Derfor Er 4G Mobilt Bredb책nd Mye Bedre Enn 3G!
4G mobilt bredbånd er et bredbåndsystem utviklet til mobile enheter; som mobiltelefoner, nettbrett eller laptoper med mobilt bredbånd. Selv om systemet skal brukes til mobiltelefoner er det hovedsakelig utviklet til dataoverføring, ikke ringetid som sådan.
Dette reflekterer en utvikling i mobiltelefonien som begynte allerede sent på 1990-tallet, da produsenter introduserte de første integrerte dataløsningene med internett-tilkobling på mobilen. I mellomtiden har mobiler i stadig større grad utviklet seg til å fungere som små datamaskiner, i tillegg til å være telefoner.
4G er for eksempel IP-basert og bruker samme kommunikasjonsform som vanlig internett. Dataoverføring fantes altså allerede med digital 2Gteknologi. Forskjellen da 3G ble introdusert var at et bredbåndsystem ble utviklet for å sikre høyere hastigheter for dataoverføring enn det som ville vært mulig med GSM-systemet alene. Spørsmålet er likevel hvordan 4G mobilt bredbånd er steg videre fra 3G?
Det er ikke helt åpenbart at skiftet er så stort. Man kan blant annet få 4G ved simpelthen å oppgradere 3G-systemet. Når det er sagt er de potensielle hastighetene overlegne de gamle, og i motsetning til 3G er 4G et rent datanett. Med 4G skal man kunne få hastigheter ti ganger raskere enn dagens Turbo-3G, Det internasjonale kravet til 4G er 1 Gbit/s i hastighet, men for lette enheter som mobiltelefoner er dette satt til 100 mbit/s i nedlastingshastighet.
For å sammenligne, er standarden for de ypperste 3Gsystemene 28 mbit/s med HSPA+, og 42 mbit/s for DC-HSPA+, selv om DC-HSPA+ i teorien etterhvert skal kunne nå helt opp til 672 mbit/s. 100 mbit/s er uansett god hastighet for bredbånd på fastlinje, for ikke å snakke om mobil.
4G Mobilt bredbånd = Høye hastigheter og korte svartider Det som utgjør 4G-nettet er dermed høye hastigheter og korte svartider. I likhet med 3G-systemer er 4G basert på pakkesvitsjing. Dette betyr at informasjon eller deler av informasjonen sendes i separate pakker via noder til mottakeren, uten først å ha opprettet en direkte kommunikasjonslinje.
En tilkobling til nettverket vil vanligvis levere en strøm av pakker som ikke nødvendigvis følger samme veien frem til mottakeren. Pakkene følger isteden den raskeste veien og settes sammen igjen på mottakerenheten. Dermed blir båndbredden i nettverket utnyttet maksimalt, og forsinkelser holdes til et minimum.
Systemet bygges for tiden ut i Norge med teknologien LTE. Denne teknologien skal i teorien nå opp til sperrelinjen på 100 Mbit/s, men markedsføres som 4G selv om disse hastighetene ikke er en virkelighet helt ennå. Som nevnt er ikke 4G utviklet spesielt med tanke på tale, men gjør det mulig med videosamtaler. Det går også an å bruke det til lydsamtaler, på samme måte som Skype bruker VoIP (voice over IP).
Men i det fleste tilfeller er dette simpelthen ikke nødvendig ettersom mobiler med 4G også vil støtte 3G- og GSM-nett. Det er samtidig blitt utviklet en svitsjeteknikk slik at mobilen kan hoppe mellom 4G og GSM/3G, og nettid ikke kommer i veien for innkommende samtaler. I Norge utvikler operatørene LTE med frekvensene 2600- og 1800 MHz. NetCom har riktignok også frekvensbånd i 1800 MHz, som er det iPhone 5 har støtte for.
Bildet brukt i denne artikkelen er designet av Freepik
https://www.compareking.no/blogg/bredbaand shastigheten-i-norge-er-ikke-i-verdenstoppen