generelt eller i onboardingprosessen av nye kunder.
15
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
Fakta fra undersøkelsen • 70 % vurderer hvordan kunden håndterer
bærekraft ved etablering av nye kundeforhold
• 79 % har bærekraft som et agendapunkt i kunderådgivningssamtalene med bedriftskunder
• 18 % har bærekraft som et agendapunkt
i kunderådgivningssamtalene med privatkunder
• 86 % hensyntar ESG-risiko i kredittvurderingen av bedriftskunder i middels eller stor grad
• 82 % vurderer ESG-risiko opp mot sikkerheter • 73 % vurderer ESG-risiko opp mot betjeningsevne
Vurderer banken hvordan kunden håndterer bærekraft ved etablering av nye kundeforhold? 60 %
60 %
51 %
50 %
I hvilken grad hensyntar banken ESG-risiko i kredittvurderingen av bedriftskunder?
40 %
40 %
30 %
30 %
20 %
19 %
19 %
10 %
10 %
0%
0% Ja, til en viss grad
Nei
Vet ikke
Nei, men banken har dette på agendaen
79 %
I liten grad
5%
I stor grad Banken har ikke bedriftskunder
Hvilke områder vurderer banken ESG-risiko opp mot?* 90 % 80 %
60 %
70 %
50 %
60 %
82 % 73 %
50 %
35 %
30 % 20 %
I middels grad
Banken gjør ikke dette per i dag
70 %
40 %
5%
4%
0%
Er bærekraft et agendapunkt i kunderådgivningssamtalene?* 80 %
33 %
20 %
11 %
Ja
53 %
50 %
40 % 18 %
18 %
10 %
Ja, i personmarkedet
20 %
0%
0% Ja, i bedriftsmarkedet
28 %
30 % 10 % Nei
Nei, men banken planlegger å gjøre dette for PM Nei, men banken planlegger å gjøre dette for BM
2%
0% Kundens betjeningsevne
Kundens sikkerheter
Annet
Vurderer ikke ESG-risiko
Vår vurdering Vi observerer at både vurderinger ved etablering av nye kunder og rådgivning knyttet til bærekraft i hovedsak er relevant for bedriftsmarkedet. Det er naturlig at hovedfokuset er på bedriftskunder, da disse kundene er tettest på omstillingen til lavutslippsøkonomien. Resultatene fra undersøkelsen viser at en stor andel av bankene hensyntar ESG-risiko i sin kredittvurdering i mer eller mindre grad. Så få som 5 % vurderer ikke kundens bærekraftsrisiko ved kredittgivning. Her varierer imidlertid svarene i stor grad med hvordan banken oppgir å ha organisert sitt bærekraftarbeid. Banker med en mer enkel organisering svarer oftere at de ikke eller kun i liten grad hensyntar ESG-risiko i sine kredittvurderinger. Bankene er mest opptatt av konsekvensen for kundens sikkerheter, tett etterfulgt av kundenes betjeningsevne. Dette kan henge sammen med at særlig klimakonsekvensene forventes på litt lengre sikt, og bankene enklere knytter dette til sikkerhetsvurderinger. Et lavere fokus på ESG-risiko og
betjeningsevne er noe overraskende. Betjeningsevnen er det primære vurderingskriteriet i kreditt, slik at ESG-risiko burde inngå i minst like stor grad her som ved vurdering av kundens sikkerheter. Denne forskjellen i ESG-vurdering mellom betjeningsevne og sikkerheter kan være et tegn på at banker har behov for å jobbe mer med sine vurderingskriterier for å trekke de enda sterkere inn i vurderingen av betjeningsevne. Det er relativt få banker som inkluderer bærekraft i sine kundesamtaler i personmarkedet. Vi tolker dette som et uutnyttet rådgivningspotensial, da privatkunder i andre bransjer viser tydelig bærekraftsengasjement samtidig som bankene også merker økt etterspørsel etter grønne produkter. I bedriftskundesegmentet er bærekraft nærmest standard for rådgivningssamtaler. Vi observerer også at bærekraft er på god vei inn i bankenes onboarding av nye kunder.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
16
Grønne produkter
17
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
Grønne produkter gir kunder mulighet til å velge bærekraftige løsninger. For bankene kan produktene bidra til økt attraktivitet blant kunder og investorer, og bedre posisjonering når det gjelder innlån og kapitalkrav. De kan også bidra til redusert risiko for tap. Mulighetene er mange, og i årets undersøkelse ønsket vi å spørre nærmere om bakgrunnen for tilbud av grønne produkter. Selv om grønne produkter har etablert seg som begrep, er produktene ikke standardiserte. Bankene har derfor behov for å definere sine egne grønne produkter. Grønne produktrammverk er et godt verktøy for dette arbeidet. Rammeverket tydeliggjør skillet mellom grønne produkter og andre produkter, og det legger til rette for at banken effektivt kan utvide sitt tilbud av grønne produkter. Vi har derfor spurt bankene hvorvidt de benytter seg av slike rammeverk.
