pop rock metal elektronika jazz blues folk klassisk teater litteratur film kultur mat sport
Den ultimate g u i d e n til 책rets festivaler
les om: Bernhofts festivalminner p책 festival i nord-korea lykkepromillen Organisert Hedonisme
Kari Anne vil ikke utdanne seg til ei lønn hun ikke kan leve av
Hvem mangler? I årene framover kommer vi til å trenge flere dyktige fagarbeidere i Norge. Derfor er det stadig viktigere med en solid utdanning. Likevel ser vi at én av tre ikke fullfører videregående skole. Det kan det være mange grunner til. Mangel på hybler, få læreplasser, usunt inneklima, lite praksis i læreplanene eller dårlig uttelling for utdanning.
Vil du vite mer om Fagforbundet Ungdom?
Turid fikk ikke læreplass
Jørgen har ikke råd til å bo nær skolen
Vi trenger alle lik re tt til utd anning! Fagforbundet Ungdom passer på at unge arbeidstakere har lønna og arbeidsvilkårene de fortjener. Dessuten jobber vi for at elever, lærlinger og studenter skal ha best mulig forutsetninger for å fullføre utdanninga si. Det betyr tilgang til rimelige boliger, læreplasser og ei lønn å leve av etter endt utdanning.
Med deg inn via SMS Send Fagforbundet medlem til 1980
4 ||Innledning Musikkfestivaler
Festivalliv 2014 Daglig leder Phuong C. Van Phan phuong@mediawerk.no Ansvarlig redaktør Michael Goksøyr michael@mediawerk.no Redaksjonssjef Anne Marte S. Smebye anne.marte.smebye@mediawerk.no Korrektur Frode Opsahl fopsahl@mediawerk.no Art director Kristoffer holen kristoffer.holen@mediawerk.no Redaksjonen ESPEN BORGE SEBASTIAN KROGH EIDBO KAREN KJEØEN ERIKSTAD TROND-ATLE FARESTVEIT EINAR HAMMER VICTORIA ILES BRUNO JOVANOVIC ÅSMUND KITTANG HEIDI LANGBERG TIKA SOFIE LEON RANDI LIODDEN LINE LØTVEIT KRISTIAN MENDOZA HELENA RYKKJE PETTER RØYSLAND GRAZYNA SKARPÅS KRISTINE SOLVIN Illustrasjoner helene egeland Kristoffer holen Forsideillustrasjon Øystein bakke
Kjære festivalgjenger! Så er festivalsommeren her igjen. Denne usedvanlige årstiden som legger seg langs sømmen av den ekte sommeren. En tid uløselig knyttet til kultur, det sosiale og store opplevelser. Den er ikke som andre årstider fylt med familiemiddager, boller med krem, røde roser, trick or treat eller gaveutveksling. Her deler man heller kulturopplevelser og spises det familiemiddag så er det på papptallerkener. Det er en tid hvor man kan tillate seg mer enn man vanligvis gjør. En tid hvor sansene får kjørt seg, og godt er det. Det er en årstid som på mange måter har høytider hver uke. For det norske publikummet går på festival i nærmest rituell forstand. Her benyttes hele skalaen av begrepet. For der noen foretrekker kirkelig andakt, vil andre helst oppleve et bakkanal i 30 cm gjørme. Å kunne velge mellom høykultur og lavmål er en festivalgjengers privilegium. Og det er nok å velge mellom. I løpet av de neste månedene vil det i hele vårt langstrakte land arrangeres tusenvis av konserter, lesninger, foredrag, filmvisninger, teaterforestillinger, debatter, prøvesmakinger, danseoppvisninger og mye, mye mer. En middels hyperaktiv festivalnomade ville nok slitt med å komme seg gjennom en promille av arrangementene som foregår i årets festivalsommer. Han kan leke med blandingsforholdene av XL1 i termosen, men vil nok ikke komme lenger enn til åpningsnummeret til PK og dansefolket på Seljordsfestivalen før nederlaget må innses. Det norske festivalpublikummet har et stort luksusproblem. Men det er ikke noe å klage på. De mange mulighetene gjør at man kan velge mellom alt fra storstilt musikkindustri til små festivaler i folks egen hage. Man kan sitte i havgapet og høre på strykerkonserter eller på fjellet og høre på trekkspillmusikk. Det er få kombinasjoner som er uprøvd. Festivaler er sosialt og festivaler er selvrealiserende. Det er opplevelser med gamle og nye venner, men det kan også være helt personlig. Musikk, litteratur, film, mat, dans og teater er overalt rundt oss i sommer. Det er bare å gå ut og ta del i eventyrene. Hilsen Redaksjonen.
Innledning | 5
Innhold artikler P책 festival i nord-korea Bernhofts festivalminner Festivalpromillen Festivaler i japan Ni p책 gata Organisert hedonisme
s. 8 s. 10 s. 12 s. 14 s. 16 s. 18
musikkfestivaler pop/rock
rock/metal elektronika jazz blues/folk klassisk
s. 22 s. 40 s. 43 s. 45 s. 48 s. 52
Kulturfestivaler teater/scene Litteratur/film kulturmarkeringer mat sport
s. 55 s. 59 s. 63 s. 65 s. 67
Artikler | 7
Artikler
8 | Artikler
DIKTATURFESTIVAL Det er mye man kan si om Nord-Korea, men ingen kan påstå at deres kjære leder ikke støtter opp om nordkoreansk festivalliv. Tekst: Anne Marte Stange Smebye Foto: Christopher Olssøn Festivalliv forbinder vi med frihet, nakenhet, alkohol, dop, sex, skitne converse, kjekke gutter, søte jenter, såpebobler, barn som samler begre – du kjenner listen. Mor og far ser deg ikke. Du kan gjøre akkurat hva du vil. For en hel sommer kommer favorittsangen din til å være den det bandet sang den dagen da han kjekke kysset deg foran scenen. Vi feirer at vi er unge og frie. Frie til å ha den hårfrisyren vi vil, frie til å danse hvordan vi vil, frie til å stå foran den scenen vi vil, frie til å rocke nakne med fletter på en rockering med GoPro på, og frie til å innbille oss at vi tangerer, om ikke overgår, foreldregenerasjonen i frigjorthet. Hvor deilig er ikke festivallivet? Men dette er i Norge. Dette er i Vesten. Hvordan er egentlig festivalene i verdens mest myteomspunnede og lukkede land? Noe sier meg at nordkoreanere ikke finner frem sin indre hippie når festivalsommeren setter i gang. FESTIVALNASJONEN NORD-KOREA Nord-Korea er en festivalnasjon. I alle fall til den grad et totalitært ett-partis militærdiktatur under en suveren diktator kan være det. Mens den onde tvillingen Sør-Korea er blitt korrumpert av den vestlige verden og Coca-Cola, så har Nord-Korea klart å holde det ekte og anser seg dermed som eneste innehaver av ekte koreansk kultur. Og det reflekteres i festivalene deres. I Nord-Korea feires alt fra tradisjonell koreansk Dragon Boat Festival til the Arirang Mass Games til Pyongyang International Film Festival til April Spring Friendship Art Festival. Og alt er sponset av staten. – De slipper å tenke på lønnsomhet, ja, konstaterer Morten Traavik. Den mye omdiskuterte kunstneren er godt kjent for sine samarbeidsprosjekter med NordKorea. I år har han vært aktuell med oppsetningen Kardemomyang under Festspillene i Bergen. I hans egne ord: – En nordkoreansk remix av Kardemommeby. Somebody’s got to do it. Traavik har vært på Arirang-festivalen flere ganger, blant annet i forbindelse med prosjektet «The Promised Land». I 2012 inviterte han nordkoreanske Arirang-instruktører til Norge for å lære den norske hæren å showe på typisk Arirang-vis, dog i noe mindre skala. The Arirang Mass Games er en storslått oppsetning der 100 000 menneskelige piksler, ofte rekruttert fra 5-årsalderen, over to måneder blir til nydelige mosaikkbilder for å hylle sine allmektige Kim-er, avdøde såvel som levende. I år, av ukjent grunn, er imidlertid festivalen avlyst for første gang på åtte år. Men fortvil ikke. Den Demokratiske «Folkerepublikken» Korea har flere festivaler å ta av. Størst, mener Traavik, er den som heter the April Spring Friendship Art Festival, og slår raskt fast at den høres mer hippieaktig ut enn den er. The April Spring Friendship Art Festival er en stor kulturfestival der Nord-Korea inviterer dansere, musikere og sangere fra hele verden til å opptre i landet. Selve formålet med festivalen er å vise at alle elsker, ikke hverandre, men, nok en gang, deres kjære leder. Folkerepublikken sliter dessverre med å trekke store navn til arrangementet. – Det er jo det som er litt synd, begynner Traavik. – I og med at Nord-Korea er såpass kontroversielt og spedalsk som det er, så er det veldig få kjente artister som føler at de har noe å vinne på å dra dit. Festivalen følger i stedet et visst mønster i forhold til de gamle vennskapsbåndene fra den kalde krigen. Artistene som stiller er ofte fra Kina og Russland, og så er det kanskje en og annen avdanket finsk operasanger. Mye sånn Borat-faktor. Den mongolske hærens kammerkor, for eksempel. Det høres ut som en herlig blanding! – Absolutt! Hvis du ser litt på det med Borat/Kasakhstan-øyne, så er det jo kult. Det er klart at kunstnerisk, så er det ganske danskebåt. Opptredenene kan godt være på et høyt teknisk plan, men ofte blir det såpass konservativt at det blir rent kitsch.
Artikler | 9
RELATIVT MINI Nord-Korea har ikke noe tilsvarende en vestlig festival der man går rundt i gjørma med støvler? – Og bor i telt? De har jo syv års militærtjeneste. Det er vel det nærmeste de kommer en dårlig sommer på Øyafestivalen. – Altså, det som er med festivaler av den typen som du beskriver, er at de er det motsatte av så og si alt som det nordkoreanske systemet står for. Nord-Korea er nemlig ikke frihet, nakenhet, alkohol, dop, sex, skitne converse, kjekke gutter, søte jenter og såpebobler. Kanskje du ser et og annet barn som samler frø i veikanten, men ølvåte plastikkbegre er vel ikke det det går mest i. Hvordan hadde egentlig en nordkoreaner reagert i møte med Roskildes Orange Scene? – Den gjennomsnittlige nordkoreaneren tror jeg ville synes det var veldig eksotisk. Men om han hadde likt Roskilde? Roskilde er jo så mangt. Det er ikke sikkert han hadde likt alt. Han hadde kanskje likt noe musikk, men selve opplevelsen tror jeg først og fremst ville vært veldig fremmedartet. Så er det jo opp til den enkelte om de liker fremmedartet eller ikke. Noen synes det er kult, andre synes det er skremmende. Men. Nord-Korea har faktisk moderne musikk. – Ja, hvis du vil kalle det moderne. De har rytmisk populærmusikk, forklarer Traavik. – Morambong er de store popstjernene i Nord-Korea akkurat nå. Et rent jenteband. Og de skal etter sigende ha blitt grunnlagt etter initiativ fra den store leder Kim Jong-un. Du kan kalle det statspop. Morambong likner østeuropeisk pop. Mye av tonespråket i Nord-Koreas moderne musikk er nemlig overtatt fra russerne. – De spiller i miniskjørt! legger Traavik til. – Eller, ikke akkurat miniskjørt, men over knærne. Det er ganske sexy kostymer. Kunne du arrangert en vestlig festival i Nord-Korea? – I prinsippet ja, men jeg tror ikke nordkoreanerne ville betalt for det. Da tror jeg en norsk festival måtte ha punget ut for å ha det som en filial i Pyongyang. Men det er jo en morsom idé. Absolutt noe jeg ville ha prøvd. Så hvis det er noen festivaler der ute som vil bryte ny mark…
10 | Artikler
–De små er best på stemning Dersom han kunne ha valgt helt selv, ville drømmeheadlinerne vært Jimmy Hendrix, Weather Report og Metallica. Vi snakket med Jarle Bernhoft om hvor stas det er å være ung, dum og full på festival. Tekst: Kristian Mendoza Foto: Fred jonny – Mitt første festivalminne? Det må være Kongsberg jazzfestival i 1996. Det var helt magisk, bodde i telt og gikk på altfor mange konserter hver dag. Det ble emosjonelt overload. Jarle Bernhoft. I noens øyne soulprinsen Norge lenge har ventet på. I andres, eks-rockeren som gjorde karriere med loopmaskin og gitar. Uansett er hans navn ofte tett assosiert med gode sceneopplevelser. Helt siden han entret underholdningslandskapet i 2000, med hardrock-bandet Span, har Nittedalsmannen gjort musikk og livespilling til sitt levebrød. I det vi tar kontakt med ham for å skrive denne artikkelen, befinner han seg i USA. Han beskriver tiden der som dannelsesreise han og familien ville prøve ut, før barnet begynner i skolealder. – Det er mest som et lite eventyr. Planen er å komme hjem til høsten, forklarer han. Redd for opptøyer da Metallicatrommis måtte pumpes USA-eventyr til tross: I dag ønsker vi å få et innblikk i festivalmannen Bernhoft. En mann som ble introdusert for festivallivet for 18-år siden. For hvilke sære, morsomme og rørende minner kan 37-åringen ha opparbeidet seg i årenes løp? Mange, skal vi tro den plateaktuelle småbarnsfaren. – Hvis det var tre drømmeband, levende eller døde, jeg ville ha fått med meg på scenen ville det absolutt vært Jimmy Hendrix, Weather Report og Metallica. Hendrix, fordi det burde man ha fått oppleve. Jazzfusion-bandet Weather Report, med bassisten Jaco Pastorius altså, fordi det nok befant seg på et helt annet sted enn noens forventninger. Så ville jeg valgt Metallica, men da med noen andre trommeslagere enn Lars Ulrich fordi jeg nesten fikk oppleve det da de toppa plakaten på Download festival i England i 2004. Vi hadde spilt der med Span, og etter konserten kom en fyr bort til oss og råda oss til å stikke så fort vi kunne. Han var ambulansesjåfør og hadde nettopp kjørt Lars Ulrich på sykehus til pumping fordi han hadde drukket for mye. – Så vi stakk for å unngå opptøyer når 80.000 gale metalfans ikke fikk Metallica. Men de fikk de, heldigvis: Joey Jordison fra Slipknot gjorde endel låter og Dave Lombardo fra Slayer spilte et par, erindrer den erfarne artisten. Men er det ditt beste festivalminne? – Fra egen tid tror jeg det er få ting som kan slå Roskilde for to år siden. Det var en trang start på dagen hvor jeg mista flyet og det hele hang i en tynn tråd, men det ordna seg og det var så mye folk og bandet var i storslag og... Nei, fanken det var stas. Timbuktu på Quart i 2005 var også en höydare. Festivaler blir ofte forbundet med livemusikk, men har du en utenom-musikalsk festivalopplevelse som virkelig gjorde inntrykk? – Ja, det er jo noe med å være ung og dum og full som blir ekstra stas om sommern med andre unge, dumme og fulle folk. Jeg har fått noen kraftige opplevelser der. Små festivaler har best stemning Hvilken festival har den beste stemningen, tror du? – Jeg tror de nystarta festivalene, kanskje når de har ett eller to år på baken, er de med best stemning. Jeg har vært på et par sånne, når de er et sted midt mellom nybegynnerstress og rutine. Det var i hvert fall mange sånne småfestivaler jeg spilte på for en fem-seks år siden, det var veldig fint. – Tøffe valg hele veien
Artikler | 11
Helt siden første soloskive ble gitt ut i 2008: et eventyr fra ende til annen. Bernhoft har rukket å spille på mange forskjellige scener i Norge og utland, og har, gjennom soloerfaringen, gjort seg klare tanker om livet i rampelyset. Ofte føler han at han har måttet gjøre tøffe valg med tanke på å kombinere familielivet og musikklivet. – Det er tøffe valg hele veien. Jeg prøver å holde reisinga på et nivå hvor jeg ikke er borte mer enn to uker av gangen før jeg har ei uke hjemme, men den ordninga utfordres stadig. Det å ta med arvingen er ikke bare blåbær det heller, selv om det er veldig artig. Hva er den største forandringen du opplever nå sammenlignet med da du startet som soloartist for fem år siden? – Området jeg jobber i og skalaen det går på har jo blitt større, samtidig som jeg har blitt far og nok prioriterer annerledes. I tillegg har jeg fått en manager, men han gikk bort i januar, så da var det selvstyring en stund før det nå er nytt management på plass. Mange endringer, rett og slett, forklarer han. Drømmer om Glastonbury Mange festivalminner til tross. Bernhoft kunne aldri tenkt seg å arrangere en. Til det er han for lat, bedyrer han. Soulartisten har sett festivaler fra innsiden, og det er helsikes mye jobb og mange folk å organisere, er hans begrunnelse. Det er ingen tvil at vi snakker med en mann som trives best på scenen enn bak kulissene. Og 37-åringen har fortsatt festivaldrømmer han gjerne vil få oppfylt. – Glastonbury må være drømmefestivalen. Og hei, der skal jeg spille i juni, svarer han kontant på hva drømmefestivalen ville vært. Han har imidlertid også sære festivalminner å dele med oss. – Skiipagurra-festivalen må være den særeste festivalen jeg har vært med på. Det var helt fantastisk, inn i skævven for middagsservering der det satt en gammel krok og serverte grilla laks over et bål. Både den og etterfølgende kokekaffe, som også var kokt i bålet, var aldeles utsøkt, og så spille for folk som sto og ble solbrente midt på natta i sandbankene ved Tanaelva. Og til slutt: Har du noensinne blitt avvist av noen festivaler i starten av din musikalske karriere? – Nei, det funker ikke helt sånn. Jeg har en klysete holdning til det, jeg spør ikke festivaler om å få spille, de kan spørre meg.
12 | Artikler
Den optimale promillen Det er kort vei fra hero til zero når ølet inntas ukritisk. Hvordan holder man egentlig på den gode rusen gjennom en hel festivaldag? Tekst: Line løtveit illustrasjon: Kristoffer holen Vi har alle vært der. Endelig foran festivalscenen igjen, perfekt beruset av alkoholen, musikken er fantastisk og gleden sprer seg i deg og i publikumshavet. «Livet kunne ikke vært bedre!» sier du til deg selv i det du styrter neste øl. Utover kvelden blir promillen høyere og sinnet sløvere. For å komme deg tilbake på topp tar du en pils til, og en til etter den. Toppen synes fortsatt utenfor rekkeviddet. En pils til og så er du der! Når du våkner i teltet dagen etter, er hodet i helvete og du husker bare så vidt konserten du hadde gledet deg til så lenge. Hva kunne du gjort annerledes? Den optimale promillen Det er faktisk mulig å holde på godfølelsen hele kvelden, men du må være forbedret på å utstyre deg med en god dose selvkontroll. Den optimale promillen oppstår med en promille på mellom 0,5 og 1. For jenter tilsvarer dette to glass vin eller to flasker øl, mens gutter tåler 3–4. Da er lykkenivået i hjernen maksimalt stimulert. Herfra går det bare nedover hvis du fortsetter å drikke i samme tempo. Alkohol virker nemlig både stimulerende og sløvende på en gang. Når vi drikker skilles to ulike virkestoff ut. Lykkefølelsen du får av dopamin, har en topp på rundt 0,6 i promille. Sløvheten du opplever av virkestoffet GABA fortsetter å bli skilt ut i kroppen jo mer alkohol du drikker. Hvordan holde seg på topp Lykkepromille er et prosjekt av Studentsamskipnaden i Bergen, i samarbeid med Helsedirektoratet. Tine Blomfeldt er lederen for prosjektet. Hun forteller at det er den jevnt stigende rusen som du er ute etter hvis du vil holde ut en lang festivalkveld. Hvis ikke, er det enkelt å drikke seg rett forbi lykkerusen. – På samme måte som det tar tid før du føler deg mett, tar det mellom en halvtime og en time å merke hele virkningen av alkoholen du har drukket. Hvis du heller nedpå veldig mange øl etter hverandre, vil det bli en forsinkelse. Du rekker ikke å kjenne på promillen du faktisk har, før du tar avgjørelsen om å ta en ny øl, sier Blomfeldt. «Drikk var enda vatten, festa hele natten» Dette har du hørt før: et glass vann mellom hver øl er redningen. Da er det lettere å styre promillen slik at du ikke bikker over lykkerusen. Vannet kan gi deg en pause på å finne ut om du skal ta neste øl med én gang eller ikke. På denne måten vil du ha kontroll på promillen, og du vil rekke å kjenne hvor den forrige ølen tok deg promillemessig, forteller hun. Væsken i vannet gjør også at du føler deg bedre dagen derpå. Et stort pluss i margen for mange. Fyllesyke skyldes nemlig i stor grad at kroppen en dehydrert. – Vi har jo alle merket at når vi drikker øl, må vi gå på do hele tiden. Du tisser ut mer enn ølet du drakk. Dette forklarer Blomfeldt med at hormonene som styrer urinutskillelse blir påvirket av alkoholen.
