Kraftverk nr 4 - 2010 by Kraftverk Rødt Press

Tidligere RØDT PRESS | Nr. 4 2010 | Sosialistisk Ungdom

TEMA:

GLOBALISERING GRATIS (vennepris 30,-)

SIDE 6-10

KRAFTVERK NR. 4 2010

Innhold Globalisering Det er ikke det at jeg ikke tror på globalisering. Problemet er at noen snakker om globalisering i samme åndedrag som handel, kommunikasjon og samarbeid. De tar ikke nødvendigvis feil. Men folk som roper høyest om at globalisering er naturlig og fint, er nettopp de som tjener på den. I 1960 tjente de 20 prosent rikeste i verden 30 ganger mer enn de 20 prosent fattigste. I 2007 hadde dette tallet endret seg til 74 ganger høyere inntekt for de aller rikeste. Når Dagens Næringsliv og Unge Høyre skal ha deg til å tro at verden er i en fantastisk utvikling og at myter om de økte forskjellene er “sprøyt fra venstresida” er det på tide å sette ned foten. Hvis verden er så fantastisk, hvorfor begår da bønder i India selvmord på grunn av økt konkurranse i eksport av råvarer? Og hvorfor lar vi CO2-utlippene fortsette å stige, selv om vi vet at klimaendringene vil ødelegge livsgrunnlaget vårt? De som snakker så varmt om globalisering, er nettopp de som tjener på den. Globalisering er ingen nøytral greie. Noen ender opp med mer penger enn andre. Penger er makt, noe som betyr at noen få får bestemme mer enn andre. De pengene må komme fra et sted. Og den makta tilhørte en gang oss. Kampen står altså ikke mot globalisering. Men mot utvikling på premissene til få, rike menn som tjener på mer privatisering, mindre demokrati og ren imperialisme. Derfor arrangeres globaliseringskonferansen 2010. Norsk venstreside møtes 18.-21. november for å mobilisere mot nettopp de som tjener på globalisering. Med en overbevisning om at organisering nytter, samles fagbevegelse, miljøbevegelse og solidaritetsbevegelse for å stå samla for en ny kurs i Europa, en ny kurs i verden. Fordi vi vet at våre løsninger gagner flertallet. Fordi vi vet at en annen verden er mulig. Anna Lund Bjørnsen Kraftverk (Rødt Press) gis ut av Sosialistisk Ungdom (SU), Norges største venstreradikale ungdomsorganisasjon. Vi er ungdomsbevegelsen til SV, og organiserer ungdom over hele landet.

Bli med i SU! Send SUMEDLEM NAVN OG ADRESSE til 2030 (kr. 50) Les mer på www.su.no ANS. RED: Olav Magnus Linge REDAKTØR: Anna Lund Bjørnsen REDAKSJON: Markus Igeland, Henriette Røed, Stian Skaalbones, Inger-Elise Holm, Simen Willgohs FORSIDEBILDE: Elise Hammari UTFORMING: Ingvild Buhaug/Knust Moskus TRYKK: Merkur Trykk KONTAKT: Sosialistisk Ungdom, Akersgt 35, 0158 Oslo TELEFON: 21933350 EPOST: kraftverk@su.no NETT: www.su.no/rp Takk til alle bidragsytere, tekstprodusenter, fotografer og korrekturlesere, Brage H. Pedersen for midtsideplakat, Nobel Conditori for kake, Ingrid Grov Mannsverk for duk.

4 Internasjonalen 6 GLOBALISERING: Globaliseringskonferansen 2010 9 GLOBALISERING: Hvordan konke internasjonale selskap 10 GLOBALISERING: Kronikk - Europa i bevegelse 11 Feministisk fraspark 12 Rekordhøy EU-motstand 15 Teoretikeren 16 Midtsideplakaten: Undertrykkingas pyramide 18 Fritt Palestina! 20 SU - 10 år som revolusjonære 22 Yrkesfagsuksess! 23 Kulturplukk 24 På jobben i Juba 26 TV-slaver organiserer seg 28 Hybelmat med redaksjonen 29 SU på 1-2-3: Kapitalisme 30 Sistesidene

Globalisering > I forbindelse med globaliseringskonferansen 18.-21. november 2010 skriver vi om globalisering og imperialisme. Les mer på SIDE 6-10!

KRAFTVERK NR. 4 2010

BILDET | Send inn ditt bilde til kraftverk@su.no

Foto: Banksy

Revolusjonsjubileum I 2010 feirer SU 10 år som revolusjonære. Kraftverk spanderte kake! SIDE 20-21

Rekordhøy EU-motstand > ...og Europabevegelsen er paralysert. Kraftverk tok med seg tre ja-buttons, to ungdomsorganisasjonsledere og et kamera til Karl Johan for å verve folk til ja-sida. SIDE 13-15

SU på 1-2-3 > Vi lanserer er ny spalte, der vi går gjennom hva SU egentlig mener. Denne gangen kaptialisme! SIDE 29 3

KRAFTVERK NR. 4 2010

HENRIETTE RØED

INTERNASJONALEN N YT T FR A VER D EN

AV VERDENS 500 STØRSTE SELSKAPER ER DET KUN

SOM HAR EN KVINNELIG TOPPSJEF. Kilde: FN (2009)

USA | Washington D.C. 310,482,000 innbyggere | 9,826,675 km2 | internett: 74,0 *

MEXICO | Mexico City 112,468,855 innbyggere | 1,972,550 km2 | internett: 21,7 *

DANMARK | København 5,543,819 innbyggere | 43,098.31 km2 | internett: 83,9 *

BELGIA | Brussel 10,827,519 innbyggere | 30,528 km2 | internett: 68,9 *

KINA | Beijing 1,338,612,968 innbyggere | 9,671,018 km2 | internett: 22,3 *

FOTO: THAINDIAN NEWS

*Antall internettbrukere pr. 100 innbyggere

MEXICO Marisol Valles Garcia, en 20 år gammel kvinnelig kriminologistudent ble nylig innsatt som politisjef i en av Mexicos mest fryktede kommuner. Så langt i år har omtrent 2500 personer, deriblant to ordførere, blitt drept i narkotikaoppgjør i området. Garcia har allerede fått flere kvinner med i arbeidet om å forbedre byen, noe hun planlegger å gjennomføre ved å bygge opp folkets tillit. Mange har beskrevet Garcia som Mexicos modigste kvinne, og Kraftverk slenger seg på den.

FOTO: MINIDREAMER

Fryktløs dame

_ Hoyreekstremisme pa fremmasj

DANMARK Det danske onlinemagasinet Modkraft melder om at det høyreekstremistiske English Defence League, som har forbindelser til den like ekstreme Tea Party-bevegelsen i USA, nå har åpnet en avdeling i Danmark. I tillegg til Sverigedemokraternas innmarsj i den svenske Riksdagen, ser Skandinavia mer rasistisk ut enn på lenge. 4

T O M D N A T S T O M UTFLAGGING

FOTO: BANKOK POST

KRAFTVERK RØDT PRESS NR. 2 4 2009 2010

FOTO: FOX

Kina straffer Norge

FOTO: ANDRES HAUGE ELTVIK / FRIFAGBEVEGELSE.NO

USA Den amerikanske tv-serien «The Simpsons» kritiserer sitt eget produksjonsselskap, Fox, i en ny episode. Årsaken er at selskapet har flagget ut til Sør-Korea, der arbeiderne har umenneskelige arbeidsforhold. Episodens intro viser blant annet et titalls slitne kvinner som tegner Simpsons og katter som blir til innmat i Bart-dukker, etterfulgt av logoen til seriens produksjonsselskap 20th Century Fox, som er voktet av flomlykter, vakttårn og piggtrådgjerde. - Sånn går det når man flagger ut, sier produsent Al Jean til avisa The Guardian.

KINA: Fredag 8. oktober offentliggjorde Nobel-komiteen årets Nobelpris tildeles den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo, noe som ikke falt i smak hos myndighetene i landet. Kina straffer Norge ved å avlyse et møte med Norges fikseriminister Lisbeth BergHansen og Alexander Rybaks operaforestilling. Dårlig unnskyldning for å komme unna flere eventyr, Kina.

samlet for velferd BELGIAOnsdag 29. september gikk en samlet europeisk fagbevegelse mot de overdrevne velferdskuttene i EUlandene. De finanskriserammede landene har sett seg nødt til å kutte utgiftene etter å ha budsjettert med underskudd og samtidig bygget opp en enorm statsgjeld. - Det er ikke arbeidsfolk

som har skyld i krisen, men de må nå rydde opp etter festen, sier Arbeidsmandsforbundets leder Erna Hagensen, som var i Brüssel sammen med en rekke andre representanter fra norsk fagbevegelse. Mellom 80.000 og 100.000 deltok i demonstrasjonen.

TEMA | GLOBALISERING

KRAFTVERK NR. 3 4 2010

Globaliseringskon - For deg som vil forstå og forandre verden

1999 var året da vi sa stopp. Det var året da miljøbevegelse, fagbevegelse, partier på venstresida og solidaritetsorganisasjoner fra hele verden samlet seg for å stanse markedsfundamentalismen. I et tiår hadde høyresida, toppolitikere og næringslivet fortalt oss at “There Is No Alternative”. At mer kapitalisme og mer makt til markedskrefter og private selskaper var den eneste måten å styre samfunnet vårt på. De hadde allerede rukket å spre frihandel, privatisering, kutt i offentlig sektor og dårligere arbeidsvilkår til de fleste kriker og kroker av verden. Epoken kalles “nyliberalismen” og har ført til enorme overskudd og store forskjeller. I 1960 tjente de 20 prosent rikeste i verden 30 ganger mer enn de 20 prosent fattigste. I 2007 hadde dette tallet endret seg til 74 ganger høyere inntekt for de aller rikeste. Arbeidsplassene forsvant i en vill fart fra USAs østkyst og norske bygder da eiere og aksjesepekulanter så at hvis de flyttet produksjonen til land der fagforeningene sto svakt og lønnsinvået var lavere kunne de tjene det dobbelte, uten å måtte dele overskuddet med arbeiderne. I sør oppdaget arbeiderne at de nye arbeidsplassene minnet mest om slavefabrikker, og at uansett hvor mye de jobbet satt eierne igjen med alt overskuddet. Dersom de prøvde å organisere seg og presse opp lønningene kunne bedriften bare flytte til neste land. For kapitalen kunne flyte fritt over landegrensene, mens befolkningen ble møtt av stadig strengere grensevakter. 6

Men i 1999 klarte vi å samle oss, nord-amerikanske arbeidere sto sammen med norsk fagbevegelse og ugandiske delegasjonsledere. Miljøbevegelsen som så de enorme konsekvensene nyliberalismen hadde må miljøet sto sammen med solidaritetsorganisasjoner som kjempet for gjeldsslette og et mer rettferdig handelssystem for land i sør. Anledningen var WTO (Verdens handelsorganisasjon) toppmøtet i Seattle, og den enrome folkelige mobiliseringen klarte sammen med afrikanske statsleder å stanse forhandlingene som ville ført til at frihandelen og nyliberlismen ville blitt videreført ved lov. Suksessen førte til videre organisering, og i 2001 samlet de samme bevegelsene seg i Porto Alegre i Brasil, til det første Verdens sosiale forum. Med slagordet “en annen

KRAFTVERK NR. 3 4 2010

nferansen 18.-21.nov. 2010 Annenhvert år arrangeres Globaliseringskonferansen i Oslo. Her samles miljøbevegelse, fagbevegelse, solidaritetsorganisasjoner, kvinnebevegelsen, ungdomsorganisasjoner og partier på venstresida for å lære, diskutere og finne nye løsninger på verdens utfordringer. I denne Kraftverkutgaven gir vi deg ulike artikler om globalisering som gir deg en bedre forståelse for hva globalisering og imperialisme er.

