Latinamerika #2 2009 by LAG NORGE

LatinAmerika

ÅRGANG 13 – MAI 2009 LØSSALG KR 30,LATIN-AMERIKAGRUPPENE I NORGES MEDLEMSBLAD

REDAKSJONELT

Ny redaksjon, ny drakt Bladet du nå holder i hånden er laget av en rykende fersk Bergensredaksjon. Etter en kort periode hvor redaksjonen er blitt lagt til Oslo, er vi nå tilbake igjen i Bergen, og i helt ny drakt. Vi er en helt ny redaksjon i år, og en skulle jo tro at dette i seg selv burde by på store nok utfordringer for oss. Men samtidig var det ikke til å stikke under en stol at det var på tide at bladet fikk seg et estetisk løft, og vi tok oss derfor den friheten å bestille et helt nytt design for LAGs medlemsblad. Resultatet er vi selv svært fornøyde med, og vi håper at du som leser også er det. Innholdsmessig ønsker vi også på litt lengre sikt å gjøre små justeringer. Vi ønsker blant annet å ha et økt fokus på kulturstoff, da det er lett for at slike saker ellers blir nedprioritert eller drukner i de store politikk- og samfunnssakene. Men det ene satsingsområdet utelukker ikke det andre, for i politikk- og samfunnsdebatten kan en ikke overse betydningen av kultur og religion, og omvendt. Det vi er opptatt av er at leserne av LatinAmerika skal sitte igjen med et helhetlig og nyansert bilde av dette fantastiske kontinentet. Et kontinent så kontrastfylt og komplisert at det fortjener et blad som bør ha som mål å gjenspeile dette enorme mangfoldet. I dette nummeret av Latin Amerika skal vi blant annet kikke nærmere på bakgrunnen for, og mulige konsekvenser av, FMLNs presidentvalgseier i El Salvador, skrevet av en av LAGs valgobservatører i landet. Vi skal treffe en litt annerledes regissør som har laget film om hundrevis av uidentifiserte lik i Salvador, Brasil. Vi får også vite hva daglig leder i LAG, Heidi Lundeberg, mener om at Norge har signert den omstridte frihandelsavtalen med Colombia.

INNHOLD

4 6 7

Dødens regissør TEKST MARIT URSIN Den glemte konflikten TEKST THEA BYGJORDET Norsk frihandelsavtale med Colombia - eit demokratisk problem KOMMENTAR HEIDI LUNDEBERG

8 Intervju med René Vázquez Díaz 10. Møte med Zapatistene Escuela Popular Campesina Kab´awil 12 La TEKST JULIE WIIK OG VERONIKA ROKNE

TEKST EBBA BOYE

TEKST INA HENRIETTE IVERSEN TORP

14 16 18 19 19

El Salvador - Venstrevind eller lett sosialdemokratisk bris? KOMMENTAR DAVE WATSON Tanker på slutten av en reise

TEKST ANE EVENSTAD

Sør-Nord-deltakere fra Bolivia til Norge! TEKST JULIA LOGE Papa a la Huancaina TEKST CARINA WENSELL Quiz

Lyst å bidra? SITTER DU INNE MED EN HISTORIE, REPORTASJE ELLER KOMMENTAR OM LATIN-AMERIKA SOM DU GJERNE SKULLE DELT MED ANDRE? HAR DU GODE BILDER? ER DU FLINK TIL Å TEGNE? HAR DU EN LATINAMERIKANSK CD, BOK ELLER FILM DU GJERNE VIL ANBEFALE ANDRE? God lesning! Redaksjonen v/ Hilde Staalesen Lillerøren

LYST Å BIDRA TIL LATIN AMERIKA? VI TRENGER DEG! SEND EN MAIL TIL:

latinamerika@gmail.com

NR 2 – JUNI 2009 – ÅRGANG 14

REDAKSJONEN: HILDE STAALESEN LILLEØREN VERONIKA ROKNE THEODOR HALLAND LINN VICTORIA SIRNES JULIE WIIK BARBRO HANGAARD NESSETH SARA VIKTORIN CARINA WENSELL MARIA CHRISTINA VIBE GRAFISK UTFORMING: MAGNUS HELGESEN

UTGIVER: LATIN-AMERIKAGRUPPENE I NORGE OSTERHAUS GATE 27 0183 OSLO

FORSIDEFOTO: DAVE WATSON BAKSIDEFOTO: VERONIKA ROKNE OG LINN VICTORIA SIRNES

WWW.LATIN-AMERIKAGRUPPENE.NO

OPPLAG: 750 EKSEMPLARER

BRIGADISTENE HAR TIL OG MED SINE EGNE T- SKJORTER

1. MAI FEIRINGEN I OSLO

LAG BERGEN I LOS 1. MAI TOG SOM STARTET PÅ TORGALLMENNINGEN. I ÅR HADDE LAG PAROLENE “STØTT FOLKETS KAMP I BOLIVIA!” OG “LATINAMERIKAGRUPPENE I NORGE: 30 ÅR I SOLIDARITET MED FOLKETS KAMP I LATIN-AMERIKA!”

I BERGEN STARTET DAGEN MED EN SKIKKELIG 1. MAI FROKOST

ZAPATISTGRUPPEN I BERGEN

1. MAI FEIRINGEN I OSLO

1. MAI FEIRINGEN I BERGEN BLE AVSLUTTET MED EN VELLYKKET FEST PÅ LANDMARK MED BÅDE APPELL, ORD FOR DAGEN OG KONSERTER MED BLANT ANNET JENTEBANDET RAZIKA

1. MAI FEIRINGEN I OSLO

LAGs 1. mai feiring i Oslo og Bergen med fokus på folkets kamp i Bolivia LatinAmerika #2 JUNI 2009

TEKST MARIT URSIN

I 2005 MOTTOK DET RETTSMEDISINSKE INSTITUTTET I SALVADOR, NINA RODRIGUES, OVER FEM HUNDRE UIDENTIFISERTE LIK. JOSÉ AGNALDO PITANGA (53) HAR ALLE SAMMEN PÅ FILM.

Dødens regissør DE SJU IDENTIFISERTE En sped silhuett skjærer gjennom det blendende sollyset i døråpningen. Silhuetten tar tre bestemte skritt innover i kjølerommet. Rommet ligner en gammel gymgarderobe. To vegger flislagt og, to vegger med små, nummererte dører. Dørene utgjør et kaotisk puslespill. Noen er lukkede, andre halvåpne, noen skråner mens andre mangler. Varm storbyluft presser temperaturen oppover. Det grelle taklyset forvandler silhuetten til en mann i t-skjorte, jeans og joggesko. Han er bevæpnet med et stort Panasonic filmkamera. Han gjentar;- ”Er likene klare?”

tatoveringer. Kroppene blir lagret på Nina i 15 dager. Så blir de kjørt til den offentlige kirkegården, Quinta dos Lazaros, hvor de begraves i enkle kasser, under hvite nummererte steinkors.

JOSÉ AGNALDO PITANGA FILMER OG HJELPER PÅRØRENDE I DERES SØKEN ETTER SINE KJÆRE

SKREMMENDE STATISTIKK Det er tirsdag ettermiddag. Sola står høyt på himmelen og den brasilianske millionbyen Salvador koker. På ett døgn er det funnet sju uidentifiserte lik spredt rundt i ulike nabolag. Alle er blitt fraktet av det lokale politiet til Instituto Médico Legal Nina Rodrigues i hjertet av byen. På Nina arbeides det for fullt for å obdusere og identifisere de sju døde. ”DØDENS REGISSØR” Jobben til José Agnaldo Pitanga er å filme de uidentifiserte likene, samle materialet i et kartotek, og hjelpe pårørende med å avklare om deres egne finnes blant de mange døde. Agnaldo sitter bak det lille skrivebordet sitt. Han har smale briller og et fredelig ansiktsuttrykk. På høyre side står et skap fullt av fargesprakende fotoalbum og slitte videokassetter. På venstre side ruller bilder av forvridde gutteansikter over en liten TV-skjerm. ”Jeg har kjent innsiden av Nina siden jeg var guttunge”, forteller han. Faren hans jobbet med obduksjoner. Som femåring utforsket Agnaldo instituttet, og som tenåring også de døde pasientene. I tre tiår har han hatt stillingen som kameramann. Agnaldo forklarer Ninas prosedyrer ved funn av navnløse lik. Først sjekkes politiarkivet med meldte savnede. Hvis ingen passer med beskrivelsen, tar rettsmedisinerne fingeravtrykk, røntgen og gipsavstøpninger av tennene. Deretter filmer Agnaldo de avdødes ansikt, arr og

LatinAmerika #2 JUNI 2009

Mellom to permer fører Agnaldo regnskap over de uidentifiserte døde. Nummer, politidistrikt og dato. Han tar fram permen fra 2005 og teller nedover sidene. ”April var en dårlig måned; 45 lik, men bare 16 ble identifisert. August var bedre; Av 34 identitetsløse ble hele 31 identifisert.” Dette året ble det til sammen funnet 505 døde uten id. i Salvador. I 318 tilfeller kom pårørende for å identifisere dem, men fortsatt ligger 187 døde på kirkegården uten navn.