"Det er faktisk mulig å holde på godfølelsen hele kvelden"
Artikler | 13
En god tommelfingerregel er å få i seg like mye vann som du får i deg øl. Før det smeller Du har kanskje lagt merke til at når du drikker nok vann og har en jevn rus, kan det føles ut som promillen din synker. Dette handler om at kroppen setter i gang motprosesser når du drikker alkohol. Da er det lett å tenke «jeg blir jo aldri full», som ofte ender i at du drikker enda mer. Plutselig kan det smelle, og da er det for sent å snu. – For å føle at du ikke synker i promille, må du ha en sakte stigende promille. Men ved en promille på 1, har som regel dopaminutskillelsen nådd sin topp. Holder du deg under dette nivået, vil du unngå flere av de negative konsekvensene du vil oppleve av alkoholen. Oppskrift på Lykkepromillen Selv om dette kanskje virket i overkant komplisert, er det ikke så mye mer enn tålmodighet og vann som skal til for at fyllekulen kan unngås. Promilleprosjektet har laget to oppskriftskort du kan følge for å feste lykkelig hele kvelden. Blomfeldt vil gjerne påpeke at trass i mye forskning, vet vi ennå ikke alt om hvordan alkoholen virker på kroppen og hjernen vår. Det vil dessuten alltid eksistere store individuelle forskjeller på hvordan vi reagerer på alkohol, og hvilken rusfølelse vi får.
Lykkepromillen opprettholdes ved å drikke en øl/glass vin annenhver time. For å unngå bakrus bør du ikke drikke mer enn 4 øl/glass vin lenger enn 3-5 timer på en kveld
14 | Artikler
KonichiHVA?! Norsk rakfiskfestival er ikke midtpunkt blant verdens snåleste festivaler. Frika festivalers navle er nemlig – ikke overraskende – Japan. Tekst: Kristine Solvin Foto: Guilhem vellut Apropos navle, kan Japan skilte med en egen navlefestival. Hokkai Heso Matsuri avholdes på Japans nordligste hovedøy. Sentrum for festlighetene er byen Furano, øyas geografiske midtpunkt. Festivalen fikk sin spede start i 1969, da noen kreative sjeler ville samle den spredte befolkningen i sentrum av øya, og like gjerne tematiserte hele festivalen til å omhandle kroppens soleklare midtpunkt: navlen. Øyas menn paraderer i bar overkropp, dekorert med alskens kroppsmalerier på mage og bryst. Motivene inkluderer en variert fremstilling av dyre- og menneskefjes, med navlen som munn. Snakk om eksplosiv økning i antall munner å mette. Gravide kvinners navle blir forbigått i stilhet under navlefestivalen, men de nye menneskene som blir presset ut av kvinnekroppen får være hovedperson i en annen eksentrisk festival: Nakizumo. Den uoffisielle, norske oversettelsen er “Gråtende baby og sumobryterfestival”, og har to hovedkomponenter: sumobryterelever og gråtende babyer. Basert på det eldgamle uttrykket “Gråtende baby vokser fort”, er poenget å få babyer til å gråte for at de blir sunne og sterke, samtidig som det driver vekk demoner. Festivalen går av stabelen i april, og over hele landet konkurrerer sumobrytere om å få babyer til å gråte. Konseptet går ut på at to sumobrytere (tradisjonelt antrukket i små, hvite truser) holder hver sin baby og konkurrerer om å få sin egen baby til å gråte først. Det er uvisst hvorvidt babyer med kolikk diskvalifiseres for juks, og om festivalen egentlig har sitt utspring i bleiemisunnelse blant sumobrytere. Alle mennesker som noensinne har eksistert har kommet ut av kvinnekroppen på et eller annet vis, men mannekroppens suverene bidrag er ikke glemt i mylderet av festivaler. Kanamara Matsuri - “Stålfallosens festival” - er en gigantisk feiring av det mannlige kjønnsorgan. I byen Kawasaki samles mennesker i alle aldre til fallosfest. Sagnet forteller om en ung kvinne som var så uheldig at en særs lite hyggelig demon bosatte seg i skjeden hennes. Demonen, for anledningen utstyrt med sylskarpe tenner, kastrerte to menn som ikke kunne vite hva den ellers så innbydende kroppsåpningen huset. I mangel på noen Olafiaklinikk i fortidens Japan, gikk den løsningsorienterte kvinnen til en smed som lagde en fallos av stål. Den sultne demonen forsøkte å sette tennene i den armerte fallosen, men måtte flykte, tannløs og sannsynligvis veldig forvirret. Kvinnen kunne endelig få ha vaginaen sin i fred, og hadde garantert den beste historien å fortelle på nachpiel resten av livet. Festivalen feires med fallos formet av alt fra godteri til frukt, og sarte sjeler må stålsette seg mot synet av skrukkete pensjonister som sutter på fallosformet godteri eller is. I nyere tid brukes festivalen også for å samle penger til forskning på HIV. Vi får håpe at de suspekt utskårne grønnsakene pakkes i plast.
Leve Ikke vente For kortere og bedre ventetid på asylmottak
Foto: Hilde Kvivik Kavli
Vi trenger frivillige på asylmottak Unge asylsøkere lever i usikkerhet under vanskelige forhold på asylmottak i Norge. Flere med oppholdstillatelse venter lenger enn noensinne på å få et hjem i en norsk kommune. Bli med som frivillig i fritidsaktiviteter for barn og unge på asylmottak, og vær med på å gjøre ventetiden litt bedre.
Bli frivillig på www.rodekorsungdom.no
16 | Artikler
1. Hva er ditt beste festivalminne? 2. Skal du på festival i år? Årets vår har i voldsom fart gått over i sommer. Trofaste festivalgjengere som har blitt revet ut av vinterdvalen sitter utålmodig igjen og teller ned dagene til årets festivaler. Hva gleder de seg til i år? Tekst og foto: Kristian Mendoza
Ina Maria Brekke: 1: Må være å se Wyclef Jean på Quarten for mange år siden. Jeg husker ikke hvilket år det var, men jeg husker at låta “911” var en stor hit. Jeg husker at det tok helt av da han fremførte låta. Det var spesielt. 2: Tviler på det. Kanskje jeg skal på Hove i år, men det tar jeg som det kommer egentlig.
Stine Lea: 1: Roskilde i 2002 var spesielt. Det var noe med stemningen det året. Dessuten var det fotball VM i Japan og Sør-Korea den sommeren, så da hadde de satt opp kampene på storskjerm flere steder. 2: Ingen i år. Kanskje Øya? Vi får se hva det blir til.
Josephine Stuebs: 1: Jeg innehar nok rekorden for å sove lengst på Hove. Da sov jeg i 12 timer hver dag de fem dagene jeg var der, haha. 2: Muligens Roskilde i år, men det spørs om jeg har tid til det.
Artikler | 17
Lars Martin Torget: 1: Da jeg så System of A Down på hovedscenen på Norwegian Wood i 2004 var stort. Jeg er stor fan av bandet så det å få med seg dem var stort. 2: I år skal jeg absolutt på Norwegian Wood igjen. Det blir spesielt kult å få med seg Arcade Fire. Det gleder jeg meg til.
Bent Hansen: 1: For meg betyr det sosiale mer enn selve musikkopplevelsene. Så jeg kan ikke nevne noen spesielle hendelser som stikker seg ut. Det er vel det at man kan være med gode venner, og bli kjent med nye mennesker på hver festival som betyr noe for meg. 2: Ikke i år. Det er så mange andre ting jeg må prioritere i sommer.
Harry Ramana: 1: Da jeg fikk trommestikkene til Chad Smith i Red Hot Chilli Peppers kastet i ansiktet på en festival ifjor. Vi havnet faktisk i bråk med noen franskmenn fordi de også ville ha dem, men heldigvis fikk vi hjelp av en gjeng israelere slik at vi fikk beholde de. 2: I år skal jeg på Rock Werchter i Belgia. Mange spennende artister som kommer dit så det gleder jeg meg sykt til.
Hanne Momrak: 1: Det må være Rocking The Daisies-festivalen i Sør Afrika ifjor. Et av favorittbandene mine, Alt-J, spilte der også. Det var sol, jeg hadde blomster i håret og det var skikkelig Woodstock-stemning over det hele. 2: Muligens Øya, men ellers ingen konkrete planer.
Marianne Sol Bredtun: 1: Øya ifjor. Fordi det var den første, ordentlige festivalen jeg var på. 2: Har ikke planlagt så langt, men kanskje Øya igjen?
Peter Eide: 1: Jeg er ikke sånn skikkelig festivalperson, men følger ofte med på omtaler av artister som opptrer på forskjellige festivaler i Norge. Så du kan si at jeg har fått mange gode opplevelser på den måten. Fordi jeg oppdager artister som blir omtalt. 2: I år har jeg ingen konkrete festivalplaner nei.
18 | Artikler
Organisert hedonisme Festivaler er arenaer hvor man kan slippe hemningene løs og utfordre samfunnsnormene. Slik har det vært i tusenvis av år. Tekst: Michael Goksøyr Illustrasjon: helene egeland Du ligger i gjørma på Roskilde, halvnaken og halvfull. Du er usikker på om det er Peach canei eller Limp Bizkit-konserten tidligere på kvelden som har etterlatt en sur ettersmak i munnen. Plutselig ringer det. Det er mamma og pappa som lurer på hvordan du har det. Du ser på telefonen. Virkeligheten kaller i form av en nøye utvalgt ringetone, men istedenfor å svare griper du etter en ny Bjørnebryg. Det er nok av firedagershedonister blant oss som trenger å løsne litt på ventilen inniblant, og da i litt større grad enn det helgefyllet og høytider tilfredsstiller. Visse musikkfestivaler skaper en arena hvor vi kan gjøre de tingen som vanligvis møter hevede øyenbryn, i hvert fall på andre steder enn Natt&dag-fester. Men dette behovet er ikke nytt. Når vi for en kort periode søker ut av de offisielle livene våre og deltar i hendelser som utfordrer de sosio-økomoniske, politiske og sosiale betingelsene som samfunnet stiller, går vi i fotsporene til våre forfedre. Frykt og avsky i middelalderen Behovet for arrangementer hvor nakenhet, fyll og sex får passere uten fordømmelse har vært tilstede siden vi kom ned fra trærne. Det har til og med i vært tillatt og i noen tilfeller arrangert av kirken selv. Hedenske tradisjoner overlevde langt inn i middelalderen. Handlinger som vanligvis kunne satt deg i gapestokk ble i visse sammenhenger og på visse tidspunkt tillatt. Som regel i form av festivaler og karneval som forekom ved inngangen til fastetiden, det som vi i Norge feirer som fastelavnen og som i noen katolske land fremdeles feires som karneval. Det var riktignok mer enn boller med krem som ble inntatt og i de mest ekstreme tilfellene gikk de så hardt for seg at paven så seg nødt til å gripe inn. Årsaken til at man vanligvis så imellom fingrene på disse arrangementene var fordi det var lettere å integrere hedenske tradisjoner enn å motkjempe dem.
Artikler | 19
"Behovet for arrangementer hvor nakenhet, fyll og sex får passere uten fordømmelse, har vært tilstede siden vi kom ned fra trærne." Hvis festivalene hadde blitt ulovliggjort ville de mest sannsynlig fortsatt i det skjulte og kirken ville ikke hatt tilstrekkelig kontroll. I den russiske litteratur- og språkforskeren Mikhail Bakhtins hovedverk François Rabelais og middelalderens og renessansens folkekultur beskrives nettopp karnevalene i middelalderen. Bakthin ser på hvilke sosiale og kulturelle faktorer som spilte inn når kirken tillot noen dager med anarki. Ifølge Mikhail Bakhtin er den sentrale rituelle handling i karnevalet den falske kroningen og deponeringen av karnevalets konge. I karnevalet er det kongens rake motsetning – klovnen, narren eller slaven – som blir kronet og i visse tilfeller også tok biskopens plass i messe, bare for å senere bli avsatt i skam. Festivaler og karneval er bakvendtland. Her er det ikke den vanlige samfunnsordenen som regjerer, men det motsatte. Der hvor kongen eller presten vanligvis ville styrt er det nå de som vanligvis undertrykkes som får styre showet. På denne måten tillot kirke og stat at samfunnsordenen ble «oppløst» for en kort periode før alt gikk tilbake til normalt. For Bakhtin er karneval og festivaler knyttet til kollektivitet . De som deltar på et karneval utgjør ikke bare en folkemengde, de burde bli sett på som en helhet som trosser samfunnsordenen. Karneval og festivaler var et møte mellom mennesker som vanligvis ble delt av barrierer som kaste, yrke og alder. Bakthin mente at under karnevalet førte de spesielle rammene til at individer føler seg som en del av det kollektive, noe som resulterte i at de sluttet å være seg selv. Samtidig oppsto det en økt bevissthet om ens sensuelle, materielle og fysiske enhet på den ene siden og samfunnet på den andre siden. Mellom motkultur og kommersialisme Den moderne festivalen har fortsatt mye av de hedenske tradisjonene i seg. Da de første moderne musikkfestivalene oppsto på 60-tallet var både middelalderen, hedonisme og ritualer i vinden. Motkultur sto sterkt og USA opplevde sin største folkevandring i moderne tid da tre millioner unge flyttet i ulike hippiekollektiv på landet i søken etter å lage ultimate samfunn uten autoriteter. Drømmen om et samfunn hvor alle fikk delta og bestemme forsvant på tross av gode intensjoner i krangel, maktkamp og dårlig dyrkningsmark. De siste kollektivene forsvant etter tre år, men der hvor kollektivene feilet skjøt festivalene fart. Festivalene ble riktignok mer og mer organiserte, mot midten av nittitallet ble også overskuddet i stor grad sikret av kommersielle sponsorer som på sin side valgte to forskjellige strategier. En som var mer opplagt kommersiell og en som i større grad integrerte seg i motkulturen. At Pepsi på nittitallet sponset Woodstock er et godt eksempel på den mer opplagte markedsføringen, men også et bevis på et stort skifte fra festivalenes grunnverdier på sekstitallet. På tross av større kommersielle aktører og mer ordnede former lever fortsatt mye av de gamle ideene. Fortsatt er mye av motivasjonen for å sette opp telt på en slette å komme seg vekk fra de samfunnsnormene vi møter i vårt vanlige liv. Man ønsker å slå ut håret for en kort periode, bli litt skitten under neglene og innta en mengde rusmidler som overgår en middels dekadent pariserbohem. Hygiene, husholdningsregnskap og lokalnyheter fra hjemplassen står ikke øverst på listen når du med et smil om munnen øser teltet for regnvann og billig Riesling. Men på tross av entusiasmen som mange viser over å dra på festival. På tross av hvor mye man gleder seg. Så er det ikke mange som ønsker seg dette som en varig livsstil. Vi ønsker ikke å leve på Roskilde hele tiden. Vi ønsker ikke at samfunnet skal se ut som Roskilde. Selv om noen festivalhedonister muligens forfekter det, er det få samfunn basert på en slik struktur som har overlevd særlig lenge. De fleste er glade når de er hjemme igjen fra festival og vasker av seg tre kilo med gjørme. Det holder for de fleste med en uke med tøyleløs hedonisme. Slik var det også i middelalderen, når karnevalet var over og gatene var vasket for dyremasker og vin begynte samfunnets hjul å dreie igjen. Og som de fleste festivaldeltagere begynte de å glede seg til neste år.
BILLETTER: www.billettservice.no, tlf. 815 33 133. MER INFORMASJON: www.oslokammermusikkfestival.no, tlf. +47 23 10 07 30
Musikkfestivaler | 21
Musikkfestivaler
22 | Musikkfestivaler
pop/rock
ØYAFESTIVALEN Tøyenparken i Oslo, 5. – 9. august Øyafestivalen blir for første gang i år arrangert i Tøyenparken, og forventningene til festivalen er store. Siden 2001 har Øyafestivalen blitt arrangert i Middelalderparken, men på grunn av arbeid med Follobanen må Oslos største musikkfestival nå flytte fra den idylliske plasseringen og til Tøyenparken. – Hva kan man forvente av Øyafestivalen i Tøyenparken? – Øyafestivalen kommer til å være lett gjenkjennelig for de som har vært på festivalen flere ganger. Samtidig er Tøyenparken veldig annerledes enn Middelalderparken. Det nye området er også bynært, vakkert og perfekt for Øya. Vi jobber med å få gjennomført noen nye ideer og praktiske løsninger, så vi håper å kunne presentere en del gode nyvinninger, forteller Jonas Prangerød, Øyafestivalens PR-sjef. Øyafestivalen, som uten tvil er Norges mest attraktive festival, klarer også i år å imponere stort med bookingen sin. – Dersom man kun skal på en festival i sommer burde man velge Øya, fordi vi byr på et stort, fett og veldig variert festivalprogram. Jeg tror ikke det er noen norske festivaler som kan måle seg med den bredden Øya har på innholdssida. I Tøyenparken vil du kunne oppleve store navn, eller man kan ta turen rundt på de mindre scenen for å oppleve masse ny musikk man kanskje ikke kjenner fra før, sier PR-sjefen. Som vanlig har de i år også klart å sikre seg hovedattraksjoner – som Röyksopp & Robyn, Queens Of The Stone Age, Outkast, The National, Janelle Monae, Mayhem og hjemmefavoritten Todd Terje, som får æren av å avslutte hele festivalen på den største scenen lørdag 9. august. Festivalen har også booket inn en rekke norske artister. Blant de unge og lovende norske artistene finner vi Highasakite, Farao og Emilie Nicolas, mens også de mer etablerte artistene Thomas Dybdahl, Thulsa Doom og Stein Torleif Bjella vil innta scenene i Tøyenparken, og mange, mange flere norske og internasjonale artister. – I motsetning til mange andre skandinaviske festivaler byr Øyafestivalen på det beste fra to musikkverdener – masse gode festivalkonserter utendørs på dagtid og heftig liv på Oslos klubber og intime scener til langt på natt, forteller Prangerød. Selv om festivalen i Tøyenparken slutter 23-ish, fortsetter festen alle dagene ut i de sene nattetimene på Øyanatt, som er konserter og klubbkonsepter rundt omkring i Oslo sentrum. Men: Øyanatt er ikke inkludert i festivalpasset, derimot gir gyldig Øya-billett (festivalpass eller dagsbillett til den aktuelle dagen) rabatt på Øyanatt-arrangement. Absolutt verdt å få med seg. Et lite tips er å kjøpe billett på forhånd, og gjerne en god stund før siden billettene til de mest populære forsvinner fort.
Headlinere: Outkast, Queens of the Stone Age, Röyksopp & Robyn, Mayhem, Todd Terje Tekst: Tika Sofie Leon foto: Johannes granseth
pop/rock
Musikkfestivaler | 23
HOVEFESTIVALEN Tromøya/Arendal, 28. juni – 3. Juli Hovefestivalen har siden oppstarten i 2007 servert internasjonale og norske artister i en unik setting, på friluftsområdet Hove på Tromøya, hvor både konsertarenaene og festivalcampen er lokalisert. I tillegg får du rare og fine kunstopplevelser, samt spennende filmer i Kinoteatret. Hove er per dags dato den festivalen som trekker flest publikummere i Norge og mye av dette kan nok tilskrives nettopp kombinasjonen av billedskjønne omgivelser og store internasjonale headlinere. Det som virkelig skiller Hove fra andre norske festivaler er det sosiale, forteller Gaute Drevdal, Hovefestivalens pressesjef. – Hove er den eneste festivalen hvor du kan bli kjent med unge folk fra hele Norge. Både på det musikalske og det personlige planet, ettersom du kommer tettere inn på artistene og musikken på Hove enn på andre store festivaler. Hove er blitt kjent for å trekke store artister, ifølge Drevdal tar ikke det sjarmen fra festivalen. Det er ifølge han få andre store festivaler hvor man får en like stor nærhet til artistene. – Hove er den festivalen i Norge som likner mest på Roskilde, men vi er mindre, mer intime og har en større nærhet til fantastisk natur. Hove byr på strender og skog – ikke minst har vi to store nattklubber midt ute i skogen, hvor du kan danse til dine favoritt-DJs midt mellom trærne. Idyll! utbryter Drevdal.