verden er mulig” samlet bevegelsen styrke og samme år ble Norges sosiale forum dannet og den første Globaliseringskonferansen samlet 1000 mennesker fra hele landet. Siden da har vi funnet mange seiere og vi har tapt mange slag, men vi har også styrket troen på at en annen verden er mulig. Det har blitt klarere hva vi kjemper for, og ikke bare hva vi kjemper mot. Vi vil ha demokratisk styring forann markedskrefter, folkestyre forann profitt. I 2008 vaklet hele det kapitalistiske systemet i en global finanskrise. Det er fortsatt uvisst hva konsekvensene vil bli. Bankmennene, politikere og bedriftseierne vil redde økonomien ved å privatisere ytterligere, kutte i offentlig sektor, pensjoner og lønninger og innføre

et mer fleksiblelt arbeidsliv som betyr dårligere arbeidsvilkår for arbeiderne og billigere løsninger for kapitalistene. Men venstresida og fagbevegelsen har helt andre løsninger på krisa som innebærer at kapitalistene skal betale for krisa de har skapt, gjennom høyere skatter og spesielt skatt på finanstransaksjoner. At man skal bygge ut velferden for å få folk i arbeid og nasjonalisere bankene slik at de styres etter samfunnshensyn som miljø og arbeidsplasser i distriktene, istedenfor vill boligspekulasjon og profittjag. Globaliseringskonferansen 2010 er 18. – 21. November på Folkets Hus i Oslo. Her samles miljøbevegelse, fagbevegelse, solidaritetsorganisasjoner, kvinnebevegelsen, ungdomsorganisasjoner og partier på venstresida for å presentere våre løsninger på krisa. En rekke internasjonale og nasjonale innledere kommer for å diskutere strategier og videre samarbeid. For er det en ting vi har lært av historien er det at vi må stå samlet for å vinne. Fordi vi vet at en annen verden er mulig. Ebba Boye

Nestleder i SU ebba@su.no 7

TEMA | GLOBALISERING

KRAFTVERK NR. 4 2010

- Til kamp mot midler ansettelse i Spania Fatima Aguado leder ungdomsutvalget til den spanske transportarbeiderforeninga Juventud FSC-CCOO. Hun kommer til Globaliseringskonferansen for å delta på stormøtet om Fagbevegelsen og krisa – nederlag eller ny vår.

deretter i servicesektoren og i industrien. Av de arbeidsledige er 30 % under 30 år, og arbeidsledigheten for alle mellom 16 og 20 er 65 %.

Det er også snakk om reformer som angriper retten til kollektive avtaler samtidig som det blir billigere og lettere å sparke folk.

Aguado slakter det spanske arbeidsmarkedet. Det er basert på Europas høyeste bruk av midlertidige kontrakter. Når Spania opplever økonomisk motgang har mange mistet jobbene sine. De som blir hardest ramma er unge mennesker innen konstruksjon,

I løpet av året kan så mange som 700 000 mennesker miste all arbeidsledighetstrygt og på denne måten bli ekskludert fra samfunnet. Regjeringen ønsker også å senke pensjonsalderen fra 67 til 65 år, fryse pensjonsutbetalingene, redusere lønningene med 5% og øke bruken av midlertidige.

Fatima Aguado sammen med resten av spansk fagbevegelse har deltatt i mange demostrasjoner for å samle seg mot regjeringas velferdskutt. De står på krava for arbeidsfolk i Spania, og foreslår andre tiltak ssom kan bedre situasjonen: Vi må fjerne bruken av midlertidige an-

FATIMA AGUADO: Fatima Aguado leder ungdomsutvalget til den spanske transportarbeiderforeninga og kommer til Globaliseringskonferansen for å diskutere fagbevegelsens alternativer til velferdskutt.

FOTO: WWW.FSC.CCOO.ES

Fatima har vær aktiv i spansk fagbevegelse i mange år, og er rystet over spanias utvikling. Vi gikk fra å stå på åttende plass over land med mest økonomisk vekst til å være et land med 4 600 000 arbeidsløse. Selvfølgelig er vi ramma av finanskrisa, men det først og fremst på grunn av Spanias ege økonomiske utvikling som er skyld i landets problemer. Lav produktivitet og dårlig arbeidslivspolitikk er noen av årsakene, sier Fatima. Hun er oppgitt over den sosialdemokratisk regjeringens beslutninger. Vi har sett en total mangel på bevisst industripolitikk og mangel på utdanning. Regjeringen er ikke langsiktighet med tanke på å videreutvikle den økonomiske modellen for en fremtid med fokus på grønne jobber.

KRAFTVERK NR. 4 2010

rtidig

Hvordan konke multinasjonale selskaper? Mens 30 000 barn dør av sult hver dag, bidrar multinasjonale selskaper til å opprettholde den ujevne maktfordelinga av ressursene i verden. Vil du vite mer om hvorfor?

FOTO: WWW.TIMESOFMALTA.COM

Gå på innledninga ”Hvordan konke et multinasjonalt selskap?” på globaliseringskonferansen fredag 19.november kl 14.00 med Lars Berge og Simon Strumse!

settelser, i tillegg til at vi trenger en reform av utdanningssystemet. Finanskrisa er et levende bevis på av kapitalismen ikke er et bærekraftig system. Verden vi trenger mekanismer for å kontrollere det finansielle systemet, asvlutter Fatima Aguado. Hør mer om fagbevegelse og finanskrisa på globaliseringskonferansen fredag 19.nobember kl 11.00-13.00. Ebba Boye

Nestleder i SU ebba@su.no

Oppdrag: Veolia Miljø, Veolia Transport Fortjeneste i 2009: 4,672 mrd NOK Hvorfor: Veolia tjener seg søkkrike på å bygningsarbeid i de ulovlige bosetningene på Vestbredden. Dette bidrar til ytterligere apartheid og okkupasjon i Palestina Hvor : på biler, containere og plakater. Over hele landet; Kristiansand , Oslo, Stavanger, Hammerfest Hvordan: Tusj ”Boikott Israel!”, og ”Nei til apartheid, boikott Veolia” på plakater og containere. Oppdrag: Statoil ASA Markedsverdi: 459,2 mrd NOK Hvorfor: Pumper opp olja til utviklingsland som Algerie og Nigeria og tar overskuddet sjøl. Er korrupt og udemokratisk, og bidrar enormt med forurensing fra forbrenning av olje og gass. Hvor: Kontor i Bergen, Harstad, Stjørdal, Kristiansund og Florø Hvordan: Om de har lyskastere utafor kontoret som lyser det opp - tegn en pirat på lyskasteren, tagg på veggene. Ha aksjon utenfor kontoret med banner og oljesøl på en badeand. Oppdrag: Skipsopphuggerselskap Aker Floating Production, Formue (Hele Aker ASA): 61 milliarder kroner i omsetning i 2009. Hvorfor: Ved å selge skip til verksteder i Bangladesh, får Aker en langt bedre pris på de utgåtte skipene, enn ved å levere dem til trygge verksteder med krav til sikkerhet og miljø. Fortjenesten kan være opptil én million dollar per skip. Hvor: Kontor i Skøyen i Oslo og India. Hvordan: Heis et piratflagg i flaggstenga deres. 9

TEMA | GLOBALISERING

KRAFTVERK NR. 4 2010

KRONIKK

Frykt og avsky Tilstandene i Europa gir god grunn til å børste støv av revolusjonære ideologer.

Marx kalte fenomenet tankekrigen, og hadde følgende berømte sitat: De herskendes tanker er de herskende tanker.

Du skal ikke ha særlig stor nese for politikk for å se at det feier en høyrebølge over Europa. Det svenske katastrofevalget er dessverre kun det siste i rekken av valg der høyresiden beholdt eller tok makten de siste årene. At det rasistiske Sverigedemokratarna kom inn i svenske parlamentet, Riksdagen, var på mange måter kun en bekreftelse på krisestemningen på kontinentet. Hva er det som gjør at kampen mot en tøyfille som burka og hijab gjør at rasister stemmes inn i Riksdagen, og ellers stabile land som Frankrike går mot sine egne menneskerettigheter og diskriminerer egen befolkning?

At ordbruk og fortelling har mye å si var tydelig i etterkant av valget av ny leder i det britiske arbeiderpartiet Labour. I likhet med Arbeiderpartiet i Norge befinner Labour seg en halv millimeter til venstre for Høyre. Det er altså heller stille om stans i privatisering eller høyere skatter. Men mangelen på et skikkelig venstresideparti gjorde at ble det stor oppstandelse når ledervalget falt på venstresidekandidaten Ed Milliband, fremfor favoritten, bror og høyrekandidaten David Milliband. Etter valget hamret britisk presse på den nyvalgte Labour-lederen med anklager om venstresidesympatier og ”gamme” politikk. På kommentarplass, hvor avisene sto friere til å hamre løs, ble Ed Milliband anklaget for valgfusk fordi fagforeningene støttet ham i valget. I andres øyne ville det strengt tatt vært tatt frem som et pluss.

Svaret ligger hva det snakkes om. Når tusenvis av mennesker setter kamp mot Burka og muslimer som sin viktigste sak, så betyr ikke det at folk får anfall hver gang de ser en kvinne i burka (noe som er rimelig sjelden siden burka nesten ikke fins i Vest-Europa). Det bygger på frykten, problembeskrivelsene, mediefokuset og skremselspropagandaen som tyter ut av TV-skjermen og inn i tusener av stuer og hjem. Når ordet muslim stadig kobles med ordet problem er det ikke rart det går i kryss for mange frustrerte folk i stemmelokalene. Du blir hva du spiser og du stemmer det du blir fortalt er viktig.

Disse skremmebildene av venstresiden som fin bakgrunnsmusikk for burkajakten er kun en dekkoperasjon for høyresidens lenge planlagte prosjekt: å bryte ned demokratiske rettigheter venstresiden og fagbevegelsen har bygget opp gjennom hele forrige århundre. I Storbritannia kutter den nye høyreregjeringen offentlige velferdsutgifter med motorsag. Sist ut var kutt i barnetrygden. I Sverige har det gjennom fire år med høyreregjering blitt kuttet kraftig i faglige rettigheter, noe som har svekket svensk LO og fagbevegelse. Etter høyresidens reformer må en renholder i Sverige nå betale over dobbelt så mye som langt bedre betalte ingeniører for å være forsikret mot arbeidsledighet. En av fire

unge står uten jobb. Men regjeringen har brukt penger - men på feil ting. 100 milliarder kroner er gått ut av statskassen på fire år. Mesteparten er gått til den rikeste fjerdedelen. 34 av disse milliardene er hentet fra penger som før gikk til syke og arbeidsledige. Men dette motsatte dramaet av Robin Hood, her Sheriffen vinner, og knuser alle forsøk på å hjelpe de fattige, den overdøves av skremselspropaganda og andre tanker. Når politikerne, kommentatorene, avisene og debattprogrammene alle fokuserer på innvandring, kriminalitet og burka, da må jo det være viktige. Eller? Heldigvis finnes det håp også utenfor Norges grenser. I Madrid er det generalstreik mot kutt i offentlige utgifter. I Brussel demonstrerte 100.000 mennesker foran EU-parlamentet, mot kuttene som gjøres i offentlig sektor - på bekostning av vanlige folk. I Sverige opplever Vänster, SVs søsterparti, en sterk medlemsvekst etter katastrofevalget. Åpenbart klarte ikke herskerne å ta over tankene hos alle. Forhåpentligvis

KRAFTVERK NR. 4 2010

Mari Lund Arnem

ILLUSTRASJON: INGVILD BUHAUG

Feministisk leder i SU mari@su.no

klarer man å flytte fokuset fra Sverigedemokratarnas marerittforestillinger av innvandring som angår få, til den brutale høyrepolitikken som rammer svensker flest. Uansett viser helheten av situasjonen i Europa hvor viktig det er med tette bånd mellom fagbevegelse og venstreside, viktigheten av presset fra folkebevegelsene mot den lille, rike eliten - og hvor avhengig Europa er av å ha sosialister stående klar med megafonen og slagord i hver by og avkrok av kontinentet. Og det å huske på at når tankene virker fjern, så er det bare å huske på gode, gamle Marx. Om enn litt nedstøvet, så han god å ha i bakhodet. Simen Willgohs

Leder i Hordaland SU simen.willgohs@gmail.com

Make love not porn Innimellom får vi feminister kanskje litt for store oppgaver. For tida sitter jeg og klør meg i hodet over en oppgave jeg har fått – lage en lavterskel, men ikke klein ungdomskampanje mot porno. Porno er noe alle forholder seg til, mange ser på, men nesten ingen snakker om det. Vi møter porno hver dag, enten det er i de tilslørte ”kom og ta meg”-øynene til dama på H&M-plakaten eller det er i klasserommet når en av de mest frampå gutta har hengt opp et bilde som ingen tør ta ned. Pornografi er verdens tredje største industri, bare slått av dop og våpen. Pornoindustrien er større enn TV, film og sport til sammen.

