Høyløe i grovt bindingsverk
Praktisk istandsetting
Oktober 2014
Røros kommune, SØR-TRØNDELAG
1
Landbrukets kulturlandskap består av mange bygningstyper, og mange av disse har gått ut av bruk. Høyløene, som vi vanligvis finner utafor selve gårdsanlegga, er en bygningstype i mange varianter. Variasjonen avhenger av mange forhold, blant annet på behovet for høy og lagerplass, beliggenhet og materialtilgang. Med et stort spekter av bygge måter, representerer høyløene på mange måter en spesiell bygningstype i landbruket. Det viser seg at skader på høyløene oftest er å finne i konstruksjon og kledning ned mot bakken, og i takkonstruksjon og tekking. Reparasjon av skader må være basert på lokal kunnskap om byggemåte og materialbruk. Høyløa på Jonasvollen Løa hadde råteskader i bunnsvill, stol per, skråstrevere, kledning og tak. I løpet av 2009 og 2010 ble løa reparert. Dette informasjonsarket viser: • Beskrivelse av høyløa på Jonasvollen • Skader og årsaksforhold • Istandsetting Løe i grovt bindingsverk Høyløer har som hovedfunksjon å være lagerplass for tørt gras. I deler av året kunne de også tjene som lagerplass for redskap. Løene ble bygd så enkelt som mulig og vanligvis med bygnings
Håndverker Kolbjørn Vegar Os under arbeidet med istandsetting. Foto: Ole Aslak Fjellheim
materialer hentet nært byggeplassen. De kunne også være oppført av bygnings deler fra andre bygninger. Vi finner der for i dag flere forskjellige typer når det gjelder størrelse, materialbruk og kvali tet i håndverket. Bygningstypen finner vi i store deler av landet. Mindre løer i grovt bindingsverk i innlandet er vanligvis enkelt bygd med ei ramme i kantet eller rundt virke, stolper i hjørnene, skråstrevere som avstivning, raftstokker for sammen binding og anlegg for sperrer. Videre kan troa være bygd av rundt virke eller skårne bord. Som taktekke finner vi mange forskjellige typer, fra never og
Høyløe i grovt bindingsverk
jord til bord og s kifer. Utvendig er det ofte brukt enkel bordkledning for å gi god lufting. Samisk boplass Jonasvollen ligger i Hyllingsdalen nord vest for Brekken og ikke langt fra grensa til Sverige. Denne gamle boplassen ligger et godt stykke fra vei og om lag 1000 m.o.h. Dette var et av bostedsområdene til samene. I dag finnes flere registrerte kulturminner og bygninger, og mange av disse er fredet. Jonasvollen består i dag av bur, løe, do og gåetie (gamme). I til legg til dette finnes flere tufter og rester av bygninger på vollen. Våningshuset
Oktober 2014
Istandsetting av kulturminner 2
Grovt bindingsverk er en enkel, men god konstruksjon. På bildet vises det tydelig konstruksjon og kledning. Foto: Kolbjørn Vegar Os
ble revet på slutten av 1970-tallet. Høy løa, som er bygd i grovt bindingsverk, er enkelt bygd med fire svillstokker laftet sammen i hjørnene. Fire stolper holder taket og skråstrevere i bjørk sørger for avstiving av konstruksjonen. Løa er panelt med skårne bord og taket er tek ket med never og torv. I 2009 fikk Arne Fjellheim tilsagn fra Kulturminnefondet. I søknaden framgikk det at han hadde tatt kontakt med Byg ningsvernsenteret på Røros for å få hjelp til å utarbeide tilstands- og tiltaksbeskriv elser. På grunn av at løa på Jonasvollen er automatisk fredet, satte Sametinget krav om at strenge kulturminnefaglige retningslinjer skulle følges ved istandset tingsarbeidet. De satte blant annet krav om at taket skulle tekkes med never og jord slik det tidligere var. Reparasjon Istandsettingen av løa ble utført i løpet av en toårsperiode hvor eieren i juni 2008 skaffet bjørk til bruk ved reparasjons arbeidet. Vinteren 2009 ble virket trans portert til byggeplassen og i løpet av sommerhalvåret ble løa klargjort for
