6 minute read
Tre scenarioer
For å dempe inflasjonen har Norges Bank gjennom 2022 økt styringsrenten vesentlig fra et historisk lavt nivå. Den forventes å fortsette å øke. Videre er det lagt frem et stramt statsbudsjett for 2023, hvor mange investeringsprosjekter er utsatt eller satt på hold. Og det er gjort omprioriteringer som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og ønske om omfordeling.
En vesentlig økning i rentenivået har som formål å redusere etterspørselen i markedet for å dempe prisstigningen. I dagens situasjon er dette en risikofylt strategi, om veksten utelukkende er prisdrevet og ikke volumdrevet. I så fall vil effekten kunne ramme bygg- og anleggsbransjen dobbelt opp. Det er allerede observert brems i salg og igangsetting av nye boliger og næringsbygg i Oslo-området. Pågående prosjekter skal ferdigstilles, og det tar det typisk 3–12 måneder før dette gir utslag i ledig kapasitet.
Offentlig sektor er den viktigste kunden i den norske bygg- og anleggsbransjen. Om det strammes til for mye i den offentlige pengebruken, vil bransjen kunne rammes – både gjennom bråstopp innen bygging av private boliger og næringsbygg, og gjennom stopp i offentlige investeringer i bygg, anlegg og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. Det er derfor svært krevende å spå videre utvikling i bransjen, men tre scenarioer er sannsynlige:
1. Myk landing. Finans og pengepolitikken virker etter hensikten. 2. Stagflasjon. Er vi der allerede? 3. Bråstopp. Med økende fare for konkurser.
Scenario 1: En myk landing
En myk landing innebærer at finanspolitikken og rentefastsettelsen virker tilstrekkelig – uten at økonomien skades unødig.
Etter en lang periode med historisk lav styringsrente, opplever Norge i 2022 at inflasjonen er på et altfor høyt nivå. Norges Bank har svart ut med å øke styringsrenten fra 0,5 % i januar 2022 til 2,25 % i oktober 2022, med forventning om ytterligere økning gjennom vinteren. Det betyr at Norge har den høyeste styringsrenten siden 2011. Samtidig er det foreslått et stramt statsbudsjett, hvor det er reell fare for at flere større bygge- og anleggsprosjekter utsettes eller skrinlegges.
Effekten av både renteheving og innstramming i statsbudsjettet har en innebygget tidsforsinkelse fra innføring til virkningene kommer. Om tiltakene skal virke etter hensikten skal reduksjonen i etterspørselen bidra til å redusere etterspørselen til et nivå som bremser prisstigningen – uten at arbeidsledigheten i bransjen øker for mye. BDO mener at sannsynligheten for dette scenarioet er til stede, men at sannsynligheten er større for at summen av tiltak vil virke for sent og for sterkt, og at når de først virker vil prispresset ha avtatt og effektene være uønskede.
Scenario 2: Stagflasjon
Det er relevant å spørre om vi allerede er der. Stagflasjon er en situasjon der det på samme tid er arbeidsledighet, stagnasjon i produksjonsveksten og stigning i prisnivået (inflasjon). Dette er etter BDO sin vurdering det mest sannsynlige scenarioet.
Per oktober 2022 er det fortsatt sterk aktivitet i bransjen. Mange bedrifter melder om utfordringer med å skaffe nok personell, og statistikkene viser ikke økende arbeidsledighet ennå. Men skyldes dette at hele bransjen er prosjektbasert?
Når etterspørselen bremser eller stopper innen bygg- og anlegg, tar det normalt 3–12 måneder før aktiviteten bremser. Det ligger i bransjens natur at man ferdigstiller alle pågående prosjekter, samt prosjekter som er vedtatt igangsatt og som
har finansiering. Dette innebærer at aktørene fortsetter å jobbe med høy aktivitet i en periode etter at etterspørselen bremser opp.
Prisstigningen i bransjen har i hovedsak vært tilbudsdrevet. Høyere priser på innsatsfaktorer, mangel på innsatsfaktorer grunnet pandemi og krig – samt høy lønnsvekst – har medført økte priser til sluttkunde. Det er lite som tyder på at veksten i omsetning skyldes høyere volumer målt i tonn for trelast, betong, stål og lignende. Dermed har vi potensielt en situasjon hvor omsetningen og prisene har steget – uten at volumet har gått opp.