Maris tre tips til en feministisk reise gjennom Globaliseringskonferansen! Fredag, 14.00-16.00: Aaron Cohen arbeider undercover for å avsløre bakmenn innenfor menneskesmugling, og diskuterer dette sammen med blant annet Audun Lysbakken i innledninga ”Menn trengs også i kampen mot menneskehandel og prostitusjon”. Lørdag, 10.00-12.00: Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar og Sosialistisk har invitert Gail Danes til innlendinga How porn has hijacked our sexuality. Etter dette møtet følger vi opp med et Strategimøte mot porno. Søndag, 11.00 – 13.00 Feministisk selvforsvarskurs arrangert av Sosialistisk Ungdom.

Som feminister må vi tørre å være litt ukule innimellom. Vi må kunne gå foran og si de tingene ingen andre tør å si. Som at porno er kjipt, for eksempel. Nei, det er ikke kult å komme inn i klasserommet og se ei naken dame bretta ut på veggen – presentert bare som tre knullbare hull, ikke en person. Nei, det er ikke kult å se damer bli fornedra og kreka på film mens noen (ofte er alt vi se av mannen bare en stor penis) roper hore og ludder til dem. Og nei, det er ikke kult å ha sex med en fyr som tror at det alle jenter vil, alltid, er å bli brukt til hans nytelse. Porno er kjipt. Ikke bare fordi det er en industri som utnytter kvinner eller fordi det er en industri som tjener pengene sine på å selge kvinners kropp, enten det er på film, glansa papir eller på nettet. Men også fordi porno har blitt styrende for noe av det mest intime mennesker har, porno er bestemmende for hvordan unge folk har sex og hvordan unge jenter skal se ut. Noen må tørre å si at nei – du trenger ikke ha enorme pupper og flat mage og ville bli tatt over alt alltid. Noen må tørre å si at det ikke blir likestilling før alle damer får orgasme, og da skal det mer til enn en sprut i ansiktet. Som feminister er vi den ”noen”, den som tør å si stopp, den som tør å si nei til porno og den som tør å si nei til overgrep på glansa papir. Men trenger vi egentlig en lavterskel og kul kampanje eller trenger vi bare fler som oss?

KRAFTVERK NR. 4 2010

MOTSTAND: Aldri før ha så mange ytret sin motstand mot EU. I september 2010 var 65% prosent mot norskt EU-medlemskap. FOTO: ANNA LUND BJØRNSEN

Vi taper aldri Når meningsmåling etter meningsmåling trykker SV ned mot sperregrensa og kårer Høyre til landets største parti er det lett å ryke på en ørliten depresjon. Man kan alltid trøste seg med at valgresultater og meningsmålinger aldri stemmer overens. Eller at SU og SV sin mobilisering fram mot valget vil utgjøre en forskjell. Man kan også la partibarometer være partibarometer en stund og se på EUmeningsmålinga. Se for deg demokratiet vårt som et to-parti-system med partiene «Høyre» og «Røkla» så har du EUmeningsmålinga. Bortsett fra at Høyre nå har fem prosent høyere oppslutning enn ja-sida, da. Det er ikke bare i Norge at det er lav oppslutning om EU-medlemskap. EU-land ser også at motstanden mot EU øker. Flere land har hatt meningsmålinger der flertal12

let er mot medlemskap. Likevel er det i liten grad offentlig debatt ute i Europa om å melde seg ut av EU. Hvorfor øker misnøyen? EU må nok selv ta sin del av skylda på grunn av sin utvikling. Politikerforakten øker i takt med at mer makt flyttes opp på overnasjonalt nivå, vekk fra folk. Det er ikke uten grunn at Sverige har en representant i Europaparlamentet fra Piratpartiet, partiet som har fri fildeling på internett som sin kampsak. Eller at oppslutningen om det samme valget i enkelte land var rundt 20 prosent. Det er ingen tvil om at finanskrisa også er grunn til veldig mye av misnøyen mot EU. Folk har fått merke krisa i form av færre arbeidsplasser og økt press på lønns- og arbeidsvilkår. Det begynner også å bli tydelig at valutasamarbeidet og økonomisk union gjør at krisa rammer hardere. Det er klart det er økonomiske argumenter som ligger til grunn når det også blant Høyres velgere er nei-flertall. Den Økonomiske Monetære Union (ØMU) har gjort det vanskeligere for medlemsland å føre en økonomisk politikk som kan lede dem ut av krisa. Når den europeiske sentralbanken setter rentenivået er det et rentenivå for hele ØMU.

Dette gjør at medlemslandene ikke kan bruke rentenivået til å skape flere arbeidsplasser og komme seg ut av krisa. For noen medlemsland kan renten bli svært god, og for andre en katastrofe. Når valutaen også er felles tar den ikke høyde for nasjonale opp- og nedturer. På toppen av det hele trues man med bøter hvis man budsjetterer med mer enn tre prosent underskudd på statsbudsjettet. ØMU fratar medlemslandene de virkemidlene Norge har brukt for å komme seg ut av finanskrisa. Da er det liten grunn til å lure på hvorfor det står så bedrøvelig til i europeisk økonomi og med oppslutninga til EU.

Ja?

JJaa??

a? J?

Ja? Ja

«Mye vil ha mer og faen vil ha fler» er et relativt kjent norsk uttrykk. Det er på tide at vi på nei-sida bruker dette som en regel for vår kamp videre mot norsk EUmedlemskap og skjult EU-tilpassing. Gjennom EØS-avtalen implementerer Norge omtrent 20% av EUs rettsakter. Det er 20% for mye. EU-debatten i det kommende tiåret kommer til å handle mindre om å bli medlem av EU og mer om å melde Norge ut av EØS. Når opinionen viser så sterk EU-motstand er tiden inne for å komme opp av skyttergrava og vinne terreng. Vi kan ikke lenger la viktige vedtak

KRAFTVERK NR. 4 2010

FAKTA | Europeisk Økonomisk Samarbeid (EØS) Norges samarbeidsavtale med EU. Avtalen bygger på de samme markedsprinsippene som EU og omfatter EUs regelverk for det indre markedet. Det er EUs regler som legges til grunn. Det bidrar til å svekke Norges økonomiske og politiske handlefrihet. Den Økonomiske Monetære Union (ØMU). Landene som har Euro som valuta er med i ØMU. Rekordmotstand: 25 prosent ville i september 2010 ha meldt seg inn i EU, 65 prosent ville sagt nei. Motstanden mot EU har aldri vært så stor som nå. Ja-siden: EU-tilhengerne er samlet i medlemsorganisasjonen Europabevegelsen, som samarbeider med blant annet Høyre og tanketanken Civita for EU-medlemsskap.

organisere seg og kreve tariffavtaler i de eksisterende vikarbyråene, samtidig som vi kjemper for at Norge legger ned veto.

om for eksempel norsk arbeidsliv, helse eller overvåkning være EUs ansvar å fatte. Norge skal ut av EØS-avtalen, en husmannskontrakt inngått uten folkeavstemning.

Ja?

En av de kampene som skal vinnes er kampen mot midlertidige ansettelser og EUs vikarbyrådirektiv. Et direktiv som er

Ja? Ja?

foreslått innført for å bidra til økonomisk vekst ved et mer fleksibelt arbeidsmarked. For vår del innebærer det at det må endres lover og tariffavtaler som begrenser midlertidig arbeid. Dette rammer i stor grad ungdom som oftest er de som må ta til takke med midlertidige kontrakter og arbeid i vikarbyrå. Derfor er det også vårt ansvar å få andre ungdommer til å

Arbeidsdepartementet har konkludert med at direktivet gir vikarer bedre lønnsog arbeidsvilkår og at Norge ikke trenger å liberalisere Arbeidsmiljøloven i det hele tatt. Det er lett for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm å si før hun blir dømt i EU-domstolen. Fram til 10. desember er direktivet ute på høring. Den eventuelle implementeringen skjer først i november 2011. Det betyr at vi har mer tid men at arbeidet ikke kan vente en time. Eirik Lie

Nestleder i Ungdom mot EU eirik@umeu.no

Verver for ja-sida Ja?

EU-motstanden er rekordhøy, og ja-sida paralysert.

Leder i Sosialistisk Ungdom Olav Magnus Linge og leder i Rød Ungdom Iver Aastebøl tok i solidaritet med Europabevegelsen utfordringen om å verve EUtilhengere på Karl Johan.

Det viste seg å bli vanskeligere enn de hadde trodd.

REKORDHØY MOTSTAND

En meningsmåling gjort av SINTEF i september 2010 viser at 64,9 prosent av Norges befolkning sier nei til EU, 24,9 prosent sier ja, og 10,2 prosent svarer at de ikke vet hva som er best for landet. EUmotstanden er økende, bare siden august har nei - flertallet økt med tre prosent.

Men hvordan er stemninga Karl Johan, en formiddag i oktober?

PÅ VERVETOKT

- Hei! Vi kommer fra Europabevegelsen, og er noen av de få som aktivt jobber for EU-medlemskap om dagen. Vi lurte på om dere ville være med å kjempe for at demokratiet flyttes vekk fra folk, og at vi får friere flyt av arbeidskraft? Olav Magnus prøver å fange oppmerksomheten til folk 13

J a ?

? a J

Ja?Ja?

Ja?

KRAFTVERK NR. 4 2010

Ja?

Ja? Ja? >

som raser forbi i regnet. - Det går jo så bra med økonomien i EU om dagen, har du lyst til å bli med i Europabevegelsen? . Med vervemateriell fra ja-sida og fargerike “JA-buttons” prøver ungdomspartilederne å finne noen som er interesserte i å høre mer om EUs politikk. Hvorfor tror dere det er rekordhøy motstand mot EU? - Det går dårlig i Europa om dagen, starter Olav Magnus Linge. Krisa i Europa fører til skyhøy arbeidsledighet og går på velferden løs. Samtidig har nei-sida vært flinke til å avsløre EU som et stort avdemokratiseringsprosjekt. Iver Aastebøl nikker seg enig. - Ja-sida fremstiller EU som et solidaritetsprosjekt. Finanskrisa har vist at de eneste EU viser solidaritet med er bankene som har gått konkurs, på bekostning av arbeidsfolk i EU. Begge er enige i at nei-sida kan ta en stor del av æren for EU-motstanden, - Nei-sida har klart å holde trykket oppe, til tross for at EU-debatten er tilnærmet død. En imponerende radikal politikk, uten å bli sekteriske har vært en vinneroppskrift, sier Iver. Olav Magnus legger vekt på evnen til å knytte bevegelsen sammen. Alt fra bønder, radikale partier, fagforeninger og høyrekonservative står sammen i kampen mot EUs markedsliberalistiske prosjekt, og det er imponerende. 14

OVERBEVISTE INGEN: Olav Magnus Linge og Iver Aastebøl gikk i solidaritet med ja-sida på vervetokt på Karl Johan. FOTO: ANNA LUND BJØRNSEN

- BEDRE UTENFOR EU

Tilbake på gata fortsetter vervinga. - Er dere ikke enige i at det er for mye demokrati i Norge? Velferdsstaten har dratt det litt langt, eller hva? Olav og Iver tester argumentene ivrig. - Hva snakker dere om, det er jo en grunn til at Norge har blitt et av verdens beste land å bo i! Og det er fordi vi har fått bestemme så mye sjøl, sier Synnøve Risting Stemsrud. -Nei, det er best vi holder oss uttafor, sånn at vi kan satse skikkelig på miljøtiltak som tog og fornybar energi, nikker Kristina Midthun. De ler bare av verveforsøkene til Iver og Olav Magnus. - Er det mulig å melde seg inn i Nei til EU?