Fakta fra undersøkelsen • 84 % tilbyr grønne produkter i dag • 68 % tilbyr grønne boliglån og/eller grønne billån
• 98 % tilbyr grønne produkter på bakgrunn av bankens samfunnsansvar
• 60 % tilbyr grønne produkter på grunn av økt etterspørsel fra kunder
• 28 % har et grønt produktrammeverk i dag
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
18
Hvilke grønne produkter har banken i sin portefølje i dag?* 70 %
66 %
68 %
68 %
60 %
57 %
50 % 40 %
35 %
30 %
25 % 19 %
20 %
21 %
19 %
21 % 16 % 11 %
10 %
2021 2022
0% Grønne boliglån
Grønne billån
Andre
Grønne obligasjoner
Grønne næringslån
Ingen
Hva er bakgrunnen for at banken tilbyr grønne produkter?* 98 %
100 % 80 %
60 %
60 % 40 %
17 %
20 %
15 % 6%
0% Bankens samfunnsansvar
Økt etterspørsel fra kunder
Reduserte kostnader
Økte inntekter
Ingen av de nevnte
Har banken utarbeidet et grønt produktrammeverk for utvikling av nye grønne produkter? 39 %
40 %
33 % 28 %
30 % 20 %
21 %
23 %
23 %
18 %
14 % 2021
10 % 0%
0% Ja
19
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
Nei, men prosessen pågår
Nei, men banken har dette på agendaen
Nei
2%
Vet ikke
2022
Grønne produkter som etterspørres hyppigst
Byggelån Låneprodukter Spareprodukter
Næringslån
Boliglån
Obligasjoner Billån
Lån
Solenergi
Investering Obligasjonslån
Fond
Vår vurdering
Vi observerer at det er en enda større andel banker som tilbyr grønne produkter i årets undersøkelse enn i fjor. Kun 16 % av bankene svarer at de ikke har grønne produkter. Det er en generell økning i alle kategorier av grønne produkter. Fremdeles er grønne boliglån og billån produktene som en størst andel av bankene oppgir at de har i sin portefølje. I undersøkelsen oppgis samfunnsansvar av flest banker som grunn for å tilby grønne produkter. Dette kan ses i sammenheng med at de fleste av bankene i undersøkelsen er sparebanker. Samfunnsansvar står særlig sterkt i kulturen hos sparebanker. Så mye som 60 % av bankene tilbyr grønne produkter som følge av økt etterspørsel i markedet. Dette kan tolkes som at grønne produkter er i ferd med å bli et standardprodukt for bankene. I så fall bør banker som ennå ikke tilbyr dette være svært bevisst på om dette er riktig basert på deres strategi, eller om de bør utvikle et eget tilbud av grønne produkter.
Plassering
Noe overraskende er resultatene som viser at kun 17 % og 15 % henholdsvis har økte inntekter og reduserte kostnader som bakgrunnen for at de tilbyr grønne produkter. Vi ser en tydelig økning i andelen banker som har utarbeidet et grønt produktrammeverk, sammenlignet med fjorårets undersøkelse. 61 % av respondentene har utarbeidet eller er i prosess med å utarbeide et grønt produktrammeverk. Vi ser at det i hovedsak er de store bankene og bankene med moden organisering som har etablert dette. Denne tydelige veksten i rammeverk vil sannsynligvis bidra til sterkere standardisering av grønne produkter. Dette vil gjøre det enklere for mindre banker å utvikle egne rammeverk, da de kan benytte aksepterte markedsstandarder.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
20
Rapportering
21
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
Bærekraftsrapportering har som formål å gi interessenter innsikt i bankens bærekraftsarbeid. Mange norske banker rapporterer allerede på forhold tilknyttet bærekraft, men rapporteringsformen varierer. Det finnes flere standarder, rammeverk og veiledninger for bærekraftsrapportering, men det er foreløpig ikke etablert en felles internasjonal standard. Dette åpner for at bankene kan tilpasse rapporteringen til eget behov i større grad, samtidig som det kan være krevende å vurdere hvilket rammeverk som er best egnet. Det forventes at det vil komme tydeligere krav og retninger i tiden fremover. Vi har inkludert en rekke rammeverk i undersøkelsen for å fange opp bredden og utviklingen i bankenes rapporteringsarbeid best mulig.