Dødsårsakene er mange, blant annet bilulykker, drukning og drap. Agnaldo tror at de høye dødstallene hovedsakelig skyldes den utbredte kriminaliteten blant unge. ”De fleste likene som kommer inn på denne måten, er unge gutter mellom 15 og 25 år som har kommet på kant med loven”, forklarer han. ”De er tyver, dealere og narkomane. De dreper hverandre eller blir drept av politiet.” I Brasil i 2005 døde 43 847 mennesker under voldelige omstendigheter. Drapstallene har økt med nesten 50 % det siste tiåret, og blant ungdom mellom 15 og 24 år har økningen vært på hele 64,2 %. En undersøkelse som inkluderte 65 land utpekte Brasil til det landet hvor flest unge blir drept med skytevåpen. Dette er et høyere antall enn eksempelvis konfliktfylte Israel. Bare i Salvador ble det i fjor begått 920 overlagte drap tilsvarende 2,5 drap per dag. Over halvparten av ofrene var unge menn i alderen 18 til 29 år. 95 % var mørkhudete. FOR LITE OFFENTLIG STØTTE Gule fliser, blinkende lysrør og dårlig råd preger obduksjonssalene på Nina. Ei rute er knust og air-conditioneren fungerer ikke. Den bitende lukta av

DØDENS REGISSØR: EN KREVENDE JOBB MED STORE PÅKJENNINGER ER HVERDAGEN FOR PITANGA HOS NINA RODRIGUES

FLERE DØDE SOM FØLGE AV EN ØKENDE KRIMINALITET I SALVADOR, BRASIL

desinfiseringsmiddel vinner likevel over de tropevarme vindpustene. Under røntgentavla står ei gammel håndsag og ei organvekt. De sju likene ligger spredt på obduksjonsbenker, traller og i plastikkposer på gulvet. Et team av leger og assistenter sager, studerer, noterer og syr sammen. Overlege Wagner, lederen for teamet, forteller at Nina en gang ble kåret til Latin-Amerikas beste rettmedisinske institutt. Det var før pengene tok slutt. Dr. Wagner går bort til en åpen hjerne og knipser noen bilder. ”Kameraet er det eneste av nyere dato her inne”, men det er hans private, forteller dr. Wagner. Han forsikrer seg om at uttalelsene hans ikke finner veien til brasiliansk media før han fortsetter; ”Politikerne er en gjeng med tyver! Den italienske mafiaen har mye å lære av dem.”

angående kjønn, alder, tidspunkt og politidistrikt til kvinnene i resepsjonen. Dersom personen nettopp er forsvunnet leter kvinnene i listen over lik i kjølerommet på Nina. Er det over femten dager siden, blir de pårørende sendt til Agnaldo og hans filmsekvenser. ”Hver sak er unik. Noen pårørende henvender seg til oss allerede samme dag som liket transporteres hit, mens andre først kommer flere år etter bisettelsen. Noen kommer hit uten tro på å finne sine savnede. Andre har en visshet om å finne sine, men finner ingenting”, sier Agnaldo. ”Bilder av likene passerer på TV-skjermen mens de pårørende venter i angstfylt stillhet. Men det er aldri tvil når de gjenkjenner sin kjære. Reaksjonene er forskjellige. Mange skriker og noen besvimer. Andre kjefter på Herren for den urett de mener Han har gjort.”

Dr. Wagner forklarer at de dårlige forholdene får konsekvenser både for drapsetterforskninger og for pårørende som leter etter savnede.

KREVENDE JOBB

FORTVILTE PÅRØRENDE Vegg i vegg med Agnaldos kontor ligger resepsjonen for pårørende. En kvinne i solbriller og magetopp gråter høylydt, mens en eldre dame forgjeves prøver å trøste henne. En sosialarbeider kommer bort og stryker kvinnen over ryggen. ”Liket obduseres nå. Kom tilbake senere for å se om det virkelig er broren din”, sier hun. Hver dag kommer pårørende for å identifisere sine kjære. De gir informasjon

Likene er ferdig obdusert. Filmjobben kan begynne. Nede i kjelleren står en enøyd mann iført uniform og plasthansker. Han ser mot skikkelsen i døråpningen. ”Dette er den sjette”, sier han og lemper ut en båre fra kjøleskapet. ”Den sjuende er så råtten at det neppe er noe vits i å filme vedkommende.” Da han er ferdig ligger det seks døde menn i bårer på betonggulvet. Agnaldo leser spørrende opp et nummer. Den enøyde mannen går bort til liket av en ung gutt. Han retter på den skitne t-skjorta som ligger på brystet og plasserer pertentlig et par plastsandaler ved hodet. Kjeven er knust. Blikket er glassklart. Både

håndledd og stortær er bundet sammen med hyssing. Agnaldo stiller seg over den unge gutten, legger en nummerlapp på brystet, zoomer inn, og begynner å filme. Agnaldo sitter igjen i kontorstolen sin. Permen ligger åpen og ferdigutfylt med sju uidentifiserte som han har filmet. Han forteller at jobben til tider er slitsom. Det er ikke de makabre skjebnene som plager ham, men den manglende statsstøtten. Drømmen er å bytte ut fotoalbum, videokassetter og TV med digitale bilder, dvd-er og PC. Men de positive sidene veier utvilsomt opp. ”Det å hjelpe familier med å finne sine savnede betyr enormt mye”, understreker Agnaldo. ”Jeg legger mye arbeid i å gi korrekt informasjon, vise de pårørende respekt og behandle dem bra.” Stemmen blir mer alvorlig. ”Vi som jobber her har sett alt. Vi er alltid forberedt på at det verste kan skje, når som helst, hvor som helst, med hvem som helst.” Agnaldo skyver brillene mot neseryggen og fortsetter; ”men jeg er ikke redd døden. Jeg er ikke redd for å dø. Jeg er ikke redd for noe. Jeg setter min lit til Gud og Hans vilje.” Han folder hendene. På veggen over hodet hans henger en korsfestet Jesus med tornekrans og blodige knær. Han ser ned på Agnaldo og permen med de navnløse døde.

LatinAmerika #2 JUNI 2009

TEKST THEA BYGJORDET

DE STIGMATISERTE STUDENTERS KAMP FOR DEMOKRATI OG MENNESKERETTIGHETER I COLOMBIA

Den glemte konflikten Studenter som blir behandlet og merket som terrorister, og som ikke har akademisk frihet, er muligens en av de verste konsekvensene av situasjonen i Colombia i dag. ACEU (Asociación Colombiana de Estudiantes Universitarios) er en av de største organisasjonene som forsvarer studentenes rettigheter. Guillermo Baquero Serrano, leder av ACEU, er i internt eksil. I hans tale i forbindelse med ISFIT (International Student Festival in Trondheim), som er en del av Studentenes Fredspris, skisserer han et bilde av en virkelighet få kan fatte. Han forklarer hvordan regjeringens økte implementering av neoliberal politikk, kan skade det Colombianske samfunn. Konsekvensene av endringene og implementeringen i høyere utdanning, har transformert utdanning fra å være en rettighet til å bli en salgsvare. Derfor er utdanning en vare som er tilgjengelig bare for en liten andel av populasjonen. Neoliberalistisk tankegang reflekteres i privatiseringen av utdanningen, som har blitt så stor at nesten 70 % av utdanningsbehovet er dekket av private institusjoner som svarer til spesielle interesser eller grupper i samfunnet. På den andre siden, er de få institusjonene som reduserer kostnadene for å favne en større gruppe studenter, ofre for lavere akademisk kvalitet. Den konstruerte kunnskapen er i samsvar med de etablerte nødvendighetene i det globale markedet, noe som ikke nødvendigvis reflekterer Colombias eller befolkningens behov. Historien gjentar seg muligens aldri, men det er tydelige paralleller til en utvikling som har karakterisert kontinentet i lang tid. Men hvorfor angriper regjeringen universitetene på en så brutal måte? AKADEMIA PÅ KOLLISJONSKURS Studentene er i dag den sterkeste opposisjonen mot det sittende regimet, og derfor har president Uribe konsentrert sin oppmerksomet rundt både de private og de offentlige universitetene. I praksis har regimet erklært krig mot det colombianske akademiske samfunnet, en gruppe mennesker som burde vært sett på som støttespillere i etableringen av et bedre samfunn. Man fratar derfor universitetene

LatinAmerika #2 JUNI 2009

I Colombia, et land som mange karakteriserer som en ”evig borgerkrig”, har styresmaktene begått en fatal feil. Feilen er å ikke innse at landets skjebne og fremtid er i studentenes hender.

press på regjeringen for å håndtere denne konflikten. Guillermo Baquero Serrano hevder at forsvaret av den offentlige utdanningen i Colombia ikke er annet enn forsvaret av livet, håpet, friheten til å drømme, friheten til å protestere og ytringsfriheten i det akademiske samfunnet i Colombia. Derfor blir solidaritet et enda kraftigere våpen, når studenter i Norge innser at denne konflikten kun er én av mange på global basis. ACEU vant Studentenes Fredspris i 2005, og i 2009 ble de forent med tidligere vinnere av den samme prisen. Ved å etablere nettverk og danne en plattform kan man stå sterkere på den internasjonale scenen. DET ER VIKTIG Å IKKE GLEMME

og studentene fundamentale rettigheter, nemlig det å kunne være et kunnskapsnav, hvor fri debatt og kritisk tankegang skal eksistere. Siden akedemia muligens er på kollisjonskurs med regjeringen, har man nå fra regjeringens hold understreket at debatten på universitetene og protestene, er tegn på sosial uro og at studentene er potensielle terrorister. Studentorganisajonene (ACEU m. fl) blir derfor ansett som plattformer for rekruttering av opprørsgrupper, en mistolking som muligens er en konsekvens av et styre som har staket ut en helt feil kurs. Strategien til regjeringen har vært å stigmatisere studentene som terrorister, og videre ødelegge de eksisterende nettverkene. Grunnet stigmatiseringen har studentene blitt ofre for utallige brudd på menneskerettighetene. Blant disse er eksil (15), trussler (120), personskade (174), overvåking (28), arrest (204), anklager (11), tortur (10) og drap (14). I følge Serrano, nådde krisen en topp i oktober 2006, da seks studenter ble drept. De ofret sitt liv, fordi de så nødvendigheten av å skape et nytt og bedre samfunn gjennom universitetene. I tillegg har situasjonen forverret seg grunnet valget og et større

I tillegg har ACEU et magasin, La Mochila, som er et av de få yttringsmulighetene som studentene har. I La Mochila skriver Diego Marín, som for tiden er politisk flykting og lever i eksil i Norge, om hvordan Studentenes fredspris kan føre til et postitivt resultat i forhold til det internasjonale samfunnet, og om oppmerksomheten rundt konflikten. Dette er ikke bare en mulighet som garanterer at det internasjonale samfunn følger videre med på situasjonen i Colombia. Dette er også en mulighet for ACEU til å støtte kampen andre studenter fører i andre deler av verden og dra nytte av deres erfaringer. Det handler om å være i kontakt, formidle informasjonen og i tillegg belyse situasjonen i Colombia. Dette er et arbeid som går fra student til student, i solidaritet. Nå har det internasjonale samfunnet fått et innblikk i situasjonen, men dette er ikke nok. Man må kunne opprettholde kontakten med studentene i Colombia, fra student til student, slik Studentenes Fredspris forsøker å gjøre. I Diego Maríns kjente retorikk er det én faktor som er meget sentral, meget enkel og meget vanskelig: Man må “keep in touch”. Dette gjelder ikke bare for de tidligere vinnerne av Studentenes Fredspris, men også for studenter, mennesker engasjert i en bedre og mer rettferdig verden, og ikke minst retten til akademisk frihet. Det er viktig å ikke glemme.