Hovedorganisasjon, Arbeiderpartiet og Høyre er for unionen. Så selv om vi har folket på nei.sida, er pengene på ja- sida, sier Olav Magnus. Det er ikke bare en fremtidig EU- avstemning som opptar lederne i ungdomspartiene. De ser flere utfordringer: - Nå er tida inne for at Norge trekker seg ut av EØS, sier Iver Aastebøl. - Vi har fått nok av snikdirektiver som ødelegger det norske arbeidslivet og truer personvernet vårt. Han trekker spesielt frem kampen mot datalagringsdirektivet og vikardirektivet som viktige kamper fremover.

Selv om mange stemmer FrP har de i alle fall fått med seg at EU og rikmannsklubben jobber mot vanlige folks rettigheter og interesser

FEIGE LAG

Til tross for at EU-tilhengerne får servert mange dårlige meningsmålinger ser begge verdien av en aktiv Europabevegelse. - Men selv om Europabevegelsen ser ut til å ha lite gehør hos vanlige folk, skal de absolutt ikke undervurderes. Næringslivets

Ikke ett eneste medlem ble vervet til Europabevegelsen på en regntung dag i Oslo. Selv om mange stemmer FrP har de i alle fall fått med seg at EU og rikmannsklubben jobber mot vanlige folks rettigheter og interesser, ler Olav Magnus Linge. Anna Lund Bjørnsen anna@su.no

TEORETIKEREN

KRAFTVERK NR. 4 2010

Globalisering eller imperialisme? Globalisering har de 25 siste årene blitt Det nye i ”Den store verdenssammenhengen”. Tilsynelatende blir dermed andre, sentrale begreper for politisk orientering plassert på politisk museum. Ett av disse umoderne begrepene er imperialisme. Fenomenet imperialisme blir da umerkelig tiet i hjel, mens globalisering framstår som noe hipt og moderne.

KOLONIALISME– DEN FØRSTE FORMEN FOR GLOBALISERING Men globalisering er like gammel som kapitalismen. Koloniveldet fra 15-1600-tallet var i utgangspunktet et verdensomfattende handelskapitalisme. Produksjonen i koloniene (vesentlig råvarer) var basert på ufattelig bruk av voldsmakt, slaveri og plyndring. Logikken var å kjøpe ( plyndre etc.) billig og selge dyrt gjennom utvekslingen mellom koloniene i Amerika, Afrika og Asia og de europeiske hjemlandene (særlig Spania, Portugal, Holland, Frankrike, England). Det teknologiske grunnlaget i ny skips- og navigasjonsteknologi gjorde kommunikasjon over verdenshavene mulig som et grenseoverskridende, globalt fenomen. Parallelt med dette vokste sterke nasjonalstater fram på det europeiske kontinentet. Erobring og varig besittelse av oversjøiske kolonier forutsetter organisert krigsmakt i stor skala, noe bare stater kan organisere – eventuelt i tett samvirke med store private handelskompanier, altså en klasse av handelskapitalister. Dannelsen av nasjonalstater var altså ikke et hinder for globaliseringen, men tvert om en løftestang for den får vi nye krigs-, kommunikasjons- og produksjonsteknologier. Utviklingen av blant annet maskin- og motordrevne skip, jernbane, telegraf/ telefon, radio, elektronikk, kjemi, molekylærbiologi er teknologiskvitenskapelige globaliseringsfenomener (produktivkrefter) ansporet av dynamikken i et kapitalistisk verdensmarked. Globalisering i denne forstand er et internasjonalt samspill mellom politisk maktbruk, produktivkrefter produksjons- og markedsforhold.

KAPITALISTISK PRODUKSJONSMÅTE OG INDUSTRI Gjennom den industrielle revolusjonen i England fra ca 1800 hadde handelskapitalismen verdensmarked som sin forutsetning. For at industriell masseproduksjon på grunnlag av ”fritt“ lønnsarbeid skulle være mulig, måtte andre viktige forutsetninger oppfylles først: Billige råvarer levert fra koloniene og et penge- og kredittvesen med statlige garantier - slik at det ble mulig å finansiere store industrielle investeringer så vel som krigstokter på fremmede kontinenter. Edelmetaller som basis for penge- og kredittvesenet ble levert fra koloniene. En stor del av markedet for de etter hvert industrielt produserte varene lå i koloniene. Den kapitalistiske produksjonsmåten – ekte kapitalisme - baserer seg på lønnsarbeid, altså en sosial klasse, hvis arbeidskraft er en vare som arbeideren selv eier og selger etter at de er sosialt ”frigjort” fra de føydale båndene og der lønnen er denne varens pris – til forskjell fra det førkapitalistiske, føydale arbeidet i Europa, der arbeideren er

leilending, bundet av et underordningsforhold til jordeieren (føydalherren) som hersker over leilendingens liv og død. Lønnsarbeidet skiller seg også fra slavearbeidet i koloniene, der det er slaveeieren som eier slavens arbeidskraft. Men ”fritt” salg av arbeidskraft forutsetter en kjøper av denne varen. Det vil si en sosial klasse som uten føydale forpliktelser fritt kan kjøpe den arbeidskraft de til enhver tid trenger for å maksimere sin profitt.

AKKUMULASJON OG EKSPORT AV KAPITAL Dannelsen av den kapitalistiske produksjonsmåten ved industrialiseringen skjerper den kapitalistiske konkurransen først i varemarkedene. For å hevde seg i konkurransen, må en stadig større del av overskuddet (profitten) investeres i nye produksjonsmetoder og virksomheter. Denne akkumuleringen av kapital blir alfa og omega og kjenner ingen landegrenser – den er global i sin tendens. Når de innenlandske markedene etter hvert blir for små til å absorbere den økende produktivitet og vareflommen fra en dynamisk industri, blir det desto viktigere å erobre markeder ute og akkumulere kapitalen der, altså som kapitaleksport, i stedet for i industri ”hjemme”. Industrier flyttes fra land med en godt organisert arbeiderklasse med relativt gode lønninger, til land med lavt lønnsnivå. Dette ettertaler et inntrykk av at verden avindustrialiseres – at globalisering = avindustrialisering - mens industrien i virkeligheten bare omplasseres globalt i nye former. Når varemarkedene blir for små i forhold til den økende produktiviteten, vil akkumulasjonen i større grad ta form av plassering i omsettelige verdipapirer i alle (u)mulige former og valutahandel gjennom børsene. Og jo mer dette preger akkumulasjonen, desto mer vokser finanskapitalen i forhold til den produktive, industrielle kapital. Denne utviklingen skjøt fart fra tidlig 1900-tall men økte radikalt i tempo fra omlag 1980. I 1975 utgjorde internasjonale transaksjoner av obligasjoner og aksjer 4,2 prosent av bruttonasjonalproduktet i USA. I 1985 var det økt til 35,1 % - og i 1996 utgjorde det 151,5 %. ”Aktørene bak disse kolossale pengeflyttingene er utallige aksjemeklere, banker, pensjonsfond og transnasjonale selskap. Disse finanskapitalens riddere utgjør kremen av den økonomisk herskende klassen i den globaliserte økonomien” (Rune Skarstein i Økonomi på en annen måte, Oslo 2008), og kan i løpet av få dager ruinere nasjonale økonomier som er så uheldige å bli gjenstand for denne flyktige formen for imperialisme. Globalisering i form av finanskapitalisme er en totaliserende bevegelse – en stille form for imperialisme. Parallelt med dette skjer en klassisk konkurranse om nye markeder, om kontroll med strategiske varer for fortsatt akkumulasjon og dominans, særlig råvarer og energi, og er uomgjengelig forbundet med politisk rivalisering og krig. Den moderne krigen for globalisering av demokrati og menneskerettigheter i Irak ville ikke funnet sted om Midt-Østen hadde vært fri for store olje- og gassreserver. Krigen i Afghanistan ville ikke ha vært tilfelle om det ikke var for at dette landet er den geografisk letteste innfallsporten (sett fra USA) til de store energiressursene i Sentral-Asia. Ingen av krigene de siste hundre årene kan forstås uten i lys av en globalisert økonomisk-politisk konkurranse. Krig er den larmende siden ved imperialismen forkledd som humanitære intervensjoner, nasjons- og demokratibygging – og EU som fredsprosjekt.

Hans Ebbing

hans.ebbing@c2i.net

KRAFTVERK NR. 4 2010

Et fritt Palestina?

SU besøkte Palestina i oktober. Dette er hva vi opplevde. 1 BOSETNINGER, Nil`in:

FOTO: AHMAD MESLEH

De jødiske bosetningene er i strid med Genèvekonvensjonene og blir fordømt internasjonalt. Per i dag bor det over 500.000 israelere i disse bosetningene, 300.000 av disse er å finne i til sammen 120 bosetninger på Vestbredden. De dekker omkring 2 prosent av området, men er forbundet med et veinett som også er kontrollert av Israel. Til tross for gjentatte avtaler om byggestans ekspanderer de israelske bosetningene stadig. Bildet er tatt i en av de ukentlige demonstrasjone mot muren og bosetningene.

4 1

FOTO: ANNA LUND BJØRNSEN

FOTO: MINA F. BERG

2 HEBRON, gamlebyen: Israels militære inngripen i byen ødelegger den økonomiske utviklinga fullstendig, og de ekstreme bosetterne hisser daglig opp til sammenstøt med de palestinske beboerne. Ulovlig okkupasjon av hus fra soldatenes side er ikke uvanlig, og var noe SU opplevde med egne øyne da vi reiste til Hebron. Bildet viser stein, stoler og ølflasker som er kastet fra bosetterne mot sivile palestinere.

FOTO: AHMAD MESLEH

KRAFTVERK NR. 4 2010

FOTO: ANNA TRESSE

Hva innebærer kravet om BDS? (Boycott, divestment and sanctions)

3 ØST-JERUSALEM,

Sheikh Jarrah

Som en del av annekteringen av Øst-Jerusalem har Israel gjort det “lovlig” å kaste palestinere ut av husene sine. Ekstreme, ulovlige bosettere står klare med flytelasset og overtar eiendommen, mens den palestinske familien blir sittende utenfor å vente på å få tak over hodet. SU møtte en av de mange utkastede familiene.

Den 9. juli 2005 krevde det palestinske sivilsamfunn at det skulle innføres bred boikott, stans i investeringer og sanksjoner, i likhet med den vi opplevde i Sør-Afrika. Denne skal vare helt til Israel oppfyller sin forpliktelse til å anerkjenne det palestinske folkets umistelige rett til selvbestemmelse , i samsvar med folkeretten. BDS støttes av over 170 palestinske partier, organisasjoner, fagforeninger og bevegelser i og utenfor Palestina.

Vil boikotten funke? Analyser av Israels økonomi har vist at Israel er påvirkelige for økonomiske sanksjoner. To av de viktigste kriteriene for at sanksjoner skal lykkes er en åpen økonomi og en viss demokratisk kontroll med lederskapet i landet som sanksjoneres. Begge disse kriteriene er oppfylt i Israels tilfelle. I tillegg er det tidligere eksempler på at lignende boikottkampanjer har fungert, som for eksempel i kampen mot apartheid i Sør-Afrika.

Er det ikke bedre med dialog og fredsforhandlinger, enn boikott? Det finnes ingen reell fredsprosess. Israel gjør som de vil. De er nå i ferd med å diktere en løsning gjennom å bygge muren, øke antall bosettere og okupere mer eiendom i Øst-Jerusalem. Ønsker man en levedyktig løsning som ivaretar palestinernes rettigheter og ikke baserer seg på apartheid, kan man ikke la Israel få gjøre dette. Ytre press på Israel, verdens femte største militærmakt, er nødvendig for at disse to folkegruppene skal kunne leve i fred.

FOTO: ANNA TRESSE

Hvorfor vil SU og SV bare boikotte Israel og ikke diktatoriske regimer som for eksempel Saudi-Arabia?

