ERFARINGER I DSOP

DSOP har siden oppstarten i 2016 opparbeidet seg bred erfaring når det gjelder samarbeid om og digitalisering av prosesser mellom offentlig og privat sektor (finansnæringen).

Med referanse til metodikken i samarbeidet (s. 71) er DSOP tjent med raskest mulig å avklare om en idé eller et konsept er mulig å sette ut i livet eller ikke. Dette dreier seg sjelden om teknologi, men mer om juridiske problemstillinger der prosjektene må vurdere og avklare om det eksisterende regelverket er til hinder for digitalisering. Hvis det er det, må det avklares hvordan løsningen eventuelt kan tilpasses dagens regelverk, eller hvordan regelverket må endres for å kunne legge til rette for digitalisering. Spesielt gjelder det taushetsplikten i finansavtaleloven og personvern i GDPR. Vår erfaring er at slike vurderinger og avklaringer må tas tidlig i prosjektet, for å unngå å bruke mye tid og ressurser på prosjekter hvor løsningen ikke kan la seg gjennomføre som følge av regelverket. Vi anbefaler derfor sterkt å organisere prosjektene slik at det er mulig å vurdere det juridiske grunnlaget så tidlig som mulig, helst i konseptfasen.

En annen erfaring DSOP-prosjektene har gitt oss, er hvordan man best mulig bør behandle interessenter. Ut over det juridiske som er beskrevet ovenfor, er DSOP basert på samarbeid, og det er derfor avgjørende at det blir satt av tid til å bygge gode relasjoner med interessentene i DSOP på alle nivåer i organisasjonene (finans og offentlig). Uformelle møter og samtaler er med på å øke takhøyden i DSOP-organisasjonen og -prosjekter, noe som kan være helt avgjørende når utfordringer oppstår. Samtidig er det essensielt å formelt dokumentere beslutninger i prosjektene, slik at man unngår omkamper på ulike temaer. Med andre ord anbefaler vi en fornuftig kombinasjon av uformelle og formelle aktiviteter, noe som krever ulike egenskaper hos personene som deltar i DSOP.

Hele samarbeidet i DSOP er basert på at partene er villige til å «gi og ta». I ett prosjekt vil man være konsument av en tjeneste som vil kunne gi stor gevinst, mens i et annet prosjekt vil man være datatilbyder og bære større kostnader for å tilgjengeliggjøre data. Forventningene til hverandre bør dermed tydeliggjøres tidlig og underveis for å unngå konflikter.

I løpet av 2021 har følgende prosjekt blitt stoppet, i henhold til metodikken:

• Antihvitvasking – kjenn din kunde

Prosjektets vurdering var at det ikke er rettslig grunnlag for å tilgjengeliggjøre informasjon automatisk via API-er. Hvitvaskingsloven § 31 (3) gir rapporteringspliktige en mulighet, ikke en plikt, til å utveksle informasjon, ref. bestemmelsens ordlyd: «kan... utveksle». Det betyr at den rapporteringspliktige som mottar en forespørsel om å utlevere informasjon, etter hvitvaskingsloven § 31 (3) har en selvstendig plikt til å vurdere om de skal utlevere etterspurt informasjon, og i så fall hvor mye. Prosjektgruppens ønske var å etablere en løsning med automatisk utveksling av kunde- og kontoinformasjon. En løsning med asynkron utveksling av data var ikke ønskelig å vurdere videre av prosjektgruppen. Da var dagens manuelle prosesser heller å foretrekke.

DSOP-programmet gir samfunnsøkonomiske gevinster i milliardklassen. Men selv om løsningene er laget og teknologien fungerer, er utfordringen i noen av prosjektene at regelverket står i veien for å hente ut gevinstene. Lover og forskrifter henger etter den digitale utviklingen. Særlig ser vi at en manglende samlet forståelse av personvernlovverket gjør det utfordrende å hente ut hele gevinstpotensialet i noen prosjekter. Her må flere myndigheter på banen for å bidra til at vi både ivaretar hensynet til individet i en digital verden, og samtidig utløser de store, latente effektiviseringsgevinstene.