Headlinere: Ellie Goulding, Imagine Dragons, M.I.A, Foster the People, Disclosure Tekst: Tika Sofie Leon foto: ukjent
24 | Musikkfestivaler
pop/rock
Slottsfjellfestivalen 17. – 19. juli Tre dager til ende er det festival på ruinene av middelalderfestningen Tunsberghus, men hverken musikken eller publikum vekker assosiasjoner til mørk, kjip middelalder. Passende nok er Slottsfjell en festival der nytt og gammelt går hånd i hånd, selv om publikum har blitt noe yngre de siste årene. Rett som det er kan du finne tre generasjoner side om side mens de nyter utsikten fra fjellet og nipper til henholdsvis øl, brus og morsmelk. Bred line-up og flere konsepter på én gang opprettholder mangfoldet som kjennetegner Vestfolds festivalperle. Her har dessuten P3 Urørt sin egen scene, der 15 unge, lovende norske musikere får gjøre sin debut i juli. Ikke like ungt som Hove, men ikke like hipster som Øya, heller. Til tross for veksten de siste årene og mindre markant profilering som rockefestival, har Slottsfjell klart å beholde sjarmen. Tenåringene jubler til listepop i campen mens småbarnsforeldre slipper ungene løs på festivalområdet for å samle plastglass. Trapper og stier snirkler seg rundt fjellet til de forskjellige scenene, og det er spesielt deilig at det alltids finnes et sted hvor det er rolig, når tømmermennene begynner å danse uten deg. Siste festivaldag er det tradisjonen tro midnattskonsert helt på toppen av fjellet. Etter at siste band har gått av scenen i år vil Bjørn Eidsvåg smyge inn i trommehinnene dine som en varm kattunge og lulle deg inn i natten. Disse konsertene har tidligere vært enormt populære, og det er ikke rart. Representanter fra Tønsberg Middelalderfestival stiller i store kapper og tente fakler mens dyktige artister sørger for at festivalen slipper taket på en så varsom måte som mulig. Etter det ordinære programmet siler publikum ned fra fjellet og ut i Tønsberg, der festen fortsetter på klubbarrangementet Kastellnatt. På Kaldnes, en nedlagt rørleggerhall, er det lett å glemme at vi er i Norge. Et digert, nakent lokale fylles med DJ-er og eklektiske dansebevegelser fra diverse festivaldeltagere fra atten år og oppover. Slottsfjell har vokst seg så store at de like greit fikk sitt eget utested et steinkast unna Camp Gunnarsbø. Der ligger Total, som hver kveld og natt er et tilbud til de som ikke vil slå seg ned med cider og Postgirobygget på akustisk gitar i campen. Diverse band og DJ-er gir god sjanse for å danse som om det var år 871, og tyveårsgrensa eliminerer angsten for å kline med en representant fra russen 2014. Slottsfjell er som en pandabjørn på énhjulssykkel, en burger etter midnatt, en negativ klamydiatest. Selv med 12500 festivaldeltagere myldrende rundt deg, er det aldri fare for å bli borte i mengden: Atmosfæren føles nærmest intim, fra folkehavet foran Kongescenen, til de snåle arrangementene i de to campingscenene. Camping á la Slottsfjell involverer improvisasjonsteater, høytlesning fra forfattere, eller band som kun spiller coverlåter på ukulele. Campingkultur får en helt ny mening på Slottsfjell. Det samme gjør sommeren.
Headlinere: Lykke Li, Phoenix, Veronica Maggio, Dropkick Murphys, Haim, Satyricon, Skampbankt Tekst: Kristine Solvin foto: Patrick da Silva
pop/rock
Musikkfestivaler | 25
Musikkfest Oslo (Musikkens Dag) Oslo, 7. juni For én dag forvandles hele indre Oslo til en magisk musikkhovedstad. Parker, takterrasser, gater og bakgårder rigges om til arenaer for over tre hundre konserter, fordelt på i alt 34 scener. Hvert år finner tusenvis av mennesker veien til scenene, og nesten alle musikksjangre er representert. Og best av alt, festivalen er gratis. Musikkfest Oslo er inspirert av den franske Fête de la Musique, verdens største internasjonale musikkfestival. For 23. året på rad kan Oslo invitere til festen som tidligere het Musikkens dag. Størrelsen på arrangementet har vokst kraftig de siste årene, og er blitt Norges største éndagsfestival. Musikkfest Oslo blir ofte omtalt som musikkens gave til byen. Kanskje ikke så rart, da alle artistene stiller opp gratis denne dagen. Finnes det en bedre folkefest for å markere starten på festivalsommeren? Om du digger metal, pop, reggae, hiphop eller litt av hvert, spilles det konserter for deg denne dagen. Hver scene vil ha et varierert program for folk i alle aldersgrupper. Det skal godt gjøres ikke å finne noe du liker i musikkmenyen som tilbys. På scenene dukker det alltid opp kjente artistnavn. Tidligere år har navn som Disaster In The Universe, Dråpe, Kaja Gunnufsen og Don Martin stått på de forskjellige scenene. Ved siden av headlinerne, er Musikkfest Oslo kjent som en boltreplass for de uetablerte. Her får nykommere muligheter til å få fotfeste i folks bevissthet, ved å servere smakebiter av deres musikk. Tar du turen er det kanskje nettopp morgendagens kjente artistnavn du er publikum for. Prosjektleder for Musikkfest Oslo, Mina Evenrud, forteller at vi kan forvente variert musikk og god stemning i hele hovedstaden. – Denne dagen får du se musikkbyen Oslo fra sin aller beste side. Det er gratis musikk fra klokken 11 til 23, og programmet vil være en blanding av helt ferske og mer kjente navn. Det vil foregå noe på alle scenene til enhver tid, så det kan være lurt på forhånd å ha notert ned hvem du vil se. Det fullstendige programmet for festivalen er å finne på Musikkfest Oslo sine nettsider, og vil også bli delt ut på alle scenene under selve festivalen. Det er mye bra med å bo i Oslo, men Musikkfest er noe av det aller, aller beste», står det i en anmeldelse av festivalen. «Det finnes ikke bedre stemning i Oslo enn på denne dagen. Det minner om 17. Mai», sier en annen. Skal vi tro oslofolket, er ikke Musikkfest en dag du vil ligge på sofaen hjemme. 7. juni er datoen du burde merke av i kalenderen, tolv timer med gratiskonserter er ikke hverdagskost. Festivalen gir deg en mulighet til å bli kjent med nye artister, og oppleve Oslo på sitt aller livligste. Det beste i livet er som regel gratis!
Headlinere: Equicez, Øystein Greni, Gatas Parlament, Ost & Kjex, Ralph Myerz & The Kosmik Diamondz, Torgny Tekst: Kristine Solvin foto: aleksander espelid
26 | Musikkfestivaler
pop/rock
Trænafestivalen 10. – 12. juli 2014 I midten av juli er det duket for en vill og utemmet festivalekstravaganse 33 nautiske mil vest for Sandnessjøen. Det skal etter sigende være aksept og toleranse for søringer, selv om Træna er et godt stykke fra Youngstorget. Det er langt fra første gang det arrangeres musikkhappening der ute i havet, og hvert år tar omtrent to tusen publikummer turen. I perioden 1978-1998 ble en mindre utgave av dagens festival avholdt, og var først og fremst for fastboende, samt en og annen bortkommen turist. Dagens format ble introdusert i 2003. I et festivalområde av de sjeldne kan du oppleve en respektabel rekke artister: De svenske søstrene First Aid Kit er bare noen du kan nyte midt ute i det nordnorske havgapet. Bergensrapperen Store P velsigner også øya med sitt nærvær, i tillegg skal britiske Kyla La Grange dukke opp. Hvordan overnatter man på en øy uti havgapet? I telt, selvsagt. Heldigvis er teltcampen på Trænafestivalen godt innarbeidet, og de aller fleste gjestene velger dette alternativet. Det er også betryggende at det finnes fasiliteter som toaletter, dusjer, drikkevann, sanitet, nattmat, brannslokningsapparater og vakter i campen. Arrangørene reklamerer med setningen: «33 nautiske mil langt til havs er det også flust av aktiviteter du kan forsøke deg på». Et eksempel på en aktivitet du kan forsøke deg på innimellom det sterke artistprogrammet er fjellklatring. Du kan bestige både selvrealiseringsstigen – og det høyeste punktet på øya Sanna. Med det passende navnet Trænstaven, rager denne toppen 338 meter over havet. Fra toppen av staven har man havet rett under seg og god sikt i alle retninger. I klart vær skal det være muligheter for å se hele Træna kommune, Helgelandskysten, Røst i Lofoten og Svartisen. Har du ekstra flaks, eventuelt uflaks, sies det at du kan se spøkelset av ditt tidligere selv – et selv som aldri var fjellklatrer. Ole Steinar Nesset er trommeslager i det spellemannsnominerte bandet Death by Unga Bunga, og spilte på Træna i 2012. Han holder denne naturperlen som en av sine absolutte favorittilstelninger å spille på her til lands. – Træna er helt, helt spesiell. Både på grunn av beliggenheten – den ligger jo langt pokker i vold ute i havgapet – men også på grunn av menneskene der. Arrangementet tiltrekker seg litt mindre slitsomt klientell enn man kan se på mange av de større festivalene her til lands. Da vi spilte der var det som et eventyr, og vi kommer gjerne tilbake. Det er noe helt unikt i det å spille hardtslående garagerock i et hardt, garagerocket landskap.
Headlinere: First Aid Kit, Store P, Kyla La Grange, Mugison, Den Svenska Björnstamman, Stein Torleif Bjella Tekst: Kristine Solvin foto: Terje Mortensen
pop/rock
Musikkfestivaler | 27
Stavernfestivalen Stavern, 10. – 12. juli Stavernfestivalen er en årlig pop- og rockefestival i skjærgården utenfor sommerbyen Stavern. Festivalen er en herlig sommerfest i sørlandske omgivelser, som også mesteparten av tiden inneholder sol og bading. Da festivalen ble arrangert første gang i 2001 med Bare Egil Band og Lars Lillo-Stenberg på scenen, trakk den skarve 175 publikummere. I fjor var publikumstallet vokst til 25 000 og festivalen stilte med internasjonale headlinere som Sting og Will.i.am. I år har Stavernfestivalen to store scener og hvor blant annet musikklegenden Bob Dylan vil opptre. Om han alene likevel ikke klarer å overbevise deg om at Stavernfestivalen er verdt et besøk, så kan festivalen også lokke med mer hjemlige berømtheter som Ylvis, Odd Nordstoga og Morten Harket. Øvrige artister er blant annet Lily Allen, Ed Sheeran, Admiral P, Jonas Alaska, Kvelertak og Lars Winnerbäck. Skjærgårdsfestivalen finner sted i sommerlige omgivelser rett under Minnehallen, med buede svaberg, sandstrender og blått hav. Her kan man bade og slappe av på stranda, eller delta på andre aktiviteter som performance og grafittvegger. Det er ikke bare fantastisk musikk og skjærgårdsidyll du kan fråtse i. For de sultne og tørste er mat- og alkoholservering og et bredt utvalg sushi, tapas, pizza og pølse. Med andre ord er det ingen grunn til ikke å ta turen til Staverns beste sommerfestival.
Headlinere: Bob Dylan, Lily Allen, Kvelertak, Odd Norstoga, Morten Harket Tekst: Einar Hammer foto: ukjent
Karlsøyfestivalen Karlsøya, 1. – 6. juli Karlsøyafestivalen er en videreføring av visjonene til en gruppe mennesker på 70- og 80-tallet, som flyttet til øya for å danne sitt eget utopiske, lille samfunn. I dag gjenstår ikke mer enn rundt tredve stykker, men øya fylles allikevel opp hvert år, av alle som deler engasjementet for en mer tolerant, mer bærekraftig og rettferdig klode. Mange tror nok at festivalen er for politisk engasjerte raddiser, men den er også for de som bare har lyst til å nyte musikk og natur med et seriøst engasjement i bunn. Det finnes det verre steder å tilbringe noen sommerdager enn på Karlsøyfestivalen i Troms. Festivalen arrangeres i år for 15. gang, og er en av de få som stiller med eget manifest: En protest mot miljøødeleggelse, grådighet, og undertrykking, og en hyllest til «de alternative kreftene som kjemper for en annen og bedre verden.» I tillegg til musikalske innslag fordelt over to scener, som inneholder blant annet spellemannsvinnerne Don Martin og Tommy Tokyo, kommer politikere og fagfolk, pluss aktivister fra hele verden. Årets tema er utnyttelsen av Nord-Norge, særlig innen fiskeri og gruvedrift. Under festivalen vil det blant annet stilles spørsmål ved de økonomiske, sosiale og miljørelaterte konsekvensene av dette. Ellers kan man vente seg opplevelser av typen spontane jam-sessions, bading i midnattssol, bålkos i lavvo, trancemusikk i skogen; i det hele tatt alt som hører festivallivet til, med hele øya tilgjengelig for camping.
Headlinere: Don Martin, Tommy Tokyo, Slincraze, Hanouheh, Senjahopen Tekst: Sebastian Krogh Eidbo foto: Anka nordenborg
28 | Musikkfestivaler
pop/rock
Sommerfesten på Giske En øy utenfor Ålesund, lørdag 5. juli En spleisefestival langt der ute i havgapet, med motto: Peace, Love & Understanding. Et sted der alle deler med hverandre. Folk tar med det de har og setter det på bordet. Her er det ikke mitt og ditt, men vårt. Sommerfesten er en «back to nature» som begynte for 14 år siden med et par hundre ildsjeler i et naust og i dag har det blitt en festival med rundt regnet 8000 besøkende. Det som trekker folk er ånden om deling og samhold. En spleisefest. Men kostnader må dekkes, før var det frivillig å betale for inngang. Men nå er det omgjort til at besøkende kan velge på websiden noe de kaller «Spleisepass», der festivalgjester bestemmer om de vil betale 350, 550 eller 1000. Samt at man kan forhåndskjøpe drikkebonger. Ideen er at man kan betale etter ønske, har man god økonomi så kan en bidra mer enn de som har dårlig. Barn under 12 kommer gratis inn i følge med voksne. Festivalens filosofi er et stor fellesskap. Alle er en i enhet, på en liten øy i havgapet, med vill natur og så fjernt fra omverden. Festivalen har 4 scener og varer i 13 timer med 35 band. På dagen har den en familieprofil med fokus på barneaktiviteter, klovner, tivoli, konkurranser, tegneleker og underholdning på scenen. Men på kvelden blir det generasjonsskifte og mye øl og vin. Gamle og unge samles til konserter med ulike artister fra store norske og internasjonale stjerner til lokale innslag. Programmet i år er spekket med det meste som strekker seg fra rock, pop, hiphop og folk. Giske er den minste øya i Giske kommune nordvest for Ålesund og har litt over 700 fastboende, øya er mindre enn tre kvadratkilometer og er flat med et høyeste punkt på rundt 25 meter. . Sommerfesten er kun en lørdag, med barneaktiviteter og konserter, et spleiselag, der det blir tilberedt delikatesser fra havet av festivalens sponsor og servert gratis, så blir maten besøkende medbringer satt frem i matteltet. Sommerfesten arrangeres på dugnad og i 2012 hadde festivalen besøk fra over 50 land og media fra hele Europa. I 2013 flyttet de festivalområdet tilbake til Øygardshamna, der den ble arrangert de første årene, det er også lagt ned betydelig arbeid kultivering og drenering av området, taket på besøkende ble redusert fra 30 000 til 8000. Sommerfesten er en festival utenom det vanlige som kombinerer band i alle sjangere. Den arrangeres av selskapet Momentium, et eventbyrå som har sitt kontor på Giske, de står også bak Jugendfest og Midtsommerjazz. De organiserer over tusen frivillige som igjen genererer rundt regnet en million kroner til foreninger på Sunnmøre.
Headlinere: Rumble In Rhodos, Violet Road, Bendik, Death By Unga Bunga, Egil, Monica Heldal Tekst: Einar Hammer foto: ukjent
pop/rock
Musikkfestivaler | 29
ROSKILDE Roskilde, Danmark, 29. juni – 6. juli Ingenting skaper bedre sommerminner enn en god festival, så hvorfor ikke reise til Nord-Europas største kultur- og musikkfestival? Selv om ingen av konsertene starter før 3. juli, kan du sette i gang festlighetene allerede fem dager før festivalstart. Som tidligere, åpner campen dørene lørdagen før festivalen begynner. I år kan du bli en del av «The Orange Feeling” fra og med 28. juni. Et par ting du og rundt 80 000 andre festivalmennesker har til felles, er at dere drar til Roskilde for å ha det gøy, og på Roskilde kan du ha det gøy med god samvittighet. Arrangørene har et stort fokus på urettferdighet og miljø. Organisasjonen Roskilde Festival Charity Society, som drifter festivalen, sørger for at overskuddet fra festivalen går til humanitære og kulturelle prosjekter. Over årene har de utdelt over 24 millioner euro til organisasjoner som Leger uten grenser, Amnesty International, Redd Barna og WWF, for å nevne noen. På årets Roskilde-program er det 160 artister og band fra 30 land, som skal spille i løpet av festivalens fire dager. Om du liker metal, alternativ rock, hiphop, pop eller elektronika, vil musikkelskere finne noe til enhver smak. Alt fra tungvektere som The Rolling Stones og Stevie Wonder, til årets musikalske comeback med Outkast, til hiphop-favoritt Drake, kritikerroste Arctic Monkeys og Mogwai, nykommere som MØ, og norske Skambankt. Dette er bare noen av artistene og bandene du kan oppleve på årets Roskilde-festival.
Headlinere: Rolling Stones, Stevie Wonder, Outkast, Drake, Mogwai Tekst: Bruno Jovanovic foto: Bill Ebbesen
30 | Musikkfestivaler
pop/rock
Pstereo Trondheim, 15. – 16. august 2014 Pstereofestivalen er den største pop-/rock-festivalen i Midt-Norge. Den ble arrangert første gang i 2007, og ble raskt en favoritt, med en tredobling av besøkstallene de påfølgende årene. Festivalområdet ligger på Marinen, ved bredden av Nidelven, et steinkast unna Nidarosdomen og knappe fem minutters gange fra torget i Trondheim. Den unike og vakre beliggenheten rett ved elva, i kombinasjon med nærheten til bykjernen, gjør Pstereo svært attraktiv, spesielt for dem som synes det blir litt kronglete å komme seg til de mer landlige festivalene. Her finner du et høyt antall studenter, men også en del eldre besøkende. Det er stort sett fritt for gjørmebad og skitt, og er dermed blant de mer forutsigbare og behagelige festivalopplevelsene. Festivalområdet byr på flere scener av ulik størrelse, og har som regel en fornuftig blanding av internasjonale betydeligheter, trygge hjemmefavoritter og nytt blod. Vi ramser opp, i omvendt rekkefølge, fra årets program: Man får et gjensyn med et par norskspråklige artister med utspring fra Trøndelag. John Doe herjet tidlig Trondheims konsertscener, med sine energiske sceneopptredener, tidlig på 2000tallet, og annonserte et etterlengtede comeback i fjor. Sigurd Julius er fra Melhus, rett utenfor Trondheim, og serverer lavmælt, ærlig og humoristisk visepop på klingende trøndersk. Av de mer bunnsolide billettargumentene finner vi landsmenn som Kvelertak, Skambankt, Stein Torleif Bjella og Tungtvann. Fra verdens konsertarenaer kommer skottene Biffy Clyro, som tar turen over Nordsjøen for å gi oss en dose etter hvert ganske stadionvennlig progpoprock. De er kjent for sine mektige opptredener, og bør alene være turen verdt for mange. Pstereo har dessuten sikret seg de populære britene i Franz Ferdinand. Andre bidrag fra den kanten inkluderer London Grammar og Gold Panda. Den mest spennende innslaget i årets festivalprogram, er kanskje den amerikanske jentekvartetten Warpaint, som spiller årets eneste festivalkonsert her til lands, på en av scenene ved Nidelven. Langreist lyd fra andre siden av atlanteren tilbys videre gjennom blant andre Cloud Nothings og Kelela, samt den snodige skruen Action Bronson, en i sin tid anerkjent gourmetkokk fra Queens, New York, som noen år tilbake bestemte seg for å rappe om mat i stedet. Anerkjent for det også. Den hvite, skjeggete ordkunstneren ser ut til å ha større appetitt enn de fleste, og med et fersk studioalbum i bagasjen, kan man jo anta at fyren også er sulten på å få spilt materialet for verden. I tillegg til utekonsertene finner man KlubbPstereo - et utvalg konserter fordelt på byens mange innendørsscener. De holdes etter at hovedprogrammet er ferdig for dagen, og er et egnet alternativ for de som vil fortsette festen der den slapp.