4 MUR: Qalqila: I juni 2002 startet byggingen av apartheidmuren, som varierer mellom å være et 30 meter bredt gjerde, og en 8 meter høy mur. Muren stjeler mer og mer av palestinernes jord og livsgrunnlag, og er dømt ulovlig av domstolen i Haag. Muren er tilsammen 709km, og 87% av muren går inne på palestinsk land.

SU støtter ingen diktatoriske regimer. Palestinerne ønsker en boikott av Israel, opposisjonen i Saudi-Arabia ønsker ikke boikott som virkemiddel for et demokratisk Saudi-Arabia. Vi gjennomfører allerede boikotter mot mange land i verden. Det spesielle med en boikott av Israel er at det faktisk vil være effektfullt, fordi Israel er helt avhengig av handel med omverdenen og har svært sårbar økonomi. SU støtter også boikott i enkelte andre tilfeller, som for eksempel mot Burma der opposisjonen har bedt om det og vi tror det vil være effektfullt.

SU støtter også en akademisk og kulturell boikott av Israel. Vil ikke dette drepe gode fredsinitiativer på israelsk side? Å boikotte Israel kulturelt og akademisk vil si at vi tar avstand fra personer og ressurser som representerer israelske institusjoner og universiteter. Det vil si at israelere ikke er velkomne, så lenge de kommer på vegne av den israelske staten. 19

KRAFTVERK NR. 4 2010

Årets skolestartskampanje:

500 nye medlemmer!

Respekt for yrkesfag! - Om å forandre verden ved å forandre sin egen hverdag. Med et krav om respekt for yrkesfag og er mer rettferdig hverdag har SU iløpet av høsten verva 500 nye medlemmer! I kampanjen har vi satt fokus på nedprioriteringen av yrkesfagene. Mangel på lærlingplasser, høye egenbetalinger og en skole som ikke anerkjenner praktisk kunnskap er de klareste eksemplene på urettferdighet og forskjellsbehandling i utdanninga i Norge idag. I september reiste SUere i hele Norge rundt på skolebesøk for å verve ungdom, og starte nye lokallag. Det var en stor suksess!

Er du ikke medlem enda? Send en SMS med SUMEDLEM NAVN + ADRESSE til 2030. Det koster 50 kroner.

KREVER RESPEKT

Faglig leder i SU, Andreas Halse er fornøyd med høstens kampanje, men blir forbanna av lavstatusstempelet som yrkesfagene har fått. - Vi har et felles ansvar for at velferdsstaten skal kunne eksistere også i fremtiden. Da kan det ikke være forbundet med lavstatus å gjøre en skikkelig jobb. Vi har et felles ansvar for å gi morgendagens fagarbeidere den respekten de fortjener, sier Andreas. - Hvem hadde bygget og bidratt til en sterk velferdsstat om ingen skulle gått yrkesfag? Og hvordan skulle vel fagbevegelsen kunne organisere arbeidere uten tro på seg selv i et samfunn som ikke setter pris på det de gjør? Forutsetningen for å kunne endre samfunnet vi lever i er å tro på oss selv og på at vi har noe å bidra med.

BUSS OG BOLIG

I skolestartskampanjen fikk vi besøkt bortimot 100 skoler, og snakket med mange tusen elever i hele Norge. Vi har på mange skoler opplevd stort engasjement rundt vår politikk, både når det gjelder yrkesfag, men også på andre områder som bolig og busstilbud. Mange kjenner at det blir vanskelig å bo på en hybel når månedsleia er høyere enn stipendet. 20

Anne-Sofie Bergvall og Marte Zachariassen Høyland var med på å verve over 35 SUere på Årstad vgs. FOTO: ANDREAS HALSE

- Vi mobiliserer folk på deres interesser, sier SUs organisasjonssekretær Aleksander Eilertsen. Ungdom har interesse av billigere hybler og bedre kollektivtransport. På skolebesøkene har vi hørt historier om bussruter som bare går to ganger om dagen, eller stipend som ikke dekker hybelleia. Folk synes ikke det er greit lenger, og skjønner at den eneste måten å få gjort noe med det på er å organisere seg.

HANDLER OM Å FORANDRE

- Vi har starta mange nye lokallag, men nå starter arbeidet for forandring. Høstens prioriteringer er arbeid, skole og fritid. Vi kommer til å se SU-lag som arbeider for kravene vi stilte i skolestartskampanjen, i tillegg til gode fritidstilbud og bedre rettigheter på arbeidsplassen. Gjennom konkret forandring lokalt gir vi ungdom troa på at forandring er mulig. I tillegg til at hverdagen blir bedre da selvfølgelig. Bare

Blikk fra Årstad vgs Bergen: Hordaland Sosialistisk Ungdom sparket skolestartskampanjen i gang med skolebesøk ved Årstad VGS hvor de vervet 36 nye medlemmer. - Elevene der var veldig engasjerte, forteller Anne Sofie Lid Bergvall som deltok på skolebesøket. - Jeg tror at grunnen til at det funket så bra var at vi var det første ungdomspartiet som hadde tatt seg bryet med å komme dit, og at mange fikk følelsen av at vi satte fokus på deres problemer de tingene de slet mest med. Og ikke minst ga de muligheten til å gjøre noe med det.

ved å forandre hverdagen kan vi forandre verden, avslutter Aleksander Eilsertsen. Anna Lund Bjørnsen anna@su.no

FOTO: AMANDA IVERSEN ORLICH

KRAFTVERK NR. 4 2010

Talkin’ about a revolution I år er det 10 år siden SU vedtok sitt første prinsipprogram. Der erklærte vi oss revolusjonære. Dermed ble vi også på lag med fremtiden. På 1990-tallet var det smått å være sosialist. Venstresiden hadde fått Berlinmuren i hodet. Mange mente at tiden for de store visjoner var over. Kapitalismen hadde vunnet eller så trodde man.

BATTLE IN SEATTLE

30. november 1999 våkner folk til følgende radiomelding. «I Seattle har myndighetene erklært unntakstilstand. Politiet

har brukt tåregass mot titusener av demonstranter under toppmøtet i Verdens Handelsorganisasjonen.» Bilder av staute fagforeningsfolk og miljøvernere i skilpaddekostymer - side om side - ruller over TV-skjermen. Forhandlingene bryter sammen og toppmøtet må utsettes. Demonstrantene i Seattle viste en hel verden at mobilisering nyttet. At rammene for hva som var mulig å si og tenke kunne utvides. Mange fikk sin politiske oppvåkning det året.

ÅR 2000 - SU BLIR REVOLUSJONÆRE

Det er med denne bakgrunnen Sosialistisk Ungdom arrangerer sitt 18. ordinære Landsmøte 7. - 10. september i år 2000. Der vedtar vi vårt første prinsipprogram og erklærer oss revolusjonære. Høyresi-

den tror vi har blitt gale. Klassekamp og revolusjon er det vel ingen i Norge som tror på lenger? De hadde ikke fått med seg at; «Vår revolusjon er overbevisningens revolusjon, ikke bajonettenes », slik Finn Gustavsen, lederen for SVs forløper Sosialistisk Folkeparti, formulerte det. Vår revolusjon baserer seg på folkelig mobilisering for et bedre og mer rettferdig samfunn. Derfor fikk høyresiden svar på tiltale i årene som fulgte. SU blir den klare vinner av skolevalget i 2001 med 23,5 % av stemmene. Mens Unge Høyre mobiliserer 10 (!) personer til ”Walk for Capitalism”, er det 10 000 som danser i Oslos gater mot Verdensbanken. I 2003 står 60 000 mennesker samlet på Youngstorget for å demonstre-

> 21

KRAFTVERK NR. 4 2010

re mot at USA og Norge skal gå til krig mot Irak.

MAKTSKIFTE I 2005

I 2005 samler norsk fagbevegelse, miljøbevegelse, kvinnebevegelse og norske bønder seg til felles kamp mot høyredreiningen i Norge og for en rødgrønn regjering som skulle dra Norge i en annen retning. Det er Norges største masseorganisasjon, LO, som setter dagsorden. Fagorganiserte i LO landet over blir spurt om hva de er opptatt av. Svarene får den sittende Høyre-regjeringen til å skjelve. Folk krever kamp mot arbeidsledighet, rett til heltidsjobb og faste stillinger, slutt på privatisering og salg av offentlig eiendom og trygge velferdsordninger fremfor skattekutt til overklassen. LO sine 900 000 medlemmer avgjør valget. Høyre-regjeringen må gå og Sosialistisk Venstreparti blir en del av et regjeringssamarbeid for først gang i partiets historie. En rødgrønn flertallsregjering er likevel ikke nok. Det er viktig å kjempe for konkrete forbedringer av folks hverdag her og nå, men under kapitalismen vil det alltid være slik at mindretallet styrer over de verdiene som folk fleste skaper.

UTFORDRER HISTORIEN

Vi lever i krisenes tid. I kjølevannet av finanskrisen kan arbeidsledighet og massive kutt i folks velferd skape grobunn for økt frykt og rasisme. Klimaendringene truer allerede levegrunnlaget til millioner av mennesker og kan presse enda flere på flukt i årene som kommer. Det lyset som mange er blendet av under kapitalismen er ikke lyset i enden av tunnelen. Det er lyset til et møtende tog. Kapitalismen kan aldri reformeres på en måte som fjerner de enorme forskjellene i makt og rikdom mellom overklassen og folk flest. Og så lenge maktforskjellene består vil vi heller aldri lykkes med å bekjempe arbeidsledighet og miljøødeleggelser. Derfor er det nødvendig å skifte spor. Kapitalismen må erstattes med sosialistisk folkestyre.

INTERESSEKAMP

Sosialistisk Ungdom er et redskap for forandring. Skal vi få folk til tro at det er mulig å skape et sosialistisk folkestyre må vi for det første klare å vise at det går an å få ting til når vi jobber sammen. Det betyr at hvis vi ikke gjør noe for å stanse nedleg22

gelsen av en fritidsklubb eller for å forbedre kollektivtilbudet er det heller ingen som vil tro at vi kan forandre verden. Vi må også flytte idédebatten til venstre. Vi skal utfordre overklassens mulighet til å bestemme over vår fremtid, og være den klareste stemmen for å jevne ut klasseskiller og omfordele makt og ressurser i samfunnet. Kampen for sosialisme har aldri vært et spørsmål om hvem som har folket på sin side. Det avgjørende er at vanlige folk organiserer seg til kamp for sine interesser.

De store virker bare store fordi vi sitter på knærne. It’s time to rise up and get our share. Aleksander Eilertsen

Organisasjonssekretær i SU aleksander.eilertsen@su.no

KRAFTVERK NR. 4 2010

KULTURPLUKK

SKREVET AV INGER-ELISE HOLM OG HENRIETTE RØED

Kraftverk redaksjonen presenterer røde kulturtips som kan gjøre høstmørket litt lysere.

Les en bok!

FOTO: MANIFEST FORLAG

Feit – mitt liv som tjukkas Forfatter: Kristian Fjellanger Feit – mitt liv som tjukkas er en selvbiografi, skrevet av Kristian Fjellanger, som forøvrig er SVs valgkampsekretær (bare det gjør den jo verdt å lese). Denne boka er hans fortelling om skammen ved å være tjukk mann i dagens Norge. Det hele begynner med at vi møter Fjellanger, en mann på 140 kilo, i prøverommet på Dressmann. Buksa han prøver er størrelse 48. Men dette, lover han seg selv, skal bli den største buksa han noen sinne skal ha. I løpet av boka følger vi Fjellangers tunge hverdag på vei mot det store målet; å bli en slank og vellykka mann. Leseren blir servert personlige historier om alt fra å knekke tre treningsapparater på få uker, til å være feit mann på sjekker›n. Feit er en bok som omhandler flere alvorlige temaer, og setter mange viktige politiske spørsmål på dagsorden. Hvorfor er det mer overvekt blant dem som er lavest på lønningsstigen? Hvorfor er man mindre verdt som tjukk? Og kanskje viktigst av alt; hvorfor er det tabu for menn å slanke seg? Men ikke la deg skremme av denne alvorlige tematik-

ken. Feit er en bok spekket med humor, på bekostning av Fjellanger selv, ” Glise-Kari” Jaquesson, Høyrepolitikere og rike A-lagsgutter .