Fakta fra undersøkelsen • 40 % gjennomfører vesentlighetsanalyse
• 82 % utarbeider bærekraftsrapportering
• 19 % benytter ekstern tredjepart til attestering av bærekraftsrapport
• 29 % benytter ikke rammeverk i bærekraftsrapportering
Vår vurdering Årets resultater viser økt fokus på bærekraftsrapportering blant bankene. Flere gjennomfører vesentlighetsanalyse enn tidligere, som er et viktig steg for å konkretisere bankens bærekraftsrapportering og bærekraftarbeidet generelt. Som i fjor ser vi at TCFD er rammeverket som flest banker rapporterer etter. Dette tyder på at bankene er særlig opptatt av klimarisiko, noe som harmonerer godt med fokuset i krav og forventninger hos tilsynsmyndigheter. Vi ser videre at alle bankene som benytter klima- og energiregnskap (GHGprotokoll) rapporterer etter scope 1 og 2. Kun 10% av bankene oppgir at de rapporterer på hele Scope 3. En fullstendig rapportering på Scope 3 innebærer blant annet at man må inkludere utslipp som ligger i utlånsporteføljen. Dette er en utfordring både metodisk og datateknisk. Den lave andelen banker som gjennomfører dette tyder på et vesentlig behov for felles utvikling av denne delen av rapporteringen.
Det er fremdeles stor variasjon i hvilke standarder eller rammeverk som blir brukt av bankene. Samtidig er det en større andel i 2022 enn i 2021 som ikke benytter konkrete rammeverk, 29 % mot 10 %. Dette mener vi er svært interessant da vi i utgangspunktet hadde forventet at det var flere som hadde tatt i bruk etablerte rammeverk. Vi spør oss derfor om rammeverkene er for uoversiktlige, slik at det er vanskelig for bankene å velge rammeverk og i stedet velger å fokusere på de temaene som de selv vurderer som relevante. Det er fremdeles en del banker, 18 %, som ikke rapporterer på bærekraft. Her ser vi at størrelsen på banken har betydning, det vil si at små banker sjeldnere oppgir at de rapporterer. Størrelsen spiller også en rolle når vi ser på hvilke banker som attesterer bærekraftrapportering. Jo større banken er, jo oftere oppgir bankene at de innhenter attestering for sin rapportering.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
22
Har banken gjennomført en vesentlighetsanalyse for å vurdere de viktigste bærekraftstemaene for banken? 40 %
40 %
31 %
28 %
30 %
24 %
23 %
19 %
20 %
18 %
17 %
2021
10 %
2022
0%
Ja
Nei, men prosessen pågår
Nei, men banken har dette på agendaen
Nei
Utarbeider banken ekstern bærekraftsrapportering? 50 %
50 % 40 %
37 %
30 % 22 %
20 %
21 %
19 % 12 %
10 %
18 %
12 % 5%
3%
0%
Ja, integrert i flere kapitler i årsrapport
Ja, eget kapittel i årsrapport
Ja, frittstående rapport
2021 Nei
Ja, annet
2022
Hvilke rammeverk, standarder eller veiledere benytter banken for ekstern bærekraftsrapportering?* Integrated Reporting (IR)
2% 2%
SASB (Sustainability Accounting Standards Board) CDP (Carbon Disclosure Project)
4%
Euronext sin veiledning om ESG-rapportering
4%
NSRS (Nordic Sustainability Reporting standard)
7%
Annet
20 %
Energi- og klimaregnskap etter GHG-Protokoll Benytter ikke konkrete rammeverk, standarder eller veiledere
24 % 29 %
GRI (Global reporting Initiativ)
29 %
FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift
38 %
Regnskapsloven §3-3c TCFD (Task Force on Climate-Related Financial Disclosures)
42 % 49 % 0%
Avhenger av at man har svart Energiog klimaregnskap etter GHG Protokoll*
23
10 %
20 %
40 %
50 %
Er bankens bærekraftsrapport verifisert/ attestert av en ekstern tredjepart?
100 %
100 %
90 %
10 %
19 %
Scope 1
Scope 2
Scope 3 delvis
Scope 3 fullstendig
Ja
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
30 %
30 % Nei, men banken har det på agendaen
51 % Nei
Fakta om de mest brukte rapporteringsrammeverkene
Rapportering i henhold til TCFD
49 % FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift
TCFD – Task Force on Climate-related Financial Disclosures er et anerkjent rammeverk for klimarisikorapportering. Til forskjell fra andre mer helhetlige bærekraftsrammeverk er fokuset i TCFD å hjelpe virksomheter med å identifisere klimarelaterte risikoer og muligheter som selskapet står overfor. Videre beskriver rammeverket hvordan risikoer og muligheter bør identifiseres og vurderes i sammenheng med selskapets finansielle situasjon. Rammeverket viser til scenarioanalyser som et viktig verktøy i arbeidet med å analysere denne sammenhengen, og fremhever at dette er en metodikk som bør anvendes med bakgrunn i selskapets eksponeringer. Rammeverket har bred støtte internasjonalt og det er flere land som allerede har eller er i ferd med å sette lovkrav til TCFD-rapportering for finansielle aktører.