Headlinere: Biffy Clyro, Franz Ferdinand, Warpaint, Tungtvann, London Grammar Tekst: Trond-Atle Farestveit foto: Pstereo
pop/rock
Musikkfestivaler | 31
WAY OUT WEST Gøteborg, 7. – 9. august Det er ikkje utan grunn at Way Out West vert omtalt som ein av dei heitaste festivalane i Norden. I Slottsskogen bypark kan det nemleg verta nærast idyllisk: med eit grønt bakteppe, skandinavisk seinsommarsol og nokre av dei største namna innan indie rock, elektronika og hiphop på scenen. Med fokus på kultur generelt og god stemning spesielt, har Way Out West etablert seg som ein av sommarens store arrangement – nesten like kjent for den gode maten som for forlokkande line-up. I løpet av den tre dagar lange festivalen skal det godt gjerast å få med seg alt. Programmet er fullpakka med konsertar, kunstutstillingar og diverse foredrag, seminar og paneldiskusjonar. Festivalens eigen filmfestival har vore i valdsam vekst dei siste åra, og har vorte hylla av magasin som Variety og Screen International. I år kan festivalen skilta med bl.a. dokumentaren om Nick Cave, «20 000 Days on Earth», og premieren på Richard Linklater-filmen “Boyhood”. Way Out West er dessutan supplert med eit eige klubbprogram, Stay Out West, som tek stad etter festivalområdet stenger for kvelden. Desse mindre konsertane og DJ-settene varer til dei seine nattetimar på ymse utestadar rundt i byen. Sidan byrjinga har Way Out West vore etablert som eit miljømedvite konsept. Naturvern og bærekraftig utvikling står høgt i fokus, og festivalen har gjort fleire tiltak for å fremja bodskapen. Det vert til dømes oppfordra at tilreisande nyttar seg av kollektiv transport – og festivalen set til og med opp eige festivaltog frå Stockholm til Gøteborg. I tillegg til å spara miljøet ved å ta tog, er reisa mest eit eige arrangement i seg sjølv. Om bord på toget kan ein sosialisera seg med andre festivaldeltakarar, eta og drikka i ein velfylt bistro, samt få med seg nokre av musikkverdas fremste DJ-ar spinna plater. Dersom rutetidene ikkje passar, eller ein skal ta tog frå ein stad utanfor reiseruta, gjev SJ (Svenska Järnvägar) 10 % rabatt på togbilletten. For ytterlegare å redusera karbonavtrykket sitt, valde festivalen i 2012 å satsa på ein fullstendig kjøttfri meny. Det vil seia at all mat som vert servert – til artistar, medarbeidarar og deltakarar – utelukkande er vegetarisk. Mykje er òg økologisk og lokalprodusert. Som festivalen skriv på nettsidene sine er Way Out West festivalen for alle «musikkelskande, kulturelt orienterte unge sinn». Her kan ein møta alt frå lokale gøteborgarar til turistar på interrail. Kjem ein med tog utanbys frå, kan ein ta seg til parken til fots på ein halvtime. Ved hjelp av trikk eller buss på ti minutt. Festivalområdet ligg dessutan lagleg til med urbane tilbod like i nærleiken. Og skulle ein, av ein eller annan grunn, trengja eit avbrekk frå festivallivet, kan ein alltids ta ein titt på selar og pingvinar i Slottsskogen sin eigen dyrepark. (Denne er gratis!) Festivalen har ikkje eige campingområde, men Way Out West tilbyd i gjengjeld 15% rabatt på utvalde Scandic Hotel.
Headlinere: Queens of the Stone Age, OutKast, Janelle Monáe, Röyksopp & Robyn, Veronica Maggio Tekst: Helena Rykkje foto: Craig Morey
32 | Musikkfestivaler
pop/rock
GLASTONBURY Pilton, England 25. – 29. juni Den første Glastonbury-festivalen ble arrangert i 1970, da kostet inngangsbilletten rundt 10 norske kroner og fersk melk fra kuene på bondegården til arrangør Michael Eavis var inkludert i prisen. Festivalen blir fortsatt arrangert på Eavis sine landområder, men gratis melk til festivalgjestene er det dessverre slutt på. Helt fra starten har festivalen vært inspirert av hippiebevegelsene på 60-tallet, og bærer preg av dette i atmosfære, utforming og aktiviteter som latteryoga og Hare Krishna-dans. I tillegg til å være en musikkfestival er det også en arena for teater, sirkus, cabaret, komedie og kunst. Mattilbudet er en attraksjon i seg selv, med marokkansk, indisk, britisk og afrikansk mat få meter unna hverandre. Festivalen har vokst til å bli et av sommerens høydepunkter for britene, og ikke bare for menigmann, her bruker det også å være flust av kjendiser. I fjor festet blant annet Kate Moss, Prins Harry og Cara Delevingne i teltene til langt på natt. Arrangør Eavis selv mener nattelivet er noe av det beste med hele festivalen. Det var denne festivalen som fikk gummistøvler inn på moten for noen år siden, noe som ikke er så rart ettersom sommeren i England er kjent for å være fuktig. Gummistøvler er en del av den uoffisielle Glastonbury-uniformen og er et primærbehov på denne festivalen.
Headlinere: James Blake, Arcade Fire, CHVRCHES, Jack White, Lana Del Ray, Disclosure, M.I.A Tekst: Randi Liodden foto: jaswooduk
EXIT FESTIVAL Novi Sad, Vojvodina, Serbia, 10. – 13. juli 2014 Dersom du lurer på hvordan det er å være på festival i en gammel festning, bør du ta turen til EXIT-festivalen. Hovedscenen ligger nemlig midt i hjertet av den historiske festningen Petrovaradin, og hvor hele 25.000 mennesker har plass til å danse eller headbange, alt ettersom. Festivalen ble startet i år 2000, og var i utgangspunktet en studentprotest mot mangelen på frihet og demokrati i Serbia. Det sies at slagordet for festivalen var: «Exit out of ten years of madness», som refererte til årene under regimet til Slobodan Miloševic, og at det derav fikk sitt navn. Festivalen byr på opptredener fra artister innen mange sjangre, så her kan folk som liker rock, elektronika, metal, hip-hop, dance, punk, eller drum’n bass se sine idoler. På den lange listen over artister som har spilt på festivalen tidligere finner vi blant annet Guns and Roses, Snoop Dogg, Røyksopp, Lily Allen og Slayer. Det er ikke måte på hvor mange priser denne festivalen har vunnet opp gjennom årene. Den engelske avisen The Guardian kåret EXIT til den beste festivalen i verden i 2006, og til den beste turistdestinasjonen i 2008. Nylig var EXIT også med på Euronews sin liste over de ti beste europeiske festivalene i 2013.
Headlinere: Damon Albarn, Gloria Gaynor, Jamiroquai, Disclosure, Skrillex Tekst: Victoria Ulrikke Iles foto: Bernard Bodo
pop/rock
Musikkfestivaler | 33
NORWEGIAN WOOD Frognerbadet i Oslo, 12. – 14. juni Norwegian Wood er en rockefestival som finner sted hver sommer i Oslos grønneste lunge, Frognerparken. Som en av Norges største rockefestivaler trekker Norwegian Wood et svært bredt publikum, men den som trofast stiller opp hver gang festivalen inntar parken er den geniunt rockeinteresserte karen litt oppi åra. Men parkfestivalen passer også bra for musikkinteresserte småbarnsfamilier og parkglade venner. Så ta med deg gjengen din, det være seg mann og barn eller venninnene, og nyt gitarriffene fra kyndige rockestjerne-hender. Norwegian Wood ble arrangert for første gang i 1992, og er en av Norges lengstlevende rockefestivaler hvor flere av rockens største stjerner har gjestet den legendariske scenen i Frognerparken. Årets headlinere er Arcade Fire (torsdag), Kent (fredag) og John Mayer (lørdag). I tillegg kan du høre At Your Leisure og syv andre talentfulle og lovende artister på Gramo Underwood-scenen, som er en arena hvor norske up-and-coming artister får muligheten til å spille for et stort festivalpublikum. Norge er et festivalland og det kan være vanskelig å finne ut hva man skal prioritere av festivaler. En god grunn til å ta turen til Norwegian Wood i sommer er at toppartister spiller i de helt unike parkomgivelsene. Stemningen i det grønne hjertet av Norges eneste storby, kombinert med noen av verdens ledene artister kommer til å være en uslåelig kombinasjon.
Headlinere: Arcade Fire, Kent, John Mayer Tekst: Tika sofia leon foto: Trond Lindholm
Scandinavia Reggaefestival 29. – 30. august, København. For andre år på rad går Scandinavia Reggaefestival av stabelen på Refshaleøen utenfor fristaden Christiania i København. Selv om arrangementet er blant de yngste i Skandinavia, har den på kort tid rukket å bli regionens største samligssted for reggae og dancehall-interesserte. Kanskje ikke så rart at denne finner sted i Danmark, da dansker har en merkverdig forkjærlighet for reggae og dancehall! Festivalen byr på en herlig blanding av internasjonale artister, men også norske musikere vil være å finne på programmet de to dagene i august. Den velkjente ivorianske artisten Alpha Blondy vil være en av de store headlinerne på årets arrangement. Det samme med de danske dancehall-artistene Klumben og Raske Penge, og vår egen Admiral P. Tett inntil Amagerøya, mellom Kastrup og sentrum, finner du Refshaleøen, eller revehaleøya på norsk. Området rundt tilbyr landlig ro, men det er nettopp nærheten til byen som gjør beliggenheten ypperlig for en festival. Ifølge festivalens egne arrangører tilhører de en kultur som gjennom historien har gitt de uten makt en stemme, og som har kjempet for rettferdighet og et inkluderende samfunn. Derfor ønsker de å styrke sjangerens identitet og skape samhold. Scandiavia Reggaefestival er i manges øyne en perfekt og annerledes avslutning på festivalsommeren, og en herlig start på høsten.
Headlinere: Klumben og Raske Penge, Alpha Blondy, Admiral P, Anthony B, Busy Signal Tekst: Kristian Mendoza foto: Johanne fick
34 | Musikkfestivaler
pop/rock
Når enkelt er best Hva er det med reggae og dancehall som ligger så nært den danske folkesjela? Tekst: Kristian Mendoza foto: Johanne fick – Tekstene våre har ikke behov for analyse eller så mye ettertanke. Det gjør at man kan nyte musikken og bare synge med, forklarer dancehall- og reggaeartist Christian «Klumben» Andersen til Festivalliv. Men hvorfor er musikksjangeren så populær i Danmark og ikke i Norge? – Det er fordi vi har hatt en veldig lang tradisjon med reggaemusikk her til lands. Jamaikansk musikk var veldig populært allerede før jeg ble født, og senere har artister som Bigstock Røgstystem åpnet dører for mange andre danske artister hos oss, forklarer Klumben over telefonen i København til oss. Som en del av den nye store reggaebølgen i landet har 26-åringen inntatt hitlistene med storm med singler som Hobby og Faxe kondi. Sistnevnte nådde en 4. plass på de danske hitlistene i 2012. Senere samme år ble albumet Fra Klumben til pladen en av de mest solgte platene med en 11. plass som høyeste plassering. Klumben er henrykt og ydmyk over den enorme responsen han har fått så langt, men forteller at han er langt ifra den eneste som har oppnådd suksess med musikksjangeren i landet. – Jeg kan nevne artister som Raske penge (som figurerte i topphiten Faxe kondi red. Anm), TopGunn, Kaka, Wafande, Eaggerstunn, meg selv og Pharfar som eksempler på dette. Vi spilles jo på nasjonale radiostasjoner, og kan faktisk leve av musikken. Mange av oss ser ikke ut som de typiske reggaeartistene, med rastafletter og slikt. Vi er rett og slett gutter som har vokst opp og som liker sjangeren som kunstform. Jeg for eksempel, så ikke for meg at jeg skulle være så heldig som å komme dit jeg er i dag, forklarer han engasjert.
pop/rock
Musikkfestivaler | 35
“Det er noe med både musikaliteten og “påheten” som appelerer mer til Danmark enn til Norge” På Roskildes hovedscene Og 26-åringens historie kan også lett beskrives som eventyrlig. Fra å være en hobby han kun drev med på fritiden, eksploderte suksessen i 2010 med demoen Kriminell på YouTube. På videoen ser vi bare en svart skjerm og kan kun høre musikken. Likevel har den blitt sett over 400 000 ganger de siste årene, noe som kom uventet på artisten fra den danske småbyen Vemmelev 10 mil vest for hovedstaden. I fjor spilte han på hovedscenen på Roskildefestivalen, noe han beskriver som høydepunktet i karrieren så langt. – For meg personlig er det å spille på den scenen det aller største man kan oppleve som skandinavisk artist. At jeg skal gjenta suksessen i år også er bare helt utrolig. Det vitner om at dansk publikum virkelig setter pris på sjangeren vår og at vi har noe å fare med, sier han. – Reggaemusikk nærmere den danske folkesjelen Forståelige tekster. Enkle melodier som alle kan synge med på: Klumben mener dette er noen av årsakene til at sjangeren har slått an så bra i Danmark. Hvorfor det samme ikke har vært tilfelle her til lands kan han ikke gi et tydelig svar på. Imidlertid refererer 26-åringen til en videoreportasje han og Raske Penge gjorde med det norske musikkmagasinet ENO tidligere i år. Hvor musikkprodusent Tete Lidbom i NRKP3 ble stilt samme spørsmål: – Dancehall ligger kanskje nærmere den danske folkesjela. Det er noe med både musikaliteten, «påheten» og samtidig som de har laidbackheten med musikken, som appelerer mer til Danmark enn til Norge, er Lidboms forklaring til ENO. Klumben tror også at musikkkulturen i Norge er litt annerledes enn den i Danmark. – Mitt inntrykk er at nordmenn er mer glad i rockemusikk, og da spesielt metal. Det kan vel være en av grunnene til at sjangeren ikke har blitt så populær hos dere ennå. Ellers har jeg lite kjennskap til norsk musikk og kultur til å uttale meg om akkurat årsakene til dette. Radiostasjonene har vel også et ansvar, men de spiller vel musikken folket vil ha? Hos oss har de vært flinke med å eksponere sjangeren til alle. Det har selvfølgelig vært essensielt for sjangerens suksess, legger 26-åringen til. Elsker fansen Og suksess har det blitt en del av siden han entret hitscenen for to år siden: Han har blant annet vunnet den velrenomerte Gaffa-prisen for årets danske hit, Zulu Awards for årets danske hit og en P3-gull pris for årets lytterhit i 2012. Han spiller på landets største scener og kan leve av musikken. Imidlertid er det fansen som betyr mest for dancehallartisten fra Vemmelev. –Å se folk i alle aldre, barn, unge og eldre kunne låtene dine på konserter er en helt ubeskrivelig følelse. Musikken vår appellerer til alle, og folk behandler oss bra hvor enn vi går. Hva er veien videre for deg som artist? – For meg vil det fortsette så lenge folk liker det. Jeg tror dansker fortsatt vil ha reggae, og håper at radiostasjonene fremdeles ønsker å spille musikken vår videre, avslutter han.
36 | Musikkfestivaler
pop/rock
BYGDALARM Øystese, 3. – 5. juli Dei færraste har høyrd om Øystese. Den vesle bygda på nordsida av Hardangerfjorden er kanskje mest kjend som postkortmotiv. Anten det, eller for å ha gjesta Knut Hamsun i fire månadar i 1879. Om det verken er for det eine eller det andre, er det på høg tid å få denne godt gøymde løyndomen plassert på kartet. Det er nemleg her ein av dei mest spanande musikkfestivalane i Noreg tek stad. Med ei innramming av fjell og fjordar, og Folgefonna skimtande i det fjerne, har Bygdalarm dei finaste omgjevnadane ein festival kan ynskja seg. Plassert i sentrum av bygda – i det som lokalt er kjend som «Hotellfjøro» – ligg festivalområdet like nedåt strandlinja. Her, i storslått natur, har Bygdalarm etablert seg med eit tydeleg og annleis konsept. Med stikkorda «deilegpop» og «fenalår», er festivalen ein herleg fusjon av urban populærmusikk og vestlandsk bonderomantikk. Her er det ingen bygdeskam å oppdriva, men heller ein hyllest til fjøsliv og sauelukt. Det heile er gjort med mykje kjærleik og mykje humor. Den visuelle profilen er tydeleg inspirert av den umiskjennelege Felleskjøp-dressen, og sjølve festivalområdet er inngjerda av hesjestaurar – med høy. Med hjelp frå designbyrået Kassett, har festivalen fått laga det som utvilsamt må vera dei kulaste festival-effektane. Her snakkar me Ray Ban-inspirerte solbriller, slaktestempel som tattoveringar og glow sticks laga av kvist. Musikalsk sett, held festivalen seg hovudsakleg innan sjangrane indiepop, rock, elektronika og funk. Både nasjonale og internasjonale, godt kjende og mindre kjende namn, har lete seg lokka til Øystese. Med om lag 1 500 besøkjande dagen, kan ein nesten seia at konsertane får ei intim atmosfære. Det vert i alle fall intimt, om ikkje trongt, under festivalens klubbprogram, Klubblarm. Dette vert arrangert to stadar: på det lokale hotellet og den lokale puben. For dei som er mest interessert i fenalåret, kan Bygdalarm freista med ein god og tradisjonsrik meny. Det meste av maten er sjølvsagt tilverka lokalt, og kjem frå gardar i bygda. Om Bygdalarm ikkje er den største festivalen i Noreg, er det i alle fall den største hendinga i Øystese. Så godt som alle i bygda er der, og mange fråflyttarar kjem heim eins ærend for festivitetane. Tek ein turen hit kan ein møta alt frå vordrande bønder og rånarar til twerkande jenter og jenter som heller dansar gamaldans enn å twerka. Bygdalarm har dessutan fått fleire trufaste tilhengjarar som reiser lange vegar for å få med seg favorittfestivalen. At somme stadig vender tilbake, bør ikkje koma som noka stor overrasking. Dette er fyrst og fremst ein folkets festival, uhøgtidleg og ujålete, der ein kan gå med senka skuldrer. Kjem ein hit, får ein ei uformell og avslappande festivaloppleving. Er ein ekstra heldig, får ein òg oppleva Erlend Øye spela gitar i fjøresteinane etter stengetid, akkompagnert og avbroten av eit folkehøgskuleaktig kor av duggfriske hardingar.
Headlinere: Real Ones & Ugress, Friska Viljor, Robert Post, Hjerteslag Tekst: Helena Rykkje foto: Nina aldin thune
pop/rock
Musikkfestivaler | 37
TAHITI-FESTIVALEN + TAHITIKONFERANSEN Kristiansund, 25. – 29. juni Fra å være en liten festival bestående av ett tappetårn mellom Tollboden og et lite telt utenfor Dødeladen Café i 2000 – med kun 500 besøkende – har Tahiti-festivalen vokst til å bli fylkets nest største musikkfestival etter Jazzfestivalen i Molde. Tahiti-festivalen, som holder til på Tahitibrygga (derav festivalnavnet) som ligger på den sydligste av de fire øyene i Kristiansund, har i dag rundt 20 000 besøkende og varer nesten en uke. Omkranset av norsk kysthistorie kan festivaldeltagerne være med å feire festivalens 15 års jubileum, som starter tirsdag 24. juni med en kunstutstilling av Pippip Ferner på Arnulf Øverland Galleri. I tillegg til utstillingen og ett fullspekket musikkprogram, kan festivalen tilby quizshow med QuizDan fra NRK på onsdagen og den årlige Tahitikonferansen, torsdag 26. juni kl.10.00. Konferansen er et samarbeid mellom Tahiti-festivalen, Tidens Krav og Møre og Romsdal fylkeskommune, og har som mål å rette søkelyset på globale forhold av betydning for Norge. Festivalens siste dag er dedikert til barna, fullt av ulike barneaktiviteter som ansiktsmaling, tegning av årets Tahititeppe og festivalen avsluttes med en konsert med vinnerne av MGPjr 2012 – Markus og Martinius.