KOMMENTAR HEIDI LUNDEBERG

Norsk frihandelsavtale med Colombia - eit demokratisk problem NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET SI FRIHANDELSAVTALE MED COLOMBIA MANGLAR STØTTE I DEN NORSKE BEFOLKNINGA, OG AVTALEN REISER FØLGJANDE EIN DEBATT OM DEMOKRATI, SKRIV DAGLEG LEIAR I LAG, HEIDI LUNDEBERG. 24. november 2008 signerte Noreg ei omfattande frihandelsavtale med Colombia. Nærare sagt signerte det norske Næringsog handelsdepartementet (NHD) avtale med det colombianske departementet for turisme og handel. For debatten om saka dei siste månadane viser at denne avtala ikkje har brei støtte. NHD har lagt opp til ei avtale på Noreg sine vegne som store delar av Noreg er imot. Frihandelsavtala reiser ein debatt om demokrati; kva makt eit enkelt departement har og korleis norsk politikk pregast av manglande samsvar. Makt er relativt; i dette tilfellet sit NHD på makta medan våre folkevalde på Stortinget er overlatne med skinnmakt. Standard prosedyre for bilaterale og regionale frihandelsavtaler er at NHD framforhandlar og signerar avtaler som Stortinget må sei ja eller nei til. Eit fåtal av avtalene baserar seg på konsekvensutgreiingar, og offentleg høyring er etter NHD si meining uhøyrt1 . Det vil sei at aktørar som påverkast av avtalene ikkje får si stemme høyrt. I regi av NHD er det utelukkande handelsøkonomiske parameter som ligg til grunn for forhandlingane, til tross for at avtalene får både sosiale og økologiske konsekvensar.

og ”sikre at viktige prinsipp i tilknyting til slike forhandlingar tas opp til drøfting i folkevalte organ før forhandlingar fullføres”3. Det kan diskuterast kor vidt regjeringa har fylgt opp dei gode intensjonane i erklæringa si, men det er ingen tvil om at forhandlingane i WTO har vore prega av større openheit enn forhandlingane rundt dei bilaterale og regionale avtalene. Med offentleg debatt rundt desse forhandlingane har ein oppnådd eit vist samsvar mellom norske handelspolitiske og utviklingspolitiske posisjonar. At den raud-grøne regjeringa trekte norske krav til liberalisering av vassektoren er eit døme på det.

Sjølv dei mykje kritiserte prosedyrane rundt Verdas handelsorganisasjon (WTO) er langt meir demokratiske enn prosessen rundt dei bilaterale og regionale avtalene. Sivilsamfunns organisasjonar blir i fleire land tekne med i forhandlingsdelegasjonar, informasjonsflyten er relativt god samanlikna med dei bilaterale avtalene, og ulike regjeringar arrangerar opne møte for å orientere om forhandlingane og høyre sivilsamfunnsorganisasjonane sine innspel. Ifølgje regjeringserklæringa Soria Moria (2005-09) er det også regjeringa sitt mål at ”forhandlingane i størst mulig grad skal føres med åpenhet og innsyn for offentligheita”2 . Vidare kan me i erklæringa lese at regjeringa vil ”trekke Stortinget sterkare inn i prosessen under utarbeidinga av viktige posisjonspapirer i forkant av forhandlingar med andre statar og internasjonale organisasjonar”

Manglande samsvar med norsk utviklingspolitikk ser imidlertid ut til å prege dei bilaterale og regionale avtalene. Colombia er ein av dei største mottakarane av norsk bistand i Latin-Amerika. Ein stor del av bistanden går til prosjekt retta mot flyktningproblematikken i landet. Om lag ein fjerdedel av den colombianske befolkninga er interne flyktningar4, Colombia er nest etter Sudan det landet i verda med mest interne flyktningar. Konflikten som ligg til grunn for den massive flyktningstraumen er kompleks, men ein av hovudårsakene til at folk blir drivne på flukt er etablering av plantasjar og såkalla megaprosjekt5 . Megaprosjekt refererar til næringsverksemd som damanlegg og gruvedrift. Selskapa som etablerar seg nyttar seg av paramilitære grupper for å drive lokalbefolkninga bort. Dei rurale områda som er arena for desse overgrepa er i stor grad busett av marginaliserte grupper som afrocolombianarar og urfolk. Frihandelsavtala mellom Noreg og Colombia legg opp til vidareutvikling av råvareeksport og etableringsrett for transnasjonale selskap6 – noko som betyr fleire plantasjar og megaprosjekt. Den norske regjering gjev altså bistand til organisasjonar som arbeider med flyktningane sine rettar samstundes som dei bidrar til vidareutvikling av den næringsutviklinga som driv colombianarar på flukt. Dette er eit av fleire døme på korleis avtala står i strid med norsk utviklingspolitikk. Som Juana Camacha frå

1: Brev til Handelskampanjen frå Nærings- og handelsdepartementet 21.10.08 2: Regjeringserklæringa Soria Moria 2005:12 3: Regjeringserklæringa Soria Moria 2005: 29 4: www.flyktninghjelpen.

no/?aid=9066991&curdid=9069037 08.05.09 5: Flyktningehjelpen På Flukt Tema Colombia 2009. 6: www.efta.int 08.05.09 7: Intervju med Juana Camacha, Censat – Friends of the Earth Colombia 14.10.09

CENSAT, Friends of the Earth Colombia, seier det ”Dei gjev med den eine handa og tek med den andre”7. Avtala er altså kritikkverdig både i forhold til innhald og prosess, men det er ingen grunn til å fortvile. Gjennom nettverksorganisasjonen Handelskampanjen har LAG bidrege til å skape debatt om avtala. Rapporten “Frihet for hvem”, har skapt stort engasjement blant norske organisasjonar og forbund og aldri før har ei bilateral frihandelsavtale møtt så stor motstand. Forbund har sendt brev til statsministeren med krav om at avtala må kastast, titals organisasjonar gjekk saman om ei fråsegn publisert i Klassekampen og kravde offentleg høyring, og beskjedar frå dei colombianske sivilsamfunnsorganisasjonane er overlevert til NHD. Mobiliseringa har gitt resultat; stortingsbehandling av avtala er utsett til hausten. Utsetjinga gjev oss rom til å krevje høyring og konsekvensutgreiing. Skal me klare det, må du bli med! Heidi Lundeberg er dagleg leiar i Latin-Amerikagruppene i Norge og forfattar av rapporten Frihet for hvem? Frihandelsavtalen mellom Noreg og Colombia. Rapporten er basera på intervju med colombianske sivilsamfunnsorganisasjonar og diskuterar den udemokratiske prosessen rundt avtala, så vel som effekten avtala har på utvikling i Colombia. Rapporten kan lastast ned på LAG sine nettsider www.latin-amerikagruppene.no

FAKTA

Dette er saka: - Noreg har gjennom EFTA skrive under på ei frihandelsavtale med Colombia. - Colombia vert rekna som eit av de fire verste landa i verda når det gjeld brot på faglege rettar. Bare i fjor ble nærare 100 fagorganiserte drepne. - Avtalen har møtt kritikk i norsk fagbevegelse. - Handels- og næringsdepartementet har etter massive protestar utsett stortingsbehandlinga.

LatinAmerika #2 JUNI 2009

TEKST JULIE WIIK OG VERONIKA ROKNE FOTO WWW.VAZQUEZDIAZ.COM

INTERVJU MED

René Vázquez Díaz Hvor på Cuba er du fra? Caibarien, ved Santa Clara (midt på øyen, østkysten). Når dro du fra Cuba? I 1972, da jeg var 19 år (til Polen). Hvorfor dro du fra Cuba? For å studere. Jeg var en briljant student, og fikk et stipend av staten for å dra til Polen å bli skipsbyggeringeniør. Men da jeg oppdaget at de ville lære meg å bygge en knapp meter av en gigantisk skipsmotor, fant jeg ut at dette ikke var noe for meg, og jeg dro til Sverige for å bli forfatter. Jeg kom altså til Malmö julaften 1974, og har bodd der siden. Har du vært på Cuba etter dette? Jeg har vært mye på Cuba. Nå drar jeg så ofte jeg kan, ca. to ganger i året, men de første 10 årene fikk jeg ikke dra tilbake. Den kubanske staten straffet meg fordi jeg ikke fullførte studiene mine, og jeg dro tilbake til Cuba som skipsbygger. Jeg hadde ikke kunnet skrive bøkene mine om jeg ikke hadde vært ofte på Cuba. Det er der sjelen min er. Vil du si at Cuba har forandret seg siden du dro derfra? Det har hendt mye siden den gang. Fidel er borte, Bush er borte. For første gang på 50 år er kubanerne sikre på at USA ikke kommer til å invadere øyen. Fidel kjempet mot blokkaden, men glemte Cubas indre problemer. Raúl forstår at kubanerne ønsker mer velstand, og fører en politikk som jobber med både indre og ytre problemer. Raúl har tatt over som president, men Fidel er fremdeles sjef for revolusjonen. Hvordan tror du maktfordelingen er mellom disse? Har Raúl frie tøyler?

LatinAmerika #2 JUNI 2009

FORFATTEREN RENÉ VÁZQUEZ DÍAZ BESØKTE I VÅR STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN FOR Å DISKUTERE CUBAS FREMTID.

I begynnelsen av februar kom den svenske forfatteren og eksilkubaneren René Vázquez Díaz til Bergen på invitasjon fra Samfunnslogen. Foredraget hans om den kubanske revolusjonen og dagens Cuba var svært populært, og det var ikke sitteplass til alle tilskuerne. LatinAmerika intervjuet forfatteren om endringsprosesser på Cuba.