Finans Norge sluttet seg i 2019 til FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift. I sammenheng med sin innmelding oppfordret også Finans Norge bankmedlemmene til å signere prinsippene som enkeltbanker.
38 %
Prinsippene for bærekraftig bankdrift handler om at banker skal være transparente om hvordan deres produkter og tjenester skaper verdier for kunder og investorer, i tillegg til samfunnet som helhet. Prinsippene skal veilede bankene i sitt arbeid med bærekraft og støtte opp under samfunnets overordnede mål, i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling og Parisavtalen.
Rapportering i henhold til GRI
GRI – Global Reporting Initiative er den mest kjente standarden i markedet på bærekraftsrapportering. Formålet med GRI-standarden er å skape en felles måte for virksomheter å kommunisere om økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser av virksomhetens drift. Standarden skal gjøre det mulig å forbedre sammenlignbarhet over landegrenser og sikre kvaliteten på informasjonen.
29 %
Rapportering i henhold til GHG-protokoll
24 % Rapportering i henhold til NSRS
7%
Rapporteringen øker transparensen i markedet og gjør at interne og eksterne interessenter kan danne seg meninger og ta informerte beslutninger.
GHG- protokoll, Greenhouse Gas Protocol er den mest brukte og anerkjente standarden for rapportering av klimagassutslipp. Denne standarden blir brukt for å identifisere vesentlige utslippskilder. GHG er ofte grunnlaget for klimaregnskap i andre standarder og rammeverk for bærekraftsrapportering. Å følge GHG-protokoll gjør at man rapporterer sitt klimaavtrykk på en sammenlignbar måte. GHG-protokoll deler opp utslipp i tre «scope»: • Scope 1 er direkte utslipp fra eget utstyr eller egne aktiviteter, for eksempel utslipp fra drivstoff fra egne biler • Scope 2 er utslipp fra energi, for eksempel strøm • Scope 3 er andre indirekte utslipp, for eksempel innkjøpte varer og tjenester som flyreiser, transport, avfallsbehandling eller solgte varer og tjenester
NSRS – Nordic Sustainability Reporting Standard er en nyere standard, som ble publisert høsten 2021. Dette er en forenkling av andre standarder og er tilpasset nordiske SMBer. Standarden er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Regnskap Norge, SRF konsulenterna og TAL i Finland. Standarden gjør det enklere for interessenter å vurdere bedriftens finansielle og bærekraftige opptreden.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
24
25
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
Kontaktpersoner Du har nå lest resultatene av årets bærekraftsundersøkelse blant små og mellomstore banker i Norge. Vi håper det var nyttig lesing for deg. Hadde ikke din bank anledning til å være med i årets undersøkelse, men ønsker å delta neste år? Gi oss gjerne beskjed om dette her, eller ta kontakt med en av våre kontaktpersoner.
Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål relatert til ett eller flere av temaene vi berører i denne rapporten eller om du ønsker å diskutere disse nærmere. Vårt kjerneteam for bank og finans jobber kontinuerlig med å holde seg oppdatert på lover, reguleringer og øvrig utvikling på området for bærekraftig bank og finans, og vi tilbyr en rekke tjenester innen området.
KRISTINE ØVREBØ
PER KRISTIAN HØYBRÅTEN
Partner +47 916 08 005 kristine.ovrebo@bdo.no
Senior associate +47 959 30 089 per.kristian.hoybraten@bdo.no
ANN-CATHRIN HOFFMANN
MARTE ELISABETH RYEN
Senior Manager +47 950 11 625 ann-cathrin.hoffmann@bdo.no
Associate +47 916 17 488 marte.elisabeth.ryen@bdo.no
JESPER D. ERLANDSEN
ANE MOGREN
Senior associate +47 406 09 022 jesper.erlandsen@bdo.no
Senior Associate +47 906 45 209 ane.mogren@bdo.no
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
26
BDO AS www.bdo.no Innholdet i denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med ett av våre kontorer dersom du ønsker svar på dine spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet. BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma. Copyright © April 2022 BDO AS. Alle rettigheter forbeholdt. Publisert i Norge. Foto: Kimm Saatvedt
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2022
27