Lei en film! Iron Jawed Angels: Regi: Karja von Garnier Utgitt: 2004 Iron Jawed Angels er et historisk drama som forteller om unge idealistiske kvinner i Amerikas Sufragette bevegels epå begynnelsen av 1900-tallet. De setter sitt liv på spill for at Amerikanske kvinner skal få stemmerett. Historien begynner når Alice Paul (Hilary Swank) og Lucy Burns (Frances O’Connor) kommer hjem fra England og har med seg nye radikale ideer til hvordan man skal drive kampen for kvinners rettigheter. De er for radikale for for den eksisterende sufragettebevegelsen og skaper sin egen organisasjon. Da begynner en spennende kamp med harde aksjonsformer, arrestasjoner og sultestreik. Og det beste er jo at vi i lys av historien vet at det går bra til slutt! Iron jawed Angels er ikke bare en historisk beskrivelse men også en action-preget film som viser hvor hardt våre søstre har kjempet før oss. Denne filmen anbefales for alle!

Hør litt musikk! Suzi Quatro(1973) og Quatro(1974) I 1973 kom Suzi Quatro ut av ingenting og erobret Europa med bassen sin, lær og glam-rock. Hun beviste at det å være kvinne og rockestjerne ikke er noen motsetning. Hun bar skinnbuksene og Bassen med stolthet og solgte til gull over hele Europa. Suzi Quatro fikk sin første bassgitar, en Fender Precision, av faren i 1957. Dette skulle forandre livet hennes for alltid. På 60-tallet ble hun med i Fanny, det første rockeband med bare damer som fikk nasjonal omtale i USA. Quatros første hitsingel kom i 1973 med låta «Can the Can» som solgte over en million eksemplarer i europa og lå lenge på førsteplass på listene i Australia. Quatros musikk beskrives ofte som en blanding av GlamRock og Bubblegum, og hun kan enkelt plasseres i samme bås som The Sweet, Mott The Hoople og T-rex. Tydelig er særlig påvirkningen Quatro har hatt på andre kvinnelige rockere som The Runaways, Joan Jett and The Blackhearts og Vixen. Det er ingen tvil om at Susie Quatro har satt sitt preg på musikkhistorien.

PÅ JOBBEN | KRAFTVERK MØTER FOLK I ARBEID

KRAFTVERK NR. 3 4 2010

Juba

FOTO: PRIVAT

Juba!

Linjen spraker, webkameraet flimrer, og til syne på skjermen kommer Audun Herning, tidligere SU-leder, og nå ansatt hos Norsk Folkehjelp som partibygger. I Juba, Sør-Sudan. Om man skulle formulert en stillingsinstruks for arbeidet til Audun Herning, ville det vært noe som, “Å bistå i omgjøringen av en geriljahær til et demokratisk politisk parti”. Herning er kjapp med å understreke at det er ikke han som bygger partiet; det er geriljabevegelsen selv som har ytret ønsket om omstillingen, og at han bistår i prosessen med sine erfaringer fra et langt politisk liv i Norge.

KONFLIKTPREGET OMRÅDE

Sudan er Afrikas største land i utstrekning, og har vært preget av voldelige borgerkriger de siste 25 årene. De aller fleste kjenner 24

til konflikten i Darfur, der det pågår en konflikt mellom den arabiske sentralmakten i Khartoum og ikke-arabiske opprørsgrupper i vest. I sør har det vært en bred geriljabevegelse kalt SPML som har kjempet for uavhengighet siden begynnelsen av 80-tallet. Konfliktene er mangfoldige og komplekse, men kan kort oppsummeres som marginalisering av områder som ligger utenfor hovedstaden, og ønsket om mer medbestemmelse. I tillegg kommer kampen om strategiske ressurser, religiøse motsetninger, og historiske elementer som strekker seg tilbake til britenes koloniale herredømme over landet.

INGEN TYPISK ARBEIDSDAG

Å jobbe i Juba, som er Sør-Sudans hovedstad, kan vel neppe sammenlignes med en vanlig kontorjobb her i Norge. Når jeg spør Herning om hvordan en typisk arbeidsdag ser ut, ler han høyt og sier at det finnes ingen vanlig hverdag. -Det kan være alt fra en hel møtedag med ledere av partiet og rutinemessig dag-tildag drift, til å fly ut i bushen for å følge

oppbyggingen av politiske sentre og knytte kontakter med lokale samarbeidspartnere. Det litt vage begrepet ”kapasitetsbygging” blir brukt ofte. Det kan være vanskelig å se for seg livet i Sør-Sudan. Det finnes så og si ingen infrastruktur: få veier, samt ingen velfungerende skole-, helse-, eller rettssystemer. I 2005, da landet inngikk en fredsavtale, hadde under 1% av innbyggerne tilbud om skole. Økonomien er også en utfordring. Sør-Sudan er svært oljeavhengig og rundt 90% av statsinntektene kommer fra oljeressursene. Ser man for seg det klassiske bildet av en hvit Toyota Land Cruiser som kjører gjennom sølepytter på vei ut i jungelen, begynner man å nærme seg Hernings arbeidsvirkelighet. - Jeg jobber ikke akkurat under normale arbeidsforhold, nei. Jeg er organisert gjennom fagforbundet Handel og Kontor, men det er på en måte litt fjernt. Da jeg først flyttet ned hit i januar, kom jeg fra 23 minusgrader i Oslo til 48 pluss i Juba, altså en

KRAFTVERK NR. 4 2010

forskjell på 71 grader. Jeg jobbet uten aircondition og strøm de to første ukene. Jeg jobber åtte uker på, så to uker av. Hvis det er noe som er en livsstil og ikke en jobb, så er det dette.

-Det vil bli en av de viktigste geopolitiske hendelsene neste år i hele Afrika, konstaterer Herning og legger til, - for at dette skal lykkes, er man avhengig av internasjonal oppmerksomhet. Derfor

ET OMRÅDE I UTVIKLING

Det hele handler om å bygge opp et helt nytt land, “fra scratch”, for å bruke Hernings uttrykk. Og dette skal gjøres av folk som har tilbragt de siste tjue årene i bushen med våpen i hendene. Partiet er fremdeles i forhandlinger med regjeringen i Nord og med Presidenten Al-Bashir, som er ettersøkt av den internasjonale domstolen i Haag for folkemord.

ID: Audun Kolsrud Herning Født: 01.02.1981 Jobb: Ansatt hos Norsk Folkehjelp i Juba, Sør-Sudan Hjem: Nesoddtangen, Akershus Fagforbund: Handel og Kontor

Hvorfor jobber du i Juba? Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe for Norsk Folkehjelp. De har en lang og stolt tradisjon med å kombinere bistand med solidaritet. Og så har jeg alltid hatt lyst til å jobbe ute. Arbeidet mitt i SU og SV var bakgrunnen for at jeg fikk jobben, ettersom jeg har en ganske bred politisk erfaring og har kjennskap til noen lignende prosesser i El Salvador og Guatemala. Matpakke eller kantinemat? Vi går ut og spiser hele tiden, det er det man gjør her. Det finnes all slags type mat, fra pizza, humus og samosa til etiopisk og lokal mat som shish kebab. Dessuten har de den beste indiske restauranten jeg har spist på noen sinne.

FOTO: PRIVAT

Juba ligner, i følge ham selv, en blanding mellom en Vill Vestenby og en gryende boom-town. Forandringene er synlige fra dag til dag. Da Herning først kom til Juba var det ingen asfalterte veier, mens det i dag finnes tre til fire. Stadig blir det flere varer å kjøpe på det lokale markedet. Finansministeren pleide å ha sitt kontor i en container; nå har han flyttet inn i et hus. Herning er helt klart en optimist, og ser spent fram mot folkeavstemningen om uavhengighet, som skal holdes 9. januar 2011 hvis alt går etter planen.

ikke rart at dette setter preg på tilværelsen. To millioner mennesker har blitt drept i løpet av de siste tjue årene, millioner av mennesker har blitt drevet på flukt. -Menneskene her har et helt annet forhold til konflikt. De fleste har bakgrunn fra væpnet kamp. Assistenten min, for eksempel, har vært barnesoldat. Man møter hele tiden historier fra krigen og det er en naturlig referanseramme for folk. Men det har aldri vært noen problemer på kontoret. Det største problemet der er faktisk Celine Dion, som blir spilt overalt, hele tiden, spøker Herning lett.

Hva gjør deg sinna på jobb? Muligheten til å bli sint er mange. Fattigdommen er til tider ekstrem. Hva får deg gjennom en kjip arbeidsdag? Jeg har mange gode kollegaer, og vi tilbringer mye tid sammen. Man innarbeider seg rutiner for å komme seg igjennom hverdagen og man blir relativt hardhudet. Og blir det for tungt, setter jeg meg ned med en tv-serie. Jeg tror jeg har sett hele Twin Peaks, Mad Men og Carnivàle, bare denne høsten. Hva er det beste med jobben? Jeg jobber for en organisasjon jeg er stolt av å jobbe for. Jeg mener jeg gjør en god jobb og jeg ser resultatene. Det beste er å få være med på å bygge opp et helt nytt land. Det er kjempe viktig og utrolig spennende.

-Det er klart det er enorme utfordringer, medgir Herning. Soundtracket til din arbeidsdag? I tillegg er analfabetismen i Celine Dion som ringetone. Det Sør-Sudan på rundt 80-90%. gjør meg gal. Registreringen av velgere har begynt, men det er vanskelig å få ut tilstrekkelig informasjon. Fremdeles er det ikke enighet om oljeressursene, og om lag 20% av gren- er det så viktig at organisasjoner som SU sen er uavklart. holder fokuset oppe og er bevisst på hva -Men om man ser på Norge, blir paralsom foregår. lellen litt artig. Vi hadde 14 dager på oss for å gjennomføre folkeavstemningen om BARNESOLDATER OG CELINE DION PÅ uavhengighet fra Sverige. Sånn sett er man KONTORET mye bedre forberedt i Sør-Sudan. Jeg spør Herning om han noen ganger er redd. Svaret er at han aldri har fryktet for AVGJØRENDE FOLKEAVSTEMNING livet sitt. Den ene gangen han har opplevd Folkeavstemningen er et ledd i en internavold det siste året, forteller han, var når sjonal fredsavtale mellom partene i nord han ble slått ned av en full engelsk nynazist og i sør. Blir det over 60% flertall for uavpå Engehaugen i Oslo. hengighet, og avgjørelsen blir godkjent av -Men det er klart, det er ikke så morsomt regjeringen i nord, kan vi få et nytt land på med maskingeværskyting i nabolaget. verdenskartet. Etter flere tiår med konflikt og krig er det

CUBANSK SALSA I SØRSUDAN

Utenom arbeidstiden består det sosiale livet stort sett i å gå ut og spise med venner og henge på den lokale puben som er eid av bergenseren Åge. Det finnes et fjell de går på, men det er bare delvis mineryddet. I tillegg har de startet opp salsakvelder på torsdager. -I en lang rekke av sære jobber jeg har hatt opp igjennom, så er kanskje det å være salsalærer i Sør-Sudan noe av det særeste, sier Herning. Han snakker cubanskspansk med deler av befolkningen, ettersom det var en stor gruppe sudanere som utvandret til Cuba for å få utdanning, og som nå har returnert for å være med i gjennoppbyggingen av hjemlandet.

På kontoret er det tre stykker som utgjør “Klanen”, altså Vålerenga-Klanen. Å se fotballkamp på nettet kan fort ta opp til det dobbelte av tiden av en normal kamp. Det hender Herning savner det politiske fellesskapet i SU og SV, samt enkle ting som sjømat og stødig internettilgang. -Ting tar tid, sier han avslappet. Men det er forbausende hvor fort ting blir en normalitet.

Anna Tresse

Internasjonal leder i SU anna.tresse@gmail.com 25

KRAFTVERK NR. 4 2010

I likhet med fyrstikkarbeiderne på 1800-tallet kunne TV-ansatte i 2010 jobbe 13 timer om dagen uten overtidsbetaling. Og akkurat som fyrstikkarbeiderne, gjorde de noe med det.