Det handler ikke om Raúls frie tøyler. Det handler om prosesser. Castro-brødrene har mye is i magen. Ingen forandringer skjer uten at de er nøye gjennomtenkt. Grunnen til at forandringer nå skjer på Cuba har mer å gjøre med at Bush har gått av, og at Chavez tatt over i Venezuela, enn at Fidel har gitt makten over til broren. Dessuten styrer ikke Raúl alene. Han styrer sammen med en gruppe menn og kvinner i 40-50-årene. Kubanerne har veldig svart humor, og man pleier å si at Fidel ligger i en likkiste. Der har han TV-skjermer med BBC, CNN og liknende, samt tilgang på radio. Han ligger der å skriver notater. Av og til åpner han en luke, stikker ut et dokument og sier ”publiser dette!”. Motsatt kommer Raúl tidvis til likkisten, åpner luken og spør ”Fidel, hva mener du om dette her?” ”Neinei” svarer Fidel. ”Okay” sier Raúl, ”skulle bare sjekke.” Det har versert flere rykter om at Raúl skal åpne for at kubanerne kan dra ut av landet én måned i året på ferie, og med dette fjerne det såkalte ”carta blanca”. Tror du dette er sannsynlig? Dette er det farligste Cuba kan gjøre. Man vil risikere hjerneflukt. Jeg tviler ikke på at Carta Blanca vil fjernes, men dette kan ikke skje før man har tenkt nøye gjennom det og lagd en plan. Ingenting skjer tilfeldig og hastig på Cuba. Raúl vil tillate private interesser på Cuba. Vil kubanerne dette, eller har de fremdeles tro på revolusjonen og visjonene til Fidel og Che? Raúls tanker om hvordan revolusjonen skal utvikles er ikke så annerledes fra Fidels. Det er to hovedprinsipper: Cubas selvstendighet skal ikke risikeres, og de økonomiske forskjellene skal ikke øke, men minske. Allerede i dag ser man at på grunn av økonomiske behov, blir turister prioritert ovenfor kubanere (f.eks. ved at turister slipper først i køen). Tror du disse tendensene vil forsterkes dersom blokaden oppheves, og man får et mer markedsorientert Cuba? Først vil jeg si at det ikke er rett at turister prioriteres. Turismen er et middel for å få hard valuta inn til landet, og for å trekke turister, må de behandles som i Mexico eller et hvilket som helst annet land. De skal ha tilgang på god mat og drikke. Kubanernes problemer er nettopp kubanernes problemer. Turistene skal ikke trenge å bry seg med problemer som ikke er deres. Det er viktig å behandle turistene godt slik at de kommer tilbake. Hard valuta er viktig for å kunne drive sykehus, skoler o.l. Cuba får ikke gjøre

FORFATTEREN RENÉ VÁZQUEZ DÍAZ BESØKTE I VÅR STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN FOR Å DISKUTERE CUBAS FREMTID.

transaksjoner i amerikanske dollar, og må derfor handle med euro. Disse må de jo få fra et sted, og det er nettopp turistene som gir denne tilgangen. Dessuten, om turister prioriteres, så skjer dette bare i de store byene der de fleste turistene er, rundt all- inclusive hotellene o.l. Det er ikke dette som er Cuba. Cuba er på landsbygden: Her er det ingen som føler seg tråkket på av turister, og de er glade for pengene som kommer inn i landet. Cuba har i dag to myntenheter; Pesos Convertibles (CUC) som har en kurs omtrent lik USD, og Pesos Cubanos (CUP) som er cirka fire ganger mindre verdt enn førstnevnte. Tror du dette systemet kommer til å videreføres? Et land kan ikke ha to myntenheter, det sier seg selv. Men man kan ikke forandre dette før man er klar for det. Disse to myntenhetene er en overgangsfase, et middel for å overleve. Mener du Cubas problemer ligger i blokaden eller styresettet? Både og. Alt løses ikke med opphevelsen av blokaden, men statskassen vil få mer penger og ting vil bli billigere, skolen vil bli bedre som man får mer medisiner osv. At blokaden oppheves er derfor et viktig og nødvendig skritt, men det løser ikke alt over natten. Etter din mening, vil et mer åpent og markedsorientert Cuba forverre eller forbedre landet? Jeg tror ikke rå kapitalisme kan gjeninnføres på Cuba. Det er det ingen som vil. Kubanerne tror på en blandet økonomi. Små praktiske problem, absurde lover (som at man ikke får selge huset eller bilen sin) må endres. Vi selger jo husene våre nå også, eller bytter dem, men betaler mellomlegg, så i praksis selger vi jo. Cuba vil nok forbli kommunistisk, men med innslag av en blandet økonomi.

Noe liknende Kina i dag? Du kan ikke sammenlikne Kina med Cuba. Cuba har lite naturressurser, men stor menneskelig kapital. Kubanerne er høyt utdannede. Når lønningene øker, og det blir mer attraktivt å jobbe, vil produktiviteten øke. Kina har helt andre forutsetninger. Risikerer man at Cuba forandres, og blir lite annet enn en turist-øy? Det kan bli det. Men Cuba vil aldri slippe internasjonale selskaper og hotellkjeder inn i landet uten vilkår. Vi har våre lover, og vil de etablere seg på Cuba må de akseptere at staten tar 60 % av fortjenesten. Slik vil Cuba bli mye rikere, og det er dette USA frykter; at innbyggerne i et sosialistisk land skal spise samme maten og gå med samme klærne som USAs egne innbyggere. Til slutt, hva mener du om Obamas Cuba-politikk? Nei, den er en gåte. Han kan ikke oppheve blokaden. Helms- Burton-loven er det bare kongressen som kan oppheve. Etter de tre orkanene som rammet Cuba, høsten 2008, ville daværende presidentkandidat og senator Barack Obama oppheve blokaden i tre måneder, slik at Cuba kunne få tilgang på mat, medisiner, og hustak. Da mener jeg han, rent moralsk, må gå inn for å oppheve den permanent. Cuba kommer til å oppleve nye orkaner som nye kriser. Forresten var skadene i fjor på fem millioner amerikanske dollar. Bush tilbød latterlige USD 100 000 - på betingelse av at amerikanske eksperter skulle inspisere Cuba og finne ut om det virkelig var nødvendig å gi 100 000. Det bør også nevnes at i 2008 gav Bush rundt 45 millioner USD til eksilkubanere som kom med kritikk mot Cuba. Jeg kunne tjent meg rik på å skrive det USA vil høre, men jeg er ærlig og skriver det jeg mener, både ros og kritikk.

Til minne om Milla Johanne Stavrum (1945-2009) Det er med sorg og beklagelse at Kvinneutvalget i LAG sist uke mottok budskapet om at vår kjære Milla, økonomiansvarlig og styremedlem i Kvinneutvalget, ikke lenger er blant oss. Milla ble utsatt for en ulykke og døde søndag 26.april. Milla har i mange år vært et aktivt medlem av Kvinneutvalget i LAG, og har de to siste årene vært del av Kvinneutvalgets styre som økonomiansvarlig. Milla vil bli husket for engasjementet sitt for kvinners kamp i Latin-Amerika, og bidrag til Kvinneutvalgets arbeid både her hjemme og sammen kvinnene i Guatemala. Med et skarpt øye, erfaring og bakgrunn i økonomi var hun en uvurderlig del av gruppen, og hun beriket oss med innspillene sine. Milla var en forener og en glad person, samtidig som hun kunne si i fra i diskusjoner og på den måten utfordre oss. Milla åpnet dørene til hjemmet sitt både for oss i Kvinneutvalget og for kvinner fra Guatemala som har besøkt Norge. Vi vil huske omtanken og gjestfriheten, og gode stunder i hjemmet hennes på Malmøya. Milla gjorde også en stor innsats for bokprosjektet Fredsveverskene, et bokprosjekt om kvinners rolle i Guatemala. Nylig tok Milla initiativ til å få oversatt boka til norsk. Vi vil videreføre arbeidet hennes så godt vi kan. Milla forlot oss alt for tidlig. Hun etterlater et tomt rom hos oss i Kvinneutvalget. Varme tanker går til Milla sin familie.

FAKTA

René Vázquez Díaz er en svensk-cubansk forfatter, journalist og oversetter. Han jobber for tiden med bokprosjektet Contextos para una Cuba post Fidel (Kontekster for et post-Fidel Cuba). I 2007 vant han den prestisjetunge Juan Rulfoprisen for kortromanen ”Välkommen till Miami, doktor Leal” som omhandler det cubanske eksilmiljøet i Miami.

I GUATEMALA: F.V.: MARTA TRZCINSKA FRA JURK (JURIDISK RÅDGIVNING FOR KVINNER), CECILIE HIRSCH OG MILLA STAVRUM, BEGGE FRA KVINNEUTVALGET I LAG.

LatinAmerika #2 JUNI 2009

KOMMENTAR DAVE WATSON

El Salvador Venstrevind eller lett sosialdemokratisk bris? DAVE WATSON VAR EN AV LATIN-AMERIKAGRUPPENES

VALGOBSERVATØRER UNDER PRESIDENTVALGET I EL SALVADOR, 15. MARS I ÅR. ”Disse helvetes bøndene! Hvordan i all verden kan de være så dumme og stemme for ARENA?!”, brøler en tidligere geriljakommandant. En deprimerende stillhet senker seg over gruppen. En annen mannlig eksgeriljasoldat mumler noe om at det beste nå kanskje er å stikke til fjells, og graver frem geværet sitt på nytt. Men så reiser en ung kvinne seg opp og konfronterer sin tidligere kommandant: ”Burde vi ikke heller spørre oss selv hva det er vi har gjort feil, hvorfor vi ikke har klart å formidle budskapet vårt?” Året var 1994, stedet var det tidligere kjerneområdet til FMLN- geriljaen, Chalatenango, landet er El Salvador. Det var gått to år siden fredsavtalen, som gjorde slutt på en 12 år lang blodig borgerkrig, og det var første gang på 60 år at man hadde en forholdsvis demokratisk valgprosess. Resultatet var en stor skuffelse. I det som ble betegnet som ”århundrets valg”, fikk det revolusjonære venstrepartiet FMLN bare 21 av 84 stortingsrepresentanter, 15 ganske ubetydelige kommuner av i alt 262, og tapte presidentvalget i andre omgang med stor margin. Forventningene var høye blant FMLNs tilhengere, og nederlaget var nokså ufattelig. Hvordan kunne et så brutalt og menneskerettighetsbrytende regime fremdeles sitte med makten? Dette spørsmålet måtte stilles flere ganger de kommende årene. For det høyreekstreme partiet ARENA skulle klare å beholde makten i ytterligere 15 år. EL CAMBIO VIENE! - ENDRINGEN KOMMER! Seieren ved presidentvalget 15. mars i år derimot, tyder på at synet til den kvinnelige eksgeriljaen syn, heldigvis, holdt fram i partiet. FMLN klarte omsider å vinne støtte for sitt budskap og overvinner redselen i folket. Men veien dit har ikke vært lett.

10.

LatinAmerika #2 JUNI 2009

Det knitrer plutselig i walkietalkien som henger på en grein i bakgården. En liten gruppe eksgeriljasoldater samler seg forventningsfullt rundt apparatet. Fra forskjellige steder rundt om i landet, blir opptellingen av stemmene rapportert med jevne mellomrom. En fjern, utydelig stemme formidler enda et nederlag for deres nydannede parti FMLN.