Headlinere: Åge Aleksandersen og sambandet, DumDum Boys, Anne Grete Preus, Hellbillies, Fish and Chips band Tekst: Petter Røysland foto: Tahitifestivalen
Kraftfestivalen Askim, 13. – 17. august Kraftfestivalen startet som et lite musikkarrangement i 1995 med lokale band og artister. Siden den gang har Kraftfestivalen vokst til å bli en 5-dagers årlig kulturbegivenhet med lokale, nasjonale og internasjonale navn på plakaten. Kraftfestivalen er indre Østfolds største musikk- og kulturfestival. Rolig nipping bakerst i lokalet eller anerkjennende nikking til musikk som utelukkende består av during, sprak og spetakkel, presentert av band med navn som hverken kan staves eller skanderes, eller utydelig mumling av lyrikk. Programmet til Kraftfestivalen 2014 legger armen rundt skuldrene dine, vaier deg fra høyre til venstre og venstre til høyre, og inviterer deg til allsang foran hovedscenen i Askim Folkepark. Det kan også få deg til å rykke i trampetaktmuskelaturen i Bakgården til Gamle Øvre Café. Programmet består av kjente – og særs kjære – norske band og artister, med rockefotgaranti, frysning-på-ryggen-garanti og medpublikummer-som-står-vedsiden-av-deg-og-roper-teksten-for-full-hals-uten-å-ha-begrep-om-hvasom-egentlig-blir-sunget-garanti. Kraftfestivalen inviterer til musikk og kultur i Askim sentrums kriker og kroker, hvor lokalbefolkning og tilreisende kan nyte sommerdagene før høsten sniker seg på. Årets festival blir den 20. i rekken, og det blir nok feiret behørig.
Headlinere: HELLBILLIES, ÅGE ALEKSANDERSEN, SAMBANDET, JAN EGGUM Tekst: Heidi langberg foto: Lars petter bjørkevoll
38 | Musikkfestivaler
pop/rock
Månefestivalen i Fredrikstad Fredrikstad, 25 - 27. juli Månefestivalen er en økologisk festival som arrangeres i Gamlebyen i Fredrikstad. Nytt i år er at det utelukkende skal være kvinnelige artister eller band med kvinnelig frontfigur, som skal opptre. Musikalsk finner vi det meste fra rock, pop, jazz og punk. På hovedscenen i år spiller blant annet legendene Patti Smith, Beth Hart og Anne Grete Preus. Det er flere småscener, en er blant annet dedikert til hip-hop og rap. Festivalen har et mangfoldig opplegg for underholdning, musikk og kultur, og setter sitt preg på Gamlebyen. Torget fylles også opp av spennende boder for økologisk mat, miljø og frivillige organisasjoner. Sommerbyen Fredrikstad viser seg som regel fra sin beste side under Månefestivalen, og hvis solen skinner er det få andre steder det er bedre å tilbringe et par Julidager. Festivalen har holdt på i 14 år og er Østfolds største. Den har fokus på miljø og økologi, med blant annet et eget drivhus som produserer blomster, urter og grønnsaker til festivalen og serveringsstedene. Et spektakulært utstillingsvindu for økologi og etisk forbruk. Månefestivalen har har fri aldersgrense, alkoholservering og er gratis for de under 12 i følge med voksne.
Headlinere: Patti Smith, Suzanne Vega, Mari Boine, Beth Hart, Anne Grete Preus Tekst: Einar hammer foto: ukjent
Måkeskrik Kristiansand, 25. – 26. juli Måkeskrik er en rockefestival i Bendiksbukta, et sted som er perfekt for festivaler. Ikke uten grunn var det her Quartfestivalen ble holdt i mange år, for her kan man oppleve sørlandssommer på sitt beste. Bendiksbukta er en naturperle, med et enormt sceneamfi ned mot sjøen. Selv om lokasjonen er den samme skiller Måkeskrik seg fra Quart på flere områder. Det er en festival med en mye klarere rockeprofil, den er også skapt på dugnad og nesten samtlige stillinger er besatt av frivillige. Dette har vært en viktig del av festivalen som startet som en ide i 2010 og ble gjennomført for første gang i 2012. Nettopp dugnadsånden gir en spesiell ramme til festivalen, den er forankret i det lokale og her er det mange blant publikum som har eierskap til festivalen gjennom personlig engasjement. Måkeskrik byr på bra konsertopplevelser, god mat og drikke og hyggelige priser. Det er en alternativ musikkfestival som ønsker å vise frem både kjente og ukjente artister innen sjangrene rock, pop og metall. På årets plakat finner du både internasjonale band og lokalartister, med musikk som absolutt bør nytes til en øl i solsteiken i landets fineste festivalområde.
Headlinere: Gallows, Rumble In Rhodos, LOVELOVELOVE, Vånna Inget, Hanne Kolstø Tekst: Bruno Jovanovic foto: ukjent
pop/rock
Musikkfestivaler | 39
Eggstockfestivalen Bergen, 4. – 6. juni Rockfestivalen Eggstock er en festival for uetablerte band fra Hordaland, som konkurrerer i en todelt festival på Det Akademiske Kvarter i Bergen. Festivalsjef Aleks Wilhelmsen forteller at man på Eggstockfestivalen kan treffe ungdommer og voksne med en sterk interesse for ny og lokal musikk. Festivalen har røtter helt tilbake til 1960-tallet, og har dermed i over femti år fungert som et springbrett for unge talenter i regionen. Artister som Sondre Lerche, Tarjei Strøm, Thea Hjelmeland, Major Parkinson, Fröder, Razika, Silja Sol, The New Wine og Hvitmalt Gjerde har holdt noen av sine første konserter på Eggstockfestivalens scene. – Dette betyr at denne festivalen er en ypperlig måte for publikum å oppdage det neste store, sier Wilhelmsen. På Eggstockfestivalen kan man oppdage 24 unge og lovende band fra hele Hordaland, som spiller totalt 34 konserter i løpet av tre dager. Festivalen avsluttes 6. juni med en eksklusiv konsert med Hvitmalt Gjerde, som selv var finalister på Eggstock i 2011. – Eggstockfestivalen er helt klart unik i måten den samler uetablerte band fra regionen, og eksponerer dem for en stor publikumsmasse, arrangører, plateselskap, management og bookingbyråer. De beste bandene som deltar får muligheten til å spille på andre festivaler, får dekket plateinnspilling i Tinnitus Recordings, gavekort i musikkbutikker, gratis instrumenter og mye mer, avslutter festivalsjefen.
Headlinere: Hvitmalt gjerde, Violet Hill, Kristina Sky, Vegard Eide, Snö Tekst: Espen Borge foto: presse
Granittrock Grorud, 5. – 6. septemper Granittrock er siste festivalsjanse før høsten brer armene sine rundt deg, og minner deg om at du må ta på ullstilongs. Første helga i september går nemlig en av landets største utendørsfestivaler av stabelen i Groruddalen. Lykke kan ikke kjøpes for penger, og Granittrock er gratis. Tilfeldig? Neppe. På grunn av årstiden er nok Granittrock festivalen med færrest halvnakne publikummere. Det er like greit, for omtrent halvparten av dem er barn og unge under atten. Først og fremst er målet å trekke store navn og tilby en festival som alle kan gå på, og hvor alle kan føle seg trygge. Barna er noe av sjarmen ved Granittrock, med småbarnsfamilier og tenåringer som upretensiøst koser seg på festival uten å betale det hvite ut av øyet. Et rusfritt arrangement løfter umiddelbart spørsmålet om hvor mange fulle fjortiser som avvises ved inngangen hvert år. Men tvert om er tenåringsfyll et nærmest ikke-eksisterende problem, det er snarere den eldre garde på førti pluss som lager bråk hvis de er for fulle til å komme inn. Det er fullt lovlig å være sjarmerende salongberuset ved ankomst, men alkoholen må stå igjen ute. I tillegg til å vise frem det beste Groruddalen har å by på av lokale band (og ja, det er faktisk ganske mange), byr festivalen på virkelig store headlinere. Tidligere har for eksempel Karpe Diem og Turboneger holdt hoff på hovedscena, sistnevnte til publikumsrekord. Programmet slippes forholdsvis nærme festivalen, men det er bare å holde av datoene, og vente og se hva som spretter frem fra granitten.
Program kommer Tekst: Kristine Solvin foto: Johannes andersen
40 | Musikkfestivaler
rock/metal
Audunbakken Disenå, 1. – 3. august Utenfor det de fleste vil betegne som allfarvei ligger det som etter all sannsynlighet er sommerens mest nedpå festival. Audunbakkenfestivalen på Disenå i Hedmark er oppkalt etter stifteren Audun Hansen, som for tolv år siden starta arrangementet i bakken opp til foreldrene mens han fremdeles bodde hjemme. Siden har den forflytta seg til et nedlagt grustak i midten av skogen, og har «fokus på kvalitet og profesjonalitet, men målet er at det skal synes minst mulig utenpå.» Det er vanskelig å ikke la seg sjarmere. I år kan festivalen skilte med attraksjoner som livesensasjonen Real Ones, aggressiv noise-rock fra Deathcrush, og kritikerfavoritten Rumble in Rhodos, som serverer opp en eklektisk kombo av punk, prog og indie-rock. Bendik Brænne og Jonas Aasen & the Wranglers står for den mer avslappa delen av programmet. I tråd med kom-som-du-er-profilen er det selvfølgelig telteplass, som i år blir utvidet ytterligere. Det blir servering av øl og hjemmelaget mat, i form av blant annet helstekt gris, elgburgere, og en lapskaus som visstnok skal være ute av denne verden. Det har også tradisjon for å dukke opp performancekunst og andre typer sprell. Om det virker litt vel stress å kope rundt på Roskilde i en uke, så er det her med andre ord et temmelig solid alternativ, eller supplement, for den mer avslappede delen av sommermånedene.
Headlinere: Real Ones, Rumble in Rhodos, Deathcrush, Bendik Brænne, Jonas Aasen & the Wranglers, The Cheaters Tekst: Sebastian Krogh Eidbo foto: Kristin Gjerdstadberget
End
Jessheimdagene Jessheim, 13. – 17. august Putt en J opp i lufta og skrik Jessheim. Eller la være. Helst la være egentlig. Jessheimdagene er i hvert fall åpne for alle, med røtter tilbake til syttitallet. Festivalen byr på musikk, aktiviteter for barn og voksne, og ritualer til ære for shoppingguden Mammon. Blant headlinerne finner vi to av de største innen henholdsvis norsk-pånorsk og svensk-på-svensk, DeLillos og Bo Kaspers Orkester. Norges sannsynligvis rustneste mann, Jonas Fjeld, vil gjøre en opptreden, og det samme vil jenterockerne i Cocktail Slippers, for å nevne noen. Videre har Jessheimfestivalen lang tradisjon for å sette barna i aktivitet, og det blir kaos til inntekt for gode formål når Barnas Jessheimløp går av stabelen ved Rådhuset. Kidsa får også muligheten til å prøve seg som sangstjerner, hvor vinneren får opptre på hovedscenen, samt spille inn to sanger i studio. I tillegg blir det en mengde andre aktiviteter, som i skrivende stund må gjemme seg bak et «pluss mye mer!» i påvente av å bli annonsert. Kulturhappeningene ledsages av tilbud og nattåpne butikker, pluss en omdanning av Storgata til en markedsgate siste dagen. I og med at størsteparten av arrangementet er gratis, betyr det at du kan komme deg igjennom festivalen uten for store utgifter, og forhåpentligvis sanket inn ting, greier, og gode minner ved siden av.
For mer
Headlinere: DeLillos, Bo Kaspers Orkester, Lava, Jonas Fjeld kvartett, Cocktail Slippers Tekst: Sebastian Krogh Eidbo foto: ukjent
Menstruasjonssmerter? Smertefulle samleier? Menstruasjonssmerter? Problemer med å bli gravid? Smertefulle samleier? Fordøyelsesplager? Problemer med å bli gravid? Fordøyelsesplager?
Da kan det være endometriose
Menstruasjonssmerter? kan det være endometriose dometriose er Menstruasjonssmerter? enDaav de mest vanlige kvinnesykdomm Smertefulle EndometrioseSmertefulle er en av de mest samleier? vanlige kvinnesykdommene, samleier? menmen allikevel ukjent for mange. allikevel ukjent for mange. Problemer med å bli gravid? Problemer med å bli gravid? Fordøyelsesplager? Fordøyelsesplager? Da kan det være endometriose Da kan det være endometriose Endometriose er en av de mest vanlige kvinnesykdommene, Endometriose er en av -de mest vanlige kvinnesykdommene, For mer info - www.endometriose.no post@endometriose.no - Telefon: 452 15 555 men allikevel ukjent for mange. men allikevel ukjent for mange.
info - www.endometriose.no - post@endometriose.no - Telefon: 452 15
For mer info - www.endometriose.no - post@endometriose.no - Telefon: 452 15 555 For mer info - www.endometriose.no - post@endometriose.no - Telefon: 452 15 555
42 | Musikkfestivaler
rock/metal
SWEDEN ROCK Sölvesborg, Sverige, 4. – 7.Juni Sweden Rock er ikke festivalen for de med følsomhet for høyt desibelnivå, for her settes ampen i god gammel Spinal Tap-tradisjon til 11. Ønsker du likevel å friste skjebnen finnes det få andre steder i Skandinavia hvor man kan oppleve puddelrockere, metallhoder, progrockere og klassiske rockere i skjønn forening. Tradisjonelle rockeverdier og store open air-konserter er stikkord for festivalen som har blitt arrangert siden 1992, og man kan nok forvente mye av det samme i år. Det er ikke overraskende at det igjen er stort fokus på 70og 80-tallets rockgiganter på årets Sweden Rock. Headlinere som Black Sabbath, Alice Cooper, Uriah Heep, Billy Idol, Queensrÿche, Rob Zombie, W.A.S.P. og Megadeth skal forsikre publikumet på Sveriges østkyst om at de klassiske hardrocksjangerne er langt fra døde. Men også det rockabillyinspirerte metallbandet Volbeat, og stonerrockerne i Monster Magnet, står høyt på listen i år. Norge er representert på festivalen med artister som TNT, Emperor, Kvelertak og Backstreet Girls. Selv om artistene på festivalen nok har en ganske høy snittalder, har festivalen også et godt utvalg av nyere, mer ukjente artister som gjør at festivalen kan passe like godt for nostalgi som for utforskning. Hvis du er usikker på hva du skal pakke med på denne festivalen, er svart alltid en trygg farge. Er du ikke kjent med rockekodeks, er det lett å begi seg ut på tynn is og påfølgende faux pas, selv om det er relativt høyt under taket på Sweden Rock.
Headlinere: Black Sabbath, Alice Cooper, Volbeat, Monster Magnet, Billy Idol Tekst: Michael Goksøyr foto: ukjent
KANONROCK Halden, 11. – 12. juli I motsetning til hva du kanskje tror, er ikke Kanonrock en festival der man synger Like a Rolling Stone i kanon. Kanonrock er en knall musikkfestival som arrangeres i historiske omgivelser, og er oppkalt etter kanonene som omkranser den. Festivalen ligger også blant grønne gressletter og flotte utsyn mot sjøen. Det er foreningen Unge folk i Halden som står bak festivalen, som selv har utnevnt Halden til festivalbyen over alle festivalbyer. Kanonrock har to scener: en stor og en liten, og på hjemmesidene sine påpeker de også at det er lov å ha med både campingstol og piknikpledd, I fare for å havne i pappavits-fella: Kanonrock er en kanon festival! På kanonrock får du variert underholdning med dyktige artister, og for å holde den gode kanonstemningen kanon serveres det alkohol og mat. Kanonrock ble arrangert for første gang i fjor, og med det store innslaget av lokale artister appellerte festivalen til både gammel og ung. Det er lagt opp til kreativ moro for barna, blant annet et verksted der de kan lage sin egne buttons, og Barnas bar, der de selv kan blande sin egen leskedrikk. Festivalen oppfordrer folk til å skaffe barnevakt når skumringen setter inn, det er faktisk vanlig at besteforeldre henter barna, så foreldrene kan ta seg en real fest om kvelden. Det legges opp til et rocka program med intet mindre enn tre By:larm-band, og god feststemning om kvelden.
Headlinere: Daniel Norgren, Camaros, The South, Frk. Fryd og Lovelovelove Tekst: Einar Hammer foto: Kanonrock, Johannes Granseth
Elektronika
Musikkfestivaler | 43
Sónar Barcelona, Spania, 12 – 14.Juni. Mellom utløpene til elvene Besòs og Llobregat avholdes det som av mange ses på som kanskje verdens beste festival for elektronisk musikk. Midt i hjertet av Barcelona fyller 121.000 mennesker hvert år dansegulv fordelt over to lokaler. I Fira Montjuïc arrangeres Sónar by Day. Her er det roligere og det handler ofte om å oppdage nye talenter innenfor elektronika, hip-hop, avantgarde og dansemusikk. I Fira Gran Via de L’Hospitalet arrangeres Sónar by Night, det er her under de sene nattetimene at de store konsertene og klubbeventene arrangeres. Det er om natten man får oppleve de store stjernene. I år er det blant annet Massive Attack som opptar plassen på scenen. Trip-hop-duoen er kjent fra en rekke hiter på 90-tallet. De er nå tilbake på Sónar 10 år etter deres forrige opptreden. De vil i år fortsette sin audio-visuelle utforskning av temaer som agitasjon, propaganda og teknologi Richie Hawtin er også tilbake på festivalen, både med eget navn og under pseudonymet Plastikman. Han vil som han pleier fylle dansegulvene under taktfaste 4:4 beats. Man skal ikke se bort ifra at nordavinden kommer til å blåse i den spanske sommernatten. Lykke Li, Røyksopp & Robyn og Trentemüller vil garantert gi festivalen et hint av skandinavisk melodiøs house. Stjerneskuddet Todd Terje vil også styrke det skandinaviske alibiet på årets festival med sin dansevennlige nudisko. Sonar bringer igjen som tidligere år store navn på plakaten og av artister som det ikke er plass til å omtale finner man artister som Four tet, Moderat, Bonobo, Kid Koala, 2manyDjs, Jon Hopkins, Matmos, Moderat og Boys Noize. Med andre ord kan man gå skytteltrafikk imellom de største artistene fra den mer legitime dansemusikjungelen. Blir det for mye musikk og dansing, må man ikke glemme hvor man faktisk er. Det er lett å la seg forføre av rytmene, men rett utenfor dansegulvene finnes en av verdens vakreste byer. Fargerike Barcelona setter en fantastisk ramme på festivalen. Det er sjelden man får oppleve det katalanske temperamentet og følsomheten i bedre setting. I dagene under festivalen arrangeres det en rekke opplegg rundt festivalen, blant annet en antifestival som gir oppmerksomhet til en lang rekke undergrunnsartister, og nok er mer skitten og upolert en hovedarrangementet. Festivalen er i det store og hele en krysning mellom kunst og dansemusikk. Her kan man kose seg med baleric på flytende dansegulv ute i middelhavet eller fordype seg i soniske avantgardelandskap på klubber. Det musikkteknologiske, eklektiske og esoteriske. Alt fra storindustri til hjemmedyrket musikkøkologi fyller høytalerne under festivalen. Her kan man slippe seg løs, la danseføttene føre hen, og veksle mellom å være snobbete og upretensiøs.
Headlinere: Massive Attack, Richie Hawtin, Lykke Li, Plastikman, Trentemøller, Four Tet Tekst: Michael Goksøyr foto: oh-barcelona.com
44 | Musikkfestivaler
Elektronika
Sommerøya elektronikafestival Bjørvika i Oslo, 20.–21. juni Det er fem år siden tre kamerater fikk ideen til Sommerøya på et nachspiel. Seks måneder senere hadde de sin første festival på Langøyene. Siden den gang har den vokst, flyttet på seg, og nå i 2014 feirer Sommerøya Elektronika Festival sitt femårsjubileum. Festivalarrangørene utelukker ikke at dette vil bli markert på en spesiell måte under årets happening. Festivalen disponerer to forskjellige scener – den ene for mennesker som ønsker å lytte, mens den andre, Kontainerklubben, er et område for dem som ønsker å bevege på kroppen. Blant artistene i år finner vi houseveteranen Todd Terry, en pioner som bidro til å utvikle den klassiske Chicago-sounden i den elektroniske musikkens barndom. Berlinbaserte Fritz Kalkbrenner vil på sin side sette standarden når det kommer til deep-house. Over tredve artister skal spille på årets festival. Hvert år blir Sommerøyas publikum presentert for forskjellig type kunst. Det meste i forskjellige kontainere. Blant annet har de filmvisninger i KontainerKinoen og utstillinger i KontainerGalleriet. Det finnes også boder for enda flere aktører fra forskjellige kunstrelaterte felt i musikk-, litteraturog matverdenen. Festivalen byr dessuten på graffiti og gatekunst, for eksempel ved kunstnerkollektivet Your Mamas Favourite Production. Medlemmer av crewet har allerede gjort seg bemerket i hovedstaden ved å male til sammen 400 000 fisker rundt om på Oslos vegger – alt fra bakgården på utestedet Fisk & Vilt til Nedre Gate barnehage på Grünerløkka. Installasjoner, performance og utstillinger er også å finne på denne urbane festivalen. Festivalen er ikke rettet mot barn. Likevel finnes det aktiviteter for barn under tolv som har slått følge med sine foreldre.