Før istandsetting. Foto: Arne Fjellheim
Høyløe i grovt bindingsverk
Istandsetting av kulturminner
Oktober 2014
istandsetting. Arbeid med konstruk sjonen ble utført høsten 2009 og taket ble tekket året etter. På grunn av at boplas sen er vegløs, var det viktig å bruke vin terhalvåret når materialer skulle trans porteres inn. Dette viser at eier planla arbeidet godt og på den måten sikret god framdrift. Løa hadde råteskader i sviller, skrå strevere og raftstokker. Videre var det råte i takåser, taktro, torvholdstokker og torvhold. Bygningen hadde altså skader i både konstruksjon, kledning og tak. Hele løa ble demontert før repara sjonsarbeidet kunne påbegynnes. Løa ble refundamentert og alle s villstokkene, som var i furu, ble skiftet ut. Skadede skråstrevere ble erstattet med nye i bjørk, og ny bordtro med bord i samme type og utforming ble montert. Store deler av den utvendige kledningen ble remontert etter som skadene her var mindre. Torvholds kroker i einer ble skaffet til veie, og taket ble tekket med 4-5 lag never før jord og torv ble lagt som overdekking.
3
Tradisjonell materialbruk og håndverksteknikk I forbindelse med reparasjonsarbeidet ble det særlig lagt vekt på å bruke samme type materialer som opprinnelig var brukt. Løa ble bygd av de lokale byg ningsmaterialene: furu, bjørk og einer.
Tynne bjørkestammer ble ofte brukt som taktro. Foto: Arne Fjellheim
Her tekkes taket med 4-5 lag never før jord legges oppå. Foto: Kolbjørn Vegar Os
Høyløe i grovt bindingsverk
Etter istandsetting er løa tatt i bruk som lager.
Istandsetting av kulturminner
Oktober 2014
Foto: Kolbjørn Vegar Os
4
Ved planlegging av tiltak ble dette regis trert slik at man ved istandsetting kunne ha disse tilgjengelig. Resultatet av istandsettingsarbeidet viser at man har klart å ivareta mest mulig av de gamle bygningsdelene. Videre har man brukt eldre håndverksteknikker slik tradisjonen var. Løa på Jonasvollen brukes ikke i dag som høyløe, men den fungerer som lagerplass og den bidrar til å opprettholde kulturmiljøet.
Lesetips: Tekking og kleding med emne frå skog og mark Jon Bojer Godal, 2012 Beresystem i eldre norske hus Jon Bojer Godal, Steinar Moldal, Trond Oaland, Embret Sandbakken, 2009 Vern og forvaltning av samiske byggverk Randi Sjølie, 2003
Rehabilitering, konstruksjoner i tre Anders Frøstrup, 1993 Finansiering av arbeidet med løa Tilskudd fra Norsk Kulturminnefond:........ 44 % Tilskudd fra Sametinget:....... 26 % Egenandel for eier:................ 30 %
Der annet ikke er oppgitt: Alle foto ved Norsk Kulturminnefond. SMIL-tilskudd fra kommuner
Tilskudd fra Norsk Kulturminnefond
Kontakt kommunen der tiltaket skal gjennomføres for mer informasjon om tilskuddsordningen.
Kontakt fondets rådgivere for mer informasjon om tilskuddsordningen, eller besøk fondets nettsider.
Søknadsskjema og forskrift for SMIL ligger også på Landbruksdirektoratets nettsider: www.landbruksdirektoratet.no Telefon sentralbord: 24 13 10 00
www.kulturminnefondet.no Telefon sentralbord: 73 10 36 00 Norsk Kulturminnefond Bergmannsgata 17, 7374 Røros
Høyløe i grovt bindingsverk