Seieren kan skyldes flere faktorer: En langsiktig folkelig organisering og oppbygging av støtte fra grasroten, misnøye med det regjerende ARENA-paritets mislykkete neoliberale økonomiske politikk, påvirkning fra en økende venstredreining ellers på kontinentet og ikke minst, partiets valg av en populær og respektert presidentkandidat. Grasrotorganisering, som begynte allerede før borgerkrigen på 70-tallet, har gitt FMLN en solid støtte i omtrent en tredjedel av befolkningen. Dette er folk som mer eller mindre identifiserer seg med FMLNs historiske, revolusjonære og sosialistiske ideologi. Men kjernevelgerne til FMLN har alene aldri vært store nok til å vinne et presidentvalg. Det var behov for å appellere til et større publikum, og tone ned på de mer radikale delene av partiets politiske målsetninger. FRA ANTIKOMMUNISME TIL TERRORPROPAGANDA Høyrepartiet ARENA har lenge hatt en relativt solid støtte i befolkningen, men denne støtten har vært basert på en ekstrem, nasjonalistisk antikommunisme som sitter dypt i den salvadoranske befolkningen. Dette henger sammen med den nesten totale kontrollen høyresiden hadde over informasjonsformidlingen under borgerkrigen, og den psykologiske krigføringen som fant sted i store deler av landet under regjeringen og militærets kontroll den gang. ”Winning the hearts and minds of the people” var en viktig komponent i en USA-styrt ”lav intensitetskrigføring”. Problemet for ARENA nå er at en ny generasjon har oppstått, en generasjon som ikke er like åpen for slik utdatert og anakronistisk manipulering. I og med at den antikommunistiske strategien etter hvert har mistet sin virkning, har høyresiden blitt nødt til å finne nye former for skremselspropaganda. Den nye strategien har vært å knytte FMLN opp til Hugo Chávez, FARCgeriljaen i Colombia og til og med Al-Qaida og andre internasjonale terrornettverk. Med en blanding av disse nye skremselstaktikkene, trusler fra amerikanske kongressmedlemmer om massedeportasjoner av salvadoranere og kutt i økonomiske støtte, klarte ARENA å hale inn på FMLNs store ledelse i siste innspurten til presidentvalget. Men etter 20 år med ARENA sine neoliberale politikk, viste det seg likevel at folket i El Salvador nå var klare for endringer.

DEN LANGE VEIEN TIL MAKTEN FMLN var en sammenslåing av fem forskjellige politiske, militære organisasjoner som kom sammen høsten 1980, men som beholdt sine separate identiteter og organisasjonsstrukturer helt frem til 1995, tre år etter fredsavtalen og omdanningen til et lovlig politisk parti. Ved borgerkrigens slutt i 1992, hadde de to største organisasjonene FPL og ERP, tatt to helt forskjellige ideologiske retninger. FPL ville forsette den revolusjonære sosialistiske politikken til FMLN, mens ERP valgte en ortodoks sosialdemokratisk politikk. Med oppløsningen av de europeiske kommunistsregimene og Sovjet, hadde flere tidligere revolusjonære blitt overbevist om sosialismens død, og kjøpt tesen til Francis Fukuyama om ”the end of history”. For dem var et forsøk på å komme til makten med en moderat reformpolitikk, som kunne minske de verste effektene av den hegemoniske, neoliberale omstruktureringspolitikken, det eneste som nyttet. Den endelige splittelsen lot ikke vente på seg. Allerede ved konstitueringen av den nye lovgivende forsamling etter valget i 1994, samarbeidet ERP og RN med ARENA for å sikre seg nøkkelposisjoner i flere komiteer. Dette førte til at de ble suspendert fra FMLN og de dannet deretter et eget sosialdemokratisk parti, Partido Democrata (PD). Etter samarbeid med ARENA og støtte til deres neoliberale politikk, forsvant PD ganske raskt fra det politiske kartet. De mistet deretter store deler av sine medlemmer til det mer sosialistiske FMLN. Sammenslåingen til et enhetlig politisk parti i 1995, var et forsøk på å hindre disse hyppige og ødeleggende splittelsene. Men de ideologiske motsetningene ble videreført inn i det nylig omdannete partiet, og viste seg å gå på tvers av de gamle partilinjene. To hovedretninger kjempet om kontrollen av partiet, Corriente Revolucionario y Socialista (den Revolusjonære, Sosialistiske strømning) og los Renovadores (Bevegelse for Fornyelse). Den mest ødeleggende splittelsen skjedde i forbindelse med presidentvalget i 1999. Generalsekretæren i FMLN, Facundo Guardado, som tilhørte Renovadoresfraksjonen, presset fram seg selv som presidentkandidat, trosset partiets politiske plattform og gikk til valg på en markert sosialdemokratisk plattform. Den dårlige

oppslutningen FMLN fikk under valget, skyldtes mye det faktum at mange av FMLN sine grasrotaktivister nektet å støtte aktivt opp om valgkampen til Guardado. Da han ble ekskludert i 2002 tok han med seg den sosialdemokratiske fraksjonen og dannet enda et nytt parti - Partido Movimiento Renovador. Den alle siste splittelsen, et år etter presidentvalget i 2004, førte til dannelsen av enda et sosialdemokratisk parti, Frente Democratico Revolucionario (FDR), med flere prominente tidligere FMLN-medlemmer. Under presidentvalget i mars i år befant El Salvador seg i en noe pussige situasjon med to sosialdemokratiske partier. Den ene, CD, som støttet FMLN, og den andre, FDR, som støttet ARENA. ET SCHIZOFRENT PARTI? Valgseieren til FMLN er trolig en historisk begivenhet. Etter 50 år med militærdiktatur, 12 års blodig borgerkrig og 20 år med rå neoliberal politikk, er det liten tvil om dette. Men spenningen innad i FMLN, har ikke forsvunnet med valgseieren. Den påtroppende presidenten, Mauricio Funes, er en moderat sosialdemokrat og har omkranset seg med sosialdemokratiske rådgivere, flere som har vært i opposisjon til FMLN i mange år. Han har distansert seg fra både FMLN sitt historiske sosialistiske prosjekt, og de mer radikale sosialistiske regimene i Venezuela, Bolivia og Ecuador. Ved å inngå avtaler med sosialdemokrater utenfor FMLN, forpliktet seg til å følge markedsøkonomiske prinsipper, respektere eiendomsrett og ikke trekke El Salvador ut av frihandelsavtalen CAFTA, har Funes satt munnkurv på FMLNs talspersoner. En bekymringsfull utvikling var tema under den nyvalgte presidentens første utenlandsbesøk etter valgseieren, til President Lula i Brasil. FMLN sin økonomiske talsmann, Gerson Martinez, svarte i et intervju at den nye regjeringen ville undersøke muligheten for å utsette og reforhandle tilbakebetaling av gjeld for å gi ekstra spillerom for finansieringen av de sosiale prosjektene som ble lovet under valgkampen. Funes reagerte med å sette inn helsides annonser i riksavisene hvor han fratok Martinez retten til å uttale seg på vegne av den nye regjeringen og presiserte at han ikke hadde noen intensjoner om å reforhandle tilbakebetaling av gjeld. Det er selvfølgelig alt for tidlig å vite hvilken retning den nye regjeringen kommer til å

ta, innsettelsen er ikke før 1. juni. Det kan i verste fall bli til en ”democracia captada”, som ikke rokker med ”status quo” eller den urettferdige fordelingen av landets ressurser, men som bare introduserer noen økonomiske og sosiale reformer som lindrer de verste ulikhetene. I tillegg har ikke Funes flertall i den lovgivende forsamling, og den kommende presidenten vil derfor måtte inngå en del uspiselige kompromisser med opposisjonen mens han samtidig legger strenge tøyler på sine egne partifolk. En slik utvikling vil utvilsomt skape enorm misnøye blant FMLNs grasrot. Det har vært en lang og smertefull vei til denne seieren. Historisk som den er, vil tiden vise om den lange veien ikke vil føre til annet enn sosialdemokratisk middelmådighet eller om en reell og revolusjonær endringsprosess er i emning.

FAKTA

FMLN: • Står for Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional. • Politisk/militær organisasjon som ble dannet i oktober 1980 av fem forskjellige organisasjoner: - FPL- Fuerzas populares de Liberación “Farabundo Marti” - ERP- Ejército Revolucionario del Pueblo - PCS- Partido Comunista de El Salvador - RN- Resistencia Nacional - PRTC- Partido Revolucionario de los Trabajadores Centroamericanos • Ble omdannet til et lovlig politisk parti etter fredsavtalen i 1992.

FAKTA

El Salvador: • Republikk med 7 millioner innbyggere som grenser til Guatemala og Honduras • Spansk koloni frem til 1821 • En tolv år gammel borgerkrig mellom regjeringshæren og opprørere ble avsluttet med en fredsavtale i 1992. • 15. mars i år vant det venstreorienterte partiet FMLN for første gang presidentvalget. Mauricio Funes vant med 51 % av stemmene og overtar etter Antonio Saca 1.juni 2009.

LatinAmerika #2 JUNI 2009

11.

TEKST OG FOTO ANE EVENSTAD

ANE EVENSTAD ER TIDLIGERE SOLIDARITETSBRIGADIST OG VAR EN AV LATIN-AMERIKAGRUPPENES VALGOBSERVATØRER I EL SAVADOR I MARS I ÅR. HER DELER HUN SINE TANKER FRA SIN FORELØPIG SISTE REISE I MELLOM-AMERIKA.

Tanker på slutten av en reise På et hostell i El Salvadors naboland Guatemala, blant hengekøyer, backpackere og høy musikk, prøver jeg å samle tankene mine etter reisen.

HÅPET OM AT EL SALVADORS POLITIKK SKAL TA EN MER SOSIALISTISK RETNING BLE TENT 15. MARS I ÅR DA FMLN OG FUNES VANT PRESIDENTVALGET.

12.

LatinAmerika #2 JUNI 2009

Da jeg var på LAGs solidaritetsbrigade i 2004 bodde jeg i en familie i regionen San Pedro Perulapan i El Salvador. I forbindelse med arbeidet som valgobservatør, samt planleggingen av neste års brigade til El Slavador, har jeg hatt muligheten til å besøke den samme familien igjen. Å føle på kroppen hvordan det er å leve et liv der hver dag er en kamp for å få mat på bordet og for å leve et verdig liv, er en opplevelse som på mange måter burde være obligatorisk for alle nordmenn. Jeg merker at jeg burde dra dit minst én gang i året for å bli minnet på hva som er viktig her i livet. Det er fem år siden siste jeg var her, og med litt bedre spanskkunnskaper og mer livserfaring innabords, har også opplevelsene mine fra 2004 blitt enda sterkere og blitt satt mer i perspektiv. Å være i El Salvador under valget er en så stor historisk begivenhet, at bare det å ha vært til stede her akkurat nå har vært magisk. Å i tillegg ha tilbragt disse spesielle valgdagene sammen med en familie som har kjempet hele livet sitt for FMLNs seier og de fattiges rettigheter, er helt ubeskrivelig. På min siste dag på landsbygda ble det arrangert en tilstelning til ære for martyrene som døde under krigen. Under banneren ”prohibido olvidar” (forbudt å glemme) opptrådte et par band og det ble holdt noen vitnesbyrd fra krigen, mens det på storskjerm ble vist sitater fra Monsenor Romero og bilder av de som ble drept i området i krigen. Bestemoren i vertsfamilien min i landsbygda var en av dem som ble ropt opp og fikk utdelt et bilde av en av de avdøde. Mannen hennes ble drept under krigen da hun bare var 34 år, hadde fem barn og bodde fattig i et hus langt opp i skogen. Hun er en av de personene jeg har fått best kontakt med på denne turen, og noe av det siste hun sa til meg før jeg dro var ”Bare Gud kan beskytte deg, Ane. Husk det, bare Gud”. Med tanke på hennes historie, ble ordene hennes utrolig sterke. Tenk å skulle fortsette livet med ansvaret alene for fem

barn, når landet er i krig og du ikke eier nåla i veggen. Valget i seg selv var en utrolig rørende opplevelse. Det slo meg ofte at politikk dessverre veldig ofte ikke handler om virkeligheten. Det er bare tanker og ideer, først og fremst tenkt av den vestlige delen av verden. Ideer som splitter folk, og som stort sett handler om et fåtall mennesker som kjemper om makta.