TV-arbeidere organiserer seg:

TV-SLAVER

Vera Axelsen smiler bredt når vi møter henne. Hun er nestleder i Filmforbundet og forkjemper for TV-ansattes rettigheter. - Jeg kommer rett fra forhandlingsmøte med produsentforeninga, forteller hun. Å forhandle kollektivt om arbeidsforhold er noe helt nytt i TV-bransjen. Først i år er det blitt forhandlet frem en tariffavtale som trer i kraft fra 01.01.2011. Avtalen er historisk. - Det er utrolig at den ikke har kommet før, sier Axelsen.

TUNGE, LANGE DAGER

Vera har selv jobbet i 10 år som fotograf for ulike TV- og filmprosjekter, deriblant ”Jakten på kjærligheten” og ”71° nord”. Arbeidsdagen i TV-bransjen er noe hun trives med, selv om den preges av mange myter. - Arbeidet beskrives som kult, gøy og trendy. Selvfølgelig har vi det artig på jobb, men arbeidet er kjempetungt! Hun forteller om da hun jobbet på 71° nord og måtte slite etter turglade mennesker med et mange kilos TVkamera på ryggen. Eller de dagene opptakene holdt på i 20 timer. Flere dager i strekk. - Jeg gikk til slutt på en smell. I likhet med de fleste andre i denne bransjen opplevde jeg alt for lange og krevende arbeidsdager. Jeg jobba i gjennomsnitt 13 timers om dagen i 2009, og resultatet er at en ikke får overskudd til å ta vare på venner, stifte familie, og ha et normalt liv. Du har ingen garanti for at du har arbeid etter at et prosjekt er ferdig. Jeg ble deprimert og sliten. Vera tok en pause fra TV-arbeidet, men savnet det gode miljøet og fotografjobben. Hun synes det er synd at dårlige arbiedsvilkår ødelegger for de TV-ansatte, og kvaliteten på arbeidet. Men om alle hadde opplevelsen av urettferdighet og strev i arbeidet, hvorfor sa ingen ifra? - Det har aldri vært tradisjon for organisering i TV- og filmbransjen. Forhandlingene om lønn og arbeidsvilkår har vært individuelle, og ulike fra prosjekt til prosjekt. Alle har 26

ORGANISERTE: Vera er en av pådriverne for en tariffavtale i TV-bransjen. Endelig får de på plass en historisk avtale som trer i kraft 1.1.2011. FOTO: ANNA LUND BJØRNSEN

KRAFTVERK NR. 4 2010

vært sin egen lykkes smed, sier Vera. - Bransjen har vært fryktbasert. En frykt for at du ikke skal få flere jobber i framtiden og at du skal bli sett på som vanskelig om man står på krava. Dette er en kjent hersketeknikk, forteller Vera, men opplever selv at frykten ikke er en reell trussel. -Jeg har stått på kravene i forhandlingene, og får fortsatt like mange jobbtilbud som tidligere. Frykten pulveriseres når vi snakker sammen og vi skjønner at vi er i samme båt. Og at vi har en kompetanse som arbeidsgiverne er avhengige av. Når vi startet å snakke sammen ble det starten på en storstilt organisering i branjen.

sammen. - Vi organiserte oss i Filmforbundet, og mange krefter begynte å dra lasset for å få på plass en avtale.

KRISA SOM FIKK BEGERET TIL Å RENNE OVER

På en måned fikk Filmforbundet 200 nye medlemmer og ballen begynte å rulle. - På det første stormøtet vi hadde i 2008 dukket det opp 40 personer. På det siste møtet nå i 2010, kom det 200. Det er helt fantastisk! Etter mange møter ble Vera valgt til nestleder i Filmforbundet, og jobba 20% med å organisere TVansatte. Idag er omtrent 80% av de TV-ansatte organisert.

Bransjen hadde tilløp til organisering i 2005, men ingen tok initiativ til å faktisk endre på arbeidsforholda. Det var ikke før finanskrisa i 2008-2009 at presset på arbeidstid og lønninger ble for stort. - Først da jeg så et TV-program om overarbeida kinesere som hadde samme arbeidsvilkåra som meg, skjønte jeg at noe var galt. Det er grenser for hvor uregulert arbeidsmarkedet vårt skal være, sier Vera og forteller at folk begynte å snakke om forhandlinger, streik og organisering. - Det var noe helt nytt. Erfarne folk i bransjen begynte å si nei til oppdrag fra produksjonsselskapene. Og når en først begynte å si ifra var det flere som kasta seg på. Det var som en rullende bølge som ble større og større. Plutselig var det greit å snakke de om dårlige arbeidsforholdene våre. Vi skjønte at vi hadde felles interesse i å organisere oss. Vera trekker frem det gode arbeidet folk gjorde i oppstartsfasen som utgjorde grunnlaget for å kunne stå på krava

FAKTA | • Tariffavtale er en avtale mellom arbeidsgiver (produsentforeningene) og arbeidstakerne som regulerer blant annet arbeidstid, lønnsvilkår og andre arbeidsforhold. • TV-arbeidere truet i sommer med å gå til streik pga dårlige arbeidsforhold og lønn. Nå har de fremforhandlet en historisk tariffavtale som trer i kraft 01.01.2011. Selve lønnsforhandlingene er utsatt til våren 2011. • Avtalen gjelder ikke alle faggruppene innen TV-produksjon, i første omgang regi, lyd, foto og klipp.

80% ORGANISERINGSGRAD

- TV-organiseringa starta som et forum først for klipperne, så kom lydteknikkerne, regissørene og for TVfotografene etter. Vi utgjør ulike faggrupper i ulike forum. Vi gjenomførte spørreundersøkelser om arbeidsforholda, for å finne ut hvordan det egentlig står til i bransjen. Dette gjorde folk mer bevisste på sine arbeidsforhold.

FØR OG ETTER TARIFF

- I 1890 organiserte arbeidere seg for å få slutt på 10-timersdagen. 120 år senere gjør vi det samme. Vera forteller om en arbeidsvilkårsundersøkelse de har gjennomført, som viser tallene bak den enorme arbeidsmengden de aller fleste i TV-bransjen opplever. 50% av de spurte forteller at de arbeider lenger enn 13 timer om dagen i store perioder av året. Ingen har opplevd å ikke jobbe overtid, over 40 timer per uke. De ble også spurt om hva de ser for seg i framtida, hvor halvparten av alle spurte svarte de kom til å slutte innen 2-4 år med dagens arbeidsforhold. Bare 4 % ville fortsette i mer enn 10 år. - Med tariffavtalen får vi nå 7,5 timers arbeidsdag som alle andre. I tillegg til søndags-, skift- og helligdagstillegg. Men vi har enda ikke blitt enige om en tarifflønn enda, den skal vi forhandle frem til våren.

Først da jeg så et TV-program om overarbeida kinesere som hadde samme arbeidsvilkåra som meg, skjønte jeg at noe var galt.”

Kommer dette til å påvirke kvaliteten på TVprogrammene? - Det vil by på utfordringer, når vi nå Vera Axelsen, nestleder i Filmforbundet. må gjøre mye av den samme jobben som tidligere, på kortere arbeidsdager, forteller Vera før hun fortsetter. - Det handler rett og slett om bedre planVera forteller hvor morsomt det var å se legging og nye rutiner. Det er viktig med den formidable utviklinga på så kort tid, i forutsigbarhet og trygghet i arbeidet. Selv en vanskelig bransje å organisere. om det stilles krav til effektivitet kan vi - Se for eksempel på utelivsbransjen der endelig begynne å planlegge våre egne liv. svensker arbeider i korte perioder om gangen. Vi var i samme situasjonen. STARTEN PÅ NOE STØRRE Ingen så fordelene ved å organisere seg Filmforbundet jobber nå med nye spøri Filmforbundet, det har ikke vært noen reundersøkelser for å kartlegge bransjen tradisjon fordi det har vært en fersk og ny enda bedre, samtidig som de skal organibransje. Men alle må jo starte et sted. Først sere flere faggrupper. Hun gleder seg til å nå ser en hvor mye vi faktisk får tilbake for begynne forhandlingene om lønna. organisering. Og da er det hele verdt det. -Det er nå kampen starter for å få avtalen - Denne høsten vise at det nytter å stå ut i praksis. Vi har bevist at vi er sterke sammen, vi har fått på plass en historisk sammen og er klare for vårens forhandavtale for TV-arbeiderne og den er første linger. skritt mot å bedre arbeidsforholdene, sier Det tviler ikke Kraftverk på. Vi ønsker Vera før hun legger til: Vera og alle andre som arbeider for et mer - Vi hadde aldri klart det uten alle sin rettferdig arbeidsliv lykke til i kampen for individuelle innsats. Vi klarte å holde pres- rettferdig lønn og arbeidstid de kan leve set oppe, vise at vi var mange og at vi står med. sammen når det gjelder. Anna Lund Bjørnsen anna@su.no

KRAFTVERK NR. 4 2010

Kjapt, vondt og billig

- men det ser bra ut! Bruker du for mye penger på frukt, grønnsaker og antioksidanter? Kaster du bort mye tid på og penger på treningstudio og solarium? Har du et endeløst pengebruk på mascara, lipgloss og mineralsminke? Kast alle selvrealiseringsbøkene du har, Roede kan ta seg en bolle og Fedon kan steke i sitt eget fett. Kraftverk gir deg; Alt i ett, mer penger, økt selvtillit og diett. Det er helt klart umulig å spise både godt og billig. Det er for oss i redaksjonen helt klart at utseende er viktigst også for mat. Du blir hva du spiser; spis pen mat! Her er tre retter som skal få deg på rett kjøl, økonomisk så vel som utseendemessig.

REKECOCKTAIL OG WOK:

- Hvor ville du bygd din monstermast?

svarer deg!

Redaksjonen

Forrett: “Rekecocktail”, ca 4 kroner Hovedrett: Nuddelwok, ca 30 kroner Lag rekecocktail av kål og frosne reker som har tint. Skjær opp og stek grønnsa-

kene på sterk varme, tilsett kokte nudler. Pynt med persille.

LAPSKAUS OG GODTERI:

Forett: et glass vann. Hovedrett: Lapskaus, ca 20 kroner Dessert: Godterifrosk, ca 2 kroner Finn fram et pent glass. Fyll det med klart, kaldt vann. Kok lapskausboksen rett på plata, da sparer du oppvask. Rør jevnlig om. Pynt med persille. Server godteriet med ekstra sukker.

REKEBRØD OG FISKEPINNEVRI:

Forrett: Rekesmørbrød, ca 13 kroner, (for to hele hvitløksbaguetter!) Hovedrett: Fiskepinner med naanbrød, ca 30 kroner Legg tre reker på et hvitløkssmørbrød. Stek fiskepinner og pakk dem inn i et oppvarmet naanbrød. Tilbred med salat og rømme om du har det ståene i kjøleskapet. Pynt med persille. Stian Skaalbones

stian.skaalbones@gmail.com

3 tiltak som vil gjøre deg til et mer vellykket menneske: 1. Bli født inn i overklassen eller ligg deg oppover i klassesystemet. Se www.elitemeeting.com og http://www.elitefling.com. NB; ikke utgi deg for å være deg selv. 2. Vi anbefaler at 85 % av tiden du bruker på matlaging går med til det estetiske (Tall fra Norsk Råd For Matestetikk) 3. Utnytt sminken og hårproduktene dine bedre ved å bruke de i maten. For eksempel: balsam i spaghettien hindrer uttørkning, slitte hårtupper og gir fylde og glans. Husk; du blir hva du spiser!

Inger Elise Holm

holm.ingerelise@gmail.com

Inger-Elise Holm (21år) Gjennom stua til Kari Jaquesson. Hu kan gå å ta seg en bolle.

Henriette Røed (19år) I landsmøtesalen til AUF.

Simen Willgohs (22år) På Stoltenbergs kontor. Ved siden av gasskraftverket og skrytebildet av handshakingen med Obama.

Stian Skaalbones (23 år) Fra rikmannshytte til rikmannshytte i Hardanger.

KRAFTVERK NR. 4 2010

SU PÅ

I ”SOSIALISTISK UNGDOM PÅ 1-2-3” SKRIVER VI OM KAPITALISME, SOSIALISME OG FEMINISME.