Signalene i markedet høsten 2022 innebærer utsikter til lavere volumer fremover. Igangsettingstallene går ned, offentlige investeringer og forbruk går ned, og det ventes en svakere kjøpekraft i 2023. Effekten av dette antas å være synlig først i andre kvartal 2023. På dette tidspunktet vil innstrammingene i offentlig og privat forbruk gi utslag i lavere aktivitet i bransjen.
Samtidig er ordrereserven brukt opp for de fleste. Konsekvensen ventes å bli økende arbeidsledighet og svak utvikling i omsetning og inntjening i 2023 for bransjen samlet. Men om nedgangen kommer gradvis utover våren er det sannsynlig at de fleste aktørene vil lykkes med å tilpasse kapasiteten og kostnadsnivået, slik at lønnsomheten ikke faller ned på et nivå som øker konkurssannsynligheten vesentlig.
Scenario 3: Bråstopp
Bråstopp vil øke faren for konkurser. Bråstopp innebærer at etterspørselen stopper så raskt at selskapene ikke klarer å tilpasse kapasitet og kostnadsnivå til den nye markedssituasjonen. Dette er ikke det mest sannsynlige scenariet, men bransjen bør ta inn over seg at risikoen er til stede og økende.
Bygg- og anleggsbransjen er generelt godt trent i å tilpasse seg til endringer i aktiviteten. Samtidig som vi antar å være på vei inn i en periode med betydelig lavere offentlig pengebruk, i kombinasjon med lavere privat etterspørsel, er det flere risikofaktorer som kan utløse bråstopp i økonomien. Den krevende verdenssituasjonen etter pandemien, krig i Europa, økende terrorfare, energikrise og økende renter har hver for seg, men enda sterkere samlet, potensial til å utløse en ny finansiell krise.
Til forskjell fra normale konjunkturer, gir finansielle kriser raskere og kraftigere påvirkning på økonomien, ved at tilgangen på kapital strupes en kortere eller lengre periode. Dette kan innebære at aktører i bransjen, eller deres kunder, mister evnen til å gjøre opp for seg.
Bygg- og anleggsbransjen arbeider oftest i prosjekter hvor mange aktører er involvert i betalingsstrømmene. De viktigste er sluttkunden, hovedentreprenør, underentreprenører og underleverandører. Betalingsutfordringer hos en aktør smitter derfor raskt i verdikjeden, fordi det i hvert prosjekt er mange involverte.
I dette scenarioet er særlig mindre selskaper og prosjektselskaper med tynn kapitalisering utsatt. Større selskaper har normalt både sterkere kapitalbase og tilgang til ny kapital gjennom banker og eiere, om behovet skulle oppstå. Det kan derfor være lurt å vurdere egen balanse og gjøre en vurdering av robustheten i finansieringen, for å være best mulig rustet om en bråstopp skulle bli utfallet.
Store forskjeller regionalt og mellom selskapene i verdikjeden
Uavhengig av scenarioene over, vil det være store forskjeller på regionalt nivå i Norge de kommende årene.
Kommuneøkonomi, valg av kunder og prosjekter, type tjenester som tilbys samt størrelse og lengde på ordrebøker, er betydelig i bransjen. Noen hovedtrekk kan være viktige å merke seg: • Endringer i skattesystemet vil, om de blir vedtatt, påvirke kommuner som historisk har hatt betydelige inntekter fra vannkraft og oppdrett. • Statens investeringer reduseres, men økes innen forsvar og beredskap. • Økonomiske insentiver for å redusere energibruk økes, noe som normalt innebærer økt omsetning innen energieffektive / kraftbesparende løsninger. • Mange nye infrastrukturprosjekter innen veisektoren vil bli utsatt eller stoppet.
Norge trenger fleksibilitet i offentlige investeringer
Vårt viktigste råd i år går til nasjonale, regionale og lokale beslutningstakere i offentlig sektor, og da primært de politisk valgte som planlegger en stram finanspolitikk:
Innstramming i dagens situasjon er nødvendig for å få kontroll på inflasjonen. Men det er viktig å ha en plan for raskt å kunne gjenoppta offentlige investeringer og konsum, i tilfelle politikken virker raskere og/eller sterkere enn ønsket.
Vi anbefaler derfor å utsette fremfor å stoppe investeringer, og opprettholde trykket i planprosesser og reguleringsprosesser for ny infrastruktur. På den måten kan staten raskere føre en ekspansiv finanspolitikk på et tidligere tidspunkt om situasjonen i 2023 skulle tilsi at dette er nødvendig.