…hver dag er en kamp for å få mat på bordet og for å leve et verdig liv På valgdagen satt fattige mennesker med partifargene sine, smilte og lo og snakket sammen hele dagen. Mennesker som hver dag kjemper for å overleve. Da kommer en også på hvor utrolig viktig politikk og demokrati er! Hvor viktig det er at mennesker får lov til å være med på å bestemme sin egen hverdag og har retten til å reise seg og stemme for en anderledes verden. Spesielt i et land med El Salvadors historie blir politikk, ønsket om endring av strukturene som holder fattige mennesker nede og som tar fra mennesker grunnleggende rettigheter og prioriterer dem som er sterke i utgangspunktet, utrolig levende! En av de tingene som ble repetert om og om igjen under minnestunden var at 15. mars 2009 ble drømmene til våre martyrer oppfylt, de døde for denne dagen. Jeg får gåsehud av tanken: At en gerilja bestemmer seg for å legge ned våpnene for å oppnå makten på demokratisk vis, og etter mange års kamp vinner tilliten i majoriteten hos folket.

Mengele Zoo SOMMERENS BOKANBEFALING TEKST LINN VICTORIA SIRNES

Mino blir vitne til at hele familien hans blir kaldblodig myrdet og landsbyen hans jevnet med jorden. Dermed begynner fortellingen om hvordan en frigjøringshelt blir skapt, eller hvordan en terrorist blir skapt. Det er kanskje en diskusjon en hver som leser boken vil måtte ta med seg selv. Nettopp derfor skiller denne boken seg ut fra mange andre spenningsromaner. Mino og hans sommerfuglliga skyr ingen midler, i kampen for å redde kloden. Sommerfuglligaens hevn over de multinasjonale selskapene er ikke bare nervepirrende og gripende, den skaper også refleksjoner over høyst aktuelle samfunnsspørsmål. Dette er en bok som både får frem latteren, gråten og engasjementet.

EL SALVADORS FATTIGSTE HAR FÅTT NYTT HÅP OM EN BEDRE FREMTID FOR SINE BARN ETTER FMLNS SEIER 15. MARS I ÅR.

Ellers bør det nevnes hvor fantastisk det er å sitte på gamle, amerikanske skolebusser malt i alle regnbuens farger, dekorert med store bilder av Jesus og religiøse sitater, FMLN-klistremerker, gjerne en halvnaken dame, og ofte et israelsk eller cubansk flagg. Bussen er selvfølgelig alltid helt stappfull av mennesker. Eldre damer med hjemmesydde kjoler og forkler sitter side om side med gamle menn med cowboyhatt og machete. Og alltid spilles det en absurd miks av utrolig høy musikk, gjerne så høy at det nesten er umulig å prate med den ved siden av deg. Musikken varierer fra salsa til tekno til reggaeton til karismatisk lovsangsmusikk, og dette uten at noen løfter et øyebryn. Er man utenfor byen blir du slått av en natur så mektig at det finnes ikke ord, ofte med hauker som flyr over tretoppene og kyr som sperrer veien for bussen.

Denne gripende historien, som er skrevet av norske Gert Nygårdshaug, tar oss med til Latin Amerikas vakre og mangfoldige regnskog. Det er her hovedpersonen, Mino Portugesa, bor sammen med familien sin. Hans største lidenskap er sommerfugler og han bruker mye av tiden sin på sommerfuglejakt. Men idyllen tar snart slutt. Naturresurssene viste seg heller å bli en forbannelse enn velsignelse. Det er funnet olje. Og de store multinasjonale selskapene, i tett samarbeid med amerikanerne, skyr ingen midler. Regnskogen rundt landsbyen ryddes for å lage plass til oljeutvinning og protester blir slått hardt ned på.

Mengele Zoo er en miljøroman for det 21 århundre, det er en politisk roman og det er en spenningsroman. Mange av skildringene fra boken kunne vært en virkelighetsbeskrivelse fra samtlige LatinAmerikanske land. Boken er like aktuell i dag, som da den kom ut i 1989. I et samarbeid mellom NRK og Dagbladet i 2007, ble Mengele Zoo kåret til ”Tidenes beste norske bok”. Den er nå klar for filmatisering. Mengele Zoo er en roman som alle Latin-Amerikainteresserte bør ha lest!

Lokallags-seminar i Bergen 21.–23. august Sett av helgen 21.-23.august! Da arrangerer LAG lokallagseminar i Bergen. På dette seminaret vil LAG folk fra hele landet treffes og utveksle ideer, erfaring og ikke minst: hverandres herlige selskap! LAG lover blant annet tre dager med politikk, aktivistverksted, sol og dans. Det blir politiske innlegg og diskusjoner, samt en rekke workshops med mulighet til å lære alt fra fotografering til matlaging. En unik sjanse til å treffe LAG- ere fra hele landet! Programmet er under utvikling og vil bli sendt ut og lagt ut på nettsidene så snart det er ferdig. Ta kontakt dersom du har noe å lære bort!

Jeg er helt slått ut av inntrykk og følelser etter turen min, og avslutter med et av slagordene som den kommende presidenten, Funes, brukte i valgkampanjen: ”Nace la esperanza! El cambio es hoy!” – Håpet fødes, endringen er i dag! Og jeg lover El Salvador, jeg skal aldri glemme...

LatinAmerika #2 JUNI 2009

13.

TEKST EBBA BOYE

HØSTEN 2008 REISTE EBBA BOYE RUNDT I LATIN-AMERIKA DER HUN BLANT ANNET BESØKTE REVOLUSJONÆRE ORGANISASJONER. EN AV DISSE VAR ZAPATISTENE I CHIAPAS, MEXICO, HVOR NETTOPP DENNE REISESKILDRINGEN ER HENTET FRA.

Møte med Zapatistene ”ET SAMLET FOLK VIL ALDRI OVERVINNES”. ZAPATISTENE KJEMPER MOT DET KAPITALISTISKE SYSTEMET SOM DE MENER MÅ SKJE NEDENFRA. FOLKELIG MOBILISERING ER DERFOR EN VIKTIG DEL AV KAMPEN. VOID NETWORK [FLIKR.COM].

Bussjåføren som kjører oss fra San Cristóbal til den autonome zapatistregjeringen i Oventik, kjører fort langs den smale veien som snirkler oppover fjellene. Et par av forbikjøringene er så drøye at jeg nesten begynner å be til Jomfru Maria som henger i vinduet. Jeg bare håper sjåføren tar ansvar for sin egen kjøring, og ikke legger livet sitt i hendene til Gud som en del andre sjåfører her gjør. Hvis du dør her er det uansett Guds vilje, så setebelter er overflødige. Utsikten over fjellene er fantastisk, men det er en mager trøst for bøndene som må jobbe med den tørre fjelljorda. Det meste av den gode jorda i lavlandet er eid av noen få rike familier og utenlandske investorer. Chiapas er et av de mest ressurssterke områdene i Mexico. På

14.

LatinAmerika #2 JUNI 2009

grunn av dette har urbefolkningen blitt utnyttet i 600 år; først av spanjolene, så av overklassen i eget land, og nå av internasjonale selskaper. I Oventik blir vi møtt av to menn i finlandshetter som ber om passene våre. Jeg synes å huske noen reisetips om ikke å gi bort passet sitt til maskerte menn, men skjønner fort at jeg ikke har noe valg. Heldigvis kommer de tilbake etter en liten stund og sier at vi kan få komme inn å registrere oss. Alle husene er dekket av veggmalerier med Che Guevara, kjempende zapatistkvinner og revolusjonære slagord. Alle går med finlandshetter eller skjerf. Vi blir godkjent av velkomstkomiteen og blir sendt videre til el Junta de Buen Gobierno, den gode regjeringa, som en motsetning til den dårlige i Mexico By.

Inne i et lite trehus blir vi ønsket velkommen av en liten maskert dame som forteller oss om det autonome samfunnet de har bygd opp. Hun forteller stolt at i zapatistlandsbyer har kvinner like rettigheter som menn, og at det sitter mange kvinner i regjeringa. I 2007 samlet 5000 kvinner fra hele verden seg i Chiapas, og mens kvinnene diskuterte måtte mennene lage mat, vaske opp og passe barn. Rundt i området har de 70 mini-helsestasjoner, mange skoler og flere jordprosjekter. Zapatistene ønsker å kjempe mot det kapitalistiske systemet, men understreker at det må gjøres nedenfra og da trenger man revolusjonære skoler, et godt helsetilbud og mat. En dag vil de endre samfunnet de lever i, men det må gjøres ett skritt om gangen.

FAKTA

Nyttårsaften 1994 satte overklassen i San Cristóbal champagnen i halsen. Urbefolkningen hadde tatt til våpen mot århundrer med undertrykking og utnytting. De sa; Ya Basta- nok er nok! De okkuperte San Cristóbal i tolv dager før de la ned våpnene. Den militære aksjonen var effektiv for å tiltrekke seg både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og det ble satt i gang forhandlinger med staten, kjent som San Andres- avtalen. Zapatistenes krav er blant annet jordfordeling, uavhengighet og anerkjennelse av urbefolkning i grunnloven, men avtalen ble aldri gjennomført. Siden da har myndighetene drevet en stille krig mot zapatistene. Tilbake i San Cristóbal forteller Ingrid Fadnes fra Menneskerettighetsorganisasjonen Capise om hvordan hæren bruker paramilitære grupper til å begå overgrep mot zapatistlandsbyer. Zapatistsympatisører blir tvangsforvist, kvinnene voldtatt, og i 1997 ble 45 urfolk massakrert mens de befant seg i kirken i landsbyen Acteal. Samtidig forsvinner Chiapas og zapatistene fra dagsordenen. Voldelige opprørsbevegelser selger visst bedre enn fredelige.