Headlinere: Todd Terry, Fritz Kalkbrenner, Of Norway, Sidebrok. Guy J, Nils Noa, Bugge Wesseltoft Tekst: Grazyna Skarpås foto: Morteza Masuleh
Jazz
Musikkfestivaler | 45
MOLDEJAZZ Molde, 14. – 19. juli Moldejazz er en av Europas eldste jazzfestivaler, og siden oppstarten på 60-tallet har festivalprogrammet vokst. Nå tilbyr også festivalen soul-, pop-, og hiphop-artister, samt kunstutstillinger, teater, festivalmarked og rundt 50 gratiskonserter. Det blir gateparader med rytmer og toner man normalt må på den andre siden av kloden for å oppleve. Nettopp dette sørger for et yrende folkeliv i Molde sentrum hvert år. En fin dag på Moldejazz innebærer å spise lunsj i fjæra med gode venner, høre på norsk jazz på utescenen i sentrum, og møte de store stjernene senere på kvelden. En rekke legender har spilt på moldejazz tidligere, blant annet Miles Davis, Bill Evans og Herbie Hancock. I år kommer Ladysmith Black Mambazo med Kristin Asbjørnsen Ensemble. Dessuten kan du finne artister som Ylvis, Ibrahim Maalouf, Sivert Høyem, Timbuktu og Jarle Bernhoft – Jeg er svært godt fornøyd med artistene vi så langt kan bekrefte for årets festival, sier nytilsatt Moldejazz-sjef Anders Eriksson. Moldejazz er gode på å inkludere alle, og derfor inneholder programmet mer enn bare tungvekterne innen etablert jazzmusikk. En av headlinerne er fjorårets sensasjon Ylvis. – Her har vi virkelig noe for hele familien. Ikke bare er Ylvis-brødrene fantastisk dyktige musikere, de tar også virkelig dagens populærkultur og musikk på kornet. Bedre satire skal du lete lenge etter, sier Eriksson. Det er altså ikke bare jazz og kunstelite som passer inn i Moldes jazzfestival. Og med andre ord, er det ingen gode grunner til ikke å ta turen til Moldejazz 2014.
Headlinere: Ylvis, Ibrahim Maalouf, Jarle Bernhoft, Highasakite, Timbuktu, Thomas Dybdahl Tekst: Bruno Jovanovic foto: Petter Furuseth
46 | Musikkfestivaler
Sildajazz Haugesund, 6. – 10. august Det startet på åttitallet med fire tradisjonelle jazzband på en scene i Haugesund, og nå har Sildajazz vært en tradisjon i nesten 30 år. Med årene har den utviklet seg til å bli et digert festivalkonsept, med mellom 25 og 30 steder hvor det spilles musikk hver kveld. Det musikalske repertoaret strekker seg både innenfor og utenfor den tradisjonelle jazzsjangeren, med frijazz, storband, swing, jive og standardlåter basert på The American Songbook. Crossover-artister får stadig mer plass, siden dette er populært blant publikum. I tillegg presenteres det også blues og annen mer funky musikk. Festivalen jobber hardt for å fremme utviklingen av jazz, og sørger alltid for å lage en folkefest bestående av hyggelig stemning og gode artister. Festivalen passer folk i alle aldre, selv de aller yngste. Barna på Sildajazz får gå i barneparade, hvor de også får sin egen barnejazzT-skjorte eller kan gå i kostymer som har noe med sild og jazz å gjøre. Festivalen arrangerer også Frisild, en konsertserie rettet mot et yngre publikum. Foruten musikk og barnemoro, inneholder også Sildajazz en kunstutstilling, et marked med 35 boder, samt en workshop hvor unge musikere kan lære om blant annet rytmikk, improvisasjon og samspill. Festivalen rundes av siste dag med en storstilt seilregatta.
Headlinere: The Cat Empire, Patti Austin, Miriam Mandipra, Elivira Nikolaisen, Mathias Eick Tekst: Grazyna Skarpås foto: Sildajazz
Jazz
Jazz
Musikkfestivaler | 47
KONGSBERG JAZZFESTIVAL Kongsberg, 2. – 4. juli 2014 Kongsberg jazzfestival er norges ledende festival for nyskapende jazz. Siden 1964 har festivalen vært et arnested for norsk jazzmusikk, og i år smeller den til med et heidundrende 50-årsjubileum. Det skal godt gjøres ikke å ha glede av Kongsberg Jazzfestival. Det er et bredt spekter av norske og internasjonale artister, hvor man kan nyte toner fra både etablerte tungvektere og lovende nykommere. Dessuten presenterer festivalen flere musikere innen frijazz og nye retninger av improvisert musikk. Festivalen arrangeres i Kongsberg, en by som ligger på elvebredden til den vakre og ubeskjedne elva numedalslågen. Elva er en severdighet om sommeren, og som festivalgjenger får man musikken fra jazzfestivalen pakket inn i byens rene natur og historiske bygninger. Festivalen foregår på begge sidene av elva, med scener, kafeer, pulserende kulturliv, mennesker og musikk i alle kriker og kroker. Ved Kirketorget finner vi Lysthusscenen – en gratisscene hvor et knippe musikere spiller for de besøkende – i tillegg til en hovedbar og et stort utvalg av serveringssteder. Festivalgata er festivalens hjerte, hvor biltrafikk byttes ut med gratis jazz, og salgsboder med mat og forfriskninger. Hovedkonsertene foregår på den tubaformede scenen Tubaloon, tegnet av det anerkjente, norske arkitektkontoret snøhetta. Her er det plass til opptil 5 000 personer, og føles det for folksomt, finnes mer intime scener som Galleri Åkern hvor man med litt lirking får plass til 70 personer. Festivalen er et høydepunkt i kongsberg hver sommer, og sørger for en gedigen folkefest for byens gjester og innbyggere. Det finnes aktiviteter for de fleste. Man kan hygge seg med familie og venner på gresset, hoppe blant publikum foran konsertscenene eller sitte på et av byens mange utesteder langt utover sommernatten. Festivalen tilbyr flere sideprogram, blant annet Jazzfilm på Kongsberg kino og Barnival. Barnival er en egen festival laget for, av og med barn, og er en av norges eldste og største barnefestivaler. Siden den første jazzweekenden for et halvt århundre siden, har festivalen hatt besøk av legender som BB King, Herbie Hancock, Diana Krall, Sonic Youth og Dee Dee Bridgewater. I år kommer selveste Stevie Wonder, og da kan man vel trygt forvente helhjertet allsang på kan man vel spå en viss allsangrisiko på og sjansen for allsang på setningen «I just called to say I love you» kan vel spås å bli stor.
HEADLINERE: Stevie Wonder, Bernhoft + Jamie Cullum, Chick Corea/Stanley Clarke, Sivert Høyem + Kent, Joshua Redman Quartet Tekst: Randi Liodden foto: Christian Haugan
48 | Musikkfestivaler
Blues/Folk
Notodden Blues Festival Notodden, 31. Juli–3. august Notodden, en liten by som vanligvis huser lite mer enn et distriktsykehus og en og annen lærerstudent, forvandles i løpet av noen sommerdager til et sydende bluesparadis. Notodden Blues Festival (NBF), eller «Bluesen» som den blir kalt på folkemunne, hadde sin spede start i 1988. Siden den gang har NBF vokst til å bli Nord-Europas største bluesfestival, og i 2007 ble den utnevnt til knutepunktfestival for blues. NBF skiller seg fra de fleste andre festivaler ved at konsertene foregår i hele byen, ikke innenfor fysiske sperringer. Alt fra etablerte NBF-scener som Hovigs Hangar og Brygga, til ærverdige Heddal Stavkyrkje og MS Telemarken, er åsted for unike musikkopplevelser som sikrer et yrende folkeliv i hele byen under festivaldagene. Årets festival er den 27. i rekken, og innehar – som tidligere år – solide trekkplastre. Det store navnet er mannen som definerte sørstatsrock, Gregg Allman. Legenden gjør sin norgesdebut på Notodden, og i følge ledelsen er Allman det største som har skjedd i festivalens historie. Norgesdebutere gjør også Hugh Laurie, den britiske komikeren og skuespilleren som for mange kanskje først og fremst er kjent som den pilleglupske misantropen av en leder i sykehusserien «House». Men fyren har bokstavelig talt flere strenger å spille på, og til Notodden reiser han som med kritiskrost-bluesmusikerhatten, med sitt faste band, The Copper Bottom Band.
HEADLINERE: Gregg Allman, Hugh Laurie med The Copper Bottom Band, Rosanne Cash, Royal Southern Brotherhood Tekst: Karen Kjeæen Erikstad foto: notodden blues festival
Blues/Folk
Musikkfestivaler | 49
Riddu Riddu Manndalen i Kåfjord, 9.–13. juli Urfolksfestivalen Riddu Riddu Festivála i Kåfjord i Troms har i 23 år hatt et ønske om å forandre verden, og har vokst seg til å bli en viktig stemme for urbefolkninger over hele planeten. Her finnes et program for de fleste. Det arrangeres en egen barnefestival med aktiviteter for de mellom 3 og 13 år. Det finnes en internasjonal ungdomsleir med politiske workshops, kreative kurs, og egen, rusfri camp for de under atten. De såkalte voksne skal jo også ha sitt, og kanskje like mye som det brede programmet, sørger «partycampen» for at mange tar turen til Kåfjord år etter år, til det som i sin tid tross alt startet som en grillfest. Det hele arrangeres i naturskjønne og pittoreske omgivelser i Nord-Troms. Den lille bygda Manndalen gir med sine 800 innbyggere en unik ramme rundt arrangementet. Det betyr rask tilgang på den friske og rene luften i fjell, skog og sjø for alle friluftsinteresserte festivalgjester. Festivalkoordinator Åshild Birkeland proklamerer stolt at Riddu Riddu er en kulturfestival med mange ulike tilbud. Festivalen er ifølge henne Europas største og viktigste scene for urfolksmusikk, naturlig nok med fokus på den samiske. I løpet av fire dager tilbys over hundre ulike arrangementer. – Kulturprogrammet vårt bærer preg av bredde og kvalitet i skjønn forening. Vi vil vise det beste innenfor både samisk og andre urfolks kunst og kultur. Disse kulturene skal formidles gjennom alt fra musikk fra verden over, kunst, teater, dans, film og litteratur, til alskens kurs og seminarer for alle aldersgrupper. – Riddu Riddu har program for hele familien, og passer godt for alle aldre. Enten du reiser alene, sammen med venner eller med barn og familie. Vil du garantert finne mange programområder som tiltrekker akkurat deg. På festivalområdet blir det også muligheter til å besøke ulike urfolksboliger. Det kan for eksempel være en tjum, yurta, sjøsamisk gamme, et longhouse bygd etter det canadiske Nisga’a-folkets prinsipper og ikke minst tradisjonelle lavvoer. Du kan også delta på et drop-in-kurs i samisk, russisk og kvensk – eller banke din egen tørrfisk, mens du smaker på vaskekte bålkaffe. Riddu Riddu gir altså helt unike muligheter til å oppleve noe nytt. Hva med en konsert i yurtaen med strupesang fra Sibir? I tillegg gis en gyllen mulighet til å smake på lokal og dermed kortreist mat. For eksempel kan koordinatoren friste med rognbollesuppe – en delikatesse fra nærområdet. 2014-utgaven er ekstra spesiell for Riddu Riddu-festivalen. Den inngår nemlig i det offisielle programmet for grunnlovsjubileet. Gjennom kunst og kultur ønsker festivalen å synliggjøre hvilken betydning den nå to hundre år gamle Grunnloven har hatt for det samiske folket.
Headlinere: A tribe called red, Tamikreist, Elle Márjá Eira, Biru Baby Tekst: Espen Borge foto: Ørjan Bertelsen
50 | Musikkfestivaler
Blues/Folk
KLEPPANFESTIVALEN STOKKE, 25. – 28. JULI En sen aften i 2007 på Bobs bar – ble idéen om Kleppanfestivalen unnfanget. Brødrene Hotvedt og venner, med tilhørende nettverk av band og artister i Oslo, bestemte seg for åpne låvedørene på Kleppan gård og invitere til festival. Det hele startet i det små som en venners venners fest og har vokst seg til å bli en tredagers låvefest for musikk- og kulturinteresserte i alle aldere, former og fasonger. Kleppanfestivalen er en liten og trivelig festival, i landlige, romantiske, rustikke og behagelige omgivelser i Stokke. En god gammeldags hoedown eller barndance, med grove og gamle plankegulv og høye støvskyer når dansefoten trår til. Hotvedtbrødrene har selv vokst opp på Kleppan gård og tar med seg impulser fra bygdekulturen og urbane år i hovedstaden, og blander dette til en unik sammensetning av bondsk folkelighet og høykultur. Låven innredes med gamle møbler og gjenstander, med medregnet høyrisiko for knekk i pinnestoler og beduggede refleksjoner over gamle redskapers bruksområder i de sene nattetimer. Scenen er bygd av gårdens gamle silo og scenens tak har fått taksteiner fra den gamle låven. Og her finner du også Tuscaloosa bar. Musikkprofilen til festivalen har rot i country og folk, men åpner også gledelig for at andre sjangre skal gjalle over tunet. Festivalen har også andre aktiviteter og underholdning, som gardsgåte-leik og kortfilmvisning, kunstutstilling og poesiopplesning, samt en rekke andre tilbud både på gården og i området rundt. Og mellom slagene kan man kaste seg i nærmeste eng, slappe av, nyte og oppleve sommerlivet på landet.
Headlinere: Goylem Space Klezmer, Earlybird Stringband, Cacadou, Lefty and the tincan Sellers Tekst: Heidi Langberg foto: Kleppanfestivalen
Blues/Folk
Musikkfestivaler | 51
COUNTRY MUSIC FESTIVAL + COUNTRY CAR MEET Vinstra, 2. – 6. juli 2014 I år kan du for 22. året på rad utforske din indre amerikanske cowboy under Country Music Festivalen på Vinstra. Med cowboyhatten og cowboy-bootsene på, kan du få med deg over 20 internasjonale og nasjonale storheter på festivalens tre scener. Om du er mer interessert i dans foreslår vi at du lære deg Country Line Dance med Tanja Enget. Linedance-kurset er gratis for alle Country Music-festivaldeltagere. Blant årets headlinere på Countryfestivalen finner vi den amerikanske countrysangeren Darryl Worley, den amerikanskje skjønnheten Danni Leigh og Cash-hyllerne Bastards Sons of Johnny Cash. I tillegg kan du få med deg norske folkefavoritter som Staut, det populære Ørsta-bandet Vassendgutane og countryrockbandet Sie Gubba. Country Music Festivalen på Vinstra er også en festival for deg med en lidenskap for gamle, amerikanske biler. Country Car Meet Vinstra finner sted på musikkfestivalens siste dag, lørdag 6. juli ved Peer Gynt kjøpesenter. Amcartreffet under countryfestivalen har etter hvert blitt en tradisjon på Vinstra, hvor mange av artistene fra Country Music Festivalen vil stille opp med show fra egen scene. Også i år satser arrangørene på å skape en skikkelig countrystemning på amcar-treffet. I løpet av utstillingen av gamle amerikanske biler vil det, i tillegg til tre premier i de fire bilklassene som er satt opp, bli kåret damenes favoritt og publikums favoritt.
Headlinere: Darryl Worley, Danni Leigh, Bastards Sons of Johnny Cash, Vassendgutane Tekst: Tika Sofia Leon foto: ukjent
Seljordfestivalen Seljord, 2. – 6. juli 2014 Seljord er hjemmet til sjøormen Selma, landbruksmessa Dyrsku’n og 1 260 fornøyde innbyggere. Hvert år arrangeres også Seljordsfestivalen her. I år skal over tyve band og artister opptre på festivalens tre scener, og festivalledelsen ser frem mot å kunne gi publikummere tolv timer uavbrutt musikk daglig gjennom hele festivalperioden. I år er det artister og band som PK & Dansefolket, Rune Rudberg, Lasse Stefanz, Ole Ivars, Johnny Logan som byr opp til dans. Festivalen i den vesle telemarkskommunen legger ikke skjul på sin folkelige og ujålete fremtoning. En av aktivitetene Seljordfestivalen kan friste med er en forfriskende friluftskonsert og organisert fottur fra festivalområdet Dyrskuplassen. I tillegg arrangeres det årlige stikkamesterskapet, med egne klasser for menn og kvinner. Dansekurs er selvsagt også på plass, samt organiserte zumba-økter for de med mosjonsabstinens. Camping er en viktig del av Seljordsfestivalen. Som tidligere vil publikum også i år ha tilgang på et stort campingområde med gode fasiliteter. Campingplassen er omringet av et område med puber, utstillere og yrende folkeliv, dette skaper en flott atmosfære på sene Seljordskvelder.
Headlinere: PK & Dansefolket, Rune Rudberg, Lasse Stefanz, Ole Ivars, Johnny Logan, Aristocats, Steinar Engelbrektsson Tekst: Espen Borge foto: ukjent
52 | Musikkfestivaler
Klassisk
Kon-tiki classical music fest Bygdøy i Oslo 27. – 30. august Fiolinisten David Coucheron (29), kunstnerisk leder for Kon-Tiki Classical Music Fest på Bygdøy har helt siden 15-årsalderen studert musikk i USA, der han nå er konsertmester i Atlanta Symphony Orchestra. For fjerde år på rad har han tatt med seg flere av sine amerikanske kolleger til Norge for å arrangere Kon-Tiki Classical Music Fest på Maritimt Museum på Bygdøy. Programmet inneholder verk av de største klassiske musikerne. I år fokuseres det på perioden fra klassisimen til romantikken samt ildfull sydamerikansk tango og moderne musicals. Festivalen inneholder både opera, kammermusikk og gitar. Publikumet vil også oppleve amerikanere som ikke kan et ord norsk, fremføre Edvard Grieg. Kravet til melodi og rytme er basislinjen for valget av repertoire. Festivalarrangørene ønsker å oppdra unge mennesker til å elske klassisk musikk like mye som de selv gjør. Derfor gir de gratis biletter til unge under 20 år. Under forestillingene sitter publikumet nær musikerne. Kon-Tiki Classical Music Fest ønsker en tett dialog med publikum. Derfor oppfordres musikerne til å snakke med publikum om stykkene vi får høre samt at det er satt av tid til samtaler med publikum etter konsertene. Hele arranegementet finner sterd i Marmorshallen, Maritimt Museum på Bygdøy.
Headlinere: Jason Vieaux, Leah Partridge, David Coucheron, Julie Coucheron, Ernst Simon Glaser Tekst: Grazyna Skarpås foto: Kon-tiki museum
Risør Kammermusikkfest Risør, 24. – 29. juni Risør inviterer til kammermusikkfest i slutten av juni. Hvis du er fremmed for kammermusikk, så er det altså snakk om klassisk musikk hvor orkesteret kun består av noen få utøvere, sjeldent over ti. Kammermusikkfesten scorer ikke spesielt høyt på festbarometeret, men er du ute etter stemningsfulle øyeblikk og sørlandsidyll så kan dette være festivalen for deg. Helt siden 1991 har den vesle byen trukket til seg anerkjente artister, norske så vel som internasjonale. Kritiske røster har hevdet at festivalen har mistet noe av brodden sin etter at Leif Ove Andsnes sluttet som kunstnerisk leder i 2011. Konsertene har visstnok blitt kortere og mer lettfordøyelige, i det hele tatt mer publikumsvennlige. Så er det opp til hver enkelt å avgjøre om det er en god ting. Når det gjelder artister så har du muligens hørt om Henning Kraggerud, Christian Ihle Hadland og Leif Ove Andsnes. For øvrig er det også verdt å nevne at både forfatter Mustafa Can og historiker Håkon Harket (ja, broren til Morten) skal holde hver sin forelesning, om henholdsvis identitet og jødeparagrafen av 1814. For å nyte kammermusikk i Risør bør du bestille billetter i god tid. De mest populære konsertene blir raskt utsolgt.