PRESENTERER

Kapitalisme Verden vår baserer seg på et økonomisk system kalt kapitalismen. Kapitalismen baserer seg på en ideologi som gjør at rike menn kan tjene seg rikere på vanlige folks arbeidskraft. Her skal du få en enkel innføring i det kapitalistiske systemet, hva det er og kjennetegnes av, og hvilke konsekvenser det får.

KLASSER OG INTERESSER Dagens samfunn er delt inn i klasser. Med klasse mener vi en gruppe mennesker som har felles interesser. Vi bruker å si at samfunnet vårt er delt inn i to klasser; arbeiderklassen og overklassen. Arbeiderklassen er sånne som meg og deg (mest sannsynlig), vi er, eller kommer til å bli avhengig av å selge arbeidskrafta vår for å tjene penger til å leve. Vi har felles interesser i å tjene nok penger, ha en komfortabel arbeidsdag og gode arbeidsforhold. Overklassen, også kalt borgerskapet og eierklassen, er de som eier. Det er de få rike som har felles interesse i å lønne oss arbeidere minst mulig, for mest mulig arbeid, mest mulig effektivt. Med slike motsigende interesser i de to klassene sier det seg selv at vi får en krangel – vi får klassekamp. Og ikke bare en, men mange. Om du må være ti minutt for lenge på jobb uten overtidsbetaling fordi sjefen din sier det, så er det klassekamp.

FØRSTE FORUTSETNING: PRIVAT EIENDOMSRETT

Markus Igeland (19år) Jeg synes at det skal bygges master, både monstre og ikke monstre, akkurat der det trengs!

I dag er det slik at et mindretall av befolkninga eier størsteparten av verdiene som skapes, men det er ikke fordi de har jobbet fryktelig hardt hele livet sitt. Det vi kommer inn på er det første viktige kjennetegnet ved kapitalismen; privat eiendomsrett. Å ha privat eiendomsrett over produksjonsmidlene vil si å eie det som trengs for å produsere noe, og sånt blir det penger av. Det kan være fabrikkeieren som eier bygningen, maskinene og råvarene som brukes for å skape et produkt – et produkt og en verdi som ikke hadde blitt til med mindre noen arbeidet i fabrikken. Eller Rema-Reitan som eier Rema-butikkene mens de ansatte sørger for profitten. Med det sagt er det viktig å huske på at det er forskjell på privat eiendomsrett og personlig eiendomsrett – et argument mange møter på. Personlig eiendomsrett er at du skal få eie din egen tannbørste. Og du må gjerne leie ut sokkelleiligheten din til en stakkars student, det skulle da bare mangle. Men det er en vesentlig forskjell på å leie ut underetasjen sin, og å leie ut halve Oslo, som Olav Thon gjør.

ANDRE FORUTSETNING: MARKEDET Det andre viktige kjennetegnet ved kapitalismen er markedets rolle. Kapitalistene produserer ting de tjener penger på, altså det som etterspørres. De som kan etterspørre er de som har penger, og da kan du få trekke linjene selv. Om amerikanske og europeiske gamle menn vil ha viagra, mens mennesker i den tredje verden trenger medisiner mot aids – hvem er det som kan betale for seg? De rike, de som vil ha viagraen. Altså har vi et marked styrt av de rike, de som har råd til å kjøpe masse tjafs, og tjafset er det som blir produsert.

EVALUERING: MILJØ OG DEMOKRATI Nå skal vi kunne trekke en del linjer som er direkte konsekvenser av det kapitalistiske systemet og ikke minst se hvordan det er en kjempebrems for verdens forsøk på gode løsninger. Ta for eksempel miljø. Alle snakker om miljø, alle synes klimaendringene er fryktelige, og alle sier de skal gjøre noe med det. Men så lenge oljeselskaper og staten tjener på å pumpe opp olje istedenfor å satse på fornybar energi kommer de til å fortsette med det. Så lenge jaget etter profitt går foran flertallet av menneskenes interesser har ikke vi mye vi skulle ha sagt. For at vi skal være miljøvennlige må noen skape alternativer, noe som kapitalismen hindrer oss fra, da det ikke er lønnsomt nok… Vi har allerede konkludert med at de som eier bedrifter, de som har så enormt med penger, er et mindretall i befolkninga. Penger er makt. Jeg har ikke valgt Norges rikeste menn til å lede landet og bestemme min fremtid. Har du? Våre folkevalgte blir maktesløse overfor kapitalistene. Det sies at de fleste landene, ihvertfall i Vesten, er demokratiske. Men hvorfor er det da fortsatt sånn at vi fortsetter å pumpe opp olje? Hvorfor er det da sånn at vi fortsatt ikke har lik lønn for menn og kvinner? Og hvem synes det er greit at Rema-Reitan eier 100 000 ganger så mye som det en Rema-arbeider tjener i året? Kapitalismen er et urettferdig, udemokratisk og kortsynt system, et system som SU mener burde skrotes umiddelbart. Det bør ikke være slik at noen få med mye penger er de som har makta. Den makta bør vi ta fra dem. Bare på den måten kan vi skape en mer demokratisk og rettferdig verden.

Elise Hammari

Regional landsstyrerepresentant for Isødet og medlem i SUs studiegruppe. elisehammari@gmail.com

FASCISMENS HISTORISKE POLITISKE BASIS

KRAFTVERK NR. 4 2010

IMPERIALISME-QUIZ

Hvorfor kom Adolf Hitler til makta som rikskansler (statsminister) i Tyskland i januar 1933? a) Fordi borgerlige politikere fra det konservative partiet DNVP og utbrytere fra høyrefløyen i det katolsk-kristelige partiet Zentrum valgte å gå i koalisjon med Hitlers parti NSDAP. b) Fordi den økonomiske krisa og det økonomiske kaoset i Tyskland førte til at Hitlers parti, NSDAP, vant 48 prosent av stemmene og et flertall av mandatene i Riksdagen ved det siste valget, i november 1932 c) Fordi ledende offiserer, anført av toppgeneralen fra 1. Verdenskrig, gikk sammen med Hitler om å styrte den lovlig valgte regjeringa gjennom det såkalte ”Ølkjellerkuppet”. Hvilket av følgende punkter var ikke blant de politiske programpunktene til Fedrelandslaget, opprettet i 1925? a) Oppheve parlamentarismen b) Forby Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti c) Få tilbake Hjämtland og Härjedalen fra Sverige Hvem var forsvarsministeren som i 1931 satte inn militære avdelinger mot streikende arbeidere i Grenland under det såkalte Menstadslaget? a) Einar Gerhardsen b) Johan C. Mowinckel c) Vidkun Quisling

Hvilket parti satt med regjeringsmakta under Menstadslaget? a) Arbeiderpartiet b) Bondepartiet (seinere Senterpartiet) c) Høyre Hvilke partier stilte listeforbund med Vidkun Quislings parti Nasjonal Samling i Bergen ved stortingsvalget i 1933? a) Bondepartiet (seinere Senterpartiet) og (det liberalistiske partiet) Frisinnede Venstre b) Bondepartiet (seinere Senterpartiet) og Høyre c) Høyre og (det liberalistiske partiet) Frisinnede Venstre

Statsbudsjettet Feministisk selvforsvar: 500 000 til et prøveprosjekt som på sikt skal tilby alle jenter i skolen kurset. Studentløft: 2000 nye studieplasser og 1000 nye studentboliger

Hvem ble i 1933 foreslått til Nobels fredspris av Fedrelandslaget? a) Fritjof Nansen og Vidkun Quisling b) Antonio Salazar og Fransisco Franco c) Benito Mussolini og Adolf Hitler

Jernbane: . Regjeringa foreslår 11,5 milliardar kroner til jernbaneformål, en økning på 13,4 prosent fra 2010-budsjettet.

Hvilket parti stilte fellesliste med Fedrelandslaget under stortingsvalget i 1936? a) Bondepartiet (seinere Senterpartiet) b) (Det liberalistiske partiet) Frisinnede Folkeparti (tidligere Frisinnede Venstre) c) Høyre Hvilken posisjon hadde Anders Lange, grunnleggeren av Anders Langes Parti, seinere Fremskrittspartiet, i Fedrelandslaget? a) Leder i lokallaget i Asker fra 1930 til 1938 b) Leder i fylkeslaget i Akershus fra 1930 til 1938 c) Sekretær i organisasjonen nasjonalt fra 1930 til 1938 Hvem ga i 1973 penger til oppstarten av Anders Langes Parti (seinere Fremskrittspartiet)? a) Frontkjempernes (nordmenn som kjempet for Nazi-Tyskland under 2. Verdenskrig) organisasjon Land og Folk b) Apartheidregimet i Sør-Afrika c) Israels etterretningsorganisasjon, Mossad

Country: Regjeringen vil gi 500.000 kroner til drift av et ressurs- og kompetansesenter for countrymusikk i Breim i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane.

ILLUSTRASJON: INGVILD BUHAUG

Hvordan kom Benito Mussolini til makta i Italia i 1922? a) Fordi kong Victor Emmanuel III selv valgte å gi Mussolini statsminister-posten for en koalisjonsregjering mellom fascistene og de tradisjonelle borgerlige liberale og liberalkonservative partiene, og høyrefløyen i det katolskkristelige Folkepartiet. b) Fordi Mussolinis Fascistparti vant reint flertall ved valget etter å ha drevet en omfattende voldskampanje mot de andre partiene, spesielt sosialistene. c) Fordi Mussolini, etter marsjen mot Roma, leda sine Svartskjorter i et stormangrep på det italienske parlamentet hvoretter kong Victor Emmanuel III ble tvunget til å utrope Mussolini til statsminister

Utviklingshjelp: Regjeringa gir fortsatt 1 % av BNP til utviklingshjelp, men kutter budsjettet med 1 mrd kr pga færre asylsøkere i landet. Tenner: Ingen gratis tannhelsetilbud for alle over 18 år. CO2: Ingen CO2-håndtering på gasskraftverket på Kårstø Soldater i Afghanistan: Vi bruker fortsatt over 1 mrd kroner på krigen i Afghanistan.

KRAFTVERK NR. 4 2010

Vil du hospitere i SVs Stortingsgruppe? SV leter etter deg som er under 30 år, som er aktiv i partiet og som har lyst til å tilbringe en hektisk og lærerik periode på Stortinget. Som et bidrag til å bygge partiet har SVs stortingsgruppe satt i gang en hospitantordning.

FOTO: WWW.FLICKR.COM/PHOTOS/SOSIALISTISKVENSTREPARTI/

Du vil kunne være med på alt fra å forberede våre stortingsrepresentanter til TV-debatter, utvikle og teste politisk argumentasjon, skrive utkast til taler og avisinnlegg, delta i møter med statsråder, til å ta i mot telefoner fra velgere og svare på henvendelser om partiets politikk. Stortingsgruppa planlegger å ta inn én hospitant i hver av disse periodene: • Lokalvalgkampen 2011 (januar - september 2011) • Vårperioden 2012 (januar - juni 2012) • Høstperioden 2012 (september - desember 2012) • Stortingsvalgkampen 2013 (januar - september 2013) Interessert? Se mer info på www.sv.no under ”ledige stillinger”.

KRAFTVERK PÅ TUR!

AKTIVISTEN

Send ditt bilde med Kraftverk! På fjellet, på stranda, i Jamaica med bestemor eller med en kjendis. Beste bilde trykkes i bladet. Send til kraftverk@su.no

Sosialistisk Ungdom i Rogaland demonstrerte utenfor ONS sin oljemesse i Stavanger. Oljefritt Lofoten, Vesteråle og Senja!

KRAFTVERK NR. 4 2010

Blad i postabonnement. Returadresse: Sosialistisk Ungdom, Akersgata 35, 0158 Oslo. Ved varig adresseendring, videresendes ikke, men sendes i retur til avsender med melding om ny adresse. Forøvrig håper SU at alle postansatte kommer gjennom vinteren med fingre og tær i behold!

Bli med i SU, send SUMEDLEM + ditt navn og adresse til 2030, Medlemskap koster kr 50,-