EZLN (Zapatisthæren for Nasjonal Frigjøring) er en revolusjonær gruppe, dannet på 70- tallet i den meksikanske delstaten Chiapas som ligger sør-øst i Mexico. Betegnelsen ”zapatista” fra Emilio Zapatista benyttes for å knytte seg opp mot historien til de opprinnelige zapatistene under den meksikanske revolusjonen i 1910. Zapatistene hevder at de representerer

I Chiapas derimot, står zapatistene sterkere enn noen gang. De forsetter kampen mot nyliberalisme og korrupte myndigheter, og i dag det finnes over 40 autonome zapatistlandsbyer. Under valgkampen i 2006 reiste de Mexico rundt med La Otra Campaña, den andre kampanjen, for å lytte til mexicanerne og mobilisere til motstand fremfor apati. I den sjette deklarasjonen fra Lacandonajungelen skriver de:

urbefolkningen, men de er også en del av en større antikapitalistisk bevegelse som kjemper for fred, demokrati og rettferdighet. For ytterligere informasjon, besøk Zapatistgruppen Bergens nettsider: www.zapatista.no

”Vi ønsker ikke å fortelle folk hva de skal gjøre eller gi ordre. Vi skal heller ikke be dem om å stemme på én bestemt presidentkandidat, for vi vet allerede at de som finnes er nyliberalister. Vi skal heller ikke be dem om å bli som oss, eller om å ta til våpen. […] Med en enighet mellom flertallet av disse menneskene som vi skal lytte til, skal vi engasjere oss i en felles kamp med alle; med urbefolkning, arbeidere, bønder, studenter, lærere, ansatte, kvinner, barn, gamle, menn, og med alle de med gode hjerter som ønsker å kjempe slik at vårt fedreland som kalles Mexico ikke ender opp ødelagt og solgt”.

LatinAmerika #2 JUNI 2009

15.

TEKST INA HENRIETTE IVERSEN TORP FOTO MARIANNE GULLI OG VIDAR PEDERSEN

DEN FØRSTE FOLKEHØYSKOLEN I LATIN AMERIKA:

La Escuela Popular Campesina Kab´awil Ideen bak den skandinaviske folkehøyskolen nådde Guatemala gjennom den norske folkehøyskolen Sund og Kab´awil, en maya-bondeorganisasjon i Guatemala. Fra oppstarten i 2003, har skolen vært drevet i leide lokaler, men den 23. mai i år feires åpningen av deres eget skolebygg.

KLASSENE ER INTERAKTIVE OG STUDENTENE BLIR MOTIVERT TIL Å DELTA AKTIVT GJENNOM HELE DAGEN.

Kab’awil er en maya- bondeorganisasjon for jordløse bønder, som oppsto på 90tallet i kjølevannet av den 36 år lange borgerkrigen som herjet Guatemala. Med utgangspunkt i tradisjonelle mayaindianske verdier er organisasjonens fremste mål å gjenerobre og å verdsette ”Moder Jord”, i tillegg til å styrke identiteten til et folk som har vært underrykt i 500 år. Med dette har Kab’awil lenge ønsket å etablere en egen skole, basert på mayaenes egne tradisjoner: en skole av folket og for folket. Etter inspirasjon og samarbeid med Sund folkehøyskole startet de i 2003 prosjektet om å etablere Latin-Amerikas første folkehøyskole. Gjennom salg av solidaritetsaksjer bidro Sund med 200 000 kr til kjøp av tomt. I 2007 kjøpte de en tomt

16.

LatinAmerika #2 JUNI 2009

på fem hektar i samfunnet Estancia de la Virgen i midten av sør- vest Guatemala. Videre har også Norad bidratt med økonomisk støtte til bygg og drift. OD prosjektet ”Med rett til en bedre fremtid” har også bidratt med støtte. Byggingen av skolen har blitt gjort av frivillige, engasjerte studenter, deres familier og medlemmer av Kab`awil. Skolen er gratis og består nå av 19 elever i alderen 14-22 år. Folkehøyskolens eget bygg vil stå ferdig 23. mai i år. EN VISJON OM Å ØKE UTDANNINGSNIVÅET Som et av landene i verden med størst forskjell på fattig og rik, er behovet for

DEN FØRSTE FOLKEHØYSKOLEN I LATIN-AMERIKA

aktivt å planlegge sine liv og målsettinger. De må ta ansvar for hva de gjør, i tillegg til å tenke på hva som er best for kollektivet. Elevene på folkehøyskolen motiveres til å bli fremtidens aktivister og til å videreføre kampen for land for fattige urbefolkningsbønder. Med en utdanning basert på sin egen kultur, identitet og historie vil kanskje noen av disse elevene bli fremtidens nye politiske ledere med nye initiativer for å utvikle jordbrukssystemet. Det er nettopp elvene som er fremtiden. ”SVETTE, TÅRER OG BLOD FOR MODER JORD”

STUDENTENE TAR ANSVAR FOR ALLE PRAKTISKE OPPGAVER SOM Å LAGE MAT, VASKE KLÆR OG HOLDE SKOLEN I ORDEN. HER KUTTER EN ELEV OPP VED TIL MATLAGING.

utdanning veldig stort. Statistikk viser at analfabetisme i Guatemala ligger på hele 31 %. Samtidig opplever de som går på skolen et konservativt skolesystem karakterisert ved autoritær lære som instruerer elevene til pugging, uten å motivere til kritisk tenkning eller analyse. Selv om over halvparten av befolkningen er mayaindianere, gir kun én av fem skoler flerkulturell, tospråklig utdanning.

De som driver skolen mener at det å jobbe med ungdom er det beste startstedet for en bedre fremtid. Studentene lærer å se samfunnet fra ulike synsvinkler. De blir oppmuntret til å stille spørsmål ved sin situasjon som del av historien og den spanske koloniseringen tidlig på 1500tallet. Skolen motiverer studentene til å komme med egne synspunkter og til

Mayaenes kamp for land er både spirituell og materiell. Derfor er timene på folkehøyskolen delt mellom praktisk læring om jordbruk, ressursforvaltning og organisering, og læring om Maya spiritualitet og tradisjonell kultur. De tror på en integrert union mellom gud, naturen og menneskene. Jorden er derfor sett på som en del av alle og enhver; å ødelegge jorden betyr å ødelegge for seg selv. Etter år med mishandling av Moder Jord, med utarming av jorden og hvor samhandlingen mellom menneskene og jorden har gått ut av balanse, må forandring komme. Derfor står også prinsipper om økologisk jordbruk på timeplanen. Det utfyller også et av deres ordtak: ”Por la recuperacion de la Madre Tierra, Kab`awil presente!” som betyr: For rekreasjonen av Moder Jord, Kab`awil er tilstede!

For mer informasjon om Kab`awil sjekk deres nettsted: www.kabawil.org

LatinAmerika #2 JUNI 2009

17.

TEKST JULIA LOGE / LAGINTERCAMBIO@GMAIL.COM

Sør-Norddeltakere fra Bolivia til Norge! Hvert år får LAG besøk fire ungdommer fra våre samarbeidsorganisasjoner i Latin-Amerika. I år kommer det fire engasjerte og kunnskapsrike personer fra Bolivia for å dele erfaring med likesinnede brødre og søstre i Norge.

Claudia Alexandra Carlos La Fuente (23) fra Colectivo Rebeldía, som arbeider for å fremme likestilling og rettferdighet mellom kvinner og menn i Bolivia. Colectivo Rebeldía fokuserer spesielt på urfolkskvinner og er en viktig del av arbeidet innebærer å øke kvinners deltakelse i politiske og demokratiske prosesser. Gabriela de Iraola (26) fra Propuesta, som er en relativt ung organisasjon, i Santa Cruz. Propuesta har jobbet mye med innspill til videre lovtekster i den nye grunnloven, og har også et fokus på ansvarlig forbruk og miljø. De fire deltakerne skal være i Norge i ca tre måneder, fra starten av august til midten av november. De kommer til å delta på aktiviteter og møter gjennom LAG, knytte nettverk med andre organisasjoner og drive ulike former for informasjonsarbeid. Andre mål for utvekslingen er at de skal bli kjent med norsk kultur og samfunn, og bli kjent med LAGs arbeid i Norge. Sør-Nord-deltakerne kommer til å trenge blant annet: BOLIG. De fire ungdommene trenger et sted å bo i Oslo hos noen som har litt ekstra tid og overskudd disse tre månedene. Husleie blir dekket av LAG.

LAG har de siste par årene hatt økt fokus på Bolivia og de endringsprosessene som foregår i landet. I 2008 og 2009 har LAGs solidaritetsbrigadister blitt sendt til dette kontrastenes land, og Sør-Nord-deltakerne kommer fra noen av de samarbeidsorganisasjonene hvor brigadistene har vært utplassert. De fire ungdommene er: Juan Edgar Huanca Callisaya (21) og Eliza Quispe Chipana (28) fra LAGs hovedsamarbeidspartner i Bolivia, CEADL, som arbeider for politisk bevisstgjøring av ungdom og kvinneorganisering.

18.

LatinAmerika #2 JUNI 2009

ENGELSKLÆRER. Deltakerne skal gjennom 50 timer med engelskundervisning her i Norge, mest intensivt i starten av oppholdet også ikke så mye utover. Lønn er 120 kr per time, og tidligere undervisningserfaring er å foretrekke. TOLK. Deltakerne trenger tolker på de fleste av møtene og aktivitetene de er på, det meste av tolkearbeidet vil bli lønnet med 120 kr timen. FADDER. Målet er at deltakerne skal ha hver sin faste fadder, som de kan be om

hjelp til praktiske ting, men som også blir viktig i forhold til integrering i sosialt og kulturelt liv her i Norge. Dette er ikke så mye arbeid, men veldig mye hygge! Katrine Ringhus var på brigade i Bolivia høsten 2008, og er en av de som allerede har meldt seg som fadder for Sør-Norddeltakerne. Her forteller hun hvorfor. - Høsten 2008 var det mest lærerike og fineste halvåret i mitt liv, derfor har jeg meldt meg som fadder. De fire ungdommene som kommer til Norge til høsten fortjener å få en like fin opplevelse som det de ga oss i Bolivia. De jobber i organisasjoner og er fra familier som tok oss imot med åpne armer og sinn og som lærte oss utrolig mye. All den lærdommen har vanvittig mye å si for oss, for LAG og forhåpentligvis for Norges forhold til Latin-Amerika. Ønsker du å bidra til at Sør-Norddeltakernes opphold i Norge skal bli så vellykket som mulig? Send en mail til: Julia Loge – lagintercambio@gmail.com