Headlinere: Leif Ove Andsnes, Henning Kraggerud, Christian Ihle Hadland, Det Norske Kammerorkester, Lars Anders Tomter Tekst: Åsmund Kittang foto: Liv Øvland
Som leder er du vant til å ta avgjørelser. Avgjørelser som bestemmer kurSom leder er du kursen som bedriften måvant følge til foråå ta nå avgjørelser. mål og visjoner.Avgjørelser Du må hversom dagbestemmer vise lederskap
som bedriften for Noen å nå mål og visjoner. hverEn dag vise lederskap isen møte med kundermå og følge ansatte. ganger kommerDu dumå til kort: medarbeider har ietmøte med kunder ansatte. ganger kommer din, du tilnåkort: En medarbeider har problem. Han harog vært med åNoen bygge opp bedriften er han i ferd med å rive et problem. Han har vært med å bygge opp bedriften din, nå er han i ferd med å rive ned: for seg selv.vant Dere til mistenker han for å væreAvgjørelser avhengig av alkohol eller andre SomMest leder er du å ta avgjørelser. som bestemmer kurned: Mestbedriften for seg Dere for mistenker han forvisjoner. å når være avhengig av alkohol andre rusmidler. Men hanselv. benekter det. Hanmål glir unna dere tar det opp med han. Dette sen som må følge å nå og Du må hver dag viseeller lederskap rusmidler. hanerog benekter det. Han glirmestrer unna når dere det opp med han. Dette er vanskelig. Dere avhengig av at han jobben. i møte medMen kunder ansatte. Noen ganger kommer du tar til kort: En medarbeider har er vanskelig. Dere er avhengig av at han mestrer jobben. et problem. Han har vært med å bygge opp bedriften din, nå er han i ferd med å rive Sykefraværet koster både sosialt ogå økonomisk. Rusproblemet utgjør en ned: Mest for seg selv.bedriften Dere mistenker han for være avhengig av alkohol eller andre Sykefraværet bedriftendet. både og økonomisk. utgjør en sikkerhetsrisiko. rusmidler. Menkoster han benekter Hansosialt glir unna når dere tar Rusproblemet det opp med han. Dette sikkerhetsrisiko. er vanskelig. Dere er avhengig av at han mestrer jobben. Vangseter klinikk har behandlet alkohol og pilleavhengige tilbake til livet siden 1986. Vangseter har bedriften behandlet alkohol pilleavhengige tilbake til livet siden 1986. Vi vet at vårklinikk behandling virker. Tusener avognordmenn har blitt frisk fra sin avhengighet Sykefraværet koster både sosialt og økonomisk. Rusproblemet utgjør en Vi at vår behandling Tusener avfått nordmenn harfrisk blittmedarbeider. frisk fra sin avhengighet påvet Vangseter. Hundrevisvirker. av bedrifter har tilbake en Nær 30 års sikkerhetsrisiko. på Vangseter. Hundrevis av har fått enhva frisksom medarbeider. Nær 30 års erfaring med behandling av bedrifter avhengighet har tilbake lært oss skal til for en vellykket erfaring med behandling av avhengighet harpilleavhengige lært oss hva som skaltil tillivet for siden en vellykket tilfriskning. Vangseter klinikk har behandlet alkohol og tilbake 1986. tilfriskning. Vi vet at vår behandling virker. Tusener av nordmenn har blitt frisk fra sin avhengighet Vangseter Kompetanse kurs og deg verktøyNær og 30 kunnpå Vangseter. Hundrevis tilbyr av bedrifter harkompetanse fått tilbake ensom friskgir medarbeider. års Vangseter Kompetanse kurs og kompetanse gir deg kunnskap til å møte en ansatttilbyr medarbeider medoss ettsom avhengighetsproblem. Vi kan erfaring med behandling aveller avhengighet har lært hva som skalverktøy til for enog vellykket skap tildeg å møte medarbeiderogmed ett avhengighetsproblem. Vi kan hjelpe medenå ansatt utvikle eller en fungerende helhetlig ruspolitikk på din arbeidstilfriskning. hjelpe deg med å utvikle en fungerende og helhetlig rus politikk på din arbeidsplass. Vi hjelper deg å ta vare på bedriften når rus truer bedriftens mål og visjoner. plass. Vi hjelper deg å tatilbyr vare kurs på bedriften når rus truer mål ogog visjoner. Vangseter Kompetanse og kompetanse sombedriftens gir deg verktøy kunnskap til å møte en ansatt eller medarbeider med ett avhengighetsproblem. Vi kan hjelpe deg med å utvikle en fungerende og helhetlig ruspolitikk på din arbeidsplass. Vi hjelper deg å ta vare på bedriften når rus truer bedriftens mål og visjoner.
Hva gjør du når Hva gjør du når en medarbeider har en medarbeider har et rusproblem? Hva gjør du når et rusproblem? en medarbeider har et rusproblem?
KONTAKT: KONTAKT: Telefon: 940 08 232 Telefon: 940 08 232 kompetanse@vangseter.no kompetanse@vangseter.no www.vangseter.no KONTAKT: www.vangseter.no Telefon: 940 08 232 kompetanse@vangseter.no www.vangseter.no
54 | kulturfestivaler
kulturfestivaler
Teater/scene
kulturfestivaler | 55
Stockholms Kulturfestival Stockholm, 12. – 17. august 2014 For niende år på rad inviterer Stockholm til kulturfestival, og det helt gratis! Dette er en av Europas mest allsidige gratisfestivaler, med et digert festivalområde som strekker seg helt fra Sergels torg til Stockholm slott. Høyprofilerte svenske og internasjonale artister inntar de store scenene, og fyller Stockholms gater med musikk, dans, klubb, film, sirkus, samtaler, byvandring og mye mer. Den siste dagen dannes det verdens lengste bokbord, med mer enn 600 bord i doble rader ned Drottninggatan. Bokbuffeten inneholder forfattere, forleggere, poeter, litterære selskap, bibliotek, antikvariater og museer, og er inspirert av arrangementer ved Seinen i Paris. Kulturfestivalen byr på underholdning i verdensklasse, med både store og folkekjære musikere og ukjente avantgarde-artister. Selv om det aller meste foregår på scenene, bør du være forberedt på at overraskende gateartister eller snåle kunstformer dukker opp når du minst venter det. Et kulturlandskap er ingenting uten menneskene, og denne festivalen er åpen for absolutt alle. Det blir en seksdagersfest med et stort barneområde for de minste, Europas største ungdomsfestival We Are Sthlm, og alt fra DJ-er og klubbmusikk, til opera og symfoniorkester for de voksne. I fjor hadde festivalen over 450 programposter.
Headlinere: Liv Warfield, Manu Chao, Edda Magnason, Hoffmaestro Tekst: Espen Borge foto: Emma Svensson
56 | kulturfestivaler
Teater/scene
Stamsund internasjonale teaterfestival Stamsund, 27 mai-31 mai Hvordan kan en arrangere en internasjonal teaterfestival med et lavt budsjett? Stamsund løser det ved å ta i bruk gamle industribygg og bruke Europaller som scene. Dette er det 15. året teaterfestivalen arrangeres. Den første festivalen fant sted i 1998 da arrangørene inviterte alle sceneglade mennesker bosatt nord for polarsirkelen til å delta. Den gangen resulterte arrangementet i konkurs. De frustrerte arrangørene dumpet kontor-møblementet i havet og bestemte seg at de ikke skulle arrangere noen ny festival før de var villige til å dykke etter møblene. I 2001 tok de svømmeturen. Siden den gang har festivalen vokst seg til en modig arena for samtidskunst i fiskevær. I år kan du se alt fra større navn som Anna Piratti fra Italia til lokale aktører som Vestvågøy Kulturskole. Dansing, utstillinger og forestillinger – alt kledd i en spiss, litt provoserende drakt. Festivalen byr også på workshops, samtaler med kunstnerne og gratis seminarer. Et seminar som får en sentral plass i år er «Prosjekt Wannabe» der det diskuteres hvordan mennesker iscenesetter seg selv via sosiale medier. Festivalens innhold er rettet mot både barn, unge og voksne. Høydepunktet er en workshop for ungdommer der de får muligheten til å styre en 9 meter høy dukke gjennom Leknes sentrum. Været i Stamsund kan variere fra minusgrader og kuling til 20 plussgrader med sol, så vi krysser fingrene for at sola vil slenge ned noen stråler i hvert fall denne dagen.
Headlinere: Figurteatret i Nordland, Elle Sofe Henriksen, Brigida Molina Zapata, Sara Serrano, Alma Söderberg, Hendrik Willekens Tekst: Grazyna Skarpås foto: Murdo Macleon
Teater/scene
kulturfestivaler | 57
Peer Gynt-stemnet Vinstra, 1. – 10. august I 25 år har du kunnet renne til fjells for å se historien om Norges kanskje mest kjente lystløgner, spilt ute i omgivelsene hvor myten opprinnelig oppsto. I år har stykket fått ny regi, ny scenografi, og ny rollebesetning, med Mads Ousdal i rollen som Peer. Tradisjonelt sett går sola ned akkurat idet Mor Åse dør (spoiler), og det hele er innmari fint og dramatisk. Allikevel blir kanskje ett teaterstykke, om aldri så imponerende, litt lite å basere en tidagers festival på, så innimellom forestillingene står det tett med andre kulturelle arrangementer. Det blir konserter med Ingrid Olava, Frida Ånnevik, Arve Tellefsen, og Kringkastingsorkesteret – sistnevnte med en musikalsk fremføring av En Midtsommernattsdrøm. Er du gira på noe av mye nyere dato, vil Det Andre Teateret improvisere fram en egen teaterforestilling på stedet. Ellers blir det matopplevelser basert på Peers reiser, kunstutstilling, turer i nesten provoserende vakker norsk natur, grunnlovsfeiring, låvefest, og paneler som blant annet tar for seg Peer Gynt som prototypen for den nye kreative sjelen. Stemnet tilbyr flere pakkeløsninger, avhengig om du drar med vennegjengen, familien, eller alene, med ulik pris og opplevelser. Så kan du gjøre som Peer – akkurat det som passer deg.
Headlinere: Peer Gynt ved Gålåvatnet, Kringkastingsorkesteret, Ingrid Olava, Arve Tellefsen, Det Andre Teateret Tekst: Sebastian Krogh Eidbo foto: Bård Gundersen
PORSGRUNN INTERNASJONALE TEATERFESTIVAL Porsgrunn, 11. – 14. juni Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival er Norges største teaterfestival. Festivalen presenterer scenekunst innen alt fra tradisjonelt folketeater til avantgarde, og visjonen med festivaloppsetningene er at publikum skal ta med seg en opplevelse hjem. I år fyller festivalen 20 år. Festivalen foregår i den blide elvebyen Porsgrunn, og er byens største årlige kulturbegivenhet. I løpet av dagene vises forestillinger fra blant annet Norge, USA og Nepal. Blant hovedoppsetningene finner vi et nysirkus med et av verdens beste ensembler, same-western om grunnlovsjubileet og Grenland Friteaters spektakulære nye utendørsforestilling ved elvebredden. I Festivalgata blir det en livlig atmosfære med et gateprogram bestående av gjøglere, opptredener, matmarked og brusteinsball. Årets tema for gata er «gjenbruk», og det vil holdes forestillinger med fokus på dette, samt et gjenbruksmarked. I Friteatrets lokaler arrangeres det Scene:Bluss, hvor uetablerte kunstnere viser skisser, performance og improvisasjoner. På Dansetorget presenterer Grenland Dansekompani et variert fagprogram, hvor man kan delta på foredrag, workshops, Danse:Bluss og åpne prøver.
HEADLINERE: Les 7 doigts de la main, Statsteatret, Circus Kathmandu, Grenland Friteaterveier Tekst: Randi Liodden foto: Dag Jenssen
58 | kulturfestivaler
Litteratur/film
Prøysenfestivalen Rudshøgda, 23. – 30. juli Du trenger ikke å være en litteraturnerd eller visesangentusjast for å ha glede av denne festivalen. Prøysenfestivalen byr på et vidt spenn av underholdning, filmvisninger, allsang, og andre aktiviteter for små og store. Den 23. juli er det nøyaktig 100 år siden Prøysen kom til jorden. Han ble født på husmannsplassen Prøysen på Rudshøgda, der Prøysenfestivalen finner sted den dag i dag.. «Bursdagsprogrammet» byr på blant annet åpningen av det nye Prøysenmuseet. Hver eneste dag inneholder familievennlige aktiviteter fram til klokken 17, der barna deltar i workshops, deriblant «Snekring med snekker Andersen» og «Baking hos fru Bollerud» samt konserter og teaterforestillinger. På kvelden får de eldre konserter, teater og museumsomvisninger. Mange ulike artister inntar konsertscenen denne uken.. Den røde tråden er at artistene enten har mottatt Prøysenprisen eller spilt inn egne «Prøysenplater». Festivalen byr også på «Prøysen i KOR» . Det lokale Solheimskoret har arrangert en konkurranse for korarrangører. De fem beste bidragsyterne har blitt plukket ut og skal denne dagen kjempe om seieren foran en egen jury. Helt siden 1989 har Prøysensvenner arrangert et arrangement på forfatterens fødselsdag. Det er først de siste syv årene dette arrangementet har utviklet seg til en storslått festival for folk flest.
Headlinere: Øystein Sunde, Ole Paus, Bjørn Eidsvåg, Ingrid Olava, Gaute Ormåsen, Lars Lillo Stenberg Tekst: Grazyna Skarpås foto: Prøysenfestivalen
Litteratur/film
kulturfestivaler | 59
Norsk litteraturfestival Lillehammer, 20. – 25. Mai Drar du til Lillehammer under Norsk Litteraturfestival‒også kalt Sigrid Undset-dagene, er sjansen stor for at du møter flere av dine forfatterhelter tilfeldig i byens gater. – Vi er, i motsetning til mange andre festivaler ikke et inngjerdet arrangement. Vi sprer hele programmet rundt omkring i byen og i områdene rundt. Dette gjør at en får tatt i bruk byen samtidig som man får en kulturopplevelse av det sjeldne, forteller en engasjert festivalsjef Marit Borkehagen til Festivalliv. Tett og personlig atmosfære, et møtested for publikum, forfattere og bransjefolk: Dette er noen av hovedingrediensene som har karakterisert Lillehammer Litteraturfestival siden oppstarten for 19 år siden. I hele seks dager i slutten Mai fylles byen med en rekke forfattere, noe som gjør festivalen unik i manges øyne. – Byen er passe stor til å spre arrangementene rundt omkring, men ikke altfor stor slik at det går utover den spesielle stemningen festivalen gir. Å vandre i Lillehammer på festivaldagene er veldig spesielt. Går du gjennom gågata i sentrum eller svinger du en tur innom parken er det nesten ikke til å unngå å møte en kjent forfatter på veien. En slik atmosfære finner man ikke mange andre steder, fastslår festivalsjefen. Et program på over 200 arrangementer. Flere hundre forfattere i en og samme by, og et eget tilbud viet til barn og unge, Pegasus. Litteraturfestivalen på Lillehammer ønsker å gi mest mulig bredde for alle type lesere. – Samtidig vil vi være aktuelle med det som foregår rundt omkring i verden, opplyser festivalsjefen. – En del samfunnsaktuelle temaer skal opp til debatt i løpet av litteraturfestivalen. Blant andre kommer Trine Skei Grande og Bård Vegar Solhjell for å diskutere overvåkning og etterretning, Jyllands-Postens Flemming Rose, debattant Ali Esbati med flere kommer for å diskutere likheter og forskjeller i holdningen til innvandring i de skandinaviske landene. Dessuten vil mye av fokuset dreie seg om den politiske situasjonen i Russland og Ukraina, fortsetter hun. Festivalen har, siden oppstarten i 1995, rukket å bli Nordens største litteraturfestival, noe Marit Borkenhagen og co. er veldig stolte av. Men teamet bak arrangementet ønsker også å gjøre byen verdenskjent som litteraturby. I mars sendte byen en søknad for at Lillehammer skal bli Unescos åttende litteraturby. Borkehagen tror dette vil gi byen og festivalen et ekstra løft i årene framover. – En slik utmerkelse vil selvfølgelig være med på å gjøre festivalen enda mer internasjonal, og åpne for mer samarbeid på tvers av landegrensene. Dette vil også gjøre det enda enklere å få enda flere av de store internasjonale forfatterne hit. For å bli en litteraturby må Lillehammer blant annet bli anbefalt av de andre Unesco-byene, får vi vite. – Jeg er spent på utfallet, men vet at svaret ikke er å vente før til høsten, så akkurat nå i festivalinnspurten tenker jeg ikke så mye på det.
Headlinere: Yahya Hassan, Jo Nesbø, Herbjørg Wassmo, Julian Barnes, Carl Frode Tiller. Tekst: Kristian Mendoza foto: Norsk Litteraturfestival
60 | kulturfestivaler
Litteratur/film
DEN NORSKE FILMFESTIVALEN I HAUGESUND Haugesund, 16. – 22. august Den norske filmfestivalen er en viktig møteplass for det norske filmmiljøet, og et knutepunkt mellom den norske og internasjonale filmbransjen. Et mekka for filmelskende publikummere, og en inspirasjonskilde på størrelse med alle verdenshav for kommende filmskapere. I sitt første leveår befant festivalen seg i Drøbak, før den forflyttet seg rundt i landet og til slutt havnet i Haugesund. Festivalen arrangeres årlig, og årets festival er den 42. i rekken. Festivalen har et omfattende, variert og internasjonalt filmprogram, samt seminarer og workshops. Det offisielle programmet består av filmer for norsk kinodistribusjon for den kommende høsten, vinter og vår. Festivalen har også et eget kortfilmprogram med de beste kortfilmene laget for unge i året som har gått, nye barnefilmer som kommer på kino, program for italiensk og fransk film. Under filmfestivalen er det også satt av en aften til terningkastvennlige antrekk for sladrepressen, røde løpere, sjampis og knitring i jukselapper – med navn over alle som må nevnes og ikke glemmes. Tradisjonen tro deles Amandaprisen ut, hvor filmskapere og skuespillere skal belønnes for innsatsen de har gjort siden sist. Enten i form av en tung pris – både i prestisje og kilo – eller som en gyllen mulighet til å vise sine skuespillprestasjoner ved å skjule hva de egentlig føler når de taper. Tekst: Heidi Langberg foto: Helge hansen
Litteratur/film
kulturfestivaler | 61
Kortfilmfestivalen i Grimstad Grimstad, 12. – 17.Juni Hva er bedre enn lange filmer? Korte filmer. Denne tanken har andre hatt før, og deretter en påfølgende en; Vi må ha en kortfilmfestival – som varer ganske lenge. Fra 12. – 17. juni snurres det film i Grimstad Kulturhus. Kortfilmfestivalen presenterer årlig det beste og mest kunstnerisk nyskapende innen både internasjonal og norsk kortfilm. Det vil også vises dokumentarfilmer. Det presenteres filmer laget av alt fra garvede, eldgamle fossiler til nyfikne, purunge regissørpusekatter. Det åpnes for samtaler og debatter mellom generasjonene, noe som bidrar til å bygge bro og overføre kompetansen i norsk film. 239 kortfilmer, 37 lange dokumentarfilmer og 85 musikkvideoer var påmeldt til årets festival. Nå er 54 kortfilmer, 12 dokumentarer og 20 musikkvideoer tatt ut til konkurranseprogrammene. Filmene vil blant annet konkurrere om Gullstolen for beste norske kortfilm, Gullstolen for beste norske dokumentar og prisen for beste musikkvideo. Det står en rekke spennende navn på plakaten (mulig det bare er et mindre foto, og ikke en stor plakat, med tanke på at alt skal være så kort og lite på denne festivalen). Tekst: Petter Røysland foto: Carsten aniksdal
Hamsundagene Hamarøy, 30. juli – 4. august Hamsundagene er en av de viktigste litteraturfestivalene i Norge i dag. Med bakgrunn i Knut Hamsuns forfatterskap skal festivalen være en møteplass for litteraturen. Festivalen er også laget for å være et fora for sterke meninger som skaper samfunnsdebatt. Festivalen er kjent som «Litteraturfestivalen i Æventyrland», og er en av landets eldste kulturfestivaler. Siden starten i 1982 har festivalen vært arrangert annet hvert år i uken rundt Knut Hamsuns fødselsdag 4. august. Hamsuns litteratur formidles her gjennom et mangfold av uttrykksformer: Musikk, kunst, teater, performance, film, seminarer og skrivekurs. Under Hamsundagene kan du også gå i nobelprisforfatterens fotspor og oppleve landskapet og naturen som vi vet inspirerte Knut Hamsun i veldig stor grad. Møteplassen og den gode opplevelsen står i høysetet for arrangørene. Derfor legger de gjerne arrangementene ut i naturen hvor mange av Hamsuns bøker finner sted, slik at opplevelsene innrammes i Hamsuns univers. På festivalens åpningsdag inntar Rita Eriksen scenen. Det øvrige programmet slippes i slutten av Mai. Festivalledelsen understreker at de vil prøve å skape et balansert program med både kjente profiler og uetablerte lokale artister. Tekst: Grazyna Skarpås foto: Lourdes Muñoz Santamaria
62 | kulturfestivaler
Litteratur/film
Oslo Comics Expo Oslo, 12. – 14. juni Oslo Comics Expo avholdes i juni for syvende gang på Serieteket på Schous plass i Oslo. Festivalen vil foregå både inne i Deichmanske biblioteks avdeling på Grünerløkka, og på plassen utenfor. Her blir det en rekke ulike programposter, både utstillinger, intervjuer og foredrag med norske og internasjonale serieskapere. Flu Hartberg er både komitemedlem og festivalplanlegger, og har også sin egen programpost «Seriemord» under Oslo Comics Expo. – Oslo Comics expo er verdens hyggeligste tegneseriefestival. Den er også en av de minste og rendyrkede festivalene mot et voksent publikum. så her kan man forvente seg både hygge og kvalitetstegneserier, sier Hartberg. Det er invitert en rekke anerkjente tegneserieskapere til festivalen, og Hartberg mener man kan se frem til alle sammen. – Først og fremst kan man vente seg å møte kongen av alternative tegneserier, Peter Bagge. Med bladene HATE traff han grunge-generasjonen midt i solar plexus. Serien har holdt seg meget godt som et kroneksempel på at tegneserier kan være både morsomme, voksne, sære og folkekjære på en gang, mener Hartberg. Oslo Comics expo ble arrangert for første gang i 2007, og har hatt besøk av det meste som kan krype og gå av tegneserieskapere fra inn- og utland. Det er viktig for festivalledelsen at det som presenteres på festivalen er av god nok kvalitet. – Vi har et grunnleggende ønske om å formidle kvalitet, og vise tegneseriers muligheter utenfor de strengeste kommersielle rammene. Vi dyrker litterære og kunstneriske kvaliteter fremfor samleverdi og merchandise, forteller Hartberg. Oslo Comics Expo er åpen for alle, og koster ingenting. I tillegg kan gryende skapere leie et bord til markedsplassen. Det blir også muligheter for å handle tegneserier fra det rikholdige messeteltet, oppleve intervjuer, foredrag og paneler med serietegnere og eksperter. I år kommer også nysatsningen Bestillingsverket. Oslo Comics Expo har fått en tegner til å lage et bestillingsverk som skal presenteres i årets programkatalog. Førstemann ut i det OCX håper vil bli en lang og stolt tradisjon er ingen ringere enn Tor Lier – bedre kjent som Waldemar Hepstein. OCX mener det i det siste har vært altfor få serier fra hans hånd, og det kan de endelig gjøre noe med. Flu Hartberg har følgende oppfordring til alle som skal besøke Oslo Comics Expo i juni: – Gå på minst tre programposter om tegneserier du ikke hadde hørt om. Kanskje du finner en ny favoritt!