Høsten 2008 var det mest lærerike og fineste halvåret i mitt liv, derfor har jeg meldt meg som fadder. Katrine Ringhus, brigadist i Bolivia høsten’08

Hva skjer i Latin-Amerika i sommer? JUNI 06-07 JUNI: MALECON FESTIVAL Cubansk salsa weekend! Sted: Oslo Mer informasjon: www.malecondans.no/ salsa_helg_oslo 13 JUNI: LAGS SOLIDARITETSFESTIVAL Programmet vil bestå av appeller, konserter, fotoutstilling, foredrag, salsakurs m.m. Sted: Oslo For mer informasjon: www.latinamerikagruppene.no Regnskogsfondet feirer 20 år i regnskogens tjeneste med en rekke spennende arrangementer: 15-17 JUNI: REGNSKOGSFONDET arrangerer seminar med samarbeidspartnere fra Amazonas, Sentral-Afrika og Sørøst-Asia. Sted: Holmsbu 17 JUNI: FØRPREMIERE PÅ FILMEN ’FUGLEKIKKERE’ En nyansert og tankevekkende film om urfolks kamp i Brasil. Sted: Oslo 18 JUNI: KLIMAKONFERANSE om urfolk og regnskog. Sted: Oslo, Hotel Royal Christiana 18. JUNI: REGNSKOGFONDETS 20 ÅRS JUBILEUMSKONSERT med b.l.a Bugge Wesseltoft, Ingrid Olava, FRIKAR dansekompani, Susanne Sundfør og mange mange fler! Sted: Oslo, Rockefeller Musikk Hall. For mer informasjon om regnskogsfondets arrangementer, se: www.regnskog.no 19. JUNI: KINOPREMIERE PÅ ‘FUGLEKIKKERE’ – La terra degli uomini rossi. Brasiliansk- italiensk tankevekkende drama om urbefolkningens kamp i Brasil. For mer informasjon: www.filmweb.no 26. JUNI – 5. JULI: VM I SANDVOLLEYBALL med blant annet 7 brasilianske lag. Sted: Stavanger. For mer informasjon: www. vmstavanger.com 27. JUNI: OSCAR D’ LEON I KONSERT. Salsa Kongen! Det trengs ikke flere ord! Sted: Drammen, Union Scene, kl 20.00 For mer informasjon: www.unionscene.no JULI 02-05 JULI: ROSKILDE FESTIVALEN vil ha innslag av Latin Amerikansk musikk. Fra

Argentina kommer El hijo de la cumbia og Anasol mc. Novalima gir oss afroperuansk musikk med innslag fra reagge og electronica. Fra Jamaica blir det reagge innslag fra Grace Jones og Pablo Moses. Sted: Roskilde, Danmark. For mer informasjon: www.roskilde-festival. dk/band/singleband/zizek-club/ 22.- 25. JULI: GLADMAT 2009Stavanger matfestival med mat fra alle verdenskanter, blant annet Samba & Grill og Restaurant Mexico. Sted: Stavanger sentrum. For mer informasjon: www. gladmatavis.no AUGUST 14. AUGUST: OSLO JAZZFESTIVAL, Milton Nascimento & Belmondo, Brasil. kl.19.00. Pris: fra kr. 390 – 540. Sted: Oslo, Hovedscenen: Den Norske Opera 21.AUGUST KINOPREMIERE PÅ ‘GIGANTE’ (NLD/Arg/Urg/Deu) Vinner av Silver Bear- The Jury Grand Prix, Alfred Bauer Prize og Best First Feature Award i Berlin 2009-05-20 Filmen er henlagt til et supermarked i Buenos Aires. Regissert av argentineren Adrian Biniez 21-23 AUGUST: SOMMERSAMLING I LAG. I august samlast me lagarar frå heile landet til tre dagar med politikk, aktivistverkstad, sol, dans og hav: det er duka for sommarsamling i LAG!!! Det blir politiske innleiingar og diskusjon, ei rekkje workshopar med høve til å lære alt frå fotografering til matlaging, mange glade compañeros og kjensle av fellesskap.

Sted: Oslo, Bygdøynesveien 36. For mer informasjon: www.kon-tiki.no For mer informasjon til de neste nevnt nedenfor, besøk www.fiestalatina.tv HVER TIRSDAG LOCOS POR MI HABANA - kubansk salsa på KAOS arrangeres av SalsaCubana: DJ Mojito med venner, kl. 21:00-01:00. Inngang og vann er gratis, men det oppfordres til å bidra frivillig til djhonorar. Sted: Oslo, Thorvald Meyers gate 56, nedenfor Olaf Ryes plass på Grünerløkka. HVER ONSDAG A LO CUBANO- Cubansk helaften med cubansk mat på menyen og cubanske rytmer. Luis Cuba er maestro og serverer musikken fra kl.20.00. Sted: Oslo, Lipp Food- Lounge. Fridtjof Nansens plass 7 (v/Rådhuset) HVER TORSDAG SALSAMIX MED DJ`S JAYPEE, Mojito og Guachi Guaro, kl. 21.00- 01.00. Cc. kr. 80,- inkl. garderobe. Sted: Oslo, Tors Hammer (tidligere Cliché). Fridtjof Nansens plass 8. HVER FREDAG LATINO DANSEMUSIKK cc. Kr. 100,-, gratis inngang før kl. 23.00. Sted: Oslo, Lipp Food- Lounge HVER LØRDAG Bachata, Merengue, Latin Beats. Dj`s og live musikk, kl. 22.00- 03.00, Cc. Kr. 50,gratis inngang før kl.23.00. Aldersgrense 22 år. Sted: Oslo, på Stopp Pressen. Akersgaten 55 SALSAKVELD MED DANSEGLEDE og BSI dans (20.00 - 23.00) CC: 20 kr Sted: Bergen, VFS Verftet

FASTE ARRANGEMENTER KULTURHISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO AMERIKA- SAMTID, FORTID OG IDENTITET Fast etnografisk utstilling som forsøker å gi et innblikk i livet til urbefolkningene i arktiske- og subarktiske områder, Nordog Sør- Amerika, og Afrika. Her kan du for eksempel studere livet i igloen, indianere på prærien og i Amazonas, og afrikansk kunst. For mer informasjon: www.khm.uio.no

SALSATORSDAG PÅ HOLMEN BAR fra kl.21.00 (åpningstider 29.01- 25.06) i samarbeid med SalsaNor. Sted: Stavanger, Skansegaten 1 For mer informasjon: www.salsanor.no HVER SØNDAG TANGO CAFÉ- Stavanger tangoverksted, fra kl. 19.00. åpent for alle. Sted: Stavanger, Sandnes Brygge For mer informasjon: www.sandnesbrygge.no

KON-TIKI MUSEET Her kan du lære mer om Thor Heyerdahls mest kjente ekspedisjoner, samt om de arkeologiske utgravningene i Tucume, Peru (1988- 93).

LatinAmerika #2 JUNI 2009

19.

Quiz

FASIT

1. El Salvadors venstreparti, FMLN, (Farabundo Martí-fronten for nasjonal frigjøring), vant valget 15. mars 2009. Den nye presidenten heter Mauricio Funes. 2. Colombia er det farligste landet i verden å være fagorganisert. Bare i president Álvaro Uribes 6årige regjeringsperiode har det i følge Human Rights Watch blitt drept mer enn 400 fagforeningsaktivister. 3. I dag finnes det mellom 400 og 500 ulike urfolk i Amazonas, fordelt på alle de ni landene som regnskogen strekker seg over. Til sammen dreier det seg om en befolkning på mellom 500.000 og én million mennesker. Alle disse folkene har sine særegne kulturer og samfunnsorganisering, og snakker omtrent 300 ulike språk.(Regnskogsfondet) 4. Nei, grunnloven gir ikke Chávez fullmakt til å sitte på livstid, men gir presidenten og parlamentarikere muligheten til å stille til gjenvalg et ubegrenset antall ganger. Valg vil som før bli gjennomført hvert 6 år. Om Chávez blir valgt til president I 2012, er det kun velgerne som kan bestemme. 5. Av verdens sju nye underverker er tre av dem i Latin Amerika. De tre latinamerikanske underverkene er: Kristusstatuen i Brasil, Chichen Itza-pyramiden i Mexico og Machu Picchu i Peru. 6. Isabelita, eller María Estela Martínez de Perón, var Latin

KUBANSK HESTEDROSJE, PYNTET TIL 1.MAI FOTO VERONIKA ROKNE

RETUR: LAG BERGEN, PB 508 SENTRUM, 5805 BERGEN

1. Hva heter El Salvadors nylig valgte president og hans parti? 2. I hvilket land i verden er det farligst å være fagorganisert? 3. Hvor mange urfolksgrupper finnes i Amazonas? 4. Vil grunnlovsendringene i Venezuela bety at Hugo Chávez skal sitte som president på livstid? 5. Hvor mange av Verdens sju nye underverker finner vi i Latin-Amerika? 6. Hva het Latin Amerikas første kvinnelige president? 7. I hvilket land ble nylig åtte urfolk fengslet og torturert, uten fellende dom? 8. I følge UNICEF finnes det minst 100mill. gatebarn i hele verden. Hvor mange av dem lever i Latin-Amerika? 9. Hugo Chávez ga Barack Obama en bokgave under toppmøte til OAS, og i løpet av et par dager ble denne boken en bestselger på Amazon, hvilken bok er det snakk om? 10. Chile, El Salvador og Nicaragua har en streng abortlovgivning, men er det lov å søke om abort dersom det er fare for kvinnens liv? Amerikas første kvinnelige president. Hun var president i Argentina fra 1974-1976. 7. Mexico. Menneskerettighetssenteret Frayba rapporterer om at alle de arresterte viser tegn til å ha blitt fysisk mishandlet og torturert. 8. UNICEF anslår at det finnes minst100mill. barn, som lever som gatebarn i storbyer verden over. 40 mill. av gatebarna finnes i Latin-Amerika. 9. ”Las Venas abiertas de America Latina”(Latin Amerikas åpne årer). Den er skrevet av den uruguayanske forfatteren Eduardo Galeano. 10. Nei, selv om kvinnens liv er i fare, eller svangerskapet er et resultat av en voldtekt, er abort totalforbudt i Chile, El Salvador og Nicaragua.

HVORDAN GIKK DET? 0-4 RETTE: Du burde kanskje lese litt mer om Latin Amerika, gå inn på www.latin-amerikagruppene.no, ellers så finnes mange gode bøker om kontinentet. 5-7 RETTE: Bra! Du er godt oppdatert. 8-10 RETTE: Veldig bra, du er Latin Amerika ekspert!

I TOG PÅ 1.MAI, HAVANNA FOTO LINN VICTORIA SIRNES