Headlinere: Peter Bagge, Pat Mills, Brecht Evens, Brecht Vandenbroucke, Mats Jonsson, Lene Ask tekst: Espen borge foto: Tomoyoshi
Kulturmarkeringer
kulturfestivaler | 63
Vestfoldsfestspillene Vestfold, 13. – 27. juni Denne festivalen gir publikum kulturopplevelser lagt rundt historie og natur. Her bruker man alt fra fossefall, svaberg, kirkerom og herregårder som ramme på arrangementene. Vestfoldspillene ønsker å bringe prosjekter og arrangementer som ellers ikke ville ha funnet sted, til fylket sitt. Blant de mer spesielle arrangementene finner man Mysticeti - en messe for blåhvalen, inspirert av hvalens lavfrekvente kallerop. Men også mer tradisjonelle opplegg er å finne på årets festival. Operaen Tosca av Puccini som settes opp i Sandefjord er festivalens høydepunkt, og hva folkefest angår kan konserten med Di Derre i Bøkeskogen i Larvik nevnes. Vestfoldsfestspillene har også workshops i forbindelse med to arrangementer: Horisonter i Horten og Forget Me Not i Larvik. Mat og drikke serveres på samtlige utekonserter. Festivalens målgruppen er voksne mellom 35 til 60 år. Likevel ønsker arrangørene å nå flere unge, og har i forbindelsen med dette innført halv pris for alle under 20. Søndag 22. juni er viet til barna. På Midtåsen i Sandefjord vil barna kunne oppleve konserter, teater, aktivitetsløyper og overraskelser. Silje Sirnes Vinje fra Barne-tv vil besøke denne barnedagen.
HEADLINERE: Jonas Fjeld og Bøygard, Sølvguttene, DiDerre, Anne Grete Preus, Bjørn Eidsvåg Tekst: Grazyna Skarpås foto: sparebank 1
Burning man Nevadaørkenen, USA, 25. August – 1. September Hvert år møtes 50 000 mennesker i ørkenen for å feste, danse og brenne en 12 meter høy mann av tre. Det som startet som en sommertradisjon for en liten gruppe venner har nå vokst både i omfang og antall deltagere. Tremannen har også blitt nærmere 10 meter større over årene. Den lille gruppen som startet tradisjonen i 1986 kunne nok ikke forutse hvordan det ville utvikle seg, men det er likevel ikke overraskende at det fenger. Den hedenske rammen på festivalen går i tråd med det mennesker ønsker å få ut av en festival, og vel så det. Ønsker du å unnslippe samfunnets krav om konformitet, er det nok få steder som er mer ideelt å oppsøke. I god Kardemommeby-tradisjon er man fri til å gjøre nesten hva man vil, så lenge man er snill og grei. Hvis du har lyst til å kle deg ut som din favoritt-Pokémon, og få all næringen du trenger gjennom en overdimensjonert kjærlighet på pinne formet som Ronald Reagen, er det nok få som kommer til å løfte på øyenbrynene her. Festivalen kan ses på som en liten by hvor deltagerne selv bidrar med nesten alt som selges og arrangeres. Rutinerte festivaldeltagere, eller såkalte burners, arrangerer oppleggene på festivalen og faller under kategorier som: samfunn, kunst, absurditet, «dekommodifisering» og festligheter. Andre deltagere er også oppmuntret til å bidra på oppleggene som arrangeres. På Burning Man og tilknyttede arrangementer er man pålagt å følge ti grunnprinsipper. Sentralt i disse er både åpenhet for hverandre, miljøvennelighet, deltagelse og samfunnsansvar. tekst: Michael Goksøyr foto: Kyle Harmon
64 | kulturfestivaler
Kulturmarkeringer
Europride Oslo, 25. – 28. juni. Oslo Pride har ingen ansatte, og ingen av styremedlemmene mottar noen som helst form for kompensasjon for arbeidet de gjør. Festivalen har blitt arrangert av frivillige helt siden 1974, og eies av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHH). Ett av målene deres er å bidra til at folk kan være stolte av egen seksuell legning og identitet – og på den måten leve fritt, uten å diskrimineres, trues eller bli utsatt for vold. De viser gjennom festivalen at forskjeller gjør oss unike, og på den måten berikes samfunnet! Festivalen faller skeivt av stabelen den 20. juni, og varer helt til den 29. juni, med mangfoldige arrangementer alle de ti dagene. Her tilbys det noen for enhver, selv for den heterofile mann eller kvinne, og det over store deler av byen. Og det beste av alt: mye av det arrangeres gratis. Oslo Pride håper på å se deg, spesielt på hovedarrangementene deres: Pride House På Litteraturhuset og i Kulturhistorisk museums lokaler møter du gjennom hele uka alt fra aktivister til beslutningstagere innenfor LHH-miljøet, i en miks av samtaler, debatter, workshops og foredrag. Gratis inngang. Pride Park Rådhusplassen forandres, ved hjelp av flere hundre frivillige, til en LHBTIQ-landsby med scene for show og konserter, god mat og drikke. Fra 25. til 28. juni. Gratis inngang. EuroPride-paraden Trengs det noen introduksjon? Det store høydepunktet starter på Grønland og ender opp i Pride House. Gratis! Gratis! Gay! Tekst: petter røysland foto: Ida Irene Bergstrøm, LLH
Mat
kulturfestivaler | 65
Mat og Havnefestivalen Halden, 27-29.Juni I slutten av juni forvandles Halden om til en stor restaurant. Torgområdet fylles med spisesteder, og spisestedene fylles med mat og mennesker. Alle som har vært i Halden vet hvor flott byen tar seg ut om sommeren, og hvis du mot all formodning ikke synes den tar seg godt ut, kan du i det minste spise masse mat og drikke vin, samtidig som du ser utover havet og drømmer deg bort til et annet sted. Maten utgjør bare halve historien, for dette er jo også en havnefestival. I dette tilfellet betyr det at i tillegg til mat, blir det også underholdning, foredrag, musikkinnslag og diverse aktiviteter. En av disse aktivitetene er kåring av flotteste trebåt. Tidligere gikk nemlig denne festivalen under navnet Mat og trebåtfestivalen, men før fjorårets festival valgte man å skifte navn for å kunne belyse flere maritime temaer. Som et resultat av dette kan du nå få se andre typer båter enn bare trebåter. Ettersom spising er en så vesentlig del av festivalen, kan det være lurt å skumlese matutvalget på hjemmesiden deres. Etter alt å dømme må du være greit kresen for ikke å finne noe som faller i smak. Det er mange fiskeretter på menyen, men samtidig er det fullt mulig å finne både burgere, gryteretter, pannekaker og grillspyd. Skulle sommeridyllen utvikle seg til å bli kvelende, kan man alltids kjøre over svenskegrensa, kjøpe inn billig alkohol og ta inn på et hotell. Tekst: Åsmund Kittang foto: mat og havnefestivalen
Mersmak i Skien Skien, 29 -30. August I Ibsens fødeby kan du i år, som de seks siste årene, nyte god mat og lære om hvordan du selv kan lage denne maten. Festivalen hadde i fjor over 60 000 besøkende, og ettersom festlighetene er lagt utenfor den mest hektiske festivalperioden, bør det være overkommelig å besøke Skiens mest smakfulle begivenhet. Mersmak vier mye oppmerksomhet til lokale matretter fra Skien, Telemark og Grenland. Her er det mulig å få smake på alt fra tradisjonell husmannskost til nyere retter. Festivalen tilbyr også smakebiter fra forskjellige kjøkken verden over. Her er det lagt opp til at både store og små kan lære seg noen nye, eller gamle, triks på kjøkkenet. I fjor kunne man blant annet få med seg surdeigsbaking, matpakkeinspirasjon og smoothiverksted. Det pleier også å holdes en rekke foredrag, og man kan bli med på vinsmaking og byvandring, hvilket nok er aller morsomst i den rekkefølgen. Årets program har ennå ikke blitt sluppet, men oppskriften vil nok ikke skille seg dramatisk ut fra de tidligere årene. Er du virkelig glad i mat, og interesserer deg for matlaging , bør du absolutt besøke Skien i sommer. For familier er dette et trivelig alternativ hvor man både får tilbrakt kvalitetstid sammen, men hvor det også er mulig for de voksne å få litt tid for seg selv mens barna blir underholdt på forskjellige arrangementer. Hvis du mot din vilje blir dratt med på Mersmak i Skien, kan du alltids stikke av til Henrik-Ibsen-museet, som holder åpent fra april til slutten av august, eller til Skagerak arena hvor Odd Grenland spiller sine hjemmekamper. Tekst: Åsmund Kittang foto: Maz Emmanuelsen
66 | kulturfestivaler
Mat
DEN NORSKE MATFESTIVALEN Ålesund, 27. – 30. august 2014 Om du er glad i mat og drikke er Den Norske Matfestivalen noe å få med seg. Dette er en festival som presenterer de beste matvarene fra vårt langstrakte land, med kulinariske opplevelser for de trente og utrente smaksløker. I år fyller festivalen 30 år, og det er duket for folkefest på Vestlandet. Festivalen foregår i Ålesund, en av verdens største eksporthavner for klippfisk. Den spektakulære kystbyen har lange tradisjoner for fiske og landbruk, og er et perfekt sted for en matfestival. Her kan du overvære norgesmesterskapene i klippfisk, kokkekunst og servering, delta på lærerike foredrag eller gå på smaksrunde i Bondens marked. Festivalen har stort fokus på økologiske varer, og markedet byr på lokalprodusert, kortreist gårdsmat fra produsenter i Møre og Romsdal. Man kan også gå innom kjøkkenet til Klippfiskakademiet, og få gode råd om tilberedning av sjømat. Festivalen fyller hele byen med mat og mennesker, og byen våkner virkelig til liv i løpet av disse dagene. Det finnes aktiviteter for enhver: Du kan overvære morsomme bakekonkurranser med familien, teste ut et stort utvalg av norsk og importert øl med venner, eller la de minste få prøve seg på Fiskesprell og Wrap it up. Her har barn og ungdom mulighet til å bli glade i sjømat. Barna får lage sin egen grillpakke proppfull av god fisk, og ungdommene får komponere sin egen sjømatwrap.
Events: NM i klippfisk, NM i kokkekunst, NM i servitørfag, Bondens marked tekst: Randi Liodden foto: Frode Inge Helland
Folkevannfest på Ålgård! Ålgård i Gjesdal, 15.–18. august For 11. år på rad arrangeres Vannfestivalen på Ålgård. Dette er en vannete folkefest av høy kvalitet, som tilbyr underholdning og arrangementer for alle aldersgrupper, for hele Jær-regionen. Vannfestivalen ble startet som en slags kopi av Ta sjansen i Holmenkollen. Festivalen foregår i sentrum av det gamle Ålgård, i vannkanten av Edlandsvannet, eller som det heter på folkemunne: Perlå. Det forteller festivalsjefen med det vannete etternavnet, Geir Inge Fiskebekk. Nå har det blitt noe større. I løpet av augusthelgen arrangeres flere konserter, og det er også aktiviteter for barn i alle aldre: «Vannmesteren», flyboard, vannsklier og en rekke andre morsomheter. Blant artistene på årets festival kommer Dag Ingebrigtsen, mannen som gjorde det stuerent å bli «Forelska i lærer’n» med The Kids på åttitallet, bare at denne gangen spiller han solo. Som en av mennene bak det legendariske bandet TNT, blir dette vannrock på høyt nivå. Rita Eriksen kommer også, hun tok NRK og landet med storm da hun i 2012 vant Stjernekamp, som ga henne en velfortjent opptur etter 25 år i bransjen. Hun arbeider med et nytt album som skal slippes i 2014, og spiller både nye og gamle sanger. Leif og Kompisane, det stavangerbaserte rockebandet som tydeligvis består av Leif og kompisene hans ble startet i 1984, men de holder fortsatt koken. Til barna kommer Øisteins Blyant på besøk. Han kan lære barnet ditt å tegne, slik at du faktisk ikke blir flau av å se på kjøleskapet ditt! tekst: petter røysland foto: Ingvild Seland
Sport
kulturfestivaler | 67
EKSTREMSPORTVEKO Voss, 22.¬– 29. juni Ekstremsportveko er den største festivalen av sitt slag. Her vert det a rrangert sportslege aktivitetar over ei heil veke, i tillegg til ein eigen musikkfestival på tre dagar. Medan sportsdelen tek stad både på og rundt Voss, held festivaldelen hovudbase på Prestegardslandet ved Vangsvatnet. I slike naturskjønne omgjevnadar, er Veko den perfekte sommarfestivalen. Dette, uavhengig av om ein er utøvar, tilskodar, nyfiken eller berre ute etter god stemning. Sportsprogrammet er likevel det store hovudfokuset, og dette er tettpakka. Det vert arrangert tevlingar innan ei rekke greiner, deriblant kayak, rafting, MTB-BMX, fallskjermhopp, paragliding, hanggliding, klatring, BASE og longboard. Alle konkurransar er opne for publikum, og festivalen har eigne bussar som skyssar til og frå destinasjonane. Dersom ein er erfaren utøvar og vil ta del i tevlingane, må ein kjøpa atletpass og registrera seg før konkurransen tek stad. For dei som har lite til ingen erfaring med ekstremsport, men som er nyfikne på å prøva, kan festivalen freista med eit eige opplegg. Try It er ein smakebit av noko av det festivalen har å by på, og kan kjøpast i tre forskjellige klassar: Gull, sølv og bronse. Dette tilbodet vert fort fullbooka – i skrivande stund er det berre fire plassar att på bronseprogrammet. Det er likevel mogleg å skriva seg opp på liste, og kryssa fingrane for plass dersom nokon skulle avlysa. Då programma inkluderer eit mangfald av aktivitetar frå rafting til fallskjermhopp, ligg prisane på kr 5 500-9 500,-. I tillegg til alt dette, fins det fleire mindre vågale alternativ. Ein kan, til dømes, prøva seg på slakkline i Prestegardsmoen eller vera med på ulike workshops og kurs. I år vil det, blant anna, verta arrangert workshops med kunstnaren Mona Nordaas, samt i fotografering, klatring, hiphop og breakdance. Det er verdt å merka seg at nokre av desse aktivitetane kostar pengar og krev registrering på førehand, medan andre er gratis. Veko har dessutan fleire tilbod spesielt tilpassa barn, ungdom og eldre. Dei to fyrste dagane, samt på dagtid heile veka, er festivalområdet ope for alle. Då kan ein eta i kafeen, drikka i baren og få med seg alle sportsarrangementa som tek stad både rundt, over og i Vangsvatnet. Det er her det storslåtte opningsshowet på søndagen tek stad, og det er her det vert halde gratis filmkveld på måndagen. Vil ein få med seg Dagens Video, konsertar og Bula Beanie Boogie Party, må ein derimot ha festival- eller dagspass. Musikken har vorte ein viktig del av profilen, og Veko satsar sterkt innan sjangrane pop, rock, funk og reggae. Stemninga vert fort ekstremt god, og det er inkje anna enn ei perfekt avslutning på ei veke med sport og friluft. Festivalen har vorte ein stor turistmagnet for Voss, og utøvarar og entusiastar kjem reisande frå heile verda. Tek ein turen hit, er det lurt å tinga overnatting i god tid, med mindre ein vil bruka festivalens eige campingområde.
Headlinere: Karpe Diem, Lee Scratch Perry, Hoffmaestro, Raggabalder med Raske Penge, tekst: Helena Rykke foto: Roger Brendhagen
68 | kulturfestivaler
Sport
Norsk fjellfestival Romsdalen, 6. – 14.Juni Visste du at et raskt søk på den internasjonalt anerkjente søkemotoren google.com forteller at Norge er et land med fjell? Også fjellene bør få sin egen festival – og det har noen sørget for. Velkomment til fjellenes helt egen festival. Fra den 6. til 13. juni er det fest i Romsdalen for 14. gang. Festivalen har vokst seg stor, og har utviklet seg til å bli det største og viktigste enkelt-arrangementet i Norge for mennesker som trives best i fjell og friluftsliv (og det er vel omtrent halvparten av landets befolkning, hvis ikke mer). Hvert år deles prisen Årets fjellgeit ut; Tidligere har blant annet Vegard Ulvang, Cecilie Skog, Dronning Sonja, Arne Næss, Olav Thon og Cato Zahl Pedersen fått denne brekende prestisjefylte prisen, presentert av den Norske Turistforening. Det foregår en hel rekke turer og arrangementer gjennom hele uken, med priser som strekker seg fra gratis til rundt 2 000 kroner. Nå får du muligheten til å klatre de aller høyeste og mest spektakulære fjellene i Romsdalen. Hva med å bli kåret til Fjelldronning eller –konge, alt ettersom hva slags utstyr du har mellom bena. For å få til det, må man klatre disse syv klassiskerne blant romsdalstindene: Store Vengetind (1852 moh), Store Trolltind (1788 moh), Kvanndalstind (1744 moh), Juratind (1712 moh), Kongen (1614 moh), Romsdalshorn (1550 moh) og Dronninga (1544 moh). Du må ikke gjøre det i regi av festivalen, og du kan bruke så eller kort tid du vil. Bevis; ta en selfie på hver topp! Det er bare én ting å si: rock on. Tekst: Petter Røysland foto: Stefan Krause
studieliv.no
Nytt studeNtmagasiN! Besøk oss på nett i dag eller plukk opp magasinet på ditt studiested fra og med 18. August.
5:2 dietteN på 12 timer
studeNt i myaNmar
omfatteNde uteliVsguider
ViNN peNsumbøker for ett år! Lik facebook.com/studielivmagasin og skriv to linjer om hvorfor akkurat du fortjener å vinne innen 1. september.
JULY 2013
ExxonMobil in Norway